TEMA: ATRIEFLIMMER (GJESTEARTIKKEL)
Atrieflimmer – forekomst og screening Atrieflimmer (hjerteflimmer) er en viktig årsak til hjerneslag, særlig i aldersgruppen over 65 år og hos personer med høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom eller s ukkersyke. Blodfortynnende behandling kan redusere risikoen for hjerneslag betydelig. Det pågår omfattende forskning verden over for å undersøke hvordan man best kan avdekke atrieflimmer på et tidlig tidspunkt, i den hensikt å forebygge hjerneslag. Av Arnljot Tveit, avdelingssjef, Forskningsavdelingen, Bærum sykehus, Vestre Viken HF og professor, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
En rekke atrieflimmerforskere i Norge har slått seg sammen i Norwegian Atrial Fibrillation Research Network, forkortet afib.no. Forskernettverket har også tiltrukket seg en rekke internasjonale samarbeids partnere, og forsker i dag på de fleste forhold knyttet til atrieflimmer, slik som forekomst i befolkningen, risikofaktorer, arvelighet, betydningen av livsstil og trening, medikamentell behandling, symptomer, elektro konvertering, ablasjon, osv. Forekomst av atrieflimmer Et av de første forskningsspørsmålene man stilte i nettverket var: «Hvor mange har egentlig atrieflimmer i Norge?» Det ble gjort et omfattende forskningsarbeid for å avklare dette, og resultatene ble publisert det vitenskapelige tidsskriftet Heart i 2021. Det viser seg at 3,4 prosent av den voksne befolkning har fått påvist atrieflimmer, svarende til mer enn 140 000 personer i Norge. I tillegg kommer et ukjent antall personer som har atrieflimmer, men ikke har fått påvist det og dermed ikke vet om det selv. Screening for atrieflimmer Personer som har atrieflimmer uten å vite om det («skjult atrieflimmer») kan ha økt risiko for å få hjerne slag, og et hjerneslag kan hos noen være det første tegn på atrieflimmer. For å avdekke atrieflimmer tidlig hos personer med skjult atrieflimmer har mange tatt til orde for å gjøre «screening» av befolkningen. Arnljot Tveit
34
