Renessansen

1500-TALLET: Renessansen

«Skolen i Athen» (1509–1511) er et veggmaleri i Vatikanpalasset i Roma. Kunstneren er den italienske maleren Rafael (1483–1520). Bildet forestiller de greske filosofene, med Platon og Aristoteles i sentrum. Begge holder bøker de har skrevet, i hånda, Platon med rød kappe og Aristoteles med hvit. Platon (428–347 f.Kr.) var opptatt av godhet og stilte spørsmål om hva som er et godt menneske og et godt samfunn. Disse tankene skrev han ned som samtaler. Aristoteles (384–322 f.Kr.) var eleven til Platon og skrev blant annet om fysikk, biologi, etikk, retorikk og logikk. Aristoteles har hatt stor betydning for vitenskap og filosofi i dag, for eksempel la han grunnlaget for retorikken, som du lærer om i norskfaget.

Rafaels motiv viser at han, som andre kunstnere på 1500-tallet, beundret de greske filosofene. Rafael malte seg selv inn i bildet, som om han ønsket å være én av filosofene. Kan du se ham kikke fram bak søylen på høyre side?

filosofi: kjærlighet til visdom. Ordet kommer fra de greske filosofene i antikken og omfatter forsøk på å forklare verden eller naturen. (Tranøy og Alnes, 2019).

vatikanpalasset: pavens bolig i Roma, den ligger ved siden av Peterskirken antikken: den greske antikken viser til kulturen rundt det østlige Middelhavet i perioden fra omtrent 1000 f.Kr. til cirka Kristi fødsel.

Ny interesse for antikkens kunst, filosofi, vitenskap og arkitektur

Hvorfor var Rafael så interessert i de greske filosofene at han valgte dem som motiv i et veggmaleri til selveste Vatikanpalasset? For å forstå dette må vi kjenne til kulturkonteksten Rafael levde i, nemlig renessansen. Renessanse betyr gjenfødelse, og betegnelsen viser til hvordan vitenskapsmenn og kunstnere på 1500-tallet fikk interesse for kunsten og kulturen fra antikken. De studerte kunst, arkitektur, filosofi og vitenskap fra antikkens Hellas og brukte dette som inspirasjon for sitt eget arbeid.

Renessansen var starten på en ny tidsalder i Europa. Den startet rundt år 1400 og symboliserer et første steg i retning av det moderne samfunnet vi har i dag. Mellom middelalderen og renessansen går utviklingene litt på kryss og tvers i Europa. I Italia startet renessansen på 1400-tallet, mens den i England var på sitt sterkeste omkring år 1600.

Norge stod i stor grad utenfor den europeiske kulturutviklingen, og vi har derfor lite renessansekunst her til lands. De nordiske landene lå rett og slett for langt unna Europas kultursentrum, Italia, og ble stående utenfor da europeerne utviklet sin storslåtte renessansekunst. Likevel kan man etter reformasjonen i 1537 se spor av renessansen også i Norden, men da i små, intellektuelle miljøer.

RENESSANSEKUNST

Det fremste kjennetegnet på renessansekunsten er at den ofte framstiller mennesket. Dette kjennetegnet også kunsten i antikken. Billedhoggerne fra antikken var opptatt av å framstille mennesket på en realistisk måte, gjerne nakent, med korrekt kroppsbygning. Antikkens kunstnere hadde en tydelig interesse for mennesket og menneskekroppen, og dette inspirerte

Michelangelos berømte statue «David», ferdigstilt i 1504. David er lagd i mormor og er over fem meter høy. Statuen forestiller den bibelske personen David i det øyeblikket han utfordrer Goliat.

Finn ut mer om den bibelske David som er modell for Michelangelos berømte statue «David».

Hvordan kommer beundring for menneskekroppen fram i bilder i dag? Finn eksempler.

O R S K F T U

også renessansekunstnerne. To kjente italienske renessansekunstnere som portretterer mennesket, er Leonardo da Vinci (1452–1519) og Michelangelo (1475–1564). Da Vinci er kjent både som maler og vitenskapsmann, mens Michelangelo var maler og billedhogger. Begge viste beundring for mennesket i kunsten sin.

FILOSOFI: HUMANISMEN OG TROEN PÅ MENNESKET

På 1500-tallet hadde kirken en sterk posisjon i samfunnet, og den ga menneskene forklaringen på de store spørsmålene om menneskets eksistens og hvordan verden fungerer. Med videreutviklingen av vitenskapen fra antikken kom nye teorier og ny kunnskap om både verden og mennesket. Humanismen er en tankeretning som utviklet seg i renessansen med utgangspunkt i den nye kunnskapen om mennesket. Humanisme betyr menneskelig. Gjennom vitenskapsmennene spilte mennesket nøkkelrollen i å utvikle den nye kunnskapen, og dette ga et positivt syn på hva mennesket var i stand til. Renessansekunsten viser dette menneskesynet ved å ha mennesket som motiv, og i litteraturen ser vi en interesse for menneskets sammensatte personlighet.

VITENSKAP

Vitenskapsmennene i renessansen var interesserte i tekstene fra de greske filosofene og deres teorier om matematikk, medisin, biologi og astronomi (Karlsen, 2020). Astronomen Nicolai Copernicus (1473–1543) utviklet teorien om det heliosentriske verdensbildet. Heliosentrisk betyr «med sola som midtpunkt», og teorien gikk ut på at alle planeter kretser rundt sola, også vår egen jordklode. Disse tankene hentet han fra Aristarkhos (310–230 f.Kr.), som var matematiker og astronom i den greske antikken. Slik har vitenskapen fra den greske antikken også lagt grunnlaget for naturvitenskapen vi har i dag.

Maleriet viser Copernicus, som studerer himmelen rett før soloppgang med sin egen illustrasjon av det heliosentriske verdensbildet stående ved siden av seg. Tittelen kan tyde på at Copernicus snakker med Gud om oppdagelsen sin. Maleriet er fra slutten av 1800-tallet, da vitenskapelige teorier hadde fått et bedre feste i samfunnet. På Copernicus´ tid gjorde kirken motstand mot mye av den nye vitenskapen fordi den ikke passet med den religiøse oppfatningen av hvordan verden var skapt. Ifølge kirken var jorda sentrum i universet, ikke sola.

GUTENBERG OG TRYKKEKUNSTEN

En vitenskapelig oppfinnelse som fikk stor betydning, var boktrykkerkunsten. Tyskeren Johann Gutenberg (1400–1468) fant opp trykkpressen som gjorde at man kunne masseprodusere tekster. Denne oppfinnelsen var en medierevolusjon som kan sammenliknes med den digitale revolusjonen vi står midt oppe i nå. Boktrykkerkunsten la grunnlaget for hele den moderne utviklingen i Europa ved at den gjorde skrifter og kunnskap lettere tilgjengelig for folk. Tidligere hadde bøkene blitt skrevet for hånd. Dette begrenset naturlig nok hvor mange som kunne få tilgang til bøker, og derfor var den muntlige formidlingen viktig i samfunnet. Kirken kontrollerte og sensurerte tekster, men da trykkpressen kom, ble det mer utfordrende å holde oversikten. Trykkingen gikk etter hvert raskere enn sensuren, og det ble enklere å spre tekster som kirken eller statsmakten mislikte. Over tid ble sensuren redusert, og lesestoff ble mer tilgjengelig for lesekyndige folk. Gutenbergs oppfinnelse var dermed viktig for utviklingen av kritisk tenking i samfunnet ved at den bidro til å spre kunnskap.

Maleri av astronomen Copernicus: «Samtale med Gud», malt av Jan Matejko (1838–1893) på slutten av 1800-tallet.

Det greske tempelet med de karakteristiske søylene, buegangene og ornamentene inspirerte arkitektene i renessansen. En av de mest kjente bygningene fra renessansen er Peterskirken i Roma (1506–1657). Plassen utenfor kalles Petersplassen, og den er innrammet av søyleganger – inspirert av de greske templene fra antikken.

K N O G DE L

E T

Hvordan ville en verden uten trykkpressen sett ut, tror du?

sensur: (stats)kontroll av aviser, bøker, filmer og liknende