Faglig påfyll
Risk factors for surgical site infection following caesarean delivery: A hospital-based case-control study Kvalvik SA, Rasmussen S, Thornhill HF, Baghestan E. Acta Obstet Gynecol Scand. 2021 Jul 26. doi: 10.1111/aogs.14235.
Formål: Keisersnitt er den viktigste enkeltfaktoren for puerperal infeksjon, med en 20-ganger økt risiko sammenlignet med vaginal for løsning. Keisersnittrater er stigende på verdensbasis, men er stabilt lave i de nordiske land. Internasjonale studier viser forekomst av postoperativ infeksjon etter keisersnitt mellom 3% og 15%. Vi ønsket å studere forekomst og uavhengige risikofaktorer for postoperativ infeksjon etter keisersnitt i en fødepopulasjon med lav keisersnittfrekvens (10-13 % siste 20 år). Materiale og metode: Vi utførte en sykehusbasert retrospektiv kohortstudie på Haukeland Universitetssjukehus der vi i tidsperioden 2014-2016 inkluderte 75 kvinner som ble behandlet for postoperativ infeksjon etter keisersnitt i henhold til «Surgical site infection»-definisjonen fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC): infeksjon i det kirurgiske såret eller i dype organer eller hulrom og er oppstått innen 30 dager etter inngrepet. Kontrollgruppen bestod av 148 kvinner som var forløst med akutt keisersnitt i samme tidsperiode som kasuspasientene og uten registrert postpartuminfeksjon (ratio 2:1). Vi gjennomgikk journalopplysninger for begge grupper og registrerte relevante variabler relatert til graviditet, fødsel, barsel samt det kirurgiske inngrepet. Resultater: Vi fant at forekomsten av postoperative infeksjoner var 4% i studieperioden. 97% av infeksjonene forekom hos kvinner forløst med akutt keisersnitt. Det var kun to av infeksjonene som stammet fra elektive keisersnitt. Fedme med pregravid BMI ≥30 kg/m2 (OR 2,8, 95%CI 1,2-7,0), pre-eksisterende psykiatrisk sykdom (angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse) (OR 4,4, 95% CI 1,1-17,6), blodtransfusjon under eller etter keisersnitt (OR 5,1, 95% CI 1,4-18,8) og tegn til infeksjon under fødsel (kliniske tegn på chorioamnionitt) (OR 2,0, 95% CI 1,0-5,4) var uavhengige risikofaktorer for postoperativ infeksjon.
20
Medlemsblad for Norsk Gynekologisk Forening
Konklusjon: Kvinner forløst med akutt keisersnitt med en eller flere av de identifiserte uavhengige risikofaktorer, bør overvåkes nøye mtp. utvikling av postoperativ infeksjon. Vår rutine hos første gangsfødende friske, slanke kvinner som forløses med elektive keisersnitt, der vi ikke gir profylaktisk antibiotika, synes adekvat. Det er på bakgrunn av vår studie fortsatt holdepunkt for profylaktisk antibiotika til kvinner som forløses med akutt keisersnitt. Forlenget antibiotikaprofylakse hos kvinner som forløses med akutt keisersnitt med en eller flere av de påviste risikofaktorene fedme, blodtransfusjon eller klinisk chorioamnionitt er per i dag ikke klinisk retningslinje i Norge, men bør vurderes innført. Pre-eksisterende psykiatrisk sykdom som uavhengig risikofaktor for postoperativ infeksjon krever ytterligere forskning mtp. årsakssammenhenger.
