Bankene vil gi eiendomskundene forutsigbarhet

ORIGINAL OG FREDET Stasjonshallen er ifølge MAD-arkitekten den eneste av toghallene i Norge som fortsatt er i sin opprinnelige form og funksjon, Den ble fredet den femte mars i 2003 og har kulturhistorisk verdi som et eksempel på hvordan jernbanen bygde for å ivareta ulike funksjoner og å gi virksomheten sin status. – Togstasjonen er ikke bare inngangen til Bergen, men representerer og i stor grad det Bergen står for. Det ærverdige solide, men samtidig folkelige og tilgjengelige. Plassert med langsiden mot fjellsiden munner den direkte ut i Marken, videre inn til Vågen og blir til slutt tatt imot av innseilingen til Bergen. Bygget står side om side med biblioteket som utstråler samme monumentalitet og som også er en viktig samfunnsinstitusjon i Bergen. Bygget står videre i forlengelsen av kunst og kultur aksen ved Lille Lungegårdsvannet som strekker seg mot Bergen sentrum. Mot fjellsiden hviler det seg mot alle småhusene og alle menneskene som lever sine liv i de. Opplevelsen av bygget er ulikt fra hvilken side man møter det fra. På mange måter oppleves det som et bygg som definerer sentrumskjernen. Om man beveger seg mot bygget fra sørsiden der togene kommer fra opplever man i større grad byggets forlengelser, påbygg og endringer det har gått igjennom. Det forteller en historie om at selv om bygget er som en solid grunnstein i samfunnet er historien i endring og bygget har levd og tilpasset seg den.

Hun mener Bergen stasjon er en hyllest til verdien av de mobile knutepunktene rundt om i verden og gir en bevissthet til hvordan disse er med på å gi en ekstra dimensjon og et ekstra lag til hverdagsarkitekturen og til hverdagslivet til folk. – Det er slik jeg ønsker å jobbe med arkitektur selv. Jobbe med hverdagsarkitekturen på en måte som gjør at den blir en del av drømmene dine. Ikke nødvendigvis noe spektakulært som mennesker oppsøker kun for å se på estetikken og de ytre faktorene, men som en verdig bakgrunn for livet ditt. Det du ikke tenker over er der, men som allikevel fester seg der. I minnene dine, avslutter Celia Glanfield. Fredet

Stasjonshallen er fredet.

Rentene har gått til værs og usikkerheten har økt. Nå lover de største bankene forutsigbarhet for sine eiendomskunder.

Av: Dag-Jørgen Saltnes A llerede før Ukraina-krigen bidro høye inflasjonstall til stigende renter i både USA og store deler av den vestlige verden. Og da Russland invaderte nabolandet den 24. februar økte usikkerheten i verdensøkonomien ytterligere. Rentene steg kraftig og nå er fem års swap-renter i Norge høyere enn prime yield. Det negative yieldgapet har skapt usikkerhet om utviklingen i transaksjonsmarkedet for eiendom.

FORUTSIGBARHET Direktør Olav T. Løvstad i DNB er opptatt av forutsigbarhet for kundene. – Vi er veldig opptatt av at vi skal tenke langsiktig og opptre mest mulig forutsigbart for kundene våre. Vi jobber for den langsiktigheten selv om det er blitt vanskeligere å se i glasskulen, sier Løvstad.

Han presiserer samtidig at bankens innlånskostnader påvirker prising av lånene, og at det har vært en stigning i «råvareprisen» på kapitalen. – Samtidig har kredittspreadene i kapitalmarkedet roet seg litt og kommet noe ned fra toppen. Men der det er størst usikkerhet nå, er utviklingen i de lange rentene. De har steget i USA og det påvirker også andre land som Norge. I tillegg har vi fått økning i de korte styringsrentene fra Norges Bank, sier Løvstad.

Bare den seneste måneden har kostnaden for lån med fem års løpetid økt med 80 basispunkter. Dermed er man i en situasjon med negativt yieldgap på eiendommene med lavest yield. – Hvis renteoppgangen påvirker yielden, noe som vil være naturlig, så vil det kunne ha effekt på transaksjonsmarkedet, sier Løvstad.

Olav T. Løvstad mener eiendomsaktørene er bedre rustet mot økte yielder nå enn tidligere. Han viser til at Loan to Value nå ligger nærmere 50-60 prosent for flere aktører, mens den tidligere har vært opp mot 75 prosent- – Det gir en buffer sett opp mot eventuelle endringer i renten. Samtidig får eiendomsselskapene en viss leieøkning som følge av inflasjonen. Vi tror også at vi vil se en oppgang i leieprisene i sentrum av Oslo som kan motvirke deler av økningen i renter og kredittspreader, sier Løvstad. Samtidig ser vi fortsatt et etterspørselsoverskudd i eiendomsmarkedet.

Innenfor boligutvikling, er den største utfordringen at prisen på råvarer som stål, betong og trevirke har steget kraftig. – Enten må prisene på boliger opp eller så må tomteprisene ned. Kanskje må noen prosjekter utsettes, sier Løvstad.

2 – Forutsigbarhet

Olav T. Løvstad i DNB er opptatt av forutsigbarhet for eiendomskundene.

– Hett marked

Etter et brennhett transaksjonsmarked i 2021, er det nå økt usikkerhet i det norske eiendomsmarkedet.

1