Alexander Kiellands oppgjør med overklassen

skulle gjøre. Vi har sett at dette allerede delvis var i gang med den poetiske realismen, og flere personer i samtiden formidlet samme ideer som Brandes. På denne tiden var flere opptatt av ideer fra opplysningstiden om frihet, utvikling og vitenskap. Tendensen i tiden handlet om troen på utvikling og forbedring.

Noen viktige temaer som de realistiske tekstene tok opp, var dobbeltmoral og hykleri hos autoritetene og institusjonene i samfunnet, det vil si i kirken, skolen, politiet og særlig borgerskapet. Det var først og fremst borgerskapet som leste skjønnlitterære tekster, gikk på teater og deltok i samfunnsdebatten. Et av formålene med litteraturen var å avsløre og bevisstgjøre leseren om samfunnsproblemene, slik at det kanskje kunne bli en endring.

Jeg synes ikke at vi med god samvittighet kan gi så mange penger ut til unødig stas, når vi vet at i byens utkanter – i selve den by hvor vi bor, lever det folk i hundrevis, som lider nød – bokstavelig talt: nød!

(Kielland, 1972, språklig modernisert)

K N O G DE L

E T

Hvor kan vi finne dobbeltmoral og hykleri i dagens samfunn, og hvem avslører dette i dag?

hykleri handler om å uttrykke en holdning, for eksempel å ha strenge moralske synspunkter, men selv handle på en annen måte. Dette er en form for dobbeltmoral. Dobbeltmoral, eller å være dobbeltmoralsk, betyr at man stiller strengere moralske regler til noen grupper enn til andre.

O G DE L

Hva betyr det at den fattige kjenner den rike bedre enn omvendt? Er dette relevant i dagens samfunn?

fattigforstander: en som hjalp de fattige, ofte ansatt i menigheten Dette sier rike fru Warden når hun blir spurt hvorfor hun ikke vil bestille seg en ny silkekjole. Alexander Kiellands (1849–1906) novelle «En god samvittighet» (1880) kritiserer borgerskapets dobbeltmoral og avstanden mellom samfunnsklassene, for fru Warden er nok ikke så godhjertet som hun kan virke i sitatet over.

Handlingen i «En god samvittighet» begynner med at fru Warden vil gi penger til de fattige. Hun besøker den fattige delen av byen for å finne en familie som sliter og er triste over situasjonen sin. I byen finner hun en slik familie som bor trangt og har det vondt. I møtet kommer det skjeve maktforholdet mellom fattig og rik fram:

Men da den Fattige alltid kjenner den rike så meget bedre enn den rike kjenner den fattige, så har denne siste tilegnet seg et eget sprog – en egen tone, som erfaring har lært ham å bruke når det gjelder å bli forstått; – det vil si forstått således at den rike får lyst til at være velgjørende. Nærmere hinannen kunne de aldri komme.

Det skjer et skifte i novellen når fattigforstanderen kommer og forteller hvor umoralsk den fattige familien lever. Mannen er alkoholisert, kona er prostituert, og alle sover i samme seng. Fru Warden tar da vogna tilbake til sin egen side av byen. Novellen slutter med en rørende avskjed mellom fru Warden og venninna, fru Abel: «’Nu kan jeg dog gudskjelov med god samvittighet bestille min silkekjole.’ ’Ja, det vet Gud du kan!’ svarte fru Abel og så efter henne med tårer i øynene.» (Kielland, 1972) Tittelen «En god samvittighet» er åpenbart en ironisk kommentar, for fru Warden burde vel ikke ha god samvittighet bare fordi de fattige ikke oppfører seg slik hun hadde sett for seg?

EN FORTELLER SOM VISER FRAM SAMFUNNSPROBLEMER

Novellen har en autoral forteller, altså en forteller som står utenfor og omtaler skikkelsene som «han» og «hun». Den autorale fortelleren står utenfor handlingen, men kan likevel ha innsikt i hva én eller flere av karakterene tenker og føler, gjennom en intern synsvinkel. I denne novellen er synsvinkelen intern. Den har en viktig funksjon fordi dobbeltmoralen og de store forskjellene kommer fram gjennom det fru Warden tenker og føler. I beskrivelsen av hvordan luften forandrer seg når fru Warden kjøres hjemover i vogna si, trukket av hestene som omtales som «de fete» (til og med hestene lever bedre enn de fattige), kommer tankene hennes fram:

Også fru Warden kjente hvor godt det gjorde henne å komme ut igjen i frisk luft. Hva hun hadde opplevet og enda mere hva hun hadde hørt av fattigforstanderen, hadde lagt seg nesten bedøvende over henne. Hun begynte å klare for seg selv den umåtelige avstand mellom henne og disse mennesker.

FRU WARDEN – EN REALISTISK KARAKTER

Fru Warden har ei meget eksklusiv, men diskré lommebok; «på den glatte Elfenbenflaten stod E.W. innlagt med sort» (Kielland, 1972). Denne lille detaljen kan fortelle oss at fru Warden er rik, men ikke nødvendigvis opptatt av å vise det fram. Et trekk ved den realistiske formen er detaljert person-

framstilling, ofte med innslag av metonymi på ulike nivåer. Metonymi kan handle om hvordan små detaljer eller rekvisitter kan si mye om karakteren, og bidrar derfor til den indirekte personskildringen, slik lommeboka kan si mye om Fru Warden. Dessuten kan hele karakteren forstås metonymisk. Fru Warden er en representant for borgerskapet. I den kritisk realistiske litteraturen er dette et viktig poeng, og karakterene viser fram samfunnsproblemene gjennom å være representanter. «En god samvittighet» tar opp et viktig problem på slutten av 1800-tallet: stor sosial ulikhet og borgerskapets dobbeltmoral.

KONTEKSTEN TIL «EN GOD SAMVITTIGHET»

For å forstå kritikken fra Kielland kan vi se nærmere på samfunnsklassene på slutten av 1800-tallet. Norge utviklet seg til et mer industrialisert samfunn med to voksende samfunnsklasser: middelklassen og arbeiderklassen. Betegnelsen borgerskapet brukes om de som eide eiendom og fabrikker eller drev med handel, finans og skipsfart. Borgerskapet var en del av den voksende middelklassen. De var stort sett velstående og relativt rike, selv om det ikke gjaldt alle. De fleste forfattere og lesere tilhørte denne samfunnsgruppen. I byene skapte fabrikkene nye arbeidsplasser. På bygda var det mye fattigdom i denne perioden, og mange flyttet fra gårdene og inn til byene for å jobbe på fabrikkene eller for å tjene de velstående. Den samfunnsgruppen som vokste fram, kalles arbeiderklassen. På 1800-tallet hadde denne gruppen lav levestandard. Selv om arbeidet i byene ga en viss inntekt, var arbeidsdagene lange, vilkårene harde og lønna langt fra god nok. Forholdet mellom borgerskapet og arbeiderklassen var skjevt og preget av utnytting. Siste halvdel av 1800-tallet kjennetegnes av store forandringer og av migrasjon, folk var i bevegelse. Mange dro til byene, andre utvandret til Nord-Amerika i håp om et bedre liv der.