Peer Gynt: Menneske eller troll

Her ser vi Pål Christian Eggen som Peer Gynt og Modou Bah som skopusser/slave. Bildet er fra den årlige utendørs teaterforestillingen av Peer Gynt på Gålå. Forestillingen ble i 2021 regissert av Marit Moum Aune.

åse: Peer du lyver peer gynt: Nei, jeg gjør ei! åse: Nå, så bann på, det er sant! peer gynt: Hvorfor banne? åse: Tvi; du tør ei! Alt ihop er tøv og tant! peer gynt: Det er sant – hvert evige ord! (Ibsen, 2006)

Slik begynner Henrik Ibsens (1828–1906) dramatiske dikt Peer Gynt. Diktet er skrevet på rim og ble utgitt i 1867. Stykket handler Peer Gynt, en fattiggutt som gjør hva som helst for å komme seg opp og fram. Han oppfører seg samvittighetsløst og han blir prangende rik og berømt. Teksten følger Peer Gynt sin reise fra Bygde-Norge, ut i verden og hjem igjen. Peer møter troll i Dovregubbens hall og blir kåret til keiser på et galehus i Kairo. Hjemme venter ungdomskjæresten Solveig, trofast på ham, og til slutt kommer han hjem til henne. Replikkutveklingen mellom Peer og moren hans, Åse, forteller mye om hvordan Peer går gjennom livet: Han er en drømmer og eventyrer, men også en egoistisk livsnyter full av selvskryt. Han bryr seg ikke om at Solveig går og venter på ham, og han blir rik på slavehandel i Marokko. Peer lurer seg unna ansvar mange ganger i løpet av stykket, for eksempel røver han bruden Ingrid fra hennes eget bryllup, men blir lei av henne neste dag og sender henne hjem.

Etter hvert som Peer blir eldre, stiller han spørsmål ved hvordan han har levd livet. Har han vært seg selv og levd etter sine idealer, eller har han «vært seg selv nok»: egoistisk og feig? Dovregubben, kongen over alle trollene, for-

teller Peer at forskjellen på mennesker og troll handler om at mennesker er seg selv, mens troll er seg selv nok. Hans identitetssøken kommer fram i femte akt av stykket, i den berømte «løkscenen». Peer skreller en løk, og for hvert lag skreller han bort en rolle hos seg selv – men finnes det en kjerne under lagene? Spørsmålene Peer stiller seg selv om identitet, er svært moderne, og de står sentralt i den modernistiske tradisjonen som skal komme.

Her hviler Peer Gynt, den skikkelige fyr, kejser over alle de andre dyr. –Kejser? (ler indvendig.)

Du gamle spåmands-gøg! Du er ingen kejser; du er en løg. Nu vil jeg skalle dig, kære min Peer! (Ibsen, 2006)

NASJONALROMANTISKE TREKK I PEER GYNT

Noe av grunnen til at Peer Gynt har fått en høy status, kan være de mange nasjonalromantiske og fantasifulle elementene i stykket i tillegg til selve Peer Gynt-skikkelsen. Peer er basert på sagnskikkelsen Per Gynt, som Peter Christen Asbjørnsen skrev om i Huldre-Eventyr og Folkesagn (1845–1848). Troll og andre elementer fra folketro, folkediktning og gamle tradisjoner finnes også i stykket. For eksempel er «bruderovet» i starten av stykket et motiv fra folkediktningen. Peer kaller Solveig for «kongsdattera», med referanse til eventyrene. I tillegg er hele verket skrevet på rim, som et dramatisk dikt, også dette er et nasjonalromantisk formtrekk. Ibsen så for seg at dette skulle være et lesedrama, men da det likevel ble oppført på teater i 1876, hadde Edvard Grieg lagd musikk til stykket. Den nasjonalromantiske musikken understreker skuespillets posisjon som Norges nasjonalskuespill – fortellingen om oss selv.

PEER GYNT, SAMFUNNSKRITIKK OG KONTEKST

Peer Gynt representerer en overgang i Ibsens forfatterskap, fra nasjonalromantiske skuespill til de mer samfunnskritiske dramaene. Stykket kan ses som en latterliggjøring av idealene fra nasjonalromantikken, der det særnorske hadde blitt opphøyd. Både bygdesamfunnet som Peer er oppvokst i, trollene han møter, og ikke minst måten Peer oppfører seg på, og holdningene han gir uttrykk for, kan forstås som kritikk av norske væremåter eller forestillinger om hva som er «det norske». Det typisk norske blir her framstilt som at man tenker mer på seg selv enn på andre, og at man er mest opptatt av egen vinning og nytelse, slik Peer er. Når Ibsen baserer stykket sitt på en skikkelse fra folkediktningen, blir kritikken mot det norske også sterk. I bygda er det dessuten ikke plass til dem som er annerledes. Peer blir utestengt av de andre. Til tross for kritikken har stykket blitt både en norsk nasjonalskatt og et stykke som lesere på tvers av landegrenser kjenner seg igjen i.

Blandingen av samfunnskritikk og nasjonalromantikk gjør at Peer Gynt kan ses som et eksempel på poetisk realisme. Ibsen skrev mesteparten av stykket i Italia og kunne se gamlelandet med et nytt blikk. I tillegg var Ibsen inspirert av filosofi, kunsthistorie og eventyr fra større deler av verden, noe vi kan se i Peers fysiske og indre reise.

O R S K F T U

Les utdraget fra løkscenen i Peer Gynt på side 397, og svar på spørsmålene der.

sagn: korte tekster som har blitt overlevert muntlig. Et sagn handler om noe som skal ha skjedd, og baseres på historiske hendelser og personer.

lesedrama: et drama som er ment å leses framfor å settes opp på en scene som et skuespill.

K N O G DE L

E T

Er Peer Gynt-skikkelsen et godt eksempel på typisk norske væremåter, eller finnes det slike mennesker overalt?