Liv Bredahl, Erik Dehle, Haakon Larsen, Kristina Quintano, Christian Ranheim, Ingerid Salvesen, Solbjørg Øvretveit SAMFUNNSFAG 10 fra CAPPELEN DAMM GrunnbokBokmål
Også på andre måter deltar du i samfunnet og påvirker andre mennesker: på skolen, i vennegjengen, gjennom sosiale medier, i familien og etter hvert på jobben.
Hei, alle elever i 10. klasse!
Målet med samfunnsfag er at du skal skaffe deg viktige kunnskaper, forstå mer av verden og ønske å være en aktiv medborger. Men hva betyr Statsborgerskapdet?
handler om rettigheter vi har til å oppholde oss i et land, mens medborgerskap er mye mer. Medborgerskap er følelse av tilhørighet. Å delta aktivt i samfunnet der du lever, og kunne føle deg som et fullverdig samfunnsmedlem. Når du bruker ytringsfriheten og stemmeretten din, er du en aktiv medborger og bidrar til at demokratiet fungerer.
Dere som går i 10. klasse har allerede opplevd mye vanskelig: pandemi, krig i Europa, en voksende klimakrise. Da er det lett å føle at det ikke nytter å påvirke, lett å bli redd, frustrert eller å ikke
bry seg. Men framtidens løsninger trenger definitivt unge, kreative hoder og bankende, engasjerte hjerter. Dessuten må vi huske:
Jeg råder deg til å bruke samfunnsfagsboka aktivt. Bruk tekstene, bildene og refleksjonsspørsmålene. Det aller viktigste er at du leter etter hva du selv mener. At du finner «din stemme».
Ingen kan gjøre alt. Alle kan gjøre noe. Det handler også om livsmestring. Når vi føler oss trygge på oss selv og våre egne valg, er det lettere å heve stemmen sin. Å føle egenverdi og engasjement, gir mening i livet – og med livet. Derfor er medborgerskap også viktig for vår psykiske helse.
For å finne ut hva du egentlig mener, er diskusjon viktig. Når vi møter motstand, må vi tenke smartere. Så, kjør debatt i klasserommet! Med respekt. Lytt. Og lær. Og ta din plass. Jeg ønsker dere et varmt og godt «uenighetsfellesskap».
Trude Ringheim, Samfunnsfagslærer og lærebokas konsulent
KAPITTEL 1 Kritisk tenkning 7 Et spørsmål om skyld 8 Svart-hvitt-tenkning 10 Hva er kritisk tenkning? 11 Hvordan bli en kritisk tenker? 14 Svar saklig! 23 Hvorfor er kritisk tenkning viktig? 26 Kritisk tenkning og samfunnsendring 33 Kritisk tenkning – Kort fortalt 41 FORDYPNINGSOPPGAVER 42 KAPITTEL 2 Gode livsvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 En verden full av muligheter . . . . . . . . . . . . 46 Hva er et godt liv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Maslows behovspyramide . . . . . . . . . . . . . 50 God helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Fellesskap og normer . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Dine verdier, ditt valg! . . . . . . . . . . . . . . . 68 Personlig økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Gode livsvalg – Kort fortalt . . . . . . . . . . . . 77 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . 78 KAPITTEL 3 Verdenssamfunnet 81 Vår lille jord 82 Verden i dag 84 Befolkningsveksten i verden 86 Globalisering 90 Oppdagelsesreisene 96 Den nye verden 100 Den transatlantiske slavehandelen 102 Kolonisering av Asia 106 Kampen om Afrika 107 Hva med urbefolkningene? 110 Urbefolkningene i dag 114 Finnes det imperialisme i dag? 116 Afrika i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Nord–sør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Likestilling mellom menn og kvinner . . . . . . . 120 Kampen for kvinners rettigheter . . . . . . . . . 122 Fordeler og ulemper ved globalisering . . . . . . 125 Verdenssamfunnet – Kort fortalt . . . . . . . . . 129 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . 130 KAPITTEL 4 Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . 133 En verden i krig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Internasjonalt fellesskap . . . . . . . . . . . . . . 136 Opprettelsen av FN . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Krig og konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Det internasjonale samarbeidets utfordringer . 171 Internasjonalt samarbeid – Kort fortalt . . . . . 173 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . 174 Innhold
KAPITTEL 5 Maktbalansen i verden 177 Kampen om innflytelse og makt 178 Avkoloniseringen 180 Konflikten om Kashmir 182 Midtøsten-konflikten 184 Den kalde krigen 186 Folkerepublikken Kina 191 Koreakrigen (1950–1953) 192 Vietnamkrigen (1963–1975) 194 Cubakrisen i 1962 196 Den kalde krigens slutt 197 Maktbalansen etter den kalde krigen 199 Maktbalansen i verden – Kort fortalt 203 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . 204 KAPITTEL 6 Ekstremisme og terror . . . . . . . . . . . 207 En mørk sommerdag . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Hvordan kunne det skje? . . . . . . . . . . . . . . 210 Ekstremisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Radikalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Konspirasjonsteorier . . . . . . . . . . . . . . . . 216 22. juli-terroren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Assasinerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 11. september 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Nazistenes «perfekte samfunn» . . . . . . . . . 240 Religiøs ekstremisme . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Når ord blir til handling . . . . . . . . . . . . . . . 244 Ekstremisme og terror – Kort fortalt . . . . . . . 247 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . 248 KAPITTEL 7 Bærekraftig utvikling 251 Kode rød 252 To mulige framtider 254 Hva betyr en bærekraftig utvikling? 257 FNs bærekraftsmål 258 Hva kan vi gjøre i Norge? 272 Hva må verden gjøre? 276 Teknologi som velsignelse og forbannelse 282 Hva kan du gjøre? 284 Flere enn to mulige framtider 286 Bærekraftig utvikling – Kort fortalt 289 FORDYPNINGSOPPGAVER 290 KAPITTEL 8 Framtidens utfordringer . . . . . . . . . . 293 Vår tur til å forme historien . . . . . . . . . . . . 294 Det grønne skiftet . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Demokrati og ytringsfrihet . . . . . . . . . . . . 302 Teknologiens løsninger . . . . . . . . . . . . . . . 308 Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . 312 Flyktningkrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 Fordeling av ressursene . . . . . . . . . . . . . . 316 Ny tid, nye løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . 318 PROSJEKTOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . 320 Tidslinje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322 Kildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326
7 tenkningkritiskdeepfakes KAPITTEL 1 Av Solbjørg Øvretveit konspirasjonsteorierkildekritikkfalskenyhetermanipuleringgeneraliseringeralgoritmerekkokamreblindsoner HER KAN DU LESE OM: • hva kritisk tenkning og VAR-dømming i fotball kan ha til felles • hvorfor noen var redde for å kysse på 1980-tallet • hvordan en hyggelig chatbot ble rasist i løpet av få timer • hvordan verdenshistoriens største atomkraft-ulykke kunne bli holdt hemmelig i flere dager • hvordan algoritmer har blitt en trussel mot mangfoldet av meninger i samfunnet meningerfakta, fordommerog
Et spørsmål om skyld
8 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
Hele skolen visste hva som var på gang. Ikke lærerne selvsagt, men alle andre. Noah hadde grudd seg for dette lenge, og nå var han virkelig redd. Det hadde begynt med noen kommentarer på et bilde som Yasmin hadde lagt ut. Det var ikke en «nude» akkurat, men uansett ikke så smart å poste. Yasmin fortjente ikke å bli «hata på». Særlig Lea skrev stygt. Rasistisk. Og derfor hadde Noah forsvart Yasmin. Han fikk klar beskjed av Leas venner – særlig Jonas – om ikke å provosere. Det ene tok det andre. Snart var saken helt ute av kontroll. – Er det OK om jeg drar hjem nå? spurte Noah fem minutter før siste time var over. – Greit, sa læreren. Nå kunne han kanskje rekke hjem før de andre? Men så snart han var ute av døra, kom de imot ham. Noah forsøkte å dytte Jonas vekk, men Jonas slo – og Noah slo. Hardere og hardere. Og mens de slo, ropte noen Jonas! Jonas! taktfast og aggressivt, mens andre heiet på Noah.
9KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
Det er forskjell på juridisk skyld (brudd på loven) og moralsk skyld (at handlingen er kritikkverdig, men ikke nødvendigvis straffbar). Hvem tror du har gjort noe juridisk galt her – Noah, Jonas, Liam, Yasmin og/eller Lea? Hvem har gjort noe moralsk galt? Og hvem er skyldig både juridisk og moralsk?
● ?
Gjengen rundt ble større og større. Snart kom noen miljøarbeidere løpende og fikk dratt dem fra hverandre. Først da gikk det opp for Noah hvor skadet Jonas var. Noen hadde filmet slåsskampen, som på et blunk var delt uendelig mange ganger. Til og med Liam hadde gjort det. Følte han seg presset, kanskje? Eller truet, til og med?
Noah var uansett skuffet, han og Liam hadde jo vært venner helt siden barneskolen. I tillegg kjente han på frykt og usikkerhet. Politiet hadde allerede kalt ham inn til oppfølgingssamtale. Det samme skulle Liam og Lea. Og Jonas, selvsagt – han måtte bare først bli frisk nok til å skrives ut fra sykehuset.
● ? Hvem synes du har mest skyld her – og hvorfor?
på forrige side gir deg en øvelse i å tenke kritisk. Du må vurdere mye informasjon. Hvem er skyldige?
Svart-hvitt-tenkning
Historien og oppfølgingsspørsmålene
• Men hva med alle de som sto på sidelinja og heiet under slåsskampen, kan de straffes for at de lot være å gripe inn? I denne historien finner du flere dilemmaer som gjør «svart-hvitt-tenkning» umulig. Disse ungdommene tok både gode og dårlige valg, og derfor blir det ekstra utfordrende å bestemme hva de fortjener av straff. Her lærer vi hvor viktig det er å ikke trekke for raske og lettvinte konklusjoner. Kritisk tenkning handler ofte om akkurat dét: Vi må sjekke om en sak kan ha flere sider, og alltid unngå å være for skråsikre når vi skal ta stilling til kompliserte spørsmål!
10 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
Har noen gjort noe som er straffbart? Uansett hva du mener, må du begrunne meningen din. Er det kanskje noen av disse ungdommene du føler at du liker bedre enn de andre? Tror du i så fall at hvem du liker, kan påvirke oppfatningen din av hvem som har mest skyld? Her er det ikke lett å peke ut bare én skyldig. Nesten alle i denne historien gjør noe galt, men på forskjellige måter. Så hva er egentlig verst?
• Å spre rasistiske kommentarer kan være straffbart.
• Å slå eller skade andre er straffbart.
● ? Hvorfor er det viktig å tenke kritisk når du skal vurdere om en handling er bra, dårlig eller noe midt imellom?
• Å dele en film eller et bilde uten at den som er avbildet, har godkjent det, er faktisk straffbart.
Hva er kritisk tenkning?
11KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
● ? Hvorfor er det så lett å tro på rykter og spre dem videre?
Ti minutter før slutt står det uavgjort, men laget du heier på, har et voldsomt overtak. Det er da dommeren blåser et tvilsomt straffe spark til det andre laget. For en idiot! Du er skikkelig opprørt. Men etter at VAR-dommerne har studert taklingen fra ulike vinkler og du selv har hatt anledning til det samme, må du innrømme at VAR-dommerne har rett. Spilleren på laget ditt tok mannen, i stedet for ballen. Det er utrolig surt, ikke minst fordi de andre scorer på straffen og vinner kampen. Likevel er det rettferdig.
Er personer som tenker kritisk, negative? Er de sure mennesker som bare er opptatt av å finne feil og kritisere? Slike spørsmål er viktig å få oppklart. La oss derfor begynne med et par eksempler som viser forskjellen på å være kritisk og å tenke kritisk. Flere perspektiver Tenk deg at du er fotball-supporter og følger en viktig cupkamp.
Ofte er det ikke bare viktig å finne fram til flere kilder, men også å kunne vurdere hvilke av kildene som er pålitelige, altså til å stole på. Selv om motstanderlagets supportere jublet over dommeravgjørelsen, er de akkurat like lite objektive som deg. Enhver supporter som ser laget sitt spille, vil se kampen gjennom sine «supporter-briller» og unngå å se det han eller hun helst ikke vil se. Vi mennesker har lett for å vurdere det som foregår foran øynene våre, ut ifra våre egne oppfatninger og verdier. Vi har gjerne en tendens til å få det vi ser, til å passe inn i mønstre. Og selv om konsekvensene i fotballeksempelet kanskje ikke er så store, kan de bli det i en del andre situasjoner. Tenk på hvor lett det kan være å la seg rive med av løse rykter og forhåndsdømme andre, selv om vi innerst inne skjønner at ryktene kan være usanne.
Når svart-hvitt blir rødt Hvis man tenker at alt er enten svart eller hvitt, er det fort gjort å se rødt! Svart-hvitt-tenkning kan vekke sterke følelser. Man kan lett føle at mye står på spill. Selv om du blir sint eller lei deg, er det en stor fordel å tenke seg litt om. Da er det mulig du oppdager at ting er langt mer nyanserte enn det du oppfattet med en gang. Dette gjelder oss alle. Vi har en tendens til å forenkle. Det gjør på en måte livet lettere. Men går vi rundt og tenker svart-hvitt om alt og alle, kan vi fort få et polarisert samfunn: enten er vi for noe, eller så er vi imot.
● ? Har du opplevd en situasjon hvor du ble nødt til å se en hendelse fra flere sider?
Det du først tenkte med her, var følelsene dine. Men ny informasjon koblet inn hjernen din, og da fikk du en ganske annen oppfatning av situasjonen. Det er dette kritisk tenkning handler om: å være best mulig informert når vi skal gjøre oss opp en mening.
Objektiv = upartisk, basert på fakta og ikke følelser eller meninger
Eksempelet fra fotballbanen sier noe om forskjellen på å være kritisk og å tenke kritisk. Her er du riktignok kritisk til dommeren, men du tenker ikke kritisk. Det gjør du først når du vurderer situasjonen fra flere perspektiver. Still spørsmål! Tenk deg at du har utrolig lyst til å gå på en fest, men foreldrene dine nekter. Dere diskuterer heftig. De sier naboen har fortalt dem at han som arrangerer festen, «ikke er til å stole på», mens du kritiserer foreldrene dine for å være «strengere enn alle andre», og for at de blindt tror på naboens versjon. I denne situasjonen er du kritisk, og det samme er foreldrene dine. Men ingen av dere tenker kritisk. I så fall ville dere ha prøvd å vurdere det folk fortalte dere, mer nøkternt og vært mer interessert i hverandres synspunkter. Foreldrene dine har kjøpt naboens beskrivelse, mens du foretrekker å lukke ørene for det de forteller deg – fordi du er så opptatt av å få dra på den festen. Kritisk tenkning handler om å stille spørsmål – til det du leser, blir fortalt, ser og hører. Det handler også om å spørre deg selv om hva du egentlig tenker og mener. Når du tenker kritisk, er du verken sur eller negativ. Du er bare nysgjerrig og undersøkende, på en positiv måte. Søk sannheten! Hva er den egentlige kjernen i det som blir sagt? Noen ganger kan jakten på det rette svaret ta ganske lang tid, så vær tålmodig og ikke gi opp!
12 SAMFUNNSFAG 10
Praktiske tips
14 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
• Gjør et omvendt bildesøk på bildene. Kanskje finner du ut at bildene er hentet fra en helt annen sak?
Hvordan bli en kritisk tenker?
• Hva sier andre kilder om informasjonen du har fått?
Kanskje det heller ikke er noen motsetning mellom det læreren og legene sier? Legene kan ha ment at nikotinavhengige heller bør snuse fordi det er mindre skadelig enn å røyke, men det betyr selvfølgelig ikke at leger anbefaler snus. Naturfaglæreren kan ha tenkt på all slags tobakk og risikoen for avhengighet. Disse to eksemplene er derfor ikke sammenliknbare.
Det er viktig å kjenne originalkilden, for å kunne sjekke om informa sjonen faktisk stammer derfra.
• Hvis du får informasjon som er overraskende, kan det være lurt å spørre: «Hvor har du dette fra?»
Det er noe som skurrer i selve spørsmålet, ikke sant? For her finnes det ingen oppskrift. Ingen steg-for-steg-guide. Kritisk tenkning krever innsats og øvelse. Du må se vitsen med å tenke kritisk. Forstå hvorfor det er viktig. For å kunne bli en kritisk tenker er det mye du bør være obs på: Hvem sier hva – og hvorfor? Stemmer budskapet med virkeligheten?
• Kanskje organisasjoner som driver med faktasjekk, har skrevet om det du kommer over? Faktisk.no er et godt sted å begynne. På engelsk kan snopes.com og truthorfiction.com være nyttige.
Kommer alle nyanser i saken fram, eller er det du hører, ser eller leser, sterkt forenklet? Hva slags ord eller bilder blir brukt? Ikke minst må du øve deg på å skille fakta fra fordommer og meninger.
Tenk kritisk – les kritisk Du har kanskje sett overskrifter om at lettbrus er farlig den ene dagen og ufarlig den neste? Eller hørt læreren din advare mot tobakk, samtidig som du har lest om leger som er positive til snus? Kan noe være skadelig og uskadelig på én gang, og kan både læreren din og legene ha rett? Det høres litt merkelig ut, men for å «løse mysteriet» må du tenke kritisk. Kildene er et godt sted å begynne. Hvem har sagt hva, og hvilke motiver kan de ha for å si det de sier? Kanskje viser det seg at kildene som er brukt, ikke er pålitelige? Da har du allerede funnet svaret. Men hvis du faktisk konkluderer med at kildene er gode, må forklaringen ligge et annet sted. Let «bak overskriftene» Det kan være lett å glemme at overskrifter forenkler. Det ene lettbrus-eksempelet kan vise seg å handle om at brus er skadelig for tennene, mens det andre tar for seg søtningsstoffet aspartam. Overskriftene ser ut som om de motsier hverandre, mens de i virkeligheten handler om to forskjellige forskningsprosjekter.
15KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
● ? I hvilke sammenhenger er det viktig å tenke kritisk? Begrunn svaret ditt. Før du blir så sint eller gira at du deler denne her i sosiale medier, sjekk hva som står med liten skrift øverst til venstre!
Falske nyheter og kildekritikk Kildekritikk er en viktig del av kritisk tenkning. Sjekk for eksempel bildet ovenfor, og still hvem-, hva- og hvorfor-spørsmål. Kjenner du til kilden, og kan du stole på den? Hvis ikke – forsøk å finne ut hvem som står bak. Deretter ser du nærmere på innholdet: Finnes det påstander eller budskap her som spiller på følelser, eller virker alt saklig? Hvilke motiver kan folk ha for å publisere dette? Å kunne påvirke noe politisk? Tjene penger? Spre et rykte? Skaffe seg oppmerksomhet?
16 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
Samtidig har mulighetene for deling av bilder blitt mye større. Det kan få store konsekvenser. De tekniske mulighetene for å skape falske sannheter er enorme – og ganske skremmende.
I det som snart ble den «offisielle» versjonen av bildet, var Trotskij manipulert bort av Josef Stalin – som ønsket å slette alle spor av kontakt mellom Lenin og Trotskij. Stalins mål var å framstå som den beste arvtakeren etter Lenin.
Tenk for eksempel på reklamer og motefotografier du har sett. I slike framstillinger blir virkeligheten manipulert hele tiden. 1920: Sovjetunionens leder Vladimir Lenin holder tale. Men det er én stor forskjell mellom disse to bildene: Lev Trotskij er fjernet fra ett av dem. Klarer du å få øye på hvor?
Stalin og Trotskij Josef Stalin (1878−1953) og Lev Trotskij (1879−1940) var to ledende kommunister i Sovjetunionen. Etter at landets mektige leder Lenin døde i 1924, havnet Stalin og Trotskij i en hard maktkamp som Stalin vant. Trotskij tapte ikke bare lederkampen mot Stalin, han ble også utestengt fra kommunistpartiet og utvist fra Sovjetunionen. I 1940 ble Trotskij myrdet av en av Stalins agenter i Mexico. Så brutalt var Stalins styre. Alle som kritiserte ham, ble forfulgt.
Manipulering av bilder Det finnes mange historiske eksempler på manipulering av bilder. Et av de aller mest kjente er av Lenin, Sovjetunionens første leder, som taler til folket i 1920. Dette fotografiet finnes i to versjoner, men bare én av dem viser partikollega Trotskij ved Lenins talerstol.
Fotomanipulering er altså ikke noe nytt fenomen. Men teknisk sett kan vår tids retusjeringer være mye, mye bedre – og derfor vanskelige å avsløre.
17KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
Alt skal se mest mulig perfekt ut. Og mange som til stadighet ser slike bilder, kan få urealistiske ideer om hud, hår og Forskerekroppsfasong.advarer om en utvikling der mange ungdommer har fått et dårligere selvbilde, og dårligere mental helse, av hele tiden å se slike «perfekte» juksebilder. Og på sett og vis er vi «alle» med på dette: Hver gang noen tar en selfie og legger på et filter før bildet publiseres på Instagram, er det retusjerte utgaver av seg selv de viser fram. Prøv å minne deg selv på dette, om du føler at alle er penere eller mer muskuløse enn deg selv! ? Har du selv blitt lurt av manipulerte bilder? ? Hvilke konsekvenser kan manipulering av bilder få – både modellbilder i reklame og bilder som er ment å påvirke politisk?
●
Les mer om psykisk helse og selvbilde i kapittel 2 / Gode livsvalg, side 56. 2019: Manipulering av bilder har blitt så enkelt at vi må se på dem med et kritisk blikk. Hva tror du hensikten var med å koble et bilde av Greta Thunberg med sultende barn fra Afrika?
●
De trenger instruksjoner for å kunne løse bestemte oppgaver.
Algoritmer, filterbobler og ekkokamre Når du skal bake boller eller løse matematiske likninger, følger du en oppskrift eller en bestemt utregning for at bollene skal smake og likningene skal gå opp. Sånn er det også med datamaskiner.
Hvis du er motstander av ulvejakt og liker og deler innlegg om dette, vil algoritmene sørge for at du etter hvert bare får opp ulve-innlegg som støtter ditt syn. Da vil du snart befinne deg i et ekkokammer, hvor alle andre tenker som deg og bekrefter dine synspunkter.
Algoritmer analyserer alt du gjør på internett, og leter etter mønstre i hvem vennene dine er, hva du kommenterer, hva du søker etter, og hva du selv legger ut. De har som oppgave å bestemme hva som vises i nyhetsstrømmen din. Til og med rekkefølgen det vises i, bestemmes av algoritmene. Det er bare så lett å glemme at de finnes. At de styrer oss, uten at vi tenker over det. Kan algoritmer føre til at vi tenker mindre fritt? Mye tyder på det. Tankene våre blir jo påvirket av det vi ser og leser, og det vi ser og leser på nettet, er styrt av algoritmer. De velger ikke bare hva vi får se, de velger også bort alt annet. Dersom du søker på et ord på Google, får du mest sannsynlig opp andre eksempler enn foreldrene dine ville ha fått. Algoritmene gir deg treff som er basert på hva du tidligere har likt og kommentert. Men er dette noe problem, da? Kanskje ikke når du ønsker å få anbefalt en søt kattevideo eller et bra nettsted. Men om klassen din har fått i oppgave å skrive om klimatrusselen, ulvejakt eller noe annet som både politikere og vanlige folk kan være sterkt uenige i, kan algoritmene sørge for at du bare får treff på saker som støtter én bestemt oppfatning av disse konfliktene.
Og jo mer vi oppsøker nettsider og sosiale medier hvor alle liker de samme sakene og meningsytringene, desto mer risikerer vi å havne i filterbobler og ekkokamre
18 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
Det kan kjennes godt å være i et slikt ekkokammer, siden alle deler oppfatningene dine og du kanskje får ekstra mange likes og delinger på det du legger ut. Du får stadige bekreftelser på at det
Filterboble = når algoritmene gir deg bare én type informasjon
Dette gjelder også motsatt: Er du tilhenger av ulvejakt, vil du raskt havne i et ekkokammer sammen med andre tilhengere av ulvejakt.
Polarisering = når mennesker deler seg i to motstridende grupper på grunn av politisk oppfatning og beveger seg mer og mer fra hverandre Sannheten er bare et søkeord unna, men det er også løgnen. Hvordan vet du om det som dukker opp på skjermen din, er sant eller usant, når algoritmene bestemmer hva du skal få se?
19KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
Når du aldri møter noen motforestillinger eller motargumenter, vil du fort miste nyansene i saken. Da går du glipp av verdifull trening i å diskutere med personer som har andre meninger enn deg. Og nettopp meningsmangfold er veldig viktig i et demokrati.
● ? Ser du noen sammenhenger mellom ekkokamre, netthets og polarisering?
du mener og skriver, har høy verdi. Det kan gjøre godt for alle å få slike bekreftelser. Men er det egentlig sunt?
● ? Hvorfor er meningsutveksling og dialog så viktig i et demokrati?
20 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
Blindsoner
Se for deg en bilfører som følger konsentrert med på trafikken.
Selv om bilføreren er oppmerksom, vil visse områder langs sidene av bilen være usynlige fra førersetet. Slike områder kalles blindsoner Uttrykket brukes også i overført betydning. Da beskriver det noe vi burde ha merket oss, men som vi ikke var oppmerksomme på. I journalisters blindsone er det mennesker som sjeldnere enn andre samfunnsgrupper dukker opp i mediene, for eksempel personer med innvandrerbakgrunn, unge eller folk i distriktene. ● ? Hvor viktig synes du det er at mennesker med ulik bakgrunn får si hva de tenker og mener i mediene?
Fattige mennesker kan være i blindsonen til dem som er rike. Kanskje de rike ikke ser hvor tøft livet kan være for folk med lite penger? For oss som bor i Vest-Europa, kan andre verdensdeler tilhøre blindsonen. På samme måte kan det være vanskelig å oppdage diskriminering, om du aldri har opplevd det selv.
VE RDEN SETT FRA EUROPA I eller utenfor fokuset vårt Vi mennesker har lett for å engasjere oss i det som er nær oss, mens det som virker fjernt, ofte havner i blindsonen vår, utenfor fokuset vårt. Katastrofer, ulykker eller kriger får gjerne mindre oppmerksomhet om de skjer i Afrika eller Asia, enn i Europa. Verden er full av tragedier, men det er ikke alle vi hører noe om.
På dette kartet er Europa verdens midtpunkt …
Også i et samfunnsperspektiv er det viktig å være opptatt av dette: Finnes det mennesker rundt meg som jeg aldri ser?
Tror du at du selv har noen blindsoner? I så fall – hvilke?
Når du er i noens blindsone, er du utenfor deres synsfelt. For dem er du usynlig.
●
21KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
Det er viktig at de som styrer samfunnet, er oppmerksomme på at deler av befolkningen, for eksempel minoriteter, kan være i blindsonen deres. Dette fordi de styrende oftest representerer majoriteten. Det er de som sitter i førersetet og tar beslutninger. ? Kan du gi noen eksempler på blindsoner i samfunnet?
VERDEN SETT FRA KINA … men snurrer vi globusen, er det Kina som står i sentrum.
● ?
I gode debatter må du forklare hvorfor du mener det du mener. Du kan ikke bare «føle» at noe er rett. Det som teller, er argumenter og begrunnelser. I tillegg er det viktig å lytte til andres meninger.
Det er også viktig at du og alle du diskuterer med, behandler hverandre med respekt – uten å gå til personangrep eller bruke andre hersketeknikker.
Språk og argumentasjon
● ? Hvordan oppfører du deg når du diskuterer med venner, lærere eller noen du ikke kjenner så godt?
Holdbar = her: som er sann eller sannsynlig, og som vil stå seg (mot for eksempel kritikk) Hersketeknikker Når man er rykende uenig om en sak og blir veldig engasjert, er det fort gjort å ty til hersketeknikker.
Relevant = som angår saken, som er av betydning for saken
• forvrenge det motparten sier, ved å blåse budskapet deres opp eller forenkle det • overse motparten, ved å la være å gi respons på hva hun eller han sier
Eksempler på slike er å
● ? Hvordan synes du diskusjoner fungerer i sosiale medier?
• latterliggjøre motparten ved å komme med nedsettende kommentarer • oppføre seg nedlatende overfor motparten, gjerne gjennom kroppsspråk • avbryte motparten
22 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
Hvordan du bruker språket – hvilke ord du velger – kan også bety mye når du skal øve deg på å tenke kritisk. Hvordan uttrykker du deg i diskusjoner med andre? Er du saklig, eller går du lett til personangrep og bruker følelsesladede ord?
Argumentene må også være holdbare, det vil si sannsynlige. Dersom du påstår at engelsk ungdom gjør det dårligere på skolen enn norske elever fordi de går med uniform, er argumentasjonen din ikke holdbar.
Dersom de virker overbevisende, har du kanskje grunn til å forandre mening selv? Dette er en øvelse vi mennesker bør gjøre hele livet Argumenteneigjennom.måvære relevante. Det betyr at du må holde deg til den saken som diskuteres. Dersom temaet er om norsk skole bør innføre skoleuniform, er det et dårlig argument at «gutta blir kjekkere med slips». Kanskje er det noen som synes det, og litt morsomt er det jo, men det har ingen relevans for diskusjonen.
9 Det er ingen skam å snu! Dersom du kommenterer noe du angrer på, er det helt innenfor å slette, beklage eller omformulere.
23KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
Svar saklig!
Ikke bruk alderen min mot meg. Om du skal komme med motargumenter, gjør det på grunn av det jeg sier, ikke på grunn av min «manglende livserfaring».
4
2
Velg ordene dine med omhu. Husk at det er mennesker bak innleggene. Kommenter som om du står foran meg og snakker.
Disse budene bør du følge hver gang du ytrer deg, enten i diskusjoner, for eksempel i klasserommet eller blant venner, eller i sosiale medier.
1
5 Husk at Norges lover også gjelder på nett. Unngå trusler og hatefulle ytringer.
Les hele teksten før du skriver. Dersom du bare leser overskriften, er du ikke like godt i stand til å debattere konstruktivt.
10 Husk at ytringsfrihet gjelder alle, også oss unge. Selv om du er uenig, trenger du ikke bruke hersketeknikker eller trekke inn utseende, kjønn eller funksjonsevne. Hold deg til saken! Alltid. Gjengitt med tillatelse fra Si ;D-redaksjonen, Aftenposten.
Unngå generalisering. Vi unge er like forskjellige som befolkningen ellers.
Aftenpostens Si ;D-redaksjon har fått utarbeidet en Svar saklig-plakat med kommentarfeltets ti bud, i samarbeid med ti unge samfunnsdebattanter.
Jeg hører gjerne hva du mener om saken, men bryr meg lite om hva du mener om meg som privatperson. De saklige poengene dine mister sin slagkraft dersom du blander dem med negative og irrelevante personkarakteristikker.
6
8 Hold hodet kaldt. Hvis det går en kule varmt etter at du har lest teksten min, gå vekk fra tastaturet en stund før du kommenterer.
7 Ikke legg meninger i munnen på andre. Dersom jeg er medlem av et parti eller en organisasjon, følger jeg programmet vi har vedtatt. Men andre medlemmers enkelt-utspill er ikke mine utspill.
3
● ? Hvilke former for generalisering kan skade andre?
Generaliseringer
24 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
● ? Hvorfor tror du mange har lett for å generalisere?
22. juli 2011 I timene etter terrorangrepet 22. juli 2011 opplevde mange norske muslimer å bli hetset, av personer som antok at terroristen måtte være en muslim. Men ganske raskt ble det klart at han var en høyreekstrem nordmann. Les mer om dette i kapittel 6 / Ekstremisme og terror, side 224.
Hvis du ønsker å framstå som saklig i en debatt, er det smart å unngå generaliseringer. Å generalisere betyr å beskrive en hel gruppe mennesker på én bestemt måte, selv om beskrivelsen ikke passer på alle. En slik forenkling av virkeligheten er usann – og ofte fordomsfull. Kanskje har du hørt noen snakke om ungdommen som om alle ungdommer var like? Ganske irriterende, ikke sant? Det er jo heller ikke riktig. En trener som kaller spillerne sine useriøse – selv om et klart flertall møter opp på trening – generaliserer. Men selv om generaliseringer verken er rettferdige eller sanne, er det ikke uvanlig å bruke dem innimellom. Dessverre hender det at generaliseringer får triste og alvorlige konsekvenser.
Dersom et menneske begår en forbrytelse og en hel gruppe mennesker får skylden, kan det føre til hat og fordommer. Selv om muslimer generelt ikke har noe ansvar for terror utført i religionens navn, skjer det stadig at noen retter slike anklager mot muslimer som Generaliseringergruppe.kanogså skygge for enkeltmennesket. Du har kanskje hørt noen si at «homofile menn er feminine», selv om mange selvsagt ikke er det – eller at kvinner passer best i omsorgs yrker, selv om menn kan være like flinke sykepleiere eller barne Generaliseringerhageansatte. kan dessuten føre til svart-hvitt-tenkning, der nødvendige nyanser og «gråtoner» viskes vekk. Slike beskrivelser kan bidra til større avstand mellom mennesker og forsterke polarisering og motsetninger. Hvis befolkningen i et land splittes og i liten grad forstår og tar hensyn til hverandres synspunkter, blir det ekstra utfordrende å håndtere konflikter. Det kan bli vanskeligere å komme fram til felles løsninger, som demokratiske samfunn er avhengige av. I sin ytterste konsekvens kan derfor generaliseringer svekke demokratiet.
• De fleste innvandrere kommer til Norge fra andre europeiske land.
Den første påstanden kan skrotes med en gang: Den er fordomsfull og generaliserende og kan umulig bevises. Den andre kan sorteres som en meningsytring fordi det er mulig å argumentere for eller imot. Bare den siste påstanden tilhører fakta-kategorien fordi vi kan undersøke om den er sann eller usann. Spørsmål om innvandring har lett for å skape mye debatt og vekke sterke følelser. Derfor kan du med fordel være ekstra oppmerksom på fordommer og usannheter når dette temaet diskuteres.
Det er nyttig, og helt nødvendig, å lære seg å skille hva som er fakta, meninger og fordommer. Og klarer du å se forskjell på disse tre påstandene, har du allerede kommet langt:
• Veganere er helsefreaker som vil kontrollere hva folk spiser.
• Veganere har et litt annet kosthold enn vegetarianere.
• Alle mennesker burde slutte å spise kjøtt.
Å si at alle homofile menn er feminine, er et eksempel på både en generalisering og en fordom. En slik påstand er ikke faktabasert.
Fakta, meninger og fordommer
• Norge har for høy innvandring.
Se nærmere på disse påstandene om veganere og sorter dem etter fakta, mening og fordom:
• Innvandring ødelegger det norske samfunnet.
Hvorfor er kritisk tenkning viktig? Forestill deg at du bor i et land hvor alt du sier og skriver, kan bli brukt mot deg av dem som styrer. Det er nesten en umulig tanke, ikke sant? Ytringsfriheten er en selvfølgelig rettighet i Norge, men i land uten demokrati kan dette høres ut som en uoppnåelig drøm.
26 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
Befolkningen blir sensurert og overvåket, særlig minoriteter, journalister og menneskerettighetsaktivister som våger å mene noe annet enn de som styrer. Sensurert = her: undertrykt eller forbudt, gjerne brukt om politiske ytringer De modige journalistene Maria Ressa (fra Filippinene) og Dmitrij Muratov (fra Russland) ble tildelt Nobels fredspris i 2021. Begge har kjempet for ytringsfrihet i landet sitt. De har i årevis kritisert myndighetene, selv om de vet at de risikerer å straffes med fengsel.
I Norge har ikke myndighetene lov til å overvåke noen, med unntak
I den lille landsbyen My Lai i Sør-Vietnam våkner innbyggerne til en ny dag, uvitende om hva de har i vente. Amerikanske soldater er på jakt etter kommunistiske geriljakrigere og går brutalt fram for å finne dem. Flere hundre av landsbyens innbyggere blir drept, tortu rert eller voldtatt. Blant dem er det barn, kvinner og eldre personer. Massakren i My Lai blir først holdt hemmelig av den amerikanske hæren, som påstår at de har nedkjempet væpnede soldater. Men snart begynner vitner å fortelle om det de har opplevd. Så hva har egentlig skjedd? Politikere og journalister gjør sine undersøkelser, og etter hvert dukker bilder fra massakren opp i avisene. Da får en hel verden kjennskap til den brutale sannheten.
av personer som er mistenkt for å ha forbrutt seg mot norsk lov.
Disse rettighetene tenker vi kanskje ikke så mye over i hverdagen.
Kritisk tenkning og styreform
Først et lite historisk bakteppe: Etter andre verdenskrig ble Vietnam delt i to: I nord styrte kommunistene, støttet av Sovjetunionen, mens i sør kom støtten fra USA. Den kalde krigen var i gang. Amerikanerne fryktet at kommunismen skulle spre seg over hele Sørøst-Asia, derfor sendte USA militære styrker til Vietnam i 1957. Krigen varte i hele 18 år – og kommunistene vant. Vietnamkrigen har blitt stående som et stort traume i amerikansk historie.
Les mer om den kalde krigen i kapittel 5 / Maktbalansen i verden, side 186. Les mer om Vietnamkrigen i kapittel 5 / Maktbalansen i verden, side 194.
Retten til et privatliv står sterkt i landet vårt, og alle samfunns grupper skal kunne føle seg trygge. Så lenge vi ikke krenker andres friheter, skal alle kunne leve som de ønsker, og kunne være seg selv.
27KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
Likevel bør vi aldri ta dem for gitt.
I demokratier ønsker myndighetene at befolkningen tenker kritisk og tar stilling til hvordan landene styres, blant annet gjennom valg og offentlig debatt. I ikke-demokratiske land er det annerledes.
Der er det først og fremst viktig for dem som styrer, å beholde makten sin. Derfor ønsker de en lojal befolkning som ikke stiller kritiske spørsmål.
La oss se nærmere på et par historiske eksempler som viser at det er en tett forbindelse mellom kritisk tenkning og styreform.
Vietnam, 16. mars 1968
1986: 1. mai-feiring i Kyiv, mindre enn ti mil unna Tsjernobyl. Atom-katastrofen, som fortsatt var hemmelig, skjedde bare fem dager tidligere.
28 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
Sovjetunionen, natt til 26. april 1986 Ti mil nord for den sovjet-russiske byen Kyiv, som i dag er Ukrainas hovedstad, eksploderer Reaktor 4 i Tsjernobyl kjernekraftverk. Flere tonn kjernebrensel sprer radioaktivitet og giftige gasser. Nedfallet er særlig stort nær kraftverket, men også i andre deler av Ukraina, og i nabolandene faller det ned betydelige mengder radioaktivt materiale.
Utfordringen vi står overfor, er derfor litt annerledes: Hvordan skal vi klare å skille mellom god og dårlig informasjon og tenke kritisk om både sant og usant, fordeler og ulemper?
Rundt 4000 sovjetiske innbyggere dør etter hvert av stråleskadene. Dette skjedde bare noen år før den kalde krigen tok slutt. Sovjetiske myndigheter ville ikke innrømme hva som hadde skjedd, før forskere i Sverige rapporterte om unormalt høye strålingsverdier. Så massivt var «jernteppet» mellom Øst- og Vest-Europa den gangen. Makten og æren var viktigere enn sannheten.
Begge disse tragiske hendelsene sier noe om verdien av frie medier. Uten ytringsfrihet ville ikke verden ha fått vite hva som egentlig skjedde. I det demokratiske USA skulle det vise seg umulig å skjule sannheten særlig lenge. I Sovjetunionen, som var et diktatur, hadde ingen journalister lov til å fortelle sannheter som myndighetene ønsket å legge lokk over. Først etter press fra utlandet måtte myndighetene innrømme hva som hadde skjedd.
29KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
De sovjetiske myndighetene prøver først å skjule hva som har skjedd, de vil for all del ikke la Vesten få høre om katastrofen. Så mens den livsfarlige strålingen er på sitt aller verste, går livet sin vante gang. 1. mai blir som alltid feiret med store parader.
Ny teknologi har hjulpet oss uendelig mye, men kan også være problematisk. Dynamitt kan for eksempel brukes for å lage veier og tunneler, men den kan også benyttes i bombeproduksjon. Det er altså ikke kunnskapen eller teknologien som er skadelig, men hvordan vi bruker den.
● ?
Hvis det fantes sosiale medier den gangen My Lai og Tsjernobyl skjedde, tror du historiene derfra ville ha vært annerledes?
Kritisk tenkning og teknologi Udemokratiske land er opptatt av å begrense og styre informasjonen som innbyggerne får tilgang til. I demokratier er det som regel ikke mangelen på informasjon som er problemet, men heller at vi som innbyggerne må forholde oss til enorme mengder data.
● ? Om Tay hadde fungert som den skulle, hva synes du om å snakke med en chatbot i stedet for et ekte menneske om det som plager deg? Ser du noen fordeler og/eller ulemper? Kunstig intelligens brukes mest i sin engelske form, Artificial Intelligence (AI) Chatbot (ord sammensatt av «chat», som i nettprat − og «bot», som forkortelse for robot) = dataprogram det går an å kommunisere med. «Siri» fra Apple og «Alexa» fra Amazon er også chatboter Chatboten Tay fikk bare eksistere i 16 timer fordi den raskt begynte å komme med rasistiske kommentarer og usannheter. Hvordan var det mulig? Trolling Trolling er å legge ut provoserende innlegg eller kommentarer på internett. Noen ganger brukes trolling mest for å irritere, men i andre sammenhenger er målet å manipulere bevisst og skape forvirring. Trollingen kan utføres av enkeltpersoner alene eller være organisert (kilde: snl.no).
Kritisk tenkning om kunstig intelligens (KI) Kunstig intelligens handler om å utvikle datasystemer som etter likner menneskelig intelligens. Målet er at disse systemene skal bli så gode etter hvert at de ikke bare løser forhåndsprogrammerte oppgaver, men også kan ta egne beslutninger. En selvkjørende bil kan for eksempel forhåndsprogrammeres for kjøring fra A til B, og for å stoppe på rødt lys og foran fotgjengerfelt. Men hva om noe uventet skjer? I 2016 kom chatboten Tay til verden. En «chatbot» er enkelt forklart et dataprogram det går an å kommunisere med, skriftlig eller muntlig. Tay var i utgangspunktet lansert for å snakke med unge som trengte støtte, men dessverre skulle samtalene vise seg å bli alt annet enn gode. Tay begynte etter hvert å komme med rasistiske meldinger, og til slutt måtte Microsoft fjerne Tay. Hvordan kunne noe sånt Forklaringenskje?lå i at Tays algoritme kopierte brukernes språk. Nesten som en papegøye. Og siden kommunikasjonen var så hatefull, plukket chatboten opp formuleringene og gjentok dem. Trollingen påvirket altså språkbruken.
30 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
Se for deg at alle overvåkningskameraene på bussen, i butikken, på flyplassen og andre steder blir utstyrt med denne teknologien.
Er du blant dem som skanner ansiktet når du går inn på telefonen eller en bestemt app? Dersom du gjør det, kjenner du til fenomenet ansiktsgjenkjenning. Men kanskje du ikke har tenkt så mye over at verktøyet også kan brukes på andre områder. Eller misbrukes
Ansiktsgjenkjenning
● ? Hvordan tror du kinesiske myndigheter ønsker at landets innbyggere skal oppføre seg?
For å starte med det positive: Politiet kan ha stor nytte av ansikts gjenkjenning under en etterforskning, det kan bidra til at de får identifisert en mistenkt. Men verktøyet kan også utnyttes negativt, for eksempel til kontroll og overvåkning. Akkurat som med dynamitt er det ikke teknologien i seg selv som er «problemet», men hvordan folk velger å bruke den.
Hva tenker du, trenger overvåkning å være så farlig? Har folk som holder seg til loven og ikke begår kriminelle handlinger, egentlig noe å frykte? Det er nok lettere å tenke slik her i Norge enn i et ikke-demokratisk land fordi vi stoler på at myndighetene våre følger strenge regler for personvern og datalagring. Likevel bør vi være bevisste. Teknologien utvikler seg veldig raskt, og det er sjelden lover og regler kommer på plass like fort. Dessuten kan selv det solide norske demokratiet utfordres og svekkes hvis ikke innbyggerne følger med. Kina har for eksempel tatt i bruk ansiktsgjenkjenning for å bekjempe kriminalitet – og for å kontrollere borgerne sine. På bakgrunn av ansiktsgjenkjenningen har de også utviklet et belønningssystem: Myndighetene registrerer hvordan befolkningen oppfører seg. De som bryter reglene, risikerer å ikke få lån i banken, en attraktiv skoleplass eller tilgang på flybilletter.
● ? Synes du det også kan være noen positive sider ved dette systemet?
31KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
Det vil i så fall bety at bevegelsene dine registreres fra du står opp til du legger deg. Ingenting du gjør, vil lenger være privat. Du risikerer at all denne kunnskapen om deg misbrukes. Opptakene kan for eksempel bli lagret og spredt til noen som ønsker å henge deg ut, eller solgt videre til nettsvindlere.
32 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
Deepfakes
Men skyggesidene er også til stede: Forestill deg reaksjonene på en manipulert video av en politiker som ser ut til å komme med hets eller trusler. Da kan veien være kort til misforståelser og farlige situasjoner.
Deepfakes = videoer, bilder og lydklipp som har blitt manipulert digitalt ved hjelp av kunstig intelligens
● ? Nevn noen fordeler og ulemper ved å ta i bruk kunstig intelligens (KI)!
Dette er en skjermdump av videoen der den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, talte til folket sitt under den russiske invasjonen i 2022. Noen lagde en deepfake av videoen der Zelenskyj ber ukrainere om å overgi seg, det motsatte av det han faktisk sa.
Kunstig intelligens kan også benyttes til å lage film- og lydklipp som virker så ekte at det blir vanskelig å avsløre at de egentlig er falske (også kalt deepfakes). Dette er avansert og kostbar teknologi som ikke hvem som helst kan benytte seg av – i hvert fall ikke ennå, men i framtiden blir nok forfalskningene bedre og mer tilgjengelige. Det er både fordeler og ulemper ved deepfakes. Mennesker som har mistet stemmen sin på grunn av sykdom, kan få stemmen tilbake, og i film- og underholdningsbransjen åpner det seg muligheter for fantastiske produksjoner.
● ? Hva mener du om deepfakes? Hvilke ulemper ser du? Hvilke fordeler?
33KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
og
Du ville nok ha lagt merke til at klærne og frisyrene var inspirert av Elvis Presley og Marilyn Monroe. Noen få jenter gikk i bukser, de fleste i skjørt. På spisestedene var det ikke spor av pizza, og ingen hadde hørt om smoothie eller sushi.
Etter hvert som du snakket med folk, ville du ha skjønt litt mer om hvordan det var å leve i dette samfunnet. På skolen gikk guttene i rene gutteklasser og jentene i jenteklasser. Og de fleste unge på din egen alder hadde allerede sluttet på skolen. Nesten alle hadde mødre som var hjemmeværende og passet barn og hus. Fedrene var i jobb, gjerne i industrien. Hverdagen kunne være tøff for mange, selv om velstanden gradvis ble bedre. I 1958 hadde amerikansk ungdomsmusikk blitt veldig populær. Særlig rock, men også jazz. Mange voksne mente begge deler inspirerte til ungdomsopprør, ville fester og usikker sex. Å bli gravid uten å være gift var ikke akseptert. Mange «måtte» derfor gifte seg før barnet deres ble født, ellers ville folk kalle det «uekte». P-pillen var ennå ikke oppfunnet. Et lite mindretall kjempet for å la ungdommene få kunnskap om prevensjon, men mange var imot og mente sex var syndig. Homofili var forbundet med så dyp skam at man hadde lover som forbød sex mellom menn. Glem internett, Netflix og sosiale medier: Den gangen gikk det i aviser, kino og ikke minst radio. Etter fem år med nazi-okkupasjon og radioforbud under krigen hadde radioapparatene fått en helt spesiell betydning for folk i Norge. Familier og venner samlet seg rundt radioen i stua for å få servert siste nytt, musikk og sport. Det fantes bare én radiokanal i hele landet. Så om du sto i skole gården og snakket om et program du hadde hørt dagen før, var sjansen stor for at de fleste rundt deg hadde hørt det samme.
«Tidsreisen»samfunnsendring
Se for deg at du legger ut på en reise tilbake i tid, til Norge slik det en gang var. «Tidsmaskinen» stopper i 1958, og du går ut. Hvilket samfunn ville du ha kommet til, tror du?
Kritisk tenkning
Hvorfor tror du nazistene forbød befolkningen å lytte til radio?
34 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM ● ?
● ?
Tror du det finnes noen i dag som deler 1950-tallets syn på rusmidler, kjønn og seksualitet? I så fall, hvorfor tror du de har dette synet?
Hva ville du ha fortalt vennene dine etter å ha vært på en slik tidsreise? Hadde du klagd over kjedelig mat og dårlig fritidstilbud? Ledd overbærende av folks gammeldagse holdninger? I så fall hadde du bare vært kritisk. Men om du heller forsøkte å forstå hvordan og hvorfor Norge var slik, ville du ha tenkt kritisk. 1950-tallets nordmenn ble formet av det samfunnet de vokste opp i. Samtidig var de selv med på å forme samfunnet – og framtiden. Slik er det i dag også. Dagens samfunn former deg, og du gjør ditt for å forme samfunnet. Det er kanskje en litt overveldende tanke, men den kan gi deg en påminnelse om at deltakelse og engasjement faktisk betyr noe. Selv om sørafrikanske myndigheter holdt Nelson Mandela (til høyre) fengslet i 27 år, ønsket han ikke hevn, bare forsoning med de hvite som styrte landet rasistisk. De fleste ble overrasket da presidenten Frederik Willem de Klerk også sa det var på tide å fjerne raseskillet i landet. Det førte til at Mandela og de Klerk sammen fikk Nobels fredspris i 1993.
● ? På hvilken måte kan Rosa Parks fremdeles være relevant i dagens USA? Også i vår egen tid finnes det mennesker og organisasjoner som har skapt betydelig forandring. Se for eksempel for deg Greta Thunberg i 2018, en stund før hun ble kjent, der hun sitter alene utenfor Riksdagen i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet» – og se henne for deg året etter som inspirasjonskilde for streikende skoleelever verden over. Da Rosa Parks nektet å gi fra seg buss-setet hun satt på, til en hvit mann, ble hun arrestert, dømt og fengslet. Afroamerikanere i byen Montgomery protesterte. De boikottet byens busser i mange måneder, helt til USAs høyesterett fant ut at landets raseskillelover var ulovlige. Tenk hva én modig kvinne kunne få til!
35KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
● ? Hvordan var Rosa Parks med på å endre det amerikanske samfunnet? Hva har dette med kritisk tenkning å gjøre?
Apartheid Apartheid var et politisk system som skilte borgerne i Sør-Afrika fra hverandre. Landets befolkning ble delt inn etter rase. Svarte og hvite levde atskilt. Det hvite mindretallet bestemte over det svarte flertallet. I 1994 ble det første demokratiske valget i Sør-Afrika avholdt. Endelig kunne alle borgere stemme, og apartheid ble avskaffet. Mennesker skaper forandring Samfunnet trenger innbyggere som tenker kritisk og slik kan bidra til å forandre verden. Tenk på Rosa Parks, den afroamerikanske kvinnen som i 1950-årene nektet å gi fra seg buss-setet sitt til en hvit mann. Eller Frederik Willem de Klerk og Nelson Mandela, som brøt med apartheid-systemet og gikk inn for forsoning i Sør-Afrika. Når noen protesterer, for eksempel mot rasisme, våger å stille vanskelige spørsmål og utfordrer det mange tar for gitt, kan det ha fantastisk stor betydning. Både Rosa Parks, Nei! og de Klerk og Mandelas Ja! fikk store ringvirkninger – og førte til positiv forandring.
Vitenskap eller konspirasjonsteori? Vitenskapen forandrer også verden, gjennom forskere som er verdensmestere i å tenke kritisk. Forestill deg en forsker som jobber dag og natt for å utvikle en livsviktig medisin. Verden har nettopp oppdaget et farlig virus, og det haster å utvikle en kur. Mens forskerne tester hypoteser om mulige smitteveier, er det useriøse aviser som publiserer tvilsomme teorier. Enkelte hevder at virussykdommen spres via spytt, og at kyssing derfor er livsfarlig. Andre kaller det en «homo-pest». KGB – den sovjetiske etterretningstjenesten – påstår til og med at viruset er et biologisk våpen, skapt av USA i et laboratorium. Slike løgner ble spredt på 1980-tallet etter at hiv-viruset var oppdaget og aids-epidemien tok millioner av menneskeliv. Heldigvis klarte forskerne etter hvert å få folk til å forstå hva som virkelig var sant.
36 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
Hypotese = noe man tror er riktig ut ifra hva man vet, og som man prøver å finne ut av om stemmer eller ikke Albert Einstein (1879–1955) fikk nobelprisen i fysikk i 1921. Mange mener han var et av de største geniene i verdenshistorien. Einsteins forskning har lagt en del av grunnlaget for vår tids teknologi, blant annet algoritmer.
Myndighetene i Norge og andre land presenterte hiv-kampanjer som ga befolkningen ekte kunnskap, basert på forskningsresultater i stedet for rykter. Nå er det lenge siden hiv var som en dødsdom. De som smittes i dag, har tilgang på medisiner som gjør det fullt mulig å leve med viruset. Forskningen gjorde det også tidlig klart at dette viruset ikke bare rammer homofile.
Alle forskere – enten de jobber med naturvitenskap, samfunnsfag eller noe annet – har noe viktig til felles: De er nysgjerrige og ønsker å vite mer. Men for å kunne forstå må de tenke kritisk. Alt de kommer fram til, må kunne kontrolleres av andre fagpersoner. Dette gjelder ikke bare forskningsresultatene, men også metodene og kildene de har Omvalgt.ikke
● ?
Hvilken betydning tror du det hadde at sykdommen i starten rammet en minoritet?
Så hvordan kan det ha seg at ganske mange i vår tid ikke tror på vitenskapelig forskning? I en tid der all verdens klimaforskere advarer oss om hvor viktig det er å få redusert utslippene av klimagasser, finnes det mennesker som avviser både fakta og fagfolk. I stedet for å innse at planeten vår faktisk kan bli ubeboelig, foretrekker de å tro på konspirasjons teorier, som at alle klimaforskere finner på bevis for å få penger til forskningen sin. De er så drevet av frykt og feilinformasjon at de gjerne nekter for det vitenskapen kan bevise.
alt dette er på plass, kan ingen stole på at resultatene er pålitelige. Her har den medisinske forskningen noen veldig strenge regler: Resultatene de har kommet fram til, må sjekkes mange ganger av andre fagpersoner før de kan publiseres. Dette kalles Ville«fagfellevurdering».duhagåtttilen tannlege som mangler utdanning? Det er vel tvilsomt. Og selv om personen hevdet at det er jeg som kan noe om tannhelse, de andre vil bare lure deg, hadde du nok tenkt at det var tryggest å få behandling av en tannlege med innsikt i vitenskapen.
Nazistenes propaganda lever fortsatt En konspirasjonsteori går ut på at verden blir kontrollert av en jødisk elite. Denne konspirasjonen bygger videre på Hitler-Tysklands nazistiske propaganda under andre verdenskrig.
37KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING Hiv Hiv-viruset kan føre til sykdommen aids. Hiv ble først oppdaget blant homofile menn og sprøytenarko mane i USA. Viruset smitter ved at blod, sæd eller skjedesekret kommer i kontakt med slimhinner hos en annen person. Smitten kan overføres ved seksuell kontakt eller blodoverføring. Det finnes foreløpig ingen vaksine, men etter hvert har det kommet medi siner som er så gode at smittede kan leve ganske normale liv.
Jeg var i løpet av tiden i barnevernet og oppholdet i Pakistan blitt en talefør fyr som hadde lært å forsvare meg verbalt. Det var som om snakketøyet mitt plutselig hadde begynt å virke. Som om hormonene og den sene puberteten ga meg både høyde, skjeggvekst og selvtillit. Her visste ingen om min bakgrunn i barnevernet. Jeg våget å ta de store diskusjonene, ta plass i elevrådet – og opplevde et etterlengtet kick av å få taletid og kunne smelle tilbake på det jeg var uenig i. Guttene fra Persbråten fikk navn og personligheter jeg lærte å respektere og diskutere med – selv om de var vidt forskjellige fra meg. Å gå på Foss var vår felles identitet. Læreren min i sosialøkonomi var utfordrende og direkte: «Hva vil du gjøre når du blir stor? Hva skal du gjøre med livet ditt?» spurte hun oss. Hun forlangte svar, refleksjoner og argumenter, nektet å godta likegyldighet. Å gi opp – og ikke ta stilling – var verre enn noe. Skolen ga meg helt grunnleggende kompetanse og selvfølelse, men utfordret meg også. De satte i gang refleksjonene som kanskje skulle startet hjemme rundt middagsbordet mange år tidligere.
Utdrag fra Min skyld (2021) skrevet av Abid Raja
38 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
Abid Raja, politiker og tidligere kulturminister, forteller om ungdomstiden sin i boka Min skyld. Stereotypisk svart/hvitt-tenkning slapp jeg i mitt skolemiljø. Foss var en skole som tiltrakk seg våken, radikal, politisk tenkende ungdom. De kom fra Tåsen, Persbråten og Nordstrand, noen fra Grünerløkka og fra Groruddalen. Flere var med i AUF og Sosialistisk Ungdom. Ei jente i klassen min var RV-er og slukte Klassekampen i friminuttene.
Sokrates var en gresk filosof som levde fra år 469 til år 399 før vår tidsregning. Han mente at vi mennesker blir klokere når vi hele tiden stiller nye spørsmål. Noen mennesker ville ikke ta korona-vaksine fordi det spredte seg en idé om at vaksinerte kvinner kunne bli sterile. Noen påsto til og med at pandemien var en bløff, og at vaksinen inneholdt en mikro-chip designet for å spore og overvåke folk.
Dersom ryktet ikke passerte testen, var konklusjonen til Sokrates krystallklar: Hvorfor skal jeg da høre etter?
● ? Kan du finne et eksempel fra ditt eget liv, der «trippelfiltertesten» kunne kommet til nytte?
● ? Hvorfor avviser enkelte mennesker vitenskap?
Sokrates
• Er det som er fortalt, nyttig?
Den som tenker kritisk, klarer i større grad å skille positive erfaringer fra negative, for eksempel netthets eller et sterkt forventningspress. Still deg selv kritiske spørsmål om hvem eller hva du bør gi din tid og oppmerksomhet. Det kan gjøre godt for din mentale helse!
• Er det som er fortalt, sant?
● ? Hva kan dette uttrykket ha å gjøre med livsmestring og kritisk tenkning?
• Er det som er fortalt, godt?
● ? Hva tror du menes med uttrykket «Hvis du ikke står for noe, faller du for alt»?
● ? Hvorfor får konspirasjonsteorier gjennomslag, tror du?
39KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
Kritisk tenkning og gode livsvalg Den greske filosofen Sokrates skal ha funnet opp «trippelfiltertesten» en gang han ble spurt om han ville høre et rykte. Sokrates stilte tre kontrollspørsmål:
Kritisk tenkning fungerer litt som filteret til Sokrates: Du klarer lettere å skille god informasjon fra dårlig, fakta fra påstander og løgn fra sannhet. Det blir enklere å vurdere den informasjonen du møter i sosiale medier, politiske debatter og reklame. Du unngår å la deg lure av nettsvindel – og av falske nyheter.
40 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM
• Tenk kritisk, og tenk selvstendig.
• Finn fram til gode kilder, still spørsmål og vurder både pluss og Ingenminus.kanidag vite sikkert hvilke yrker samfunnet vil ha mest behov for i framtiden. Det er derfor viktig å velge noe du kan trives med, noe som gir deg motivasjon og mestring i hverdagen.
● ? Hvilke kilder støtter du deg til når du skal finne informasjon om videregående utdanning?
● ? Hvorfor tror du det er så viktig å tenke kritisk ved valget av videregående utdanning? Folk som er fulle av fordommer og hat, ser ofte bare det de vil se. Effekten her er både tragisk og komisk.
• Vær aktiv og søk informasjon.
Kritisk tenkning er også nødvendig når du skal løse ukjente oppgaver. Det er derfor en stor fordel om du har lært deg å tenke kritisk når du møter utfordringer på skolen og seinere i livet. I løpet av dette skoleåret vil du få mulighet til å søke videregående utdanning. Det er sikkert mye du lurer på og gode rådgivere du kan oppsøke for å få hjelp.
Kritisk tenkning krever innsats og øvelse, og det er mye å være obs på: forenklinger, manipulerte bilder og videoer, algoritmer, ekkokamre og språkbruk. Det er også viktig å øve seg på å skille fakta fra fordommer og meninger.
41KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING KAPITTEL 1 KOR T FORTALT
Kritisk tenkning
Kildekritikk er en viktig del av kritisk tenkning. Hver gang du skal bruke en kilde, enten det er tekst, bilder eller video-klipp, bør du stille hvem-, hva- og hvorforspørsmål. Kjenner du til kilden, og kan du stole på den? Hvis ikke – forsøk å finne ut hvem som står bak. Finnes det påstander eller budskap som spiller på følelser, eller virker alt saklig? Hvilke motiver kan folk ha for å publisere? I demokratier ønsker myndighetene at befolkningen tenker kritisk og tar stilling til hvordan landene styres, blant annet gjennom valg og offentlig debatt. Det er viktig å stole på fakta og vitenskap, og kritisk tenkning er den beste medisinen mot falsk informasjon og konspirasjonsteorier. Gjennom ny teknologi får vi veldig mye informasjon som vi må lære oss å sortere og kvalitetssikre. Samfunnsutvikling skjer ikke uten innbyggere som tenker kritisk. Ytringsfrihet, frie medier og kritiske journalister er helt avgjørende for å endre samfunnet. I ditt eget liv kan kritisk tenkning gjøre det lettere å skille god informasjon fra dårlig, fakta fra påstander og løgn fra sannhet. Det blir enklere å vurdere den informasjonen du møter i sosiale medier, politiske debatter og reklame. Kritisk tenkning er også nødvendig når du skal løse ukjente oppgaver. Det er derfor en stor fordel om du har lært deg å tenke kritisk når du møter utfordringer på skolen og ellers i livet.
Kritisk tenkning handler om å stille spørsmål til det du blir fortalt, ser og hører.
Det handler også om at du er kritisk til dine egne vurderinger. Du trenger å tenke kritisk når du tar til deg ny kunnskap. Ikke trekk for raske konklusjoner, men sjekk om en sak kan ha flere sider før du gjør deg opp en mening.
2 Hva tror dere politiet vil gjøre med disse ungdommene?
OPPGAVE 2 Hva er kritisk tenkning? (s. 11–13) og Hvordan bli en kritisk tenker (s. 14–25) Jobb sammen med læringspartneren din og velg en av påstandene under. Hvordan vil dere gå fram for å finne ut hva dere skal tro på? Pass også på å få med hva som gjør en kilde god eller dårlig, og hvordan dere har vurdert dette når dere undersøker påstanden dere velger. Velg en måte å presentere besvarelsen deres på til de andre.
Jobb sammen med læringspartneren din og lag en podkast der den ene tar rollen som ekspert og den andre som intervjuer. Vær kreative slik at dere ikke bare ramser opp svar. Bruk konkrete eksempler og skap engasjement hos lytteren. Tema for podkasten er algoritmer, filterbobler og ekkokamre. Diskuter følgende:
1 Hva er algoritmer, filterbobler og ekkokamre?
3 Hva er farene knyttet opp til algoritmer, filterbobler og ekkokamre?
Manipulering av bilder (s. 16–17)
6 Hvordan kan vi tenke for å være tryggere på Huskinternett?åbegrunne alle påstander, vis med eksempler og bruk et aktivt og presist fagspråk.
1 Hvem har mest skyld her? Hva er begrunnelsen deres?
OPPGAVE 4 Algoritmer, filterbobler og ekkokamre (s. 18–19)
6 Hva har denne historien med kritisk tenkning å Delgjøre?detdere har diskutert, med de andre i klassen.
2 Cannabis er ikke farligere enn å drikke alkohol. 3 Økologisk mat er sunnere enn mat dyrket på vanlig måte.
Jobb sammen med læringspartneren din, og skriv en drøftingsartikkel der dere diskuterer/drøfter hvilke konsekvenser bildemanipulering kan ha • for samfunnet • for enkeltmennesket • for tenåringer • for lovgivningen i et samfunn – bør det ha en effekt på hva slags lover vi lager?
5 Hvilke oppgaver er det greit at algoritmer løser uten menneskelig påvirkning? (at de velger YouTube-videoer, plukker ut kandidater til jobbintervjuer, retter matteprøver og setter karakter, tilpasser reklamer i sosiale medier)
4 Kan det være noen fordeler knyttet til algoritmer og filterbobler?
1 Et spørsmål om skyld (s. 8–9) og Svart-hvitttenkning (s. 10) Les innledningen til kapittelet nøye. Diskuter følgende spørsmål med læringspartneren din:
4 Hvem har gjort noe galt etter loven her – Noah, Jonas, Liam, Yasmin og/eller Lea? Begrunn.
2 Hvilke funksjoner har algoritmer og filterbobler, og hva er sammenhengen mellom disse to og ekkokamre?
3 Hva er forskjellen mellom å gjøre noe juridisk galt (bryte loven) og å gjøre noe moralsk galt?
5 Hvem har gjort noe moralsk galt – Noah, Jonas, Liam, Yasmin og eller Lea? Begrunn.
OPPGAVE
4 Genmodifisert mat (GMO) er skadelig å spise.
OPPGAVE 3
1 Det er sunnere å drikke vanlig brus med sukker enn lettbrus.
42 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM KAPITTEL 1
✔
• Hvordan ble informasjon spredt i samfunnet, og hva slags tilgang hadde menneskene til informasjonen?
Jobb sammen med læringspartneren din. Dere velger selv formen på besvarelsen. Finn en konspirasjonsteori – for eksempel om vaksiner eller klimaendringer.
2 Hva sier vitenskapen om temaet?
2 Hva ser dere av fordeler og ulemper i de ulike
OPPGAVE 6
• bakgrunn • endringer • konsekvenser av endringene Forslag til personer kan være: Kim Friele, Rosa Parks, Nelson Mandela, Gandhi, Nadia Murat.
Kritisk tenkning og samfunnsendring (s. 33–39)
4 Drøft konsekvensene konspirasjonsteorier har for menneskene og for samfunnet som helhet. Velg en av konspirasjonsteoriene under. Hvilke konspirasjonsteorier er farlige/ufarlige? Begrunn svaret deres. Elvis lever. • Jorda er flat. Holocaust er oppdiktet. Verden styres av en hemmelig elite. 8 Egenrefleksjon
Få med følgende:
1 Tenk dere at dere er på en tidsreise tilbake til 1950-tallet. Når dere kommer tilbake til nåtiden, forteller dere om alt dere har sett og sammenlikner det med dagens samfunn.
OPPGAVE 5
✔
3 Drøft hvorfor noen mennesker ikke stoler på vitenskapen, men tror fullt og fast på konspirasjonsteorien.
Jobb sammen med læringspartneren din.
•
✔
Vitenskap eller konspirasjonsteori? (s. 36–39)
•
FORDYPNINGS OPPGAVER
✔
Kritisk tenkning og samfunnsendring (s. 33–39) Jobb sammen med læringspartneren din. Velg en person som har skapt en positiv endring i samfunnet gjennom å tenke kritisk. Dere bestemmer selv formen på besvarelsen.
1 Hva går konspirasjonsteorien ut på?
43KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING
OPPGAVE 7
Velgtidsepokene?formpåbesvarelsen selv, velg også innhold selv, men husk å holde dere innenfor temaet kritisk tenkning. Forslag til spørsmål som kan besvares:
• Hvordan ble menneskene på 1950-tallet påvirket til å kjøpe bestemte produkter?
OPPGAVE
5
•
Tenk etter hva du har lært i dette kapittelet, og reflekter over følgende spørsmål: Har du brukt læringsmålene aktivt i læringsprosessen? I hvilken grad opplever du at du nådd til de ulike læringsmålene? Hvilke strategier har du brukt for å kunne lykkes med de ulike læringsmålene? Hvilke strategier har du brukt for å komme deg videre hvis du har stått fast?
