Litteraturen i siste halvdel av 1900-tallet

LITTERATUREN I SISTE HALVDEL AV 1900-TALLET: To tradisjoner side om side

Mange forfattere fortsetter å skrive innenfor den realistiske tradisjonen i andre del av 1900-tallet og inn på 2000-tallet, og den psykologisk orienterte realismen fortsetter å være relevant. Etter hvert skriver realistiske forfattere også mer samfunnskritisk igjen, med sosialrealismen, før skittenrealistisk litteratur gjør seg gjeldende i 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet. Parallelt blir den modernistiske tradisjonen fornyet med forfattere som skriver nyenkle dikt, og fra 1980-årene blir det skrevet postmodernistiske verk. Utviklingen kan ses i lys av konteksten og samfunnsutviklingen, men det er også viktig å minne om at jo nærmere vi kommer vår egen tid, jo mer krevende kan det være å få oversikt over eller kategorisere litteraturen.

Det kan hende du finner både modernistiske og realistiske trekk i en og samme tekst, eller leser en tekst som ikke passer inn i noen av boksene som blir presentert her. Dette gjelder også for litteraturen fra 1800-tallet, i tekstene finnes det trekk som kan knyttes til ulike tradisjoner, ut fra hva man vektlegger. Det viktigste er å se på den enkelte teksten du har foran deg, for å peke på realistiske og/eller modernistiske trekk!

K N O G DE L

E T

Kan man tolke uttrykket i en stol? Denne stolen heter Mann og er designet av Peter Opsvik i 1999. Ser du mannen? Er han lekende eller desperat?

O G DE L

Klarer du å lese diktet uten å tolke det?

UTVIKLING I DEN MODERNISTISKE TRADISJONEN

Nyenkelhet

I 1960-årene kom en reaksjon på de pessimistiske tekstene som bearbeidet andre verdenskrig, og som inneholdt språklige bilder som kunne være vanskelige å forstå. Reaksjonen som synes i lyrikken, kalles nyenkelhet. Den nyenkle lyrikken eksperimenterte med formen og viste verdien man kan finne i de hverdagslige tingene. Diktene behøver ikke å tolkes så mye og kan være lettere tilgjengelig for leserne. Lyrikken var blant annet inspirert av tingdiktene til Olav H. Hauge (1908–1994), altså dikt om konkrete gjenstander, som diktet «Ny duk» er et av de senere eksemplene på:

Ny gul duk på bordet. og nye kvite ark! Her må då ordi koma, her som er så fin duk og so fint papir! Isen la seg på fjorden, so kom fuglane og sette seg.

(Hauge, 1980)

Mens du leste diktet merket du kanskje at du begynte å tolke den overførte betydningen med en gang. Handler det om et lyrisk jeg med skrivesperre, eller en ny begynnelse i livet? Å tolke er noe vi gjør hele tiden, men ett av poengene i nyenkelheten er å gjøre en konkret lesning. Det vil si at du ikke leser duken, arkene, papiret, isen, fjorden eller fuglene i diktet som bilder på noe annet, men heller lar ordene og begrepene representere seg selv.

I Norge var flere av forfattere som skrev nyenkelt, knyttet til tidsskriftet Profil. Tidsskriftet introduserte nyenkelhet for Norge, og forfatterne kalles «Profil-kretsen». Dag Solstad (f. 1941) og Jan Erik Vold (f. 1939) er to av forfatterne i denne kretsen.

UTVIKLING I DEN REALISTISKE TRADISJONEN

Sosialrealisme

Fra lek i den modernistiske tradisjonen går vi til kamp i den realistiske. I 1970-årene lot flere forfattere seg inspirere av opprør i samfunnet, både i Norge og internasjonalt. Her kan Vietnamkrigen nevnes, i tillegg til den norske folkeavstemningen om medlemskap i EEC (EF/EU) i 1972. Studentene gjorde opprør mot ulike deler av samfunnslivet i mange land. Forenklet sagt demonstrerte folk mot gamle maktstrukturer og autoriteter i samfunnet og ønsket bedre rettigheter og mer frihet. Studentene var ofte radikale, og mange var tilknyttet marxismen, slik også deler av arbeiderbevegelsen var. I Norge preget dessuten kvinnebevegelsens kamp for fri abort, lik lønn og barnehageplass samfunnet og litteraturen. Både studentopprør og kvinnekamp kan ses i sammenheng med utdanningseksplosjonen i samfunnet, som førte til at stadig flere tok høyere utdanning. En del forfattere ble nært knyttet til arbeider- og kvinnebevegelsen og skrev tendenslitteratur om skjeve maktforhold og urettferdighet i samfunnet og i ekteskapet.

Dag Solstad: Arild Asnes. 1970

Dag Solstad skrev sosialrealistisk litteratur i 1970-årene, blant annet romanen Arild Asnes. 1970 (1971). I romanen møter vi 28 år gamle Arild Asnes. Han er forfatter og intellektuell, men leter etter noe mer i livet sitt. Han dras mot arbeiderklassen, selv om han ikke selv er en del av den, og finner mening i å skulle jobbe for arbeidernes sak og blir kommunist: «Arild Asnes’ skjebne var nå beseglet. Han hadde sluttet seg til en marxistisk-leninistisk organisasjon» (Solstad, 1988). Romanen slutter med at Arild Asnes går av T-banen på Ammerud i Oslo og beveger seg mot «kjempeblokkene» som ligger der, med avisen Klassekampen under armen. Ønsket til Arild Asnes er å nærme seg arbeiderne som bor i blokkene: «Der bodde de. Han sto utenfor, snart ville han ringe på hos dem.» (Solstad, 1988) Romanen viser hvordan mange intellektuelle i samtiden meldte seg inn i AKP (m-l) og hadde en sterk politisk overbevisning. Senere i forfatterskapet tar Solstad et ironisk oppgjør med hvordan mange intellektuelle drømte om væpnet revolusjon og kommunisme i 1970-årene, og sa opp jobbene sine, la om språket og tok seg arbeid i industrien for å slutte seg til arbeiderklassen. Oppgjøret kommer kanskje tydeligst fram i romanen Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982), som ble filmatisert i 2005.

Feministisk sosialrealisme

Kvinnekampen var også viktig for flere av de sosialrealistiske forfattere. Det kvinnelige, personlige livet ble politisk og skrevet inn i tekstene. Innsiden av hjemmet skulle vises fram, og tekstene beskrev hvordan kvinner og barn ble undertrykt. Toril Brekke (f. 1949), Bjørg Vik (1935–2018) og Gerd Brantenberg (f. 1941) er noen av kvinnene som skriver feministisk sosialrealisme.

marxisme er en samfunns- teori som kritiserer kapitalismen og ser klassesamfunnet som ufritt og undertrykkende for arbeiderklassen. Tradisjonell marxisme ønsket seg et klasseløst og kommunistisk samfunn, noe som ville kreve at arbeiderne tok den politiske makten. Denne teorien har hatt stor påvirkning på arbeiderbevegelser og politikk i store deler av verden, og også hatt innflytelse på mange fagfelter.

Dag Solstad er et eksempel på hvordan en forfatter kan bevege seg mellom de litterære tradisjonene. I 1960-årene knyttes han til nyenkelhet, før han i 1970-årene skriver sosialrealistisk litteratur. I 1980- og særlig i 1990-årene trer eksistensielle og psykologiske problemstillinger tydeligere fram i bøkene hans, og de knyttes gjerne til den modernistiske tradisjonen.

AKP står for Arbeidernes Kommunistparti, som var et norsk kommunistisk parti (1973–2007). Inntil 1990 hadde partiet tilleggsbetegnelsen marxist-leninistene (m-l).

O G DE L

Hva slags inntrykk får du av miljøet som skildres i utdraget fra «Kaninene»? Kan du finne noen virkemidler i denne skildringen? Er det viktig hva slags lyder som ramses opp?

Bjørg Vik: «Kaninene»

Tekstene til Bjørg Vik viser hvordan både kvinnen og mannen er fanget av forventningene til kjønnsroller og ekteskap. Tematikken er tydelig i novellen «Kaninene», hentet fra novellesamlingen Fortellinger om frihet (1975). I «Kaninene» møter vi en familie som består av mor, far, ett barn i førskolealder og én kanin.

BARNETS SYNVINKEL

Fortelleren i «Kaninene» er autoral, med en intern synsvinkel som ligger hos gutten i familien. Han observerer foreldrene sine, uten å kunne vurdere det de gjør. Når synsvinkelen ligger hos et barn, blir effekten at leseren, med sitt voksne blikk, ofte forstår mer enn barnet i teksten. Gutten observerer at «moren blir borte i seg selv», og at foreldrene ikke prater sammen. Synsvinkelen viser at verken moren eller faren får gitt barnet den omsorgen det trenger, fordi de er fanget i kjønnsrollene sine. Gutten har en kanin som han passer godt på og steller. Denne kaninen kan tolkes som et symbol, den er fanget i et bur, sårbar og fullstendig avhengig av omsorgen fra gutten. På samme måte er gutten selv overlatt til omsorgen fra moren og faren.

SOSIALREALISTISK MILJØSKILDRING OG KJØNNSROLLER I PERSONFRAMSTILLINGEN

Teksten begynner med en miljøskildring som inneholder detaljer, ord med ulike konnotasjoner og andre virkemidler som er typiske for realistiske tekster:

Buret står bak huset. Huset har kjøkkenvindu mot baksiden, fra kjøkkenvinduet kommer stemmene. Som oftest er det stille, en hvit liksom lodden stillhet ut av det åpne vinduet. Av og til morens lyder innefra, vannkranen, skapdører, det bløte sukket fra kjøleskapet, flaskeklirr, en dør som blåses igjen av gjennomtrekken» (Vik, 1975).

Miljøskildringene i novellen kan tolkes som bilder på livet til karakterene. I novellen skildres et hus, likt de andre husene, i et nytt boligfeltet med «bratte, steinete tomter». At miljøet rundt huset gjennomgående skildres som bratt, steinete og uferdig, kan kanskje si noe om hvordan menneskene som bor her opplever livet sitt? Huset ser ikke ut slik moren hadde håpet, som kanskje kan tolkes som at livet hennes ikke ble akkurat slik hun hadde tenkt. Heller ikke tingene inni huset er moren særlig fornøyd med, for eksempel det nye sofabordet som faren har skrudd sammen. «Smart konstruksjon, sier han. Det er for lavt, sier moren.» Det kan virke som om kvinnen ikke finner lykken som husmor i dette huset.

Personskildringene i novellen kan også fortelle oss mye om karakterene. Moren blir beskrevet som en som venter, smiler og ler sammen med andre, men ellers har «munn som en strek». Gutten ser ølflasker under den nye sofaen, og «Når hun går til butikken har hun av og til solbriller på, enda det ikke er solskinn». Detaljene i personskildringen kan fortelle oss hvordan moren har det, og at hun slettes ikke er lykkelig. Faren er stort sett på jobb og lover gutten fisketurer som han senere glemmer at han har lovet ham:

Noen ganger er faren der. Han er trett, det er fordi han arbeider, fordi han må reise så mye. Så tynn han er, sier faren og klemmer hardt i armene hans eller rister ham i skulderen. – Du gir ikke gutten skikkelig mat, bare kliss. Du må trene, sier han, du må løpe, klatre i trærne, bli en liten Tarzan.

Faren liker heller ikke at gutten bruker så mye tid på å stelle kaninen sin, den omsorgen stemmer ikke med kjønnsrolleforventningene.

OVERGREP I HJEMMET

Jeg lar meg ikke presse lenger. Jeg har ikke lyst, du kan ikke tvinge meg!

Kan jeg ikke?

Du kan bare prøve.

Hva tror du jeg jobber og sliter for? For å komme hjem til det sure fjeset ditt og den kalde ryggen!

Ikke rør meg! Jeg har ikke lyst har jeg sagt. Jeg vil ikke før jeg får lyst.

Du har aldri lyst. Jeg skal gi deg lyst, din tispe, jeg skal –

Ei natt våkner gutten og overhører denne samtalen, før han blir vitne til at faren voldtar moren.

Det er typisk for den sosialrealistiske, feministiske litteraturen at overgrep og voldtekt skildres. Her er dessuten gutten vitne til handlingen, og det påfører ham skader som uttrykkes i den kryptiske slutten på novellen. Slutten fører til undring hos leseren og må tolkes symbolsk. Gutten rekker moren en pose med kaninen sin i, og den er død.

Kvinnens manglende selvrealisering, overgrep, de tradisjonelle kjønnsrollene og et utsatt og sårbart barn knytter novellen til den feministiske og sosialrealistiske tradisjonen.

KONTEKSTEN TIL «KANINENE»

«Du som er sliten og sinna og lei, nå vil vi synge ei vise til deg / om at kvinner kan si fra, protestere og slåss», sang bandet Amtmannens døtre i «Kvinnefrontsangen» i 1970-årene. Navnet på gruppa viser hvordan kvinnekampen strakk seg bakover til Camilla Collett og 1800-tallets realistiske litteratur. Sanger, skuespill, kunst, filmer og litteratur ble brukt for å få fram budskapene i kvinnekampen i 1970-årene. Den politiske plakaten på neste side er fra 1976, og året før var det FNs internasjonale «kvinneår», og loven om selvbestemt abort ble vedtatt. I «Kaninene» ser vi budskapet om at kvinnen må ut av hjemmet, og at barnet kanskje helst skal i barnehagen. Dette vil også kunne avlaste den slitne faren som alltid er på jobb. Den sosialrealistisk litteraturen var opptatt av å forandre samtiden, i tradisjonen etter Camilla Collett, Henrik Ibsen og Amalie Skram.

O R S K F T U

Les hele novellen «Kaninene», som du finner på side 451 i tekstsamlingen, og svar på spørsmålene der.

FNs internasjonale kvinneår i 1975 hadde som mål å styrke engasjementet for kvinners rettigheter i verden.

O R S K F T U

Utforsk framstillingen av kjønn i nyere tekster. Velg ut noen russelåter dere kjenner, og diskuter hvordan kjønn skildres i disse tekstene.

«Kjemp, men ikke aleine» politisk plakat for Kvinnefronten (1976) laget av Sonja Krohn.

KORT SAGT OM LITTERATUREN I 1960- OG 1970-ÅRENE

Modernistisk litteratur Nyenkelhet

Sosialrealistisk litteratur

teksteksempler innhold

«Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger» av Dag Solstad (1967) Om hverdagslivet

Om tingene som omgir oss

form

Kort episk tekst

Personal vi-forteller

Beskrivelse av konkrete ting

«Ny duk» Av Olav H. Hauge (1980)

Arild Asnes, 1970 av Dag Solstad (1971)

«Kaninene» av Bjørg Vik (1975) Hverdagslige og konkrete ting Dikt Fri form

Individets søken etter tilhørighet og mening i tilværelsen

Forholdet mellom å være intellektuell og arbeider

Ekteskapet og hjemmet som et fengsel (bur)

Ufrihet i kjønnsrollene

Kjønnsrollers påvirkning på barn

Budskap om kvinnefrigjøring Roman

Autoral forteller, intern synsvinkel

Tankereferat Novelle

Autoral forteller, intern synsvinkel

Person og miljøskildring

Symboler

Personer representerer grupper

kontekst

Reaksjon på den symboltunge, pessimistiske og vanskelige modernistiske litteraturen i 1950-årene

Arbeiderbevegelsen og studentopprør

Kommunisme AKP (m-l)

Utbygging av velferds- staten

Kvinneopprør

Kjønnsroller

Likestilling

HAR DU FORSTÅTT?

1 Hva kjennetegner nyenkelheten, og hvorfor kom denne endringen i den modernistiske tradisjonen?

2 Hva er typisk for tematikken for litteraturen som blir kalt sosialrealistisk?

3 Hvordan kan sosialrealisme ses i sammenheng med samfunnsutviklingen? Hva kan de sosialrealistiske tekstene fortelle om hvordan kjønnsroller påvirker mennesker?

VIDERE ARBEID

4 Skriv et kortsvar der du redegjør for hvorfor «Ny duk» er et nyenkelt dikt i form og innhold. Skriv 200–300 ord

5 Sammenlikn menneskets forhold til i byen i Rolf Jacobsens «Byens metafysikk» på side 238 og Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser» på side 220. Hva forteller de to diktene om utviklingen i den modernistiske tradisjonen? Bruk malen for tolkning og sammenlikning som du finner på side 68.

6 Lag en norskfaglig presentasjon av novellen «Kaninene», der du plasserer teksten i den realistiske tradisjonen, knytter den til samfunnskonteksten og til slutt tolker teksten. Bruk gjerne følgende problemstilling: Hvordan kan novellen «Kaninene» ses som en kritikk av kjønnsrollene i samfunnet? På side 78 finner du malen for norskfaglige presentasjoner, og begrepene til skjønnlitterær analyse og tolkning finner du på side 51.

7 Gjør oppgaver knyttet til NRK-serien F-ordet på kontakt.cdu.no. Her tar samfunnsdebattant Ulrikke

Falch opp ungdommers holdninger til kjønn og det å være feminist i dag.