Det språklige mangfoldet i Norge

Hvilke språk snakkes og brukes i Norge? Det er lett å tenke at svaret på spørsmålet er enkelt: I Norge snakker vi norsk. For mange stemmer dette, men likevel er det langt fra hele sannheten. Vi har et språklig mangfold i Norge, og det skal du lese mer om nå.

Det norske språket

Norsk er majoritetsspråket i Norge og kalles det nasjonale hovedspråket i landet. Det betyr at de aller fleste i landet har norsk som sitt morsmål. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå i 2021 har omtrent 85 prosent av befolkningen norsk som morsmål eller førstespråk. Norsk er også et offisielt skriftspråk, med bokmål og nynorsk som likestilte målformer. At et skriftspråk er offisielt, betyr at det brukes som hovedspråk i et land, og at alt av offentlige dokumenter, læremidler og liknende skal være tilgjengelig på dette språket.

Samisk og andre nasjonale minoritetsspråk

Samisk er det andre offisielle språket i Norge. Det finnes flere varianter av det samiske språket. I Norge brukes nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Nordsamisk er det klart største samiske språket, med rundt tjuefem tusen språkbrukere (Regjeringen, 2018). De samiske språkene er definert som nasjonale minoritetsspråk. Dette betyr at et mindretall bruker disse språkene i landet. Siden samer også har status som urfolk i Norge, har de samiske språkene sterk beskyttelse i lovverket. Kvensk, romanes og romani er også nasjonale minoritetsspråk i landet, og disse språkene har en lang historie i Norge. De regnes likevel ikke som offisielle språk i landet. Det samme gjelder norsk tegnspråk, et av de største minoritetsspråkene i landet. Det har mellom 16 500 og 25 000 språkbrukere (Språkrådet, 2022).

På 2000-tallet har det vokst fram en ny bevissthet rundt de nasjonale minoritetsspråkene, og det er ønskelig å arbeide for å bevare og sikre rettighetene til minoritetsspråkbrukerne. I 2021 kom en ny språklov, lov om språk. Denne loven skal sikre at offentlige organer tar ansvar for å bruke, utvikle og styrke de nasjonale språkene i landet, med særlig oppmerksomhet på å styrke nynorsk og de nasjonale minoritetsspråkene: samiske språk, kvensk, romanes og romani. Den nye språkloven kan bidra til å gjøre godt igjen for måten de nasjonale minoritetsspråkene historisk sett har blitt behandlet. Samene har vært offer for en brutal fornorskingsprosess, der mange ble fratatt muligheten til å lære og bruke sitt eget språk, og de ble påført skam for sin etniske tilhørighet. Dette temaet har du trolig lært om i norsk eller samfunnsfag tidligere. Du kan også lese og lære mer om fornorskingspolitikken og de nasjonale minoritetsspråkene på kontakt.cdu.no.

Andre språk i Norge

I tillegg til språkene nevnt over brukes mange andre språk i Norge. Innvandrere bidrar til dette. Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange språk som snakkes i Norge, men det finnes informasjon om antall innvandrere. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i 2021 i overkant av 800 000 innvandrere i Norge, noe som utgjør 14,8 prosent av befolkningen (SSB, 2021). Regner man også med norskfødte barn som har innvandrerforeldre, utgjør denne gruppa nesten 20 prosent av Norges befolkning. Tall fra 2020 viser at de største innvandrergruppene kommer fra Polen, Litauen, Somalia, Sverige, Pakistan og Irak (SSB, 2021). Vi kan derfor regne med at mange nordmenn bruker polsk, litauisk, somalisk, svensk, urdu og kurdisk i det daglige. Disse språkene har ingen offisiell status som minoritetsspråk i Norge, selv om de brukes av mange. Dette handler om at språkene ikke har en lang, historisk tilknytning til landet, i motsetning til for eksempel kvensk og romanes.

Flerspråklighet

Flerspråklighet betyr å beherske to eller flere språk. Vulchanova mfl. (2013) presiserer at Norge i utgangspunktet er et flerspråklig land, med sine to offisielle skriftspråk (norsk og samisk). Også innenfor det norske skriftspråket eksisterer det en flerspråklighet. Nynorsk og bokmål er to varianter av norsk, og begge har offisiell og likestilt status. Siden norske barn får opplæring i både bokmål og nynorsk, får de flerspråklig kompetanse. I Norge er

Fra midten av 1800-tallet prøvde den norske staten å utrydde det samiske språket fordi det ble sett på som «laverestående» enn norsk. Myndighet- ene mente det var en fordel for samiske barn å lære seg norsk framfor sitt eget morsmål. Målet var at de samiske barna skulle bli norske. Flerspråklighet var på denne tiden ikke sett på som ønskelig. Denne politikken ble ført til langt ut på 1900-tallet og har hatt store konsekvenser for det samiske folket. vi også vant til å høre et mangfold av dialekter, noe som også er en form for flerspråklighet. Siden nesten 20 prosent av befolkningen er enten innvandrere eller barn av innvandrere, sier det seg selv at svært mange nordmenn er flerspråklige eller har flerspråklig kompetanse.

I dag ser de fleste på flerspråklighet som en styrke og en ressurs, og flerspråklighet verdsettes både i den norske skolen og i offentligheten. Slik har det ikke alltid vært. Tidligere mente mange at barn hadde godt av å konsentrere seg om å lære seg ett språk ordentlig, og at om man skulle lære flere samtidig, ville dette forstyrre og hemme språkutviklingen. Innenfor et slikt tankesett vil minoritetsspråkene ofte bli skadelidende.