Christian Krohg og Albertine

↻

FØR DU LESER

Se på maleriet til Krohg over. Kan du finne Albertine på bildet? Hva er forskjellen mellom henne og kvinnene som står rundt?

Christian Krohgs roman Albertine (1886) handler om hvordan fattigdom kunne føre til prostitusjon, og hvor utsatte unge kvinner fra lavere kår var. Albertine blir voldtatt av en politimann, og dette driver henne ut i prostitusjon. På maleriet over ser vi en usikker Albertine på vei inn til politilegen, der det venter en gynekologisk undersøkelse som skildres detaljert i romanen. Til slutt er skjebnen for prostituerte Albertine å rope menn til seg fra gaten:

Kom inn til meg da, gutter!», roper hun med høy stemme. «En etter en- Alle sammen! Dere skal få det gratis! Kom (…) Jøsses! Jøsses!» skrek hun, «skal jeg da være hore og enda ikke------?» (Krohg, 1886)

Dette står i kontrast til jenta med bøyd hode på maleriet.

Albertine i politilegens venteværelse, malt av Christian Krohg i 1885–87.

K N O G DE L

E T

Albertine var et innlegg i sedelighetsdebatten, og prostitusjon ble forbudt året etter at romanen kom ut. Nå er det ikke ulovlig å selge sex, men det er forbudt å kjøpe seksuelle tjenester. Hvorfor har man denne loven med forbud mot kjøp av sex, men ikke salg av det, tror du?

O R S K F T U

Les utdraget fra Albertine på side 412, og svar på spørsmålene der.

KRISTIANIA-BOHEMEN OG SEDELIGHETSDEBATTEN

Forfatteren og maleren Christian Krohg (1860–1935) tilhørte en gruppe som kalles «Kristiania-bohemen». Den besto av kunstnere, forfattere, akademikere og folk som søkte noe annet enn det tradisjonelle. Hans Jæger og Oda Krohg, Christian Krohgs kone, var også en sentrale skikkelser i bevegelsen. Selve ordet bohem fikk en ny betydning i 1880-årene som fortsatt kan være relevant i dag: Det handlet om mennesker som ville leve på andre måter enn det som ble forventet. Bohemene ville at kjærligheten skulle være fri, altså at man ikke trengte å leve i et forhold med bare én person eller å være gift. Bohemen sto i sterk opposisjon til borgerskapet. Samtidig hadde flere av dem borgerlig bakgrunn selv. De solgte heller ikke arbeidskraften sin, men var kunstnere og forfattere med borgerskapet som publikum. Slik sto de utenfor, men likevel ved siden av borgerskapet.

Bohemene og naturalistene var aktive i sedelighetsdebatten, en debatt i samtiden om seksualmoral. På 1800-tallet fantes det én seksuell standard for kvinner og en helt annen for menn. Bohemene og naturalistene ville ha en fri seksualmoral for begge kjønn. På motsatt side sto borgerskapets kvinner og Bjørnstjerne Bjørnson. De ville at både kvinner og menn skulle vente med sex til ekteskapet. Albertine viser hva som skjer når synet på seksualitet var dobbeltmoralsk, med ulike standarder for menn og kvinner, og hvordan politifolk utnyttet unge, fattige kvinner og drev dem til prostitusjon.

REALISTISKE SKRIVEMÅTER KORT OPPSUMMERT

I oppgaver kan du bli bedt om å peke på realistiske trekk ved teksten, og da er det lurt å særlig se etter dette:

→ Detaljerte miljø- og personbeskrivelser hvor symboler, metaforer og metonymi brukes for å beskrive dette.

→ Bruk av dialekt og talespråk i dialogene og replikkene. På den måten er talespråket med på å si noe om hvem karakterene er og hvilken sosial klasse de tilhører. Dette er særlig viktig i de naturalistiske tekstene.

→ En forteller som viser fram og beskriver det som skjer framfor å fortelle leseren hvordan man skal forstå innholdet. Ofte er fortelleren autoral med intern synsvinkel.

→ Hvilken sjanger teksten har. De realistiske og naturalistiske tekstene er som regel romaner, noveller og skuespill fordi disse er egnet for å bygge opp miljøer og karakterer som framstår realistiske.

Alle disse trekkene er med på å skape univers som likner på virkeligheten, de er realistiske. Husk på at eldre tekster likner på virkeligheten slik den var da teksten ble skrevet. I dag kan miljø og personbeskrivelser i eldre tekster virke nokså fremmede, så derfor er det viktig å vite noe om tida, altså konteksten, teksten ble skrevet i.