Opplysningstid og klassisisme

1700-TALLET: Opplysningstid og klassisisme

Maleriet «Madame Geoffrins salong» (1755) viser hvordan kvinner og menn fra adel og borgerskap møttes i en salong i Paris for å diskutere nye ideer på midten av 1700-tallet. Paris var opplysningstidens sentrum, og flere av de store filosofene deltok i disse salongene. På bildet finner vi blant annet Voltaire, som regnes som den fremste representanten for opplysningstiden. Ofte inviterte kvinner i overklassen til salong og ledet samtalene og debattene, og på denne måten deltok også kvinner i å utvikle nye tanker. Hvem tror du er madame Geoffrin?

sekulær: ikke-kirkelig. Noe som er sekulært, tilhører den ikke-religiøse verdenen i motsetning til en åndelig eller religiøs verden.

OPPLYSNINGSTIDEN

TRO PÅ MENNESKET OG FRAMTIDEN

1700-tallet bar preg av en framtidsoptimisme hvor vitenskap, fornuft, frihet, toleranse og framskritt ble idealer for de europeiske tenkerne. Det var under opplysningstiden at tanken om menneskets medfødte rettigheter oppstod, og opplysningstenkerne argumenterte blant annet for ytringsfrihet, trykkefrihet, religionsfrihet og demokrati (Krefting, 2021).

Opplysningsforfatterne trodde at menneskene kunne overvinne fortiden ved å bli opplyst om den nye kunnskapen som vitenskapen kom med. De tenkte seg at det fantes en «naturlig fornuft, en naturlig moral, en naturlig religion, og at menneskene hadde naturlige rettigheter» (Andersen, 2012). Bak denne tankegangen lå det et brudd med tidligere forestillinger om at Gud hadde skapt naturen og mennesket. Om mennesket hadde en egen natur, måtte samfunnet legge til rette for vekst og utfoldelse. Menneskets egenverdi ble viktig, og den tidligere tanken om at mennesket var syndig og måtte tuktes, ble utfordret (Andersen, 2021).

I opplysningsbevegelsen lå det en optimistisk forestilling om at økt kunnskap ga større framskritt. Her utgjorde vitenskapen en viktig drivkraft for å forbedre samfunnet. Nye oppfinnelser og teknologiske framskritt førte til den industrielle revolusjonen, som ledet oss inn i vår moderne verden. Ideene fra denne perioden la grunnlaget for at menneskelivet ble sekularisert. Målet var ikke lenger frelse fra «livets jammerdal», som Dorothe Engelbretsdotter skrev om i barokken, målet var lykke. Men det er viktig å presisere at religionen likevel hadde en stor plass i livet til menneskene på denne tiden. Grunnidéen i opplysningstiden var at vitenskap, opplysning og økonomisk vekst skulle kunne skape mer «borgerlykke» for flere mennesker (Andersen, 2012), noe som representerte framskritt både for individet og samfunnet.

1700-tallet var århundret der grunnlaget for demokratiet ble skapt, og ideene om frihet, likhet og grunnleggende rettigheter førte til politiske endringer. Det handlet om et opprør mot de som bestemte og hadde makten i samfunnet. Opplysningstankene var en grunnleggende årsak til både den amerikanske og den franske revolusjonen. Den norske grunnloven er også basert på idealene fra opplysningstiden.

Vi snakker gjerne om de tre f-ene når det gjelder idealene i opplysningstiden: fornuft, frihet og framskritt. Fornuft fordi man mente at mennesket var preget av logikk og rasjonalitet. Frihet knyttes til troen på at alle mennesker er født frie. Framskritt innebar at man mente at mennesket var i stand til å forme framtiden.

fornuft – mennesket er preget av fornuft og rasjonalitet

frihet – mennesket er født fritt

opplysningstiden

framskritt – mennesket kan forme framtiden

Encyklopedien – opplysningstidens fyrtårn

Encyklopedien er et fransk oppslagsverk utgitt i perioden 1751–1772 og likner det vi kaller et leksikon i dag. Oppslagsverket blir ofte kalt opplysningstidens fyrtårn, for målsettingen var å samle all verdens kunnskap, også kunnskap utviklet av ny vitenskap. Denis Diderot (1713–1784) og Jean d’Alembert (1717–1783) var pådrivere og redaktører for prosjektet, der nærmere 150 medarbeidere bidro med artikler. Mange av artiklene handlet om nye oppdagelser og teorier innenfor vitenskap og filosofi, eller om tekniske oppfinnelser. Sensuren var imidlertid streng i denne perioden, og verket ble tidlig forbudt på grunn av det kritiske innholdet. Encyklopedistene fortsatte likevel arbeidet sitt i det skjulte og fullførte verket (Maurseth, 2021).

Den 29 år gamle studenten Ludvig Holberg (1684–1754) kom til Paris i 1714 for å bli kjent med opplysningskulturen. Du kan lese mer om Holberg seinere i kapittelet, men merk deg først hans erfaringer med hvor kunnskapstørste de unge studentene i Paris var:

Tidlig om morgenen stod studentene utenfor døren til biblioteket; de ventet på at bibliotekaren skulle komme og styrtet inn om kapp, som om det var utlovet en belønning til den som kom først. Bayles leksikon, som hadde mange ivrige lesere, gikk nemlig til førstemann. Derfor styrtet de av sted, og den som var sterkest og raskest til beins, fikk boken.

Fra Første levnedsbrev, 1728. Språklig modernisert.

K N O G DE L

E T

Hvordan kan kunnskap og opplysning føre til en bedre verden?

bayles leksikon: leksikon skrevet av den franske kritikeren og filosofen Pierre Bayle (1647–1706)

O G DE L

Lag ei liste over rettigheter du har i dag som du setter stor pris på. Mangler du noen rettigheter?

Voltaire – opplysningstidens stjerne

Mange europeiske filosofer fremmet tankene om menneskerettigheter og frihet i opplysningstiden, men franske Francois-Marie Arouet, kjent som Voltaire (1694–1778) regnes som opplysningstidens stjerne (Fastvold, 2017). Voltaire skrev innenfor mange sjangre, både skjønnlitteratur og saktekster, og i sin samtid var han både beundret og forhatt. Kampsakene hans var ytringsfrihet, religionsfrihet og toleranse, og han er fortsatt et symbol på fornuftens kamp mot intoleranse. Etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hébdo i 2015 ble plakater som denne hengt opp i Paris, og hans Traktat om toleransen (1763) gikk til topps på salgslistene hos franske nettbokhandlere.

Mary Wollstonecraft og kvinnenes rettigheter

Engelske Mary Wollstonecraft (1757–1797) var den viktigste kvinnelige filosofen i opplysningstiden. Hun var en forkjemper for kvinners rettigheter og er mest kjent for verket Et forsvar for kvinners rettigheter (1792). Der argumenterer hun for at kvinner og menn bør ha lik rett til utdanning:

Jeg har gransket historien og med bekymring sett nøye på forholdene i vår egen tid, og det jeg finner gjør meg nedslått og inderlig forarget. For jeg må med tungt hjerte tilstå at enten har naturen gjort stor forskjell på menneskene, eller så har ikke sivilisasjonen nådd særlig langt her i verden. (…) Forsømmelsen av mine medmenneskers utdannelse er hovedkilden til den elendighet som opprører meg så bitterlig.

Et forsvar for kvinners rettigheter (1792)

Wollstonecraft påpeker at utdanningssystemet gjør at kvinner ikke likestilles med menn og dermed blir betraktet som svake. Utdanningssystemet er basert på bøker skrevet av menn som ikke betrakter kvinner som mennesker, og som helst vil oppdra kvinnene til «forføreriske elskerinner». Wollstonecraft hevdet at kvinnen måtte få samme rettigheter som mannen og kunne tilegne seg de samme kunnskapene og ferdighetene som ham.