3 minute read
Utvikling i den realistiske tradisjonen
Bilde fra filmen Brokeback Mountain.
O G DE L
Bildet er hentet fra filmen Brokeback Mountain (2005). Hva kjennetegner den typiske cowboyen?
Et amerikansk eksempel er langnovellen «Brokeback Mountain» av Annie Proulx, som ble filmatisert i 2005. Her blir det harde livet til cowboyene Ennis og Jack skildret. De er forelsket i hverandre i 20 år, men den tradisjonelle mannsrollen gjør at de ikke viser kjærligheten sin til hverandre.
I 1990-årene og inn på 2000-tallet skriver flere norske forfattere realistiske tekster som blir knyttet til sjangeren skittenrealisme. Selve begrepet er en oversettelse av det amerikanske sjangerbegrepet «dirty realism». Grunnen til at denne retningen kalles «skitten», henger sammen med karakterene og miljøet det skrives om. Skittenrealistiske tekster handler på ulike måter om utkanten. Karakterene er ofte menn som sliter, og miljøet er som regel Bygde-Norge. Skittenrealismen viderefører også trekk fra naturalismen, både gjennom både form og innhold. Det ligger ofte en form for determinisme i tekstene, fordi arv og miljø styrer livene til karakterene og tekstene skildrer et visst utsnitt av virkeligheten. Tekstene er for det meste skrevet av menn. Både Jonny Halberg, Kyrre Andreassen, Ari Behn og Carl Frode Tiller har debutert med «skitten» litteratur (Wold, 2002). Vi skal se nærmere på en nyere novelle som kan knyttes til denne delen av den realistiske tradisjonen.
«I ei grøft»: En skittenrealistisk novelle
Novellen «I ei grøft» er skrevet av Jan Kristoffer Dale (f. 1984) og er hentet fra samlingen Arbeidsnever (2016). «I ei grøft» handler om fire menn som skal på hyttetur. Handlingen er lagt til Sørlandet, i nærheten av Arendal og Froland. I baksetet sitter Kenneth og titter bort på kompisen sin: «Terje jobba med å lage sprengmatter. Kenneth så på fingrene hans: Neglebåndene og fingertuppene var svarte. Neglene var slipt helt inntil huden.» (Dale, 2016) Beskrivelsen av hendene forteller mye om hvor hardt Terje jobber for å få det til å gå rundt økonomisk for familien. Sentralt i novellen står forholdet til den andre vennen, Tor André, som har tatt utdanning, fått en ny venn og dyre vaner. Den nye vennen er også med på hytteturen. Pizza, øl og poker er ikke godt nok lenger. Det er sårt for de to gamle vennene som står igjen.
Det er typisk for skittenrealismen at karakterene ikke uttrykker følelsene sine og har en hard måte å omgås på. Dette kommer fram gjennom bruk av sosiolekt, dialekt og banning i dialogen.
«– Du konne jo bli med å spleise, hviska han. – Ingen sa i fra te’ me om at mi skulle ha sånn jævla gourmetmat, sa
Terje.» (Dale, 2016)
I tillegg beskrives sjelden følelser. Terje viser for eksempel hva han føler på denne måten: «Han holdt ei halvfull ølflaske i neven. Han løfta den til munnen og drakk til flaska var tom. – Kos dere, sa kan og kasta flaska i grøfta.» (Dale, 2016) Den demonstrative styrtingen av øl uttrykker Terjes skuffelse over at frihelgen ikke ble som forventet.
Hovedkarakteren Kenneth prøver å ta opp fag fra videregående, men den interne synsvinkelen gir leseren innblikk i hvor vanskelig det er for ham. Her kan vi trekke linjer til naturalismens determinisme.
«Han tenkte på bøkene som lå uåpna på enden av kjøkkenbordet. Det var så mye lettere å gjøre alt anna enn å åpne dem. (…) Han hadde bladd gjennom norskboka da han kjøpte den, og det hadde slått han at han ikke visste forskjell på hankjønns- og hunkjønnsord. (…) Det var ni år sia han hadde slutta på videregående.» (Dale, 2016)
Skittenrealismen viser fram virkeligheten til mennesker som ellers kan virke ganske usynlige i samfunnet, de som ikke kommer opp og fram av ulike årsaker.
Skittenrealisme i TV-serier
I skittenrealistisk litteratur kan vi se hvordan menn strever med maskulinitet og mannsrollen. NRK-serien «Rådebank» har flere fellestrekk med den skittenrealistiske litteraturen. Handlingen i «Rådebank» er lagt til rånemiljøet i Bø, og karakterene sliter med å leve opp til forventningene samfunnet har til dem. I de to første sesongene tematiseres mannsrollen og psykisk uhelse. Flere av karakterene har en positiv utvikling, for gjennom ulike prøvelser og utfordringer blir de til slutt presset til å prate ut om ting, og budskapet er tydelig: Det er viktig å prate med noen og oppleve støtte. Serien
K N O G DE L
E T
Hva kan tittelen «I ei grøft» bety, tror du?
Hvorfor er alt annet enn å åpne norskbøkene så mye lettere å for Kenneth, tror du? Har du opplevd det samme når du leser i denne boka?
