4 minute read
Sliter med lange reguleringsprosessen
Foto: Shutterstock
BAKKEGRUPPEN ØKER I mars skrev Estate Nyheter at Bakkegruppen har svært aktiv på investeringsfronten i fjor, og har gått inn i prosjekter som kan gi nesten 2.000 nye boliger. Blant annet har Bakke Leiligheter investert i flere selskaper som eier tomter i den ovenfor nevnte Fjordbyen i Lierstranda ved Drammen.
Et annet kjøp er 48 prosent av aksjene i Bakke & Malling Vestby, som er et samarbeid med Herberg Property og M Capital II. Selskapet skal utvikle rundt 600 leiligheter i Vestby sentrum, med salgsstart i fjerde kvartal 2022 og byggestart i løpet av første halvår 2023.
UFORUTSIGBARE OSLO Oversikten til Estate Media viser at Norges 55 største boligutviklere til sammen har en tomtebank på godt over 200.000 enheter. For boligutviklerne er det naturlig nok avgjørende å få konvertert tomtebanken til salgbare enheter, og i Oslo har dette vært en utfordring i lengre tid (se egen sak i dette magasinet). Noen har også sett seg så lei på uforutsigbarhet og lang saksbehandlingstid i hovedstaden, at de heller velger å fokusere på områder utenfor Oslo.
For JM Norge var det imidlertid en god og etterlengtet nyhet da Oslo bystyre i mars i år banket gjennom et planforslag med 650 boliger i Karihaugveien på Furuset. Det er mildt sagt sjelden kost at det det vedtas et planforslag med så mange enheter i Oslo.
FØRSTE HELE ÅR FOR NORDR For øvrig var 2021 første hele år som selvstendig selskap for Nordr. I 2020 ble Veidekke Eiendom overdratt til nye eiere, samtidig som selskapet skiftet navn til Nordr. Selskapet solgte i fjor 293 boliger i Norge, og har i tillegg en betydelig boligvirksomhet i Sverige.
Nordr eies av Fredensborg, Fredensborg Bolig, Norwegian Property og Union Real Estate Fund III Holding. Bygges
De største boligutviklerne har store tomtebanker og kan bygge mye.
Estate Magasin har tatt pulsen på reguleringsprosessene i Norges fire største byer.
Av: Tore Årdal E state Nyheter har de siste månedene skrevet en rekke artikler om utfordringene til Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo. Debatten om disse utfordringene har tiltatt etter at administrerende direktør Peder Stavnes Karlsen og viseadministrerende direktør Martin Høeg Haanes i Miliarium Bolig sendte et brev til til «myndighetspersoner med stor innflytelse på bevilgninger og byutviklingen i Oslo kommune».
KAPASITETSPROBLEMER – Gjennom samtaler med flere andre betydningsfulle eiendomsutviklere i Oslo, har vi fått bekreftet at våre frustrasjoner og opplevelser er dagligdags i bransjen. I dette brevet argumenterer vi for at kapasitetsproblemer i PBE ser ut til å være en betydelig årsak (blant flere andre) til lange reguleringsprosesser, skrev de i brevet.
Leder for byutviklingsutvalget, James Stove Lorentzen (H), er svært bekymret for situasjonen i PBE. I februar uttalte han til Estate Nyheter at «ting tar altfor lang tid, og det var derfor Byutviklingsutvalget i fjor hadde en høring der både PBE og utbyggere så på situasjonen».
SATT NED ARBEIDSGRUPPE Siden denne høringen har det vært litt utskiftninger i Byutviklingsutvalget, og Stove Lorentzen var ikke leder på dette tidspunktet. – Vi ønsker å følge opp denne høringen, og vil sette ned en arbeidsgruppe, som skal se på hva vi lærte av høringen, synliggjøre problemstillingene og se hva som kan gjøres. Deretter skal vi dette løftes dette opp til Bystyret til debatt, og så er det Byrådet som må ta dette videre, sa Stove Lorentzen til Estate Nyheter.
I mars uttalte byråd for byutvikling i Oslo, Hanna E. Marcussen, at det er viktig at PBE tilføres flere ressurser.
Høyt detaljeringsnivå
– Detaljeringsnivået er et helt annet i dag enn for få år siden, sier utviklingssjef Jørgen Madsen i Bonava. Holtekilen Båthavn for en million kroner. UENIGHET OM BOLIGRESERVEN Det er ikke bare i Oslo at boligbyggerne sliter med lange reguleringsprosesser. Utviklingssjef Jørgen Madsen i Bonava sier at det i snitt tar rett under 6 år fra bestilling av oppstartsmøte til et planforslag er vedtatt av Bergen bystyre. – I fjor ble det regulert ca. 400 boliger i Bergen, og året før ca. 300. Dette er et veldig lavt tall når normalen burde ligge på rundt 1.000 enheter. Og så er det en diskusjon om hvor stor boligreserven er i Bergen. JM har kommet frem til at det er ca. 2.000 enheter, mens våre beregninger viser at den er litt mindre. Kommunen har på sin side hevdet at boligreserven er på over 5.000 enheter, og så har de justert denne litt ned i ettertid, sier Madsen.
UNØDIG PRISPRESS Han påpeker at det lave reguleringsnivået skaper et unødig høyt prispress på de få planene som blir regulert.
– Vi har et godt samarbeid med Bergen kommune, og hovedårsaken til den lange reguleringstiden er at det er blitt mer komplekst å regulere. Detaljeringsnivået er et helt annet i dag enn for få år siden. Eksempelvis har klimagassregnskapet kommet inn som et ekstra moment, og nå snakkes det om dette regnskapet allerede i oppstartsmøtet. Det er veldig bra at Bergen kommune har ambisjoner, og det støtter vi, men det er summen av alle ambisjoner som gjør at dette tar så lang tid, mener han
FLERE TUSEN DOKUMENTER Nylig fikk Bonava skryt av byutviklingsbyråd Thor Haakon Bakke (MDG) for prosjektet Bergensmeieriet, som omfatter 600 nye boliger i tillegg til 13.000 kvadratmeter nytt næringsareal samt offentlig torg. – Gjennom denne planen får Mindebyen et startskudd som setter standarden for kommende prosjekter, uttaler Bakke, ifølge sakspapirene fra Byrådet.
