Sagaen om Gunnlaug Ormstunge (utdrag

om teksten Handlingen i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge finner sted på Island tidlig på 1000-tallet. Du kan lese om Sagaen om Gunnlaug Ormstunge på side 116. I sagaen møter vi de to skaldene Gunnlaug og Ravn, som kjemper om den vakre Helga. Helga er egentlig blitt lovet bort til barndomskjæresten Gunnlaug, men han kommer ikke hjem til avtalt tid etter en utenlandsreise. Derfor blir det bestemt at Helga skal gifte seg med Ravn i stedet. En stund etter at de har giftet seg, drar Helga og Ravn i et annet bryllup i slekta, hvor også Gunnlaug er invitert. Hvordan tror du forholdet mellom Helga, Ravn og Gunnlaug utvikler seg?

illuge: faren til Gunnlaug

Nå er det å fortelle om Ravn at han satt i bryllupet sitt på Borg, og de fleste sier at bruden var heller uglad. Det er sant, som sagt er, at barndomsminner glemmes seint. Nå går det slik med henne og. – Da var det at Sverting, sønn til Havr-Bjørn Molda-Gnupsson, fridde til Hungerd, datter til Torodd og Jofrid, og de skulle ha bryllup om vinteren etter jul oppe på Skånøy. Der bodde Torkjel, frenden til Hungerd, sønn til Torve Valbrandsson. Mor til Torve var Torodda, søster til Tunge-Odd. Ravn reiste hjem til Mosfjell med Helga, kona si. Da de hadde vært der en kort tid, var det en morgen før de stod opp, at Helga våknet, men Ravn sov og lød ille i søvne. Og da han våknet, spurte Helga hva han hadde drømt. Han kvad da denne visa:

Blodormen han bet meg, blodet fløt for eggen, da din seng ble sølt til stygt, mi vene brud. I din arm jeg blødde, Ravn fikk ingen hjelp. Ille det syntes skalden slik å måtte dø.

Helga sa: «Det skulle jeg ikke gråte for, og ille har dere visst sveket meg. Gunnlaug må være kommet.» Og Helga gråt sårt. Litt seinere fikk de høre at Gunnlaug hadde kommet. Helga ble så strid med Ravn at han ikke klarte å holde henne der hjemme. De drog ned igjen til Borg, og Ravn hadde lite glede av samlivet med henne.

Nå gjør folk seg klare til bryllupet seinere på vinteren. Torkjel fra Skånøy bad Illuge og sønnene hans. Da Illuge bonde gjorde seg i stand til å reise, satt Gunnlaug i stua og gjorde seg ikke klar. Illuge gikk til ham og spurte: «Hvorfor gjør du deg ikke klar, frende?» Gunnlaug svarer: «Jeg har ikke tenkt å dra.» Illuge sier: «Visst skal du dra, frende, og gi deg ikke til å

trå etter ei kvinne. Lat som du ikke enser det, og du vil aldri være opprådd for ei kone.» Gunnlaug gjorde som faren hans sa, og de kom til gjestebudet. Illuge og sønnene hans fikk plass i høysetet, men Torstein Egilsson og Ravn, mågen hans, og følget til brudgommen i det andre høysetet midt imot Illuge. Kvinnene satt på pallen, og Helga den fagre nærmest bruden. Øynene til Gunnlaug og Helga ville ofte finne hverandre, og nå viste det seg, som sagt er, at ikke skjuler øynene om ei kvinne er glad i en mann. Gunnlaug var vel kledd; han hadde på seg de vakre klærne som kong Sigtrygg gav ham, og han syntes overgå alle andre menn i styrke, vekst og skjønnhet. Det var lite glede i laget. Og den dagen folk gjorde seg klare til å reise, gikk kvinnene til side og forberedte hjemreisen. Gunnlaug gikk da til Helga, og de talte lenge med hverandre. Da kvad Gunnlaug ei vise:

Ormstunge han eide ingen glede mer siden Helga drog hjem og kaltes Ravns hustru. For lite enset faren frasagn fra min tunge. For gull ble jenta gitt, glemt var Gunnlaugs ord.

Lite lønne kan jeg far din liksom mor di. Veneste viv de lagde, vakrest under klærne. Hardt min hug er herjet, henne skal jeg miste. Jotner må gi dem lønn for verket som de gjorde.

Da gav Gunnlaug Helga kappa Adalrådsgave, og det var en svært dyrebar ting. Hun takket ham mye for gaven. Siden gikk Gunnlaug ut, og da hadde det kommet mange hester inn på tunet. Gunnlaug hoppet opp på en av dem og sprengred over tunet, rett mot der Ravn stod, så han måtte hoppe unna. Gunnlaug sa: «Hvorfor hopper du unna, Ravn? Du trenger ikke være redd denne gangen, men du veit hva du har gjort.» Ravn kvad da denne visa:

Stridsmann, gjeve skalder sømmelig må fare, ikke yppe ufred heller spare agget. Kriger, du kan fagre kvinner alltid finne; Møyer er for mannen i mengder sør for hav.

Gunnlaug sa: «Det kan vel hende det, at det er mange av dem, men så synes ikke jeg.» Da sprang Illuge og Torstein til og ville ikke at de skulle komme i strid. Gunnlaug kvad da denne visa:

måg: svigersønn

frasagn: fortelling om noe uvanlig som har hendt

adalrådsgave: ei kappe som

Gunnlaug hadde fått av kong Adalråd

agg: motvilje, nag

kong adalråd: engelsk konge som ba Gunnlaug om hjelp i krig. Dette var grunnen til at Gunnlaug ikke rakk hjem til fristen, slik at forlovelsen med Helga ble brutt.

holmgang: tvekamp som gjerne endte med at minst én av de involverte døde

haus: hodeskalle Gitt til Ravn den gjeve jenta ble for penger. Ravn er rik, og de sier i raskhet han meg når. Krigen fryktet kongen, Adalråd. Krigernes fyrste heftet helten. Her står jeg nå taus.

Etter dette red folk hjem, hver til sin kant, og det var stille og rolig om vinteren. Men Ravn hadde ingen glede av ekteskapet med Helga etter at hun og Gunnlaug hadde møtt hverandre.

Om sommeren red folk til tinget: Illuge svarte og sønnene hans, Gunnlaug og Hermund, Torstein Egilsson og sønnen hans, Kollsvein, Ånund fra Mosfell og alle sønnene hans, og Sverting Havr-Bjørnsson. Skafte var fremdeles lovsigemann. En dag på tinget, da det var mye folk på lovberget og de var ferdige med å avgjøre rettssakene, krevde Gunnlaug taushet og sa: «Er Ravn Ånundsson her?» Han svarer at han er der. Gunnlaug sa da: «Du vet at du har tatt den kvinna som var lovet meg, og slik satt fiendskap mellom oss. For det vil jeg nå by deg holmgang her på tinget om tre dager på Øksaråholmene.» Ravn svarer: «Det er et godt tilbud, som en kunne vente av deg, og det er jeg klar til når du vil.» Dette likte frendene på begge sider dårlig, men på den tida var det lov for at den som syntes han hadde lidd urett av en annen, kunne by holmgang. Og da tre dager hadde gått, gjorde de seg klare til holmgangen. Illuge fulgte sønnen sin til holmen med mange mann, men med Ravn fulgte Skafte lovsigemann, faren hans og alle frendene hans. Da Gunnlaug gikk ut på holmen, kvad han denne visa:

Her med sverd i hånda holmgangsklar jeg venter Gud gi at lykken Gunnlaug seieren gav. Først jeg Helgas husbonds harde haus skal kløyve, dernest skal jeg sneie skarvens hode av.

Ravn svarte:

Skald mot skald vi møtes, seieren er uviss, til i bein å bite bruker jeg mitt sverd. Helga skal få høre om sin djerve husbond, hvordan det hele ender, hvem som seieren får.

Hermund holdt skjoldet for Gunnlaug, bror sin, og Sverting Havr-Bjørnsson for Ravn. Den som ble såret, skulle løse seg av holmen med tre merker sølv. Ravn skulle hogge først, for han var utfordret. Han hogg i overkanten

av Gunnlaugs skjold, og sverdet hans brast straks i stykker ved hjaltet, for hogget var ført med stor styrke. Odden spratt opp fra skjoldet og kom i kinnet på Gunnlaug og rispet ham. Da sprang frendene deres og mange andre menn imellom. Da sa Gunnlaug: «Nå mener jeg Ravn har tapt, for han er våpenløs.» «Og jeg mener du har tapt», sier Ravn, «for du er såret». Gunnlaug var da oppøst og fryktelig sint og sa at saken ikke var avgjort. Illuge, far hans, sa at de ikke skulle prøve mer nå. Gunnlaug svarer: «Det skulle jeg ønske, far, at Ravn og jeg en annen gang kunne møtes et sted der du var for langt borte til å skille oss.» Med dette skiltes de, og mennene gikk tilbake til buene sine. To dager etter satte lagretten i loven at det skulle være slutt med all holmgang her på Island. Det ble gjort etter samråd med de klokeste mennene som var til stede, og det var de klokeste som fantes i landet. Den holmgangen som Ravn og Gunnlaug hadde, er den siste som har blitt holdt her på Island. […] Nå drog Gunnlaug fra Lade med seks mann inn til Levanger. Han kom dit om kvelden den dagen Ravn hadde reist derfra om morgenen med fire mann. Derfra for Gunnlaug til Verdalen, og om kvelden kom han dit hvor Ravn hadde vært om natta. Gunnlaug fortsatte til Sul, den øverste gården i Verdal, og derfra hadde Ravn dratt om morgenen. Gunnlaug drøyde ikke da, men drog videre om natta, og om morgenen, i solrenninga, så de hverandre. Ravn var kommet til et sted der det var to vann, og mellom vanna var det noen slette voller, som heter Gleipnes-vollene. Fram i det ene vannet gikk det et nes som heter Dinganeset. Der, på neset, stanset Ravn og følget hans, fem til sammen. Grim og Olav, frendene hans, var der med ham. Og da de møttes, sa Gunnlaug: «Det er godt at vi har truffet hverandre.» Ravn svarte at han var enig i det, «og nå kan du velge som du vil», sa han, «enten slåss vi alle sammen, eller bare vi to». Gunnlaug sa at det kom på ett ut for ham. Da sa frendene til Ravn, Grim og Olav, at de ikke ville stå der og se på mens de sloss, og det samme sa Torkjel Svarte, frenden til Gunnlaug. Da sa Gunnlaug til jarlsmennene: «Dere skal sitte og se på, og ikke hjelpe noen, men fortelle om møtet vårt.» Og det gjorde de.

Siden gikk de på hverandre, og alle sloss mandig. Grim og Olav gikk begge mot Gunnlaug, og de sloss hardt, men enden på kampen ble at han drepte dem begge, men selv ble han ikke såret. Dette bekrefter Tord Kolbeinsson i kvadet han diktet om Gunnlaug Ormstunge:

Før han felte ravnen, den kampglade fyrste, Gondul unte Gunnlaug at Grim og Olav falt. Skarpe sverdet dugde selv i kvasse bloddrev; helter tre han sendte hjem til Odins hall.

Ravn og Torkjel Svarte, frenden til Gunnlaug, hadde søkt hverandre, og Torkjel falt for Ravn og lot livet sitt. Så møttes de to, Ravn og Gunnlaug, med store hogg og kvasse angrep, de gikk på hverandre i rein villskap. Gunnlaug hadde sverdet Adalrådsgave, og det var et svært godt våpen. Gunnlaug hogg

hjalt: sverdhåndtak

lade: del av dagens Trondheim. Ettersom holmgang var blitt forbudt på Island, måtte Gunnlaug og Ravn reise til Norge for å gå holmgang på nytt.

gondul: en valkyrje, kvinneskikkelse i norrøn mytologi som brakte døde krigere til

Valhall odins hall: Valhall, sted krigere ifølge norrøn mytologi kom til etter døden adalrådsgave: et sverd

Gunnlaug hadde fått av kong Adalråd da han var i

England

omsider til Ravn med et veldig hogg; det tok foten av ham. Ravn falt likevel ikke, men drog seg bort til en stubbe og støttet seg på den. Da sa Gunnlaug: «Nå er du ikke kampfør, jeg vil ikke slåss lenger med deg, en skamfart mann.» Ravn svarer: «Det er så at leiken har gått ille ut over meg, men enda kan jeg duge om jeg fikk noe å drikke.» Gunnlaug sier: «Ikke svik meg om jeg henter vann til deg i hjelmen min.» «Ikke skal jeg svike deg», svarer Ravn. Så gikk Gunnlaug til en bekk og hentet vann i hjelmen sin og bar det til Ravn. Han tok imot med venstre hånda, men med sverdet i høyre hogg han til Gunnlaug i hodet så det ble et svært sår. Da sa Gunnlaug: «Ille svek du meg nå, og umandig for du fram mot meg som trodde deg.» Ravn sier: «Det er sant, men det dreiv meg til dette at jeg ikke unner deg Helga den fagres favntak.» Så sloss de vilt igjen. Men til slutt gikk det så at Gunnlaug vant på Ravn, og Ravn lot livet sitt der. Da gikk jarlsmennene fram og bandt for såret i Gunnlaugs hode. Han satt imens og kvad denne visa:

Ravn den kvasse kjempe, kjekt til strid meg møtte, hardt sine hogg han førte, helstøpt all hans ferd. Ingen veldig viking i våpenregnet stod, sverdhogga mot meg suste stormkvast på neset her.

Siden stelte de med de falne, satte så Gunnlaug på hesten hans og nådde helt ned til Levanger med ham. Der lå han i tre dager og fikk all tjeneste av presten. Så døde han og ble gravlagt ved kirken. Alle syntes det var stor skade dette med Gunnlaug og Ravn, at de skulle late livet på denne måten.

Fra Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Oversatt av Ragnar Haagensen. Forlaget Frøya, 2002.

OPPGAVER

1 Hvilke typiske kjennetegn på sagastilen finner du i utdraget? Bruk oversikten på side 124 for tips til hva du kan se etter.

2 Hvordan kommer følelsene til uttrykk i dette utdraget fra sagaen? Finn teksteksempler som kan illustrere hva Helga føler for Ravn, og sammenlikn dette med eksempler som sier noe om hva hun føler for Gunnlaug. 3 Hvorfor utfordrer Gunnlaug Ravn til holmgang?

Hvordan reagerer Ravn på utfordringen? Og hvorfor må det bli en ny holmgang, denne gangen i Norge?

4 Hvordan oppfører Ravn og Gunnlaug seg under holmgangen i Norge? Hvem av dem dør den mest ærefulle døden?

5 Hvordan tror du Helga reagerer på nyheten om at både Gunnlaug og Ravn har dødd i holmgangen?

Skriv det siste kapittelet i sagaen der du forteller om resten av Helgas liv. Prøv å etterlikne sagastilen når du skriver.