Samfunnskritikk

tuberkulose: en form for lungebetennelse. Før vi hadde antibiotika, var denne typen sykdommer dødelige. forår: vår

Welhavens «En vårnatt» (side 383) og Wergelands «Til foråret» (side 384) handler begge om våren. Les diktene og sammenlikn dem.

Bruk andre kilder og finn ut mer om hvem Henrik Wergeland var, hva han skrev, og hva han gjorde.

O R S K F T U

Wergeland ble bare 37 år gammel. Som så mange andre på hans tid døde han av tuberkulose. Et av de siste diktene han skrev, var «Til foråret» (1845). Dette diktet viser det nære forholdet Wergeland hadde til naturen:

O forår! forår! Redd meg! Ingen har elsket deg høyere enn meg.

(Wergeland, 1845. Språklig modernisert)

På dette tidspunktet vet Wergeland at døden er nær, og han fortviler fordi han har lyst til å leve lenger. Hele diktet kan tolkes som en bønn til våren om å redde ham fra det som uunngåelig kommer. Han henvender seg ikke til en gud eller til et annet menneske – det er naturen som kan redde ham.

Selv om mange av Henrik Wergelands tekster er svært samfunnskritiske, er ikke romantikken først og fremst kjent som en samfunnskritisk periode. Hensikten med de fleste av kunstverkene fra denne tiden var å skildre følelser, stemninger og natur. Men indirekte finner vi en ganske skarp kritikk av samfunnet i flere romantiske tekster. For når kunstnerne hyller naturen og mener at mennesket må leve mer i pakt med den, kritiserer de også utviklingen i samfunnet. Videre får du noen eksempler på hvordan vi kan lese romantiske tekster som samfunnskritiske.

DET MODERNE BYLIVET KAN VÆRE NEGATIVT FOR MENNESKET

Den amerikanske filosofen Henry David Thoreau ønsket i sin tid å fjerne seg helt fra det moderne bylivet. Han flyttet rett og slett ut i skogen, helt alene. I essaysamlingen Walden – Livet i skogene (1854) beskriver han årene sine i skogen. Der lærer mye både om seg selv, om andre og om livet:

Jeg bega meg til skogene fordi jeg ønsket å leve et liv i frihet og ettertanke, for å bli konfrontert med livets essensielle kjensgjerninger og se om jeg ikke kunne lære hva det hadde å lære meg, så jeg ikke ved livets slutt skulle oppdage at jeg egentlig ikke hadde vært i live. Jeg ønsket ikke å leve et halvdødt liv – livet er altfor dyrebart til det. Heller ikke ønsket jeg å dyrke resignasjonen før det var tvingende nødvendig. Jeg ville leve dypt og helt og suge all marg ut av livet, leve frimodig og enkelt ved å jage alt det som ikke var liv, på flukt, ved å skjære en bred skåre og la ljåen gå så dypt som mulig – og trenge livet opp i et hjørne og redusere det til dets mest nakne form. (Thoreau, 2008)

Thoreau søkte mot et enklere liv, i pakt med naturen og seg selv, i håp om at det ville føles mer meningsfullt. Mellom linjene kan vi her lese at et moderne byliv kanskje opplevdes meningsløst, eller som Thoreau selv sier: som «et halvdødt liv».

MENNESKET BØR IKKE «TUKLE» MED NATUREN

Mary Shelley sin roman Frankenstein (1818) har romantiske trekk og kan leses som en kritikk av det moderne samfunnet. Hovedpersonen i romanen, dr. Victor Frankenstein, er besatt av kunnskap og vitenskap:

Så mye er gjort, utbrøt sjelen til Frankenstein – mer, langt mer vil jeg oppnå; tråkke i trinnene som allerede er markert, vil jeg pionere på en ny måte, utforske ukjente krefter og utfolde verdens dypeste mysterier.

(Shelley, 1976)

Når dr. Frankensteins kjære mor dør, blir trangen hans etter å vite og lære alt enda sterkere. Som vitenskapsmann lurer han på om han greier å seire over døden ved selv å skape liv. Han bestemmer seg for å lage et menneske av kroppsdeler som han finner på den lokale kirkegården. Men når Frankenstein ser det grusomme monsteret han har skapt og opplever at monsteret dreper mennesker han er glad i, angrer han og bestemmer seg for å prøve å hevne seg på monsteret. Dr. Frankenstein er kanskje den klassiske opplysningstidsmannen som setter fornuft og vitenskap over alt. Romanen er likevel ingen hyllest til vitenskapen, men tvert imot en advarsel om hva som kan skje når mennesket prøver å styre over naturen.

Det er interessant å reflektere over hvem det egentlige monsteret i denne historien er. Er det monsteret eller skaperen av monsteret som har skyld i elendigheten? Dr. Frankensteins eksperimenter kan også leses som en parallell til dagens teknologi. Dersom for eksempel genmanipulering eller kunstig intelligens viser seg å kunne skade oss, er det da ikke vår egen feil siden vi har skapt denne teknologien? Frankenstein har et ganske tydelig bud-

kjensgjerning: noe det finnes sikre bevis for

resignasjon: følelsen av å ha gitt helt opp frimodig: fritt

K N O G DE L

E T

Har du noen gang følt at du lever et «halvdødt liv», at du føler deg som en robot eller en maskin? Hvorfor kan vi av og til føle det sånn?

O R S K F T U

Les utdraget fra Frankenstein på side 379 og gjør oppgavene til teksten.

På hvilke måter «tukler» det moderne mennesket med naturen? Lag ei liste over alt du kommer på. Sorter også lista: Hva er det bra at vi «tukler» med? Hva er mindre bra?

O G DE L

Fra filmen Hotel Transylvania: Transformania fra 2021. skap om at vi mennesker kanskje ikke bør tukle for mye med naturen, selv om vi i teorien har muligheten til det. Konsekvensene kan bli fatale.

Frankenstein er et godt eksempel på en skrekkroman, eller det vi kan kalle en gotisk roman. Dette er en litterær sjanger som utforsker det mørke, uhyggelige og skremmende. I gotiske romaner møter vi derfor ofte på spøkelser, skrømt eller andre overnaturlige vesener. Om du tenker på bøker, TV-serier, filmer og spill du er opptatt av, kan du sikkert komme på mange eksempler som passer inn i denne sjangeren. Det er underholdende og gøy å bli litt skremt, og mange synes de mørke sidene av mennesket er mye mer spennende å utforske enn de lyse og lette. Her har vi mennesker altså ikke forandret oss så mye siden romantikken.