To søvnige havnebyer har fått nytt liv

Oljeeventyret startet

Det første oljefunnet i Nordsjøen ble gjort lille julaften 1969.

1970-TALLET: Reguleringsstaten spilte fallitt

Akkurat da folk var som mest lei av offentlige reguleringer, ønsket Arbeiderpartiet å stramme til den statlige styringen ytterligere. Det banet veien for høyrebølgen.

Foto: ConocoPhillips

Rundt 1970 var det slutt på epoken som har gått under betegnelsen «etterkrigstid» i norsk historie. En ny generasjon var på vei inn på arenaen og nye utfordringer dukket opp. 1970-tallet ble innledet med et politisk jordskjelv, nemlig kampen om innmelding i EF (EU). Under folkeavstemningen i 1972 vant nei-siden, som var et nederlag for Arbeiderpartiet. På tross av et dårlig valg året etter måtte de likevel ta over regjeringen, som de hadde mistet til en borgerlig samlingsregjering under Senterpartiets Per Borten i 1965.

Ut over 1970-tallet fikk vi høyrebølgen. Folk var lei av alle reguleringene, og for Høyre-siden var det en gavepakke at Arbeiderpartiet la opp til ytterligere offentlig styring i samfunnet. En del av forslagene var ganske radikale. Eksempelvis ble det foreslått demokratisering av banker og forsikringsselskaper (ved at de ansattes og offentlige oppnevnte representanter kom i flertall i besluttende organer), statlig overtakelse av apotekdrift, skjerping av formuesskatten, offentlig regulering av omsetning av eiendom med offentlig boligformidling og forkjøpsrett for kommunene, og forbud mot oppløsning av borettslag.

Noen av forslagene som ble lagt frem ble gjennomført, noe ble opphevet av den borgerlige regjering etter valget i 1981 mens flere av forslagene aldri kom frem til avgjørelse. Men strid ble det, og radikaliseringsbølgen la åpenbart grunnlaget for veien mot borgerlig valgseier i 1981.

I 1969 ble det første store oljefunnet gjort, og utbyggingen av Ekofisk kunne begynne. I 1973 kom OPEC-sjokket, som innebar nesten firedobling av råoljeprisen, ved at de gamle oljeeksporterende land lykkes med å opptre som et effektivt kartell med avgjørende innflytelse på oljeprisen. For verden generelt bidro OPEC-sjokket til en økonomisk krise. For norsk oljevirksomhet var OPECaksjonen en gave.

To søvnige havnebyer har fått nytt liv

Beliggenheten på vestsiden av Oslofjorden trekker innflyttere også fra hovedstadsområdet. Den interessen har vært med på å øke boligprisene med 100 prosent på få år.

Av: Glen Widing Foto: Holmestrand Utvikling

Før tunnelen kom og slukte den massive biltrafikken, skar hovedfartsåren E18 seg tvers gjennom det lille bysentrumet i Holmestrand. Veldig få bilister hadde noen grunn til å stoppe der, og etter at Holmestrandtunnelen like ved ble åpnet i 1983 kjørte de bare forbi. Byen nord i Vestfold, som i dag huser 8.000 av kommunens 25.000 innbyggere, sto neppe på manges liste over steder de bare måtte besøke.

Men det var før i tiden, de seneste årene har det nemlig skjedd svært mye der og mange piler peker i riktig retning. Hovedårsaken er nok at et samlet bystyre i 2011 sto bak da Holmestrand kommune inngikk en intensjonsavtale med det lokale eiendomsselskapet Holmestrand Utvikling. Byen skulle moderniseres som et handelssentrum, få mange nye boliger og bygges ut kvartal for kvartal for å binde sammen eksisterende handelsarealer med nye. Dagens E18 som ligger en god del lenger inn i landet ble åpnet i 2001.

– Byen vår har virkelig våknet til liv. Vi hadde lite utvikling her i 30-40 år, men etter E18 ble flyttet og utvidet, og den nye jernbaneterminalen åpnet, har det skjedd store ting, påpekte daglig leder Øistein Hjelmtvedt i Holmestrand Utvikling til Estate Nyheter for tre år siden.

Dette selskapet bør få mye av æren for at byen i dag er en magnet på boligkjøpere helt opp til Bærum. Da de begynte å kjøpe sentrumseiendommer fra 2006 var det imidlertid lite system på ting og dessuten var sentrumseiendommene samlet på mange ulike hender. – Ingenting skjedde, men kommunen anla en ny havnepromenade og vi fikk samlet flere eiendommer. Siden har vi bygd for en god del hundre millioner kroner, og jeg antar det totalt er investert en milliard kroner i nye boligprosjekter så langt i byen, sier Hjelmtvedt i dag.

Holmestrand var i 100 år en typisk industriby med én hjørnesteinsbedrift. Byen er delt i to, med selve sentrum nede ved fjorden og resten oppå et platå i bakkant. Inntil Hjelmtvedt og hans medeiere i utviklingsselskapet kom på banen var det få som tenkte på utvikling av sentrum og påfølgende

Magnet

Mye lavere boligpriser, intercitystasjon og beliggenhet ved fjorden trekker boligkjøpere helt fra Bærum.

– Restauranten der er blitt byens flotteste tilskudd. Den satte på mange måter prikken over i-en og er svært godt besøkt.

ØISTEIN HJELMTVEDT

innflytting, men med deres planer og en geografisk beliggenhet som svært mange steder nok misunner dem er byen blitt et sted mange vil bo i. – Beliggenheten er fantastisk med Holmestrandsfjorden rett ut. Kommunen har dessuten brukt 150 millioner kroner på å ruste opp både lystbåthavna med plass til 1.200 båter midt i sentrum, ny gjestehavn for 250 båter og havnepromenaden. Nærheten til sjøen og disse anleggene er byens største ressurs, og resultatet er at båtlivet om sommeren har eksplodert. Her kan du bo i sentrum og se båten din ved brygga, og gå til toget på to minutter, sier Hjelmtvedt.

MANGE BOLIGER OG SOLID PRISVEKST Holmestrand Utvikling eier det meste av de fem største sentrumskvartalene som alle skal utvikles. De startet med 38 leiligheter i 2011, så fikk Bibliotekkvartalet 67 leiligheter, et nytt bibliotek og næringslokaler. De boligene var utsolgt ett år før de var ferdig bygd og siste familie flyttet inn i 2018. Deretter fulgte Holmestrand Brygge, 75 leiligheter og 1.100 kvadratmeter næring på bryggekanten midt i sentrum. Prosjektet var utsolgt ved overtakelse i fjor sommer, med et salgsvolum på 359 millioner kroner. – Restauranten der er blitt byens flotteste tilskudd. Den satte på mange måter prikken over i-en og er svært godt besøkt. Alle de nye boligene og innbyggerne i sentrum har dessuten gitt en positiv handelseffekt. Mange småbyer kjemper mot butikkdøden, men med veksten her etablerte også kjeder som Kid Nordli og Elon seg midt i sentrumssonen. De har blitt tatt veldig godt mottatt og folk omfavner disse tilbudene. Kid var skeptiske i utgangspunktet, men omsetter nå for langt over forventingene. Innbyggerne bruker byen sin mer og mer, forklarer Hjelmtvedt.

Neste boligprosjekt ut for ham blir Kvartal Langgaten som får minst 70 leiligheter i opptil sju etasjer og handelsarealer på gateplan. Dette prosjektet er under oppseiling for reguleringsprosessen har bare ventet på at kommunen skulle få ferdig sin byarealstrategi som nå er i havn. Så følger ytterligere dessuten tre boligprosjekter, og i takt med flere enheter har også prisene gått til himmels. – Siden 2010 har boligprisveksten økt med over 100 prosent. Leilighetene vi solgte da kostet i gjennomsnitt 32.000 kroner per kvadratmeter. Holmestrand Brygge hadde et snitt på 67.000 kroner og over 80.000 for de mest attraktive – i tillegg til parkering. I 2011 kostet den dyreste leiligheten i byen 4,5 millioner kroner, noe som var mye her. I 2016 kostet den dyreste 8,7 millioner og i vårt nyeste prosjekt ble toppleiligheten solgt for 14,4 millioner kroner. Det hadde vi aldri trodd var mulig da vi startet, poengterer han.

I siste kvartal 2018 var Holmestrand den kommunen i Norge med høyest boligprisvekst – 2,5 prosent. Og i årene før lå de faktisk trygt inne blant topp fem. Befolkningsveksten på 2,6 prosent i 2021 er det bare Ullensaker og Lørenskog og noen få andre kommuner som slo. – Og vi vet at dette vil fortsette med tanke på at dobbeltsporet på jernbanen inn til Drammen som blir ferdigstilt i 2024. Da får byen dobbelt så mange avganger. Infrastrukturen er faktisk ferdig her i Holmestrand. Det at folk ser at dette ikke bare er planer gir en veldig god effekt.

Alt dette er selvfølgelig en veldig positiv utvikling for byen, poengterer han.

EN BYDEL I OSLO Byens nye jernbanestasjon og det faktum at Holmestrand er en del av intercitytriangelet er antakelig den aller største godbiten for kommunen – foruten nærheten til Oslofjorden. – Storsamfunnet brukte sju milliarder kroner på stasjonen. Den har inngang fra sentrum, fra bussterminalen og parkeringsanlegget i nord, og via en heis fra toppen av fjellet 60 meter oppe. Dette er fantastisk og betyr mye for kommunen. Og er selvsagt en pådriver til utvikling. Med 40 minutter inn til Oslo S blir Holmestrand rett og slett blitt en del av Stor-Oslo. Resultatet er også godt for oss med tanke på prisutviklingen på boliger, sier han.

Holmestrand og Larvik hadde lenge fylkets laveste boligpriser. Trass i veksten de seneste årene er prisene fortsatt et stykke unna Sandefjord og Tønsberg, men stor entusiasme i byen, god tilrettelegging fra kommunen og et helt annet syn på fortetting gjør Hjelmtvedt optimistisk med tanke på fremtiden. For mange av dem som kjøper leilighet i byen kommer slett ikke derfra. – I vårt første prosjekt var 80 prosent lokale kjøpere og resten innflyttere. I Bibliotekkvartalet hadde første byggetrinn 65 prosent lokale, neste byggetrinn 50 prosent og siste byggetrinn 20 prosent. Det vil si at 80 prosent av boligkjøperne kom utenbys fra og halvparten av de igjen fra Asker og Drammen. De aller fleste boligkjøperne kommer fra vestsiden av fjorden helt opp til Bærum, og det er ikke så rart siden de får enormt mye mer for pengene her enn der. Flere og flere ser dette, men nesten ingen kjøpere kommer sørfra, påpeker Hjelmtvedt.

SENTRUMSUTVIKLING Da dagens E18 ble åpnet for trafikk i 2001 var det så langt fra byen at mye lokal gjennomgangstrafikk igjen fikk tilgang til tunnelen i sentrum. Ti år senere ble den stengt og klassifisert som anleggsvei for den nye jernbanelinja. Dermed ble lokaltrafikken sendt inn på Langgaten i bysentrum, til folks store misnøye. Men de går lysere tider i møte siden det er bestemt at den nye fylkesveien skal flyttes over på det gamle jernbanesporet – i 750 meters lengde. – Det har vært litt frem og tilbake med hensyn til økonomi, men prosjektet kom på plass i fjor høst og med byggestart neste år skal det ferdigstilles i 2025. Det frigjør en strekning over fire, fem kvartaler som

SUKSESS

Holmestrand Brygge med 75 leiligheter og 1.100 kvadratmeter næring var utsolgt ved overtakelse, med et salgsvolum på 359 millioner kroner. skal bli byens gågate. Kvartal Langgaten er helt avhengig av dette grepet. Å frigjøre arealer til handel i sentrumssonen er et svært viktig byutviklingsgrep siden det totalt forvandler sentrum. Rent utviklingsmessig er det dette som virkelig betyr noe - en moderne bykjerne kan ikke ha biltrafikk. Handelskonseptet i dette kompakte området kan komme opp i 15.000 – 20.000 kvadratmeter og sentrum kommer til å fremstå helt annerledes, slutter Hjelmtvedt.

IKKE ALENE Det lokale utviklingsselskapet er langt fra alene om å bygge boliger i Holmestrand. Her er andre aktører som setter sitt preg på byen og kommunen: • JM Norge har bygd Strandholmen Brygge ved Holmestrand Fjordhotell – ca. 80 leiligheter i tre blokker. • Seltor og Bane Nor Eiendom er nå i gang med tre naboblokker. Prosjektet Strandholmen får 69 leiligheter, og entreprisen er verdt om lag 200 millioner kroner. • Tress Asset Management har utarbeidet et reguleringsforslag for Bache Gabrielsen kvartal med 120 leiligheter i sentrum. • Pilares Eiendom står bak 32 leiligheter i prosjektet Gausetangen Panorama som er en ombygget skole i sentrum. De ble ferdige i fjor.

I tillegg bygger også andre aktører boliger utenfor selve sentrumskjernen. • Trysilhus har bygd mye i Holmestrand i flere år. • Drammen-baserte Marienlyst Eiendom bygger nå boligprosjektet Mistelpark på platået over bysentrum - totalt 50 rekkehus og 160 leiligheter. • Hønefoss-baserte Bokvalitet utvikler 60 boliger inkludert 10 eneboligtomter på

Solenga - fire kilometer utenfor byen. • Clemens Eiendom vil bygge 240 eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og leiligheter i Prestegårdshagen et par mil vest for byen.

Å være god er å bidra til trygge rammer og fellesskap. Ikke minst for de unge.

BundeGruppen støtter OverOslo Ung for at ungdom skal få gode opplevelser sammen.

En bærekraftig utvikling oppnås også ved å fokusere på mennesket, ta sosialt ansvar og bidra til positiv utnyttelse av ressurser. Som støtte til ungdom, som har båret en stor sosial belastning gjennom pandemien, har BundeGruppen bidratt til OverOslo Ung. En musikkfestival for dem som har fylt 16 år. Samhold skaper glede og trygghet. Essensielt når det er bærekraftige mennesker som skal bygges.

Nok en havneby skal utvikles

Snaut to mil lenger sør ligger Horten, byen som i flere hundre år har vært knyttet til Moss og Østfold med ei fergerute. Karljohansvern verft var marinens hovedverft fra 1850 til 1968, før det fortsatte som sivile Horten Verft til konkursen i 1987.

Foto: Horten Havn

Horten havn

Neste store utviklingsområde er dagens havn. Her skal flere aktører boltre seg de kommende årene. Av: Glen Widing

Selv med flere innbyggere enn Holmestrand, henger Horten kommune etter på vekst. Planstrategien deres viser gjennomsnittlig vekst på 165 innbyggere per år til 2040, eller 0,6 prosent. Årsaken kan ligge særlig i mangelen på offentlig kommunikasjon i sentrum, for Horten er den eneste byen på Vestfoldbanen mellom Drammen og Porsgrunn uten egen togstasjon. Jernbanen går riktignok gjennom kommunen, men nærmeste stasjon er Skoppum flere kilometer unna sentrum. E18 ligger enda lenger vekk.

Siden nye innbyggere og nærhet til offentlig kommunikasjon er uløselig vevd sammen på nær sagt alle plan, er de to byene et godt eksempel på forskjellen mellom solid vekst og hvilestilling. Dette har tettsteder langs toglinjer sett i mange år. En stasjon, og i særdeleshet på ei intercitylinje, vinner ofte de store boligutviklerne og investeringene. MULIGHETER MED NÆRHET TIL SJØEN Men det betyr ikke at Horten står stille. Kystbyen med lange marine tradisjoner og med Oslofjorden rett utenfor stuedøra står ikke noe tilbake for Holmestrand med tanke på beliggenhet. Nærheten til sjøen har alltid gitt muligheter, og selvsagt utnyttet kommunen dette fullt ut da det fremtidsrettede arbeidet ble startet for et par tiår siden. I 2007 ble for eksempel det sentrumsnære Bromsjordet satt til byutvikling, den flere hundre meter lange strandlinja rett vest for Karljohansvern. – Områdereguleringen legger til rette for en ny bydel. Planen har fått navnet Indre Havneby, strandsonen og kanalkanten er avsatt til friområde, står det blant annet i områdeplanen som ble vedtatt i 2013.

Store deler av det over 150 mål store industriområdet var kommunalt eid, men planforslaget ble utarbeidet i nært samarbeid med flere andre grunneierne for å skape helhetlig utvikling. – Det tilrettelegges for boliger, båthavn og havn for flytende boliger, rekreasjonsområder, næring, kontor

og offentlig og privat tjenesteyting. Arkitekturen skal være moderne og med variert høyde. Det skal ikke bare bli et nytt boligområde, men et boområde basert på framtidsrettet steds- og samfunnsutvikling. De sjønære arealene skal opparbeides for å styrke Bromsjordets maritime identitet, påpekes det i planen.

FØRST UTE I alt er utviklingspotensialet 32.000 kvadratmeter på området som er regulert for bolig og næring. Conceptor Bolig startet ballet i Indre Havneby via en utviklingsavtale med kommunen for ca. 375 leiligheter. Det første trinnet deres med 51 enheter sto ferdig for to år siden. – Neste trinn med 61 enheter skal være klar til innflytting i 2024. 26 av disse ble solgt på de to første salgsdagene og nå er det bare 18 igjen, sier Frank Johannessen som er prosjektleder for Conceptor Bolig i Horten.

Merethe Lunden Andreassen i Eiendomsmegler1 nøler ikke med å bruke ordet suksess. – Salget har gått over all forventning, og basert på de ukentlige henvendelsene vi får, tror jeg interessen vil holde seg fordi folk også spør om de kommende byggetrinnene. Kundene vil strømme på i takt med at det bygges mer og mer ut her, påpeker hun.

Megleren er ikke i tvil om hva som trekker folk til Indre Havneby og Horten. – Nærheten til fjorden er nok hovedgrunnen. Her bor du helt med vannkanten. Med på kjøpet får de fine turområder ute på Karljohansvern, der er det også er restauranter og hotell. Sentrum ligger en ti minutters spasertur unna, og kystparken som ble ferdig i fjor har plass til forskjellige aktiviteter. Dessuten fikk vi ny småbåthavn. Det var et eldorado her i sommer, poengterer hun.

Salgssuksessen på andre trinn førte til en nesten umiddelbar byggestart for Conceptor Bolig. Kjøperne er en blanding av lokale folk og innflyttere. – De fleste er mellom 50 og 70 år, men vi har også solgt til folk i tjueårene så spennet er ganske stort. Og to leiligheter så langt er solgt som ferieboliger. Kjøperne kommer fra Vennesla i sør til Kristiansund i nord, i tillegg til fra Hamar, Valdres og Stor-Oslo. Den samme tendensen ser jeg i prosjektet Rørstrand Park litt sør for byen, sier Andreassen.

Hun synes det er hyggelig at flere boligkjøpere overhodet ikke har tilknytning til Horten. – Det er imponerende at noen flytter til et helt ukjent sted der de faktisk ikke kjenner noen, men jeg vil tro de ser mange fordeler i tillegg til fjorden. Horten er bare en kort flytur unna Europa fra Torp flyplass, med ferga over til Moss kan de dra raskt til Sverige og dessuten er det enkelt å kjøre til Oslo på den nye motorveien, poengterer hun.

Detaljreguleringen for neste byggetrinn blir sannsynligvis godkjent i oktober, og da fortsetter Conceptor Bolig på det som blir Hortens nye bydel. Men dette trinnet blir mye større enn de to første. – Vi er i god dialog med kommunen og har nå solid erfaring fra å se hvor flott Indre Havneby blir for Horten. Vi snakker vel tre, fire ganger så mange leiligheter. Selvsagt over flere trinn. Dette handler om å transformere gammel industri til moderne boligprosjekter. Andre grunneiere kommer med mer i årene fremover selv om noen av dem er ute i markedet nå og lufter muligheten for å selge tomter. Noen av boligprosjektene i bakre rekke skal også inneholde næringslokaler, så kanskje det blir både butikker og kafeer her etter hvert, sier Frank Johannessen.

STØRRE PLASS Merethe Lunden Andreassen er også ansvarlig for Eiendomsmegler1 i Holmestrand og forklarer at mye av veksten naboen i sør kan vise til også skyldes at de har mye større plass til å bygge eneboliger og rekkehus. Det trekker særlig barnefamilier. – Horten har mye bygging på gang, men mangler arealer for de klassiske barnefamiliene som vil bo i eget hus. Særlig i starten av pandemien kom mange barnefamilier fra Oslo-området på eneboligvisninger i Holmestrand. De vil ha større boliger og bedre livskvalitet, dessuten får de mye mer bolig for pengene her nede. I Horten for eksempel koster en god enebolig rundt fem millioner kroner. Øker man opp mot sju millioner blir det råflotte hus med fantastisk utsikt. Jeg tror utflyttingen fra Oslo vil fortsette i takt med mer bruk av hjemmekontor. Jobber man to, tre dager hjemmefra går det greit å pendle til hovedstaden de andre dagene i uka, sier hun.

Andreassen påpeker at også Horten får dobbeltspor på jernbanen samt at Skoppum togstasjon blir ny, noe hun er sikker på gjør det enklere å pendle. – Stasjonen som skal stå ferdig i årsskiftet 2024/2025 blir hypermoderne og får selvsagt dobbeltspor, i tillegg til mer parkeringsmuligheter. Dessuten blir det bygd ny vei dit fra byen og videre til E18, og da blir det enklere både å ta toget og å kjøre bil, poengterer hun.

Tønsberg-baserte Folksom Eiendom bygger også i Indre Havneby. Deres første prosjekt i Horten teller 28 leiligheter og skal stå ferdig neste sommer. Sjønært

Conceptor Bolig utvikler nå Indre Havneby i Horten. Beliggenheten ved Oslofjorden er noe som virkelig trekker folk til dette og andre prosjekter.

Foto: Conseptor Bolig

Foto: Conseptor Bolig

OPPRENSING OG ENDA MER UTVIKLING Tilbake i 2019 fikk Peab 120 millioner kroner for å rense havnebassenget og sjøbunnen i Horten etter at særlig Forsvaret hadde forurenset i generasjoner. Oppryddingen til totalt 170 millioner kroner var en dugnad mellom Miljødirektoratet, kommunen, Forsvarsbygg og Horten Industripark. Et rent havnebasseng i en by som har fjorden som sitt største rekreasjonsområde, er som kjent ingen ulempe. • Sør for Karljohansvern er planarbeidet med Horten

Havneby i full gang. Dette er byens havn, og her skal områder mot sjøen åpnes for byutvikling over flere hundre meter. Arbeidet er ikke fysisk i gang, men det er store planer på gang etter vedtak i kommunestyret i 2020. • I 2019 solgte Vestfold fylkeskommune Horten videregående skole til WA Eiendom (nå Kaldnes

Utvikling) for 60 millioner kroner - 10.500 kvadratmeter på ei ti mål stor sentrumstomt. Planen er å bygge opp mot 100 leiligheter i skolebygningen samt et nytt næringsbygg på 10.000 kvadratmeter i tre til seks etasjer på parkeringsplassen. • Disse prosjektene kommer i tillegg til det ca. 4.000 kvadratmeter store Portalbygget Kaldnes lenge har varslet i Strandpromenaden 8. Dette er det tidligere

Redningsmuseet på havna, som Kaldnes kjøpte i 2017 og senere rehabiliterte. Resten av tomta vil de fylle med kontorer og utadrettet næring på grunnflaten. • Horten Havnepark blir dermed Kaldnes’ første prosjekt ut i Horten, 76 leiligheter over ca. 10.000 kvadratmeter samt 4.000 kvadratmeter næring.

Prosjektet får salgsstart til sommeren. • Asker-registrerte Strandhagen Eiendom bygger 22 leiligheter og fem rekkehus rett sør for Horten

Havn. Det første byggetrinnet skal stå ferdig neste høst teller. • Litt lenger sør er Rørestrand Park snart ferdigstilt, 44 leiligheter i fem blokker. Bak prosjektet på den 30 mål store industrieiendommen står det lokale familieselskapet Rørestrand Eiendom.

NÆRINGSUTVIKLING I tillegg til disse og andre prosjekter skjer det også noe på næringssiden i Horten. I november 2021 kjøpte nemlig selskapet Bjerch & Krefting 80 prosent av fire naboeiendommer i sentrum. Selgeren blir sittende med 20 prosent i ytterligere to år før også den eierposten skal overdras. Transaksjonen gjaldt: • Det over 3.500 kvadratmeter store kjøpesenteret

Torggården i Vognmannsgata 5 som ble lagt ut for 59 millioner kroner noen måneder før. • Apotekergata 14 som huser Norconsult, Privatmegleren og Nordea. • Apotekergata 16 der Nav holder til. • Langgata 7 som huser Horten Politistasjon.

– Det er mye positivt som skjer i Horten, og byen ligger i fine omgivelser med kort vei til Oslo. Vi synes timingen nå er veldig god for å gjøre vår første investering i Horten, sa Carl Christian Krefting til Estate Nyheter i januar.

Om det er aktuelt å kjøpe mer der får tiden vise, men Krefting tror uansett at Horten kommer mye på kartet fremover. – Det er relativt rimelig å kjøpe bolig der, og ettersom pandemien har endret måten vi jobber på med hjemmekontor også så videre, tror vi at Horten blir mer attraktivt, påpeker han. Utviklere

Frank Johannessen er Conceptor Boligs prosjektleder for Horten Havneby. Her sammen med administrerende direktør Lasse Skjelbred.

En scene for befolkningen med mennesker og liv

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Shutterstock

– Bygget fungerer som en scene og har en åpenhet mot menneskene og livene som utspiller seg der, sier arkitekt Celia Glanfield om Bergen stasjon.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Shutterstock

Scene

Bergen stasjon fungerer som en scene med en åpenhet mot menneskene og livene som utspiller seg der. E state Magasin har gitt arkitekt og partner Celia Glanfield i MAD Bergen oppgaven med å finne ut hva hun selv mener er verdens vakreste bygg. Og selv om hun umiddelbart tenker på flere vakre klassikere og spektakulære bygg, er det et helt annet bygg hun stopper opp ved i sin tankeøvelse – om og om igjen. – Jeg har derfor valgt et bygg, Bergen stasjon, som jeg har brukt selv uendelig mange ganger, men sjelden sett på spesifikt med «arkitektøyne». Bygget er mest kjent på folkemunne og ved tidligere navn som «Bergen Jernbanestasjon», sier Glanfield og fortsetter: – Når jeg konkret skal sette fingeren på hva som er vakkert med akkurat dette bygget, er det kanskje nettopp at det er vanskelig å beskrive det, som gjør det vakkert. Det vakre berører noe som er kjent, men samtidig det ukjente som man ikke forstår helt. Det vakre er relativt og subjektivt. Det er knyttet til følelser. Opplevelser. Hvis jeg begynner med å definere hva jeg selv ser på som vakkert og skal kunne beskrive det fra et personlig ståsted, så må jeg velge et bygg og et sted som taler til minnene mine. Et bygg som jeg selv har brukt direkte, over tid, og i ulike situasjoner i livet. Et bygg som ikke bare er vakkert i seg selv, men som faktisk har en evne til å skape noe vakkert. Noe mer enn et bygg. Det er et bygg som «alltid har vært der». Som en bakgrunn for liv som utspiller seg i ulike faser, sier Glanfield.

Hun mener årsaken til at hun hele tiden kommer tilbake til Bergen stasjon, er at det i stor grad berører hva hun mener er god arkitektur og at det berører hennes motivasjon for å være arkitekt. – Bygget gjør ikke noe veldig stort ut av seg i seg selv, men fungerer som en scene, og har en åpenhet opp mot menneskene og livene som utspiller seg der. Jeg mener opplevelsen av ulike bygg er veldig subjektivt og vi bærer alle med oss en kulturell og emosjonell bakgrunn. Vi har alle en historie. Dette er med på å spille inn på hvordan vi opplever bygget. De individuelle historiene vi bærer med oss, spiller inn på om stedet blir noe mer enn bare gulv, tak og vegger.

Bergen stasjon ble åpnet i 1913, fire år etter Bergensbanen. Stasjonen ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland og er utført i et middelalder-inspirert formspråk med innslag av jugendstil.

FØRSTE MØTE MED BYEN Celia Glanfield flyttet fra Bodø til Bergen da hun var 18 år uten å vite at hun skulle ende opp som arkitekt. Hun husker fortsatt sitt første møte med byen som om det var i går, og dette utspilte seg blant annet gjennom den gamle togstasjonen i Bergen. – Opplevelsen av den regntunge atmosfæren, fargene, steinen, de fargerike paraplyene, Marken og innover til Vågen. Alle disse tingene gjorde sterkt inntrykk. Opp gjennom årene har stasjonen blitt brukt til ulike reisemål. Mine minner er knyttet til forventningene og følelsene ved å reise til Voss for å møte venner, til Oslo for å gå på konsert, natt-toget og skiturer med kollegaer.

Hun mener det ligger mange følelser knyttet til alle opplevelsene som er forbundet med reising, noe som merkes når man er inne i hallen. – Det er noe med den mellomfasen. Der man venter. Der tiden står stille men samtidig vet man at noe skal skje. Man er på vei fra ett sted til et annet og i den mellomfasen er det akkurat som man fjerner seg litt fra plikter og gjøremål og bare «er». Siden togstasjonen som regel ikke er målet i seg selv, er det noe som skjer med mennesker i en slik situasjon. Det oppstår en form for åpenhet for situasjonen. En midlertidighet preger atmosfæren. Man har ikke nådd målet sitt. Alt kan skje. Ingenting kan skje. De øyeblikkene er det viktig å gi rom for. Rom med omtanke. Og dette gjør etter min mening togstasjonen i Bergen. Omtanke og luft og bakgrunn for de verdifulle øyeblikkene der tiden står stille. Rom for å puste. Rom for å se menneskene rundt seg. Luften inne i hallen er et pusterom mens menneskene raser igjennom. Både den individuelle opplevelsen samt de møtene mellom mennesker som oppstår da er unike og verdifulle, sier Glanfield.

TOGHALL MAD Bergen-arkitekten og partneren trekke frem at Bergen stasjon er en såkalt «sekkestasjon» med en stor toghall. – Stasjonsbygningen er et symmetrisk anlegg med tre fløyer som danner en U-form i enden av toghallen. Toghallen er stor og romslig, men samtidig ikke så stor at man føler seg bortkommen. Man har oversikt, og alle som befinner seg inne i hallen får sin plass. Toghallen er en buet fagverkskonstruksjon i stål med store overlysfelt og skifertekking. Ut fra toghallen går to lange, smale plattformoverbygg mellom sporene. De er bygget av Y-formete stålbjelker som bærer et glasstak. Det store buede taket samler menneskene inne i hallen. Den murte bakveggen som skiller hallen fra vestibylen fungerer som et nøytralt bakteppe for det som skjer i forgrunnen. Ingen elementer gjør noe spesielt mye ut av seg. Men elementene er tydelige- og harmonisk sammensatt og dette er med på å forsterke opplevelsen av at det er menneskene som er i senter, fortsetter Glanfield. Kontraster

Celia Glanfield mener en viktig del av det som gjør hallen vakker, er alle dens kontraster og møtet mellom dem.

PROFIL Navn: Celia Glanfield Bosted: Bergen Aktuell: Arkitekt MNAL og partner i Mad Bergen AS Om: Har sin arkitektutdannelse fra Bergen Arkitekthøgskole (master) og begynte som arkitekt i Origo Arkitektgruppe i 2007. I 2014 var hun med på å etablere MAD i Bergen, hvor hun nå er arkitekt og partner. Celia har et brennende engasjement for transformasjon og er ansvarlig for dette ved Bergenskontoret. Av transformasjonsprosjekter hun har deltatt i inkluderer dette bl annet: Media City Bergen, Vaskerelven 39, Olav Kyrres Gate 22, Tapperiet/ Bergensmeieriet, Strandgaten 11, Sandslimarka 251 og Sjøgata 27.

Hun mener en viktig del av det som gjør hallen vakker, er alle dens kontraster og møtet mellom dem: – De som sitter tålmodig og venter møter de som løper av sted. De som har levd en stund, og kjenner denne togturen som en nær venn, møter de som har sin første tur ut av Bergen med skoleklassen sin. Det mørke opp mot det lyse. Mur opp mot stål. Gjennomsiktighet opp mot tetthet. Et solid bakteppe, bakvegg der man ser hva som skjer til enhver tid- opp mot en fadet utsikt der togene forsvinner inn i ukjente uopplevde opplevelser i horisonten, i enden av tunellene.

FUNGERER UAVHENGIG AV REISEFUNKSJON Noe av det som gjør at Glanfield liker Bergen stasjon så godt, er at den ikke bare utgjør en mellomfase i forbindelse med reiser. – Den er som et by-gulv med et inkluderende tak. Mye av grunnen til at den fungerer så godt og er så tilgjengelig, er åpenheten til de ulike langsidene. I kontrast til den bastante og tunge fronten, fungerer de ulike sidene med sine små portaler som åpninger til hverdagslivet. Det er snarveier man bruker for å komme seg fra hjemmefra til butikken. Fra tur på Fløyen til bybanen. Det er ikke automatiske skyvedører som stenges ved midnatt som i et kjøpesenter, men faktiske fysiske åpne portaler i sideveggene som gir rom for bevegelse på tvers av funksjon. Dette skaper en interaksjon i program og gjør at gulvet fungerer som en forlengelse av bygulvet. Det er i dette møtet mellom det spesielle ved å reise og det hverdagslige det magiske skjer. Det bidrar til å skape et tredje element, det man ikke klarer å sette ord på fordi det ikke er definert. Ved hvert av disse møtene oppstår noe unikt og det er denne verdien av det unike øyeblikket som definerer det vakre, sier Glanfield.