Metafiksjon: Å skrive om å skrive

O G DE L

Hvordan tror du personer fra ulike deler av livet ditt ville skildret deg?

O R S K F T U

Sammenlikn identitetstematikken i Innsirkling 1–3 med løkscenen fra Peer Gynt, som du finner i tekstsamlingen på side 397. Plasser tekstene i kulturhistorisk sammenheng. Bruk gjerne malen for sammenlikning av tekster som du finner på side 68. sant at vi hadde sex ved nokre anledningar, men ærleg talt, i brevet hans får ein jo inntrykk av at vi var både bestevenner og kjæraster.» (Tiller, 2014) Her ser vi ulike syn på Jon, både han og David oppfattes ulikt av andre mennesker.

Utforsking av ulike identiteter kan vi tydelig se i alle tre romanene. Tiller viser oss hvordan karakterene speiler seg i David og egentlig ser det de selv trenger å se. I tredje bok kommer leseren nærmere David, fordi han overtar som personal forteller i siste del. Her er brevene byttet ut med samtaler mellom David og psykiateren, Maria. Dette gir leseren et innblikk i hvordan David ser på seg selv, og hvordan Maria påpeker det som kanskje er falske forestillinger. Det finnes ingen fasitsvar om hvem David egentlig er, noe som kommer fram gjennom hvordan David forklarer brevene og psykiaterens analyser av ham:

Vi er alltid på leiting etter uventa og interessante forklaringar på ting, trur eg det var eg sa. Om forklaringa er sann eller ikkje, skit vi i, så lenge ho er god. Og slik er det for deg når du sitt her og analyserer pasientane dine også. Meg inkludert! (Tiller, 2014)

Brevene gir likevel både psykiateren og David mye informasjon. Er David bare rollene sine, eller kan han faktisk finne én sannhet om seg selv ved hjelp av brevene? Innsirkling 1–3 kan vise hvor vanskelig det er å fortelle en «sann» historie om hvem et enkeltmenneske er.

Postmodernistisk form: Alt kan være kunst!

Stilblanding er et annet typisk trekk ved postmodernistiske tekster som fornyer hva vi anser som kunst og litteratur. Stilblanding er derfor en viktig del av postmodernismen. Å blande stiler kan være å sette hverdagslige objekter inn i et galleri, da avgjør konteksten hva som er kunst og ikke. Kunstnere og forfattere blander også såkalt «lavkultur», eller populærkultur, som tegneserier eller tv-serier, med «høykultur», som kunstmalerier, klassiske romaner og skuespill.

Metafiksjon: Å skrive om å skrive

Metafiksjon, som er fagbegrepet for at teksten på ulikt vis kommenterer seg selv, bryter inn i fortellingen og tydeliggjør at teksten skapes av noen. At kunst og litteratur kommenterer seg selv og handler om hvordan de selv blir til, kan vi se langt bakover i tid og i alle sjangre. Et eksempel fra romantikken er Johan Sebastian Welhavens dikt om å dikte, «Digtet aand» (1844). I forbindelse med postmodernismen brukes metafiksjon ofte på en lekende måte. Karin Moe (f. 1945) er en eksperimentell forfatter og skribent. Diktsamlingen Mordatter fra 1985 viser stilblanding og lek med identitet. Diktet «EKKELT, FLYTTE» er et eksempel på metafiksjon. Det handler om hvordan det lyriske jeget opplever skriving og tanken på at andre skal lese tekstene.

Time Zero av Kjartan Slettemark, 1981. Bildet er satt sammen av plastsøppel og utklipp fra aviser og blader. Slettemark er en av de største postmodernistiske kunstnerne i Norden.