Eilert Sundt: Sedelighetstilstanden i Norge (utdrag

eilert sundt (1817–1875) var en norsk teolog og samfunnsforsker, og han er regnet som grunnleggeren av sosiologien i Norge. Han var spesielt opptatt av det norske folkelivet. I mange år reiste han rundt i landet og observerte og kartla nordmenns levekår, og han dokumenterte dette skriftlig i flere beretninger. om teksten Sedelighetstilstanden i Norge er skrevet i 1857. «Sedelighet» betyr «sømmelighet», og rapporten handler om hvordan helt vanlige mennesker bodde og levde i datidens Norge.

SEDELIGHETSTILSTANDEN I NORGE (UTDRAG)

KAPITTEL 1

Antallet levende fødte barn i Norge var i året 1851: 44 899 i året 1852: 44 219 i året 1853: 46 039 i året 1854: 49 896 i året 1855: 49 541

Av disse var antallet barn født utenfor ekteskap i året 1851: 4090 i året 1852: 4220 i året 1853: 4144 i året 1854: 4533 i året 1855: 4603

Altså fødtes det disse årene mellom 4000–5000 uekte barn. Dette utgjør omtrent 1/11 av alle barn som fødes i landet.

Dette er tall. Men hvordan ser forholdene bak tallene ut i virkeligheten? Jeg har lenge, kanskje altfor lenge, lurt på om det kunne gå an å beskrive disse forholdene i avhandlinger som alle kan lese. […]

Som eksempel viser jeg til et stykke av mine reiseberetninger for 1851:

I en av det den gang udelte, vidløftige Frons prestegjelds bygder i Gudbrandsdalen, stanset jeg i 2 dager. Den første dag oppholdt jeg meg mest mellom husmennene.

I den første husmannsstuen jeg besøkte, holdt mannen og konen på å ruste seg for å dra ut og hugge løvtrær. […] Jeg hadde noen dager før vandret opp og ned Gudbrandsdalens skoger for å se den fullstendige ødeleggelsen der –jeg hadde sett en stor strekning der øksen hadde felt en mektig skog, og hvor nå kniven skar bort hvert oppvoksende skudd. Mellom denne husmannen og meg ble snart skogens tilstand gjenstand for samtalen, og han klagde

vidløftig: omfattende

å ruste seg: å forberede seg

bergelig: noe som man kan klare seg med sveltihjel: å dø av sult

fruentimmer: en kvinne over de mange menneskene som fylte opp landet, så det ikke lenger ble nok av ved og tømmer for noen. […]

I den neste husmansstue som jeg kom til, var det fattig, men likevel «bergelig»: Konen, som jeg traff hjemme, klagde heller ikke for sin egen del. – Men ellers er der mest bare «sveltihjel» for fattigfolk, for gårdbrukerne er så harde, at rett nå vil de ikke la folk leve. […]Nå er det en jente som holder til her hos oss. Hun har to barn, og nå har hun ingenting. Når hun tar med seg ungene ut tidlig på morgenen, så kan hun gå nesten halve bygden rundt, og når hun kommer hjem på kvelden, så har hun med seg tre merker mel på det meste. Så harde er de! Og nå kan hun ikke gå mer enn hver tredje dag. […] Da blir det ikke mer enn ett mark mel på tre mennesker, og det er da ikke til å leve av! – Men hvordan har det seg at en pike har to barn? – Jo, hun har hatt fem, men en er død, en er tjener og en gjeter nå i sommer. Og det er en snekker som er far til dem alle sammen. – Men sørger ikke han for moren og barnene? – Han? Nei, han drikker opp nesten hver eneste skilling han tjener – og han tjener grovt, for han er den beste snekker i bygden! […]

Det neste mennesket jeg traff, var et fruentimmer, som holdt på å luke i en potetåker. Hun fortalte meg sin historie. For åtte år siden måtte hun forlate tjenesten, da hun var med barn. I tre år vandret hun så omkring på bygden med barnet sitt, inntil hun endelig fikk barnets far til å gifte seg med henne. Men de hadde ikke noe sted å bo, og de eide ingenting. De fikk leid en potetåker av en husmann, men de hadde ikke mulighet til å gjødsle den, derfor sto det dårlig til med den.

I den neste husmannsstue fant jeg et par gamle fattige mennesker med en syk, voksen sønn. Jeg tilstår at jeg benyttet anledningen til å komme meg fra dette sørgelige stedet da en ung, rask og kjekk gutt kom til. Jeg begynte å samtale med han, og jeg hørte at han sist vår hadde fått seg en husmannsplass. Han var ikke gift ennå, men «hadde seg nå et kvinnfolk likevel», det var en pike han hadde jobbet med og fått et barn med: «Nå fikk han vel gifte seg med henne med det første.»

Fra Sedelighetstilstanden i Norge. Pax forlag, 1968. Språklig modernisert.

OPPGAVER

1 Hvordan var livet for folk flest på denne tiden ut fra beskrivelsen i teksten? Beskriv med dine egne ord.

2 Beretningen til Sundt består først av tall, så av fortellinger. Hvordan kan fortellingene bidra til at vi forstår tallene bedre?

3 De nasjonalromantiske kunstnerne og forfatterne ønsket å vise fram Norge fra sin beste side, og kunstverk og tekster fra denne tiden er ofte idealiserende og idylliserende. På hvilken måte er teksten til Sundt en motvekt til dette? 4 Lag din egen «sedelighetstilstand» fra Norge i dag, inspirert av Eilert Sundt. Finn fram til statistikk om nordmenn som du synes er interessant, for eksempel knyttet til religion, folketall, bosetning, digitale vaner, utdanning eller liknende. Skriv en kreativ tekst inspirert av Sundt der du forteller små historier om hva som skjuler seg bak tallene. Kanskje kan du skrive teksten din som en vandring mellom ulike leiligheter i en bygård, eller fra hus til hus i et byggefelt?