introduksjon til missiologi som disiplin
25
Ulike tilnærminger innen faget missiologi Missiologien har tradisjonelt vært inndelt i tre hovedfelt. Disse er misjonsteologi, misjonshistorie og misjonsstrategi. Misjonsteologien har inneholdt en systematisk tilnærming til misjonsfaget, der studiet av misjonstematikk i Bibelen har vært en integrert del. Det historiske studiet av misjon begynte først og fremst som et studium av vestlig misjonsvirksomhet i andre deler av verden. Senere har også misjonshistorien i større grad søkt å anlegge et innenfrapers pektiv, der de fremvoksende kirkenes egne erfaringer blir vektlagt. Misjonsstrategien er studiet av hvordan misjon på en ansvarlig og aktuell måte kan gjennomføres i praksis. Innenfor hver av disse tilnærmingene kan vi igjen finne ulike vektlegginger og avgrensninger. Innen misjonsteologien finner vi for det første bredt anlagte tilnærminger, som klassikeren Transforming Mission (skrevet av David J. Bosch) er et eksempel på.5 Boken starter med en diskusjon av nytestamentlige perspektiver på misjon. Videre presenteres misjonshistorien i lys av, og som drevet fram av, ulike teologiske forståelser av misjon. Til slutt kommer en omfattende teologisk diskusjon av det Bosch omtaler som et framvoksende økumenisk misjonsparadigme. For det andre finner vi mer typisk systematisk-teologiske studier av ulike typer spørsmål og problemstillinger som reiser seg i forbindelse med misjon som teori og fenomen. Mer spesifikt kan det dreie seg om det helt fundamentale spørsmålet om hva misjon er, eller inngående refleksjon og diskusjon av ulike teologiske spørsmål som oppstår i forbindelse med kristendommens møte med ulike religiøse og kulturelle kontekster.6 For det tredje er det flere studier som mer spesielt fokuserer på hvordan teologi tar form i ulike kontekster og i interaksjonen mellom det lokale og det globale. Her understrekes ofte den viktige rolle faget missiologi har hatt (og har) som initiativtaker og samtalepartner i dette feltet for teologien som helhet.7 I forlengelsen av dette argumenterer flere for at disiplinen missiologi bør være særlig ansvarlig for refleksjon over spørsmål knyttet til interkulturell og interreligiøs interaksjon, samt internasjonal diakoni og utvikling. 5
6 7
David J. Bosch, Transforming Mission: Paradigm Shifts in Theology of Mission (Maryknoll: Orbis, 1991). Et annet eksempel er Stephen B. Bevans og Roger P. Schroeder, Constants in Context: A Theology of Mission for Today (Maryknoll: Orbis, 2004). For eksempler, se Regnum Edinburgh Centenary Series, Edinburgh Centenary Series, https://www. regnumbooks.net/collections/edinburgh-centenary. Frans J. Verstralen et al. (red.), Contemporary Missiology: An Introduction (Grand Rapids: Eerdmans, 1995).
