Nyrealisme

nyrealisme: På starten av 1900-tallet fortsetter den realistiske tradisjonen med perioden som kalles nyrealismen. Den ble dominerende fra første tiår av 1900-tallet og fram til mellomkrigstiden i 1930-årene. De nyrealistiske tekstene handler ofte om menneskets plass i samfunnet, men enkeltindividet er viktigst, ikke samfunnsgrupper som tidligere i den realistiske tradisjonen. Karakterene er ofte tilknyttet andre samfunnsgrupper enn borgerskapet. I den kritiske realismen var målet at karakterene skulle frigjøre seg fra normer i samfunnet, mens frigjøringen problematiseres mer i nyrealistiske verk. Som i naturalismen ses mennesket i lys av generasjoner og tiden de lever i.

En rallar var en anleggsarbeider som bygde jernbane og jobbet i gruver og andre anlegg.

O G DE L

Hvilke deler av landet og hvilke mennesker skrev forfatterne om?

fellesforbundet er Norges største fagforbund for arbeidstakere i privat sektor

En ny forfattergenerasjon skrev det vi kaller nyrealistiske tekster på starten av 1900-tallet. Noen sentrale forfattere var Oskar Braathen (1881–1939), Knut Hamsun, Sigrid Undset (1882–1949), Johan Falkberget (1879–1967), Olav Duun (1876–1939), Kristofer Uppdal (1868–1961) og Cora Sandel (1880–1974). De nyrealistiske forfatterne var opptatt av hva som var etisk rett å gjøre for karakterene de skrev om. Litteraturen utforsket hvilke valg et menneske må kunne ta ut fra egen lykke og samfunnets forventninger.

Handlingen i de nyrealistiske tekstene var hentet fra ulike steder og århundrer og bidro til nasjonsbygging gjennom å skildre forskjellige regioner og deler av landet. De nyrealistiske tekstene hadde en tydelig kronologi, miljøskildring og ofte en autoral forteller, skiftende synsvinkel og stort persongalleri. Dette har blitt kalt “en litterær kartlegging av landet” (Beyer, 1975). Kartleggingen skjedde ved å skildre typiske miljøer omkring i landet. Kristofer Uppdal hadde bakgrunn som rallar i gruver og på jernbanen. Bakgrunnen hans preget litteraturen han skrev, som ofte handlet om de som bygde jernbanen i Norge. Uppdal skrev lyrikk som kan knyttes til den modernistiske tradisjonen, mens de episke tekstene hans er realistiske.

Også i dag arbeider mennesker på anleggsplasser med veibygging, men stadig flere jobber i servicebransjen. Vi ser på et dikt om å jobbe på kaffebaren, før vi går videre inn i den nyrealistiske litteraturen.

(JEG SITTER PÅ EN KRAKK PÅ BAKROMMET)

Jeg sitter på en krakk på bakrommet sluker maten og hviler føttene bærer brød opp og ned trappene løper over de harde flisene får senebetennelse av å presse espressoene den øverste sjefen kommer uanmeldt slår hånda hardt i cd-spilleren her hører vi ikke på musikk her har vi ikke helgetillegg pausa reduseres fra en halvtime til et kvarter jeg hviler på krakken jeg spiser i en time legger fem brød i en pose tre croissanter en nydelig Croque Monsieur slenger forkleet på disken en stor kaffe to go ut blant Frognerfruene kollegaene beholder fatningen ringer til Fellesforbundet