Dorothe Engelbretsdotter – vår første profesjonelle dikter

Salmediktningen var en sentral sjanger i barokken. Salmer er religiøse sanger som brukes i gudstjenester i kirker, og de ble også brukt i andakter hjemme hos vanlige folk. Salmenes funksjon var å spre det religiøse budskapet om å følge Guds bud for å oppnå et evig liv. Siden det hovedsakelig var prestene og overklassen som kunne lese og skrive, var salmediktingen viktig for å formidle Guds ord til folket. Salmene ble gjerne skrevet på kjente melodier, slik at det var lett å synge med. Noen av de barokke salmene blir fortsatt sunget i dag og står i Norsk salmebok.

dorothe engelbretsdotter (1634–1716) var en anerkjent salmedikter i sin samtid. Diktene hennes ble trykt i flere opplag og solgte godt, noe som viser hennes popularitet blant det lesende publikum (Andersen, 2012). Mange kjøpte bøkene hennes og brukte salmene i husandaktene sine. Engelbretsdotter var fra Bergen og var datter av en prest. Hun opplevde mange prøvelser og mye sorg i livet. Sju av de ni barna hennes døde tidlig, og de to som vokste opp, mistet hun seinere. Dette påvirket naturlig nok diktingen hennes. I forordet til si første bok, Siælens Sang-Offer (1678), skriver hun at «ny sorg forårsaket nye sanger».

Engelbretsdotter var den første norske forfatteren som levde av å selge diktene sine. Å leve av å skrive ble mulig takket være utviklingen av boktrykkerkunsten i renessansen. Diktene hennes ble trykt, og det fantes lesere som var villige til å betale for å lese tekstene hennes. Men denne populariteten skapte også trøbbel for henne, det ble blant annet lagd piratkopier av den første diktsamlingen hennes (Andersen, 2012).

«Dagen viker og går bort», også kalt «Aftensalme», er den eneste av Engelbretsdotters salmer som står i Norsk salmebok i dag. Det er en kveldssalme som handler om døden og det evige liv. I salmen bruker hun tradisjonelle virkemidler fra barokken.

andakt: kort gudstjeneste eller bønnestund

O G DE L

Hvilke sanger lytter du til når du trenger oppmuntring eller trøst? Hvordan trøster Engelbretsdotter og Marthe Wang (side 127) i sine tekster? Dagen viker og går bort. Himmelen blir tung og sort. Solen har oss alt forlatt. Nær oss er den mørke natt.

Våre dager ser sin slutt. Timeglasset renner ut. Døden oss i hælen går. Evigheten forestår.

Kontrastene dag og natt, lys og mørke blir brukt for å beskrive liv og død. Det er vanlig å bruke naturen, årstidene og døgnets tider for å beskrive livets gang, og her fungerer disse kontrastene også som metaforer. Dagen og lyset sammenliknes med livet, mens mørket og natta er døden. Dikteren bruker også andre språklige bilder for at leseren skal se for seg hvordan livet går mot slutten. Døden blir ofte skildret som et menneske, og her bruker dikteren en personifisering: «døden oss i hælen går», den er like bak oss og vil innhente oss. Det lyriske jeget i salmen ser fram til morgenen, eller oppvåkningen til nytt liv og «evig fryd», som her i den siste strofen:

Verden og dens ting forgår. Jeg til herlighet oppstår! Gud skal ved basunens lyd kalle meg til evig fryd.

(Norsk salmebok, 2013)

Det er altså ikke den jordiske verden som gir mennesket fryd og herlighet, men det evige liv hos Gud.