Kort sagt om samtidslitteraturen

skysskar: en som kjører hest og kjerre

O R S K F T U

Les novellen «Luren» i sin helhet på side 375, og svar på spørsmålene til teksten.

TIX er en kjent leverandør av russelåter, og i mai 2021 representerte han Norge i Euro- vision Song Contest. Feiringen av nasjonaldagen foregikk derfor i Rotterdam. denne luren er en slags lokkelyd som fører i retning av Thords datter Ragnhild og hennes lille barn. Hun har fått barn med gårdens skysskar, Guttorm. Thord aksepterer ikke dette forholdet da han mener at Guttorm ikke er god nok for hans slekt. Etter hvert greier Carl Møllemann å overtale Thord om at Ragnhild må få være sammen med den hun elsker. Historien er altså en slags romantisk detektivroman, der bymannen Carl Møllemann blir redningsmannen som ordner opp slik at de to elskende får hverandre til slutt.

Drikkeviser og nasjonalsanger

Selv om Norge ikke ble løsrevet fra unionen med Danmark før i 1814, fantes det likevel en gryende nasjonalfølelse tidligere. Bare et fåtall ungdommer fikk studere på den tiden, og de måtte reise til Danmark for å gå på universitetet der. I København ble klubben Norske Selskab stiftet i 1772. Her møttes studentene for å diskutere, drikke og feste. Noen av drikkevisene de skrev, for eksempel «Norges Skål» av Johan Nordahl Brun, synges fremdeles i dag. Denne sangen ble skrevet i 1771, men ble ikke publisert før i 1784. Den ble ansett som altfor patriotisk og ble dermed sensurert:

For Norge, kjempers fødeland vi denne skål vil tømme! Og når vi først får blod på tann, vi søtt om frihet drømme. Dog våkner vi vel opp en gang og bryter lenker, bånd og tvang. For Norge, kjempers fødeland Vi denne skål uttømme!

(Brun, 1771. Språklig modernisert)

Den offisielle nasjonalsangen vår, «Ja, vi elsker dette landet», er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Gjennom tekstens åtte strofer går Bjørnson gjennom den eldre historien til landet og viser til store og mektige konger og kjempere som Harald Hårfagre, Olav den hellige og Tordenskjold. Han viser også hvordan vi gjennom vanskelige tider, krig og kamp har blitt til det folket vi er i dag:

Harde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære –og det gav forlik.

(Bjørnson, 1859. Språklig modernisert)

Ivar Aasens «Nordmannen» (1863) viser ikke til store krigere eller historiske hendelser. Tvert imot skriver Aasen her om den helt vanlige nordmannen, som bygger og bor i enkle kår, og som trives best med det. Han legger ikke skjul på at det kan være tøft å bo i Norge, men når våren kommer, er det hele verdt det:

Og når liane grønkar som hagar Når det lavar av blomar på strå og når netter er ljose som dagar kan han ingenstad venare sjå

(Aasen, 1863. Språklig modernisert)

Innsamling av språk, eventyr og sagn

På 1800-tallet ble det foretatt store innsamlingsarbeider av folkelig språk og litteratur. Målet var å få skrevet ned og «dokumentert» det typisk norske. Ivar Aasen (1836–1896) gjorde et viktig, språklig innsamlingsarbeid på denne tiden. Målet til Aasen var å skape et nytt, norsk skriftspråk. For å få til dette dro han på lange reiser rundt i landet for å innhente informasjon om hvordan vanlige mennesker snakket. Denne informasjonen kategoriserte og systematiserte han etterpå, og han tok utgangspunkt i funnene sine da han skapte landsmålet. Aasen kan ses på som en typisk romantiker fordi han så på bonden som «språkets redningsmann». Han holdt seg aktivt unna storbyene, fordi der kunne språket bære preg av for eksempel dansk.

O R S K F T U

Gå til kontakt.cdu.no for oppgaver om norske nasjonalsanger og drikkeviser.

O G DE L

Kjenner du til historiene om Espen Askeladd? Kommer du til å fortelle dem videre til dine barn? Samtidig var Aasen realist. Han tok utgangspunkt i språket slik det faktisk ble snakket, ikke slik det burde bli snakket.

Som mange andre i Europa, for eksempel brødrene Grimm i Tyskland, reiste forfatterne Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) og Jørgen Moe (1813–1882) rundt og samlet inn folkeeventyr og historier som levde på folkemunne. Disse historiene ble skrevet ned og utgitt og blir fortsatt ansett som en viktig del av den norske kulturen. Mest av alt var Asbjørnsen og Moe interessert i å fange den kulturen som levde blant folket rundt omkring i landet. De var i utgangspunktet ikke opptatt av språket, likevel satte arbeidet deres et varig preg på det norske språket (Gjefsen, 2013). De to eventyrsamlerne påvirket det norske språket for eksempel ved at de tok muntlige uttrykk inn i skriftlig tekst.

Eventyrene om Espen Askeladd er en viktig del av den norske folkelitteraturen. Askeladden kan på mange måter representere det typisk norske. Han er kanskje ikke størst, sterkest eller raskest, men han er hjelpsom, kreativ og full av mot. Som belønning for disse gode verdiene og for innsatsen sin får han som oftest premie i form av prinsessen og halve kongeriket.