Tradisjonell lyrikk

Norges Kommunistiske Parti ble dannet av et mindretall på Det norske Arbeiderpartis landsmøte i 1923. I kommunismen ligger ideen om et klasseløst samfunn hvor alle eier alt. For å oppnå dette samfunnet må arbeiderklassen overta makten.

På første halvdelen av 1900-tallet står den realistiske tradisjonen sterkt i de episke tekstene. Innenfor lyrikken skrives det mange dikt i en tradisjonell, fast form med strofedeling og enderim. Noen deler av denne tradisjonelle lyrikken kan knyttes til den realistiske tradisjonen, fordi den har et tydelig budskap om menneskets formål i samfunnet. Her vil vi spesielt nevne arbeiderdiktning og kamplyrikk. Samtidig er det viktig å huske at den tradisjonelle lyrikken fra denne tiden også inneholder langt mer enn disse to greinene, for eksempel sentrallyrikk med tradisjonell form.

ARBEIDERDIKTNING: ARBEIDERE, STÅ SAMMEN!

Arbeiderdiktning er et begrep som brukes om lyrikk som handler om arbeidere, og mange dikt fra første halvdel av 1900-tallet er arbeiderdiktning. Dette henger sammen med at arbeiderklassen vokser og blir viktig i samfunnet på starten av 1900-tallet. Lyrikken har et tydelig budskap om samhold i arbeiderklassen og kamp mot borgerskapet. I 1920-årene skrev Rudolf Nielsen (1901–1929) blant annet politisk lyrikk om arbeiderklassen. Nilsen var politisk engasjert og tilhørte delen av arbeiderbevegelsen som var revolusjonær og tilknyttet Norges Kommunistiske parti (NKP), og han var naturlig nok inspirert av den russiske revolusjonen i 1917. I diktet «Bekjennelse» kan vi se den sterke klassetilhørigheten og kampviljen.

BEKJENNELSE

Der er ingen mening med livet? Du sier: Vi fødes og dør, men er der et mål for det hele, en hensikt med alt det vi gjør?

Jeg kjenner en mening med livet. Det er at du gjør din plikt i stort og i smått mot din klasse –i handling, i tanke og dikt.

Det er at du aldri gir efter for løfter om laurer og lønn, men trossig og hatefull kjemper for rettferd og fred for din sønn.

Ti selv har du intet å håpe. Lykken er ikke for deg. For fremtidens slekt skal du åpne en bedre og lysere vei.

Jeg kjenner en mening med livet. Det er i de navnløses hær å kjempe for arbeiderklassen med tanke og sang og gevær.

Fra På stengrunn (1925)

KAMPLYRIKK: MANER TIL MOTSTAND!

Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm –vi dig til strid! Kanskje du spør i angst, udekket, åpen: hvad skal jeg kjempe med, hvad er mitt våpen?

(Grieg, 1936)

«Til ungdommen» er skrevet av Nordahl Grieg (1902–1943) og ble utgitt i 1936. Den spanske borgerkrigen hadde akkurat startet, og Grieg oppfordrer her til kamp mot fascismen. Diktet er et eksempel på kamplyrikk. Den ble en viktig sjanger i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig, hvor dikterne oppmuntret til å stå opp mot maktovergrep og krigshandlinger. Diktene var motstandsdikt som manet til nettopp kamp. De hadde et tydelig etisk, politisk eller sosialt budskap – slik tendenslitteraturen i den realistiske tradisjonen også har. «Til ungdommen» uttrykker et budskap om å gjøre det rette og kjempe for menneskeverdet. Det kan vi også se i ellevte strofe: «Da synker våpnene / maktesløs ned! / Skaper vi menneskeverd, / skaper vi fred.» På grunn av budskapet i kamplyrikken kan man knytte den til den realistiske tradisjonen, i likhet med arbeiderdiktningen.

laurer: laurbærkrans, her: belønning

ti selv: for selv

O R S K F T U

Hva er meningen med livet ifølge det lyriske jeget? Hvordan framstilles arbeiderklassen? Hvilken funksjon har enderimene og den faste formen?

O R S K F T U

Les «Til ungdommen» på side 428. Svar på oppgavene til teksten der.