En folkefiende

Edward Snowden er en varsler fra vår tid.

Er du enig i at man er sterkest når man står alene? Hvilken rolle skal mediene egentlig spille i et demokratisk samfunn?

O G DE L

Hovedkarakteren i En folkefiende, Tomas Stockmann, er en varsler. En varsler sier fra om kritikkverdige forhold i samfunnet når ingen andre gjør det. Finn ut hva Edward Snowden varslet om, og hva som skjedde med ham i etterkant.

byfogd: juridisk embetsmann, dommer i byfogdembete.

O G DE L

En folkefiende: enkeltmenneskets varsling om samfunnsproblemer

Det realistiske samtidsdramaet En folkefiende av Henrik Ibsen kom ut i 1882 og rettet kritikk mot flere sider av den norske offentligheten på den tiden. Handlingen foregår i en norsk kystby, og hovedpersonen er doktor Stockmann. Han er lege ved byens kurbad som byen har brukt mye penger på, og som alle håper skal tiltrekke seg folk og inntekter. Doktor Stockmann oppdager at vannet ved badet er forgiftet og kan gjøre folk syke. Den sentrale konflikten som driver handlingen, settes i gang når resultatene fra vannanalysen kommer. Doktor Stockmann vil offentliggjøre funnene og stenge badet. Det vil ikke de som i stykket kalles «den kompakte majoritet», borgerne i byen. Borgerne er ledet av byfogden, som også er styreformann i badebestyrelsen. De vil heller lukke øyene for realitetene. Det vil føre til store økonomiske tap om badet stenges, og de vil tvinge doktor Stockmann til ikke å fortelle om funnene. Lokalavisen Folkebudet står først på doktor Stockmanns side, men nekter etter press fra mektige menn å publisere en artikkel om forurensingen. Dermed blir doktor Stockmann sensurert. Dette viser hvordan pressen kontrolleres og setter økonomi framfor ytringsfrihet.

For doktor Stockmann er individets rett og frihet sentrale verdier. Individets kamp mot samfunnet uttrykkes i dette utsagnet i siste akt i stykket: «Saken er den, ser dere, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene.» (Ibsen, 2006) Dobbeltmoral, maktmisbruk, korrupsjon og at mediene er kjøpt og betalt, er andre problemer stykket tar opp. Doktor Stockmann hevder enkeltmenneskets rett til å ytre seg og få fram sannheten, men møter et samfunn som ikke vil se sannheten i øynene.

En folkefiende kan leses som en allegori. Byen kan være et bilde på hele samfunnet, og doktor Stockmann kan være en sannhetstaler som blir utestengt fra fellesskapet fordi han sier sannheten. Likevel er han ikke en ren helteskikkelse eller idealfigur. Han har høye tanker om seg selv og forkaster demokratiet på grunn av kunnskapsnivået til folket som får makt. Doktor

Stockmann er en idealist og varsler som ikke vil tilpasse seg det flertallet ønsker, og han er heller ikke redd for å fornærme folk eller uttrykke upopulære påstander. Med et vokabular fra 2020-årene kan vi si at han blir utsatt for kanselleringskultur når han utpekes til folkefiende.

At ytringsfrihet er nødvendig, og at sannheten må fram, er verdier som forfatteren, Henrik Ibsen, også hadde. Ibsen ville vise fram sannheten om samfunnet. I tekstene han skrev i 1870- og 1880-årene, trakk han fram en rekke av datidens samfunnsproblemer.

KONTEKSTEN TIL EN FOLKEFIENDE

Henrik Ibsen skrev En folkefiende i et samfunn som var i rask utvikling der individets rettigheter og verdi fikk en større plass i samfunnet. I stykket uttrykker Tomas Stockmann flere steder at enkeltindividets rett er det viktigste, i motsetning til vektleggingen av «den kompakte majoritet», altså folket generelt. «Retten har jeg og de andre få, de enkelte», uttaler Stockmann. Det er verdt å merke seg at stykket ikke handler om alle individers rett, men heller om de spesielle enkeltmenneskene, som burde prioriteres framfor de mange. Stockmann er ikke en hvilken som helst person, han er lege og dermed vitenskapens mann, han kan mer enn de andre. I teksten har vannet ved kurbadet blitt vitenskapelig undersøkt, og prøvene sier at det er forurenset og helseskadelig. Dette er en objektiv sannhet som vitenskapen gir, og denne troen på vitenskap og objektiv sannhet finnes tydelig i stykket. Samtidig viser stykket også at ikke alle deler denne troen på vitenskapens objektive sannheter. På denne måten speiler stykket holdningene til vitenskap som fantes på den tiden stykket ble skrevet.

Troen på vitenskap kommer også fram i fjerde akt der Stockmann holder en tale og sammenlikner folk med dyr: «Å, der er en ganske forskrekkelig avstand mellom puddelmennesker og køtermennesker.» (Ibsen, 2006) Argumentasjonen hans, som fornærmer de fleste, kan ses i sammenheng

allegori: en utvidet metafor der hele teksten blir et språklig bilde på noe annet

Er det et demokratisk problem at mange har lite kunnskap om politiske spørsmål?

K N O G DE L

E T

O G DE L

Tenk og del Hvordan kan kunnskap om konteksten bidra til å forstå En folkefiende bedre?

Carl Størmer er kanskje Norges første paparazzifotograf. Her har Størmer avbildet Henrik Ibsen mens han spankulerte nedover Karl Johans gate. Hvor var kameraet plassert? Jo, i knappehullet på frakken til Størmer. Ibsen var med andre ord en stor kjendis, også i sin egen samtid. med Charles Darwins bok Artenes opprinnelse, som kom ut i 1859. Det ble populært å se menneskene i lys av teorien om at arter befinner seg i en evolusjonsprosess, og at noen har kommet lenger enn andre. Stockmann ser seg selv som en som har kommet langt.

Et siste forhold å peke på ved konteksten til En folkefiende er at det kom ut stadig flere aviser i byene på slutten av 1800-tallet. De nye avisene var ofte knyttet til politiske partier eller drevet av annonseinntekter. I stykket ser vi hvordan lokalavisen Folkebudet kritiseres for å ikke vektlegge sannhet og ytringsfrihet, men heller publiserer det som bidragsytere og majoriteten ønsker å få på trykk. Slik blir stykket også en kritikk av hvordan medier styres av andre interesser enn folkeopplysning.