Romantikk eller nasjonalromantikk?

Iblant kan det være vanskelig å skille mellom romantiske og nasjonalromantiske tekster og kunstverk. Den kulturhistoriske perioden nasjonalromantikken utgjør nemlig en del av den større strømningen som kalles romantikken. Mange av de samme ideene gjelder for nasjonalromantikken som for romantikken: Både nasjonalromantisk og romantisk kunst er opptatt av følelser framfor fornuft, retter fokus mot naturen og inneholder en viss grad av idealisering.

Dersom du er i tvil om et norsk kunstverk eller en tekst hører best hjemme i romantikken eller i nasjonalromantikken, kan du kanskje bruke skjemaet under som hjelpemiddel:

romantikken

Skildrer eller viser ofte natur, men ikke nødvendigvis ett spesifikt lands natur. Kunsten er ment til å hedre naturen generelt.

nasjonalromantikken

Skildrer eller viser ett spesifikt lands egenart eller særtrekk, det typisk norske i natur eller kultur skildres og hedres.

Sentrale temaer: følelser, den ville naturens kraft og makt, lengsel, erindring, mystikk, fantasi, panteisme (Gud finnes i alt), frihet og sannhet. Sentrale temaer: det typisk norske, tradisjon, fortids- minner, folkesjel, elementer fra folkediktningen (eventyr, sagn, viser), nasjonale særtrekk.

Et eksempel på et maleri som kan plasseres i romantikken, er «Skipbrudd ved den norske kyst» av J.C. Dahl (1832), som du ser nederst på forrige side. Maleriet viser riktignok norsk natur, det skjønner vi av tittelen. Likevel er ikke hensikten å hedre den typisk norske naturen. I stedet ser vi det lille enkeltmenneskets møte med de enorme naturkreftene. Menneskene er nesten ikke synlige i bildet engang. Her får heller den ville, egenrådige naturen oppmerksomheten. Når stormen kommer, har vi mennesker lite å stille opp med. Det viktigste i dette maleriet er altså ikke hvor det foregår, men heller hva som foregår. I dette tilfellet framstiller maleriet den mektige, ville og vakre naturen, noe som er mer typisk for romantikken enn nasjonalromantikken.

Et eksempel på et nasjonalromantisk maleri er «Brudeferd i Hardanger», malt av Adolf Tidemann og Hans Gude (1848). Dette anses som nasjonalromantisk først og fremst fordi det skal vise et helt spesifikt sted i Norge – det vestnorske distriktet Hardanger. Også i dette bildet får naturen mest plass, men man ser ganske raskt menneskene. De har på seg typisk norske folkedrakter, og i følget ser vi blant annet en mann som skyter med et gevær og en som spiller instrumentet hardingfele. Lenger bak i landskapet ser vi en stavkirke, som også er særegent for Norge. Ut fra tittelen skjønner vi at vi er vitne til et brudepar som akkurat har giftet seg, eventuelt er de på vei til kirken. På bildet vises altså ikke bare den norske naturen, men også flere elementer fra den typisk norske kulturen. Hensikten med bildet er mest sannsynlig å hedre det typisk norske og å vise Norge fra sin vakreste side. Alt dette gjør at bildet hører mer hjemme i nasjonalromantikken enn i romantikken.

O G DE L

Formuler med egne ord hvilke forskjeller og likheter det er mellom romantikken og nasjonalromantikken. Finn eksempler på romantiske og nasjonalromantiske tekster fra kapittelet for å illustrere dette.