Nyromantikk og mystiske naturskildringer

Haugtussa ble satt opp på Det Norske Teateret med Ane Dahl Torp i hovedrollen som Veslemøy (2013–2022)

Fra tidligere hadde Garborg skrevet mer realistisk på landsmål (nynorsk) i romanen Bondestudentar (1883) og naturalistisk på dansk i romanen Trætte mænd (1891). Forfatterskapet hans er et av dem som viser at vi ikke kan plassere forfattere som enten realistiske eller modernistiske.

FØR DU LESER

Kan du huske overgangen fra å være barn til å bli ungdom? Kan du huske den første forelskelsen og den første kjærlighetssorgen?

En parallell strømning til den tidlige modernismen i 1890-årene er nyromantikken. I likhet med de tidlige modernistiske tekstene er nyromantikken en reaksjon på den realistiske litteraturen fra 1870- og 1880-årene, og også her vektlegges følelseslivet. Likevel er ikke nyromantikk helt det samme som tidlig modernisme. Grunnen til det er de mystiske og overnaturlige naturskildringene vi finner i den nyromantiske kunsten og litteraturen. Et eksempel er Arne Garborgs (1851–1924) diktsyklus Haugtussa, utgitt i 1895. Haugtussa er en samling av rundt 70 dikt. Diktene har en tematisk sammenheng og handler om jenta Veslemøy i overgangen fra barn til ung kvinne. Hun blir forelsket i Jon, men så kommer kjærlighetssorgen når han svikter henne. Dette ser vi for eksempel i den siste strofen av diktet «Vond dag» når hun oppdager at Jon har valgt en annen fordi hun kommer fra en rik familie. Kjæresten til Jon blir kalt «megga ifraa Aas».

Som fuglen, såra under varme veng so blodet tippar lik den heite tåre, ho dreg seg sjuk og skjelvande i seng og vrid seg natti lang i gråten såre. Det slit i hjarta og det brenn på kinn. No må ho døy; ho miste guten sin. (Garborg, 2000)

Motiv, tematikk og form i Haugtussa

Det aller første diktet i samlingen, «Til deg, du heid og bleike myr», forteller leseren hva som skal skje videre med Veslemøy gjennom beskrivelser av naturen (Bø, 2002). Veslemøy skal bli forelsket og føle glede før hun skal bli sveket og oppleve mørke følelser og utenforskap. I møtet med de mørke følelsene i seg selv vil hun nesten gå under, før hun klarer å komme seg igjen. I den første strofen: «Til deg, du heid og bleike myr / med bukkeblad, / der hegre stig og heilo flyr, / eg gjev mitt kvad.» (Garborg, 2000), kan vi se både enderim, bokstavrim og en henvendelse til naturen, med myra og fuglene (hegre og heilo). De neste strofene viser hvordan mørket kommer, men så letter sinnsstemningen i den siste strofen: «Og um me kjenner gråt og gru / og saknad sår, / so må me lerkesongen tru, / som lovar vår.» (Garborg, 2000) Lerkesangen er et frampek mot våren og lysere tider – alt skal bli bra til slutt for Veslemøy.

HAUGTUSSA I LYS AV KONTEKST

Diktsamlingen handler også om at Veslemøy har synske evner og om hennes møte med de underjordiske haugtussene som vil lokke henne med seg. Haugtussa-navnet får hun nok på grunn av disse evnene. Mange av diktene er fulle av naturmystikk hentet fra forfatterens oppvekststed – Jæren. Det indre i Veslemøy kommer til uttrykk gjennom naturbildene. De språklige bildene av tusser, troll, drauger og huldra er hentet fra folketroen som var levende i bondesamfunnet og skapte spenninger i møtet med det moderne. På tampen av 1800-tallet er denne troen på vei til å forsvinne. Garborg ser tilbake til ca. 1860 i denne teksten, og diktene viser overgangen mellom det gamle samfunnets overtro og den tidlige moderniteten. De underjordiske skikkelsene kan også tolkes psykologisk og symbolsk, slik at det handler om følelsene inni Veslemøy. Selv om Haugtussa ble skrevet for mange år siden, er kjærlighetssorg, mørke følelser og det å føle seg annerledes universelle temaer, og verket kan løftes ut av konteksten og være relevant i dag.

K N O G DE L

E T

Hvilke funksjoner har sammenlikningen med fuglen, og hva forteller denne strofen om å være ulykkelig forelsket?