Barokken

1600-TALLET: Barokken

FØR DU LESER

Studer maleriet på motsatt side. Hva tror du ligger bak den dramatiske handlingen i bildet? Hvordan er lys og skygge brukt for å framheve handlingen?

Kontrastenes århundre

I kunstverk fra 1600-tallet ser vi en tydelig endring fra renessansen. Her blir motivene mer dramatiske og følelsesladde, slik du ser i maleriet Judit dreper Holofernes (1620). Det er som om maleriet er en film som er satt på pause midt i en dramatisk scene. Men hva er det i kulturkonteksten som gjør at kunstnerne maler slike dramatiske motiver? Leveforholdene i Europa endret seg på 1600-tallet, og optimismen og troen på mennesket som rådde under renessansen, ble tonet ned i kunsten i barokken. Kriger og religionskonflikter skapte angst og uro, hekseprosesser vitnet om frykt for onde krefter, mens pest og hungersnød stadig minnet folk om at de var dødelige. Slik var livet til menneskene preget av motsetninger og kontraster, og kunsten gjenspeiler dette. Århundret har i ettertid fått betegnelsen barokken, fra det franske ordet baroque og det portugisiske barroco, som betyr uregelmessig formet perle. Denne betydningen kan hjelpe oss med å huske at en slik perle kan være både vakker og mindre pen. Dermed representerer kontrastene som er typiske for barokken, kunsten og kanskje også folks liv på den tiden.

Døden var sterkt til stede i hverdagen til folk, og livet for 1600-tallsmennesket kan kalles en jammerdal, som betyr et sted der det bare er elendighet og sorg. Det latinske uttrykket Memento mori betyr husk at du skal dø, og det beskriver holdningen til livet i litteraturen og kunsten på 1600-tallet. For kunstnerne og forfatterne var det sentralt å få fram at livet var skjørt, og at det var viktig å leve i nuet og huske at livet hadde en ende. Derfor var også gleden, og i stor grad troen på et liv etter døden, sterkt til stede i kunsten som speilet livet til 1600-tallsmenneskene. Denne livsholdningen kalles ofte grip dagen, på latin carpe diem (Andersen, 2012, s. 104).

«Hekseprosessene var rettslige undersøkelser av beskyldninger om trolldom. Den vanligste anklagen var at trollfolk brukte svart magi til å lage dårlig vær slik at avlinger ble ødelagt. Dette ble ansett som en meget alvorlig forbrytelse. Diabolisme, å inngå en pakt med Djevelen, ga ofte dødsstraff. Hekseprosessene foregikk fra 1400-tallet og fram til om lag midten av 1700-tallet.» (Blix Hagen, 2021)

Religion og salmesang

Som på 1500-tallet var religionen den viktigste veiviseren for folk også på 1600-tallet, og samfunnet var sterkt religiøst. Reformasjonen, som fant sted på 1500-tallet, resulterte i en deling av kristendommen i den katolske og den lutherske (reformerte) kirke, og den førte til flere endringer i samfunnet. En av endringene var menneskets forhold til døden – man kunne ikke lenger kjøpe seg fri fra syndene ved å betale avlat til kirken. I stedet avgjorde troen alene om man fikk et liv etter døden. Derfor var det viktig å forklare men-

Reformasjon betyr en endring. Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) startet reformasjonen av kirken i 1517. Han kritiserte pavekirken for avlatshandelen, som betød at folk kunne betale for syndene sine ved å gi kirken penger. Reformasjonen var inspirert av humanismen og renessansen og førte til grunnleggende endringer i religion og samfunn (Rasmussen, 2022).

O G DE L

Hvordan var livet til menneskene på 1600-tallet i Europa og Norge? Bruk gjerne historieboka som kilde. neskene hvordan de skulle oppnå dette. Salmene ble skrevet for å formidle dette budskapet, og da ble det også viktig å mestre lesekunsten. Slik ble skole og utdanning viktigere, og språket i kirken ble etter hvert dansk, slik at innholdet skulle bli lettere å forstå (Rasmussen, 2022).

Storslått og prangende kunst og arkitektur

Kunsten i barokken legger vekt på det religiøse livet, og den er både direkte og dramatisk, slik du ser i maleriet på side 138. I malerkunsten ser vi religiøse motiver, gjerne dramatiske, mens salmediktingen både skremmer og lokker menneskene til å følge Guds bud. I både billedkunsten og diktningen finner vi en spenning mellom kontraster, som jord og himmel, liv og død, kropp og ånd, tid og evighet. I arkitekturen ble byggverk brukt for å vise storhet og makt, og bygningene var rikt utsmykket. Kirker ble utsmykket med overdådig dekor for å vise Guds storhet, mens andre byggverk skulle vise menneskers makt. Et av de mest kjente eksemplene er slottet til Ludvig 14. i Versailles utenfor Paris.

Slottet i Versailles ble på midten av 1600-tallet utvidet fra ei kongelig jakthytte til et av verdens mest utsmykkede byggverk.