FORSKNING: KOGNITIV SVIKT (GJESTEARTIKKEL)
TIDLIG IDENTIFISERING: For å kunne stoppe utviklingen av kognitiv svikt er det viktig at pasienter i faresonen fanges opp tidlig. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Eva Birgitte Aamodt
Mona K. Beyer
MR kan avdekke risiko for kognitiv svikt Den norske studien Nor-COAST setter kognitiv svikt etter hjerneslag på dagsorden. Hele 20 prosent av hjerneslagpasientene rammes av en eller annen form for kognitiv svikt i løpet av det første året etter slaget. Av Eva Birgitte Aamodt, ph.d-student i Nor-COAST, og Mona K. Beyer, professor, Universitetet i Oslo
Selv om kognitive vansker har stor betydning for livskvalitet får det relativt lite oppmerksomhet i helse vesenet. For å kunne stoppe utviklingen av kognitiv svikt er det viktig at pasienter i faresonen fanges opp tidlig. Det viser seg at MR-undersøkelser av hjernen kan være et avgjørende bidrag i nettopp dette. En av verdens største studier Nor-COAST-studien er et omfattende tverrfaglig forskningsprosjekt som går i dybden på kognitiv svikt etter hjerneslag. Studien er et samarbeid mellom tre norske helseregioner, med ledelse ved NTNU. Omfanget av studien gjør den til en av de største i verden med følgetilstander etter hjerneslag som tema. Ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO) foregår et av delprosjektene innen Nor- COAST som har viet spesielt fokus på bruken av MR-avbildning av hjernen. Nyttige MR bilder Studien viser at det ved hjelp av MR-bilder er mulig å identifisere pasienter i faresonen for å utvikle kognitiv svikt kort tid etter et hjerneslag. Ved hjelp av disse bildene fant vi at pasienter i Nor-COAST hadde store forandringer i hjernen allerede
22
før slaget. Forandringer på bildene som knyttes til sykdom i de minste blodkarene i hjernen viste seg å sette pasienter i fare for å utvikle kognitiv svikt. Også tap av vev i tinninglappen økte risikoen. Størrelsen på slaget var spesielt avgjørende. For hver milliliter skadet hjernevev økte risikoen for å utvikle kognitiv svikt. Behandling rettet mot å gjøre hjerneslaget så lite som mulig er derfor viktig. Ved å ta i bruk MR-bilder ved den akutte fasen av hjerneslaget kan man vurdere omfanget av disse risikofaktorene og dermed forutse faren for fremtidig kognitiv svikt. Studien har vist at det ikke er behov for spesielt avanserte MR-bilder og at metoden derfor også kan brukes ved mindre sykehus. Dette kan ha stor betydning for identifikasjon og behandling av potensielt reversible årsaker til kognitiv svikt, og forhåpentligvis også hjelpe til med å for hindre eventuelle nye slag hos pasientene. Det neste viktige skrittet vil bli å se nærmere på hjerneslagenes størrelse og risiko for den enkelte pasient. Målet er å kunne sette i gang spesialiserte tiltak på individnivå og dermed potensielt bedre livene til mange mennesker.
