Fagbladet 2020 07 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

7 I 2020

Disse taper og vinner lønnskampen SIDE 34

Å leve når livet er kort SIDE 10

VARSLINGENS PRIS SIDE 52

Innhold 7 | 2020

Tilbake til tralten: Råd for å komme ut av feriemodus.

Ansatte gjør seg kjent på ny arbeidsplass med VR-briller.

Jonny holder orden i den kommunale småbåthavna.

Funksjonshemmede Caroline fikk drømmejobb på sykehjem.

Møt kunnskapsminister Guri Melby i portettet.

Badevaktene sørger for et åpent og smittefritt Frognerbadet.

Rekordmange vil gå på lederkurs med støtte fra forbundet.

Sommerleiren ble korona-avlyst, delte ut turutstyr til påmeldte.

Hva lønner seg, uførepensjon eller avtalefestet pensjon?

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

Her kan barna alt fra Grieg til jazz og svensktopper I Marihøna barnehage er musikk en viktig del av hverdagen.

2 ~ FAGBLADET | 704| 2020 | 2016| |

ISSN 2464-4269

FOTO: OLE MARTIN WOLD

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen

FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

ET LØFT FOR LIVSKVALITETEN Da hjemmesykepleien tok ansvar for alle tjenestene, fikk mamma Marte og multifunksjonshemmede Idun en langt lettere hverdag.

FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-

34 72

LØNNSFORSKJELLER

HVERDAGSRASISME

Ikke alle har hatt like stor lønnsvekst de siste fire årene. Sjekk oversikten i vår temasak.

Sjåfør kastet passasjer av bussen etter at han trakasserte en ung jente med hijab.

FASTE SPALTER 05 Fanesaken: Hjelpekorps 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Antall fanger per innbygger 64 Kronikk: Det kan gå mot storstreik i bussbransjen

67 Historisk glimt: 75 år siden bomben i Hiroshima 69 Forbundslederen har ordet 7 8 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Kampsport

FOR DÅRLIG VARSLERVERN UNDERSØKELSER OM VARSLING i arbeidslivet har det vært flere av de siste årene. Resultatene er nedslående. Blant dem som har varslet om kritikkverdige forhold på jobben, kan få rapportere om bedringer. Mange sier de har møtt negative reaksjoner som følge av varslingen. Over halvparten sier de lar være å varsle i frykt for represalier. I denne utgaven av Fagbladet har vi intervjuet en som turte. Målfrid Frahm Jensen reagerte på utstrakt bruk av tvang og isolasjon mot enkelte psykiatriske pasienter der hun jobbet ved Stavanger universitetssykehus. Hun tok det først opp internt, men endte med å varsle Fylkesmannen og å stå fram i lokalavisen. Det kostet. Både kolleger og sjefer brukte svært kritikkverdige metoder mot henne. Tross senere beklagelser endte en tøff periode med at hun sa opp. Siden 2007 har arbeidsmiljøloven gitt alle arbeidstakere rett til å varsle, og forbudt å straffe en varsler. Enkelte yrkesgrupper har sågar en plikt til å varsle. Helsearbeidere er blant disse. Likevel er gjennomgangstonen blant varslere at de føler seg dårlig ivaretatt. Frahm Jensen hadde håpet på Arbeidstilsynet, men tilsynet kan kun pålegge arbeidsgivere et krav om å ha rutiner. Det virkemiddelet er for svakt. I varslingssaker er styrkeforholdet åpenbart skjevt, og den svake parten trenger sterkere beskyttelse. Vi kan ikke leve med at de som sier ifra når noe er galt, selv ender opp med å bli trakassert. | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT | TESTKAPASITET

FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

FÅR KRITIKK: Helseminister Bent Høie (H) går over bekken etter vann når han ber Røde Kors og sivilforsvaret hjelpe til med koronatesting, men ikke nevner helsefagpersonellet som allerede finnes i kommunene, mener Fagforbundets leder Mette Nord.

Fagforbundet vil inn i Høies plan Helseminister Bent Høie inviterte studenter og frivillige organisasjoner til koronatestdugnad, men glemte helsefagutdannete. Nå tilbyr Mette Nord ham et hav av helsekompetanse. TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN

Under de nyeste testkriteriene for covid-19, skal alle som mistenker at de er smittet, få teste seg. Derfor må testkapasiteten oppskaleres kraftig. Da helseminister Bent Høie (H) orienterte om de nye kriteriene, la han vekt på kommunenes behov for ekstra folk. – Flere kommuner har påpekt at det er utfordrende å få nok helsepersonell til teststasjonene. Loven gir adgang til å benytte medhjelpere med nødvendige kvalifikasjoner og opplæring. Det kan være folk fra sivilforsvaret, Norges Røde Kors eller Norsk Folkehjelp eller medisin- og sykepleierstudenter, sa Høie. 4 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

NOEN NEVNT, NOEN GLEMT

«Vi må ta i bruk de ressursene vi allerede har.» METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET.

Det reagerte Fagforbundets leder Mette Nord på. Hun mener at det er bra Høie åpner for at flere kan være med og teste, men at i tillegg til de gruppene han nevnte, kan også allerede utdannet helsepersonell være med på å lette på trykket. – Han må ikke glemme at vi har mange med god kompetanse innen helsefag som kan være med og hjelpe. Vi må ta i bruk de ressursene vi allerede har, sier Nord. Hun peker særlig på helsesekretærer, helsefagarbeidere og bioingeniører. HAR ADVART

Fagforbundet har flere ganger advart regjeringen om manglende kapasitet i kommunene, både når det gjelder smittevernutstyr og testkapasitet. I brevs form har de oppfordret Høie til å sørge for at kommunene er rustet til å bistå innbyggerne sine. For å få fortgang i etableringen av teststasjonene mener Helsedirektoratet at den beste løsningen er at de aktuelle kommunale legevaktene eller andre kommunale instanser får ekstra bevilgning til å opprette dem. *

MIN FANESAK / FRIVILLIG ARBEID

«ALLE ER LIKE MYE VERDT» TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

Hva er din fanesak? Jeg er medlem av Telemark Røde Kors og Skien Røde Kors og er med i Kriseomsorgsgruppa i Telemark Røde Kors og i hjelpekorpset i Skien Røde Kors. Frivillig arbeid er viktig for samfunnet. Kan jeg være med og få et medlem til i Røde Kors, er innsatsen verdt det. Det er vanskelig å rekruttere folk og mange kurs kreves. Det er mye som forventes av de frivillige, ikke bare kunnskap, men også holdninger.

Hva er det som driver deg? Rettferdighetstanken er høy. Tanken på at alle mennesker skal ha det godt. Alle er like mye verdt.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen? Jeg har vært borti mange situasjoner i løpet av disse 26 årene jeg har holdt på, og håper jeg har bidratt til å hjelpe mennesker videre etter sterke opplevelser. Jeg håper at min og andre frivillige sin innsats har gitt pårørende en grav å gå til. Det er noe som ikke blir pratet om så mye, men er en stor del av det vi gjør i de aksjonene vi er ute på.

NAVN: Anders Nilssen ALDER: 42 år FAMILIE: Gift og et barn JOBB: Dagsenter for psykisk utviklingshemmede i Skien kommune

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 5

Slik lander du trygt etter ferien TEKST: PER FL AKSTAD ILLUSTR AJON: ANDRÉ MARTINSEN

erien er over. Du skal på jobb og barna skal på skolen. Kanskje har du ikke bare slakket tøylene for hva som er greit i ferien, men til og med sluppet dem helt – både for din egen del og barnas. Da har du en jobb å gjøre når hverdagsrutinene skal på plass igjen. Fagbladet har sett på hva alt fra søvnforskere til livsstilsbloggere anbefaler for å få hverdagslivet i rute. Her er seks råd som kan hjelpe deg.

6 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

KILDER: NET TSTEDET PLUSSTID.NO, FLERE TRENINGSBLOGGERE, CHRISTINE OT TERSTAD, MENTAL TRENER, FORFAT TER OG FOREDR AGSHOLDER, PSYKOLOG EGIL L AUNES, TONE TROLLBU, COACH OG PEDAGOG, ENKLERE SMÅBARNSLIV, BARNEVERNSPEDAGOG LIV R ANDI R A AVAND, ANSVARLIG REDAKTØR FOR OPPFORUNG.NO, SØVNFORSKER BØRGE SIVERTSEN HOS FOLKEHELSEINSTITUT TET.

3. STÅ OPP TIDLIGERE

Morgenstress, særlig hvis både mor og far skal på jobb og barn skal enten i barnehage eller på skole, kan ødelegge resten av dagen for selv de mest humørfriske blant oss. Venn deg til å stå opp med en gang vekkerklokka ringer, gjerne i god tid før barn skal opp. Hvis du har planlagt påkledning til både deg og barna, frokost og matpakke allerede kvelden før, er også det noe som kan gjøre at morgenen blir mindre stressende og en bedre opplevelse for hele familien.

4. LAG FAM

1. IKKE LA

ERIEN SKL Her kan det I HELT UT hende du a llerede er fo neste år ka r sent ute. M n du kansk en je tenke på holde på le om det er lu ggerutinen rt å e for særlig også i ferie de små barn n. Heller ikke a de voksne h snu døgnet ar godt av å selv om de har ferie. Jo å holde på mer dere kl rutinene i fe arer rien, desto stramme in lettere blir d n når hverd e t å a gen komme Uansett om r. dere må stra bare trenge mme kraftig r en liten ju inn eller stering av le barna, er de ggetider for t viktig at b egge foreld om reglene rene er enig og gjør det e samme.

TMEN 2. ENDRE DØGNRY r igjen i alle råd og

gå Nok søvn er noe som r agsrutiner. Dette gjelde erd hv om anbefalinger både voksne og barn. e sene kvelder og Hvis det har blitt mang god fer i ien, kan det være en tilsvarende morgener e en tin be inn hverdagsru idé å starte med å job lge l opp igjen på jobb. Ifø ska noen dager før du stiein els keh ertsen hos Fol søvnforsker Børge Siv seg snu å på et helt døgn tuttet bruker kroppen må altså gjennom det Du e. tim en d tilbake me døgnrytmen med noen samme når du må endre nnom etter at du har reist gje timer etter ferien som flere tidssoner.

ILIEKALEN Hvis dere e DER r en familie som har ma kan det væ nge jern i ild re lurt å lag en e en familie ferien start kalender. Ett er de fleste e r a kt ivitetene op det blir lette p igjen, og re å planleg g e ettermidda er skrevet in gene hvis a n i en felles lt kalender so For foreldre m alle kan se ne kan det . forebygge m og smågnis isforståelse sing å ha a r vtaler om h hva av de h vem som g verdagslige jør oppgavene .

5. LAG EN MATKALENDER

Søndag kan være en god dag å legge planen for neste ukes middager. Er dere en familie så snakk sammen og bli enige. Kanskje dere kan sette oppe en handleliste sammen. Mandager kan være handledagen. Også enslige kan spare både tid og penger på å planlegge middagene og storhandle.

6. BRUK KROPPEleN.i ferien? I så fall er

fal Har du latt kroppen for t den igjen. Start rolig. De på det på tide å røre litt før tt nte jevnt og tru gjelder også hvis du tre rne flere ganger i uka. gje , tur en ferien. Gå deg tue eller på et treningss Gjør noen øvelser hjemm dre be er Alt e. my re så dio. Det trenger ikke væ både energi og gir g nin Tre g. tin en enn ing og hverdagsutfordrinb overskudd til å takle job du finner en treningsform ger. Det viktigste er at du trives med og som og treningsmengde som nt og trutt. du kan holde på med jev

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT | TARIFF

Nøkkeldatoene for lønnsoppgjøret

FOTO: LISE ÅSERUD / NTB SCANPIX

FLERE STOLER PÅ FAGFORENINGENE Hele 75 prosent av de spurte i årets versjon av det såkalte Tillitsbarometeret svarer at de har høy tillit til de norske arbeidstakerorganisasjonene, skriver nettavisen FriFagbevegelse. Det betyr at LO og andre fagforeninger styrker posisjonen fra i fjor og ender på en tredjeplass i målingen, som er utført for Arendalsuka av byrået Bisnode. På første- og andreplass ender henholdsvis ideelle organisasjoner og Stortinget. Regjeringen, de politiske partiene, arbeidsgiverorganisasjonene og mediene må derimot se seg slått av fagforeningene.

FOTO: TORMOD Y TREHUS

PLAN B: Klarer ikke partene i lønnsoppgjøret å bli enige, må Riksmekleren på banen.

Her er datoene som er spikret som oppstart for forhandlinger om nye tariffavtaler: TEKST: ASL AK BODAHL

STATEN:

1. september: Oppstart for lønnsforhandlingene i staten. Partene er hovedorganisasjonen til ansatte i staten, LO Stat, og arbeidsgiverne i staten, representert ved Kommunalog moderniseringsdepartementet. KOMMUNENE:

3. september: Forbundene i LO Kommune starter forhandlinger med arbeidsgiverne i KS om lønnsoppgjøret for ansatte i kommunene. Dagens hovedtariffavtaler i KS, KS bedrift, staten og Spekter ble videreført på grunn av utsettelsen i vår og gjelder til 15. september. 15. september: Forhandlingsfrist for oppgjørene i staten og kommunene.

8 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

ANDRE FORBUND:

Fellesforbundet: Forhandlingene begynte med industri og bygg tidlig i august, og går slag i slag gruppe for gruppe fram til de etter planen avsluttes med forhandlinger for jordbruk og gartneri i slutten av oktober. Handel og Kontor: Forhandler med arbeidsgiverorganisasjoner i tur og orden fra Virke i slutten av august til arbeiderbevegelsens egen arbeidsgiverforening AAF 24.-26. oktober. El & IT: Har ikke spikret tidsplanen ennå, men har foreløpig avtaleblokka klar ut september. Industri Energi: Skal ha mesteparten ferdig før midten av oktober. Arbeidsmandsforbundet: Tas gruppevis, begynner med vektere i slutten av august og avslutter med tunnel, bom og bru tidlig i november. *

FÅR MOTBØR: Stein Lier Hansen.

FOLK VIL IKKE KUTTE I VELFERDEN En fersk undersøkelse som Sentio har gjort på oppdrag for Fagforbundet, viser at kun to av ti respondenter er helt eller litt enig i påstanden: «Offentlig sektor har blitt for stor, og derfor må kommunene få mindre overføringer til drift av velferdstjenestene.» – Undersøkelsen viser at det ikke er i tråd med folks generelle oppfatning å kreve slanking av det offentlige, sier Fagforbundets leder Mette Nord. Norsk Industris leder Stein Lier Hansen, som har tatt til orde for at færre skal jobbe i det offentlige, hevder på sin side at Fagforbundets spørsmål er for ledende til å ta på alvor.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN I 18 år har Anne Strand (59) vært kokk på produksjonskjøkkenet i Trondheim. Dit kom hun da alle kjøkken på sykehjemmene ble lagt ned og samlet. Anne savner nærheten til dem hun lager maten til, men heldigvis får hun reise rundt og besøke de ulike plassene de leverer mat til og vise dem hvordan den skal tilberedes. Ønskekost lages også fremdeles.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Mamma Marte får hjelp av kommunen så datteren Idun får best mulig pleie i sitt korte liv.

14 S

1 FERSKE RÅVARER For at maten vi lager skal bli best mulig når det gjelder smak, næringsinnhold og utseende, er gode råvarer helt nødvendig.

2 GOD KNIV Vi trenger bra redskap og utstyr for å lage mat med godt resultat. Dessuten går det fortere og lettere når kniven er skarp og god.

3 GODE SKO Skoene er tilpasset underlaget. De har god demping. Vi velger om de skal være tette eller åpne, men tett tå må vi ha hvis vi mister en skarp kniv eller søler varmt vann.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

FOTO: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

I Marihøna barnehage i Trøndelag synger både voksne og barn seg gjennom dagen.

24 S

Jonny sørger for at den kommunale småbåthavna i Kristiansand er i den skjønneste orden.

28 S

Sør-Varanger krever åpenhet i anbud og blir landets første skatteparadis-frie kommune.

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | BARNEPALLIASJON

Sammen for Idun Da hjemmesjukepleien tok ansvar for alle tjenestene, ble det lettere for Marte Torsdatter Leland å være mor til en multifunksjonshemmet datter med utsikter til et kort liv. TEKST: K ATHRINE GEARD FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

«Det er mange som kan jobbe med døende voksne, men ikke med barn.» ANITA SAUGEN

10 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

n mørkeblå Volkswagen Caravelle passerer på veien og svinger inn foran huset, midt i et landlig nabolag ved bredden av Mjøsa i Stange kommune. – Nå kommer Idun fra skolen, konstaterer Marte Torsdatter Leland. Idun er Lelands pleietrengende datter, men hun trenger ikke sprette opp for å ta hånd om henne. Idun Leland Mebust har en egen tilrettelagt boenhet inne i huset. Den er bemannet døgnet rundt. Assistent og Fagforbundet-medlem Ingunn Losvar Sæther, en av elleve faste assistenter/helsefagarbeidere, triller elleveåringen fra bilen og inn på badet. Idun smiler bredt ved synet av takheisen som snart løfter henne fra rullestolen og opp på dusjbordet. Etter stellet er det tid for mat. Idun er kronisk syk. Legene vet ikke hvor lenge hun vil leve. Ekspertene snakker om at pårørende av så syke pasienter, opplever ventesorg. Sorgen av å vente på et dødsfall. Da trenger familien god hjelp. Mamma Marte er

fornøyd med ordningen de har nå. Det har ikke alltid vært sånn. SJELDEN DIAGNOSE

Legene så at noe var galt da Idun ble født i 2009. Først etter tre–fire år fant de genmutasjonen som lot dem stille diagnose. Migrating Partial Epilepsy of Infancy (MPEI), et epilepsisyndrom som gir multifunksjonsnedsettelse. Barn som overlever den første stormfasen med mange alvorlige epileptiske anfall i døgnet, kan leve noen år med forventning om liten kognitiv eller motorisk utvikling, ble det sagt. Legene kunne

FOTO: MARIANNE OT TERDAHL- JENSEN

imidlertid ikke si noe spesifikt. En leges råd ble en viktig rettesnor. – Han sa barnet må vise vei, og det fikk han veldig rett i, sier Leland. Når hun tenker på det i dag, er det nesten uforståelig hvor lite hjelp hun og Iduns far fikk. – Vi var overlatt til oss sjøl, både med det praktiske og det følelsesmessige. I lang tid var vi veldig ensomme med det. Vi visste heller ikke hva vi trengte. I dag har hjelpearbeidet kommet noe videre. Samtidig har behovet økt: Mange barn som før ville ha dødd i løpet av kort tid, lever nå lenger.

FELLES LØFT: Marte Torsdatter Leland og datteren Idun Leland Mebust fikk en mye bedre hverdag da assistent Ingunn Losvar Sæther (i bakgrunnen) og de andre i det kommunale teamet fikk ansvar for alle tjenestene hun trenger.

Det har økt etterspørselen etter palliative tilbud, eller lindrende omsorg, til disse barna. Prosjekt «Barnepalliasjon i Stange kommune, kompetanseheving og samhandling» er det lange navnet på et nybrottsarbeid innen feltet. Da prosjektet startet i 2017, så kommunen raskt at de manglet nødvendig kompetanse og erfaring. Dessuten var tilbudet oppstykket med mange enheter involvert: Helsestasjon, barnehage, skole, fysioterapi og så videre. De tok grep. Med mandat fra kommunalsjef for helse og omsorg, Tove Selnes, og prosjektmidler fra helsedirektoratet, har de så langt | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | BARNEPALLIASJON

gjennomført forskjellige kurs og fagdager, blant annet i regi av Foreningen for barnepalliasjon. Videre har de etablert et nettverk som inkluderer en rekke kommunale tjenester. Det har definert og kartlagt målgruppa: Hvilke tjenester de hadde, hva de savnet, og hvordan de hadde ønsket å bli møtt i kommunen. Mange ble overrasket da de fant ut at 20 barn og familier i kommunen trenger lindrende omsorg. – Vi starta nettverket for å sy sammen et helhetlig tilbud og finne en god struktur. Denne gruppa trenger ikke bare hjelp til det medisinske. Vi må støtte, følge opp, se og ivareta hele familien, sier Anita Saugen. Saugen, som dro i gang arbeidet med barnepalliasjon i Stange, er avdelingsleder i hjemmesjukepleien, arbeidslag barn og lindrende, og medlem i Fagforbundet. Prosjektleder Vigdis Husom Gjestvang, som leder prosjektet sammen med kreftkoordinator Unn Torill Tveitane, håper deres erfaringer kan hjelpe andre kommuner. ØNSKER KOORDINERING

Både mor og barn fikk det mye bedre da hjemmesjukepleien tok et helhetlig ansvar for Idun. Erfarne folk som kjenner henne, og som kan hjelpe Marte ut av fortvilelse og ensomhet, betyr alt. – At det finnes noen som forstår hvordan det er å være meg, er helt avgjørende for å føle at jeg har støtte, sier hun. I perioder der tjenestene har holdt langt dårligere kvalitet, har det vært tungt å være mor. Frykt for at Idun skulle overleve henne, overskygget da bekymringen for at datteren skal dø. – Jeg merker veldig godt at jeg har kommet under vingene til Anita Saugen. Sånn som tilbudet er nå, er jeg ikke bekymret for hvordan det skal gå om ikke jeg er her. Hun vil få hjelp til å ha et godt liv, fordi menneskene er dedikerte. Idun er viktig for dem. Det palliative tankegodset gir meg trygghet på at vi blir ivaretatt. Det er en utrolig lettelse, sier Marte Torsdatter Leland. RIKERE LIV

Idun gir uttrykk for følelser og kjenner igjen sammenhenger og folk. Derfor har hun et rikere liv med kompetente og kjente mennesker rundt seg. Ingunn Sæther, som jobber 100 prosent med Idun, liker å bli kalt reservemor. – Jeg har fulgt Idun gjennom alt som er, så 12 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

hun er blitt et ekstra barn, sier Ingunn, som er blitt ekspert på å tolke hva Idun vil. – Vi har vår egen måte å kommunisere på. Du må kjenne henne fryktelig godt for å kunne tyde grimaser og lyder, og ha riktig øyekontakt, sier Sæther. Jobben kan være emosjonelt belastende. Derfor setter Sæther pris på at ansatte er invitert til kurs i ventesorg til høsten. Saugen er opptatt av å ivareta ansatte så godt det lar seg gjøre. – Barnepalliasjon ligger ikke for alle. Jobben krever dedikert personale. Det er mange som

IKKE FOR ALLE: Ingunn kan ikke tenke seg noen bedre jobb, men barnepalliasjon krever dedikert personale, understreker hennes leder i hjemmesjukepleien, Anita Saugen. – Det er mange som k an jobbe med døende voksne, men ikke med barn.

RESERVEMOR: Idun gir uttrykk for følelser og kjenner igjen sammenhenger og folk. Derfor er den daglige kontakten med assistent Ingunn Losvar Sæther, som skjønner hennes grimaser og lyder, så viktig.

LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG • Regjeringen anslår at ca 3500–4000 norske barn mellom 0–18 år trenger lindrende behandling og omsorg. • Rundt 40–50 barn dør i løpet av første leveår. Det er ca halvparten av dem som årlig fødes med tilstander som krever lindrende behandling.

HENDENE FULLE: Marte har også tre andre barn å ta seg av. Storebror Pål er vant til å hjelpe til. I dag har han hentet småsøstrene Tora og Johanne i barnehagen.

• Gjennom Stortingsmelding 24 «Lindrende behandling og omsorg» (2020) ønsker regjeringen å «styrke lindrende behandling og omsorg og synliggjøre døden som en del av livet - i familien, i helse-og omsorgstjenesten og i samfunnet». • Lindrende behandling og omsorg til barn og unge og deres familier får særlig oppmerksomhet. • Regjeringen vil bidra til større mangfold i tilbudet ved å legge til rette for koordinerte, tilrettelagte og sammenhengende pasientforløp.

Blant foreslåtte tiltak: • Å lovfeste en koordinatorordning. • Gi oppdrag til de regionale helseforetakene om å etablere et mer tilrettelagt tilbud i spesialisthelsetjenesten for de aller sykeste barna og deres familier. • Evaluere avansert hjemmesykehus for barn.

VENTESORG: Også tvillingene Tora og Johanne vet at Idun vil dø, men hverdagen handler om å leve best mulig.

kan jobbe med døende voksne, men ikke med barn, sier hun. LEVE BEST MULIG

Økonomi er noe familier kan slite med. Mange går ned i stilling. Når pleiepengeordningen går ut, får familiene veldig mye dårligere råd. Det finnes ikke noe støtteapparat som erstatter tapt arbeidsinntekt på grunn av økte krav til omsorg. – Det er en tilleggsbelastning i en allerede vanskelig situasjon, bemerker Saugen.

OPPSLUKENDE: Ingunn Losvar Sæther legger ikke skjul på at jobben koster følelsesmessig. Bekymringer rundt Idun er med henne hjem, og gode kollegasamtaler har vært et savn. Derfor gleder hun seg til samtaler om utfordringene i jobben på et fagseminar senere i høst.

Leland, som tidligere var journalist, jobber i dag i 60 prosent stilling som skolesekretær. Det er en ok livsfasetilpasset jobb, som hun kaller det. Hvor lenge fasen vil vare, vet ingen. På et tidlig tidspunkt ble fem års levetid nevnt. I dag er Idun elleve. Døden var mer nærværende i det daglige i de første åra enn den er nå. Verken leger eller familien snakker mye om temaet. – Fortsatt gjelder bare det at hun må vise vei. Det er visshet om at hun vil dø, men hverdagen vår handler om å leve best mulig. *

• Gi oppdrag til de regionale helseforetakene om å etablere regionale barnepalliative team i spesialisthelsetjenesten. • Legge til rette for at det kan etableres barnehospice med funksjoner som avlastningsopphold og pårørendestøtte i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

ORGANISASJONER Flere bruker- og interesseorganisasjoner for lindrende behandling og omsorg er etablert i senere år. Eksempler er Stiftelsen TERMIK, Løvemammaene, Hospiceforum Norge og Foreningen for barnepalliasjon. | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | SYNGENDE BARNEHAGE

Lær lær lille lam

I den gamle sorenskriver-gården på Ørlandet i Trøndelag synger barn og voksne så ofte de kan. Det skal gjøre hverdagen enklere, gladere og mer lærerik.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD

ysthuset i hagen i Marihøna musikk- og friluftsbarnehage på Ørlandet i Trøndelag er dekorert med store eventyrmalerier. Det iskalde sommerværet stenges ute og sangglade barn legger luer og votter i fanget. Torunn Strøm, pedagogisk leder for de store barna, ber alle ta hverandre i hendene. Så starter sangen med glade, sterke stemmer. Rumpene våre sitter vi med, synger barna mens latteren runger. Barna har allerede sunget om vær og vind og ukedag. Barnehagen bruker sang og musikk som verktøy ved overgangssituasjoner, på stellebord, påkledning og ut på tur. EGEN RYDDEMUSIKK

– Musikk er et språk i seg selv. Vi kan bruke musikk på alle fagområder som bevegelse, mat, språk, matematikk. Vi bruker det også mye for å trygge barna i overgangssituasjoner som for eksempel rydding. Vi har en egen ryddemusikk. Når den settes på, vet barna at de skal rydde og vi 14 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

slipper å mase, sier styrer Ann-Elisabeth Hustad. Som ferdig utdannet barnehagelærer startet hun opp denne musikkbarnehagen siden hun alltid har vært opptatt av musikk. Hustad har kjøpt den gamle sorenskrivergården sammen med mannen sin. Her åpenbarer de staselige stuene hjørnestua, rosestua og finstua seg på rekke og rad. Hvert rom i den gamle sorenskriverboligen fra 1907 er tilbakeført fordums dager gjennom gamle bilder og fargearkeologi. – Jeg er overbevist om at det estetiske gjør noe med oss som mennesker. Gode, varme farger gjør at vi føler oss ivaretatt og lukten av mat gjør oss trygge. Det at vi tar vare på tingene vi har rundt oss, gjør oss mer forsiktige. Det som går i stykker, reparerer vi sammen med barna, sier hun. ALLE MÅ SYNGE

I barnehagen er det rom for alle slags musikalske uttrykk. Fra Grieg til jazz og svensktopper. Målet er å gi barna et godt grunnlag for læring og

utvikling gjennom møter med ulike musikalske uttrykk og opplevelser. – Musikk er kulturelt og vi som barnehage tilbyr ulike sjangre gjennom våre ansatte, som liker forskjellig musikk. For å jobbe her må man like musikk og alle må synge, men ingen må være utøvende musiker, sier Hustad. Når barna samles i ringen, starter de alltid med den samme sangen, en fast sang i midten og en på slutten. Ellers synges det etter vær og vind og humør og hva barna er opptatt av. – Jeg ser at barna reagerer med gjenkjenning og glede. Dette er trygt og samlende, sier Lise

I BARNEHAGEN: Mali, Senni, Olav, Georg, Linnea og Helle følger spent med når pedagogisk leder Torunn Strøm tar fram en helt spesiell gjest – nemlig sin barndoms bamse.

Wenes Melum, pedagogisk leder for de små barna. Hun forteller at barna ubevisst lærer ord og uttrykk gjennom sangene før de skjønner hva de betyr. De lærer matematikk gjennom rytme og kroppsbeherskelse gjennom bevegelse i sangene. Ved å gi barna rik tilgang på gamle og nye sanger, og gi dem tilgang på musikalske opplevelser fra ulike kulturer og i mange forskjellige sammenhenger, bygges barnas kultursekk. Før jul var det trekkspillmusikk og sjømannsvalser. – Når vi for eksempel synger Margrethe Munthe-sanger, snakker vi om innholdet og | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | SYNGENDE BARNEHAGE

Musikk kan, for noen barn, gjøre at de føler seg trygge og tør å uttrykke seg på en annen måte enn ved lek og andre aktiviteter. ANN-ELISABETH HUSTAD, BARNEHAGESTYRER KONSENTRERT: Linnea og Helle husker det meste av teksten og bevegelsene.

LEK OG FRILUFTSLIV: Marie, Senni, Torunn Strøm med Helle på skuldrene, Theodor, Oline, Sivert, Ville og Henning har lekt litt ute og nå er det klart for litt musikk inne i eventyrstua.

SPRÅKOPPLÆRING GJENNOM LEK: Nsimire Masoka kommer fra Kongo og er i språkpraksis i Marihøna barnehage på Ørlandet. Sammen med Marie ler hun godt når de har klappeleker.

kommer inn på tema som likestilling, forteller Melum. MUSIKK ER EN DEL AV HVERDAGEN

I barnehagen ønsker de å utvikle en kultur hvor det musikalske og spontane blir en naturlig del av hverdagen. – Dette oppnår vi gjennom å uttrykke oss musikalsk og spontant i både planlagte og rutinesituasjoner i barnehagen. Nå som hendene skal vaskes ekstra godt, er sangene gode å ha når utålmodigheten øker, ler Torunn Strøm. For i barnehagen synger de når de går fra badet og håndvask til kjøkkenet for å spise. Da blir det lettere å vente på plassen ved vasken. Fader Jakob har fått egen lokal tekst og er akkurat så lang som anbefalt håndvasktid. GJENTAKELSER GIR TRYGGHET

– Vi har vårt eget Marihønekor. Musikk kan, for 16 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

GODE RÅD: • Syng med den stemmen du har • Bruk deg selv og sanger du liker • Tenk enkelt • Legg deg noen toner lysere enn talestemmen din. Barn synger ikke så lavt

noen barn, gjøre at de føler seg trygge og tør å uttrykke seg på en annen måte enn ved lek og andre aktiviteter, forteller Hustad. Marihønekoret opptrer på alle fester i barnehagen og er en viktig del av barnehagens aktive kulturliv. For å lære nye tekster bruker de ansatte yoga. Da går ungene i et spesielt mønster og gjennom bevegelser lærer de inn tekstene. – Gjentakelser har mye å si og det gjør at alle føler seg tryggere. Er det en sang et barn ikke kan, lytter de og blir heller med når de føler seg trygge nok til det, sier barne- og ungdomsarbeider Miriam Aannø. «Bæ bæ lille lam» er en sang som er med hele veien fra de starter i barnehagen. Den er trygg og støtter ungene når noe oppleves utrygt. Som nå, hvor barna må forlate foreldrene ved grinden på grunn av korona. – Da er en kjent sang god å ty til, sier Aannø. *

AKTUELT | PÅ JOBB

FOTO: SPEKTER

Skeptisk til varig hjemmekontor VIL SE KOLLEGENE: – Når du ser medarbeideren som går fram eller tilbake til kaffemaskinen hele tiden, skjønner du at det er et eller annet, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter.

Hjemmekontor gjør det vanskeligere for ledere å gi omsorg og oppfølging, sier Spekter-direktør Anne-Kari Bratten. Hun får støtte av Fagforbundet. TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

Helsedirektør Bjørn Guldvog sa nylig at vi trolig må sitte på hjemmekontor resten av året. Noen foreslår sågar at flere av oss skal sitte hjemme også etter pandemien. Men ikke alle er enige. – Moren min på 84 jobbet i Forsvaret i mange år. Her om dagen sa hun dette: «Det jeg tenker tilbake på når det gjelder jobben, er ikke alle sakene jeg behandlet. Det var så mye vi lo og vi hadde det så gøy». Det tror jeg er verdt å tenke på, sier administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, til Fagbladet.

VIL AT PARTENE FINNER SAMMEN

«Vi mener at hjemmekontor etter pandemien handler om friheten til å kunne velge.» TROND FINSTAD, LEDER I FAGFORBUNDETS YRKESSEKSJON FOR KONTOR OG ADMINISTRASJON

Trond Finstad sitter i ledelsen i Fagforbundet og leder de kontoransatte Fagforbund-medlemmene. Han er positiv til Brattens skepsis: – Det er i tråd med det Fagforbundet mener er utfordringene med hjemmekontor. Vi mener at hjemmekontor etter pandemien handler om friheten til å kunne velge. Vi ønsker ikke permanent hjemmekontor, sier Finstad og legger til at det er viktig at partene i arbeidslivet blir enige om retningslinjer. – VANSKELIG Å GI OMSORG

Bratten sier at hjemmekontor kan fungere godt for en del jobb, men at det også kan gjøre det vanskeligere å lede: – Når du ser medarbeideren som går fram eller tilbake til kaffemaskinen hele tiden, skjønner du at det er et eller annet. Da kan du gå inn og sette deg på skrivebordskanten og spørre hvordan det går. Det får du ikke til på hjemmekontor, sier Bratten. * | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | VIRTUELL OPPLÆRING

Brillefin virkelighet Helsearbeidere bruker VR-briller for å bli godt kjent på nybygd arbeidsplass.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

et kjellerrom på Økern står hjelpepleier Lene Andenes og kikker seg om i Solfjellshøgda helsehus, som bygges på Ryen noen kilometer lenger sørøst i Oslo. Med Virtual Reality-briller på hodet ser hun en lang korridor foran seg. Med håndkontroller kan hun bestemme i hvilken retning hun skal bevege seg. Etter et 360 graders overblikk velger hun å gå nedover gangen, før hun svinger inn på et pasientrom. Prosjektmedarbeider Julie Aspesletten følger med på en skjerm som viser hvor Andenes befinner seg, og gir råd og vink underveis. – Alle kan gjøre dette i sitt eget tempo og bestemme når de skal gå til de ulike rommene, forklarer Aspesletten, som ellers er fysioterapeut ved Ryen helsehus.

GJØR SEG KJENT

Arbeidsplassen hennes har midlertidig adresse i et lånt bygg på Økern og i det virkelige liv befinner vi oss altså her – i treningslabben for ansatte som fra 15. september skal begynne å jobbe ved Solfjellshøgda helsehus. Mens de venter på å ta i bruk den splitter nye institusjonen, som vil ha plass til 142 eldre, får alle medarbeidere opplæring med VR-briller. Med det digitale verktøyet kan de utforske den nye arbeidsplassen og bli godt kjent med hvor ting er og ser ut før innflytting. 18 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

TAR LANG TID

«Jeg synes det er veldig tøft, og er litt stolt av at vi er de første som får sjansen.» LENE ANDENES

Det er første gang sykehjemsetaten, og etter sigende helsevesenet i Norge, benytter VRteknologi på denne måten. Siden 2017 har sykehjemsetaten i Oslo tatt i bruk tre nye bygg. Ellingsrudhjemmet, Ullerntunet og Hovseterhjemmet. Og flere nye bygg blir det framover, ifølge en vedtatt langtidsplan. – Våre erfaringer var at medarbeidere uavhengig av yrke brukte lang tid på å finne seg til rette i de nye byggene. Det tar rundt seks måneder å fullt utnytte nye systemer, og i tillegg opplevde vi en betydelig økning i sykefravær, opplyser prosjektleder Kai Inge Solheim. KAN PÅVIRKE

Etaten ønsket derfor å forbedre opplæringsprosessene for medarbeidere. De moderne byggene er annerledes enn de man flytter fra. Også derfor var det naturlig å tenke nytt, påpeker øverste ansvarlige i sykehjemsetaten, etatsdirektør Helge Jagmann. Rundturer med VR-briller gjør ikke bare personalet kjent med bygget – de kan også komme med innspill om hva de tror vil fungere og ikke fungere i praksis. – Nå får medarbeiderne øvd på forhånd og bidra til hvordan bygget skal tas i bruk. Det vil bedre kvaliteten, gi større faglig trygghet og effektivisere prosessen. Dette er en framtidsrettet måte å gjøre det på, mener Jagmann. Han tror flere i helsevesenet vil komme etter.

NY OPPLÆRING: Bruk av VR-teknologi er helt nytt i det norske helsevesenet. Lene Andenes er stolt over å være først til å prøve det ut.

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | VIRTUELL OPPLÆRING

FRA ROM TIL ROM: Lene Andenes og de andre ansatte gjør seg kjent med sin nye arbeidsplass allerede før den er bygget. Rommene bak brillene stemmer godt overens med virkeligheten.

GODE SKUSSMÅL

De ansatte er entusiastiske. – Det er stas å få være med på dette. Jeg synes det er veldig tøft, og er litt stolt av at vi er de første som får sjansen, sier Lene Andenes, som også er verneombud og medlem i Fagforbundet. – Det blir en sånn snakkis, og så er det gøy å gjøre noe annet sammen. – Gøy er så, er det også nyttig? – Absolutt. Dette gjør at vi er mer klare når vi kommer dit. Lene Andenes synes ikke det har vært vanskelig å få grep om den digitale plattformen, som hun sammenligner med et videospill, men vet at noen har blitt litt svimle i begynnelsen. Julie Aspesletten påpeker at 145 ansatte har vært igjennom den første «bli kjent-delen» av opplæringsprogrammet. – Det er klart at folk tar bruken av håndkontroller litt forskjellig. Tilbakemeldingene viser at det har vært det vanskeligste. Men samtlige har etter noen minutter forstått hvordan de bruker dem, sier hun. VEL ANVENDT TID

Institusjonssjef Irene Gynnild Ponton mener den digitale opplæringen er en god forberedelse. 20 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

«Den digitale opplæringen er en god forberedelse» IRENE GYNNHILD PONTON

– Det at personalet går gjennom denne VR-opplæringen her i huset tror jeg er vel anvendt tid. Alternativet hadde vært å busse folk opp og ned til det nye bygget. Nå tar det to minutter å gå ned her og ta på seg brillene så er man inne i helsehuset. Ponton var nylig på visitt i det nesten ferdige nye bygget og kunne konstatere at VR-utgaven stemte godt overens med virkeligheten. – Det er overraskende virkelighetsnært. Man blir kjent i huset og opplever hvordan fargene, korridorene, pasientrommene, badet, spiseområdene og medisinrommet ser ut. NESTE NØDSSITUASJON

Neste steg i opplæringen er å øve på en hjertestanssituasjon. Helsehuset har ulike akuttsituasjoner ettersom pasienter ofte er dårlige og kommer tidlig fra sykehus. Hjerte-lungeredning kan de fra før, så denne simuleringen handler kun om å vite hvor man finner nødvendig utstyr. – For hva om det oppstår en akuttsituasjon den dagen vi flytter inn, og egentlig ingen vet hvor noe er. Med opplæring vet man hvor akutt-tralla skal stå og hvor man kan slå alarm, sier Ponton. *

AKTUELT / PÅ JOBB

NYE MILLIONER TIL KIRKEBYGG

KUNST I OFFENTLIGE ROM * På Byåsen skole i Trondheim har Eirik Gjedrem laget en skulptur i samarbeid med skolens 650 elever. Hver elev fikk forme sin egen lille keramiske flis fritt over temaet «Drømmebærer». Sentralt plassert skal dette kunstverket minne elevene om at de selv kan være med på å lage kunst.

STORTINGET REDDER FRIVILLIGSENTRALER * Onsdag 17. juni vedtok Stortinget at frivilligsentralene skal sikres statlig støtte også i fremtiden. Stortinget lyttet til frivilligsentralene, lokalpolitikere, frivillige og Norges Frivilligsentraler og reverserte det omstridte vedtaket fra 2016. Norges Frivilligsentraler melder nå at de er i gang med et storstilt digitaliseringsprosjekt.

Farvel til skolebiblioteket?

Skolebibliotek er noe annet enn folkebibliotek, mener Aksjon skolebibliotek. * Ny opplæringslov foreslår å fjerne begrepet skolebibliotek fra lovteksten, og å gi kommunene frihet til å organisere bibliotektjenestene som de ønsker. – Vi vil at skolebiblioteket får styrket sin rolle i skolen. Skolebiblioteket bør være en integrert del av skolens virksomhet, sier May-Britt Sundal, leder av Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

Fagforbundet er med i skolebibliotekaksjonen og støtter deres innspill. Skolebibliotekaksjonen er kritiske til at skolebibliotekene ikke er sikret i ny opplæringslov. Aksjon skolebibliotek har som mål at hver elev i grunnskolen har tilgang på et godt skolebibliotek med kvalifisert bemanning. Fagforbundets første høringsinnspill er samordnet med LO.

BER PRIVATE BARNEHAGER TA LÆRLINGER * Siden Rogaland mangler læreplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget, ber yrkesopplæringsnemnda i fylket private barnehager øke lærlingbruken, skriver barnehage.no. Viseadministrerende direktør i Private barnehagers landsforbund (PBL), Jørn-Tommy Schjelderup, svarer at private barnehager er positive, men ikke har like gode forutsetninger som kommunale. Blant annet trekkes kommunenes kostnad til lærlinger fra når barnehagene får beregnet tilskudd.

FOTO: COLOURBOX

FOTO: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

FOTO: COLOURBOX

* For 2020 hadde Stortinget satt av 20 millioner kroner til sikring av kulturhistorisk viktige kirkebygg. Nå er det satt av en ekstra tiltakspakke på 52 millioner kroner. Ved årets tilskudd er kirker oppført før 1800 prioritert. Det dreier seg om middelalderkirker i stein, automatisk fredede kirker fra perioden 1200–1649 og listeførte kirker fra perioden 1650–1799.

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB | KORONA-KRISEN

Tillitsvalgte ikke med i kriseteam

84 prosent av Fagforbundets fagforeninger var ikke representert i kommunal kriseledelse under korona-pandemien, viser en fersk undersøkelse. TEKST: SVEIN EGIL HATLEVIK

308

f agforeninger i Fagforbundet har besvart Fagforbundets undersøkelse om medbestemmelse under koronapandemien. Nesten ingen av dem sier de har deltatt i kriseledelsen. Ett av spørsmålene som er stilt, lyder: «Sitter en representant for fagforeningen i kommunens kriseledelse eller krisestab?» På dette svarer 84 prosent «nei», 15 prosent «ja» og én prosent «vet ikke». Et annet spørsmål lyder «Opplever dere at dere lyttes til?». Samlet sett svarer 36 prosent «I stor grad», 55 prosent svarer «Til en viss grad» og 7 prosent svarer «Nei». Fagforeningene er også blitt bedt om å beskrive det faglig-politiske i kommunen. Her svarer 44 prosent at samarbeidet er «så-som-så», 38 karakteriserer det som «godt», mens 15 prosent sier samarbeidet er «fraværende». VESENTLIG FORSKJELL

56 prosent av foreningene som sitter i kriseledelsen, sier at de «i stor grad» blir lyttet til, mens 33 prosent av de som ikke har plass i kriseledelsen, opplever seg lyttet til «i stor grad». De som oppga å ikke sitte i kriseledelsen, ble bedt om å beskrive hvordan kommunen holdt dem orientert. «Her er det et stort sprik i hva fagforeningene svarer. Relativt mange oppgir å være løpende orientert ved jevnlige, gjerne ukentlige, møter med 22 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

rådmann, personalsjef eller liknende, men det er også en god del fagforeninger som svarer at de ikke får mer informasjon enn den jevne borger i kommunen», heter det i oppsummeringen. I en lignende undersøkelse som Fagbladet omtalte i mai, ble kommunenes

«DET HAR STYRKET SAMHOLDET OG VÆRT HELT AVGJØRENDE FOR HVORDAN KOMMUNEN HAR DEMPET KORONAKRISEN.»

Sitter det en representant for fagforeningen i kommunens kriseledelse eller krisestab? Blant foreningene som ikke sitter i kriseledelsen, oppgir relativt mange at de får jevnlige orienteringer fra rådmann, personalsjef eller lignende. En god del svarer imidlertid også at de ikke får mer informasjon enn den jevne innbygger i kommunen.

Opplever dere at dere blir lyttet til? Det er ingen av fagforeningene som sitter i krisestab som sier de ikke lyttes til, og hele 56 prosent sier de lyttes til «i svært stor grad», sammenliknet med 33 prosent der fagforeningene ikke sitter i kriseledelsen.

ANITA LORENTZEN, HOVEDTILLITSVALGT FOR FAGFORBUNDET I NORDRE FOLLO KOMMUNE

ledere spurt om fagforeningene eller de tillitsvalgte var inkludert i koronakrisestaben. 29 prosent av kommunene svarte ja.

KILDE: FAGFORBUNDETS SPØRREUNDERSØKELSE «MEDBESTEMMELSE UNDER KORONAKRISA»

– KJEMPEVIKTIG SAMARBEID

I Nordre Follo, en kommune rett sør for Oslo som oppsto ved sammenslåing av Ski og Oppegård ved nyttår, har hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Anita Lorentzen deltatt i krisestaben sammen med en representant fra Utdanningsforbundet. – Det har vært et kjempeviktig samarbeid. Vi har hatt møter hver dag, hvor vi har tatt opp problemstillinger

knyttet til alle mulige temaer som har hatt med koronapandemien å gjøre, sier Lorentzen. De har tatt for seg eksempelvis omplassering av ansatte fra barnehager til sykehjem, mobilisering av helseutdannete i kommunen, nye smittevernslagre og -rutiner, og styrking av renholdssektoren.

NEI: 84 %

VET IKKE: 1 % JA: 15 %

I STOR GRAD: 36 % NEI: 7 % VET IKKE: 2 %

TIL EN VISS GRAD: 55 %

– Fagforeningsrepresentasjon er en veldig bra ting. Det har styrket samholdet og vært helt avgjørende for hvordan kommunen har dempet koronakrisen. Spesielt har det hatt en dempende effekt ut mot ansatte. Det er vanskelig å se for seg hvordan vi skulle håndtert det ellers, sier Lorentzen.

Den tidligere kommunen Oppegård har vært Høyre-styrt siden 1968, mens Ski har hatt omtrent like mange ordførere fra henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet siden begynnelsen av 70-tallet. Nordre Follo er i dag Arbeiderpartistyrt. *

Mette Nord: – Vanskelig å forstå

Kommunene som holder tillitsvalgte utenfor kriseledelsen, går glipp av noe utrolig viktig, mener Mette Nord, leder i Fagforbundet.

– Jeg mener de tillitsvalgtes rolle er helt avgjørende, spesielt under såpass store omveltninger som det har vært under koronakrisa. Også de tillitsvalgtes kunnskap er utrolig viktig. Det er vanskelig å forstå hvordan de tør å la være, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet. Ingen av fagforeningene som sitter i kriseledelsen oppgir å ha et fraværende faglig-politisk samarbeid, mens hele 55 prosent beskriver det som «godt». Fagforbundet-lederen understreker at det er viktig med tett kontakt i krisesituasjoner hvor alle eventualiteter bør være tatt hensyn til, inkludert det nødvendige regelverket rundt prosesser. – Det er nettopp derfor de tillitsvalgte bør med, for å unngå å snuble og å gå ekstra runder. De ansatte skjønner hvilke prosesser som må settes i gang, ofte på en annen måte enn ledelsen, sier Nord. Direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø, vil ikke kommentere hva kommuner taper i en krisesituasjon når de ansatte ikke opplever at de blir hørt. – Det er viktig med godt partsarbeid mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte i kommunene og fylkeskommunene. Hvordan man får det til og hvordan partsarbeidet organiseres, er noe den enkelte kommune selv må vurdere. Ordningene med medbestemmelse er regulert i Hovedavtalen som nettopp legger vekt på det lokale handlingsrommet, skriver han i en epost til Fagbladet. | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | FAGLEDER

HVORFOR JEG BLE FAGLEDER: Jeg jobbet i det private med mye permitteringer. Da det ble en ledig stilling her i båthavna, var jeg aldri i tvil. Jeg er utdannet tømrer og her får jeg brukt den kunnskapen.

Å-

Navn: Jonny Reinertsen Yrke: Fagleder i teknisk etat, Kristiansand Småbåthavner Bor: Kristiansand

24 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

Båtlivet på godt og vondt Jonny Reinertsen plukker søppel og sjekker båter og brygger. Han elsker jobben som fagleder i småbåthavna i Kristiansand selv om noen tror han er der for å rydde etter dem.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

ange tror det kommer en kommunearbeider og rydder opp etter dem. Fagleder Jonny Reinertsen i Kristiansand Småbåthavner står på den store plassen i en av kommunens mange småbåthavner og kikker på resultatet etter vårslippet. Etter at båtene er pusset og polert og bunn-

stoff smurt på, ligger krybber, råtne fortøyningstau, miljøfarlig søppel og feilfortøyde båter igjen. – Flere «glemmer» at de har en båt, men dess flere som blir stående igjen på land i krybbene sine, dess vanskeligere er det for oss å få ryddet og vasket. STOLT OVER «BØTTA»

En ryddig havn er viktig, men flere båteiere er trege og har ikke fått båten på sjøen. Jonny | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | FAGLEDER

sukker over alt søppelet og peker på steder hvor båtpussen er gjort, men farlig miljøavfall ligger igjen. Miljøet er viktig for småbåthavner. I tillegg til at havnene har gjenvinningsstasjoner, har noen av dem også fått på plass sandfangere. Her fanges søppel opp i et filter, mens vannet renner videre. Jonny har fått på seg hansker for å plukke unna søppelet som har samlet seg i nettet – alt fra isopor til sprøytespisser og kondomer. – Det er noe skit, ler Jonny og setter bøtta, som den kalles, tilbake på plass. Mobilen hans durer jevnt og trutt. Mailer og tekstmeldinger forteller om jobber som venter og mangler som må fikses. Jonny er inn og ut av bilen og drar fra havn til havn. Nå skal løse planker i en utrigger sjekkes. Temperaturen stiger raskt i sola, men Jonny jogger raskt tilbake til bilen og henter utstyr for å fikse. Her holder det å slå inn noen spiker. Andre ganger må hele planker tas med og nye, tilpassede fra verkstedet tas med tilbake.

FEILPLASSERT: Det er ikke lov til å fortøye der man selv vil. Da kommer det ansatte i Kristiansand Småbåthavner og fester lapp på båten. Etter noen måneder fjernes båten.

TIDVIS SOSIALARBEIDER

– Folk er flinke til å si fra hvis det er problem med strømmen, vannet eller som her løse planker. Det hender at folk ringer og vil ha oss til å fjerne mygg eller tang i sjøen. Det går ikke, ler Jonny mens han haster videre til neste prosjekt. Nå må han sjekke noen moringer som muligens har løsnet. Han er kjapt ute i båten og ut av kaiplassen. Heldigvis falsk alarm. Hvis ikke, måtte han ringt og organisert dykkere for å fikse dette. Vel tilbake skal han feste en lapp på en feilfortøyd båt hvor eieren ikke svarer på telefon. – Noen eiere har så mange unnskyldninger for feilparkeringen. Andre er ruset når vi kommer for å be dem flytte båten. Vi må være så kundevennlige som mulig. Jeg går aldri i diskusjon hvis stemningen er amper. Da trekker jeg meg vekk. Båteiere med knappnålsstore pupiller må heller ligge inne litt ekstra. VIL GI ALLE EN EKSTRA MULIGHET

Det er mange båter uten eiere i småbåthavna. Lapper med «Båten er feilplassert!» henges på og etter tre måneder kan båten kjøres vekk. Har den en antatt verdi over 10.000, auksjoneres den vekk. Men så enkelt er det ikke. Jonny har tro på dialog med eiere og vil gi dem muligheter til å komme og ordne opp. Noen sitter inne. Da vil 26 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

VERKTØY TIL ALT: Fagleder i Kristiansand Småbåthavner Jonny Reinertsen har alt han trenger i bilen for å gjøre en god jobb ute i felten. SØPPELSAMLER: Fagleder Jonny Reinertsen er stolt over å ha fått på plass «bøtta». Den samler opp søppel og sender sjøvannet fritt for sprøyter, kondomer og isopor tilbake til båtfolket.

han helst at de skal finne igjen båten sin når de kommer ut. – Vi må jo vite at eier ikke plutselig dukker opp. Tall fra Norsk båtforening viser at det er rundt 390 småbåthavner i Norge, men da er ikke alle de lokale småbåthavnene inkludert. Transportøkonomisk institutt anslår at det er rundt 750.000 småbåter totalt i Norge. Av disse er 170.000 registrert som fritidsbåter og rundt halvparten disse igjen finnes i Sør Norge. UØNSKET BESØK

– Ja, her har det vært noen. Jonny lukker igjen glidelåsen på båtkalesjen og klatrer ned stigen. Han har svingt nedom båtoppstillingsplassen ikke langt unna flyplassen i Kristiansand. Her, bak stengte gjerder, havner båter hvor eierne ikke har betalt for båtplassen eller båter som har ligget fortøyd på feil sted i lengre tid. Glidelåsen var lukket sist han var innom.

FIKSER ALT: Med bakgrunn som tømrer, vet Jonny Reinertsen i Kristiansand Småbåthavner hva det er behov for i enhver anledning. Løse planker på brygga er en smal sak å fikse.

Jonny merker seg at noen har sjekket kjøleskapet og ikke lukket døren etter seg. Han er redd for at noen kan ha vært og plukket med seg deler av motoren. – Den der fikk nok med seg hvem som har vært innom. Han peker på kameraet som overvåker plassen. BLIR ALDRI ARBEIDSLØS

Flere og flere kjøper seg båt og flere og flere trenger hjelp. Hverdagen til de ansatte i småbåthavna går i båtplasser som har blitt for små og hvor alt fra noen cm til meter ønskes. Plasser hvor båter har sunket og kranbil må ringes etter. Septiktanker som er fulle og må tømmes og brygger som må repareres. – Vi blir aldri ferdige med jobben. Det er alltid noe som skal gjøres. På høsten skal båter i båtkrybbe eller i vinterhavn. Vannet skal stenges og rør og

+ Navn: DET Jonny BESTE MED Reinertsen JOBBEN: Yrke: Fagleder i Her styrer jeg dagene teknisk etat, selv og får jobbe ved Kristiansand sjøen. Jeg har en god småbåthavner sjef som stoler på oss Bor: Kristiansand og lurer vi på noe, er det bare å ringe.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: Alle de utrangerte båtene og båter som ligger på feil plass.

slanger blåses ut med kompressor. Alt av strøm stenges, for båtene står tett og brann skal hindres. En undersøkelse som Gjensidige og If Skadeforsikring har gjort, viser at over halvparten av norske båteiere ikke sjekker båten selv om vinteren. Da risikerer båten å synke eller bli skadet av kraftig vind. Å være båteier kan være en helårsjobb, særlig hvis farkosten ligger på sjøen hele året. Det er det ikke alle som er klare for og da må kommunen inn. Jonny skulle ønske at alle kunne registrere båten sin i småbåtregisteret. Hvis en båt blir liggende under vann, må kommunen iverksette tiltak for å få den opp. Når en båt går ned, kan det få miljøkonsekvenser ved at det blir oljesøl i sjøen. – Det er ikke bra. Er båten registrert, kan vi finne eieren. Det blir vanskeligere om båten ikke er registrert, og kommunen sitter igjen med alle utgiftene. * | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | KOMMERSIELL VELFERD

SØRGER VARAN ST R BLIR FØ T I LANDE

Krever full åpenhet om skatteparadis

Sør-Varanger har en oppskrift for å sikre åpenhet i anbudsrundene. – Vi skal vite om noen kommersielle velferdsselskaper sender pengene våre til skatteparadis, sier prest og fagforeningsleder Torbjørn Brox Webber.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

lere selskaper som driver med velferd i norske kommuner, er egentlig eid av folk i skatteparadis. Skatteparadisene er en metode eiere bruker for å snike seg unna å betale skatt: Ved å registrere bedriften din i et land som regnes som skatteparadis, kan du betale mindre skatter selv om hoveddelen av forretningsvirksomheten din er i helt andre land. Dette har denne kommunen sett seg lei på: – Å drive med velferd som er betalt av oss skattebetalerne, og selv snike seg unna skatt er et ran av fellesskapet og et tyveri fra folket, sier prest og leder av Fagforbundet i Sør-Varanger Torbjørn Brox Webber til Fagbladet.

– VIL HA SELSKAPER SOM BIDRAR TIL SAMFUNNET

Sør-Varanger blir den første kommunen i Norge som setter krav om fullstendig innsyn i selskaper som vinner anbudsrunder. Kommunen krever at selskapene må være fullstendig åpne om hvem som egentlig eier selskapene, hvor mye 28 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

de betaler i skatt og om de driver i skatteparadis. Fagforeningsleder Brox Webber sier han vil ha inn de seriøse selskapene til Sør-Varanger: – Alt vi ber om er innsyn. Essensen er åpenhet. Vi tenker at om vi må synliggjøre det ranet som disse bedriftene står for, da vil de heller ikke levere inn anbud. Vi vil ha byråer som bidrar til samfunnet på en anstendig måte, sier lederen av Fagforbundet Sør-Varanger. I Sør-Varanger var det Ap og SV som kom med forslaget. Det fikk støtte av Rødt og to Sp-representanter i kommunestyret og ble vedtatt i juni med 16 av 23 stemmer. Brox Webber er svært fornøyd: – Jeg håper andre kommuner blir inspirert og at Fagforbundet lokalt rundt omkring i landet fremmer forslag. Det finnes ingen andre kommuner som har et slikt vedtak. Dette er unikt. – Har selskap med bånd til skatteparadis tatt oppdrag for Sør-Varanger kommune? – Det er veldig vanskelig å svare på. Aftenposten hadde kart med omsorgsbaroner og hvor de

SAMARBEID: Avtalen om tiltak mot skatteparadis er jobbet fram av blant andre LO og Fagforbundet. Avtalen blir på bildet signert av varaordfører og nå fungerende ordfører i Sør-Varanger, Pål Gabrielsen (SV). Fra venstre, Torbjørn Brox Webber, leder av Fagforbundet Sør-Varanger, Pål Gabrielsen og Henning Bråten, leder av LO i Sør-Varanger.

FOTO: TORBJØRN BROX WEBBER

drev virksomhet. Sør-Varanger var merket av på det kartet. Det er vanskelig for kommunen og tillitsvalgte å vite hva som faktisk skjer når vi inngår anbud. Det er altfor lite informasjon til at vi kan ettergå hvor selskapene faktisk sender pengene. Mange firma med bånd til skatteparadis er ikke interesserte i å ha åpenhet. Det gjør jobben vår veldig krevende, sier Brox Webber. – FORBILLEDLIG AV SØR-VARANGER

Mona Thowsen er generalsekretær i Publish What You Pay Norway, en organisasjon som jobber for åpenhet spesielt i olje- og gassindustrien. Hun roser tiltaket.

Alt vi ber om er innsyn. Essensen er åpenhet. TORBJØRN BROX WEBBER, PREST OG LEDER AV FAGFORBUNDET I SØR-VARANGER

– Jeg syns det er forbilledlig at Sør-Varanger har gjort dette. Det er noe som alle kommuner bør vurdere for å sikre at de har tilstrekkelig kunnskap om hvor pengene våre går. Det har vært nok skandaler som handler om at offentlige penger har havnet i skatteparadiser, ser Thowsen. Hun deler Brox Webbers oppfatning av at skatteparadiser er en trussel mot velferdsstaten. – Ofte vil norske selskaper som betaler sin skatt, ha en ulempe i konkurranse med multinasjonale selskaper, som bruker hemmelighold som forretningsidé. Utvidet land for land-rapportering (system som skal hindre bruk av | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | KOMMERSIELL VELFERD

FOTO: SIV DOLMEN/NHH

bedriftene som er organisert rundt aggressiv skatteplanlegging, vil nøle med å delta i anbudskonkurranser. Det kan også ha ringvirkninger ved at andre kommuner følger i fotsporene til Sør-Varanger. – Om det skjer, hva tenker du om det? – Det er egentlig en god ting. OECD og G20-landene jobber for at det blir mer åpenhet og mindre aggressiv skatteplanlegging. MENER SELSKAPENE HELLER BØR SKAPE VERDIER

FORSKER POSITIV: Guttorm Schjelderup jobber som professor ved NHH og tror at forslaget kan hindre norske skattepenger å ende opp i skatteparadis.

skatteparadis, red.anm.) er et tiltak som vil gjenopprette like konkurransevilkår. DETTE TROR FORSKEREN

Guttorm Schjelderup er professor ved Senter for skatteforskning, Norges Handelshøyskole. Han har nylig blant annet skrevet en kronikk om skatteparadiser etter debatten om formuen til den nye sjefen for Oljefondet. – Hvilken effekt tror du dette vedtaket kan få? – Jeg tror potensielt dette kan gjøre at de

– Hva er konsekvensene ved at kommersielle velferdsselskap driver aggressiv skatteplanlegging? – Aggressiv skatteplanlegging er lovlig, men noen ganger trår bedriftene over streken og ender opp med å bli ilagt straffeskatt for ulovlig skattetilpasning. Når bedrifter bruker ressurser på å minimere sin skatt, sløser de egentlig med ressursene, for pengene brukt på skattetilpasninger kunne vært brukt til verdiskapning. Aggressiv skatteplanlegging øker kostnadene for oss som samfunn fordi vi må bruke penger på å henge med på alle krumspringene, sier professoren til Fagbladet. Schjelderup har blant annet ledet Kapitalfluktutvalget, som gav råd til norske myndigheter om skatteparadiser. *

«Det er noe som alle kommuner bør vurdere for å sikre at de har tilstrekkelig kunnskap om hvor pengene våre går.» MONA THOWSEN, GENERALSEKRETÆR I PUBLISH WHAT YOU PAY NORWAY

Forslagsstiller: – Finansierer terror og dop Marius Møllersen (Ap) er en av politikerne som tok til orde for innsynskravet i Sør-Varanger. Det handler ikke om oppdragsnekt, sier han. – Vi stiller kun krav til åpenhet og innsyn om pengestrømmer. Det er de som føler at de har noe å skjule, som velger vekk kommunen, ikke omvendt, sier han til Fagbladet. Møllersen sier at en av grunnene til at han har engasjert seg mot skatteparadiser, er hva som skjuler seg der:

30 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

– Skatteparadis er mer enn bare skattesnyteri. Det er hvitvasking og terrorfinansiering. Alle den narkotikaen og prostitusjonen som skjer, skal hvitvaskes. Når man snyter på skatten, er man med å opprettholde et system som holder på med langt verre ting. En pen dresskledd skattesnyter i Norge kan være innblanda i narkopenger, via skatteparadis. Økonomisjef Svanhild Apeland Lande i Sør-Varanger og resten av administrasjonen skal nå finne ut

hvordan de som første kommune skal innføre krav om utvidet innsyn: – Vi er i gang med å iverksette kommunestyrets vedtak og undersøke hvilke konsekvenser dette vil ha for den praktiske gjennomføringen av anbudsprosessene. Og det vil inngå i revideringen av innkjøpsreglementet som skal revideres til høsten. – Angår dette vedtaket noen selskaper som har vunnet anbud i Sør-Varanger tidligere? – Ikke som jeg er kjent med, sier økonomisjefen til Fagbladet.

PÅ JOBB | AKTUELT

Helsefagarbeider vant i retten Helsefagarbeider Nicholas Alex Souffe krevde fast stilling og fikk medhold i Oslo tingrett. TEKST OG FOTO: BJØRN ARNE JOHANSEN

Fagforbundets tillitsvalgte sendte høsten 2019 inn 14 ulike krav om fast ansettelse, utvidelse av stilling og fortrinnsrett til ledig stilling for medlemmer ved Stoverskogen sykehjem i Oslo. Blant dem var helsefagarbeideren Nicholas Alex Souffe, som hadde vært midlertidig tilkallingsvikar ved sykehjemmet siden 1. januar i fjor. Etter forhandlingsmøter valgte Oslo kommune å innfri ti av kravene. De fire øvrige sakene havnet i tvisteløsningsnemnda, der tre ansatte fikk medhold.

SEIER: Fagforbundets tillitsvalgte Bashiruddin Khawaja (foran) og Nicholas Alex Souffe er glade for at Oslo tingrett mente at Souffe hadde krav på fast stilling som helsefagarbeider ved Stovnerskogen sykehjem.

arbeidskraft ved Stovnerskogen var konstant og forutsigbart.

OPPFYLTE KRITERIENE

Dermed gjensto bare Souffes sak. Han fikk ikke fornyet kontrakten, men Fagforbundet la til grunn at hans arbeid ikke var av forbigående art og krevde fast stilling. Partene møttes i Oslo tingrett i juni. Vanligvis må tre kriterier være oppfylt for at vikarer skal ha krav på fast ansettelse etter den ulovfestede grunnbemanningslæren: • Fast og varig vikarbehov, en viss tilknytning til den aktuelle virksomheten og en økt grunnbemanning må ikke være en vesentlig ulempe. Det store spørsmålet i saken var om man skulle ta utgangspunkt i behovet til Stovnerskogen sykehjem der han jobbet, eller hele sykehjemsetaten. Retten var enig med LO-advokat Andreas van den Heuvel at behovet må vurderes opp mot samtlige sykehjem i Oslo kommune. Retten bemerker også at behovet for

KOMMUNEN MÅ BETALE

Da dommen falt 20. juli, fikk helsearbeideren fullt medhold. Ut fra omfanget av vikararbeidet, slo retten fast at Souffe hadde krav på 72 prosent fast stilling. Han ble også tilkjent 40.000 kroner i erstatning og Oslo kommune ble dømt til å betale hans saksomkostninger på 142.000

kroner. For helsefagarbeideren betyr det naturligvis mye å vinne saken: – Jeg har endelig et fast sted å jobbe. Med fast stilling blir også økonomien bedre. Jeg var ganske heldig som ekstravakt fordi jeg ble ringt ganske mye. Jeg hadde følelsen av at de egentlig trengte noen som jobbet fast, sier han. Kommunen har frist til 15. september med å avgjøre om de anker saken. *

Franske helsearbeidere fikk solid lønnshopp Under årets feiring av den franske nasjonaldagen var militærparaden erstattet med hyllest av nasjonens nye helter, helsearbeidere. Men viktigere enn heder og applaus er nok at de etter måneders kamp mot koronaviruset har fått et solid lønnshopp. I snitt får de en lønnsøkning på 183 euro i måneden, om lag 2000 kroner. Det tilsvarer sju prosent for en helsearbeider med månedslønn 30.000 kroner. Frankrike er hardt rammet av pandemien. Mer enn 30.000 personer har dødd og blant dem en del helsearbeidere. Familiene til døde helsearbeidere ble spesielt invitert til å overvære seremonien 14. juli, melder BBC.

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB | AKTUELT

FOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN / SAMFOTO / NTB SCANPIX

I BOKS: Med den nye avtalen får innsamlet plast nok en gang et sted å gå til.

Oslo avverget plastkrise I 30 dager var det krise for sortering og gjenvinning av plast i Oslo. I slutten av juni var en ny avtale på plass. TEKST: OL A TØMMER ÅS

De rundt 700.000 innbyggerne i Oslo har kildesortert plasten og lagt den i blå poser i mange år. Det hjelper lite når selskapet som tar imot plasten, sier opp avtalen. Det var nettopp det som skjedde. 27. mai. Da sa Grønt Punkt Norge opp avtalen med Oslo kommune og fem øvrige avfallsselskaper. Begrunnelsen var økonomiske problemer i selskapet Plastretur, som Grønt Punkt Norge drifter. Over natten var all sortert plast fra Oslo og det meste av Nord-Norge på vei til å gå til forbrenning og varmegjenvinning framfor 32 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

Oslofolk skal være sikre på at vi tar godt vare på plasten som kildesorteres hjemme. ARILD HERMSTAD (MDG), BYRÅD FOR MILJØ OG SAMFERDSEL I OSLO

materialgjenvinning. I slutten av juni var derfor gleden stor i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo. Da signerte direktør Hans Petter Karlsen ny kontrakt med returselskapet Norsirk. Norsirk skal ta seg av gjenvinning av plasten fra hovedstaden fram til 31. desember 2021. – Vi har jobbet på spreng for å få til dette, opplyste Karlsen da avtalen ble gjort kjent. MDG-politiker Arild Hermstad, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, er godt fornøyd med innsatsen. – Oslofolk skal være sikre på at vi tar godt vare på plasten som kildesorteres hjemme, og jeg er veldig glad for at en ny avtale for videre behandling er på plass, sier Hermstad i en pressemelding. Han fastslår: – Med denne kontrakten har vi avverget plastkrise i Oslo. Norsirk er ett av to godkjente returselskaper for plastemballasje i Norge, og har lang erfaring i markedet. *

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE 63 PR 100.000

USA 655 PR 100.000

KINA 118 PR 100.000 I DENNE SEKSJONEN:

42 S

Gjennom prosjektet «Helt Med» fikk utviklingshemmede Caroline fast jobb på sykehjem i Oslo.

INDIA 34 PR 100.000 SAN MARINO 6 PR 100.000 NORGE I VERDEN

KILDE: INSTITUTE FOR CRIMINAL POLICY RESEARCH

* USA er et av de tre mest befolkningsrike landene i verden, kun slått av Kina og India. Likevel troner det på toppen over flest mennesker som er fengslet, og utgjør nesten 20 prosent av alle verdens innsatte. USA har 655 innsatte per 100.000 innbyggere. University of Californias San

Francisco-avdeling driver et utvekslingsprogram der ansatte i det amerikanske kriminalomsorgsapparatet sendes til fengsler i Norge for å lære om norsk kriminalomsorg. Fra 2015 til 2016 gikk antall innsatte i USA ned med fire prosent, som et av svært få land med nedgang det året.

46 S

Portrettet: Guri Melbye måtte kaste seg rett ut i jobben som ny minister midt i en krisetid.

VISSTE DU AT ...

FOTO: AP PHOTO/ERIC RISBERG

*Fengselskapasiteten i USA er over 100 prosent utnyttet. *10,8 prosent av alle innsatte i USA er kvinner. Det tilsvarer 714.000 mennesker. I Norge er 8,2 prosent kvinner, i verden som helhet er andelen 6,6 prosent.

FOTO: ANITA ARNTZEN

Fanger per innbygger

* Norge har flest innsatte per innbygger i Norden. Innsatte med utenlandsk statsborgerskap utgjør nesten en tredel av alle innsatte i Norge. * I 2017 var gjennomsnittstiden i fengsel i Norge 90 dager. 86 prosent av alle innsatte løslates innen ett år.

60 S

I koronasommeren 2020 må badevaktene redde gjestene fra mer enn svømmeproblemer.

64 S

Kronikk: Bussjåførene har skyhøye forventninger til det pågående lønnsoppgjøret.

| |2016 2020| 04 | 7 | FAGBLADET ~ 33

Tema | Lønn

Lønnskampens vinnere og tapere De siste fire årene har hjemmehjelper og renholdere i kommunene hatt så lav lønnsvekst at prisveksten har spist opp kjøpekraften deres. Samtidig har topplederne deres, kommunedirektørene, hatt eksplosiv lønnsøkning.

ommunedirektøren, renholderen og hjemmehjelpen. Til daglig er de kolleger, hver med sitt ansvarsområde – og de er like mye verdt, har vi lært. Under koronaviruset har både helsearbeidere og renholdere fått belyst sin samfunnskritiske rolle på en helt ny måte. Men applaus og varme ord betaler som kjent ingen regninger. Og med mindre årets lønnsoppgjør blir mer mot normalt enn ting tyder på, vil neppe renholdere og hjemmehjelper stikke av med storeslem i forhandlingene. TAPT KJØPEKRAFT

Lønnsveksten til hjemmehjelper og kommunale renholdere de siste årene kan neppe karakteriseres som eksplosiv. Hjemmehjelperne har hatt en lønnsvekst de siste fire årene på 5,06 prosent, renholderne 5,84 prosent. I samme periode har prisveksten (KPI) vært på 6,95 prosent. 34 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

TEKST: BJØRN ARNE JOHANSEN

«DET ER URETTFERDIG. VI JOBBER HARDT.» Heidi Urbina, hjemmehjelp

I rene kroner og øre innebærer dette at den årlige kjøpekraften til disse yrkesgruppene har gått ned med henholdsvis 7500 og 4000 kroner. De har i praksis fått mindre å rutte med etter hvert som tida har gått. I samme periode har det gått bedre for kommunedirektørene, eller rådmennene. De har opplevd en lønnsvekst på 14 prosent. Med et allerede høyt utgangspunkt, betyr det nesten 140.000 kroner mer i året. Justert for prisvekst har kommunetoppsjefene i gjennomsnitt økt sin årlige kjøpekraft med over 70.000 kroner siden 2016. Hjemmehjelp Heidi Urbina (53) blir tydelig overrasket når Fagbladet presenterer disse tallene. – Det er urettferdig. Vi jobber hardt. Det er en stressende jobb. Veldig slitsomt, sier hun. Med en lønnsvekst tilsvarende toppsjefens 14 prosent, kunne hjemmehjelpen og renholderen fått over 50.000 kroner mer å rutte med i året. Kjøpekraften ville økt med 26.000 kroner.

LØNNSVEKST 2009–2019

60 %

30 %

HJEMMEHJELP

RÅDMANN | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 35

Tema | Lønn

– 7500

Kjøpekraften til hjemmehjelper og kommunale renholdere har gått ned med henholdsvis 7500 og 4000 kroner de siste fire årene.

– Jeg visste ikke at det var så store forskjeller, sier Urbina. – HELT RÅTT

Ragavan Karthika, Sardar Alam og Hilde Nordli, renholdere i Oslo-bydelen Stovner, blir også overrasket når de hører at renholderlønna i gjennomsnitt er 4000 kroner mindre verdt i dag enn for fire år siden. – Det er helt rått at vi ligger så mye etter. Det har jo ikke vært noe lønnsvekst. Jeg har i hvert fall ikke gått opp noe av betydning, sier Nordli. Hjemmehjelper og renholdere er, etter flere svake lønnsoppgjør, blant annet lave 1,1 prosent i 2018, blant den tredelen av oss som har opplevd reallønnsnedgang de siste årene. Det betyr at selv om tallet på lønnsslippen går opp også for disse gruppene, stiger lønna deres langsommere enn prisene i samfunnet for øvrig. DÅRLIG LØNN MERKES PÅ KROPPEN

Hjemmehjelp Heidi Urbina merker bokstavelig talt dette på kroppen. – Det er veldig trangt. Og det blir verre og verre. Jeg må prioritere pengene hardere. Jeg måtte for eksempel kutte ut behandling hos fysioterapeut. Det kostet for mye. Etter så mange år blir man jo sliten og trenger litt behandling for ikke å bli syk, forteller Urbina. Det er lenge siden de første smertene i muskler, nakke og håndledd meldte sin ankomst hos 53-åringen. Slitasjen fra hennes tidlige år som hjemmehjelp merkes 19 år senere. Fysioterapeuten kostet rundt 700 kroner per time. Heidi Urbina anslår at hun fikk behandling tre ganger i uka. De første behandlingene fikk 36 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

FORVENTER LØNNSØKNING: Renholderne Hilde Nordli, Sardar Alam og Ragavan Karthika vil ikke godta et nulloppgjør slik både NHO og Norsk Industri ønsker.

hun hos en kommunal fysioterapeut, men hun måtte etter hvert finne en privat. Da steg utgiftene. – Det kostet litt mer, men da fikk jeg behandling i halvannen time. Hos den kommunale fikk jeg bare 20 minutter og det hjalp ingenting, sier hun. Yrket som hjemmehjelp har blitt fysisk lettere med årene, men er fortsatt tungt for kroppen. Urbina frykter mangelen av forebyggende behandling til slutt gjør at hun må sykmelde seg. – Jeg vil jo ikke bli syk, men jeg får ikke behandling. Hva skal jeg gjøre? Jeg liker jobben min. Jeg liker å hjelpe andre, sier hun.

FOTO: BJØRN ARNE JOHANSEN

+26.000 Hvis hjemmehjelpen og renholderen hadde hatt samme lønnsvekst som toppsjefen de siste fire årene, ville kjøpekraften økt til 26.000 kroner i året.

REFORM GIR LØNNSHOPP

Svein Skisland er leder i Fagforbundets forening for rådmenn og andre ledere, og til daglig rådmann i Vennesla kommune. Han mener lønnsveksten for topplederne de siste fire årene i stor grad skyldes store omskiftninger i kommunesektoren. – Erfaringene viser at det ofte skjer et vesentlig lønnshopp ved skifte av rådmenn, sier han og legger til at det har vært uvanlig mange rådmannsskifter de siste årene. Skisland tror også at kommunesammenslåinger har hatt betydning. Dette understøttes av KS, som har notert at rådmenn i sammenslå| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 37

Tema | Lønn «SETT I FORHOLD TIL ANDRE VIRKSOMHETER, BÅDE STATLIGE OG PRIVATE, SYNES JEG IKKE RÅDMANNSLØNNA JEVNT OVER ER SPESIELT HØY.»

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

SVEIN SKISLAND, leder for Fagforbundets forening for rådmenn og andre ledere

ingskommuner hadde tre prosentpoeng høyere lønnsvekst. – Mitt inntrykk er også at lønna spesielt i en del mindre kommuner historisk har vært svært lav, sett i forhold til stillingens arbeidsomfang og ansvarsområde. De siste årenes utvikling er nok også et resultat av dette, sier Skisland. 420.000 MER

Kommunetopplederne vinner lønnskappløpet også over lengre tid. Gjennomsnittslønna for toppsjefene i kommunal og fylkeskommunal sektor var litt over 700.000 kroner i 2009. I dag er den på 1,13 millioner kroner. En økning på over 420.000 kroner og en lønnsvekst på 60 prosent. I perioden var den gjennomsnittlige lønnsveksten for alle i kommunesektoren utenom rådmenn på 38 prosent. For hjemmehjelp Heidi Urbinas tilfelle, økte lønna med om lag 30 prosent. Hun tjener nå 97.000 kroner mer i året. Justert for prisvekst har hjemmehjelpen økt sin kjøpekraft med 16.000 kroner i året. Kommunedirektørene har økt kjøpekraften med 342.888 kroner i året. 38 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

STORT ANSVAR – LITE LØNN

50 Rådmenn jobber i gjennomsnitt 50 timer i uka ifølge en rapport fra KS.

Skisland selv mener ikke at kommunedirektører og rådmenn har spesielt høy lønn målt opp mot ansvaret de sitter på. – En må huske på at rådmannsstillingen innebærer et svært stort ansvar. Selv en middels stor norsk kommune har budsjett på over en milliard og mer enn 1000 ansatte. Sett i forhold til andre virksomheter, både statlige og private, synes jeg ikke rådmannslønna jevnt over er spesielt høy. Han peker på undersøkelser som viser at rådmenns gjennomsnittlige arbeidsuke er langt over normalarbeidstiden. Ifølge KS-rapporten «Styrket toppledelse i kommunene – Rådmenn, turnover og likestilling» arbeider rådmenn alt fra 38 til 70 timer per uke, i gjennomsnitt 50 timer i uka. – IKKE URIMELIG

Tre og en halv times biltur vest for Vennesla, i Sandnes kommune, har kommunedirektøren i dag en årslønn på 1,47 millioner kroner. Cirka 350.000 kroner mer enn en gjennomsnittlig

Lønnsvekst 2009–2019 Brutto månedslønn kommunale stillinger

STILLING

LØNN 2009

LØNN 2019

LØNNSVEKST 2009–2019

Rådmann

58.897

94.205

Lege

50.377

78.128

Virksomhetsleder

43.502

62.023

43 %

Ped. Leder

30.470

43.205

41,8 %

Miljøterapeut

32.271

45.414

40,7 %

Sykepleiere

34.017

47.167

Konsulent

30.444

41.800

37,3 %

Assistent

25.295

34.549

36,6 %

Adjunkt m. tillegg

36.559

49.510

35,4 %

Servicemedarb.

27.183

36.397

33,9 %

Pleiemedarb.

28.518

38.067

33,5 %

Fagarbeider

28.073

37.458

33,4 %

Hjelpepleier

31.550

42.082

33,4 %

Renholder

24.475

32.456

32,6 %

Hjemmehjelp

26.408

34.469

60 % 55,1 %

38,7 %

30,5 % | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 39

KILDE: xxxxx

Tema | Lønn

– NEPPE BÆREKRAFTIG: I Sandnes kommune har rådmannen fått 145.000 kroner mer i lønningsposen de to siste årene. Ordfører Stanley Wirak (Ap) mener samme prosentvise lønnsøkning til alle andre i kommunen neppe ville vært økonomisk bærekraftig. FOTO: ARBEIDERPARTIET

40 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

kommunedirektør. I fjor økte rådmannslønna med 45.000 kroner i året, ifølge Stavanger Aftenblad. Økningen er likevel halvert sammenlignet med året før. Da fikk kommunedirektøren en lønnsøkning på 100.000 kroner, eller 7,5 prosent. – Da rådmannen ble ansatt, var vi veldig forsiktige med lønn, og det ble da forutsatt at vi skulle se hvordan dette fungerte, forteller Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap). Kommunen har i dag 75.000 innbyggere etter at Sandnes og Forsand ble slått sammen. – Man kan alltids diskutere om det er høy lønn, men rådmannen har ansvaret for 5.000 ansatte, er på «alerten» og jobber nær sagt døgnet rundt. Skal man få tak i gode folk, må man betale. Jeg synes ikke lønna til rådmannen vår er er urimelig, sier Sandnes-ordføreren. – IKKE ØKONOMISK BÆREKRAFTIG

Wirak mener at en lignende generell lønnsvekst ikke ville vært bærekraftig for Sandnes og mener at 60 prosents lønnsvekst på elleve år høres mye ut. – Det er jeg enig i. Men det tror jeg har med profesjonalisering av rådmannsrollen å gjøre. Man er bedriftsleder på en helt annen måte enn for fem til ti år siden. Det stilles helt andre krav til rådmenn i dag enn det gjorde for bare noen år siden. Vennesla-rådmann Skisland er enig: – Det er riktig at lønna til rådmenn og kommunedirektører har økt mer enn den generelle lønnsveksten i kommunesektoren de siste årene. En tilsvarende lønnsvekst for alle grupper av ansatte hadde nok ikke vært økonomisk bærekraftig. Når det gjelder veksten i lederlønningene er variasjonene rundt i Kommune-Norge store, sier Skisland. «Lønnskamp» for rådmennene har ikke vært blant sakene fagforeningen har fokusert mest på de siste årene, forteller Skisland. Selv om han selvsagt også er opptatt av at medlemmene skal sikres anstendig lønn i forhold til ansvar og utøvelse. – Men dette må skje innenfor rammene av forsvarlige og moderate lønnsoppgjør. Som del av Fagforbundet er jeg også opptatt av at urimelig høye lederlønninger vil ha en svært

dårlig signaleffekt overfor alle andre grupper i kommunesektoren og samfunnet for øvrig. – AV DE ALLER MEST KOMPLEKSE

Kommunenes interesseorganisasjon KS er forhandlingspart i lønnsoppgjørene. Kommunedirektørenes lønn fastsettes derimot lokalt uten at KS er innblandet, påpeker Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS. – KS har ingen rolle i dette, og skal heller ikke ha det, derfor ønsker jeg ikke å kommentere dette spesielt. På generelt grunnlag vil jeg minne om at kommunedirektører har en av de aller mest komplekse lederstillinger som finnes i samfunnet vårt. De er øverste administrativt ansvarlig for en rekke viktige tjenesteområder og hundrevis, ofte tusenvis av ansatte. Samtidig

«JEG FORSTÅR AT ØKONOMIEN ER SNUDD PÅ HODET, MEN SER JO AT DE SOM SITTER HØYERE OPP BARE FÅR OG FÅR OG FÅR. JEG TENKER AT DET NOK ER EN LITEN SLANT IGJEN TIL OSS OGSÅ»

ILLUSTR ASJONSFOTO: OL A TØMMER ÅS

HILDE NORDLI, renholder

skal de lojalt respektere og følge opp politiske vedtak og føringer fra de folkevalgte, sier Gangsø. Gangsø ønsker heller ikke å kommentere om det ville vært økonomisk bærekraftig om alle andre kommunalt ansatte skulle hatt samme lønnsvekst som rådmenn. FRUSTRERT OG IRRITERT Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

I år, som så mange ganger før, maner arbeidsgiverorganisasjonene til et meget moderat tariffoppgjør. Denne gangen på grunn av koronaviruset. At man i år skal stramme livreima enda litt til gir heller dårlig resonans hos hjemmehjelp Heidi Urbina. For henne er det helt prekært at den tapte kjøpskraften rettes opp. – Det gjør meg frustrert. Jeg blir litt irritert.

Det føles urettferdig. Jeg jobber hardt og gjør så godt jeg kan. Jeg blir verken sett eller hørt, og tjener heller ikke så bra i tillegg, sier hun. Heller ikke renholderne Sardar Alam, Ragavan Karthika og Hilde Nordli vil godta et dårlig lønnsoppgjør. – Jeg forstår at økonomien er snudd på hodet, men ser jo at de som sitter høyere opp bare får og får og får. Jeg tenker at det nok er en liten slant igjen til oss også, sier Nordli. Korona eller ikke: Det er renholdernes tur nå, mener de tre. – I denne perioden har vi jobbet hardt, mens mange sitter på hjemmekontor. De tenker ikke på oss som gjør det trygt for alle andre. De sitter trygt hjemme, kanskje med millionlønn, mens vi er på stedet og gjør jobben, sier Karthika. * | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 41

EN EKSTRA HÅND: Takket være Caroline kan Emmy nyte sommerdagen i Manglerud sykehjems frodige hage.

Carolines karrieresprang

Den lille praten, rusleturen, omsorgen i en varm hånd. Med Caroline Holth på laget har Manglerud sykehjem fått tid til aktiviteter som ellers kunne druknet i en travel hverdag.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

ynet gjør oss varme om hjertet: Høysommer i sykehjemmets frodige hage, en pleier og en beboer rusler hånd i hånd, smilende og småpratende mellom bringebærbusker og grønne hekker. I sommerværet på Sankthansaften er det Emmy som nyter godt av den ekstra ressursen sykehjemmet har hatt i et drøyt år. INGEN KVIKK FIKS

Avdelingsassistent Caroline Holth kunne stolt feste navneskiltet på den hvite uniformen i mai i fjor da hun fikk fast jobb på Manglerudhjemmet. Caroline fikk muligheten gjennom Helt Med, en stiftelse som jobber for å få flere med utviklingshemming inn i ordinært arbeid. 42 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

Å få jobb på sykehjem er imidlertid ingen kvikk fiks. Alle som sluses inn gjennom Helt Med til jobb i offentlige eller private virksomheter, må gjennom en ordinær søknadsprosess. VEKK FRA VERNA BEDRIFT

33-årige Caroline Holth jobbet i mange år i en vekstbedrift (bedriftstypen som tidligere ble omtalt verna bedrift, red.anm.). Hun trivdes for så vidt godt. Men: – Jeg hadde ikke så lyst å jobbe i en verna bedrift hele livet. Jeg ville jo helst ha en vanlig jobb, sier Caroline. Hun hadde lyst å prøve seg i helsevesenet. Denne typen jobb hadde hun så vidt smakt på for flere år siden da hun hadde praksis på et sykehjem. I tillegg hadde hun snakket mye med

FOTO: ANITA ARNTZEN

TILRETTELAGT ARBEID | I SAMFUNNET

UTVIKLINGSHEMMEDE OG ARBEID •N orge har 17.650 personer med utviklingshemming i yrkesrettet alder (0,54 prosent av befolkningen). •D e fleste av disse (94,4 prosent) er helt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. • F ire av fem 18- og 19-åringer med utviklingshemming har uførepensjon. Dette tyder på en automatikk i at de får uføretrygd ved myndighetsalder, uten arbeidskapasitetsavklaring.

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET | TILRETTELAGT ARBEID

tanten sin som også jobber i helsesektoren. En dag dukket jobben på Manglerudhjemmet opp på finn.no, og Caroline var ikke i tvil: Denne jobben ville hun ha! – Først måtte jeg på jobbintervju, og det gikk helt strålende! Etter fem ukers praksis lå kontrakten på bordet: Det var bare å skrive under, så var Caroline Holth i fast jobb. – Den dagen feira jeg skikkelig da jeg kom hjem. Jeg åpna en champagneflaske, ler Caroline og det glitrer i det brune blikket.

FOTO: ANITA ARNTZEN

KOMMUNAL SATSING

Personer med utviklingshemming og andre med lignende behov for tilrettelegging i hovedstaden kan forhåpentligvis se fram til flere jobbmuligheter. Satsingen «Flere i tilrettelagt arbeid» i Oslo kommune har de siste to årene ansatt drøyt 70 personer i tilrettelagte stillinger, og målet er å få mange flere inn gjennom ulike tiltak, opplyser Siri Koch-Larsen, spesialrådgiver i Oslos byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid. Satsingen innebærer blant annet et samarbeid med stiftelsen Helt Med, som følger opp den ansatte gjennom hele yrkeskarrieren. Caroline er foreløpig en av fem fast ansatte på denne ordningen i sykehjemsetaten, og mange flere er på trappene. For å kickstarte satsingen er det bevilget ekstra midler til å dekke en andel av lønnsutgiftene de tre første årene. De som ansettes beholder uføretrygden og får i tillegg en lønnsutbetaling tilsvarende 20 prosent av lønna på gjeldende tariffområde. MISUNNELSE PÅ ANDRE AVDELINGER

På Manglerudhjemmet har Caroline Holth tredagers arbeidsuke. – Det går kjempefint, og jeg regner med å jobbe her lenge, sier hun. Det håper enhetsleder Eili Indrebø Refvik også at hun gjør. Hun framhever Caroline som en stor ressurs både for beboere og kolleger. – Vi merker stor forskjell på avdelingen de dagene Caroline ikke er her. De gode erfaringene kan bidra til at sykehjemmet vil ansette flere fra Helt Med. – Caroline er knyttet til vår etasje, og de andre avdelingene er misunnelige på oss som har henne. I tillegg til at hun er flink med det praktiske, sprer hun mye glede og bidrar til et godt arbeidsmiljø. 44 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

GULL VERD: – Caroline er en stor ressurs både for kolleger og beboere, sier enhetsleder Eili Indrebø Refvik (i midten). Her sammen med Caroline Holth og Marianne Kreutz fra Helt Med/Oslo kommune.

SE RESSURSENE

Å se ressursene er selve knekkpunktet for å få flere med utviklingshemming i jobb, sier Marianne Kreutz, rådgiver i Oslo kommune, bindeledd mellom Helt Med og kommunen og nøkkelperson for å skaffe kommunale arbeidsplasser til målgruppa. – Vi må bli kvitt myten om at utviklingshemmede ikke kan, en myte som i stor grad skyldes mangel på kunnskap. For jo – de kan. Som Caroline. Hun gjør helt ordinære oppgaver med tilrettelegging.

HELT MED • Jobber med å få personer med utviklingshemming ut i ordinært arbeid. • Arbeidstaker og arbeidsgiver følges opp under hele rekrutteringsprosessen og arbeidspraksis. • Fire av fem får tilbud om fast jobb etter fire ukers praksis. • Arbeidstakerne har uføretrygd og får i tillegg lønn tilsvarende 20 prosent av tarifflønn på området. • Bortsett fra spesielle lønnsbetingelser har de samme arbeidskontrakter som andre ansatte.

KILDE: HELT MED

Byrådet: Ønsker at dette blir standarden i arbeidslivet

«Først måtte jeg på jobbintervju, og det gikk helt strålende!»

– Vi håper at flere kan se nytten av å være inkluderende og åpne for at alle kan bidra. Caroline Holth har flere i vennekretsen som ikke er like heldige som henne selv, som sitter hjemme i boligene sine uten meningsfulle aktiviteter eller jobb. – Hvordan hadde du hatt det hvis du ikke hadde jobb? – Det hadde vært kjedelig, og jeg hadde sikkert også fått dårligere helse. Hvis jeg ikke hadde noe å gjøre, hadde jeg blitt deprimert. *

– Vi har mange nok arbeidsoppgaver vi trenger å få løst, men vi må sørge for at det lages jobber ut av disse oppgavene, sier byråd for arbeid, inkludering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen. – Satsingen «Flere i tilrettelagt arbeid», gjør i denne sammenheng mye forbilledlig. I løpet av et drøyt år har kommunen skapt 74 nye arbeidsplasser for personer med utviklingshemming. – Kommer disse stillingene i tillegg til ordinær bemanning på for eksempel sykehjem? – Dette er arbeidsoppgaver som andre ansatte tidligere har gjort, men som nå flyttes. Vi vet at mange faglærte, spesielt innen helsesektoren, daglig opplever å utføre mange arbeidsoppgaver som de mener går utover kjerneoppgavene i stillingen. Gjennom å skape nye jobber, får vi til en bedre deling av arbeidsoppgavene. Det er effektivt for sykehjemmet, og det er gull verd for de som kommer inn i arbeidslivet.

CAROLINE HOLTH | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

Læreren som fikk en million barn å holde styr på

NAVN: Guri Melby ALDER: 39 år FAMILIE: Gift med Thomas, har to sønner og en bonusdatter. BAKGRUNN: Utdannet lektor, mastergrad i nordisk om dialektbruken i Team Antonsen. Tidligere byråd for miljø- og samferdsel i Oslo. Vara på Stortinget fra 2013. JOBB: Kunnskaps- og integreringsminister AKTUELL: Ansvarlig for koronatiltak i skoler og barnehager.

46 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

Sjelden har en statsråd så til de grader fått smake sin egen medisin som i mars i år. Guri Melby stengte skoler og barnehager for bortimot en million norske barn. To av dem var statsrådens egne.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

et kan være en hyttetur, en fest eller en kampanje, Guri Melby vil gjerne være med der det skjer. – Jeg har alltid vært en som har blanda meg inn i ting. Det er veldig frustrerende å sitte på utsida og se på at folk organiserer noe hvis jeg ikke synes det blir helt bra. Jeg vil bidra til at ting blir så bra som mulig, sier Guri Melby. Og sannelig fikk hun anledning til å «blande seg inn» da koronapandemien for alvor kom deisende inn med skituristene i mars i år. FOLK FLEST VAR BEKYMRET: Var koronaen ute av

RETT PÅ SAK:

På statsrådens kontor satt rådgiverne. Hjemme i Trøndelag satt Guri Melbys egen «skyggeregjering».

kontroll? Var det forsvarlig å sende barna på skolen? Var verden slik vi kjente den i ferd med å gå av skaftet? Venstrefolk hadde i tillegg sin egen bekymring: Hvem skulle bli partiets neste leder, for ikke å si nestleder? Det var på kvelden tirsdag 10. mars det plinget i Guri Melbys telefon. «Trine» lyste det på skjermen. Altså var det ingen ringere enn landets kunnskapsminister, Venstres leder og Melbys nære samarbeidspartner gjennom mange år, Trine Skei Grande, som var på tråden. Hun ville trekke seg fra regjeringen, sa hun - og ba Guri Melby om å ta stafettpinnen videre. Og slik ble det. Tre dager senere satt Guri Melby på slottet og ble utnevnt som kunnskapsminister av kongen i karantene på videolink. På slottsplassen var det stusselig stille. Der var | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 47

portrettet få hverdagene til å funke. Du må følge opp, passe på, hva skjer med de sårbare barna, hvordan skal vi håndtere smittereglene. Slike ting. Det blir veldig konkret og fra dag til dag. MANGE AV DAGENS POLITIKERE blir beskyldt for å

STOLT: Guri Melby

er skikkelig stolt over at hun, i samarbeid med norske skoler og barnehager, har greid å komme gjennom korona-krisa på en god måte.

ingen jubel, ingen folkemengde. Bare ektemann Thomas, de to barna deres og noen pressefolk som tok imot. Stille var det også på alle landets skoler og barnehager. Alt var stengt. NÅ SKULLE STATSRÅDEN få smake sin egen

medisin. Samtidig som hun hadde ansvaret for bortimot en million barn som plutselig sto uten skole, SFO og barnehage, skulle Guri Melby også holde styr på sønnene på to og fire mens hun hadde hjemmekontor i leiligheten på Hasle. Hun er tross alt pedagog. Men i rettferdighetens navn; det var mannen som i hovedsak tok støyten på hjemmebane, understreker hun. Selv måtte hun konsentrere seg om andres barn. Mens statsråder før henne har bedt om «fredningstid» for å bli varme i trøya, ble Guri Melby kastet ut i dette på Dag 1. Det var enklere enn vi kanskje kunne tro, ifølge Melby: – Som ny statsråd bruker du kanskje litt tid på hva som skal være ditt prosjekt. For min del var det ingen tvil om hva jeg skulle holde på med. I en slik krise er det ikke plass for de politiske visjonene eller det store prosjektet. Du må bare

48 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

være broilere uten erfaring fra arbeidslivet og virkeligheten de er satt til å bestyre. Det samme kan ikke sies om dagens kunnskapsminister, som er usedvanlig faglig kompetent i denne posisjonen: Hun er lektorutdannet, har undervist både på videregående og på lærerutdanninga, og har et stort nettverk av skolefolk i bekjentskapskretsen. Besteforeldrene var lærere, broren er lærer og søsteren er rektor. Parallelt med innspill fra sentrale rådgivere og sekundanter under koronakrisen, kunne Guri Melby hente inn rapporter fra sin egen «skyggeregjering» av erfarne skolefolk. Herifra fikk hun ærlige tilbakemeldinger på hvordan nedstenging og smittevernregler opplevdes i den «virkelige» verden. – Det var nyttig å få tilbakemeldinger fra folk jeg kjenner som jobber i skolen. Siden vi ikke hadde sjanse til å ha systematisk innhenting av data hele veien, måtte jeg prøve å få noen øyeblikksbilder.

MED FASITEN I HÅND er statsrådens konklusjon at krisa er over og at det stort sett har gått bra. Tross alt. – Jeg er skikkelig stolt over at jeg sammen med norske skoler og barnehager har greid å komme gjennom denne krisa på en god måte. Det er så avgjørende for arbeidet videre. Hvis vi nå hadde hatt et Skole-Norge i kaos og lærere i opprør, så hadde det vært vanskelig. Nå vil Guri Melby bygge videre på de positive erfaringene fra krisehåndteringen. – Nå føler jeg at denne krisa har gitt en veldig god start for å jobbe med andre saker. Vi har fått et veldig godt samarbeid med viktige aktører som KS og fagforeningene. Vi måtte legge politiske uenigheter til side og få det til å funke. Dermed har vi også lagt grunnlag for et godt samarbeid videre. NÅR DET NÅ ER ROM for å trekke pusten litt

dypere, håper Guri Melby også å snøre joggeskoene litt oftere enn det har vært mulig de siste månedene. – Nå er jeg litt desperat etter å få noen løpeturer, og de siste par ukene har jeg klart å få

«Jeg har alltid vært en som har blanda meg inn i ting.» det til. Jeg har en bunke treningstøy som ligger framme, så da er det ikke skal være noen unnskyldning at jeg må lete. Målet er å løpe om morgenen, men de dagene morgenstunda er den eneste tida jeg har med ungene, ja, så velger jeg ungene. Når statsråden har behov for avkobling, er det nettopp lek og samvær med gutta på to og fire som fungerer best. – Om jeg tar meg en joggetur, kan kverna i hodet fortsette å gå. Men når jeg kommer hjem til ungene, går det faktisk ikke an å svare på telefon eller drive med andre ting. Da må jeg bare være der fullt og helt og gi beskjed til andre om at nå går det ikke an å nå meg de neste par timene.

SOM NORSKLÆRER HAR Guri Melby også et stort hjerte for litteraturen, men også lesingen har lidd under presset fra lange og travle dager. I tillegg har TV-serier stjålet tid fra bøkene. Men nå skal det blir andre tider, har hun lovet seg selv – og hun er allerede i gang: – Jeg er kanskje et par år for sent ute, men nå holder jeg på med «Svøm med dem som drukner» av Lars Mytting. Etterpå skal jeg lese den jeg fikk av deg, «Dødevaskeren» av Sara Omar, sier hun med et nikk til kommunikasjonsrådgiveren som sitter bi under intervjuet. Skolestatsråden har også et pedagogisk mål med sin egen lesing: – Når jeg ser TV-serier, er det litt sånn at jeg ikke helt skrur av verden omkring meg. Når jeg leser blir jeg tvunget til å konsentrere meg. Så da kobler jeg også bedre av.

AVKOBLING: Å

knipe litt tid med gutta på to og fire er den beste formen for avkobling for en travel statsråd: – Da er det bare å gi beskjed om at nå går det ikke an å nå meg de neste par timene.

– HVA VAR PLANEN din med å ta lærerutdanning?

– Jeg tenkte at å være lærer er en perfekt blanding av at du får jobbe med fag og jobbe med folk. I tillegg liker jeg at det er så uforutsigbart. I klasserommet er det ikke to dager som er like. | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI? Jeg drømte faktisk om å bli lærer. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når det er variert med møter og besøk, også inspirende med seminarer der man møter forskere og lærer noe nytt som kan bli grunnlag for politikk. Det er også fint når jeg får møte folk som jobber i sektoren og når jeg får mer enn 15 minutter til å spise lunsj. Men de beste dagene er når jeg er ferdig tidsnok til å hente barna i barnehagen. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg var sommervikar som renholder på Gjølme barnehage da jeg var rundt 14 år. HVEM BØR SKJERPE SEG? Hun avstår fra å svare på spørsmålet.

At læreren kan ha stor betydning for barna videre i livet, har hun selv erfart. – Å tenke på at du kan ha den rollen for et barn, det er jo en blanding av skummelt og positivt. Det er mye ansvar på en lærers skuldre, men de gangene du lykkes, er det en helt fantastisk følelse. – Tror du at du noen gang vender tilbake til klasserommet? – Jeg er i hvert fall åpen for det. Med et yrke som jeg faktisk liker godt, et jeg kanskje er litt mer avslappa i enn jeg ellers ville vært. Som politiker vet du aldri: Blir jeg nominert videre? Får jeg det vervet? Det finnes veldig mye annet meningsfullt jeg kan gjøre om jeg ikke blir valgt.

«Vi har fått et veldig godt samarbeid med fagforeningene.»

GODT ER DET. Som statsråd i et parti som Venstre må du være forberedt på at taburetten kan velte 50 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Ta ting i det tempoet som passer deg best. Ikke stress med å måle deg selv opp mot hva andre gjør. Ta de valgene som du synes er de riktige, ikke hva andre sier du bør gjøre! HVA ER TYPISK NORSK? En sterk velferdsstat som også gir stor grad av frihet og muligheter til den enkelte. Og at vi har så mange flotte dialekter.

når som helst. Men Melby er ikke redd for å ta sjanser: – Jeg har aldri vært redd for å ha ambisjoner, aldri vært redd for å si fra om det er noe jeg har lyst å gjøre, og jeg har både tapt og vunnet. For eksempel stilte jeg til kamp om å bli nestleder i Venstre i 2012 uten å lykkes, jeg har også tapt en nominasjonskamp. Det er kjipt å tape der og da – men så har jeg jo også vunnet noen kamper. AKKURAT NÅ er Guri Melby imidlertid fornøyd med å sitte på sin statsrådstaburett: – Dette er jo selveste drømmejobben for en med min bakgrunn. *

TRØTTE, VONDE, TUNGE UROLIGE ELLER HOVNE BEN?

SUPERALLSIDIG UNIVERSALSALVE UTROLIG universalsalve

UTROLIG universalsalve er salven ethvert hjem bør ha i skapet, i lommen, vesken, toalettmappen m.m. (Eller f.eks. en ekstra i gave til en du er glad i). Forslag til hva den kan virke på: Lindring ved lette solforbrenning Skrubbsår/ småsår

Leggbalsam er en helt ny gel som er spesielt utviklet til bruk for trette, urolige, vonde, tunge, verkende og hovne ben. Symptomene på ubehag i bena skyldes ofte dårlig blodsirkulasjon, noe Leggbalsam kan bidra til å forbedre.

– Synes den fungerer bra mot kramper i bena, trekker fort inn og lukter godt. – Kundeuttalelse

FOR TØRR, SPRUKKEN OG HARD HUD

Lette allergier Ømme muskler og ledd og mye, mye mer

Gnagsår Insektstikk Kløe og svie

– Denne er bare helt fantastisk! Til brannsår, tørre hender og innsektstikk! Sønnen min var i skogen i fjor sommer og fikk minst 15 stygge stikk på ryggen og så ikke ut! Smurte på salven og ryggen var normal neste dag. Sliter med tørre hender om vinteren og huden blør da det sprekker opp...etter jeg begynte med salven er det ikke

noe problem lenger. Løp og kjøp! – Hege Lorentzen, Jessheim

KAN GI DEG LETTERE PUST

Hælbalsam er et naturlig produkt som i utgangspunktet er til bruk på hælene. En spesialsalve som gir myk og glatt hud på hender, føtter, albuer, knær og ellers der du har behov. Hælbalsam påvirker huden effektivt og den såre, sprukne og tykke huden forsvinner raskt.

Den Originale Saltpipen kan bidra til å skape en lettere hverdag for deg som sliter med tung pust og hjelpe med å rense luftveiene. Saltpipen inneholder nok saltkrystaller til å kunne vare i 1-3 år ved daglig bruk. Forslag til hva den kan virke på: Lett hoste, snorking, lett slimløsning, lett astma, lette allergier

Egner seg også godt for diabetikere

Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt. INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Fyll ut kupongen og send inn din bestilling

Antall kr 399,- kr 349,-

UTROLIG universalsalve 15 ml

kr 169,-

UTROLIG universalsalve 50 ml

kr 285,-

UTROLIG universalsalve 50 ml + 15 ml

kr 454,- kr 350,-

UTROLIG universalsalve 2 x 50 ml (+ 15 ml til kr 0,-)

kr 739- kr 570,-

Hælbalsam 250 ml

kr 399,- kr 349,-

Den Originale Saltpipen

kr 395,- kr 349,-

Adresse: .................................................. .................................................................. Postnr./sted: .............................................

Tilbudene varer t.o.m. 23. september 2020, eller så lenge lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Bestill på telefon: 33

Navn: ......................................................

Tlf.: ........................................................... (Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER) INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

04 51 00 (hverdager 09:00-16:00) eller på vår nettside www.nesco.no

SMS-bestilling: Send SMS til 1963. Start melding med 2233 skriv deretter produktnavn – str. – antall – navn – adresse. (Eksempel SMS bestilling: 2233 Hælbalsam – 250ml.– 1 stk. – Ola Nordmann – Vikveien 14, 2021 Oslo til 1963) Fagbladet_2020(07-1).indd 1

Fagbladet nr. 7 – 2020

Leggbalsam 250 ml

Nesco International AS Svarsending 3037 0092 OSLO

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 51

www.nesco.no 12.08.2020 08:03

I SAMFUNNET | VARSLING

«De fleste som varsler, går gjennom enorme påkjenninger både psykisk og fysisk.» MÅLFRID FRAHM JENSEN, VARSLER OG FORFATTER

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter. 52 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

Nekter å tie Da Målfrid varslet om bruk av tvang mot psykiatriske pasienter der hun jobbet, startet kolleger underskriftskampanje mot henne og sjefen undersøkte muligheten for å få henne innlagt. Nå har hun skrevet bok. TEKST: GURO WAKSVIK FOTO: MARIE VON KROGH

varsle er å gå ut offentlig med et budskap om at noe er alvorlig galt. Ofte handler det om en arbeidsplass. Ofte ender varsleren med å stå alene i stormen. Dette er fortellingen om en slik varsler. Den begynner for alvor i 2015. Da varslet Målfrid J. Frahm Jensen om det hun mente var uverdig behandling av to psykiatriske pasienter ved Stavanger Universitetssykehus. Det ble starten på en tøff periode i Frahm Jensens liv. – Min historie er ett av mange eksempler på at det ikke er reell beskyttelse av varslere. Flere varslere forteller om liknende opplevelser. Det er tragisk, sier Frahm Jensen. Hun er utdannet hjelpepleier. I 2009 ble hun ansatt som erfaringskonsulent ved Stavanger Universitetssykehus (SUS). Ett av målene med opprettelsen av stillingen var å styrke pasient| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET | VARSLING

intervju med Stavanger Aftenblad som ble en og brukermedvirkningen i psykiatrien ved stor sak om bruk av tvang på universitetssykesykehuset. Frahm Jensen fikk jobben fordi hun huset. Saken fikk overskriften «Belter, holding, både hadde helsefaglig bakgrunn og egne isolasjon og medisinering brukes daglig». erfaringer fra det psykiske helsefeltet som «Flere melder tilbake til meg pasient og pårørende. at de blir behandlet dårlig», sa Hun hadde også Frahm Jensen til Aftenbladet. erfaringer fra flere – Jeg kritiserte bruken av pasient- og brukerorganitvang, men jeg roste også det sasjoner. gode arbeidet, sier hun til Alle disse perspektivene Fagbladet. tok hun med seg inn i Flere av kollegene hennes jobben. tok kritikken ille opp. 76 – I 2014 ble jeg kjent med skrev under på en underdet jeg mener var kritikkverskriftsaksjon mot uttalelsedige forhold. To pasienter ne hennes. Fire mellomleved psykiatrisk divisjon ble dere sendte i tillegg ut en utsatt for isolasjon og e-post til sengepostene der utstrakt bruk av tvang. Det de devaluerte det hun var min plikt å varsle. Der og hadde sagt. da ante jeg ikke konsekvenseSom svar meldte Frahm ne, men jeg ville nok gjort det Jensen arbeidsgiveren inn samme i dag, sier hun. for Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøloven gir FAKSIMILE: UNIVERSITETSFORL AGET Videre kontaktet hun enhver arbeidstaker rett til å advokat og varslet søksmål mot varsle. Å straffe en varsler, er SUS. forbudt. I tillegg har flere yrkesgrupper også Hun sto ikke alene i stormen lenge. Hovedtilplikt til å varsle. Blant disse gruppene er helsearlitsvalgt Egil Olsen i Fagforbundet Helse beidere. Stavanger HF bisto henne alt på et tidlig Helsepersonelloven gir helsearbeidere stadium. varslingsplikt dersom de som ansatte blir kjent – Olsen ble med meg til Arbeidstilsynet. Han med forhold som kan medføre fare for pasienvar en god og trygg støtte. Arbeidstilsynet tok ters eller brukeres sikkerhet. saken alvorlig, og opprettet et postalt tilsyn UNDERSKRIFTSKAMPANJE (altså sendte de et brev, red.anm.) der de ba SUS Frahm Jensen mente hun hadde oppdaget en om klarhet i flere spørsmål. slik fare. Hun tok opp saken. Først internt, Sakene Frahm Jensen hadde varslet om, ble deretter med et varsel til Fylkesmannen. for øvrig fulgt opp. Fylkeslegen i Rogaland Reaksjonene kom fort. Det ulmet rundt konkluderte med at lovebestemmelsene om henne. Arbeidsklimaet ble dårligere. Men forsvarlig behandling var brutt i den ene boblen sprakk ikke for alvor før i januar 2015. varslingssaken, og la den andre saken inn i en Da gikk Frahm Jensen ut offentlig, i et allerede eksisterende pasientklagesak. Ingen av 54 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

FOTO: CARINA JOHANSEN / NTB SCANPIX

pasientene hun varslet om, er fortsatt innlagt i dag. – ARBEIDSGIVERS ANSVAR

Frahm Jensen er mindre fornøyd med oppfølgingen hun selv fikk fra Arbeidstilsynet. – På grunn av gjengjeldelsene jeg ble utsatt for, trodde jeg Arbeidstilsynet ville ivareta meg som varsler. Det gjorde de ikke, sier hun. På spørsmål fra Fagbladet vil ikke Arbeidstilsynets talsperson kommentere Frahm Jensens sak konkret, men svarer på generelt grunnlag at tilsynet ikke følger opp varslere selv, men bare har myndighet til å pålegge arbeidsgivere å utarbeide rutiner for intern varsling. Selve oppfølgingen har arbeidsgiver selv ansvar for.

ARBEIDSGIVER: Stavanger Universitetssykehus.

– Generelt kan jeg si at det er viktig at arbeidsgiver ivaretar sitt ansvar og sikrer at gjengjeldelse ikke skjer. Arbeidsgiver må legge til rette for et godt ytringsklima på arbeidsplassen slik at arbeidstakere kan si fra om lovbrudd og kritikkverdige forhold uten å bli utsatt for sanksjoner og straff. Det er i utgangspunktet vanskelig å si fra om kritikkverdige forhold. Å bli utsatt for gjengjeldelse gjør situasjonen verre i form av både fysisk og psykisk stress, sier seniorrådgiver Torunn Meosli i Arbeidstilsynet. FORSØKT INNLAGT

Frahm Jensen opplever ikke at hennes arbeidsgiver gjorde en god jobb med å skjerme henne etter at hun varslet. | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET | VARSLING

«Mitt mål er å bidra til bedre forhold slik at helsepersonell og andre våger å varsle og ytre seg uten frykt for represalier.» MÅLFRID FRAHM JENSEN, VARSLER OG FORFATTER

– Jeg prøvde å stå rakrygget, selv om jeg lå nede. Det var krevende. På det verste var det knapt til å bære. Jeg opplevde blant annet at min sjef, daværende sjeflege, undersøkte muligheten for en innleggelse av meg, uten at jeg var kjent med dette. Det opplevdes som et alvorlig overtramp, sier Frahm Jensen. Selv om hun medgir at hun var synlig preget av varslingssaken, følte hun at henvendelsen hennes sjef gjorde til et distriktspsykiatrisk senter om hennes psykiske helsetilstand var krenkende. Han var arbeidsgiver, hun arbeidstaker. – Vi hadde ikke et pasient/lege-forhold. Både SUS og sjefen har senere beklaget episoden, sier hun. Det ble imidlertid for vanskelig å fortsette i jobben. I mai 2015 sa hun opp. – De fleste som varsler, går gjennom enorme påkjenninger både psykisk og fysisk, og kan få plager som magesmerter, fordøyelsesproblemer, høyt blodtrykk, søvnvansker og nedstemthet. Dette bør også fastleger være klar over, mener hun. SUS har senere erkjent at underskriftskampanjen var uakseptabel, og at Frahm Jensen hadde uttalt seg innenfor det hun hadde rett til. – De beklaget også at jeg ikke ble godt nok ivaretatt etter at jeg varslet, sier hun. I en e-post til Fagbladet viser SUS-kommunikasjonsdirektør Helga Strand Vestbø til at det ble inngått avtaleforlik der begge parter var enige om at saken var avsluttet. Sykehusets talsperson vil derfor ikke kommentere saken ytterligere. Strand Vestbø vil heller ikke si noe om saken har ført til konkrete endringer og forbedringer når det gjelder hvordan varslere blir ivaretatt. Frahm Jensens tidligere sjef er også forelagt 56 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

hennes uttalelser, og ønsker ikke å kommentere dem utover beklagelsen som allerede er gitt. BOK OM VARSLING

Samme år som Frahm Jensen sto i denne striden, tildelte Rådet for psykisk helse henne «Tabuprisen» for mange års kamp for å bryte ned tabuer om psykiske vansker. Samme år fikk hun også «Ytringsfrihetsprisen». I dag underviser hun studenter i helse- og sosialfag ved ulike høgskoler og universiteter. I vår publiserte hun fagboka «Varsling – Med utgangspunkt i helsetjenesten». I boka, som har fått støtte fra stiftelsen Fritt Ord, belyses varsling ikke bare av Frahm Jensen, men også med innslag fra jurist Olav Molven, journalist Ellen Ophaug, organisasjonspsykolog og jurist Jan Gunnar Kaaresen, advokat Kari Breirem og advokat Jon Wessel-Aas. Frahm Jensen håper hun har levert et vektig innslag i varslingslitteraturen. – Jeg håper flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter. Jeg tror ikke vi kommer utenom et varslerhus (se egen sak, red.anm.), og vi trenger god opplæring av tillitsvalgte. De klarer sjelden å ivareta varsleren, slik som Egil Olsen gjorde. Alle skulle hatt en trygg og dyktig tillitsvalgt i en varslingssak. Jeg var heldig, og fikk god hjelp av Olsen. Frahm Jensen har stilt opp i media både under og etter varslingssaken. I tillegg deltar hun aktivt i debatten om varslings- og ytringskultur med kronikker, kommentarer og meningsytringer. – Mitt mål er å bidra til bedre forhold slik at helsepersonell og andre våger å varsle og ytre seg uten frykt for represalier. Frykten kan gå ut over pasientsikkerheten, men også rettssikkerheten til pasienter og brukere. Slik kan vi ikke ha det. *

SKREV BOK: – Min historie er ett av mange eksempler på at det ikke er reell beskyttelse av varslere. Flere varslere forteller om liknende opplevelser, forteller Målfrid J. Frahm Jensen.

Les mer om varsling på de neste sidene.

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET | VARSLING

TOK GREP: Egil Olsen, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Helse Stavanger HF mener det er skjedd mye positivt i kjølvannet av Frahm Jensen-saken. Det er blant annet opprettet en tverrfaglig sammensatt ressursgruppe for varslingsaker.

Tillitsvalgt: – De jaget i flokk Egil Olsen ble oppriktig forbannet over behandlingen av Målfrid Frahm Jensen, men tror sykehuset har lært. Hovedtillitsvalgt Egil Olsen i Fagforbundet Helse Stavanger HF, har mer enn 20 år bak seg som tillitsvalgt. Han er opprinnelig rørlegger, og representerer 1350 yrkesaktive medlemmer. Olsen reagerte umiddelbart og kraftig på underskriftskampanjen mot Frahm Jensen. – Det opprørte meg at bortimot 80 personer jaktet på et menneske. Det var langt over alle støvleskaft at både ledere og andre ansatte gikk ut mot henne på denne måten. Å gå fra avdeling til avdeling for å få folk til å skrive under, er svært kritikkverdig, sier han til Fagbladet. Olsen sier han hadde forventet noe helt annet fra fagfolk i psykiatri. – De skal vite mye mer om psykososiale konsekvenser enn andre. TORDENTALE

Da sykehusets daværende administrerende direktør kalte de ansatte inn til et møte, la ikke Olsen lokk på sin reaksjon. 58 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

– Budskapet mitt var at de jaget i flokk. Det skal ikke skje. Jeg tok hardt i, og ble nok uglesett av mange. Jeg står ved det jeg sa, og ville gjort det samme om igjen. Å være hovedtillitsvalgt er ikke en populær øvelse. Det er krevende og tungt, og har sin pris. Frahm Jensen-saken er en av mange varslingssaker Olsen har vært involvert i. Hennes sak var vel verdt eventuelle ubehagelige konfrontasjoner, mener Olsen. – Hun var ansatt som erfaringskonsulent. Slik jeg opplevde det, ivaretok hun sine oppgaver på en god måte. Hun var en sterk brukerstemme. Måten hun ble behandlet på, var svært uheldig, understreker han. Olsen mener det er skjedd mye positivt i Helse Stavanger i kjølvannet av Frahm Jensen-saken. I november 2019 ble det opprettet en ressursgruppe for varslingsaker. Gruppen er tverrfaglig sammensatt. Olsen er de ansattes representant.

– Varsling er svært viktig og det er absolutt behov for en slik ressursgruppe. Det har erfaringer gjennom mange år som tillitsvalgt vist meg. FRYKTER MISBRUK

Å varsle er i tiden, og foregår bredt i hele samfunnet. Han frykter imidlertid utvanning og misbruk av varsling. – Vi som er i ressursgruppen må forvalte dette på en klok måte. Vi må stoppe opp og tenke nøye gjennom alt vi gjør, og balansere bildet før vi konkluderer, sier han. Gruppen behandler varslinger, og har til enhver tid tre–fire pågående saker. Helse Stavanger har i underkant av 8000 ansatte. – Det er uten tvil en risiko å varsle. Den risikoen bør arbeidsgiver eliminere. En måte kan være ressursutvalget. Arbeidsgiver må forhindre eventuelle gjengjeldelser. Det må alle, fra nærmeste leder og opp være veldig bevisste på, sier Olsen.

FOTO: JURGEN HUISKES, HUIS VOOR KLOKKENLUIDERS

FORBILDER: Styret i det nederlandske varslerhuset Huis voor Klokkenluiders er en inspirasjon for norske varsleraktivister.

KARI BREIREMS RÅD TIL DEN SOM VURDERER Å VARSLE: • Vurder om du har tilstrekkelig dokumentasjon/bevis for at det foreligger kritikkverdige eller ulovlige forhold slik du oppfatter det. • Et godt ytringsklima gir trygghet ved varsling. Vurder ytringsklimaet i den virksomheten det gjelder. • Er du organisert, sjekk om din fagforening stiller opp hvis det skulle bli nødvendig. Vurder om det er riktigere å gå via verneombud eller tillitsvalgt. • Tenk gjennom hvilke konsekvenser varslingen kan få for deg personlig. Lag en liste med for og mot. • Vurder din egen situasjon og økonomi. Vurder om du har råd til å søke bistand hos en advokat dersom det skulle bli nødvendig. • Søk råd hos en person du stoler på. RÅD TIL DEN SOM SKAL BEHANDLE VARSLINGSSAKER: • Ta varsleren på alvor – lytt til varslerens budskap. • Konsentrer dere om varselets innhold og vurder det ulovlige/ kritikkverdige objektivt. • Skap ro rundt situasjonen og ta den tiden det er behov for. • Orienter de involverte om prosessen og eventuelle tiltak. • Ivareta den det er varslet om og hans/hennes rett til kontradiksjon. • Dersom undersøkelser avdekker at varselet ikke gjelder ulovlige eller kritikkverdige forhold, forklar alle de involverte dette på en ryddig måte. Kilde: Kari Breirem

Vil ha eget «Varslerhus» – Det er helt åpenbart en risikosport å varsle, sier advokat Kari Breirem. – Frahm Jensen-saken er spesiell og særdeles alvorlig. Det finnes dessverre mange saker som er like alvorlige. Det gjelder både innholdet og mobbingen og trakasseringen varsleren blir utsatt for. Varsleren blir ofte stående igjen alene, fordi andre ansatte blir usikre og redde. Det kan føre til munnkurv, mange våger ikke å varsle, sier Breirem (bildet til venstre) til Fagbladet. Breirem har dannet nettverket Rettsgruppen for varsling og etikk, og har lang erfaring med varsling, også som varsler selv. Da hun som direktør i advokatfirmaet BA-HR reagerte på en faktura og nektet å anvise den, fikk hun sparken. Saken, senere omtalt som Tønne-saken, vakte stor oppmerksomhet. Ikke minst fordi mottakeren av utbetalingen Breirem varslet om, tidligere helseminister Tore Tønne, tok sitt eget liv etter et knallhardt mediekjør. Opplevelsen gjorde Breirem til en profilert og engasjert talsperson for sterkere varslervern. – Det som går igjen i varslingssaker, er at jo høyere opp i systemet og jo alvorligere forhold man varsler om, desto sterkere blir gjengjeldelsene, sier Breirem. To rapporter fra 2016 og 2017 melder at over 50 prosent av medarbeidere sier de lar være å varsle på grunn av frykt for

represalier. En undersøkelse fra Oslo Economics i 2017 anslår at varsling sparer samfunnet for mange hundre millioner kroner årlig. Hadde flere varslere blitt tatt på alvor, ville besparelsen blitt større, mener Breirem. – Jeg undrer meg stadig over hvorfor ikke varsling blir sett som en verdi for samfunnet. I stedet blir flere varslere som i utgangspunktet er arbeidsføre, sendt ut i uføretrygd, sier Breirem. Breirems kjepphest er et varslerhus, en uhildet instans som kan vurdere om varslingen er et reelt varsel om kritikkverdige eller ulovlige forhold, eller om den skyldes andre underliggende forhold. Forbildet er Nederland, hvor parlamentet sommeren 2016 etablerte et varslerhus i Utrecht. – Huset har to «kammer» med vanntette skott. Det ene undersøker varselet, det andre ivaretar varsleren. Det vurderes om varslingen gjelder et kritikkverdig eller ulovlig forhold eller ikke. Begge parters rettssikkerhet blir ivaretatt, sier Breirem. Hun kritiserer den norske regjeringen for manglende vilje til å bedre systemet, men gir ikke opp. – Vi jobber systematisk og kontinuerlig for å få realisert et varslerhus. De menneskelige lidelsene i forbindelse med varsling må håndteres på en mer konstruktiv måte enn i dag. | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / BADEVAKT

Reddende engler Badevaktene skal ikke bare redde folk fra å drukne, men også fra å bli smittet. Nå må de bruke halve dagen på å vaske ned anlegget. Men det er ikke bare negativt. TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

Det er et historisk sus over Frognerbadet i Oslo. Stedet er skildret i et utall romaner og filmer, ofte i form av ungdommer som sniker seg over gjerdet for et nattbad. Lovlige eller ikke: Flere titusener av minner er knyttet til badet. Men badevaktene kan ikke huske å ha opplevd en sommer som dette. – Jeg har jobbet som badevakt i Oslo kommune siden 1977. Så det å gå og sprite ned

60 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

og vaske, dét er merkelig, det, sier Knut Arne Larsen. I den ene hånda har han en blå sprayflaske og i den andre en mikrofiberklut. Alle overflater gjestene tar på, skal desinfiseres. Han jobber seg fra toppen av den splitter nye vannsklia og nedover. Aldri før har veteranen opplevd noe lignende.

FALKEBLIKK: Thea Vinneng Ihle holder utkikk over barnebassenget.

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET / BADEVAKT

SPRITRENS: Fem ganger om dagen blir gjestene bedt om å gå, slik at badevaktene kan desinfisere alle kontaktflater. Knut Arne Larsen desifinserer vannsklia.

HØYT TRYKK: Badevakt Oliver Munoz vasker rundt stupebassenget. Med fem slike runder med høytrykkspyleren om dagen, har nok Frognerbadet aldri vært renere.

– Det er en rar sommer. Vanligvis går man og skritter over folk på nedre basseng, sier han og stirrer utover det nesten folketomme badeanlegget. Det eneste som rører seg er et par badevakter i gult og rødt, med store støvler og dragende på vannslanger. Snart slippes nye gjester inn. Men bare en brøkdel av antallet som er vanlig på solrike sommerdager. Denne runddansen skjer fem ganger om dagen. Men er det bare negativt? Ikke nødvendigvis, ifølge kommunens badevakter. – Jobben har blitt mer variert. Det er to timer 62 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

BADEVASKER: Badevaktene rusler bort til bassengene for å vaske ned alt sammen. Denne gangen skal de bruke en desinfiserende kjemi sammen med høytrykkspyleren.

fokus og så en time vasking. Da går dagen raskere. Vanligvis sitter jeg og ser på at folk bader i syv timer, sier Oliver Munoz. Da bad og svømmehaller ble stengt sammen med omtrent alt annet i mars, ble mange av badevaktene sendt til skogs. Nærmere bestemt Oslo kommunes skoger. – Jeg ryddet kvist, gikk med kantklipper, pløyde opp en fotballbane, beiset og sånne ting, forklarer Larsen. – Hva synes du om det? – Det er som de sier, forandring fryder. *

VÅGHALS: Siden 1956 har mange jobbet hardt for å imponere i stupetårnet. Nå er det ikke svalestup som gjelder lenger, men dødsing. Badevakt Veeraranjan Selvarajah passer på at ikke flere hopper samtidig.

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET / KRONIKK

Bussførerne ble avspist med en reallønnsnedgang i 2018. Det er skyhøye forventninger til at årets lønnsoppgjør skal kompensere for det.

Drømmen om en

FOTO: PRIVAT

industriarbeiderlønn

FRODE ERIKSEN Nestleder, bussklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Fagforbundet

et hele begynte på 1990-tallet da den ene fylkeskommunen etter den andre, uansett politisk farge, ivret etter og fikk gjennomført anbudsutsetting av all rutebussdrift. I moderne New Public Management-stil utstyrte alle fylkeskommunene seg med nyopprettede administrasjonsselskap som AtB, Skyss, Ruter, Snelandia, Kolumbus og tilsvarende for å ta seg av det praktiske. ANBUDSKONKURRANSENE har ført til at

bussoperatørene har blitt merkbart færre og større og i dag blir de fleste rutekontraktene plukket opp av Vy Buss, Torghatten, Tide, Unibuss, Boreal og Nobina. For bussførerne innebar anbudsregimet at gode lokale avtaler forsvant som dugg for solen og førernes lønns- og arbeidsvilkår ble bortimot fritt vilt.

SELV ARBEIDSGIVERNE forsto at noe måtte gjøres. I lønnsoppgjørene i 2004 og 2006 ble det journalført i Riksmeklerens møtebok at en skulle lage en ny normallønnsavtale for bussbransjen. Målet var at bussførernes lønn skulle øke til samme nivå som en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Arbeidstakerne krevde formuleringen «Mer på lik linje med …» men fikk «Mer på linje med…», og det har heller ikke bidratt til 64 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

rolige lønnsoppgjør. Lønnsoppgjøret 2008 er så langt det eneste der bussarbeiderne forhandlet seg til 100 prosent eller mer av en industriarbeiderlønn (det ble 101 prosent), og ved uravstemningen ble resultatet godkjent slik at en fikk sjøsatt den ferske tariffavtalen. Alle andre oppgjør har endt i mekling. BUSSBRANSJEAVTALEN (BBA) ble faset

inn med alle nye kjørekontrakter fra 2008 av, og fra 2012 for alle kontrakter. Bussførerne har ikke lokale forhandlinger men løser det ved å forhandle mellomoppgjør samtidig med hovedoppgjør. Bussvaskere og verkstedarbeidere har fremdeles lokale forhandlinger, men der får en knapt nok de sentrale tilleggene. I 2010 sank en gjennomsnittlig busslønn til 95,7 prosent av en industrilønn, og ved mellomoppgjøret året etter fikk bussførerne sitt første lavlønnstillegg. Siden bedret det seg noe, før en i det sentrale lønnsoppgjøret i 2018 gikk på tidenes tariffsmell.

TIL TROSS FOR at LOs representantskap vedtok reallønnsøkning, endte bussførerne med en reallønnsnedgang på halvannen prosent. Men bussførerne tjente akkurat godt nok til å gå klar av lavlønnstillegget. Mellomoppgjøret i 2019 ble framforhandlet året før, og bidro ikke til å ta

igjen det tapte, snarere bare bekreftet det at bussførerne fremdeles vaker like over grensa for lavlønnstillegg. Og langt unna lønnsmålet som var grunnlaget for BBA. DETTE ER BAKTEPPET for bussførernes

lønnsoppgjør. Bussførere flest er tålmodige folk. Men nå snakkes det om den første mulige storstreiken i bussbransjen på 22 år rundt om på pauserommene for å få halt i land et akseptabelt resultat. Differansen mellom det en bussfører får i lønn og det som er tariffavtalens mål, er blitt voldsom. Og for lengst på et nivå der frontfagsmodellen må vike om en skal kunne ta igjen etterslepet.

BAK BBA STÅR NHO og Spekter på

Nå snakkes det om den første mulige storstreiken i bussbransjen på 22 år. Mens de organiserte bussførerne i Fagforbundet har stemt nei til et par av de dårligste lønnsoppgjøra, har hovedtyngden av bussførere hos Fellesforbundet og YTF så langt bidratt til at førerne som samlet gruppe har stemt «ja» hver gang. EN HOVEDUTFORDRING I BUSSBRANSJEN

er forgubbingen. Gjennomsnittsborgeren i kongeriket er rundt 40 år, mens bussførerne nærmer seg 60. I løpet av få år vil en gjennomsnittlig norsk bussfører enten gå av som AFP-pensjo-

FOTO: TORMOD Y TREHUS

arbeidsgiversiden, de tre LO-forbundene Fagforbundet, Fellesforbundet og Norsk Jernbaneforbund, samt YTF i YS. De fire forbundene samarbeider i lønnsforhandlinger og medlemmene stemmer samlet over forhandlingsresultatet.

nist eller som alderspensjonist på 67 år. NHOs egne tall viser at det trengs 1000 nye bussførere hvert år mot 2030. Dette for å kompensere for alle som pensjoneres, samt befolkningsvekst og politiske mål om at all transportvekst skal tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk. I dag ligger nyrekrutteringen på rundt 300 førere i året. Underdekningen tas blant annet unna ved at pensjonerte bussførere kjører bussen i stedet for å ta bussen. De sprekeste kan fortsette til fylte 75 år. MANNSKAPSMANGELEN HAR VÆRT et av

hovedargumentene for å øke attraktiviteten til bussyrket ved å øke lønna. Vårens bevegelser i arbeidsmarkedet

ser ikke ut til å fylle rekrutteringsbehovet det heller. Men regjeringen har gitt et forhåndsvarsel som kan påvirke rammene for lønnsoppgjøret. Det at bussførerne plutselig har fått en «samfunnskritisk funksjon» burde jo likevel bety noe. Men om det kan veksles om til kroner og øre gjenstår å se. OM IKKE BUSSFØRERNE FÅR den lønn de er verdt, kan nok de fleste akseptere den lønn som er avtalt. Det er det billigste. For om alle andre argumenter faller, har en alltids grunnlaget for bussførernes tariffavtale å vise til, det at lønnsnivået skal heves til et nivå « … mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn …». * | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 65

Det har aldri Det har aldri vært enklere vært enklere å bli lurt

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår

å bli lurt

Hvem stoler du på innen ditt fag eller

• Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

Hvem stoler du på innen interessefelt? Hvem lytterditt dufag til ieller krisetid? interessefelt? Hvemsom lytter duleser til i krisetid? Dette magasinet du nå vil, som Dette magasinet som du leser nå vil, som medlem av Fagpressen, gi deg grundig, medlem av Fagpressen, gi deg grundig,

uavhengig journalistikk laget av en redaksjon uavhengig journalistikk laget av en redaksjon

med kompetanse og tid til å gå i dybden innen med kompetanse og tid til å gå i dybden innen

ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre ofte siteres andre medier, våre medlemmer medlemmer ofte siteres av av andre medier, og kan stole stolefullt fulltogog helt du leser. og du du kan helt påpå detdet du leser.

Erdu du god god til frafra usant? TestTest degdeg Er tilååskille skillesant sant usant? selv og selv og les lesmer merpå påfagpressen.no/fakta fagpressen.no/fakta

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no 200500_Printannonse_Fagpressen_210x148mm.indd 1

20.05.2020 11:20

200500_Printannonse_Fagpressen_210x148mm.indd 1

20.05.2020 11:20

FØLG OSS PÅ / FAGBLADET.NO

Neste nummer (8) kommer 28. september.

35% rabatt til Fagbladets lesere ved bruk av rabattkode

DISCOVER ™ er konstruert for deg som går hele dagen på hardt underlag.

Fagbladet20

Gå inn på www.lindstrom-nilsson.no og kjøp ditt par i dag. Skoen er 100% vanntett DIAMOND RIP-STOP ™ beskytter og holder foten din tørr og temperert. Fukttransporterende HYDRI-FUSE™ innerfôr.

ENERGIBESPARENDE GANGE.

VIBRAM® SPHIKE ™ - SPEED HIKE

L & N Norge AS Kongsvingerveien 37 2040 Kløfta

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN US Air Force flybase, Marianene, august 1945. Bildet viser atombomben «Little Boy», klar til å bli lastet om bord i et amerikansk bombefly. Flyet lettet i morgentimene den 6. august. Etter fire timers tokt fløy det inn over den japanske byen Hiroshima. Bomben ble sluppet kvart over åtte på morgenen. 44 sekunder senere detonerte den, 580 meter over bakken. Umiddelbart ble 70–80.000 mennesker drept, omtrent en tredjedel av byens befolkning. Tre dager senere slapp USA en ny atombombe over byen Nagasaki. Til sammen mistet mellom 129.000 og 226.000 mennesker livet som følge av de to atombombene. Mange døde flere uker og måneder etter at bombetoktene fant sted, som følge av radioaktiv stråling og andre skader. Den 6. august i år ble det markert at det er 75 år siden atombombene ble tatt i bruk, med blant annet konserter, foredrag og tenning av japanske lanterner til minne om ofrene.

394.254

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Fagforbundet tilbyr høgskoleutdanning i ledelse. I år har rekordmange søkt plass.

70 S

var medlem i Fagforbundet i midten av august. Det er 24.014 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: EIVIND SENNESET

KILDE: WIKIPEDIA, NTB SCANPIX

Korona-heltene på rød løper- ble hedret med gratiskonsert i Grieghallen i Bergen.

72 S

Bussjåfør Kristian kastet av en passasjer som trakasserte en ungjente med hijab.

75 S

Sommerleiren ble avlyst, men familiene som skulle delta fikk turutstyr som plaster på såret.

| |2016 2020| 04 | 7 | FAGBLADET ~ 67

FOTO: COLOURBOX.COM / SØREN THOMSEN

MELLOM OSS | UTDANNING

REKORDSØKING: Studiet Organisasjon og ledelse i regi av Fagforbundet satte søkerrekord i år.

Rekordmange vil ha lederkurs Fagforbundets høgskolestudium i organisasjon og ledelse har aldri hatt flere søkere enn i år. TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN

– Det kom som ramlende fra en sky. Jeg anbefaler virkelig flere å benytte seg av tilbudet. For meg har dette bare vært positivt, og jeg har nå en mye større forståelse for og kompetanse på jobben min, sier Yvonne Cathrine Nilsen (52). Hun har benyttet seg av utdanningstilbudet Fagforbundet tilbyr i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Hjelpepleieren har på seks år tatt en bachelorgrad med fordypning i offentlig økonomi og ledelse. Før jul fullførte hun med toppkarakter, på en oppgave om velferdsteknologi i kommuner. Nilsen er ikke alene. Kurset har vært tilbudt siden 2009, og i år økte søkertallet 68 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

«Jeg har nå en mye større forståelse for og kompetanse på jobben min.» YVONNE CATHRINE NILSEN, HJELPEPLEIER MED NY BACHELOR I TEKNOLOGI OG LEDELSE

fra 300 til 568. Det er ny rekord. – Vi trodde etterspørselen ville dale, men det har vært helt motsatt. Det er jeg veldig glad for, sier Trond Finstad, leder i Fagforbundets Yrkesseksjon kontor og administrasjon. Tilbudet er gratis og tas som deltidsstudie kombinert med full jobb. Oppgaver og innleveringer skal være skreddersydd for hver student. – Fordi man kan søke opptak på bakgrunn av realkompetanse (faglig vurdering av det du faktisk kan basert på jobberfaring, i stedet for opptak basert på ungdomsskolekarakterer, red.anm.), fungerer dette som en døråpner til høyere utdanning for de som ikke har så mye utdanning fra før, slik tilfellet er for mange av våre medlemmer. Av erfaring vet vi at det er det mange kvinner med lite eller ingen utdanning som søker seg til studiet, sier Christina Kårstad, konstituert fagleder i Yrkesseksjon kontor og administrasjon. Nilsen er nå på jobbjakt. Drømmen er å jobbe med utvikling og digitalisering. *

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Vi skal kjempe for hele laget Fagforbundets medlemmer har gjort en imponerende innsats under koronakrisa. Noen har stått på seint og tidlig i helsevesenet, mens andre har utført samfunnskritisk arbeid i blant annet skole, barnehage, kollektivtrafikk, renhold og renovasjon. Alle våre medlemmer har bidratt til å holde hjulene i samfunnet i gang, i ei tid hvor flere hundre tusen ansatte i private bedrifter er permittert eller står uten arbeid. Etter at vi alle bidro til at det ble mindre smitte i Norge i vår, advarte Fagforbundet regjeringa mot å åpne opp samfunnet for raskt. Regjeringa tok ikke hensyn til advarslene våre, og nå ser vi konsekvensene: Det har blitt mye

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

mer smitte i samfunnet, og myndighetene må sette i verk nye tiltak for å verne oss alle. Dette er bakteppet for lønnsoppgjøret som nå er i gang. Norge står midt i en arbeidsløshetskrise, med nesten 300.000 uten arbeid. Vi i Fagforbundet vil bekjempe arbeidsløsheten. Derfor må vi også få et lønnsoppgjør som bidrar til at flere får arbeid, ikke til at enda flere risikerer å miste jobben. Dette gjør at det er viktig hvordan det går i det såkalte frontfaget, det vil si de som jobber i eksportretta industri. Vi har stor tillit til at Fellesforbundet og de andre partene i frontfaget vurderer hvor store lønnstillegg norsk økonomi tåler, uten at det fører til økt

arbeidsløshet. Dermed kan resultatet i frontfaget bli retningsgivende for de lønnsforhandlingene Fagforbundet skal inn i. Vi i Fagforbundet forstår at den økonomiske situasjonen er svært vanskelig på grunn av koronakrisa. Likevel er det ikke slik at lønnsoppgjøret er avlyst, slik enkelte på arbeidsgiversida forsøker å gi inntrykk av. Det er uaktuelt for Fagforbundet å godta at alle dem som har stått på under koronakrisa skal få mindre å rutte med, enten det er helsearbeidere, barnehageansatte eller alle andre i velferdstjenestene. Fagforbundet skal kjempe for hele laget i lønnsforhandlingene. Det er nemlig ikke bare helsearbeidere som har stått på og fortjener et løft. Det er hele laget, samspillet mellom de ulike Vi godtar ikke at yrkesgruppene, som har gjort at Norge har alle som har stått kommet så godt på under koronakrisa gjennom krisa skal få mindre å rutte sammenlignet med andre land. Nå har vi med. sett hvor avhengig samfunnet også er av yrkesgruppene med lavest lønn. Dette gjelder blant andre renholdere, ansatte i kollektivtrafikken og alle dem som har sørget for at helsepersonell har kunnet gjøre jobbene sine. Vi forventer at dette blir verdsatt når lønningene fastsettes. Mange av dem som jobber i velferdstjenestene er nå urolige. Flere kommuner føler seg nemlig tvunget til å forberede kutt i stillinger, også i helse- og omsorgssektoren, fordi de ikke har fått nok overføringer fra regjeringa. Vi krever at de som har stått på i koronakrisa skal være trygge for framtida. De skal ikke bli nødt til å løpe enda raskere eller i verste fall miste jobbene sine. * | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS | HEDRET FOR KORONA-INNSATS

VERDENSSTJERNE: Pianisten Leif Ove Andsnes spilte Griegs A-mollkonsert for helsefagarbeiderne i Grieghallen.

Hyllet heltene

Silje og Wenche var to av korona-heltene som i juni ble hedret for sin innsats med gratiskonsert med Leif Ove Andsnes.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: EIVIND SENNESET

en røde løperen var rullet ut da helsefagarbeider Wenche Lygre ankom Grieghallen. Hun er en av de mange som har stått i smitten og kjempet for koronasyke menneskers liv i flere måneder. Mange ganger forgjeves. På Wenches arbeidsplass, Gullstøltunet sykehjem i Bergen, døde seks av ti pasienter i løpet av en uke, fem av dem av korona.

70 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

Wenche og 199 andre som har stått i frontlinjen i denne tiden, var de som skulle hedres da Grieghallen gjenåpnet etter å ha vært koronastengt i tre måneder. En konsert for spesielt inviterte. HELTENE SKAL FEIRES

På de 200 setene i salen satt ansatte i helse og omsorg, transport, renhold, dagligvarehandel og krisehåndtering. Kun hvert tredje sete var i bruk

RØD LØPER: Silje Mjanger (tv) og Wenche Lygre var to av 200 spesielt inviterte til hederskonserten i Grieghallen.

under konserten for å opprettholde nødvendig avstand mellom gjestene. – I dag feirer vi dere som har vært helter i by og distrikt, ja dere som har reddet liv, sa Bernt Bauge, direktør for Bergen Filharmoniske Orkester i sin åpningstale. Helsefagarbeider Wenche Lygre og kollega Silje Mjanger følte seg beæret over å være invitert. – Det var utrolig flott å være her. Det er mange år siden jeg var i Grieghallen, sier Wenche Lygre til Fagbladet. MÅ BEARBEIDES

Rød løper er på ingen måte hverdagskost for helsefagarbeideren. Gullstøltunet sykehjem har vært av de aller hardest rammede sykehjemmene. Wenche Lygre kom rett fra ferie da smitten først ble oppdaget, så mens alle kolleger ble sendt i karantene, måtte Wenche ta på seg smittevernutstyret og stå løpet ut.

Når du mister seks av ti beboere i løpet av en uke, så gjør det noe med deg. WENCHE LYGRE

– Fra at beboerne fikk milde influensasymptomer til de ble alvorlig syke gikk det veldig fort, sier hun. Smitten er for lengst ute av sykehjemmet, men det tar tid å bearbeide det de har vært gjennom: – Når du mister seks av ti beboere i løpet av en uke, så gjør det noe med deg. Dette er mennesker vi har vært tett på, og som vi blir veldig glade i. IKKE REDD FOR Å BLI SMITTET

– Var du selv redd for å bli smittet? – Nei, det var jeg ikke. Jeg var så trygg på smitteregimet vi hadde, og vi fulgte det til punkt og prikke. Men det har vært tøft. Derfor betyr det veldig mye for meg at vi ble satt pris på med denne nydelige konserten, sier Lygre. På programmet sto musikk av Edvard Grieg: A-mollkonserten med Leif Ove Andsnes som solist, Hyldningsmarsj fra Sigurd Jorsalfar og lyriske stykker av Grieg og Ørjan Matre, inklusive en urframføring av ny sats «Notturno». * | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS | HVERDAGSRASISME

– Det skal være trygt å ta bussen Bussjåfør Kristian kastet av en passasjer som trakasserte en ungjente med hijab. Det fikk applausen til å runge på sosiale medier.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

FOTO: KRISTIAN KIT TELSA A

ørdag formiddag på rute 22 til Tyholt i Trondheim: En mann i 50-årene går på bussen som Kristian Kittelsaa fører. Det er mange ledige seter, men mannen setter seg like bak en ung jente med hijab. Han trakasserer henne og håner hennes bruk av hijab, roper at hun skal ta av skautet. Jenta ber ham slutte og flytter seg til et annet sete. Han følger etter. Ber henne reise tilbake dit hun kom fra. Da stopper Kittelsaa bussen. – Dette er ditt stopp. Du skal av, sier han beordrende til mannen. To andre passasjerer reiser seg opp til hans støtte. Mannen lirer av seg noen ukvemsord, men går av. FLERE TUSEN STØTTEERKLÆRINGER

– I matpausa måtte jeg bare skrive det ut i en Facebook-post. Jeg hadde behov for å tømme hodet, sier Kittelsaa til Fagbladet. Det som skjedde deretter, hadde han ikke forventa. – Jeg tenkte at det blir vel et par-tre likes og kanskje en og annen kommentar fra venner, sier han. Da Fagbladet snakket med ham mandagen etter, hadde 3300 trykket «liker», journalistene ringt ham fra nært og fjernt, og Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) sendt blomster på døra. «Takk for at du bryr deg og tar ansvar for passasjerene. Vi er stolte av deg» står det på kortet. 72 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

45-åringen er ikke typen som søker oppmerksomhet. Nå har han fått det til fulle. – Det har kun vært positive tilbakemeldinger. I hvert fall har jeg ikke sett noen negative reaksjoner på det jeg gjorde, forteller han. OM Å VÆRE TRYGG PÅ BUSSEN

Han vet at opplevelsen lørdag ikke var et engangstilfelle. Det finnes noen som forsvarer å trakassere jenter med hijab, og som gjerne kaller det religionskritikk.

HEV AV PASSASJER: Kristian Kittelsaa tolererte ikke oppførselen til den middelaldrende mannen. Han beordret ham ut av bussen.

«Kritiser gjerne religion, men det finnes konstruktive måter å gjøre det på og samtidig respektere troende – uansett religion.»

– Kritiser gjerne religion, men det finnes konstruktive måter å gjøre det på og samtidig respektere troende – uansett religion. Dette er ikke konstruktivt, sier Kittelsaa. Hvis hijaben er undertrykkende, så blir det ikke mindre undertrykkende av at den som bærer den undertrykkes mer, er hans melding til dem. – Men for meg som sjåfør, så dreier dette seg i bunn og grunn om at det skal være trygt å ta bussen. Da må vi reagere på denne typen oppførsel, sier Kittelsaa. *

ILLUSTRASJONSBILDE: Kvinnen på bildet har ingenting med saken å gjøre. | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 73

ILLUSTR ASJONSFOTO: SHUT TERSTOCK.COM

KRISTIAN KITTELSAA

Vi er en av Norges største råvareleverandører 178 808 tonn bilvrak ble material- og energigjenvunnet i Autoretur-nettverket i 2019. Det gjør oss til en av Norges største leverandører av råmateriale inn i sirkulær-økonomien. Vi gjenvinner vekten av over 94 millioner MacBook Pro* (16 tommer)! Det betyr at alle mennesker i Skandinavia (ca 20 millioner) kan få nesten 5 stk MacBook Pro hver. 144 933 bilvrak kom inn til våre biloppstillingsplasser i 2019. 190 774 tonn kasserte biler ble altså til noe nytt. Over 7 000 tonn gikk direkte til ombruk og 157 019 tonn gikk til ren materialgjenvinning. Det vil si at gjenvinningsgraden for en hel bil var 97,4 prosent i 2019. Ganske utrolig at bare 2,6 prosent av bilen blir til overs! Hvorfor er det bilde av en datamaskin, spør du kanskje? Jo, fordi i likhet med materialene i Apples produkter**, blir materialene i kasserte biler også brukt om igjen. Jern, stål, aluminium - og noe plast - går videre til produksjon av for eksempel bildeler. Plast er den mest utfordrende fraksjonen å gjenvinne, men vi jobber med saken! Andre materialer går videre til å bli helt andre ting som kumlokk og annet støpegods, til husisolasjon, til hagemøbler i plast, til stekepanner og kokekar, til kleshengere, stoler og

autoretur.no Kilder: Autoretur Miljørapport 2019, Autoretur Årsrapport 2019, autoretur.no, Apple.com, Bilretur AS, Bilgjenvinning, Norsk Gjenvinning Metall

handlevogner, til sykkelstativ i Trondheim og Bergen. Når de nye produktene, laget av gjenvunnede bilvrak kasseres på nytt, går de nok en gang inn i kretsløpet og blir til nye ting - igjen - et nesten evig kretsløp. I 2019 ble 86,0 prosent av materialene i norske vrakbiler gjenvunnet (inkludert ombruk og materialgjenvinning). Autoretur er derfor en av de største leverandørene av resirkulerte råvarer i Norge og en viktig del av sirkulærøkonomien. Gjenvinning av bil - bra for deg, bra for kloden og bra for alle som er opptatt av et bærekraftig samfunn. *MacBook Pro (16 tommer) Størrelse og vekt: Høyde: 1,62 cm, Bredde: 35,79 cm, Dybde: 24,59 cm, Vekt: 1,9 kg (kilde: Apple og Dinside.no) Hvis du tar 178 808 tonn bilvrak som ble material -og energigjenvunnet i 2019 og deler det på 1,9 kg. får du ca 94 109 469 stk. **https://www.apple.com/environment

AUTORETUR Bilbransjens eget returselskap

- en av Norges største råvareleverandører

FERIE / MELLOM OSS

Dermed kunne Veronika Nylund og de to barna hennes, David og Matilde, nyte sommeren i flunkende nye soveposer med oppblåsbare liggeunderlag, telt og et stormkjøkken. GARANTERT MYE BRUKT I SOMMER

Fikk friluftsutstyr i stedet for leir Skuffelsen var stor da Fagforbundets og Framfylkingens familieleir ble avlyst på grunn av koronasituasjonen. Men gleden ble desto større da familien i stedet fikk masse flott friluftsutstyr. TEKST: PER FL AKSTAD

Da Fagbladet snakket med dem i månedsskiftet juni/juli, hadde familien fra Sjøvegan allerede vært på overnattingstur ved Elvenes sammen med gode venner. – Vi hadde det kjempekoselig. Ungene badet og vi laget mat på stormkjøkkenet. Alt utstyret fungerte som det skulle, og det kommer garantert til å bli mye brukt i sommer, forteller Veronika Nylund. – Dette blir jo et spesielt ferieår. Vi kommer stort sett til å farte litt rundt i nærområdene. Samtidig er det mange nordmenn som skal feriere i Nord-Norge, så hytter blir det ikke så lett å få leid. Derfor var teltutstyret en virkelig kjærkommen gave, sier hun. FRA SKUFFELSE TIL GLEDE

Nylund er utdannet sykepleier og arbeider som miljøterapeut på Salangen skole. Det var første gangen familien hadde meldt seg på familieleiren som Fagforbundet og Framfylkingen arrangerer. De gledet seg, og skuffelsen var stor da den ble avlyst. – Derfor var overraskelsen og gleden stor da vi fikk vite at vi i stedet ville få tilsendt flunkende nytt friluftsutstyr, sier Nylund. *

ALLE FOTO: VERONIK A NYLUND

14 FAMILIER FIKK UTSTYRSPAKKER • De 14 familiene som hadde fått plass på årets familieleire har fått tilsendt friluftsutstyr som erstatning for at leirene ble avlyst. • De fleste har fått hengekøyer, mens et fåtall av familiene har fått telt.

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 75

MELLOM OSS | REKRUTTERING

FOTO: K ATHRINE GEARD

Ungdomsrekord i Fagforbundet

I MEDVIND: Fagforbundet Ung, her ved nåværende leder Mats Monsen og forhenværende leder Christina Bech Jørgensen, har ikke så mange møter

av denne eller andre sorten for tida – men medlemmer rekrutterer de på løpende bånd.

Selv om de fysiske møtene og aktiviteten i stor grad har uteblitt, har Fagforbundet Ung rekruttert flere medlemmer under koronapandemien enn i årene før. TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN

I 2018 var det 5800 studentmedlemmer. Nå er det 6800. Det vil si at på tre år har medlemsmassen økt med over 17 prosent, og økningen har vært størst siden krisen i Norge tok av i februar. Flere undersøkelser viser at kriser som den verden har stått i nå, fører til at flere arbeidstakere organiserer seg og at fagforeningers betydning øker. Det gjelder også blant studentene, tror nestleder i Fagforbundet Ung, Victoria de Oliveira. – Jeg tror studentene virkelig har våknet opp og fått bevissthet om viktigheten av å være organisert, sier Oliveira. SATSER PÅ STUDENTER Økningen i antall studentmedlemmer kan nok også tilskrives et prosjekt de startet i 2018. Da frikjøpte Fagforbundet studenter på forskjellige studiesteder 76 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

«Jeg tror studentene virkelig har våknet for og fått bevissthet om viktigheten av å være organisert.» VICTORIA DE OLIVEIRA, NESTLEDER I FAGFORBUNDET UNG

rundt i landet for å jobbe målrettet med verving. – Målet er å få en mer aktiv studentmasse og å bygge broer internt i organisasjonen. Jeg tror det har vært veldig bra for Fagforbundet, og ledelsen har hele tiden vært positive til prosjektet, sier Oliveira. Nå er det åtte studentkontakter rundt omkring på ulike studiesteder i Norge. IMPRO OG PODKAST Nytenkingen rundt verving har endt opp i en heldigitalisert studiestart. 17. august lanserte de «skrifteboksen», en digital «boks» hvor studentmedlemmer kan sende inn historier fra arbeidslivet. I tillegg til premier skal de mest interessante historiene bli spilt ut av improskuespillere i en livesending på Facebook 1. september. I september lanseres også Fagforbundet Ungs podkast, som skal inneholde tips og triks for studenter. *

Vestlandet, Stavanger

Sjarmerende kysthotell

25 min. fra Stavanger Hummeren Hotell • • • • •

SPAR OPP TIL

516,-

979,3 dager fra

Kun 2,5 timers kjøring fra Oslo.

Luksusferie én time fra Oslo!

Superselger i Norge!

SPAR OPP TIL 3 dager fra

545,-

1699,-

Ved Oslofjorden

Grand Hotel Åsgårdstrand 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny Gratis internett og parkering Beliggenhet ved havnen

SPAR OPP TIL

3 dager fra

1.201,-

3 dager fra

899,-

Østlandet, Åsgårdstrand

• • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x 2-retters meny Gratis parkering Gratis internett

Østlandet, Nord-Torpa

Idylliske Synnfjellet Spåtind Fjellstue • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé 1 x velkomstdrink Gratis parkering og WiFi

Østlandet, Rjukan

1.191,-

1579,-

Fjell luksus

Skinnarbu Nasjonalparkhotell • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé Gratis parkering Gratis internett

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17.

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom. Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 85,Spar ift. hotellets egen pris

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Lav pensjon ? yrkeslivet i over 40 Jeg har vært i

år. I mer enn 30 av dem har jeg vært ansatt i en kommune. Jeg måtte slutte da jeg var 64 år gammel, og fikk AFP pluss en sum fra kommunen slik at jeg hadde cirka full lønn fram til jeg fylte 67. Det siste året tok jeg ut folketrygd i tillegg til AFP. Jeg hadde på forhånd sjekket at dette ville gi rundt 1400 kroner mindre i måneden i alderspensjon fra fylte 67. Likevel synes jeg at jeg har gått dramatisk ned i pensjonsutbetaling. Jeg tjente cirka 470.000 som ansatt, nå har jeg utbetalt om lag 21.000 kroner i måneden etter å ha betalt 20 prosent i skatt. Er dette riktig? Jeg var såpass nedkjørt helsemessig da jeg måtte slutte i jobben at jeg tror jeg kunne fått uførepensjon i stedet for AFP. Jeg har snakket med andre som har tjent det samme som meg og som fikk uførepensjon da de måtte slutte å jobbe. Slik jeg 78 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

forstår det, får de mer utbetalt enn meg i alderspensjon. Burde jeg forsøkt å få uførepensjon i stedet for AFP? J.L. SVAR: Aller først: Det er

en omstendelig prosess å få uførepensjon. Sannsynligvis ville du totalt sett ha tapt inntekt på å få uførepensjon i forhold til AFP og ekstra penger fra arbeidsgiver slik at du hadde tilnærmet full lønn. Du ville helt sikkert fått mindre utbetalt fra du sluttet til du fikk alderspensjon, siden uførepensjon ligger lavere enn det du hadde i lønn. Når du har over 30 år som ansatt i en kommune, har du i utgangspunktet full opptjening i tjenestepensjonsordningen med mindre du har hatt redusert stilling i en periode. Ut fra det du opplyser om tidligere inntekt, skatteprosent, at du har tatt ut noe fra folketrygden allerede og månedlig

utbetaling fra fylte 67, mener jeg det ser ut som om din alderspensjon er riktig beregnet når du får cirka 21.000 kroner etter skatt. Til slutt vil jeg advare mot å sammenligne alderspensjon med uførepensjon. Det er et komplisert regelverk som ligger til grunn for de ulike pensjonsberegningene og det er mange forhold som spiller inn. Derfor blir ofte slike sammenligninger feil så lenge vi ikke kjenner alt

som ligger til grunn for beregningene. Jeg vil også advare mot å tro at uførepensjon er noe som «lønner seg» i forhold til andre pensjonsordninger. Uførepensjon er en nødvendig – men slett ikke noen lukrativ – ordning for mennesker som av ulike grunner ikke lenger er i stand til å delta i arbeidslivet. Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet

FOTO: K ARI-SOFIE JENSSEN

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@ fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Steinar Fuglevaag Pensjon Aktuelle spørsmål om pensjon og pensjonsordninger.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Håndvasken gir hudplager ? grunner vaske oss svært

På jobben må vi av hygieniske

grundig på hendene med såpe og vann. Nå har noen av oss fått utslett som kan ligne på eksem. Vi kan også bruke hansker, men mange opplever at det bare forverrer eksemet. Har du noen råd? L. B. SVAR: Vann er faktisk den vanligste årsaken til eksem. Våtarbeid utføres mest av kvinner og av menn under 25 år, blant annet renholdere, frisører, ansatte i pleie- og omsorgsyrker, på kjøkken og i næringsmiddelindustrien. Alle tåler å vaske hendene to-tre ganger daglig. Men her handler det vel om stadig vasking, kanskje så mye som 30–40 ganger daglig. For mange dreier det seg vel også om lange perioder med hendene i vann. Da ødelegger vannet den naturlige beskyttelsen av huden, og hudskadelige stoffer trenger

lettere inn under det øverste hudlaget. I boka «Verneombudet» skriver Ebba Wergeland at arbeidet må organiseres slik at varigheten av våtarbeid og hanskebruk blir minst mulig. Hansker må også være tilgjengelig, men ingen skal måtte bruke fuktighetstette hansker i mer enn to timer sammenhengende. Som

alternativ til vann og såpe kan dere vurdere håndrensing med alkohol hvis hendene ikke er synlig skitne. Hudpleiemidler som bevarer hudens naturlige fuktighet er også et godt forebyggende tiltak. Verneombudet må se til at det er ulike typer hansker tilgjengelig og at det er fri tilgang for alle ansatte. Hvis dere ikke har hatt en gjennomgang av vaskemidlene som brukes, er det på tide. Se til at dere erstatter alle vaskemidler med det mest miljøvennlige produktet som er kontrollert for allergiframkallende tilsetningsstoffer. Verneombudet bør også, sammen med arbeidsleder, jevnlig gå gjennom arbeidsprosessen, blant annet tid med våtarbeid. I tillegg bør arbeidsteknikker og bruken av personlig verneutstyr også gjennomgås jevnlig. På denne måten kan dere redusere risikoen ved våtarbeid. Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Uthus og garasje ? garasje og uthus av Dekkes alt i min

innboforsikringen?

L. N.

SVAR: Ja, innbo og løsøre

i garasje og uthus er

omfattet av LOfavør Innboforsikring. Det er viktig at disse bygningene er låst og sikret for å få full erstatning ved innbrudd og tyveri. Det er enkelte begrensinger i dekningen.

Blant annet er løst tilbehør og løse deler til privat motorkjøretøy dekket for inntil 30.000 kroner. Selve motorkjøretøyet er ikke dekket, det må ha egen forsikring.

Hvis du bor i en leilighet med felles garasje, er det viktig at gjenstandene dine blir oppbevart i egen låsbar bod. Magne Gundersen, forbrukerøkonom | 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD

MAKTSENTER I MOSKVA

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

VILLLEDENDE

AKSEPTERE

LITTEKONTO- RÆR SIDE SJANGER

PÅFYLL MUSIKKTEGN

TA AV

INVENTAR

DRIKK

TENKT SEG

SKJENKE

GÅ FOR DRIVE SEGNEFRIFERDIG LUFTSLIV LUFTFARTØY

SÅNN HOVERENDE PASSE ADFERD

SPRÅK

KYNISK FERDSELSÅRE

TID FOR OVERLÆRING ORDNET

TRANSFINSK PORTØR INNSJØ FASE

FELLESSKAP

DÅRSKAPSSYMBOL

SITTEPLASS

IDR.ANLEGG

SYSTEM

ØDEMARK

BANNSKAP TRYGLE BINDELEDD

UFORFALSKEDE

PÅSTÅ

TILSTÅELSE METALL VEGETABILSK VÆSKE

VÆRE UTSTYRT MED

JORDNÆRE FOLK

BLI NY EIER AV

OVERLEVERE

FABELVESEN

SIKKER

KVANTA BIOTOP BY I ITALIA DESSERT

BEDRØVET FORTETTET

JORDFARGE

FET MAT LIVSNØDVENDIGHET

OPPBEVARINGSMØBEL

SMÅFISK OPPSPILT I HUS

HØYERE ENN

RETT OG SLETT

LISTIG

TANNPLAGE MAKEN

OPPMERKSOM SOM ET SKUDD

GRESK MIDDELHAVSØY GI PLASS!

YRKE

SKUFFELSE

ØVERST PÅ HODET

INSEKT

FÅ ØYNENE OPP FOR

MUSIKKINSTRUMENT

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 1. oktober! Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 4 V V Å R E R E N G S J P Ø A R N I E N G S ME I N

SESONGARBEID

UOPPLAGT

NASJON

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

FLEIPE MED UNION

NAVN

N K A T R R I U UM

GRUNNSTOFF

ANTIKLIMAKS SLEPE VÆRELSER

ADRESSE POSTNR/STED

GRØTINGREDIENS

HÅPLØST UNDERVISNINGSHALVÅR UTVENDIG

NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

Ø L D DU AU E OM F G E S K L I U L I G L I N V Å R S E Y T R E

TEKSTIL

TRANSPORTØR

ASIATISK LAND

LITE BEGAVET

GUDSFORLATT

RAMP

YNKELIG

TRUSSEL

SKINNE

IQ-TOPP LYD AV GLASS

KUNDE

SPETAKKEL

DRIVE HÅNDVERK

INNENDØRS OMGIVELSER

TOTAL SPIONERE

I DÅRLIG HUMØR

GRUPPE PÅ 8 TALL

FASTSATT ORDNING

R I T U A L

FUGLEMAT SPØRRE

B E

TREKKFUGL

T R O S T

E T S L A K E E V R I T U R O B A N E K E L L T RO E T E T T K T E T E R E R I EMBALLASJE FLIRE

HYLLEST

KLOK

RUSSISK VALUTA

O P P O A P P L I S A Y R K E N J L V E D Å R MA K R I GN E S S E T E R S E N T T T R E N E ØR K

KAPRE

LIGGE RUNDT

HELE BUNCHEN

VÆRE JOCKEY

PROFESJON

LYD

STRØM

STIMFISK

SETTE VÆRE SEG LIK OPP MOT ORDNER

INSPISERE

ÆRLIG

SPILL

KON- ENKEL PUSSE TROLL DONING OPP

MATRETT

UNNA

INSTITUSJON

SISTE SORT

BORTE

SKADER GRENSE

SKIKKELIG

INNSATSVILJE

UKRAINAS HOVEDSTAD

PÅSKEISFARGE BELAGT

MG I AU S L L E E T S E K K L I G E L L L A ME N E E I L E A L R G I I E V FORSKJELL

SPEIDE TA PÅ KLÆR

GJØRE STORE ØYNE

TILLATE BEDRIFT

PRODUSERE

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. ELSE M. LIEN 1152 Oslo BODIL MUNKVOLD 7340 Oppdal ASBJØRN REIRÅSKAG 6570 Smøla

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

FOTO: COLOURBOX

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Bjørn Arne Johansen

bjorn.arne.johansen@fagbladet.no Telefon 957 34 769

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Guro Gulstuen Nordhagen guro.g.n@hotmail.com Telefon 976 58 861

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

ANNONSER Salgsfabrikken v/Lena Gaard Telefon 919 03 867 lena@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Spøkefugl Jeg er en skikkelig spøkefugl! Særlig hadde jeg vært det hvis jeg hadde bodd i Elverum og hatt folk rundt meg som ikke var helt like meg selv. Da er det jo fristende å sende noen meldinger. Sånn bare på gøy, altså… Det dumme er at ikke alle har like mye humoristisk sans som meg. De skjønner ikke at det bare er på spøk. De har både politianmeldt meg og snakket med aviser og NRK. Det synes jeg er dumt. Jeg er jo bare en spøkefugl. Det må jo alle skjønne. Men neida. I stedet har andre begynt å sende meg meldinger. Og da er det alvor! Jeg aner jo ikke om de spøker eller ikke. Det er jo ikke sikkert alle andre er like store spøkefugler som meg. Heldigvis har vi vettuge folk som Frps Per-Willy Amundsen. Han skjønner at jeg er en spøkefugl, og at det finnes mye skjult rasisme mot sånne som meg, sånn rasisme som folk ikke snakker om. I stedet snakker de om meg. Det er urettferdig!

Jeg er jo bare en spøkefugl. Men Per-Willy er gutten sin. Han har skjelt ut NRK og tåler ikke så inderlig vel all den uretten som kan ramme dem som er klin like han selv! --Samtidig – i England – langt fra Elverum og i den andre enden av skalaen for sosial intelligens, har en mørkhudet fotballspiller brukt kjendisstatusen sin og kjempet for barn og unge som mistet tilbudet om gratis skolemat da skolene måtte stenge. Sammen med organisasjonen FareShare har han samlet inn nesten en kvart milliard kroner til vanskeligstilte barn, hjemløse og veldedige formål. Engasjementet hans fikk regjeringen til å snu og forlenge ordningen med gratis skolemat. Marcus Rashford blir hyllet som en helt – både på og utenfor fotballbanen. Men kanskje ikke blant spøkefugler i Elverum. PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | KAMPSPORT

Sparker bort stress Å gjøre en ting om gangen, passer henne vanligvis dårlig. Riktig pusteteknikk gjennom kampsporttrening ble løsningen for Gry Helen Kleivane. TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

reningsrommet er mørkt, bare litt ettermiddagssol siver inn gjennom vinduene. Tydelige og klangfulle lyder kommer fra jevne spark mot boksesekken innerst i hjørnet. Gry Helen Kleivane har fått lov til å komme innom det pandemistengte treningsstudioet for å vise fram hobbyen sin. Hun samler seg, puster rolig og konsentrert inn og ut, og langer ut nok et treffsikkert spark mot boksesekken. – Jeg har alltid vært aktiv og jeg gjør sjelden bare en ting om gangen. Derfor trenger jeg å lære å være i nuet. Pusten og konsentrasjonen finner hun når hun trener kampsport. Når hun ikke øver på dét, er det boksesekken som får gjennomgå. Gry Helen smiler og ler og diskuterer spark med datteren samtidig som hun prater om kampsport. Datteren Chelsea Viola på 11 går på taekwondo og de trener sammen på familietimer på senteret. Selv synes hun det er for mange regler i taekwondo. Hun foretrekker boksesekken. – Hun er ikke så flau over meg ennå, så vi kan trene sammen enn så lenge, men det kommer nok snikende. 82 ~ FAGBLADET | 7 | 2020 |

+ NAVN: Gry Helen Kleivane ALDER: 39 år JOBB: Barne- og ungdomsarbeider på barneskole FAMILIE: To barn på 11 og 13 år BOR: Skien HOBBY: Kampsporttrening

Gry Helen startet i sin tid med kampkunsten nanbudo, før hun fikk sitt eldste barn. Den gangen graderte hun til brunt belte da hun var seks måneder på vei. – Jeg har alltid likt kampsport-treningsformen. Helsedelen i nanbudo består i hovedsak av pusteøvelser satt sammen med fysiske bevegelser og tøying. Det trenger jeg, sier Gry Helen. Hun slåss ikke og deltar aldri på kamper. Hun liker bare treningsformen. – Jeg vil ikke at ungene skal lære å slåss, heller, men jeg kjenner meg tryggere når jeg vet at datteren min kan forsvare seg. Å lære å unngå situasjoner er en trygghet. Med en gang tempoet går ned, blir Gry Helen rastløs. Da går hun turer. Morgen og kveld. – Jeg kjenner det i kroppen hvis jeg ikke trener. Da får jeg vonde ledd og muskler. Jeg har ingen revmatiske lidelser, men tenk på dem som sliter og trenger trening, og så har alt vært helt korona-stengt, sier hun. Gry Helen savner tiden hvor hun var så rutinert at hun kunne pushe seg maks. – Jeg merker at jeg ikke får all den treningen jeg er vant til. På hjemmebane er det sultne unger og alltid noen som skal kjøres på trening. *

Å lære å unngå situasjoner er en trygghet.

| 2020 | 7 | FAGBLADET ~ 83

STARMASTER

NY PARTIVARE ANKOMMET

★★★★★ • Sideskjeggtrimmer • Ansiktsrensebørste • Hårtrimmer • Nesetrimmer • Kroppstrimmer • Ladestasjon • Rensebørste

Kjøp Tysklands mest solgte klippe/barbermaskin BLI DIN EGEN FRISØR!

Markedets mest komplette barbermaskin

Art. 3001. Barbermaskin for menn

Kampanjepris

Foruten barbermaskin får du også en perfekt hårklippemaskin

NÅ

Du kan klippe håret selv med medfølgende utstyr. Monter på maskinen den kam som ønskes for å få riktig klippelengde. Gre kammen gjennom håret, og maskinen klipper håret i riktig lengde. Ønsker du kortere eller lengre klippe lengde, skift kam. Det er enklere enn du tror.

Før kr. 1.455.-

Du får en barbermaskin - med 3 barberhoder og avrundet barberingshode. Også en perfekt hårklippemaskin.

Bruk det barberhodet du føler er best for deg.

Du barberer deg uten el-ledning. De medfølgende oppladbare litiumbatteriene sørger for mange timers tørr- eller våtbarbering. Fleksibelt barberhode som tilpasser seg ditt ansikt. Enkel å rengjøre. Trykk på en knapp og skyll under rennende vann. På displayet vises all relevant informasjon. Frakt etter postens takster tilkommer.

Art. 3009 Kjøp ekstra barberhode med 3 skjærehoder kr. 229.-

(Samme barberhode/samme fabrikk selges i butikk fra 795.- til 995.- pr stk.)

✶✶✶ Prisga ✶ ✶ ranti Vi slår en

hver p andre nett ris funnet på tilbakebeta sider, ellers ler vi forsk jellen.

Besøk vår butikk på Bryn i Oslo Åpningstider: mandag til torsdag 10 - 17, FAGBLADET 7 | 2020 | fredag84til~ lørdag 10 -| 16

695.-

VELKOMMEN - GRATIS PARKERING

Villanytt Norge as, Nils Hansens vei 6A, 0666 Oslo

www.VILLANyTT.NO

Enkel bestilling Rask levering

tlf. 22 68 00 01

Fagbladet 2020 07

Articles inside

Hva lønner seg, uførepensjon eller avtalefestet pensjon?

Møt kunnskapsminister Guri Melby i portettet

Rekordmange vil gå på lederkurs med støtte fra forbundet

Sommerleiren ble korona-avlyst, delte ut turutstyr til påmeldte

Funksjonshemmede Caroline fikk drømmejobb på sykehjem