Fagbladet 2021 03

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

3 I 2021

SLIK KAN DU FÅ STØRRE STILLING SIDE 6

SAKEN VELFERDSGIGANTEN FRYKTER SIDE 44

HAN ER LIKE TØFF SOM TOGET SIDE 82

Vil ha flere yrker på vaksinelista SIDE 30

Da andre bølge traff sykehjemmet SIDE 60

ETT ÅR MED KORONATILTAK:

VI GIR OSS IKKE SIDE 48

34

Innhold 3 | 2021

04

Porsgrunn kommune vil omplassere uvaksinerte ansatte.

06

På denne måten kan du oppfylle drømmen om større stilling.

08

Streiken over etter 30 dager, lønna økte på helseinstitusjoner.

17

Kamp om plassene på ny utdanning i ledelse og digitalisering.

18

Advarer mot mer press på sykmeldte.

32

Portørene vil prioriteres når sykehusene vaksinerer sine ansatte.

44

Stendi-ansatte følger spent med på ankesaken i lagmannsretten.

68

Klimakrisen er langt verre enn koronakrisen, sier historiker.

77

Renholder Sissel ble kåret til «Årets kollega 2020».

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

Hever millionlønn som barnehageleder 2 ~ FAGBLADET | 304| 2021 | 2016| |

ISSN 2464-4269

ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: K AROLINA PLECHA

26 EROBRER VERDEN MED VAKRE BILDER

VIKTIG OMKAMP

Karolina Plecha bruker pausene som Bring-sjåfør til å ta vakre naturbilder i Nord-Norge. Nordlyset og vogntoget «den grønne dragen» er blitt verdenskjent gjennom Instragram.

PUSTER FORTSATT

TØFFE TAK

Møt den bokaktuelle journalisten Yohan Shanmugaratnam i portrettet.

Koronabølge to traff sykehjem på Østlandet hardt.

Kaos, sier tillitsvalgt.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Bunadsgeriljaen 0 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Skogsarealer 4 8 Fotoreportasje: Testteamet på svenskegrensa

69 Historisk glimt: Ut med Borten, inn med Bratteli 71 Forbundslederen har ordet 7 8 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Modelljernbane

HØSTEN 2018 gikk 24 miljøarbeidere med støtte

FOTO: PRIVAT

60

FOTO: ANITA ARNTZEN

54

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

fra Fagforbundet til sak mot omsorgskonsernet Aleris, med krav om fast ansettelse og etterbetaling for overtid, feriepenger og pensjon.

De jobbet da som konsulenter i konsernets omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Retten fikk høre om hårreisende arbeidsforhold hvor miljøarbeiderne var helt uten vern og rettigheter. Året etter falt dommen og skuffelsen var stor.

13 av saksøkerne fikk delvis medhold i at de skulle vært å anse som fast ansatte, men vant i liten grad fram med krav om etterbetaling.

Stendi, som konsernet hadde skiftet navn til, vant fullt ut mot elleve av saksøkerne. Sprikende, nedslående og urovekkende var ord den tapende parten brukte om den komplekse dommen med flere dissenser. Dommen ga nemlig ingen klare svar på hvem som er omfattet av vernet i arbeidsmiljøloven.

Anke var eneste løsning.

I disse dager er saken oppe til ny behandling i Borgarting lagmannsrett. Det sentrale juridiske spørsmålet er hvem som skal betraktes som arbeidstakere og hvilket ansvar selskaper som Stendi har når de benytter seg av selvstendig næringsdrivende. Blir tingrettdommen stående, åpnes det for at flere arbeidsgivere lett kan omgå loven ved å engasjere konsulenter og oppdragstakere uten vern og rettigheter. Det er alvorlig, og ligner et løsarbeidersamfunn vi ikke kan leve med. Skulle saksøkerne gå på et nytt tap, venter trolig Høyesterett. Det er prinsippet verdt. | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

Vil flytte uvaksinerte ansatte arbeidsgiver å gjøre dette, både for de enkeltansatte som ikke skal komme i en situasjon hvor de kan smitte andre. Og så er det en trygghet for de pårørende at det ikke jobber helsearbeidere som kan smitte deres nærmeste på avdelingene, sier Nygaard til Fagbladet.

Flere kommuner har ifølge Nygaard vært i kontakt med Porsgrunn om tiltaket. Hans anbefaling er klar: – Dette er noe andre kommuner bør gjøre.

Porsgrunn kommune krever at pasientnære ansatte som ikke vil vaksinere seg, godtar en eventuell omplassering.

– Veldig positivt, sier hovedtillitsvalgt.

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

Jobber du tett på alvorlig syke pasienter i Porsgrunn kommune, enten det er som helsepersonell eller renholder, må du ta vaksine. Gjør du ikke det, kan du i ytterste konsekvens bli flyttet fra stillingen, melder avisa Varden.

– EN TRYGGHET

Det er et fornuftig tiltak, mener hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Porsgrunn kommune, Tore Nygaard: Han påpeker at det er frivillig å vaksinere seg og at å takke nei ikke fører til konsekvenser, bortsett fra altså en midlertidig omplassering. Det er til alles beste, mener han.

– Jeg synes det er veldig positivt av 4 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

«Dette er noe andre kommuner burde gjøre.»

TORE NYGAARD, HOVEDTILLITSVALGT I PORSGRUNN KOMMUNE

KAN PÅBY VAKSINERING

I brevet fra kommunen, som Fagbladet har fått tilgang til, står det at vaksinering er frivillig. Men hvis mange unnlater å vaksinere seg, kan det altså bli aktuelt å bruke smittevernloven for å omdisponere helsepersonell som ikke vil vaksinere seg.

– På den måten skjermer vi sårbare mennesker. Dette er ikke et virkemiddel for å tvinge eller true ansatte til å vaksinere seg, sier kommunalsjef i Porsgrunn, Aud Fleten til NRK. Tiltaket faller innenfor arbeidsgivers styringsrett, som blir ytterligere forsterket under krisesituasjoner som koronapandemien, ifølge KS. *

FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB

DYRE DRÅPER: Vaksineringen mot covid-19 er i gang, og for enkelte grupper er det ekstra viktig.

MIN FANESAK: BUNADSGERILJAEN

«ALLE STEMMER ER VIKTIGE OG TELLER, MIN INKLUDERT» TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: PRIVAT

Hva er din fanesak?

Bunadsgeriljaen og Distrikts-Norge.

Bunadsgeriljaen er en landsomfattende folkebevegelse som kjemper for nærhet til et trygt og godt fødetilbud for alle. Fra mitt ståsted er fødekvinnene nøkkelen som bærer generasjonen videre. Mens barn fødes i veikanten eller på øyvakt, står flere fødeavdelinger i fare for nedleggelse. Dette skjer over hele landet.

Hva er det som driver deg?

Lokalsamfunnet og at alle skal føle seg trygge uansett hvor i landet de bor. For meg handler det om å bygge opp og ikke ned distriktene. Jeg drives av alle de tøffe historiene fra kvinner som opplever utrygghet. Derfor står jeg i solidaritet med kvinner som opplever å ikke nå fram eller annen utrygghet. Jeg kjemper også for egen trygghet den dagen jeg trenger føden selv.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen?

Alle stemmer er viktige og teller, min inkludert.

Vi trenger å stå sammen for å få fram budskapet, og samtidig støtte hverandre.

For at lokalsamfunn skal drives videre, er fødekvinner spesielt viktige, derfor også deres trygget til å nå fram i tide. I det større perspektivet handler nedskaleringer også om arbeidsliv og bosetting i distriktene.

NAVN: Ann Mari Løvli ALDER: 30 år JOBB: Brukerstyrt personlig assistent FAMILIE: Hund

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 5

DELTID

«Å utdanne seg til helsefagarbeider er så godt som å frasi seg mulighet til å ha en hel stilling.»

SIV KJØLLMOEN, SPESIALRÅDGIVER I FAGFORBUNDET

Slik kan du få oppfylt drømmen om større stilling En av tre norske kvinner jobber deltid. Noen ønsker det slik, men mange, mange tusen ønsker å jobbe mer.

Her er noen tips til deg som vil ha større stilling.

T

TEKST: SIDSEL HJELME ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

itusener av norske arbeidstakere – av dem er en god del flere kvinner enn menn – er fanget i en felle. De går med telefonen i lomma døgnet rundt. De tar ekstravakter, nattevakter og vikariater. De jobber jul og 17. mai, de jobber på barnas bursdager og skoleavslutninger – alt for å få pengene til å strekke til. Likevel får de avslag på lån i banken når de vil kjøpe bolig, og når pensjonisttilværelsen kommer, ender de som oftest med en elendig pensjon.

Festtalerne bør kanskje slutte å pynte seg

6 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

DELTID • En av tre norske kvinner jobber deltid, men variasjonen mellom yrkesgruppene er stor.

• Størst andel deltidsjobber er det i pleie og omsorg der tre av fire ansatte jobber deltid.

• En av fem deltidsansatte sier at de ønsker å øke stillingsprosenten sin.

med klisjeer som «Norge er verdensmester i likestilling» så lenge rekrutteringen til deltidsjobber fortsetter. Fagforbundets løpende registrering av utlyste helsefagarbeiderstillinger viser at bare rundt 15 prosent av jobbene som utlyses, er heltidsjobber. I denne yrkesgruppen er over 80 prosent av arbeidsstokken kvinner.

– Deltidskulturen er en av de største likestillingsutfordringene vi har i dagens Norge. Det å utdanne seg til helsefagarbeider er så godt som å frasi seg mulighet til å ha en hel stilling, sier Siv Kjøllmoen, spesialrådgiver i Fagforbundet som har jobbet med deltidsproblematikk i mange år.

HER ER NOEN TIPS TIL DEG SOM ER FANGET I DELTIDSFELLA: DETTE SIER LOVEN: MERTIDSPARAGRAFEN

Arbeidsmiljøloven, §14-4 a. Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid: «Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet mer enn avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende den tiden de faktisk har jobbet i denne perioden...»

SLIK GÅR DU FRAM FOR Å KREVE STØRRE STILLING

1. Skaff dokumentasjon Finn ut hvor mye du jevnlig har jobbet ekstra ut over din faste stilling. Samle all dokumentasjon du har: Kontrakter og avtaler om ansettelse (e-post og SMS er også dokumentasjon), timelister og lønnsslipper for alle måneder du har jobbet mer enn din faste stillingsprosent.

Be eventuelt arbeidsgiver om dokumentasjon hvis det er noe du mangler.

2. Få hjelp av tillitsvalgte Ta all dokumentasjon med til tillitsvalgt. De kan hjelpe deg å vurdere om du har rett til økt stillingsprosent, og de kan også gå gjennom dokumentasjonen og eventuelt be deg om å skaffe det om noe mangler.

3. Send krav til arbeidsgiver Krav om høyere stillingsprosent sendes skriftlig (sammen med dokumentasjon) til arbeidsgiver der du henviser til arbeidsmiljølovens paragraf 14-4a.

HVIS DU FÅR AVSLAG

Hvis arbeidsgiver avslår kravet ditt om økt stillingsprosent, kan du anke saken til tvisteløsningsnemnda. Dette må du gjøre innen fire uker etter at du har mottatt avslaget.

Legg ved all dokumentasjon i saken. På nemndene.no/tvistelosningsnemnda/ finner du utfyllende informasjon, og også et skjema der du skriver inn alle timene du har jobbet de siste tolv månedene.

ANDRE MULIGHETER FOR HEL STILLING

• Arbeidsmiljøloven § 14-3. Fortrinnsrett for deltidsansatte «Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling...»

«Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen.»

• Tariffavtalene Hovedtariffavtalene har også bestemmelser som gjør det mulig for deltidsansatte å øke stillingsbrøken sin inntil hel stilling når det utlyses en stilling de er kvalifisert for.

I hovedtariffavtalen mellom KS og Fagforbundet står det blant annet: Hovedregelen er at det skal ansettes i full stilling. Ved ledig stilling skal deltidsansatte ved intern utlysning tilbys utvidelse av stillingen hvis de er kvalifisert for stillingen. Det skal etableres lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid.

Tilsvarende bestemmelser finnes i flere av de andre tariffavtalene Fagforbundet er part i. * KILDER: SSB, FAGFORBUNDET.NO, NEMNDENE.NO, FAFO

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

KRITISERTE TVUNGEN LØNNSNEMND

FOTO: PRIVAT

* Ap, Senterpartiet og SVs representanter i Stortingets arbeids- og sosialkomité støttet Fagforbundets innvendinger mot regjeringens tvungne lønnsnemnd i LOs og YS' streik i private omsorgsbedrifter.

Ap og SV foreslo at Stortinget for første gang skulle snu et vedtak om tvungen lønnsnemnd, mens Sp støttet deler av kritikken. Kritikerne mente blant annet det var uklart om det faktisk sto om liv, og at regjeringen slo sammen YS' og Fagforbundets streikeuttak selv om de var innen fagområder med ulik risikoprofil.

Høyre, KrF, Venstre og Frp i komiteen støttet regjeringen, som hadde flertall.

FOTO: HEIKO JUNGE / NTB

OVER: Fagforbundets medlemmer ved Kastvollen rehabiliteringssenter og de andre som streiket kan glede seg over økt lønn og likelønn.

NEDSTEMT: Ap-representant Arild Grande, som mente ting tydet på at regjeringen hadde gjort en dårlig jobb.

---

VIKARBRUKEN ØKER * Vikarbyråer innen helse, skoler og barnehager økte antall utleide timer med 18,5 prosent i forrige kvartal sammenlignet med samme kvartal i 2019, skriver Dagens Perspektiv. Det fremgår av NHO Service og Handels bemanningsrapport.

I helsesektoren skyldes økningen høyere fravær ved sykmeldinger og karantene, men også for å bemanne teststasjoner. Samtidig har det blitt vanskeligere å få tak i vikarer fra Sverige, som har utgjort det store vikarflertallet innen helse og omsorg. – Vi ser nå klare tegn på at det er vanskelig å skaffe tilstrekkelig helsepersonell, og ferieavvikling i helsevesenet utfordres, skriver NHO.

8 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

NTB

Fikk opp lønna

Streiken blant ansatte i kommersielle helseinstitusjoner endte med seier i retten og gjennomslag ved forhandlingsbordet. * NHO led et knusende nederlag i Arbeidsretten da arbeidsgiverorganisasjonen forsøkte å stoppe streiken blant ansatte i kommersielle helseinstitusjoner. To dager senere hadde streiken vart i 30 dager og gikk til tvungen mekling.

Ved 21-tiden neste dag var partene enige.

SKRYTER AV DE STREIKENDE AU-medlem i Fagforbundet, Anne Green Nilsen, er godt fornøyd.

– Det dreier seg om å få samme lønn for samme kompetanse. Etter 30 dager i streik har arbeidsgiversiden kommet oss i møte, sier Green Nilsen til Fagbladet.

Hun legger æren på de streikende.

13 ansatte ved helseinstitusjoner i Lier, Asker og Trøndelag har vært i streik siden 19. januar. Like før streikens slutt fikk de følge av 16 ansatte ved

Kastvollen bo- og rehabiliteringssenter i Inderøy i Trøndelag.

– EN STOR SEIER Fagforbundet har fått gjennomslag for kravet om å utvide overenskomsten til å også gjelde psykiatriske behandlingsinstitusjoner og somatisk rehabilitering. I tillegg er alle høgskolegruppene sikret samme Tone Faugli lønnsnivå.

– At NHO kom oss i møte på dette kravet var en stor seier og helt avgjørende for at vi kom i mål, sier forhandlingsleder Tone Faugli i Fagforbundet.

NHO Service og Handel opplyser på sin nettside at det er gjort justeringer i avtalens omfang, minstelønnssatser og tillegg for ubekvem arbeidstid.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Nils Bollum (55) er vaktmester i Gjøvik kommune. Store deler av arbeidsdagen farter han rundt til skoler, barnehager og sykehjem for å følge opp smått og stort som skal ordnes og ettersees. Med avstander opp til 70 kilometer mellom byggene, blir det mange mil bak rattet i løpet av en arbeidsuke.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

På denne fritidsklubben gjør de det lille ekstra for å engasjere både unge og voksne.

14 S

Ambulansearbeidere settes i stand til å avsløre hjerneslag og sørge for rask og riktig hjelp.

22 S

Rådgiver Ingunn Arnesen hjelper bankkunder med stort og smått, nå fra hjemmekontoret.

26 S

Bring-sjåfør Karolina Plecha fotograferer arbeidshverdagen og er blitt verdenskjent på Instagram.

SKRUTREKKER Aldri en arbeidsdag uten skrutrekker. Denne er min private og har bits innebygget. Alle vaktmestere bør ha en slik.

2 BILEN Tjenestebilen er en Volkswagen Caddy, og den er jeg helt avhengig av for å komme rundt til de forskjellige byggene jeg har ansvar for.

3 PC PÅ TELEFONEN Jeg er på farten mesteparten av arbeidsdagen, og alle arbeidsoppdrag kommer inn her. Det er mailer og beskjeder om smått og stort.

FOTO: ALF R AGNAR OSLSEN

1

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | FRITIDSKLUBB

«Vi får ikke tak i ungdommene hvis vi sitter på kontor» På fritidsklubben på Lund i Kristiansand er det alltid fullt.

Hemmeligheten: Dedikerte ansatte og rekruttering rettet både mot barn og ungdom på skolen og mot foreldrene der de møtes.

A

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

lt er gøy!!

I sofaen ved kjøkkenkroken i sitter Johanna Antonsen sammen med Sara Aglen og Alexandra ValdelandEilertsen. Alle tre er ti år gamle. På bordet står neglelakk i alle mulige farger linet opp og løsneglene ligger strødd.

ENGASJERT: Fritidsleder Marie Andås gir alt og stiller også opp som ivrig dommer i stikkball.

10 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

Renate Åtangen har ansvaret for neglelakker og løsnegler. Hun er forelder og jobber frivillig på klubben og jobber som negledesigner til vanlig.

– Jeg bytter litt på om jeg står på kjøkkenet og er i gymsalen, i tillegg til dette. Jeg trives med å være her med ungdommene, sier hun.

NOE FOR ALLE

Innenfor de hvite veggene på gamle Roligheden gård på Lund i Kristiansand åpenbarer en verden full av ulike aktiviteter seg. Her er det maling, løsnegler, hårfarging, spill, matservering, volleyball, afrikanske fletter, sukkerspinn, dropslaging og utrolig mye mer.

– Her skal ingen kjede seg. Alle skal få prøve alt.

Marie Andås er fritidsleder i Lund bydel i Kristiansand og blant de unge er hun bare kjent som «Marie Lund».

Hun er høyt og lavt og her og der på en gang og sørger for at ingen kjeder seg et sekund. Alle aktivitetene er tilgjengelig for alle til en hver tid.

Koronarestriksjoner? Da finner hun på alternative aktiviteter. Færre som får komme

LANGE NEGLER: Johanna Antonsen, Sara Aglen og Alexandra ValdelandEilertsen er klare for å pynte seg opp på neglefronten. Fritidsleder Marie Andås i midten og frivillig Jørgen Bjærum Mathisen i bakgrunnen.

inn? Da lages det lister med førstemann til mølla og nok voksne som passer på at hender sprites og avstand holdes.

PÅ SKOLEN HVER UKE

Hver mandag og tirsdag får alle skolene i bydelen, både barneskoler og en stor ungdomsskole, besøk av Marie Andås. Hun hører på hva barna og ungdommene har lyst til å gjøre og hun motiverer dem til å komme. Suksessfaktoren hennes er å bygge relasjoner og være synlig i nærmiljøet, hos foreldrene, i FAU, på foreldremøter, på kirkekaffe og på styremøter i fotballen og håndballen.

– Jeg er på alle foreldremøter som arrangeres for å fortelle om arbeidet på fritidsklubben og

«Her skal ingen kjede seg. Alle skal få prøve alt.»

MARIE ANDÅS, FRITIDSLEDER

motivere foreldre til å stille som frivillige.

Andås forteller at hun bruker ekstra tid på skolen og bygger gode relasjoner også med dem som jobber på skolene; det være seg kontordama, lærere eller rektor, og sosiallærer. På den måten er det mye lettere å kontakte skolen hvis det skulle være noe.

– Vi får ikke tak i ungdommene hvis vi sitter på kontor. Vi må ut i feltet og ut i skolene. Det koster å troppe opp på skolen og gå fra ungdomsflokk til ungdomsflokk og snakke med dem.

Mange kvier seg. Jeg gjør det hver eneste uke og mener det er en del av jobben min.

KVALITET PÅ AKTIVITETENE

På skolemøtene blir hun enig med juniorer og | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | FRITIDSKLUBB

MUSIKK-SJEF: 15-åringen Jakob Skarning styrer musikk-konteineren.

Han har vært med i fritidsklubben siden 5. klasse. På stolene sitter Maria Bøhler og Eline Asland-Haugen og lærer sine første akkorder.

ungdommer om hva som skal skje av aktiviteter på fritidsklubben. Ungdommene som jobber her frivillig, står for gjennomføringen sammen med de voksne.

– Vi har heller ikke kiosksalg med brus og godter. Her skal alle kunne komme uansett økonomisk bakgrunn og vi prøver å gjøre alt så billig som mulig, sier Andås.

Ungdomsklubben har egne crew-møter.

Medvirkning og ansvar er viktig. Da får de eierforhold til klubben og det som skjer her. På klubben lærer de å takle at ting kanskje ikke alltid går etter planen, noen kan bli syke, strømmen går eller det er kabler som ikke virker.

– Det nytter ikke å lage ball med en ukes planlegging i forkant. Dette er det mye læring i.

«Det nytter ikke å lage ball med en ukes planlegging i forkant.

Dette er det mye læring i.»

IKKE KIOSK-SALG: Ingen går sultne etter en kveld på Roligheden gård.

Marie Andås varmer baguetter til sultne ungdommer 12 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

ALL VERDENS FARGER: Hege Vestøl har ansvaret for kveldens kreative hårfarging.

MARIE ANDÅS, FRITIDSLEDER

Alle får ansvar for noe og mange går fra å kikke i gulvet til å bli sikre på seg selv om rollen.

MAT TIL ALLE

Selv om det ikke er kiosksalg på Lund-Klubben, forlater ingen stedet sultne. Lukten av nystekte lapper til juniorklubben siver ut fra kjøkkenet i våningshuset på Roligheden gård.

Ansvaret for lappene har Isabell Gonzales og Annabelle Orodosa. De er begge 13 år og steiker lapper for harde livet.

8. klassingene har valgfaget «Innsats for andre» og valgte å være her på fritidsklubben fordi det virker gøy.

– Ungene hører jo av og til på oss, og så må vi passe på at de følger smittevernsreglene, sier de.

LAPPE-ANSVAR: Isabell Gonzales og Annabelle Orodosa på 13 år steiker lapper for harde livet. De har valgfaget «Innsats for andre» på fritidsklubben.

KVELDSMAT: Michelle Austad, Isabell Gonzales, Julie Jakobsson Cassidy, Mathilda Kristiansen og Ellie Klungland smører seg mat midt i knisingen.

På kjøkkenet i bydelssalen tas det fram baguetter og pålegg til ungdomsklubben.

Vanligvis er matserveringen litt mer forseggjort, men med alle begrensningene må også fritidsklubben omstille seg.

– Jeg har et mål om at når ungdommene kommer hit, skal noe lukte godt og de skal lure på hva de får servert. Men akkurat i dag betyr korona at det er baguetter med pålegg på menyen, sier Marie Andås.

ENDELIG STEDET FOR SEG SELV

Like fort som alle rom og aktiviteter var fulle av barn, like fort blir det tomt. Juniorklubben stenges og stedet sprites ned før ungdomsklubben ønskes velkommen.

HYSJ: Nikolai Stevjan, Martin Kringlebotn og Hanna Larsson er dypt konsentrerte i bilspillet og desto mindre snakkesalige.

«Ungdommene sier de vil ha voksne her i alle aldre og at det er viktig å sette grenser.»

ALT ER GØY: Sara Aglen og Alexandra Valdeland-Eilertsen er på fritidsklubben så ofte de kan, men av og til kræsjer det med håndball-treningen.

MARIE ANDÅS, FRITIDSLEDER

Isabell Gonzales og Annabelle Orodosa fra kjøkkenet og Jakob fra musikk-konteineren og alle de andre ungdommene som hjelper til for å få juniorklubben til å bli et godt sted å være, får endelig ha stedet for seg selv. «Highway to hell» spilles for fulle guffer.

En gjeng jenter småkniser og smører seg mat.

Marie Andås svinger innom og hvisker «Jakob» og knisingen blir til hysterisk latter.

Andås forteller om få konflikter og godt miljø.

– Ungdommene sier de vil ha voksne her i alle aldre og at det er viktig å sette grenser. Vi ringer alltid hjem skulle det oppstå situasjoner med rus, vold, trusler og mobbing, og det vet ungdommene, så det skjer sjelden. *

NEGLEFIN: Hanna Larsson med lange rosa negler og stor blått kryss som viser at hun har registrert seg og betalt sine 10 kroner i inngangspenger. | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | AKUTTMEDISIN

App avslører hjerneslag i ambulansen Rask og riktig hjelp er avgjørende når hjerneslaget rammer.

Med en spesialutviklet app kan paramedic Jarle Pedersen stille en treffsikker diagnose allerede i ambulansen.

A

TEKST: K ATHRINE GEARD FOTO: WERNER JUVIK

ppen gjør at vi får tilgang til å bruke en undersøkelsesmetode som har vært forbeholdt slaglegene på sykehusene, sier Jarle Pedersen, medlem i Fagforbundet og paramedic ved Prinsdal ambulansestasjon.

Prinsdal er en av fem Oslo-stasjoner som er med i et pågående forskningsprosjekt der ambulansepersonell prøver ut en spesialutviklet app for å avdekke hjerneslag hos flere pasienter enn før.

–

TIDLIG ER EFFEKTIV

Hjerneslag er en folkesykdom. Om lag 11.000 rammes årlig i Norge. Akutt hjerneslag må i hovedsak behandles innen 4,5 timer etter at symptomene startet, og jo tidligere jo bedre.

Uten surstoff dør opptil to millioner hjerneceller i minuttet.

Men mange slagpasienter kommer for seint til sykehus for å bli vurdert for aktuell medisinsk behandling. Ifølge Norsk hjerneslagsregister kom i gjennomsnitt 49 prosent av norske slagpasienter til sykehus innen fire timer (2019).

Andelen er mange steder betydelig mindre, de 14 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

DETTE ER PROSJEKTET • ParaNASPP-studien (Paramedic Norwegian Acute Stroke Prehospital Project) er et samarbeidsprosjekt mellom nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus, ambulansetjenesten ved Oslo universitetssykehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA).

• Appen eSTROKE er utviklet i samarbeid med Norsk Luftambulanse for å avdekke hjerneslag.

• Målet er å forbedre hjerneslagdiagnostikken utenfor sykehus, og gi raskere behandling av pasientene.

• Ved hjerneslag som skyldes blodpropp kan oppløsende medisin gis bare de første 4,5 timene etter symptomutbrudd.

geografiske forskjellene er store.

Forskerne vil derfor finne ut om ambulansepersonell kan oppdage flere med hjerneslag dersom de undersøker slagsymptomer på en forbedret måte. I dag fanger de opp ca to tredeler av akutte hjerneslag.

PRESIST VERKTØY

Gjennom appen følger ambulansepersonellet en målrettet prosedyre og får et standardisert skåringsverktøy som gir beslutningsstøtte i kommunikasjonen med slaglege. Målet er bedre diagnostikk allerede i ambulansen og at flere hjerneslagpasienter kan få riktig behandling raskere.

Det valget er viktig. Hjerneslag skyldes enten blødning (13 prosent) eller blodpropp (86 prosent). Årsaken må avdekkes med en CTundersøkelse, og behandlingen er ulik. Blodpropp, eller hjerneinfarkt, behandles med proppløsende medisin. Er årsaken hjerneblødning må pasienten til et sykehus som kan gi nevrokirurgisk behandling.

FUNGERER FINT

Ambulansestasjonene begynte gradvis å ta appen i bruk etter opplæring fra juni 2019, men

«Vi bruker den på alle pasienter der vi mistenker hjerneslag. Det kan være flere ganger i uka.»

JARLE PEDERSEN, PARAMEDIC

studien ble satt på pause i noen måneder etter koronautbruddet. Nå ruller datainnsamlingen igjen og varer fram til juli i år.

– Da starter det spennende og møysommelige arbeidet med å analysere dataene, sier forskerstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA), Mona Guterud.

Prinsdal dekker et tett befolket område, inkludert bydeler med mange eldre beboere.

Hjerneslag rammer i alle aldersgrupper, men er vanligst blant eldre.

– Vi bruker den på alle pasienter der vi mistenker hjerneslag. Det kan være flere ganger i uka, sier Jarle Pedersen, som slår fast at erfaringene så langt er gode.

– For vår del fungerer appen veldig fint. Vi blir forholdsvis treffsikre i hvilket sykdomsbilde pasienten har. Både hvilke deler av hjernen som er affisert av slaget og hvilken behandling som er best.

FOTO: FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

SJEKKPUNKTER

Han åpner appen med personellnummeret sitt, og tar oss med gjennom en rekke punkter og kontrollspørsmål. For eksempel sjekker de om pasientene klarer å svare på hvor gamle de er.

– Vi spør også om noe så banalt som hva dette er, fargen, og hva den brukes til, sier Pedersen og holder opp en blå penn. Svarene og måten ordene blir formulert på indikerer om språksenteret er intakt eller påvirket.

App-programmet omfatter også nevrologiske | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | AKUTTMEDISIN

NYTTIG VERKTØY: Paramedic Jarle Pedersen har gode erfaringer med å bruke appen som verktøy for å avdekke hjerneslag.

undersøkelser for å sjekke om pasienten føler berøring og hvor koordinerte bevegelser de har.

Sjekk av mer kjente symptomer som ansiktsskjevhet og kraft i armer og bein hører også med.

Til slutt må ambulansearbeiderne svare på om de mener det er et slagtilfelle eller ikke.

– Har vi mange treff, kommer vi ikke unna at det ser ut som et slag, sier Pedersen.

Straks undersøkelsen er gjort, overføres resultatet til en slaglege, som de samtidig ringer opp for å diskutere treffene med.

RETT TIL CT

Framme ved sykehuset gjør slaglegen i utgangspunktet samme undersøkelse før det tas CT. – Men vi ser nå som dette er kommet godt i gang, og slaglegene er blitt fortrolige med at vi gjør gode undersøkelser, at pasientene i større grad havner rett på CT. – Har appen gjort dere flinkere til å gjenkjenne hjerneslag?

– Tidligere har vi nok kjørt mange med små hjerneinfarkt til legevakta fordi de vanlige undersøkelsene vi gjør ikke har tydet på slag. De 16 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

manglet ansiktsskjevhet, kunne smile og hadde grei kraft. Nå undersøker vi flere områder av hjernen enn før, og det har åpnet for at pasientene kommer raskere til behandling. Undersøkelsen vår sparer tid i mottak og sparer pasienten for å havne på feil sted.

TA ANSVAR FOR FAGUTVIKLING

«Det er et stort behov for at vi får økt kunnskap om det særegne prehospitale feltet slik at vi kan jobbe mer evidensbasert.»

MONA GUTERUD, FORSKERSTIPENDIAT I STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE

Mona Guterud, som også jobber som ambulansearbeider ved Sentrum stasjon i Oslo, er opptatt av at ambulansepersonell tar ansvar for fagutvikling på eget fagområde. Det dreier seg blant annet om å lære mer om det som skjer før pasienten kommer til sykehuset, og å jobbe i tråd med disse forskningsresultatene.

– Det er et stort behov for at vi får økt kunnskap om det særegne prehospitale feltet slik at vi kan jobbe mer evidensbasert, sier Guterud, som samarbeider med stipendiat og lege ved Oslo Universitetsykehus, Helge Fagerheim Bugge.

Målet er at prosjektet skal føre fram til doktorgrad. *

AKTUELT | PÅ JOBB

POPULÆRT: Flere enn 600 har søkt opptak til det nye studiet.

(Illustrasjonsfoto)

Mange vil bli bedre i ledelse og digitalisering Å leve arbeidslivet digitalt er den nye normalen for mange, og behovet for digital kompetanseheving er stort. Over 600 søkere kjempet om 100 studieplasser på Fagforbundets ferske videreutdanning.

TEKST: MARTE BJERKE

Totalt 627 fagforbundsmedlemmer ønsket seg inn på utdanningen, som har fått navnet «Ledelse og digitalisering». Studiet er et samarbeid mellom Fagforbundet og Høgskolen i Innlandet og gir 30 studiepoeng. Og undervisningen? Den foregår digitalt. Selvfølgelig.

KREVENDE LEDELSE

En av de heldige studentene er Trond Finstad, leder for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Nylig satte han seg på hjemmeskolebenken for å lære mer om digitale samarbeidsformer, sosiale medier, muligheter og utfordringer ved digitalisering i ledelse og arbeidsliv. For å nevne noe.

– Vi ser at digital ledelse krever en annen måte å lede på enn om man ser hverandre jevnlig. Vi hører fra flere av våre medlemmer at de ønsker tettere kontakt med sin leder, sier Finstad.

UTILSIKTEDE KONSEKVENSER

En av foreleserne på studiet er Jens Petter Madsbu, leder ved Institutt for organisasjon,

ledelse og styring ved Høgskolen i Innlandet. Han har forsket på digitalisering i offentlig forvaltning og er opptatt av at digitaliseringen kan ha noen utilsiktede konsekvenser.

– Hvis hele den demokratiske, offentlige debatten foregår på nettet, vil for eksempel de eldre, eller de som kommer hit fra andre land, falle utafor, sier Madsbu.

Språklige ferdigheter, tilgangen til nett, datamaskin eller smarttelefon blir avgjørende for muligheten til å delta eller til å få de rettighetene man har krav på gjennom for eksempel Nav. DIGITAL TRUSSELFARE

Selv om det ferske studiet primært dreier seg om digitale prosesser og arbeidsformer, skal også studentene lære om IT-sikkerhet – et tema som både er og forblir aktuelt. I januar var Østre Toten offer for det største dataangrepet på en norsk kommune noen gang, og da PST kom med sin trusselvurdering for 2021, sto trusler i det digitale rom øverst på agendaen. *

STUDENT: Trond Finstad leder Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Nå skal han delta på forbundets nye studium.

«Vi ser at digital ledelse krever en annen måte å lede på enn om man ser hverandre jevnlig. » TROND FINSTAD

FORELESER: Jens Petter Madsbu er en av foreleserne på studiet.

Han har forsket på digitalisering i offentlig forvaltning. – En av de utilsiktede konsekvensene av digitaliseringen er at de som allerede er marginaliserte, blir enda mer marginaliserte, sier Madsbu. | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | SYKEFRAVÆR

Advarer mot å presse sykmeldte hardere Syke skal jobbe mer. Det mener det regjeringsnedsatte Sysselsettingsutvalget, som vil styrke den såkalte medvirkningsplikten. Nå slår Fagforbund-tillitsvalgt Kjartan Goksøyr alarm.

N

orge har høyt sykefravær sammenlignet med andre land. Det kan det være mange grunner til. Det regjeringsnedsatte Sysselsettingsutvalget, som 11. februar leverte en rapport med en rekke forslag for å få ned fraværet, peker også på at det blant annet kan skyldes at mange individer som i andre land ikke ville vært i jobb, faktisk allerede jobber i Norge.

Utvalget foreslår likevel en rekke tiltak for å redusere spesielt langtidssykefraværet. Blant dem er et krav om «mer samspill» mellom den sykmeldte, Nav og arbeidsgiveren mens folk er sykmeldt fra jobben, ved å øke de sykmeldtes såkalte «medvirkningsplikt».

Medvirkningsplikten krever allerede i dag at langtidssykmeldte har kontakt med arbeidsgiver minst annenhver uke, og at det gjøres en rekke vurderinger og planer for å se på hvordan de syke raskere kan komme tilbake i helt eller delvis arbeid. Å styrke plikten, vil gjøre det lettere for arbeidsgiverne å drive aktiv oppfølging, mener flertallet i utvalget som nylig leverte sin rapport til arbeids- og sosialministeren.

18 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

TEKST: YNGVIL MORTENSEN

LO, som var med i utvalget, sa seg uenig i forslagene om å øke pliktene til sykmeldte.

– FØLER DE MÅ SI JA UANSETT

«Selvfølgelig må arbeidsgiver følge tett opp folk de mistenker skulker, men det er helt galt å behandle ansatte generelt på den måten.»

KJARTAN GOKSØYR, HOVEDTILLITSVALGT I SYKEHJEMSETATEN I OSLO

En av de LO-tillitsvalgte som reagerer på forslaget er Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr. Han mener dagens praksis ved sykehjemmene i Oslo kommune viser at sykmeldtes medvirkningsplikt allerede er for sterk.

Han beskriver konsekvensene av det gjeldende regelverket slik: – Syke får ikke mulighet til hvile og fred, fordi arbeidsgiver er så tett på de ansatte mens de er sykmeldt. Til tider er det et veldig hardt press.

Det er så mye tilrettelegging at folk til slutt møter på jobb selv om de trenger hvile, sier han.

Sykmeldte skal inn til samtale med ledelsen på arbeidsplassen annenhver uke, uansett sykdomsårsak. Den samtalen kan ofte legge sterkt press på enkeltindivider, ifølge Goksøyr.

– Mange føler de ikke har noe annet valg enn å si ja til det arbeidsgiver foreslår. Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå».

Goksøyr mener reglene for sykmeldtes plikt

FOTO: ANNA GR ANQVIST

til medvirkning dessuten er såpass runde at arbeidsgiver kan foreslå arbeid for den sykmeldte som går rundt det legen har anbefalt.

ETTERLYSER NYANSER

Gro Prøis Tynning, HR-direktør i Sykehjemsetaten i Oslo, sier hun ikke kjenner seg igjen i framstillingen til Goksøyr. Utover det ønsker hun ikke å kommentere uttalelsene hans.

– Mange ansatte setter pris på tett oppfølging fra arbeidsgiveren mens de er sykmeldte, sier Prøis Tynning.

Goksøyr sier han savner et mer nyansert opplegg.

– Selvfølgelig må arbeidsgiver følge tett opp folk de mistenker skulker, men det er helt galt å

VARIERT: Arbeidsoppgavene på et sykehjem er mange. Det gjør det også mulig å tilrettelegge for sykmeldte som kan jobbe litt, mener blant andre Sykehjemsetaten i Oslo.

behandle ansatte generelt på den måten. Det river ned helt nødvendig tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Han sier det er få som tør og orker å stå fram og fortelle om dette.

– Folk frykter å forverre forholdet til arbeidsgiver.

HR-DIREKTØREN: – VI KAN SIKKERT BLI ENDA BEDRE

Sykehjemsetaten har siden 2014 arbeidet systematisk med å få ned sykefraværet, opplyser HR-avdelingen i etaten. Da var sykefraværet 11,3 prosent. I 2019 var det nede i 8,5 prosent – Men de menneskelige kostnadene er ikke tatt med i regnestykket. Langtidskostnaden er slitasjen på de ansatte på sykehjemmene, sier | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 19

FOTO: VIDAR RUUD/NTB

PÅ JOBB | SYKEFRAVÆR

Goksøyr. De har mange tunge og kompliserte løft hver eneste dag, og mange har muskel- og skjelettplager, påpeker han.

I fjor var sykefraværet økt til 10,4 prosent, opplyser etaten. Trolig er koronapandemien årsaken til økningen.

HR-direktør Prøis Tynning påpeker at forskning viser at hyppig kontakt med arbeidsplassen øker sannsynligheten for retur til arbeid ved langvarig sykmelding.

Lavere sykefravær er et mål i avtalen om inkluderende arbeidsliv, og loven stiller som nevnt allerede krav til medvirkning fra sykmeldte.

VIL STRAMME INN: Steinar Holden (t.h.) leder det regjeringsnedsatte Sysselsettingsutvalget. Her med utvalgsekspertgruppemedlemmene Knut Røed, (fra.v.) og Kristine von Simson, daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), og utvalgsmedlem Grete Brochmann.

SYSSELSETTINGSUTVALGET • Utvalg nedsatt av regjeringen i 2019.

• Ledet av Steinar Holden, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo.

• Mandatet er å «analysere utviklingen i sysselsetting og mottak av inntektssikring og foreslå tiltak for at flere kommer i arbeid».

• I tillegg til eksperter på feltet er både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner representert i utvalget

20 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

som kom med den endelige innstillingen.

• Blant andre tiltak utvalget foreslår, er å gi arbeidsgiver økt finansieringsansvar for langtidssykmeldte, såkalt «arbeidsorientert uføretrygd» for unge og å senke aldersgrensen i arbeidsmiljøloven til 70 år.

KILDE: NOU 2021:2 KOMPETANSE, AKTIVITET OG INNTEKTSSIKRING

– Arbeidstakere som er sykmeldt, plikter å prøve ut sin arbeidsevne kort tid etter at sykmeldingen oppsto, sier Prøis Tynning.

AVISLESING OG TURGÅING

Hun forteller at sykehjemmene har varierte arbeidsoppgaver å tilby sykmeldte, og bruker denne variasjonen til å følge opp de lovpålagte kravene til arbeidsgiver om tilrettelegging. Hun nevner blant annet å lese avisen for beboerne og å gå tur med beboerne som eksempler på tilrettelagte oppgaver.

– Vi bruker skjønn. Vi ber ikke syke komme på jobb. Det betyr at vi oppfordrer til gradert sykmelding på bakgrunn av tilrettelegging og ber sykmeldte om å prøve ut og gi informasjon om sin funksjonsevne. Vi kan sikkert bli enda bedre på tilrettelegging og oppfølging, legger hun til.

HR-direktøren sier målet med oppfølging av sykmeldte er å forebygge sykdom og å redusere sykefraværet.

Hun mener det er bra av mange grunner: For de ansatte er det bra at så mange som mulig er på jobb. Og ikke minst er det til beboernes beste å få forholde seg til de samme menneskene. Med høyt sykefravær må sykehjemmene leie inn personell beboerne ikke kjenner. *

PÅ JOBB | AKTUELT

– Det finnes en karrierevei også for dem som velger yrkesfag. Mange vet ikke at vi og tilbudet finnes, sier Ngadhenjim Hoti, kompetanserådgiver ved AOF Fagskolen.

16 studenter fra region Agder er i full gang med det to-årige fagskolestudiet «Arbeid med ungdom». Hver tirsdag fra 17-21 er det oppmøte, foreløpig digitalt.

Fagskoleutdanningen skal bidra til å øke kompetansenivået til dem som jobber med ungdom. Målgruppen er barne- og ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere, miljøarbeidere, ansatte i ungdoms- og fritidsklubber og andre som jobber med ungdom i alderen 13–20 år.

Utdanningen fokuserer blant annet på kommunikasjon, tverrsektorielt samarbeid og livsmestring. Fullført studie gir 60 studiepoeng og offentlig godkjent vitnemål.

– Det finnes i dag flere ulike fagskoleutdanninger som retter seg mot arbeid

med barn, men når det gjelder barneog ungdomsarbeider som jobber direkte med ungdom, eksisterer det få tilbud, sier Hoti.

Studiet har fem lærere tilknyttet, en overordnet faglærer og fire teamlærere - en barnevernspedagog, en lærer fra videregående, en fra Nav som jobber med ungdom og en som driver barnehage og har videreutdanning innen psykisk helse.

– Lærerne er spredt tverrsektorielt for å favne temastoffet. Studiet er praksisrettet med diskusjoner og refleksjoner fra mange forskjellige arbeidsplasser.

Selv om det koster tid å ta videreutdanning i tillegg til å være i full jobb, får studentene med seg teori de kan bruke allerede neste dag på jobb. *

* Arkeologer har startet med utgravinger i Stavanger domkirke.

Håpet er å få svar på hva som fantes på stedet før domkirken ble bygd og finne ut hvorfor byen ble etablert akkurat der den er i dag. Under det gamle gulvet i domkirken er det en krypkjeller med atten kamre. Her finnes det blant annet trevirke, tekstiler, graver og mur- og bygningsrester fra middelalderen, og det er denne kjelleren arkeologene nå skal undersøke.

Byggingen av Stavanger domkirke startet antagelig på slutten av 1000-tallet.

Siden Domkirken rehabiliteres, er muligheten til å besøke Stavangers katedral begrenset. Men det går an å ta seg en digital rundtur i historien.

Lenken kan du finne på domkirkenogpetri.no.

FOTO: COLOURBOX

Tenker karriere

FOTO: COLOURBOX

STAVANGER DOMKIRKE UNDERSØKES

MER TILLIT, IKKE KRAV * May-Britt Sundal, leder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, stiller seg undrende til regjeringens lovforslag om å gjøre endringer i barnehageloven og innføre plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart. Intensjonen i høringen er

god, men Fagforbundet er ikke enig i virkemidlene myndigheter vil bruke for å styrke norskkunnskapene, heter det i en uttalelse fra yrkesseksjonsstyret.

– Lovforslaget om rapporteringsplikt fører til at ansatte må bruke mer tid på

dokumentasjon, og dermed får mindre tid sammen med barna, mener Sundal.

Lovendringen vil kreve mer tid til dokumentasjon og rapportering. Sundal mener det blir enda en oppgave som fjerner de ansatte fra barnegruppen.

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 21

JOBBEN MIN | KUNDERÅDGIVER

Banken biter ikke

Usikker på økonomien og redd for å ringe banken? Det er det ingen grunn til, mener kunderådgiver Ingunn Arnesen. Hun og kollegene er her – for tida på hjemmekontoret – for å hjelpe.

TEKST: IDUN TEEUWEN FOTO: ANITA ARNTZEN

K

likk, klikk, klikk. Kunderådgiver Ingunn Arnesen sitter med brillene godt plassert på nesa, og headsettet over ørene. Hun klikker kvikt ned noen tall på kalkulatoren og taster de inn i et skjema på PC-skjermen. Hun har nettopp redusert løpetiden på et lån fra 20 til 16 år for en kunde. Dataskjermen og laptopen er plassert på spisebordet i stua, der Arnesen har innredet sitt hjemmekontor.

Klikk, klikk, klikk. Hun åpner en ny sak, og denne gangen er det en kunde som vil forandre lånet sitt til et rammelån, altså et mer fleksibelt boliglån. Denne tar litt lengre tid.

Enkelte saker tar noen minutter å behandle, andre kan ta opp til to dager, forteller hun.

– Det er mange som synes det er vanskelig å ringe til banken, men vi biter ikke. Vi er her bare for å hjelpe.

EKSPERT PÅ LÅN

Ingunn Arnesen jobber i kundesenteret for personmarked, med låneendringer og spesialprodukter i DNB. De aller fleste i voksen alder har en form for lån. Hvis du søker om endringer av lånet ditt, er det sannsynlig at Arnesen, eller en av hennes kolleger, behandler akkurat din søknad. Lista over forskjellige endringer på lån man kan gjøre, er lang. Hvis du for eksempel vil forlenge eller forkorte perioden du vil nedbetale lånet 22 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

+ BESTE MED JOBBEN: Arbeidsmiljøet er bra, og vi føler vi blir satt pris på av banken. De er flinke til å ta vare på oss, og det er et godt sted å jobbe. Vi får også stadig gode tilbakemeldinger fra kunder, og det betyr mye. Miljøet og kundekontakten er det beste med jobben min.

UTFORDRING MED JOBBEN: De kundene som er mer krevende, kan være utfordrende.

Det kan også være vanskelig å holde seg oppdatert på endringer i lovverket eller bankens protokoller.

ditt på, søke om avdragsfrihet, altså å utsette nedbetalingen av lånet ditt, endre fra fast til flytende rente eller omstrukturere på lånet ditt, er Arnesen og hennes avdeling til rådighet.

– Da jeg logget meg på i dag tidlig, hadde vi 400 saker i behandlingskøen.

Og da er det bare å plukke og ta tak i en sak om gangen. Sakene blir sortert i ulike graderinger, og Arnesen og kollegene prøver å behandle dem så raskt som mulig.

Sakene kommer enten direkte fra kunden, som har lagt inn en søknad i nettbanken, eller fra andre rådgivere i DNB. Ofte ringer de kunder eller offentlige etater og andre eksterne for å avklare mer i den aktuelle saken, andre ganger kan saken behandles og prosesseres med en gang.

DEN EVIGE BEHANDLINGSKØEN

Det siste året har det derimot vært vanskelig å holde seg på toppen av den ustanselige strømmen av saker som har kommet inn. Køen, som nå er på rundt 400 saker per dag, var i starten av koronaåret opp mot 4000 saker lang. Typen saker som strømmet inn var ikke annerledes, kun mengden av dem, forteller Arnesen.

For å lette på arbeidsbøren i vår- og sommerperioden, var de nødt til å sette 36 roboter til verks. Vanligvis er det kun nødvendig med to eller tre. I løpet av 2020 behandlet robotene mer enn 40.000 saker. Likevel er det mange som kun kan løses av kunderådgiverne selv.

DERFOR BLE JEG KUNDERÅDGIVER I BANK: Jeg er veldig glad i å jobbe med mennesker, og jeg synes lån er interessant.

NAVN: Ingunn Arnesen YRKE: Kunderådgiver i DNB BOR: Sørum

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | KUNDERÅDGIVER

IKKE BARE SITTE STILLE: For hver time som går eller for hver tiende sak løst, tar Arnesen seg en runde rundt i leiligheten. Slik prøver hun å unngå ryggsmertene, og holder kroppen i gang.

– Vi får inn mange tunge saker, som for eksempel sikkerhetsendringer på lån. Dette er saker som kun gjøres på vår avdeling og som kan ta litt lengre tid å behandle.

Dagene er aldri like, og noen er og har vært vanskeligere enn andre, forteller Arnesen. Men da er det bare å ta seg en ekstra kaffe og en pustepause på verandaen.

EN LANG KARRIERE I BANK

Ferskt ut fra videregående startet Arnesen å jobbe for det som da het Postgiro. Moren hennes jobbet der, og Arnesen fulgte i hennes fotspor. Postgiro ble til Postbanken og så til DNB, og Arnesen jobbet seg oppover mens banken utviklet seg.

Med mange års erfaring og faglig påfyll, gjennom forskjellige kurs og fag på BI, jobber hun nå for en av de mer ettertraktede avdelingene i banken.

– Nå må man ha utdanning for å jobbe som kunderådgiver, og det er høye forventninger.

Spørs om jeg hadde fått denne jobben i dag, sier hun og ler.

24 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

SLIK KAN DU BLI KUNDERÅDGIVER I BANK: De fleste banker søker medarbeidere med utdanning innen økonomi eller finans på høgskoleeller universitetsnivå.

Dette kan for eksempel være en bachelor eller en master innen økonomi.

Likevel kan man i teorien gå rett fra videregående til en jobb på kundesenter i bank.

(KILDE: UTDANNING.NO)

Når Fagbladet spør om hva som er vanskelig med jobben, svarer hun: Jo da, noen kunder er krevende, og lovverk og protokoller blir stadig oppdatert. Hun må ta seg en liten pause, for så omsider å si: – Jeg liker utfordringer. Er det noe jeg ikke kan, er det morsomt å finne ut av det.

HJEMMEKONTORETS GLEDER

Arnesen jobber hjemme annenhver dag. De andre dagene tilbringer hun på DNB sitt hovedkontor på Barcode i Oslo. Hennes avdeling var en av de første på kundesenteret til å bli sendt på hjemmekontor, og det er hun glad for. For henne har hjemmekontor gjort hverdagen både mer praktisk og produktiv.

– Det har vært strålende med hjemmekontor.

Jeg har ikke noe negativt å si om det, men det er fordi jeg ikke er isolert, som mange andre er.

Når jeg jobber er jeg alene, men når arbeidsdagen er over, har jeg mannen min, familie og venner. Når man sitter på kontoret, er det mange flere avbrytelser. Her har jeg arbeidsro, og er mye mer effektiv.

Når man sitter på kontoret, er det mange flere avbrytelser. På hjemmekontor har jeg arbeidsro, og er mye mer effektiv.

TROFAST VERKTØY: Kalkulatoren har en fast plass på arbeidsbordet, og blir flittig brukt når saker skal behandles.

INGUNN ARNESEN

KUNDER I KRISE

– Jeg husker de gode tilbakemeldingene best.

Når jeg løser en sak med en kunde, så er det noen som er så lettet at de begynner å gråte i telefonen, og sier «Å gud, jeg gruet meg til å ta denne samtalen, du reddet dagen min».

Det er mange som kvier seg og utsetter den telefonen til banken. Økonomi er et sensitivt tema for mange, men Arnesen mener det ikke burde være det.

– Jeg tror ikke det er en eneste sak vi ikke har klart å løse på en eller annen måte. Hvis noen ikke klarer å betjene et lån, så må vi jo bare hjelpe dem. Er det ting som haster, så gjør vi det vi kan med en gang.

Arnesen forteller at hun alltid prøver å være ærlig med kundene sine, og hjelper dem på best mulig måte. «Er du sikker på at du klarer å nedbetale dette på tre måneder? Hva om vi setter opp seks måneder isteden?» spør hun. Alt skal gjøres ordentlig, og etter protokollen.

FERSK KAFFE: En fordel med å ha kontor hjemme er en nybrygget og rykende kopp kaffe, akkurat slik du liker den selv.

PUSTEPAUSE: Når Arnesen blir ør i hodet og trenger en pustepause, tar hun med seg koppen ut på verandaen.

FAMILIENS FINANSRÅDGIVER

Arnesen kommer fra en familie som er flinke med penger. Foreldrene hennes jobbet alltid mye, og brukte lite penger. Selv er hun litt mer glad i å bruke penger, men prøver å hjelpe sine egne døtre med de viktigste økonomiske valgene.

– Jeg er nok litt rådgiver for ungene. Men jeg prøver bare å få dem til ikke å gjøre de samme feilene som vi gjorde da vi var unge.

Hun mener det er viktig å nye livet uten å stresse med økonomi. Man må kose seg, og gjerne låne penger, men ikke mer enn det du kan betale tilbake.

Her er Arnesen sine tre beste råd om å ta lån: 1. Ikke lån mer enn du klarer å betale tilbake, med din inntekt og ditt forbruk.

2. Sett av penger til pensjonssparing.

3. Prøv å spar litt hver måned, slik at du har en buffer hvis det skulle skje noe. *

TRIVES HJEMME: Hjemmekontor har gjort hverdagen litt lettere for Arnesen. Nå kan hun jobbe uforstyrret, og kan bestemme arbeidstidene sine selv. | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 25

PÅ JOBB | GODSTRANSPORT

«Sjåføryrket er fantastisk om man vil ha muligheten for å jobbe i flere land.

Man får alltid jobb, uansett hvor man er.»

KAROLINA PLECHA, BRING-SJÅFØR

DEN GRØNNE DRAGEN: Nordlyset danser rundt «Den grønne dragen», som Karoline Plecha kaller vogntoget sitt.

26 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

«Den grønne dragen» erobrer verden Eventyrlyst og fascinasjon for nordlyset førte polske Karolina Plecha til Tromsø og en sjåførjobb i Bring. Bildene hun legger ut på Instagram, ses av folk over hele verden.

TEKST: ALF R AGNAR OLSEN FOTO: K AROLINA PLECHA

K

arolina Plecha ler.

– Jeg skulle bare være guide en vinter. Det endte med sjåførjobb og flytting.

I oppveksten i hjembyen Warszawa lot hun seg alltid fascinere av trailerne som suste forbi nærmest overalt, som dro langt avgårde, og som er så viktige for å bringe gods til bedrifter og private.

– Som barn tenkte jeg at hele verden liksom lå åpen for sjåførene. Tanken på at de fikk sett så mange nye steder, virket forlokkende, sier Karolina.

VAKRE NORD-NORGE LOKKET

Etter studier ble det imidlertid en del års jobbing som kontorassistent og kontorleder før hun etter hvert bestemte seg for å gjøre alvor av sjåførdrømmen.

Det var også litt tilfeldig, og hang sammen med en annen fascinasjon, sier hun.

– I mange år har foto vært en hobby som jeg har brukt mye tid på, og når jeg så alle de flotte nordlysbildene fra Nord-Norge på nett, planla jeg et lite eventyr nordover i lang tid. Da jeg satte kursen for Norge i 2016, var planen å bli her i tre måneder, og | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | GODSTRANSPORT

«Å ratte disse tungvekterne på isete fjelloverganger i nord er ikke for alle - det krever fokus og konsentrasjonsevne.»

KAROLINA PLECHA, BRING-SJÅFØR

NORDLYS: – Det er utrolig vakkert her, så jeg får dyrket hobbyene mine til fulle - med fjellturer, seiling og nordlysfotografering, sier Karolina.

jobbe som nordlysguide på turistturer. Turen gikk til Tromsø. Den utrolig vakre naturen gjorde at trivdes jeg så godt at jeg er her fortsatt.

For å få fast jobb i Norge, måtte hun tenke kreativt. Hun startet sjåførutdanningen i 2016, og i 2018 fikk hun i boks sertifikat for både lastebil, semi-trailer og buss. Samme år begynte hun å jobbe i Bring.

– Sjåføryrket er fantastisk om man vil ha muligheten for å jobbe i flere land. Man får alltid jobb, uansett hvor man er. Men jeg har ingen planer om å bytte ut Norge foreløpig, sier Karolina Plecha.

For tiden er hun fast sjåfør på en containerrute mellom togstasjonen i Narvik og Tromsø, med stopp på postterminalen i Bjerkvik.

I løpet av et vanlig år tilbakelegger Karolina cirka 100.000 kilometer ute på veiene i jobben.

– På privaten blir det «bare» 25.000 kilometer.

Men totalen er noen kilometer, ja, ler hun.

Karolina Plecha har selskap av katten sin i førerhuset. Fast inventar er også sekken med fotoutstyret.

Når togene er forsinket og forholdene er riktige, kortes ventetiden ned med nordlysfotografering. Ofte med «den grønne dragen» – som hun har døpt vogntoget sitt – som en del av motivet.

Bildene på instagrambloggen «carollayna.pl» følges av folk over hele verden.

28 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

MAGISK: Plecha jobber i tillegg som nordlysguide i vintersesongen. Her en selfie fra en fjelltur i vinter.

TOPPTURER OG NORDLYSJAKT

DRAGETEMMEREN: Karolina Plecha (34) har alltid kamerabagen med seg på ruta. – Det hender togene er forsinket. Da korter jeg ofte ventetida med litt fotografering, sier hun.

– På fritida blir det mer nordlysfotografering, og det blir en del bilder når jeg driver med seiling eller toppturer i Tromsø-området.

Det at jeg har sertifikat for buss, gjør at jeg på bijobben som nordlysguide er både guide og sjåfør for turistgruppene. Ofte er turistene skeptiske til at en jente skal kjøre på isete vinterveier. Men på returen sovner de som regel, og de gir fine tilbakemeldinger, sier hun.

Nordmenn synes det er kult at jenter kjører semi-trailere. Men lengre sør i Europa er det veldig uvanlig å se jenter bak rattet i sånne doninger.

– I sommer, da jeg stod på et fergeleie, begynte turister å ta bilder av meg og traileren.

Det var festlig, sier Karolina Plecha.

Foreldrene hjemme i Warszawa er veldig stolt av at hun fulgte drømmen og mestrer det som blir ansett som en tøff og krevende jobb.

At været og føreforholdene skifter fort i NordNorge, kan Karolina Plecha underskrive på.

– Polare lavtrykk gjør at været endrer seg raskt, og det kan være utfordrende bak rattet på disse store vogntogene. Men jeg trives, og liker å takle utfordringer. Samtidig er jo bonusen at jeg har verdens beste utsikt fra kontoret, sier Karolina Plecha.

Ut fra bildene hennes å dømme, er det umulig å si seg uenig i det. *

PÅ JOBB | AKTUELT DEN LILLE HJELPEREN: Blant de nye verktøyene som er på vei inn i byggdrifterkassa, finner du flygende droner.

Er det en fugl? Er det et fly? Nei. Det er framtidas byggdrifter

TEKST: OL A TØMMER ÅS

Fagbrev byggdrifter er knappe seks år gammelt, men har allerede nå blitt revidert og modernisert for framtida. Det som før het vaktmester, ble et eget fag med egen læreplan i 2015. Nå er læreplanen ytterligere forbedret med tanke på dem som skal drifte framtidas bygninger.

FAGFORBUNDET DELTOK

– Jeg er godt fornøyd med resultatet. Det viktigste synes jeg, var å rendyrke utdanningen byggdrifter, å sikre at ikke faget skled ut i andre fagområder, slik som elektriker, tømrer og lignende, sier Svein Morten Sørensen.

Sørensen er medlem av Fagforbundets

Det er ikke utenkelig at framtidas byggdrifter trenger dronesertifikat.

SVEIN MORTEN SØRENSEN, MEDLEM AV FAGFORBUNDETS FAGGRUPPE FOR BYGGDRIFTERE

faggruppe for byggdriftere, og var med på å utarbeide læreplanen for Utdanningsdirektoratet.

Fagforbundet jobbet med å få fagbrev for byggdriftere, det som tidligere het vaktmestere, i nesten 30 år før fagbrevet var realitet i 2015. Siden da har opp mot 1000 byggdriftere mottatt sine fagbrev, mange av dem var erfarne vaktmestere som ønsket formell kompetanse. Etter hvert har rekrutteringen blant ungdom tatt seg opp.

FORBEREDT PÅ FRAMTIDA

Byggdriftere er ansvarlig for stadig mer avanserte bygninger. På få år har arbeidsplassene blitt veldig digitale med mye automatisering, og mer kommer.

– Vi har fått inn egne punkter om at utdanningen må forberede elevene på framtidas bygninger og nye verktøy, mer avanserte løsninger og mer byggautomatisering, sier Sørensen.

Han viser til et verktøyeksempel: – Trondheim bruker allerede droner for å inspisere taket på kommunale bygninger. Det er ikke utenkelig at framtidas byggdrifter trenger dronesertifikat. *

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 29

FOTO: ANDY DEAN PHOTOGR APHY / COLOURBOX

De som begynner å utdanne seg som byggdriftere i år, får en ny og oppdatert læreplan.

Den skal forberede dem på mer kompliserte bygninger og nye verktøy. Droner, for eksempel.

PÅ JOBB | VAKSINER

Fagforbundet vil la flere yrkesgrupper rykke fram i vaksinekøen Kommuner bør få mulighet til å prioritere både helsepersonell og andre samfunnskritiske arbeidsgrupper ved covid 19-vaksinering, oppfordrer Fagforbundet.

I

takt med at covid-19 har blomstret opp ulike steder i 2021, har presset mot helsemyndighetene for å endre prioriteringene i vaksinekøen mot covid-19 økt.

Oslos byrådsleder Raymond Johansen taler for å prioritere geografiske områder som er spesielt hardt rammet.

Legeforeningen har gjentatt budskapet om at helsearbeidere bør prioriteres.

Sissel Skoghaug, nestleder i Fagforbundet med bakgrunn som sykepleier i Tromsø, støtter ikke umiddelbart noen av kravene.

Hun synes linja til Folkehelseinstituttet (FHI) virker mer fornuftig. De vil tenke seg om før de kanskje endrer på rekkefølgen i vaksineringa.

– Vi vet ennå ikke om en vaksine hindrer deg i å smitte andre, sier hun.

Skoghaug legger til at det foreløpig også er usikkert i hvilken grad den vaksinen vi har nå, virker på muterte virus.

Covid-utbruddet i Oslo-nabokommunen Nordre Follo, som førte til omfattende tiltak nasjonalt og lokalt, var av et slikt mutert 30 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN

virus. Varianten antas å ha opprinnelse i Storbritannia. Foreløpige studier skal tyde på at to av vaksinene som nå er i Norge, produsert av selskapene Moderna og Pfizer, skal være iallfall delvis effektive også mot denne varianten.

SKEPTISK: – Det er ikke sikkert helsearbeidere alene bør komme først i vaksinekøen, sier Fagforbund-nestleder Sissel Skoghaug.

GJENSIDIG AVHENGIGE AV HVERANDRE

I stedet for at de nasjonale myndighetene skal endre prioriteringene umiddelbart, mener Fagforbundet at mer bør avgjøres lokalt.

– Kommunene bør få større frihet utfra lokale forhold og smittetrykk til å sette av mer enn 20 prosent av vaksinedosene til helsepersonell, sier Sissel Skoghaug.

Samtidig oppfordrer hun kommunene til å vurdere raskere vaksinering også av ansatte i andre samfunnskritiske funksjoner.

– Mange kommunale tjenester er gjensidig avhengig av hverandre. Heller ikke helsepersonell kommer seg på jobb hvis bussene står eller barnehagene holder stengt, sier hun.

– VI VET IKKE HVOR SMITTEN KOMMER NESTE GANG

Fagforbundet vil ikke på forhånd avvise at

«Helsepersonell kommer ikke på jobb hvis bussene står eller barnehagene er stengt.»

SISSEL SKOGHAUG, NESTLEDER I FAGFORBUNDET

Les mer på fagbladet.no/ meninger

FAGFORBUNDET ØNSKER Å BIDRA

FHI har hittil lyttet til helseforetakene, kommunenes interesseorganisasjon KS og Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund. Fagforbundet har sendt et brev til FHI og sagt seg interessert i å få et ord med i laget.

– Vi organiserer de fleste yrkesgruppene i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Derfor har vi et bredt kontaktnett og mye kunnskap som er viktig når vi blant annet skal ta stilling til prioritering av vaksinedosene, sier Sissel Skoghaug. *

«Tidligere har jeg skrevet at helsepersonell som ikke ønsker å vaksinere seg, bør finne seg en annen jobb. Det mener jeg fortsatt.»

Les Grasrot-innlegget «Sprer du feilinformasjon? Skam deg!» av helsefagarbeider Oscar Aaslund Hovin på fagbladet.no

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 31

FOTO: LISI NIESNER / REUTERS / NTB

områder som er ekstra hardt rammet, blir prioritert høyere enn nå.

– Hvis noen kommuner og sykehus skal prioriteres foran andre, må vi uansett sikre at alle som har fått første dose, også får den neste innenfor anbefalt tid, sier Sissel Skoghaug.

Samtidig gjør hun oppmerksom på dilemmaet som kan oppstå: – Det tar tid før vaksinen virker. I mellomtida kan smitten bre om seg til nye steder.

FOTO: SANDR A SKILLINGSÅS

I SKUDDET: Vaksinering av strategisk viktige yrkesgrupper, som denne helsearbeideren, er viktig for å hindre spredning av de ulike variantene av covid-19. Men hvem skal prioriteres først?

PÅ JOBB / AKTUELT

* Nasjonalt kompetansetjeneste for aldring og helse har laget podkast om eldre og psykisk helse. Her møter du både eldre som lever med psykiske lidelser og noen av landes fremste eksperter på området.

– Fagpodkasten kan være et fleksibelt og engasjerende supplement til bøker, sier prosjektleder Signe Tretteteig.

Den brukes blant annet av studenter på kompetansesenterets fagskole, men kan lastes ned gratis av alle. Tretteteig håper de personlige historiene fra eldre om blant annet depresjon, psykose og ensomhet kan endre holdninger og praksis hos både helsepersonell og pårørende.

FOTO: WERNER JUVIK

ELDRE FORTELLER OM PSYKISK HELSE

PASIENTKONTAKT: - Portørene er tett på mange pasienter. Vi burde derfor stått tidlig i vaksinekøen, mener Ole Martin Hernes.

LØFTER PASIENTER – MÅ VENTE PÅ VAKSINE TAR KONTAKT MED INNREISENDE * I februar oppretta Helsedirektoratet Nasjonalt kontrollsenter for innreisende til Norge. Helsedirektoratet.no opplyser at de reisende til Norge med karanteneplikt kan bli kontakta via SMS og telefon.

I første omgang for å veilede om testog karantenebestemmelsene.

Etter hvert vil de ansatte på senteret også kontrollere at reisende til Norge etterlever test- og karantenereglene.

Senteret kommer da til å rapportere til kommunelegen og Arbeidstilsynet ved mistanke om brudd på karantenebestemmelsene.

Kontrollsenteret sletter informasjonen etter ti dager. Personellet ved kontrollsenteret har taushetsplikt etter helsepersonelloven.

Portørtillitsvalgt ved Ullevål sykehus Ole Martin Hernes reagerer på at portørene er plassert i nest bakerste gruppe i vaksinekøen. * Portørene på Oslo universitetssykehus (OUS) hadde i februar ennå ikke fått tilbud om vaksine. De må fremdeles vente ei stund.

– Vi har over 1000 pasientkontakter i døgnet. Mange av dem med mistanke om eller påvist covid-19, sier Ole Martin Hernes, tillitsvalgt for 70 portører på Ullevål sykehus. Han mener denne yrkesgruppa bør prioriteres høyt når vaksinene fordeles.

Hilde Myhren, medisinsk fagdirektør ved OUS, opplyser at 21.000 ansatte ennå ikke har fått vaksine.

I en e-post 19. februar skriver hun at under 3000 ansatte har fått to doser av Pfizer-vaksinen.

«OUS sine kriterier (…) for å prioritere (…) var i tråd med anbefalingen til FHI.»

PÅ JOBB|AKTUELT 32 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

Myhren skriver videre at de nettopp har mottatt den andre vaksineleveransen (AstraZeneca), og at de vil fullføre vaksineringen etter de samme kriteriene.

«Etter hvert vil vi prioritere ansatte på bakgrunn av den enkeltes smitterisiko», legger hun til.

Disse er delt inn i fire grupper (A–D).

Portørene er plassert i gruppe C. Deres tur kommer altså etter gruppene A og B med 9000 ansatte.

Ole Martin Hernes er ikke fornøyd med prioriteringa.

– Portørene er helt innpå pasientene.

Vi løfter og forflytter dem, og vi sjekker id-en de har rundt håndleddet. Da blir det feil at vi kommer etter for eksempel postsekretærer som ikke har kontakt med pasientene, sier han.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Prosentandel av verdens totale mengde skog)

RUSSLAND 20,09 %

NORGE 0,3 %

KINA 5,42 %

CANADA 8,55 %

I DENNE SEKSJONEN:

44 S

USA 7,63 %

Gry Eriksen vant over Stendi i tingretten. Nå følger hun spent med på utfallet i ankesaken.

IRLAND 0,02%

48 S

AUSTRALIA 3,3 %

NORGE I VERDEN

(KILDE: OURWORLDINDATA.ORG, FN.NO, REGNSKOGFONDET, NIBIO.NO)

Skog * 38 prosent av jordas beboelige områder er dekket av skog, men planeten avskoges hurtig.

5 millioner hektar skog forsvinner hvert eneste år.

Siden istida har en tredel av klodens skog forsvunnet og blitt erstattet av jordbruksområder og beitemarker for kveg. 25 prosent av verdens skog vokser i Europa, hvor Russland troner på

toppen med ca 20 prosent, eller 642 milliarder trær (2014). 6,5 prosent av jordoverflaten er regnskog, og halvparten av artene vi kjenner til lever her.

Norge er stort sett dominert av tresortene gran, bjørk og furu. De utgjør 90 prosent av Norges skogsvolum.

60 S

VISSTE DU AT ...

* Norges langstrakte land er dekket av rundt 14 milliarder trær, det utgjør omlag 33 prosent av landets areal.

Kaos: Sykehjem i østlandsområdet fikk korona-bølge nummer to midt i fleisen.

* Hyperion er navnet på et «Mammuttre». Sequoiatreet er rangert som verdens høyeste med en høyde på 115,55 meter.

Treet vokser i California.

Trærne i denne familien regnes for å være noen av de eldste organismene som lever på jorda. * Bjørk (Betula) er Norges nasjonaltre.

66 S

FOTO: PRIVAT

* Verdens eldste nålevende tre (ikke skog) er et pinjetre kalt Methuselah. Det 4852 år gamle treet vokser i High Moountains, California.

Test-teamet på svenskegrensa har mer enn nok å gjøre for å minimere importsmitte til landet.

FOTO: WERNER JUVIK

BRASIL 12,24 %

Kronikk: En magefølelse er ikke tilstrekkelig for at offentlig ansatte skal melde til barnevernet.

| 2016 | 2021| 04 | 3 | FAGBLADET ~ 33

tema / barnehageøkonomi

Barnehagemillionærene

I 2017–2019 hadde 14 barnehager eiere som hvert år i snitt hadde inntekt på over en million kroner fra én barnehage, ifølge offisielle tall. Slik forklarer de hvorfor de tjente så mye.

I

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD, IDA SØR AUNET WANGBERG, Ø YSTEIN WINDSTAD OG MICHAEL BR ØNDBO UT VIKLING OG ILLUSTR ASJONER : VIDAR ERIKSEN Y T TERLIGERE RESE ARCH: BJØRN ARNE JOHANSEN OG GURO GULSTUEN NORDHAGEN

ntensjonen da barnehagereformen satset på private barnehager for å sikre barnehageplass til alle, var at det var lov med et «rimelig årsresultat» for private drivere. I denne saken har Fagbladet brukt databasen Barnehagesjekken til å gi et innblikk i denne problemstillingen: Vi har laget en liste over enkeltbarnehager der den samlete kompensasjonen eieren bevilget seg selv, som eier og leder, i perioden 2017–2019 havnet på over tre millioner kroner.

Barnehagene på lista er ikke like.

I noen tilfeller er driverne tatt i kommunale tilsyn og dømt til å betale

34 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

tilbake deler av den offentlige støtten At selskapsformen er ulik i de ulike barnehagene har mottatt. Andre barnehagene, gjør det også vanskelig løftes ofte opp i lokalmediene å sammenligne dem direkte. som kroneksempler på En familiebarnehage uten barnehagedrift, med ansatte utenfor familien og fornøyde foreldre og, etter organisert som enkeltalt å dømme, glade barn. personsforetak, fører EAG Å havne på denne lista, utgifter og inntekter ganske EH BARN betyr altså ikke at du gjør ulikt fra et aksjeselskap med ØKONOMI noe ulovlig eller driver flere titalls ansatte, selv om dårlig. Alt det betyr, er at du kompensasjonen til eier/daglig i perioden 2017–2019 var i norgesleder på papiret ser lik ut. toppen på direkte barnehageinntekt Alle driverne på lista er kontaktet fra en enkeltbarnehage du selv eide og av Fagbladet, og har fått mulighet til drev. Ingen av navnene på lista når å kommentere tallene og forklare eierne av de store barnehagekjedene hvordan de driver. til knærne, rent inntektsmessig.

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 35

tema / barnehageøkonomi MÅNESTRÅLE BARNEHAGE Organisasjonsform: Aksjeselskap Sted: Frogner i Oslo Antall barn i 2019: 141 Barn per ansatt i 2019: 5,7 Overskudd per barn i 2019: 2235 kroner Oppfyller pedagognormen med dispensasjon

FOTO: KNUT BJERKE/BUDSTIKK A

Kari Tovar er eier og daglig leder av Månestråle barnehage og topper Fagbladets lønns- og utbytteliste. Hun har tatt ut over 4,5 millioner kroner i løpet årene 2017, 2018 og 2019 i lønn og utbytte.

I snitt er det halvannen million i året.

Månestråle barnehage ble for drøyt et år siden pålagt å betale Oslo kommune 1,7 millioner kroner, etter et kommunalt dokumenttilsyn for årene 2015 og 2016.

Begge årene var årslønnen på 1,6 millioner. Kommunen mente markedsmessig riktig årslønn for jobben burde vært 770.000 kroner. Tovar klaget vedtaket inn til Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen), som imidlertid altså vedtok at barnehagen skal betale tilbake det overskytende beløpet. Etter vedtaket uttalte Tovar dette til Utdanningsnytt.no: – Denne saken har vært krevende og har tatt mye tid og krefter. På mange måter har jeg følt meg rettsløs. Jeg har aldri prøvd å skjule at jeg har tatt ut høy lønn og mener at lovverket ikke er tydelig nok.

Bydel Frogner fikk derimot ikke medhold i at barnehagen måtte tilbakebetale utgifter til reiser til utlandet som blandet faglige deler og med ikke-

Kari Tovar 36 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

faglige deler som spa og sightseeing.

– For meg er denne saken avsluttet.

Jeg følger selvfølgelig det som står i vedtaket fra Statsforvalteren og har satt ned lønna mi fra 2020 i tråd med det som står i vedtaket, sier Tovar til Fagbladet.

Hun bekrefter at barnehagen, ikke henne personlig, betaler pengene tilbake. På spørsmål om barnehagen må kutte i driften for å håndtere ekstrautgiften, svarer Tovar på SMS at dette ikke er tilfelle og at ordningen er i tråd med Statsforvalterens vedtak.

Videre skriver Tovar at medieeksponeringen har vært belastende, men at hun er prinsipielt uenig med Statsforvalteren, og fortsatt mener det er misvisende å sammenligne lønna til kommunale barnehagestyrere og eiere av private barnehager. Blant annet fordi eierne har et personlig ansvar for barnehagens økonomi.

SANDNESSJØEN BARNEHAGE Organisasjonsform: Aksjeselskap Sted: Alstahaug i Nordland Antall barn i 2019: 99 Barn per ansatt i 2019: 5,8 Overskudd per barn i 2019: 14.688 kroner Pedagognormen oppfylles med dispensasjon Anya Veronica Tovås er eier, daglig leder og styreleder i barnehagen.

Hun tok ifølge barnehagens BASIL-rapporter ut 4,53 millioner kroner i lønn, utbytte og andre goder i perioden 2017–2019, inkludert et lån på 800.000 kroner fra barnehagen.

På henvendelse fra Fagbladet om tallene og hennes vurderinger rundt lønnsnivået i barnehagen, svarer Tovås slik:

EKSPERTEN: SLIK FUNGERER BARNEHAGEØKONOMIEN «På mange måter har jeg følt meg rettsløs.

Jeg har aldri prøvd å skjule at jeg har tatt ut høy lønn og mener at lovverket ikke er tydelig nok.»

KARI TOVAR, EIER OG DAGLIG LEDER AV MÅNESTRÅLE BARNEHAGE

«Inntekten for 2018 ble relativt høy på bakgrunn av avsatt utbytte, samt at tidligere avtale om lån ble regnskapsført som inntekt for gjeldende år, på bakgrunn av lovendring. I årene fra oppstart er virksomheten opparbeidet på en god måte og med betydelig egeninnsats. For de senere år har det vært rom for avsetning til utbytte.»

Hun hevder videre at barnehager i Sandnessjøen alltid har praktisert personalnormen på maks seks barn per ansatt, også før den ble lovfestet, og at Sandnessjøen barnehage alltid har fulgt opp pedagogtettheten «ihht lovendringer/tidspunkt». At barnehagen har hatt relativt gode overskudd siden oppstart i 2008, skriver hun at blant annet skyldes at byggene har vært nye og at utgiftene til vedlikehold derfor har vært lave.

Mye av overskuddet til små barnehager skyldes stor arbeidsinnsats, sier barnehageforsker Trond Erik Lunder.

– Hva er forskjellen på en million kroner i lønn eller utbytte i en barnehage drevet som et AS og som et enkeltmannsforetak?

– Det er noen ulike regler. Hvis du har et AS, kan du ansette deg selv i barnehagen, som gir deg en del rettigheter, som sykelønn. Enkeltmannsforetak er en blanding av privatøkonomi og foretakets økonomi, sier Trond Erik Lunder, forsker i Telemarksforskning og ekspert på barnehageøkonomi og bruken av offentlige tilskudd.

Han tror mange eiere av små barnehager selv bidrar med høy arbeidsinnsats. Hvis de jobber mer enn hundre prosent, gir det større fortjeneste.

– Det bør være et rimelig argument at de har færre hender å støtte seg på. Det gjør at det blir vanskelig å sammenligne større barnehager med familiebarnehager, sier han.

Familiebarnehager er barnehager som drives i eiernes private hjem med opptil ti barn. Fagbladet har vært i kontakt med flere eiere som forteller at de selv må betale for vedlikehold, strøm og innkjøp.

I tillegg må de som jobber i eget enkeltmannsforetak, i motsetning til ansatte, betale for egne feriepenger, forsikringer og pensjonssparing.

– Flere eiere av enkeltstående barnehager forteller om harde oppstartsår med høy risiko, lav lønn og mye arbeid. Treffer kommunen riktig i sine økonomiske tilsyn?

– Hvis man sammenligner med andre bransjer, kan jeg forstå en viss forventning om høy lønn.

Samtidig har de valgt en sektor hvor det offentlige har sterke interesser.

Hvis barnehagen går med 1,6 millioner kroner i overskudd, kan man ikke si at pengene går til barna.

Lunder påpeker at eiere av barnehager ofte bygger opp store verdier i form av verdistigning på eiendommen og bygningene, samt barnehagens egenkapital.

– Selv om verdiene ligger i barnehagen, er det i eierens besittelse, sier han.

– Slipper barnehagekonsernene for lett unna kommunens tilsyn?

– Undersøkelser viser at selv store kommuner blir små i møte med konsernenes mange advokater

«UNDERSØKELSER VISER AT SELV STORE KOMMUNER BLIR SMÅ I MØTE MED KONSERNENES MANGE ADVOKATER OG ØKONOMER.» og økonomer. Med en komplisert selskapsstruktur på tvers av kommunegrensene er det vanskelig å se hva som tas ut av verdier. Da er det lettere å ta enkeltbarnehagene, sier han til Fagbladet.

Utdanningsdirektoratet skal på oppdrag fra Stortinget etablere et nasjonalt tilsynsorgan i Molde.

Dette skal erstatte kommunenes egne økonomiske tilsyn ved barnehagene.

– Om det treffer bedre blir spennende å se. Kommunene er nærere og kjenner barnehagene bedre. Men enkelte mangler kompetanse. Og et nasjonalt tilsyn vil kunne ta tak i konsernene, sier Lunder. | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 37

tema / barnehageøkonomi SOMA GÅRD NATURBARNEHAGE

Eivind Herredsvela er eier, styrer og medarbeider av barnehagen på den kjente besøksgården Soma Gård i Sandnes i Rogaland. I perioden 2017–2019 tok Herredsvela ut totalt 4,21 millioner kroner i næringsinntekt. Han forteller at han jobber langt over 100 prosent for å få det til å gå rundt.

– Formelt er jeg barnehagestyrer, men jeg jobber fulltid som pedagogisk leder. I tillegg gjør jeg veldig mye av det administrative arbeidet og vedlikeholdet, sier han til Fagbladet.

VINDHEIM FAMILIEBARNEHAGE Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Sted: Heimdal Antall barn i 2019: 10 Overskudd per barn i 2019: 129.209 kroner Oppfyller pedagognormen Rita Beathe Lernes eier og driver denne barnehagen i Trondheim-området sammen med mannen Rolf Helge. I perioden 2017–2019 tok hun ut 3,87 millioner kroner i næringsinntekt fra barnehagen. Ifølge ekteparet dekker de flere driftsutgifter, inkludert alt fra vedlikehold til pensjonssparing, fra disse midlene.

De betaler heller ikke leie til seg selv for lokalene, noe mange barnehager gjør.

«Når du skriver utbytte (databasen Barnehagesjekken omtaler uttak av midler til næringsinntekt som utbytte, selv om det skattemessig og juridisk er 38 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

FOTO: PRIVAT

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Sted: Sandnes Antall barn i 2019: 19 Barn per ansatt i 2019: 5,9 Overskudd per barn i 2019: 86.560 kroner Oppfyller pedagognormen

Eivind Herredsvela

Med base på låven på Soma gård, kan barna være med på stell av dyr, står det på nettsidene til barnehagen. Eivind Herredsvela er selv utdannet førskolelærer og startet opp barnehagen for 20 år siden.

– Jeg gjør ikke dette for å tjene penger.

Jeg har bygd denne barnehagen med mine

en litt annen pengeforflytning, red.anm.), så ser det ut som vi tar ut alt til eget forbruk. Det er jo ikke slik,» skriver de.

De oppgir også at Rolf i praksis fungerer som ulønnet vaktmester og lønningsansvarlig. Rita, som er utdannet barnehagelærer, bruker mye tid på oppfølging av barn og foreldre, inkludert spesielle tilbud til barn med særskilte behov, noe de får ekstra tilskudd for.

«Når det gjelder Vindheims utbytte, og vår felles arbeidsinnsats for å drifte barnehagen i vårt hjem, mener vi at det vi sitter igjen med er et fornuftig beløp i henhold til det å drive sin egen bedrift,» skriver de.

TIPS OSS!

!

Er det noe ved din barnehage Fagbladets journalister bør se på? barnehage@fagbladet.no

egne hender og er stolt av det, sier han.

Alle de tre ansatte er førskolelærere, ifølge Herredsvela, men utfører flere oppgaver enn tittelen tilsier.

– At vi gjør så mye selv som andre barnehager bruker penger på, som å vaske barnehagen selv, slår ut som overskudd. Det blir en livsstil og en solid mengde jobb som jeg egentlig ikke tar betalt for. I tillegg tror jeg overskuddet skyldes at vi er lite syke, med omtrent fire sykedager til sammen i året, sier han.

Herredsvela har ikke så mange kommentarer til kommunale vedtak landet rundt som har ført til at andre som eier og driver barnehager har måttet betale tilbake lønn.

– Det blir feil å rettferdiggjøre min egen lønn. For å være helt ærlig, så følger jeg ikke så mye med på det, heller.

Det går opp og ned, og det kommer saktens trangere tider økonomisk, sier han.

CULTIVA BARNEHAGE Organisasjonsform: Aksjeselskap Sted: Bergen Antall barn i 2019: 18 Barn per ansatte i 2019: 5,2 Overskudd per barn i 2019: 25.963 kroner Oppfyller pedagognormen Renate Lundgren er eier og daglig leder i barnehagen Cultiva i Bergen. I 2017 til 2019 hadde hun en samlet kompensasjon på 3,389 millioner kroner, noe som gir henne en snittlønn på 1,13 millioner.

Det er vesentlig lavere enn snittårslønnen på 1,57 millioner kroner hun hadde i årene 2014–2016, da en rekke oppslag i bladet Utdanning gjorde at Bergen kommune i 2017 gransket regnskapene til Cultiva. Ifølge NRK konkluderte kommunen med at de ansattes lave lønn, i snitt 384.000 kroner i året, gjorde det mulig at Lundgren kunne ha så høy lønn. Av 12

«Jeg gjør ikke dette for å tjene penger. Jeg har bygd denne barnehagen med mine egne hender og er stolt av det.»

EIVIND HERREDSVELA, EIER, STYRER OG MEDARBEIDER I SOMA GÅRD NATURBARNEHAGE

millioner i totale lønnskostnader de tre årene, satt Lundgren igjen med 4,7 millioner. Bergen kommune mente hun skulle hatt en årslønn på rundt 750.000 kroner.

Lundgren var uenig i vedtaket og klaget det derfor inn til Statsforvalteren.

Ett av argumentene var at hun som daglig leder og pedagogisk leder hadde jobbet 160 prosents stilling.

Renate Lundgren Det mente Statsforvalteren ikke kunne dokumenteres, og bestemte derfor våren 2019 at barnehagen skulle betale 1,8 millioner kroner tilbake til Bergen kommune.

Vedtaket var endelig. Lundgren sa den gang til NRK at hun var overrasket og dypt uenig i vedtaket.

Renate Lundgren opplyser til Fagbladet per SMS at hun ikke har ytterligere kommentarer. Hun har også blitt framlagt Basil-tallene fra 2017–2019.

KONGSHAVN BARNEHAGE Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Sted: Arendal Antall barn i 2019: 13 Barn per ansatt i 2019: 5,6 Overskudd per barn i 2019: 96.238 kroner Oppfyller pedagognormen med dispensasjon.

Jarl Aanby står oppført som eier og daglig leder av ikke en, men to barnehager i Arendal kommune. Til sammen står han oppført med 7,02 millioner kroner i næringsinntekt fra disse to barnehagene i perioden 2017–2019. 4,42 millioner kommer fra Kongshavn barnehage. Ubyttet fra mer enn dobbelt så store Sandnes barnehage i perioden kom på 2,6 millioner.

På forespørsel fra Fagbladet forklarer Aanby at utbyttet deles mellom ham og kona Berit.

«Min kone og jeg har drevet og eiet

barnehager siden 1995. Vi har på det meste eid og drevet fire barnehager som vi har bygget/ kjøpt eiendom eller leid selv. Det har vært en familiebedrift hvor vi har fått masse hjelp fra våre tre sønner og som det er lagt ned en betydelig egeninnsats i. Vi driver i dag to barnehager, Sandnes og Kongshavn Barnehage, og nærmer oss fort pensjonistalder så vet ikke hvor lenge til vi holder på.»

Aanby understreker også at utbyttetallene som rapporteres til Basil fra enkeltpersonforetak er bruttotall som ikke utgiftsfører blant annet forsikring, pensjon, bilgodtgjørelse og enkelte driftsmidler, og at ekteparet jobber mer enn hundre prosent, til tross for at begge barnehagene har pedagogisk leder og styrer.

«Det ligger til grunn en meget høy grad av egeninnsats her,» skriver Aanby.

Sønnen Jarl Eirik Aanby har overtatt driften av en av de andre barnehagene hans foreldre startet. | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 39

tema / barnehageøkonomi NYSTRAND BARNEHAGE Organisasjonsform: Aksjelselskap Sted: Porsgrunn Antall barn i 2019: 89 Barn per ansatt i 2019: 5,5 Overskudd per barn i 2019: 411 kroner i underskudd per barn Oppfyller pedagognormen Elin Aasheim er eier, styrer og daglig leder for Nystrand barnehage. I 2017–2019 tok hun ut til sammen 3,33 millioner kroner i lønn og utbytte.

Aasheim understreker gründeraspektet av barnehagedrift når Fagbladet kontakter henne. I tillegg til at mannen Robert solgte aksjene sine i Hydro/Statoil for å stille egenkapital,

TROLLHAUGEN BARNEHAGE Organisasjonsform: Aksjeselskap Sted: Ålesund Antall barn i 2019: 126 Barn per ansatt i 2019: 5,9 Overskudd per barn i 2019: 7891 kroner Oppfyller pedagognormen med dispensasjon Anne Britt Danielsen er daglig leder og styreleder i denne Ålesund-barnehagen, og står i perioden 2017–2019 oppført med rundt 3,3 millioner i samlet lønn og utbytte fra barnehagen. Det meste av dette kom de første to årene – i 2019 er hun oppført med en årslønn på nær 870.000.

Endringene følger kommunale vedtak etter flere oppslag i Sunnmørsposten og bladet Utdanning om Danielsens inntekter.

Etter en gjennomgang av barnehagens regnskap for 2014 og 2015 mente Ålesund kommune at rimelig årslønn til en barnehagedriver ligger på rundt 750.000 kroner, også for private barnehager. Etter flere klagerunder 40 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

oppgir hun at hun på et tidspunkt «pantsatte huset, mann og barn», og at hun de fem årene det tok å prosjektere barnehagen, jobbet gratis. De første årene barnehagen var i drift, tok hun ut «minste pedagoglønn» uten overtid.

At barnehagen nå går bra, skyldes ifølge Aasheim hardt og målrettet arbeid over mange år, og at ekteparet fortsatt gjør mye selv. Aasheim oppgir at det er lenge siden hun har hatt under 50 timers arbeidsuke, og at hun er «til stede for de ansatte og foreldre 24/7».

«Jeg er spesielt opptatt av å drive en god barnehage for de ansatte, slik at de kan gjøre en god jobb for barn og foreldre. De ansatte har godt med arbeidstøy og hele personalet reiser på utviklingstur hvert år. De har vanvittig god mat med egen kokke som lager mat

til barn og ansatte. Det er noe vi verdsetter høyt og matbudsjettet er det eneste budsjettet som går i minus nå, og det er helt greit,» skriver hun.

Utbyttet har hun ifølge sin egen beskrivelse «tatt ut etter at skattereglene ble endret og jeg ble personlig skattet for at barnehagen hadde penger på bok.

Hele utbyttet har gått til å betale skatt.»

Aasheim har regnet ut at med den overtiden hun jobbet, kom hun opp i over en million kroner i årslønn, som i 2017. Høsten 2018 satte hun opp lønna si og sluttet å ta ut overtid.

«For å si det sånn, så jobber jeg for lønna mi. Jeg har ikke mer eller mindre inntekter enn andre som driver barnehage, men fordi jeg er flink så blir jeg på en måte straffet. Det er ikke greit,» skriver Aasheim.

opprettholdt Statsforvalteren i Møre og Romsdal i fjor høst at Trollhaugen barnehage må betale tilbake 1,3 millioner kroner i statsstøtte.

På e-post til Fagbladet framholder Danielsen og hennes advokat at selv om Danielsen mener Trollhaugen barnehage har «justert lønnsnivået for å tilpasse seg kommunens rettsoppfatning fremover», er hun fortsatt prinsipelt uenig.

Uenigheten gjelder blant annet spørsmål rundt lån fra barnehagen til Danielsens investeringsselskap og om en leaset bil hun brukte også privat, var nødvendig i hennes helsesituasjon. Den dreier seg også om selve spørsmålet om rimelig lønnsnivå.

«Etter vår mening er det galt å sammenligne stillingen som daglig leder i et aksjeselskap, med det omfattende ansvar dette innebærer, med en styrer i en kommunalt eid barnehage, som har kommunal administrasjon og eierskap å støtte seg til. Dette er ulike funksjoner. Lønnen er markedsmessig, sammenlignet med andre bedrifter av tilsvarende størrelse,» skriver Danielsen.

Ifølge Danielsen har Ålesund kommune godtatt at hun kunne tatt ut pengene som aksjeutbytte, bare ikke som lønn.

«Det er etter vår vurdering en formalitet som ikke bør sanksjoneres slik den gjør. Vi vurderer å overprøve vedtaket rettslig, men ønsker først å forsøke en dialog med kommunen, for å se hvordan dette best løses fremover», skriver hun.

VESTMARKTOPPEN BARNEHAGE Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Sted: Trondheim Antall barn i 2019: 9 Overskudd per barn i 2019: 118.248 kroner Oppfyller pedagognormen Anja Meland eier og driver denne familiebarnehagen, og har tatt ut 3,27 millioner i næringsinntekt fra barnehagen i perioden 2017–2019.

Meland ønsker ikke å kommentere saken overfor Fagbladet.

«Etter vår mening er det galt å sammenligne stillingen som daglig leder i et aksjeselskap, med det omfattende ansvar dette innebærer, med en styrer i en kommunalt eid barnehage.»

ANNE BRITT DANIELSEN, DAGLIG LEDER OG STYRELEDER I TROLLHAUGEN BARNEHAGE

FURULY BARNEHAGE

SMITT OG SMULE FAMILIEBARNEHAGE

VESLEHAVEN BARNEHAGE

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Sted: Asker Antall barn i 2019: 30 Barn per ansatt i 2019: 6,4 Overskudd per barn i 2019: 35.490 kr Oppfyller pedagognormen

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Sted: Tønsberg Antall barn i 2019: 9 Overskudd per barn i 2019: 126.223 kr Oppfyller pedagognormen

Organisasjonsform: Aksjeselskap Sted: Sandefjord Antall barn i 2019: 103 Barn per ansatt i 2019: 5,9 Overskudd per barn i 2019: 981 kr Oppfyller pedagognormen

Unni Jacobsen er eier og daglig leder av denne barnehagen, som hun har drevet siden 1987.

I perioden 2017–2019 har hun tatt ut 3,22 millioner kroner i næringsinntekt fra barnehagen. I samme periode har barnehagen også betalt 1 million i husleie til selskapet Unique Eiendom, som Jacobsen eier sammen med ektemannen Tom Martens Jacobsen.

Unni Jacobsen ønsker ikke å kommentere saken.

Janne Kihle er eier og daglig leder i denne familiebarnehagen. I perioden 2017–2019 har hun tatt ut 3,21 millioner kroner i næringsinntekt fra barnehagen.

Kihle ønsker ikke å kommentere saken.

Flere av barnehagedriverne hadde mer på hjertet.

Les mer på fagbladet.no

Hege Cecilie Møller og Nancy Elisabeth Petersen eier og driver denne barnehagen. I perioden 2017– 2019 tok de ut henholdsvis 3,11 og 2,99 millioner kroner i lønn og utbytte.

Barnehagen stiftet de to sammen i 2001, fire år etter de begge fullførte barnehagelærerutdanningen. De oppgir at begge jobber heltid i barnehagen, og at de «brenner for verdens beste barnehage».

Møller er i tillegg eier og daglig leder av en spesialmatbutikk i Sandefjord.

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 41

tema / barnehageøkonomi TUSSESKOGEN FRILUFTSBARNEHAGE Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Sted: Trondheim Antall barn i 2019: 4 Overskudd per barn i 2019: 271.146 Oppfyller pedagognormen Anne Helen Lein eier og driver denne lille familiebarnehagen i Trondheim, som hun startet etter å ha sagt opp en jobb som pedagogisk leder/ barnehagelærer i kommunen.

I perioden 2017–2019 tok Lein ut til sammen 3,1 millioner kroner i utbytte fra barnehagen.

«Jeg starter arbeidsdagen kl. 06.30–7.15 med renhold av lokalene.

Kl. 07.15–16.30 har jeg vanlig arbeidsdag i barnehagen, sammen med den andre barnehagelæreren som jobber 7,5 timers dag + pause. Kl. 17–19 er det foreberedelser til neste dag, innkjøp av mat og formingsartikler, kontorarbeid og/eller regnskap. I tillegg bruker jeg hele søndag ettermiddag/kveld til kontorarbeid ift planlegging/etterarbeid/dokumentasjon av ulike slag, planlegging av personalmøter/ foreldremøter/samarbeidsmøter med andre barnehager, med mer – disse møtene foregår for øvrig også på

42 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

kveldstid. Samlet blir dette tolv timers arbeidsdager fem dager i uka, pluss fem timer søndag = 65 timers uke pluss kveldsmøter,» skriver Lein til Fagbladet.

Hun er også opptatt av at næringsinntekt i et enkeltpersonforetak ikke er det samme som lønn.

«For å få næringsinntekt, tar man alle inntektene (statstilskudd og foreldrebetaling) og trekker fra alle utgiftene til lønn, arbeidsgiveravgift, mat, forsikringer, formingsartikler og andre innkjøp av ting man trenger til drift av barnehagen. Av næringsinntekt betaler jeg nesten 400.000 i skatt. (Man skatter noe mer på næringsinntekt enn på lønnsinntekt.)I tillegg må man ta i betraktning at jeg ikke har noen pensjonsordning, sykelønnsordning eller noe støtte om man skulle bli arbeidsledig. Man får heller ikke fradrag for å vedlikeholde barnehagen. Jeg har både bygget vognbod til 100.000, lagt nye gulv grunnet slitasje, strøm får man ikke fradrag for, jeg har satt opp nye gjerder osv. Alle andre endringer i barnehagen jeg har gjort i henhold til regelverk, dekkes av meg privat – da det er slik det fungerer med enkeltmannsforetak og familiebarnehage,» skriver Lein (familiebarnehager i egen bolig har begrensete fradragsmuligheter, spesielt hvis de er fritakslignet, red.anm.).

At overskuddet hennes per barn ble på oppsiktsvekkende over en kvart million kroner per barn, sier hun skyldes en periode med begrenset drift i barnehagen på grunn av utmattelse.

Vanligvis har barnehagen mellom åtte og ti barn. «Å jobbe på denne måten er en livsstil, der det meste handler om barnehage og barnehagedrift. Som regnskapsfører sier: Den som driver en familiebarnehage, fortjener hver en krone! Det er ikke en jobb for hvem som helst: man må tåle å jobbe utrolig mye og ha god helse. Jeg har ikke vært syk siden 2005, og har ikke tatt fridager annet enn når barnehagen er stengt,» skriver Lein.

LINNEA NATUR- OG GÅRDSBARNEHAGE Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Sted: Mysen Antall barn i 2019: 48 Barn per ansatt i 2019: 6 Overskudd per barn i 2019: 1325 kroner Oppfyller pedagognormen Marita Larsen Klund er eier og daglig leder av denne gårdsbarnehagen i Indre Østfold, som hun driver sammen med mannen Geir. I perioden 2017–2019 tok Marita ut 3,02 millioner

«I et enkeltmannsforetak så blir alt regnet som personinntekt, selv om det egentlig står igjen i bedriften og brukes til å utvikle barnehagen med nye områder og aktiviteter for barna.»

MARITA LARSEN KLUND, EIER OG DAGLIG LEDER AV LINNEA NATUR- OG GÅRDSBARNEHAGE

NÅ KAN DU SØKE I BARNEHAGENES PENGEBRUK • F or første gang kan alle søke og finne detaljerte tall om pengebruken til private og offentlige barnehager.

•S iden mai i år har Fagbladet gransket pengebruken til hundrevis av barnehager, ved hjelp av statlig registrerte tall som gir et unikt innblikk i økonomien til over 4000 barnehager.

•V i har fått innsyn i detaljerte regnskapstall til alle norske private barnehager og de kommunale som har svart på vår spørreundersøkelse.

•D atabasen har tallene til 3041 private barnehager og 30 prosent av de 2689 offentlige eide barnehagene.

• Tallene har ikke vært offentlig tilgjengelige før, men blir publisert i Fagbladets åpne database «Barnehagesjekken».

• Her kan du finne detaljerte tall fra hver enkelt barnehage.

kroner i næringsinntekt og rundt 1,8 millioner kroner i husleie fra barnehagen. I samme periode tok Geir også ut 3,02 millioner i næringsinntekt.

På henvendelse fra Fagbladet bekrefter Marita at tallene stemmer, men påpeker i likhet med flere andre enkeltpersonforetaksdrivere at det er vanskelig å skille mellom driftsmidler og personinntekt.

«I et enkeltmannsforetak så blir alt regnet som personinntekt, selv om det egentlig står igjen i bedriften og brukes til å utvikle barnehagen med nye områder og aktiviteter for barna.

(Inntektene) tas jo ikke ut som utbytte i

et AS, de blir bare fordelt, så vi må skatte for alt selv om det i virkeligheten står igjen i foretaket,» skriver Marita i en e-post til Fagbladet.

Barnehagen er også et aktivt gårdsbruk, skilt ut i en egen virksomhet.

«Linnéa Natur- og gårdsbarnehage drives av mannen min og meg som et enkeltmannsforetak. Jeg jobber som styrer, barnehagelærer, vaktmester og gartner. Mannen min jobber som assistent og i tillegg er han vaktmester.

Vi både bor og jobber her i barnehagen, og siden vi også har dyr, så er det sju dagers uker i denne barnehagen,» skriver hun.

rosjektet er gjort med støtte fra og •P i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen.

barnehagesjekken.no

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET | ALERIS/STENDI-SAKEN

GRY (46) BLE BESKYLDT FOR UNDERSLAG AV ARBEIDSGIVER:

– De opererte slik når de ville kvitte seg med folk Verden raste sammen for omsorgsarbeider Gry Eriksen 10. oktober 2017. Den dagen kalte tre sjefer i selskapet Aleris – nå kjent som Stendi – henne inn til møte.

F

or snart fire år siden mottok Gry Eriksen, ansatt som konsulent i omsorgsselskapet Aleris Ungplan & BOI, anklager om at hun hadde jukset med timelistene. Sjefene leverte henne muntlig oppsigelse på dagen.

Selv om beskyldningen var grovt underslag, ble ikke saken meldt til politiet. Hun har senere fått tingrettens medhold i at beviset som ble framlagt på møtet, ikke ville holdt til oppsigelse hvis hun hadde vært fast ansatt i selskapet.

VIKTIG Å BLI TRODD

Nå står hun i Borgarting lagmannsrett sammen med 21 tidligere Aleris-konsulenter, i rettsrunde nummer to mot omsorgsgiganten Stendi, som konsernet heter nå etter at det ble kjøpt opp av den svenske omsorgsgiganten Ambea.

Fire av saksøkerne har lignende historier om brå og brutale oppsigelser.

44 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

TEKST: OL A TØMMER ÅS

Påstandene om underslag er verken bevist eller motbevist. I retten står det ord mot ord. For Eriksen er det viktig å bli trodd.

VIKTIG FOR ARBEIDSLIVET

Plutselig sto jeg uten inntekt. Alt ble snudd på hodet.

GRY ERIKSEN

I 2018 stevnet 24 tidligere konsulenter Aleris Ungplan & BOI for retten med støtte fra Fagforbundet. Hovedspørsmålet er om de skulle vært å anse som ansatte, med alt som følger av overtid, feriepenger og beskyttelse. De krevde etterbetaling og i noen tilfeller erstatninger.

Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner mener utfallet vil påvirke arbeidslivet.

Arbeidsgivernes advokat beskriver i retten frykt for millonsøksmål og konkursras om saksøkerne vinner fram. Arbeidstakerorganisasjoner frykter det vil bli fritt fram for løsarbeidere om de taper.

HØRER ANKLAGENE PÅ NYTT

Det er fredag 12. februar i år og Gry Eriksen sitter hjemme ved PC-en, pålogget rettssaken

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 45

FOTO: WERNER JUVIK

LANG KAMP: Gry Eriksen mistet jobben på dagen.

Konsulenter hadde ingen beskyttelse.

I SAMFUNNET | ALERIS/STENDI-SAKEN

i Borgarting lagmannsrett. Av smittevernhensyn går den på videooverføring. Fra PC-ens høyttalere hører hun igjen at hun skal ha svindlet til seg betaling for tre vakter hun ikke hadde vært på.

En enstemmig Oslo tingrett konkluderte med at hun reelt var arbeidstaker og ikke konsulent, og at oppsigelsen dermed var usaklig. Tingretten tok ikke stilling til om anklagene mot henne er riktige, men fastslo at bevisbyrden er sterkere ved oppsigelser der ulovlige forhold legges til grunn. Hun fikk erstatning, men lite av inntektstapet dekket. I likhet med for de andre saksøkerne la nemlig retten dato for innlevering av stevning som grunn for etterbetaling. Ikke tre år tilbake, som var kravet.

For Gry Eriksen startet saken en høstdag for snart fire år siden. Den 10. oktober 2017 har hun jobbet fem år som konsulent for daværende Aleris Ungplan & BOI, nå Stendi. Hun er ute i hagen med en beboer, da hun får beskjed om at hun skal i et møte. I møterommet sitter regiondirektøren, og hennes to nærmeste sjefer.

Hennes arbeidsforhold skal snart ramle sammen.

– Dette er grovt underslag. Du har ført timer uten å ha vært på jobb, sier regiondirektøren, ifølge Eriksen.

Hun forteller om en svært brysk tone på møtet. Hun ble truet med politi og at alle utbetalinger ville bli stoppet, dersom hun ikke innrømte og krediterte Aleris for de tre omdiskuterte vaktene på til sammen 24 timer.

FOTO: OL A TØMMER ÅS

EN SVÆRT BRYSK TONE

– VILLE KVITTE SEG MED MEG

– Jeg ble overrumplet, men gikk og hentet min egen timebok, der jeg hadde oppført vaktene mine, forteller Eriksen.

Det godtok og godtar fortsatt ikke ledelsen, som viser til deres egne arbeidsfordelingslister.

Eriksen selv benekter at hun svindlet.

– De opererte slik når de ville kvitte seg med folk. De som snakket for høyt om ting de var misfornøyde med, føyk ut. Det var et bruk-ogkast-system, mener hun.

Stendi er forelagt Eriksens beskrivelse av situasjonen. I sitt tilsvar skriver selskapet at «Saksøkernes forklaringer i en rettsprosess ikke er representative for hvordan øvrige medarbeidere i Stendi oppfatter jobben sin», men at 46 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

VIKTIG SAK: Begge sider mener utfallet av saken vil påvirke norsk arbeidsliv og den kommersielle omsorgsbransjen. Advokat Kjetil Edvardsen og Morten Mønnich representerer saksøkerne, de som tidligere jobbet for Aleris Ungplan & BOI som konsulenter.

selskapet for øvrig ikke ønsker å diskutere en pågående rettssak eller kommentere en enkeltsak.

«Påstanden vi her blir forelagt gjelder i tillegg en personalsak. Stendi ønsker ikke å gå inn i detaljer i denne i media,» skriver Stendi.

FASTHOLDER AT HUN SVINDLET

I vitneboksen forteller hennes tidligere overordnede, daværende assisterende boleder, om dagen da hun fikk sparken.

– Vi la fram bevisene på at hun hadde juksa.

Hun nektet for det. Vi forklarte at hun ikke har vært på jobb, men likevel fakturert oss, sier han.

– Ble hun gitt mulighet til å forsvare seg? vil

ALERIS/STENDISAKEN • I 2017 tok konsulenter i Aleris Ungplan & BOI kontakt med Fagforbundet.

De ønsket hjelp med arbeidsforhold og oppsigelser.

• I 2018 stevnet 24 konsulenter Aleris med krav om etterbetaling for overtid, feriepenger med mer. De mener de reelt var arbeidstakere.

• Oslo tingrett ga fullt medhold i hovedspørsmålet om de reelt var arbeidstakere, til elleve av saksøkerne.

De fikk likevel lite etterbetalt, siden tingretten ga Stendi medhold i at etterbetaling skal gjelde fra stevning ble levert og ikke tre år tilbake, som saksøkerne krevde.

• Saken gikk over tre måneder i Oslo tingrett, og fikk stor oppmerksomhet blant politikere og i medier.

• 22 av de 24 har anket.

Det er avsatt åtte uker til ankesaken i Borgarting lagmannsrett.

saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen vite.

– Ja, Bjørn (regiondirektør Bjørn Eide, red. anm.) spurte henne hvorfor. Hun mente selv hun hadde vært på jobb.

Ifølge den tidligere sjefen sjekket de også med kolleger, som mente hun ikke hadde vært til stede.

HADDE ANSVAR FOR MER ENN BEBOERNE

– Det føltes absurd å høre på, og man blir litt lei, sier Eriksen. De alvorlige anklagene om underslag er verken anmeldt eller etterforsket.

Eriksen forklarer seg slik: – Jeg hadde ansvar for hage og kjøkken, planting og innkjøp. I cosdoc (elektronisk

«De som snakket for høyt om ting de var misfornøyde med, føyk ut.

Det var et bruk-og-kastsystem.»

GRY ERIKSEN

pasientjournalsystem, red.anm.) og arbeidsfordelingslistene som Stendi viser til, føres kun de som jobber direkte med beboerne, samt faste daglige vaskelister. Når vi hadde rolige dager med mange på jobb, brukte jeg tid til alt det andre som sto på min ansvarsliste.

VAR UTEN BESKYTTELSE

Saken hennes er beskrivende for konsulentenes situasjon. Hun var uten beskyttelse, verken mot arbeidsdager som kunne strekke seg over et døgn eller oppsigelse.

– Plutselig sto jeg uten inntekt. Alt ble snudd på hodet, sier Eriksen.

Som konsulent fikk hun 235 kroner per arbeidstime.

– Honoraret ga ikke rom for forsikring, pensjon eller feriepenger. Jeg stod på bar bakke.

I retten viser Stendi til timelønna for medleverturnus, som er vesentlig lavere, men som samtidig inkluderer rett til søvn og ti timer hvile i døgnet.

DRAMATISKE KONSEKVENSER

Saksøkerne mener arbeidsgiveren i praksis har unndratt store summer lønn gjennom å ansette folk som konsulenter i stedet for fast.

– Den praksis Aleris Ungplan & BOI drev, er grov arbeidslivskriminalitet, hevdet saksøkernes advokat, Kjetil Edvardsen da saken startet, men understreket: – Det er systemet og ukulturen jeg beskriver, ikke menneskene i konsernet og den forrige ledelsen.

Stendis advokat Eirik Edvardsen mener det er dramatisk om saksøkerne vinner fram med sine krav.

– Beregningen saksøkerne legger til grunn, vil være dramatiske. Konsekvensen vil bli betydelige for mange aktører i bransjen, sa han.

– Ni av ankepartene (omsorgsarbeiderne som klaget inn avgjørelsen fra Oslo tingrett, red. anm.) får en godtgjørelse på mer enn en million kroner dersom de vinner fram med sine krav og denne beregningsmetodikken. Det er det samme som ble lagt til grunn i Baos-saken, som altså endte med konkurs, sa advokat Eirik Edvardsen.

Baos-saken gikk for Drammen tingrett i 2019, og har mange likheter med denne. Det kommersielle omsorgsselskapet Baos ble dømt til å betale 12 millioner kroner til sju konsulenter, men slo i steden seg selv konkurs et halvt år senere. * | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 47

I SAMFUNNET / KORONATESTING

Førstelinjeforsvaret Test-teamet på svenskegrensa roter ikke mer enn nødvendig i nesa til folk. Men en gang i uka må pendlerne innom for en test.

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

48 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

I SAMFUNNET|KORONATESTING Billedtekster:

ETTER SJU DAGER: Sigrid Bråten er norsk, bosatt i Sverige, arbeider som organist i Norge. I dag har hun fri, men må innom teltet der Jenny Fjeld tester henne. Hun kan vente 15 minutter her for å være sikker på at hun fremdeles er negativ. Eller hun kan gå inn på helsenorge.no om en halvtime. | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 49

1

2

– ALLE SOM BLIR TESTA, er pasienter, sier Jon Ivar Bergersen. Han er sykepleier og leder for testsenteret på Magnormoen i Eidskog.

Sammen med om lag 20 kolleger gjør han sitt beste for å stoppe Sars-Cov-2 – koronaviruset – før det krysser grensa. De møter aldri pasientene med kalde hender.

Men Magnormoen er et sted hvor temperaturen ofte synker til under 15 kuldegrader. For å holde varmen har test-teamet et aggregat som sørger for strøm til en varmekrok i teltet, til laboratoriebrakka og til hvilebrakka.

FRAM TIL 10. oktober var det bare turister som skulle testes – hvis de ville. Jenny Fjeld er omsorgsarbeider og har jobbet på grensestasjonen siden den åpna 26. august i fjor. Da betjente hun og fem andre stasjonen sammen med frivillige fra Røde Kors. Fra oktober måtte arbeidspendlerne teste for covid-19 en gang i uka.

FØR JUL var det ikke så mange som ble testa. Nå

har Jenny Fjeld testa flere tusen. Og hun har hatt ansvar for å kjøpe inn klær som kan holde kulda ute når hun og kollegene står i teltet og tar imot 50 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

1 DUGNAD: Det koster å ha en grenseovergang.

Kommunens IKT-ansatte har sørget for datamaskiner og fjernsyn, en vaktmester har ordnet skilting og kommunens renholdere er innom testsenteret hver morgen.

– Vi gjør alt dette i tillegg til de ekstra oppgavene alle kommuner har fått på grunn av pandemien, sier ordfører Kamilla Thue.

Hun understreker at kommunen er klar til å gjøre jobben under forutsetning av at utgiftene blir kompensert.

2 FORDEL MED NÆRHET: Teststasjonen ligger inneklemt mellom lokalene til politiet og tollvesenet. Politiet guider kjøretøyene mot teltet dersom sjåføren skal testes. Dermed er det ikke mulig å svinge unna eller glemme å ta testen.

Karantenehotellet Morokulien ligger bare et par hundre meter unna. Til sammen 38 personer har bodd i karantene her siden jul.

3 KOLLEGA: – Vi som jobber her, kjenner dem som kommer for å teste seg hver uke, sier helsefagarbeider Jeanette Moe Bjerknes. I dag hilser hun velkommen en svenske som er ansatt i samme enhet i Eidskog kommune som hun selv.

4 BLIR ALDRI EN VANE: Noen av pendlerne er blitt testa opp til 40 ganger nå.

Men det blir ikke bedre for hver gang.

3

bilister som skal inn i landet. Hun har kjøpt inn arbeidsklær for nærmere 200.000 kroner. Så nå er test-teamet kledd i nye varmedresser, vester, varmehansker, muffer, lue og sko. Det meste kan lades og holde seg varmt i opptil sju timer.

PLUTSELIG oppstod nye, og kanskje mer smittsomme mutanter av viruset. Både helsemyndigheter og folk flest ble skremt. Fra 2. januar måtte alle som kom fra Sverige til grensa i Eidskog, registreres og vise en ny, negativ koronatest, og de måtte testes på ny før de slapp inn. Mens bilkøen vokste på Svinesund, fikk teststasjonen effektiv hjelp fra politiet på landets nest største grenseovergang på Magnormoen. Den dagen ble 602 reisende testa her.

REGISTRERINGA tok tid. Jon Ivar Bergersen syns

det kom overaskende mange fra Baltikum og Polen for å arbeide i fiskeindustrien.

– Språket gjorde det vanskelig. Det var ikke lett å få greie på hvor de skulle jobbe og hvem de skulle arbeide for. Mange hadde heller ikke kontaktinformasjon til noen arbeidsgiver, sier han til Fagbladet.

4

5

5 TIL ANALYSE: Jeanette Mo Bjerknes står i laboratoriet klar til å ta imot en ny test. For å finne ut om en pasient er smitta av covid-19, blander hun prøven fra luftveiene med fem dråper testbuffer.

Deretter dypper hun en avlesningsbrikke ned i reagensrøret. Hvis bare en strek kommer til syne, er pasienten negativ. To streker betyr positiv. I så fall er han eller hun smittet.

6

6

HURTIGTEST: De fleste pasientene tar bare en hurtigtest. Den er ferdig analysert i løpet av et kvarter. Resultatet blir rapportert inn til MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer).

Hvis test-teamet får et positivt svar på testen, ringer de smittesporingsteamet i kommunen.

TESTSTASJONEN trengte flere folk. Det var ikke

bare kommunens kriseteam og lederen på testsenteret som måtte snu seg rundt. Det måtte også de tillitsvalgte i kommunen. Og de er stolte over hva de har fått til og hvor dyktige folk er til å omstille seg.

– Eidskog er en JA-kommune, sier sykepleier og hovedtillitsvalgt Anita Corell Hennøen.

– Vi er en mellomstor kommune som får til mye, supplerer hjelpepleier Lena Bodding, som også er hovedtillitsvalgt.

ALLE ANSATTE i helsesektoren fikk tilbud om å trå

til på grensa. Noen valgte å fortsette i sin gamle jobb, men også å ta vakter på grensa.

De tillitsvalgte er ikke glade for det, men kommunen har også vært nødt til å bruke bemanningsbyrå for å få nok folk.

– Vi har krevd og fått igjennom at de skal ha akkurat samme rettigheter som kommunens egne ansatte, forteller Lena Bodding.

ETTER NYTTÅR har hurtigtesten erstattet den såkalte PCR-testen.

– Vi hadde foretrukket PCR-testen, men | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / KORONATESTING

1 FRIVILLIG: Mina Dammen frakter dagens to PCR-prøver til sykehuset i Kongsvinger. Medlemmene i Røde Kors Eidskog brukte 1.400 timer til blant annet kjøring og assistanse på testsenteret i 2020.

1

2 KALDE GRADER: Godt med oppvarma muffe når du skal stå i et telt som er åpent i begge ender i 16 minusgrader.

3 VOKSER: – Folka våre på testsenteret vet at de gjør en viktig jobb, de er blitt kjente fjes og de utvikler seg. Alt dette betyr en vitamininnsprøyting til selvbildet, tenker Lena Bodding og Anita Corell Hennøen.

5

4

2

GOD KOMFORT: Janne Fjeld (t.v.) nyter en pause sammen med Mina Dammen. I hvilebrakka har de TV, dusj og kjøkken. For å holde avstand er de aldri mer enn to her inne.

5 SKIFTER FORT: – Jeg kan reglene som gjelder i dag, men de varer aldri lenge. Plutselig har vi nye regler og nye oppdrag, sier senterlederen. Jon Ivar Bergersen rapporterer daglig til Helsedirektoratet.

3

4

52 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

6 PAUSE: Ingen biler i sikte. Nuengruthai Rungroj koser seg bak varmelampa og foran varmetunnelen.

Helsedirektoratet mener de har gode data på at hurtigtesten er god nok, sier Evy Anne Heggen, virksomhetsleder for Helse og omsorg i Eidskog.

På nettsida til Folkehelseinstituttet kan vi lese at en hurtigtest holder mål om den påviser 80 prosent av de tilfellene som kan påvises med PCR. Det betyr at hurtigtesten fanger opp mellom 64 og 72 prosent av dem som er smittet av et covid-virus.

FAGBLADET BESØKER stasjonen i starten av februar. Da gjelder fortsatt regimet som ble innført fredag 15. januar, som stengte grensa for de aller fleste fra og med mandag 18. januar.

Unntaket er personer som kommer jevnlig til Norge fra Sverige eller Finland for å jobbe eller studere. Pendlerne skal bare testes en gang i uka.

For et grensesamfunn som Eidskog, hvor mange nordmenn bor noen hundre meter inn i Sverige, og om lag 150 svensker og nordmenn bosatt i Sverige har fast jobb i Norge, har det gitt en rar situasjon.

– For oss er grensa kunstig, sier Jon Ivar Bergersen.

Etter stengingen har test-teamet igjen fått litt mindre å gjøre. Nå tester de rundt 200 daglig.

Men erfaringen viser at aktiviteten kan variere voldsomt. De er foreløpig ansatt fram til 1. juli. *

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 53

6

portrettet

NAVN: Yohan Shanmugaratnam ALDER: 42 YRKE: Journalist og forfatter FAMILIE: Barna Mie (13) og Martin (11) AKTUELL: Med boka «Vi Puster Fortsatt»

54 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

Rop det fra berget Yohan Shanmugaratnam synes det er naturlig at folk spør hvor han kommer fra. Men når folk som står på maktas side, pynter seg med «black lives matter», blir han provosert.

TEKST: PETER VOLLSET FOTO: ANITA ARNTZEN

«Det finnes hverdagsrasisme, men det finnes også hverdags-anti-rasisme.» | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 55

år aller ene,

portrettet lurte på om Yohan kanskje ville skrive en bok om rasisme. Kommentaren hadde han skrevet på én natt. Boka tok tre måneder.

«VI PUSTER FORTSATT» kom på femte plass på

RETT OVER MITT HODE: Selv når

Yohan Shanmugaratnam går aller dypest inn i samfunnsanalysen, holder han et øye med omgivelsene, som for eksempel fugler i nærheten.

56 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

D

et er blitt en klisje å påpeke, men når Yohan Shanmugaratnam treffer Fagbladet på en kafé på Aker brygge i februar og forteller om da han skrev kommentaren «Ilden denne gang», i Klassekampen, avisa der han jobber, i juni 2020, føles det som om han beskriver en verden som mye fjernere i tid enn de åtte små månedene som faktisk har gått. Det var før den nåværende sosiale nedstengingen av Oslo, men etter den første, og drapet på amerikaneren George Floyd hadde utløst en bølge av antirasistiske demonstrasjoner som fort hadde spredt seg til hele USA, og deretter hele verden.

– Det som skjedde, var at man så en voldsom reaksjon også blant hvite i sosiale medier og denslags, med svarte instagram-bilder og sånn.

Jeg tenkte «Må det en så ekstrem hendelse til for at folk som ellers kaller seg tolerante og liberale går fra å bare være ikke-rasister til å bli anti-rasister?» sier han.

Under ingressen «Spar oss for det liberale hykleriet» fnyser Shanmugaratnam av folk som påstår at de er på demonstrantenes side, men samtidig oppfordrer dem til å ikke yte fysisk motstand mot politiet. Den type liberale som «gjerne ville stått fast i heisen med Nelson Mandela, men helst ikke den delen av ham som leda den væpna kampen mot apartheid og snakket varmt om Fidel Castro», utdyper han.

Han avslutter teksten med å be leseren spørre seg om rasisme bare er noe de ikke liker, eller noe de aktivt jobber imot. Teksten vakte oppsikt.

Kort tid etter tok forlaget Manifest kontakt. De

lista over de mest solgte bøkene på Oslo-bokhandelen Tronsmo i 2020, til tross for at den kom ut sent i oktober. Boken skildrer Shanmugaratnams egen barndom og beskriver hvordan både rasisme og antirasisme i Norge har forandret seg i løpet av hans liv, med drapet på Benjamin Hermansen, ellevte september 2001, tjueandre juli 2011 og nevnte George Floyd-protester som omdreiningspunkter.

De 120 sidene inneholder mye selvbiografi, og det er lett å forstå hvorfor. Hvis en romanforfatter skulle kommentert kolonialisme, utenforskap, fordommer, møter mellom kulturer og innvandring med én enkelt fiktiv karakter hadde ingen klart å dikte opp noe så dekkende som den seksåringen Shanmugaratnam faktisk var da han ankom Ås i Follo i 1985: Far fra Sri Lanka, en tidligere britisk koloni som nå var i full borgerkrig mellom etniske grupper, og en mor fra Japan, hvor han hadde tilbragt de siste tre årene, ikke helt japansk, etter å ha tilbrakt sine første tre på Sri Lanka, ikke helt tamilsk. Han hadde et «håpløst» tamilsk etternavn og førte dagbok på japansk, men i Follo var han og broren i det minste helt utlendinger.

I hvert fall til å begynne med. Barndomsvenner beskriver en sosial, smart og populær gutt med jentetekke og gode karakterer. Fotball ble spilt fra første stund, på elendig nivå (de eneste kampene laget noensinne vant, var de få gangene de møtte Skiptvet, som var enda dårligere). Etter hvert som årene gikk, ble fotballen erstattet med band og fester, og tamilsk trommekurs – et «litt corny» forsøk fra hans foreldres side på å balansere den tre-kulturelle vektskålen mellom det norske samfunn og den japanske lørdagsskolen sønnene gikk på.

– Jeg brukte masse energi på å bli godt integrert og på å ignorere rasisme i oppveksten og var på mange måter et sånt godtroende innvandrerbarn som antok at selv kommentarer som i beste fall skyldtes ignoranse, bare var uskyldige misforståelser. Og noen ganger får jeg inntrykk av at det er sånn noen hvite vil at det skal være fortsatt, at alt alltid blir tolket i beste mening og at alle bare er takknemlige for å være her.

Han er også klar på at han som kom hit som

liten, har en annen identitet enn folk som er født i Norge.

– Jeg reagerer for eksempel ikke negativt på spørsmålet «hvor er du fra?» Det er helt naturlig for meg at folk lurer på det, men det kan også tenkes at folk som er født her leser litt andre intensjoner inn i det spørsmålet. Men det er jo ikke verre enn å spørre «hvor er foreldrene dine fra?» Så enkel kan løsningen være, og likevel får dette folk til å si «Jeg tør ikke ta rasismedebatten».

YOHANS FORELDRE var ikke spesielt strenge når det kom til sine sønner, innenfor visse grenser mange akademikerbarn nok vil kjenne seg igjen i.

– Klasseforstanderen min på ungdomsskolen sa jeg burde søke på tegning, form og farge på videregående, i Ski, og så gjorde jeg det, uten å ha snakka med foreldra mine, og da satte de ned foten. Det var helt uaktuelt. De var utradisjonelle foreldre og forventet aldri at jeg skulle studere medisin eller bli IT-ekspert sånn som mange andre asiatiske foreldre, men tegning var å gå over streken. Så det ble allmenn, og Blindern.

ET POENG Shanmugaratnam vender tilbake til, både i boka og under intervjuet, er at hans vellykkede integrering i det norske samfunnet ikke skjedde uten bevisst og aktiv innsats. Fra

hans egen side, og også fra lokalsamfunnet.

I boka finnes varme skildringer av lærere som kunne være hensynsfulle til det nesten komiske og tverrkulturelle bokdager på Ås bibliotek.

– Det finnes hverdagsrasisme, men det finnes også hverdags-anti-rasisme. En veldig stor motivasjon til å skrive denne boka var å få sagt at de noen ganger klønete, men oppriktige og velmenende forsøkene på å inkludere innvandrere, de hadde en effekt på meg. Det er mye bedre at folk tråkker litt feil og bruker litt feil ord og sånn enn at de trekker seg tilbake og gir opp.

ET ANNET LAND:

– De som lurer og svindler og blir rike, slipper unna med det.

Fordi den økonomiske konflikten aldri blir den definerende konflikten i samfunnet, sier Yohan Shanmugaratnam. Derfor mener han at også antirasisme dypest sett handler om økonomisk ulikhet.

FORESTILLINGEN OM AT TERSKELEN til rasisme-

debatten er så høy, følelsen av at hele temaet er umulig å snakke om på riktig måte overhodet, hindrer også at de underliggende årsakene blir snakket om, mener han.

– Det ene store skillet som går gjennom landet, og gjennom verden, havner alltid i bakgrunnen av samfunnet. Det er derfor de… sier han og gestikulerer i retning de enorme lystbåtene vi passerte på vei til kafeen, – De som lurer og svindler og blir rike, slipper unna med det. Fordi den økonomiske konflikten aldri blir den definerende konflikten i samfunnet. Men der det er økonomiske forskjeller, er det forskjell i status. Og mitt problem med liberalerne er at de har godtatt dette samfunnet. De forestiller seg at | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 57

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? En slags kunstner.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når alt faller på plass til deadline, og Mona har lagd vafler i kantina.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Massere ryggen til onkelen min i Japan. Fikk 500 yen og et fat med tunfisk-sashimi.

INGEN KJENNER MITT NAVN: Med et

«håpløst» tamilsk etternavn og dagbok på japansk brukte Yohan Shanmugaratnam mye energi «på å bli godt integrert og på å ignorere rasisme i oppveksten».

«globalisering» er noe som skal arte seg som at verden blir som en kul, stor by, når det faktisk innebærer en enorm tilrøvelse av rikdom fra hele verden til en liten elite, og derfor synes jeg det er provoserende at de samme folka som har heia fram denne verden nå plutselig skal rope at «black lives matter».

– MEN DERSOM det er de økonomiske forskjellene

alt bunner i, hvorfor er det rasisme du har skrevet bok om da?

– Fordi jeg ser rasismen i sammenheng.

Kapitalismen slik den finnes i dag, kunne ikke eksistert uten kolonialismen og det grunnleggende rasistiske verdenssynet kolonialisme er bygget på. Boka er mitt ydmyke forsøk på å binde disse tingene sammen. Når man har et økonomisk system som skaper forskjeller og som dyrker disse forskjellene så er det ofte slik at det blir etniske minoriteter som ender opp med å gjøre det ubehagelige arbeidet på bunnen av samfunnet.

Arbeidsplassen er også et av de stedene hvor rasisme mest effektivt kan bekjempes, mener han.

– En helt essensiell arena for å mobilisere er arbeidsplassen. Det finnes jo allerede en plattform der denne mobiliseringen kan skje i fagbevegelsen. Der samles det alle slags folk, som jobber i samme yrke da, uansett hva dem har på seg eller alder eller hvor foreldrene deres er fra. Arbeidsplassen er et sted der ulike folk opplever den samme uretten. I det felles møtet med urett, med ledelsen, i streik eller forhandlinger, der kan forandring skje. Der kan mistro bli til toleranse, og toleranse til solidaritet.

– JEG HÅPER de leser den, da. Jeg gjør det.

Han snakker ikke lenger om fagbevegelsen

58 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

HVEM BØR SKJERPE SEG? Hyklerske høyrefolk og selvtilfredse sentrumsliberalere.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Les bøker.

HVA ER TYPISK NORSK? Å si «jah!» på innpust.

i brede strøk, men om barna sine, som boka er adressert til. Og selv om barnas medie-diett inneholder for far uforståelige mengder tik-tok-videoer og altfor få bøker, så er ikke bokens tema om røtter og tilhørlighet ting de er uvant med å snakke om. Tvert imot. Da Yohan vokste opp, kjente han og broren nesten ikke andre barn med utenlandske foreldre. Situasjonen i Oslo øst, der hans datter går på skole i dag, er en ganske annen.

– De har stålkontroll på hvor hverandres foreldre er fra, og hva de forskjellige blandingene kalles. Samtidig som de er veldig klare på at de alle er helt norske, så er de veldig bevisste på røttene sine. Dattera mi kan beskrive en klassekamerat som en «light-skin», altså det vi kalte «mulatt», mens hun selv er «whasian», en blanding av «white» og «asian», og så videre.

Total oversikt.

Med boka jevnt selgende er Yohan Shanmugaratnam blitt en del av rasisme-diskursen i Norge; en av de ganske få folka som blir ringt når noen trenger noen til å mene noe om rasisme.

– Jeg vet ikke hvor komfortabel jeg er med det – men jeg mener jo det jeg mener og jeg står jo for det jeg har skrevet. *

PRODUKTER FOR EN BEDRE HVERDAG SUPERALLSIDIGE UNIVERSALSALVER

Forslag til hva salvene kan brukes på er basert på våre kunders uttalelser:

Tørr og sprukken hud Lindring av munnsår Ømme muskler og ledd Tørre lepper

Lett eksem Lett psoriasis Motvirke fine linjer og rynker Sprukne neglbånd

Kløe og svie Mollusker Gnagsår Lette forbrenninger Og mye, mye mer

UTROLIG legger seg som en barrière på huden for å beskytte det utsatte området. NATURLIG trekker mer inn i huden.

KAN GI DEG LETTERE PUST

TØRR, SPRUKKEN ELLER HARD HUD? Hælbalsam er en spesialsalve som gir myk og glatt hud på hender, føtter, albuer, knær og ellers der du har behov.

Den Originale Saltpipen kan bidra til å skape en lettere hverdag for deg som sliter med tung pust.

Hælbalsam påvirker huden effektivt og bidrar til at den såre, sprukne og tykke huden forsvinner.

Dermatologisk testet.

Forslag til hva den kan virke på: Lett hoste

Lett astma

Snorking

Lette allergier

Lett slimløsning Etter å ha vært litt skeptisk, bestemte jeg meg for å bestille en for å se om den hadde noe effekt på min pust. Første prøve tok jeg i går, og det gikk ikke lenge før jeg kjente jeg fikk luft lenger ned i lungene. Pusten var mye lettere. Så dette var en positiv overraskelse, så dette fortsetter jeg med. Har bestandig vært plaget av astma, og følt jeg ikke får pustet ordentlig. Men den følelsen var borte allerede i går etter bruk. Så denne anbefales virkelig Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt.

TRETTE, UROLIGE, TUNGE, HOVNE BEN? Leggbalsam er spesielt utviklet til bruk for trette, urolige, vonde, tunge, verkende og hovne ben.

Symptomene på ubehag i bena skyldes ofte dårlig blodsirkulasjon, noe Leggbalsam kan bidra til å forbedre.

INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

Antall

Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Fyll ut kupongen og send inn din bestilling UTROLIG universalsalve 50 ml

kr 295,-

NATURLIG universalsalve 50 ml

kr 295,-

Navn: ......................................................

PAKKETILBUD: UTROLIG 50 ml + NATURLIG 50 ml

kr 590,- kr 498,-

Adresse: ..................................................

Den Originale Saltpipen

kr 398,- kr 349,-

Hælbalsam 250 ml

kr 399,- kr 349,-

Leggbalsam 250 ml

kr 399,- kr 349,-

Leggbalsam 100 ml

kr 265,-

Tilbudene varer t.o.m. 14. april 2021, eller så lenge lageret rekker.

Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Kontakt kundeservice for spørsmål og bestilling Telefon: 33

Postnr./sted: .............................................

Tlf.: ...........................................................

(Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER) INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

Fagbladet nr. 3 – 2021

kr 265,-

Hælbalsam 100 ml

..................................................................

Nesco International AS Avd. Bedre hverdag Svarsending 3037 0092 OSLO

04 51 00 (hverdager 09:00-16:00)

SMS-bestilling: Send SMS til 1963. Start melding med 2233 skriv deretter produktnavn – str. – antall – navn – adresse.

Fagbladet_2021(03).indd 1

www.nesco.no 23.02.2021 13:05

I SAMFUNNET | KORONAVIRUSET

FIKK «ANDRE BØLGE» MIDT I FLEISEN:

«Ansatte griner på jobb» Sykehjem i østlandsområdet fikk bryne seg da mutantvirus og gammelt virus blomstret opp rundt nyttår. – Kaos, forteller plasstillitsvalgt Cielo Jaylo Slettmyr ved Solvang helsehus i Oslo.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

60 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

FOTO: FREDRIK VARFJELL / NTB

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET | KORONAVIRUSET

FOTO: PRIVAT

V

ed juletider var pandemien under kontroll ved sykehjemmene i Oslo. Det var ingen smittede beboere og kun et fåtall smittede medarbeidere.

Så smalt det. En vekst som startet i romjulen, vokste kraftig over ukene som fulgte.

101 ansatte på Oslos sykehjem er syke med covid-19, het det i en pressemelding Sykehjemsetaten sendte ut torsdag 28. januar. Samtidig var det registrert 31 smittede beboere.

– Alt ble snudd på hodet over natta. Tallene steg og mange havnet i karantene, sier Cielo Jaylo Slettmyr til Fagbladet.

I tillegg til å være plasstillitsvalgt på Solvang helsehus, jobber hun som renholder. Siden det ikke er mulig for Fagbladet å komme inn på helsehuset, har Slettmyr tatt de fleste bildene til denne saken for oss.

Slettmyr forteller om en situasjon hvor alt skjedde så fort, og ingen visste hvor det kom fra.

– Nå er det smittesporing for å finne ut hvordan og hvorfor og om det er det muterte viruset eller det vanlige, sier hun.

NESTEN RUTINE: Så lenge det er smitte må ansatte og beboere testes hver tredje dag. Her er det Cielo Jaylo Slettmyr, plasstillitsvalgt ved Solvang helsehus i Oslo som må til pers.

Veksten skapte dyp bekymring på sykehjemmene.

– Vi har aldri hatt så mye smitte samtidig, sier avdelingsdirektør Henrik Mevold i Sykehjemsetaten i Oslo til Aftenposten.

Den smitten kan bli ført videre til beboerne.

– På et sykehjem jobber man veldig tett med beboerne for å gi dem pleie og omsorg. De ansatte bruker munnbind og visir, det er veldig fokus på renhold, og ingen som har noen symptomer skal komme på jobb. Likevel ser vi at smitten har kommet inn, sier avdelingsdirektøren.

HÅPER PÅ VAKSINE

Solvang helsehus, som tar imot helsehuspasienter fra hele Oslo som er smittet av covid-19, opplevde sterk smitte blant de ansatte. I løpet av kort tid testet 23 medarbeidere på Solvang positivt. Smitten spredde seg også til seks pasienter som er på korttidsopphold.

Nå er de færre ansatte på jobb, det er mye stress, og alle må jobbe litt ekstra hardt siden ansatte både sitter i isolasjon og karantene.

– Når skal dette ta slutt, lurer vi veldig på.

Dette er ikke gøy. Alle er så på vakt hele tiden, sier Slettmyr.

62 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

FOTO: CIELO JAYLO SLET TMYR

REKORDSMITTE

AVSPERRET: Ingen får bruke kantina nå som smitten er høy på Solvang helsehus.

Det er strenge regler på jobb. To-meters avstand, munnbind og engangsvisir. Til og med i garderoben når klær skal skiftes er det med munnbind på.

– Vi spriter og desinfiserer alle kroker og kriker og overalt hele tiden. Renholderne har ekstra mye å gjøre, men alle de andre ansatte er med på desinfiseringsjobben for å få det til å gå rundt.

Nå er håpet hennes vaksine.

– Da er vi beskyttet og det blir færre bekymringer. Med smitten fikk vi en stopp i vaksineringen som vi var så godt i gang med.

DOBLE VAKTER OG PERSONALMANGEL

Hovedtillitsvalgt og Fagforbundets klubbleder i Sykehjemsetaten, Kjartan Goksøyr, forteller

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 63

FOTO: CIELO JAYLO SLET TMYR

MUNNBIND OG VISIR: Theodor Mjølkalid er innleid vikar på Solvang helsehus oppkledd i full mundur for å sikre kolleger, brukere og seg selv.

I SAMFUNNET | KORONAVIRUSET

«HADDE DET I UTGANGSPUNKTET VÆRT HØYERE GRUNNBEMANNING, HADDE IKKE SYKEHJEMMENE VÆRT SÅ SÅRBARE NÅ.»

KJARTAN GOKSØYR, HOVEDTILLITSVALGT OG FAGFORBUNDETS KLUBBLEDER I SYKEHJEMSETATEN I OSLO

om en enorm belastning for de ansatte som står i denne situasjonen.

– Folk griner på jobb og har det tøft.

Det er kritisk personalmangel og tungt å jobbe doble vakter og følelsen av å ikke strekke til. Han forteller om engstelige og redde medlemmer og frykten for at det er den muterte virusvarianten.

– Likevel: Karantene-regimet er her av en grunn. Jeg er redd det ikke finnes en annen løsning. Hadde det i utgangspunktet vært høyere grunnbemanning, hadde ikke sykehjemmene vært så sårbare nå, sier han til Fagbladet.

Goksøyr tror det er et element av uflaks i bildet for de sykehjemmene som plutselig har fått en oppblomstring i smitte, og mener det er ingen klar dynamikk i hvordan smitten kommer og hvordan den sprer seg.

– Smitten har kommet inn med ansatte med atypiske smittesymptom. Mange sykehjem har mye deltid og midlertidige ansatte. Det må flere ansatte til for å få driften til å gå rundt når man har mange i deltidsstillinger.

STOPP: Hvert eneste rom på Solvang helsehus har plakater hvor det står hvor mange som får være inne på hvert enkelt rom til enhver tid, og rom som tidligere var åpne, er nå stengt for de aller fleste.

MARATON-JOBBING PÅ DE ANSATTE

Som hovedtillitsvalgt har en del av jobben siden mars vært tilrettelegging av ulike avtaler. Etter den første perioden med smitteutbrudd forhandlet Fagforbundet fram avtaler om overtidsrammer, skjøv fleksitidsavtaler og nå arbeidsplaner.

– Nå forhandler vi avtaler sykehjem for sykehjem istedenfor for alle sammen på en gang.

Akkurat nå er vi i gang med avtaler om overtid som gjelder Uranienborghjemmet og Solvang helsehus, sier Goksøyr.

Han har også vært involvert i å hjelpe dem som jobber flere steder og som har shoppet vakter for å ha ei lønn å leve av.

Goksøyr sier at Sykehjemsetaten viser forståelse for at de ansatte må ha mulighet for 64 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

FO TO : CIE LO

JAYL O SL ET

TM YR

å jobbe fast og at hovedarbeidsgiver dermed kompenserer for vaktene på andre steder.

– Jeg synes de ansatte er helt utrolige. De er ansvarlige og utholdende. Mange begrenser livet sitt og har lite sosial omgang og har til og med isolert seg fra egen familie. De står i dette og takler det og holder ut. De har løpt maraton i nesten et år nå. Nå håper og forventer vi at de ansatte tilbys vaksine i større omfang enn de har fått til nå, sier Goksøyr. *

«Siden datteren min også jobber i helsevesenet, omgås vi minst mulig»

Da koronaavdelingen på kommunale Eidsvoll helse- og omsorgssenter måtte isoleres i fjor vår, var det slutt på at plasstillitsvalgt Aase Andersen Fosshaug kunne gå rundt og prate med ansatte og høre hvordan de hadde det, eller henge opp plakater om møter eller annen informasjon. Nå måtte alt gjøres på telefon.

– Noe positivt kom ut av dette, for på korona-avdelingen ble vi en utrolig godt sammensveiset gjeng.

REDDET AV PENSJONISTENE

Den sammensveisingen kom godt med da koronakrisen vendte tilbake til Eidsvoll ved årets slutt. Før jul opplevde Eidsvoll høy smitte på et privat sykehjem. Her var i en periode alle beboerne smittet.

Smitten spredte seg senere til det kommunale helsetunet.

Totalt døde 13 stykker av viruset i kommunen. Smittesporing viste at en ansatt jobbet ved begge sykehjemmene, ifølge VG. – Da smitten kom til oss, bygde vi opp en koronaavdeling hvor alt ble minimalisert. Rommene for beboerne var hjemmekoselige. Nå som koronapasienter skulle inn, var det bare seng, nattbord og de nødvendige hjelpemidlene på rommet.

Da smitteutbruddene og ansatte i karantene sto på for fullt, tok sykehjemmet på Eidsvoll i bruk pensjonerte helsearbeidere.

– Det er så mange flinke pensjonister som kom inn og jobbet igjen. Jeg er ydmyk ovenfor dem, altså. De jobbet som noen helter.

– MANGE ER FORTSATT SYKE

For Aase Andersen Fosshaug og familien har livet helt klart blitt forringet.

– Jeg har knapt sett datteren min siden i vår. Vi var ikke sammen i jula,

«NOE POSITIVT KOM UT AV DETTE, FOR PÅ KORONAAVDELINGEN BLE VI EN UTROLIG GODT SAMMENSVEISET GJENG.» AASE ANDERSEN FOSSHAUG, PLASSTILLITSVALGT

verken i romjula eller nyttår. Det er ikke moro. Siden datteren min også jobber i helsevesenet, omgås vi minst mulig og har for det meste telefonkontakt, forteller hun.

Fosshaug forteller at mange av de ansatte som har vært smittet, fortsatt sliter med ettervirkninger. I tillegg er det en generell utfordring at ansatte har flere små stillinger hos ulike arbeidsgivere og på tvers av kommunegrenser.

– Nå som vi helst ikke skal jobbe mer enn ett sted, for å unngå rotasjon og mulig smittespredning, så vil jeg anta at det er flere av våre medlemmer og ansatte som har slitt gjennom koronaåret og de utfordringene det har gitt både økonomisk og familierelatert. *

FOTO: PRIVAT

Sykehjemsansatte i Eidsvoll forteller om ringvirkninger, sosial isolasjon og stress for å få både økonomi og familie til å gå rundt. For å holde bemanningen i orden måtte pensjonistene trå til.

GODE RUTINER: Aase Andersen Fosshaug, plasstillitsvalgt på det kommunale Eidsvoll helse- og omsorgssenter, mener det er umulig å vite hvem som tar med seg smitte inn på sykehjemmene og smitter andre. | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET / KRONIKK

Det er en utbredt misforståelse at en bekymring, eller en magefølelse, er tilstrekkelig for å melde fra til barnevernet, skriver Bente Ohnstad og Mette Sønderskov.

En bekymring er ikke alltid nok

F

BENTE OHNSTAD

Professor i rettsvitenskap

METTE SØNDERSKOV

Seniorforsker ved Høgskolen i Innlandet

66 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

agbladet skriver i en nyhetssak tidligere i år at tilliten til barnevernet øker. Det er godt nytt, og forståelig at Mari Trommald, direktør i Bufdir, gir mye av æren til de som jobber i tjenesten. For det finnes mange flinke folk i førstelinjen, som gjør en strålende innsats i et fagfelt som inneholder atskillige vanskelige dilemmaer. Men det er et åpenlyst behov for å konkretisere de lovmessige vilkårene for meldeplikten til barnevernet.

I nyhetssaken blir det vist til en pågående diskusjon i fagmiljøene om hvorvidt terskelen for å melde er for lav, slik at barnevernet får mange saker som egentlig skulle ha vært håndtert av andre instanser. Trommald avviser at dette skulle være et problem ved å si følgende: «Hvis du først bekymrer deg for et barn, meld til barnevernet!». Hun snakker også om at all kunnskap viser at barnevernet oftere kommer for sent enn for tidlig, uten å vise til noen konkrete studier.

Etter noen alvorlige mishandlingssaker, som ikke ble meldt, er det forståelig at myndighetene har gitt signaler om at det skal være «lav terskel» for å melde.

Men her er det viktig å starte med å skille mellom privatpersoner og offentlig ansatte. Mens privatpersoner har mulighet til å sende en melding til

barnevernet hvis man er bekymret for et barn, pålegger loven alle offentlig ansatte en plikt til å melde fra ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt eller mishandling. Offentlig ansatte skal sette sin lovpålagte taushetsplikt til side i de særskilt alvorlige tilfellene, der det er «grunn til å tro» at foreldrene ikke selv er i stand til å ivareta omsorgen for barnet.

Det er også viktig å skille mellom inngrep og hjelp. Regelverket er utformet med utgangspunkt i at offentlig ansatte og andre med lovpålagt taushetsplikt bare kan sende meldinger når det foreligger konkrete forhold knyttet til det enkelte barns situasjon, som tilsier at situasjonen er så alvorlig at kriteriene for inngrep er til stede. Og det er melderens ansvar å gjøre en selvstendig vurdering av alvorlighetsgraden før meldingen sendes. Alvorlighetsgraden er altså ikke lav, men høy. I mindre alvorlige situasjoner, kan opplysninger bare gis til barnevernet dersom partene samtykker. Dette gjelder for eksempel hvis man tror at et barn eller en familie kan ha behov for hjelpetiltak. For det skal selvfølgelig være lav terskel for å hjelpe, men hjelp er basert på frivillighet og medvirkning. Ikke en melding til barnevernet.

Det er en utbredt misforståelse at en bekymring, eller en magefølelse, er

ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

tilstrekkelig for å melde. Det å bekymre seg betyr å engste eller uroe seg, og dette er vage begreper som ikke brukes i noen av lovtekstene. Begrepet «bekymringsmelding» er heller ikke anvendt i rettskildene, selv om termen er i utbredt bruk av både barnevernstjenesten og myndighetene. En bekymring kan dessuten være så mangt. Man kan for eksempel bekymre seg for et barns helse, uten at dette har noe med omsorgssituasjonen i hjemmet å gjøre. I slike tilfeller er det ikke riktig å koble inn barnevernet med mindre foreldrene ønsker det.

For offentlige meldere og andre som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, er vilkårene for å bryte taushetsplikten strenge. Taushetsplikten er begrunnet i personvernhensyn, og skal bidra til vern av enkeltindividets integritet, samt gi folk tillit til velferdstjenesten. Når Trommald oppfordrer til å melde, uten at de lovmessige vilkårene og ovennevnte sonderinger samtidig tydeliggjøres, er

det stor risiko for at meldinger sendes på sviktende grunnlag. Grunnløse meldinger til barnevernet er krenkende

Det er forståelig at myndighetene har gitt signaler om at det skal være «lav terskel» for å melde. Men her er det viktig å starte med å skille mellom privatpersoner og offentlig ansatte. for dem som blir utsatt for dette. Det å bli mistenkt for å være udugelige omsorgspersoner oppleves infamerende og som en umyndiggjøring. En undersøkelse i barnevernet kan føre til et urettmessig stort inngrep i familienes rett til privatliv. Som et minstekrav, for

ikke å bryte taushetspliktbestemmelsene og krenke artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon, må det foreligge konkrete opplysninger som gir grunn til å tro at omsorgssvikt kan forekomme i familien.

At all kunnskap viser at barnevernet oftere kommer for sent enn for tidlig, er kanskje ikke så overraskende med tanke på at problematikken med urettmessige meldinger er relativ ny. Det har ikke fått forskernes oppmerksomhet ennå. Men tidligere studier viser at offentlig ansatte generelt har lite kunnskap om jussen. Myndighetene bidrar ikke til å øke kompetansen på dette området ved å gi misvisende signaler.

Grunnløse meldinger tar også mange ressurser fra et allerede presset barnevern, som kan skygge for de alvorlige sakene som krever barnevernets oppmerksomhet. Det er ikke bra, og bidrar i hvert fall ikke til å øke kvaliteten på barnevernets tilbud til dem som virkelig trenger hjelp. * | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 67

I SAMFUNNET | KLIMA

Tror klimakrisen vil få koronakrisen til å blekne Koronakrisen er alvorlig, men dessverre bare en forsmak.

Klimakrisen er verre, mener aktivisten Jonathan Neale (72).

– Noe vi i alle fall har lært, er at når forskerne advarer oss om en krise, så må vi tro på dem med en gang. Vi må ikke vente med å handle til det verste allerede har skjedd. Vi må starte med en gang, sa Jonathan Neale under sitt åpningsforedrag på årets Broen til fremtiden-konferanse.

72-åringen Neale, som kalles bestefar til klimajobbkampanjen «One million Climate Jobs» i Sør-Afrika og Storbritannia, har bidratt til konferansen før. I år var han der for å snakke om boka «Fight The Fire – Green New Deals and Climate Jobs».

DRAMATISK: Storbranner som Maria-brannen i California i USA, er blant ekstremfenomenene som har skjedd hyppigere de siste årene.

FOTO: NOAH BERGER / AP / NTB

TEKST: NINA HANSSEN

I denne boka har han også et kapittel som handler om hvordan vi kan lære av måten koronakrisen er taklet på.

– En annen lærdom er at vi må gjøre alt samtidig. De landene som har hatt få korona-dødsfall, har vært de som handlet raskt, isolerte seg og sørget for at innbyggerne hadde både mat og inntekt, testet mange, innførte rutiner for sporing og tilbød god helseomsorg og behandling for dem som ble rammet. Samtidig som de sørget for at helsepersonalet hadde beskyttelse og hadde en åpen dialog med folk via pressen. Dette må vi også lære av når vi skal løse klimakrisen, sa han.

GLOBALT OG LOKALT

Neale minner om at pandemien er en global krise som trenger globale løsninger, men at det er i hvert enkelt land at de politiske kampene pågår.

68 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

ARKIVFOTO: PER FL AKSTAD

ÅPENT OG AKTIVT

BROEN TIL FREMTIDEN • Konferanse arrangert av miljø- og fagbevegelse, trossamfunn, forskere, bønder og andre.

• Årets konferanse var den åttende i rekken. For første gang ble den arrangert helt digitalt.

• Temaet i år var mulighetene til å lykkes med å halvere utslippene innen 2030 og stanse tap av naturmangfold, samtidig som vi skaper grønne arbeidsplasser.

ADVARSEL: Historikeren og forfatteren Jonathan Neale (72) mener vi kan lære av koronakrisen når vi skal takle klimakrisen.

– Koronakrisen er veldig alvorlig, men det er dessverre bare en forsmak på det vi står overfor. Klimakrisen er enda verre, sa han, men samtidig mener Neale vi kan ta lærdom fra det vi er midt inni.

– Vi må tenke på helhet og handle på mange fronter om vi skal løse klimakrisen, sa han. *

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

72 S

Retten har talt: Elisabeth Bøckman beholdt rettighetene selv om hun byttet stilling.

76 S

Med Fagforbundets nye app kan du lett holde oversikt over medlemskapet ditt.

77 S

EF-standpunkt. Bortens lederstil, mistanke om at han selv stod bak lekkasjen og hans åpenlyse EF-motstand førte til mistillit og avgang året før stortingsvalget. Til høsten er det nytt stortingsvalg. Senterpartiet er igjen i vinden, denne gang med fugleskremselet fra Maskorama og storbonde Trygve Slagsvold Vedum ved roret.

Mandag 13. september vil vi se om Senterparitet blir så store at de kan gjenerobre statsministerposten. Fram til da får vi andre holde stemmesedlene til brystet og maskene på.

397.253

var medlem i Fagforbundet i begynnelsen av mars.

Det er 5576 flere enn på samme tid i fjor.

82 S

Dag Skaseth fikser og bygger – resultatene av hobbyen fyller mange rom i huset.

FOTO: WERNER JUVIK

Oslo, 17. mars 1971. Senterpartiets Per Borten (t.v) overlater statsministerstolen til Trygve Bratteli fra Arbeiderpartiet. Borten, som hadde vært statsminister siden 1965, måtte gå av på grunn av «lekkasje-saken». Et hemmelig notat fra et fransk kommisjonsmedlem var lekket til pressen. I notatet ble det anbefalt at Norge ikke søkte medlemskap i det Europeiske Fellesskap (EF) på grunn av for stor motstand i folket.

I regjeringspartiene; Senterpartiet, Høyre, Venstre og KrF var det full splid om Norges

Renholder Sissel Pedersen ble valgt blant 19.000: Ble «Årets kollega» i Helse Nord.

| 2016 | 2021| 04 | 3 | FAGBLADET ~ 69

medlemmer fikk hjelp av LOfavør Husforsikring i 2020

Med LOfavør Husforsikring har vi sammen hjulpet enda flere medlemmer i året som har gått. Når vi alle bidrar med litt i potten, så har vi det som trengs når uhellet er ute for noen av oss. En dag er det kanskje du som er uheldig, en annen dag er det noen andre.

Slik gir vi trygghet til hverandre.

Dinamo | Foto: Morten Borgestad

6803

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Etter koronaen må vi løse deltidskrisa For ei stund siden møtte jeg Martine i Tønsberg. Hun er helsefagarbeider med 62,11 prosent stilling. Som mange andre er hun nødt til å fylle på med ekstravakter ved andre sykehjem for å ha ei lønn å leve av. Det siste året har Martine tatt færre vakter, fortalte hun. Grunnen er at hun er redd for å bli en av dem som tar med seg smitte inn til brukerne, fra ett arbeidssted til et annet. Denne frykten er en byrde som Martine ikke skal være nødt til å bære, verken hun eller noen andre helsearbeidere.

Deltidskrisa tvinger mange av våre medlemmer til å jobbe flere steder.

Vi vet at dette har bidratt til å spre koronasmitte mellom ulike institusjoner i eldreomsorgen, selv om vi ikke vet hvor omfattende problemet har vært.

Ett år etter at Norge ble nedstengt på grunn av koronaen, vet vi dessuten at vi må dra en viktig lærdom: Helsearbeiderne må få hele, faste stillinger.

Minst én av fire helsearbeidere i kommunene har flere arbeidsforhold og jobber mer enn ett sted, går det fram av en rapport som forsknings-

stiftelsen Fafo har utarbeidet for Fagforbundet. Samtidig vet vi at hver femte utlyste stilling som helsearbeider er på mindre enn 20 prosent. Det viser Fagforbundets egen deltidsliste, der alle ledige stillinger blir overvåket.

Ansatte i helsetjenestene opplevde allerede før pandemien arbeidsdager preget av lav bemanning og høy belastning. For svært mange har det siste året vært enda tøffere enn vanlig.

Noen opplever at arbeidsbelastningen er så stor at de ikke makter å stå i full jobb. Samtidig ønsker mange seg hele og faste stillinger, uten å få det. Unge helsearbeidere får kun små stillinger og må sette livene sine på vent.

Hele, faste stillinger er livsviktig under en pandemi, men i helsevesenet og eldreomsorgen er dette viktig hvert eneste år.

Vi i Fagforbundet er lei av å vente. Vi godtar ikke at Martine og andre helsearbeidere må si nei til vakter – og til inntekter de trenger, av frykt for å smitte pasienter. Arbeidsfolk skal være trygge når de går på jobb og være trygge på at de kan leve av jobben.

Fagforbundet vil bruke årets stortingsvalg til å sikre alle rett til hele, faste stillinger. Vi mener Norge må få ei ny regjering som gjør noe med deltidskrisa, både for at ansatte skal få trygge, gode jobber – og for at brukerne av helsetjenestene skal få god og tilstrekkelig hjelp i årene framover. Helsearbeiderne må få bruke hundre prosent av sin faglige kompetanse, og muligheten til å utvikle denne kunnskapen i arbeidet med pasientene.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Hele, faste stillinger er livsviktig under en pandemi, men i helsevesenet og eldreomsorgen er dette viktig hvert eneste år, i hver eneste influensasesong. Hver eneste dag trenger Martine og de andre helsearbeiderne trygghet for arbeid og inntekt. Nå må det være deres tur. * | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS | PENSJON

Vant pensjonssak: – Det er kjempedeilig Da arbeidsgiver fratok barnehagearbeider Elisabeth Bøckman en særaldersgrense hun mente hun hadde krav på, finleste hun vedtektene. To rettsrunder senere kan hun smile bredt.

E

lisabeth Bøckman ville gå av med alderspensjon som 62-åring, men fikk i stedet tilbud om AFP. Årsaken var at arbeidsgiver mente avtalen om særaldersgrense da hun ble ansatt, ikke lenger gjaldt henne. Trygderetten var enig med arbeidsgiver – men nå har Borgarting lagmannsrett gitt Bøckman rett.

SKAL BRUKE PENGER PÅ CHILE-REISE

Seieren i lagmannsretten gir henne både høyere månedlig utbetaling av pensjon og i tillegg en etterbetaling for perioden oktober 2018 og fram til 31. desember i fjor på ca. 177.000 kroner.

– Dette er kjempedeilig, sier en smilende Bøckman.

Hun synes det er en god følelse å ha fått lagmannsrettens medhold i at hun har hatt rett hele tiden. I tillegg kommer etterbetalingen som et stort pluss.

Mannen hennes er fra Chile, og noe av etterbetalingen skal hun bruke på å ta med seg familien på slektsbesøk når det blir forsvarlig å reise utenlands igjen. Det gleder hun seg veldig til.

– Det er kostbart å reise til Chile. Derfor har vi ikke hatt råd til å besøke familiens hans så mange ganger. Men nå skal vi ta oss råd.

VIKTIG PRINSIPIELL DOM

Elisabeth Bøckman er godt fornøyd med hjelpen hun fikk fra både Fagforbundet og juridisk 72 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

«Hvis du tror pensjonen din ikke er riktig, så ta kontakt med Fagforbundet eller din fagforening.»

ANNE KATHRINE ELLILA, FAGFORBUNDETS KOMPETANSESENTER I OSLO

avdeling i LO. Anne Kathrine Ellila ved Fagforbundets kompetansesenter i Oslo hadde saken og mener dommen også har noen viktige prinsipielle sider.

– I domspremissene er lagmannsretten svært tydelig på at tillitsvalgte ikke bare har et særskilt stillingsvern, men også et vern mot å miste rettigheter når de er frikjøpt. I tillegg henviser dommen til en tilsvarende sak i trygderetten fra 2016 der en ansatt mistet retten til særaldersgrense fordi vedkommende hadde jobbet i to bydeler. Lagmannsretten sier i domspremissene at denne tidligere avgjørelsen i trygderetten er feil, sier hun.

Ellila håper vedkommende tar kontakt slik at også denne saken kan følges opp.

Andre kvinner kan også ha fått uriktig pensjonstilbud etter å ha gått av tidlig.

– Hvis du tror pensjonen din er feil, så ta kontakt med Fagforbundet eller din fagforening, sier Ellila.

BARNEHAGEMEDARBEIDER

Elisabeth Bøckman ble ansatt som barnehageassistent i Oslo og innmeldt i kommunens tjenestepensjonsordning i 1983. Da hadde kvinnelige ansatte som arbeidet 40 timer i uka rett på særaldersgrense på 65 år. Fire år etter ble det gjort endringer i vedtektene som forkortet arbeidstiden. Samtidig ble pensjonsalderen endret fra 65 til 68 år.

Imidlertid ble det laget overgangsregler for å

VANT: Elisabeth Bøckman fikk medhold i retten for at hun ikke mistet rettigheter hun hadde som barnehage -ansatt selv om hun gikk over til å jobbe som tillitsvalgt i en lengre periode.

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | PENSJON

«Jeg tok imot tilbudet om AFP, men forsto ikke hvorfor jeg hadde mistet særaldersgrensen.»

ELISABETH BØCKMAN, PENSJONERT BARNEHAGEARBEIDER

påvente av at det skulle bli en stilling ledig som barnehagemedarbeider. Det var også som barnehagemedarbeider hun avsluttet yrkeskarrieren sin 30. september 2018.

TAPTE I TRYGDERETTEN

sikre at kvinner som var ansatt med særaldersgrense, skulle få beholde rettighetene sine. En forutsetning var at de fortsatt hadde samme stilling når de ønsket å gå av.

Opp gjennom årene har Bøckman hatt fødselspermisjoner og arbeidet flere steder i kommunale barnehager. I noen kortere perioder har hun hatt stilling som pedagogisk leder på dispensasjon.

Fra 2007 til 2014 var hun frikjøpt tillitsvalgt på fulltid. Avtalen med kommunen var hele tiden at hun skulle tilbake som barnehageassistent etterpå, og i en kort periode etter frikjøpet arbeidet hun som aktivitør og konsulent i

LETTET: De ekstra pensjonspengene Bøckman nå får utbetalt, betyr blant annet at hun har råd til å besøke mannens familie i Chile – når reising igjen blir mulig, da.

– Jeg tok imot tilbudet om AFP, men forsto ikke hvorfor jeg hadde mistet særaldersgrensen, forteller Bøckman.

Hun slo seg ikke til ro med avgjørelsen, men begynte å finlese vedtektene til Oslo Pensjonsforsikring (OPF).

– Jeg fant ingenting der som tilsa at jeg ikke skulle ha beholdt rettighetene mine med særaldersgrense, sier hun.

Men trygderetten ga OPF medhold, blant annet fordi Bøckman hadde jobbet i flere barnehager, og i perioder som pedagogisk leder på dispensasjon, i tillegg til at hun hadde hatt en lengre permisjon fordi hun var heltidstillitsvalgt.

FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

TRYGDERETTENS AVGJØRELSE KJENT UGYLDIG

AVGJORDE: Borgarting lagmannsrett ga Elisabeth Bøckman medhold i at å bytte bydel ikke nødvendigvis betyr at en barnehagearbeider verken bytter stilling eller arbeidsgiver.

74 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

I stedet for å se på stillingstitler og stillingskoder, mener lagmannsretten at det reelle innholdet i stillingen må veie tyngre. Da viser det seg at Bøckman gjennom hele yrkeskarrieren har vært barnehageassistent eller barnehagemedarbeider. Når hun har vikariert som pedagogisk leder, er det fordi kommunen som arbeidsgiver har hatt et behov som hun er blitt spurt om å dekke, eller i forbindelse med omorganiseringer.

Dessuten er lagmannsretten svært tydelig på at tillitsvalgte har et «særskilt stillingsvern», og at hun etter planen skulle tilbake som barnehagemedarbeider når hun sluttet som frikjøpt tillitsvalgt.

Lagmannsrettens konklusjon var etter dette at Bøckman hadde krav på å beholde aldersgrensen på 65 år, og at trygderettens kjennelse er ugyldig. *

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET FØLG OSS PÅ FAGBLADET.NO Neste nummer (4) kommer 26. april.

Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir Vi følger opp tidligere års suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne.

Begge leirene blir i år på Haraldvollen Leirskole i Målselv kommune.

Her får Fagforbundets medlemmer tilbud om et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. I løpet av leirukene blir det mye uteaktiviteter, lek og moro sammen med andre familier fra hele landet. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen og et tilbud til barnefamilier.

Det er vurdert at familieleirene kan gjennomføres med tilstrekkelig smittevern, og det tas forbehold om nasjonale og lokale retningslinjer.

Det må derfor tas forbehold om avlysning på grunn av koronapandemien.

Haraldvollen Leirskole i Målselv kommune Uke 30: 26.– 30. juli 2021 Uke 31: 02.– 6. august 2021 Deltakeravgiften er kroner 400,- per familie. Fagforbundet dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere.

Registrering og mer informasjon om hva vi gjør på leir finner du på www.fagforbundet.no/familieleir Registrering åpner 1. april 2021.

Søkerne vil få svar om de har fått plass i løpet av utgangen av april. Deltakere som ikke har deltatt tidligere vil bli prioritert først.

Kontakt: familieleir@fagforbundet.no

VacuSan vakuum maskin sørger for LUKT- OG BAKTERIEFRI håndtering av avfall Vakuumering sørger for minst 50% reduksjon av sekkens innhold

Finn ut mer

RAGNSELLS.NO/VACUSAN

MELLOM OSS | MEDLEMSGODER

Nå kan du endelig ha Mette Nord i lomma Med Fagforbundets nye app skal kontakten mellom forbund og medlemmer bli enklere. Men foreløpig kan ikke forbundet garantere at du får svar.

TEKST: INGEBORG R ANGUL OG MICHAEL BR ØNDBO

Hender det at du er ute i verden og lurer på hvordan Fagforbundet kan hjelpe deg i en gitt situasjon? Nå skal det bli lettere å slå opp slike ting på telefonen, gjennom en ny app forbundet har utviklet.

GARANTERER IKKE SVAR

Siden appen er ny, vil forbundet gjerne ha tilbakemelding om hva som fungerer og ikke fungerer. Tilbakemeldinger kan gis via en integrert tilbakemeldingsfunksjon under fanen «kontakt».

Per i dag garanterer forbundet at alle tilbakemeldinger leses, men ikke at avsender vil få svar.

– Vi har dessverre begrenset kapasitet til å besvare alle enkelthenvendelser, men vi garanterer at vi går gjennom alle tilbakemeldinger for den videre utviklingen, sier prosjektleder Jelena Milic ved Fagforbundets servicesenter i en pressemelding.

ENKLERE INNLOGGING

I den splitter nye appen kan medlemmene for eksempel oppdatere sine personlige opplysninger, finne sin tillitsvalgte og leder i sin fagforening, se hvilke forsikringer som gjelder for sitt medlemskap, eller lese Fagbladet digitalt.

Appen er tilgjengelig for iPhone og Android-telefoner og kan lastes ned fra AppStore og Play.

76 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

«Den største fordelen er at medlemmene har tilgang til medlemskapet og fordelene sine i lomma, når de er på farten.»

JELENA MILIC, PROSJEKTLEDER

Gjennom appen har medlemmene tilgang til medlemskapet og dets fordeler på telefonen, med enklere innlogging enn i dag, ifølge pressemeldingen.

– Den største fordelen er at medlemmene har tilgang til medlemskapet og fordelene sine i lomma, når de er på farten. Ellers er det blitt mye enklere innlogging, forteller Milic.

Brukere logger inn med fødselsnummer/ telefonnummer bare ved første besøk.

Deretter vil pin-kode, Face-id, og Touch-id gjøre at brukere får en enklere og raskere innlogging. *

PRISVINNER | MELLOM OSS

FOTO: SONDRE SKJELVIK/NRK

LANG ERFARING: Renholder Sissel Pedersen ble årets kollega i en kåring utført av Helse Nord.

Hun blir omtalt som et sosialt lim på avdelingen, noe som bidro til at hun nå blir hedret.

«Alle» spør renholder Sissel om råd ble vi litt mer synlig. Men ikke minst under pandemien ser folk at vi virkelig står på.

Både sykepleiere, leger og annet personale spør oss om hvordan ting skal være. Vi blir tatt med til råds og bedt om å komme med innspill. Det har jeg ikke opplevd før, sier hun til Fagbladet.

Etter 32 år som sosial og faglig drivkraft på Nordlandssykehuset blir Sissel Pedersen hedret. – Nå ser folk at vi virkelig står på, sier hun.

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

– Jeg gjør det som kreves av meg. Og kanskje mer enn det. Jeg tar meg av mine kolleger på fritiden også. Ber en kollega i ny og ne på middag. Ellers vet jeg ikke hva som er så spesielt med meg, sier renholder Sissel Pedersen, nyslått prisvinner som «Årets kollega» i Helse Nord.

FÅR FLERE SPØRSMÅL

I 32 år har hun jobbet som renholder på Nordlandssykehuset i Bodø. Hun har opplevd en økende interesse for og anerkjennelse av faget over flere år.

– For noen år tilbake da fagbrevet kom,

ÅRETS KOLLEGA • Det er tredje året Helse Nord deler ut prisen.

• I fokus står arbeidsmiljø og pasientsikkerhet.

• Prisen for Årets kollega 2020 gikk til Sissel Pedersen, renholder ved Nordlandssykehuset i Bodø.

– EN MILJØSKAPER

Administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae, sier til NRK at Pedersen har styrket fagkunnskapen på sykehuset.

– I tillegg er hun åpenbart en miljøskaper som sørger for godt arbeidsmiljø rundt seg.

Hun er et eksempel på at én person kan gjøre en stor forskjell for mange rundt seg, sier Daae.

Pedersen fikk nyheten da kolleger troppet opp foran huset med plakater og gullkonfetti.

Hun reagerte som en renholder.

– I det samme sa jeg herregud for et arbeid dere får med å plukke opp dette her, humrer hun. *

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 77

FOTO: L ARS FISKE

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Uheldig bruktbilkjøp ? tet, hva har jeg rett til å klage på?

Jeg har kjøpt en bruktbil som ikke er som forvenM.K.

SVAR: Du kan i praksis klage på det meste, men det betyr ikke at du har rett til kompensasjon. Skal du ha rett til kompensasjon etter loven, må det foreligge en mangel.

Utgangspunktet er at bilen har en mangel dersom den ikke er i den stand som er avtalt.

Her er et par eksempler: • Hvis det er avtalt at bilen skal overtas med vinterdekk, er det en mangel om disse uteblir.

• Er det beskrevet at registerreim nylig er byttet, er det en mangel dersom dette viser seg å være årevis siden.

Hvis det ikke er avtalt noe spesielt, skal bilen være i samsvar med det man normalt kan forvente ut fra bilens alder, bruk, kjørelengde og lignende. I dette ligger at du naturlig nok ikke kan forvente det samme av en brukt bil som av en ny.

Feil som skyldes normal slitasje, skade du selv har påført bilen eller ytre påvirkninger, er normalt ikke en mangel.

Du kan heller ikke klage på noe du kjente eller måtte kjenne til da du kjøpte bilen. Er det synlige rustflekker eller selgeren har sagt at registerreima synger på siste verset, kan du ikke i ettertid klage på det.

Ofte selges bruktbiler med et «som den er»-forbehold.

Selger er likevel ikke fritatt for alt ansvar. Det kan derfor være en mangel dersom selger har holdt tilbake eller gitt feil opplysninger som kan antas å ha virket inn på kjøpet.

Eller dersom bilen er i vesentlig dårligere stand enn det du kunne forvente ut fra pris, alder og kjørelengde.

Vær oppmerksom på at også fullstendige ansvarsfraskrivelser kan brukes ved salg fra privatpersoner. Som hovedregel er da selger ikke ansvarlig for feil og mangler.

Opplysningssvikt om vesentlige forhold ved bilen eller bevisst uriktige opplysninger kan selger likevel holdes 78 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

ansvarlig for, men dette kan være vanskelig å bevise.

Enkelte avvik fra avtalen er enkle å se. Er de lovede vinterdekkene ikke levert, så foreligger en mangel. Skal du finne ut om bilen er i vesentlig dårligere stand enn du kunne forvente anbefales at du får en sakkyndig vurdering av dette. En fagperson kan si noe om det faktisk foreligger en mangel, hva som er årsaken til mangelen og hva en reparasjon kan koste.

Husk å klage (reklamere) straks du mistenker eller får konstatert en mangel. Du kan miste reklamasjonsretten hvis du venter for lenge. Klage til selger må skje «innen rimelig tid», og generelt er det ingen grunn til å nøle hvis du oppdager at noe ikke er i forventet stand.

Tonje Hovde Skjelbostad, Advokatfirmaet Legalis

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo, E-post: barespor@fagforbundet.no

Tonje Hovde Skjelbostad Juss Spørsmål om aktuelt lovverk

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1

Arbeidsgiver vil redusere antall medlemmer i AMU ? representanter fra hver side til Kommunen har valgt åtte

arbeidsmiljøutvalget etter kommunesammenslåing. Etter omorganisering av virksomhetene har arbeidsgiver foreslått å redusere utvalget til seks pluss seks. Har arbeidsgiver styringsrett hvis vi ikke blir enige?

B.M. SVAR: Utvalgene må ikke bli for store. Antallet medlemmer bør i alminnelighet ikke overstige seks til åtte personer til sammen, men må heller ikke være færre enn fire.

I store kommuner eller bedrifter er det likevel vanlig med seks representanter fra hver av partene.

Valgreglene sier ikke noe om hvor mange som skal sitte i AMU, bare at det skal være like mange fra hver

side. Men Arbeidstilsynets kommentarer gir klar beskjed: «Blir det ikke enighet mellom partene om hvor mange representanter arbeidsmiljøutvalget skal bestå av, er det arbeidsgiveren som bestemmer antallet.»

Dette synet har også tilslutning i de kommentarutgavene til arbeidsmiljøloven som jeg har lest.

For stort utvalg er et godt argument for nedskalering. Ny organisering, med nye styringslinjer, kan også være argumenter for å redusere antall AMU-medlemmer.

AMU skal være et rådgivende og besluttende organ. Blir utvalget for stort, er det en fare for at det blir redusert til en informasjonskanal.

Dere må passe på at begge de gamle kommunene får med

representanter i starten så ingen føler seg overkjørt. Men framover skal dere representere en samlet fagbevegelse i én og samme kommune.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Høy egenandel på innbo ? på innboforsikringen? Jeg

Hvorfor er egenandelen så høy

synes at 3000 kroner er ganske mye.

J.F. SVAR: Da har jeg en god nyhet til deg.

Fra 2021 vil egenandelen på LOfavør innboforsikring bli redusert til

2.000 kroner. Har du sykkel bør du melde den inn i FG-godkjent sykkelregister. Hvis sykkelen skulle bli stjålet, blir egenandel da redusert til 1000 kroner.

Bakgrunnen for å ha en egenandel er at forsikringsordningen ikke skal bli belastet med de minste skadene,

som på sikt medfører en høyere pris på forsikringen. På den måten dekker den de større skadene mens vi selv dekker utgiftene til de små hverdagslige hendelsene som oppstår.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom | 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 3

GI BESKJED OM

MENINGS- MUSIKKLØST STYKKE

STED FOR VELVÆRE

CAMPINGUTSTYR

TREKKFUGL

VANSKELIG SITUASJON

FASTSATT PRIS

VRANG KNIVSPISS

UTVIDET VRÆL

NASJONALITET FAST OPPHOLDSSTED

OPPBYGGELIG STUND

FOTO: NTB

SEILE BORTOVER HÅLKA

SKOGSTRE

EKTE MULIG TIDSFORALDER KLARING

BLOMSTER PÅSKE- UNDERFENOTEGMEN NEDE

EKSKLUSIV

RENN

VARSEL

KOSTBARHET

EN KALD SKULDER

I LABBE STØRRE I VEI MONN

FUGLEFJELLSFUGL

STIKK!

TRIPP

REGISTRERE

GIFT KVINNE

BEHANDLINGSTRENGENDE

ENSLIG FORSØRGER

FREMMED FREMTIDSDRØMMER

NATURFIBER

FØREFORHOLD

MAJESTETISK DYR

PLAGE

TOSPANN

KRÅKETÆR

7 DØGN

ROVFUGL

ROTASJON

KATT

ANSIKT

VRI OM NØKKELEN

AVBREKK KLES- FRISØRMATEREDRIALE SKAP

BAKERVARER

SJØMAT

PÅSKESYMBOL

MARKERE

LISTIG TEIT MÅNEFASE

TUTING DYPVANNSFISK

KONKURRENT

UTBYGG

ARMSTØTTE

REGELMESSIG

FRAKOBLET

INNSJØFISK

SAFTIG STOR GLOSE PÅGANG

KVEG

LOKKEMIDDEL

GRESK BOKSTAV

LOKASJON

RIDEDYR

SPISE SÅ DET HØRES

KOMME TIL HEKTENE

TERNINGKAST

POPULÆR MELODI

AVSLUTNING

VÆRE SULTEN

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 26. april!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 10 (2020) J S NU M Ø L HA I D E S G P S RO E G R A NM I NN E T S T I D OT E I G E NH E NÆR N I L S AGN T G Å T OV K I

VENDE PREKÆR NESEN SITUAHJEMSJON OVER

ADUNDERVENTS- HOLDTRADI- NINGSSJON TILBUD JULEPYNT

DRIKKESTED

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

TYKK

RIDEDYR

INN- NAVIGASKYT- SJONSELSE UTSTYR

SKOLEGANG SNAKKE SANGSTYKKE

A R M I E SAUSTYPE

ADRESSE

BITTE LITEN LETT

FOLKE- DISPODIKTNERE NING

POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 33 || 2021 2021| | 80 ~ FAGBLADET

H E I S E

ENEROM TVTITTER

U T D A N N E L S E

B A L E V E N V I G E I K E L

KLYSE

JULEKORTMOTIV

FORSKJELL

KARAKTERISTISK TREKK

KONNORRØN ELEKTRISK SERTGUD STRØM LOKALE

T E S O L A L R BESTEMMELSE

FUGLE- SPORTSBRETT- UTØVER GJEST SKAKE

I MÅL

REISEMÅTE

DEL AV FOTEN

MILITILTÆR GRENSAKTØR ENDE EKSPRESSFART

BABLE

TRELLDOM

MYSTERIUM

OPERASJONSLEGE

OPPTRÅKKET VEI

B B O S E L L T I N T I R S E I S V E E R R T K E U N R NØV E E R U R FESTEMIDDEL STREV

JULEKORTMOTIV

HALVT SNES TONE

SPEIDE

ENTUSIASME

HUSFLIDSUTSTYR

FYKER OPP I SINNE

JULETREPYNT

EPIDEMISK SYKDOM I ALL STILLHET

KREDITTKOSTNADER

PARKETTMATERIALE

U K R A N A D A N V R S E R P A N E U T V H J J K U L E O L E R S E T T E N T E L E L I K I G AG

ANMODE

KLOKKE FØRE BAK FØRJULSTID LYSET

HAR LÆRT

TERRENGFORMASJON ENDRING

BUNADSUNDERKJOLE

HUSDYR

FORSVINN!

DYPFØLT

SESONG- DYREVARER BOLIG

SAMTYKKE

VARSOM

FÅ LATTERKICK PÅ MOTEN

LOKKEMAT

PÅ DENNE MÅTEN

S L I K

DIADEM

T I A R A

SKIKONKURRANSE

R E N N

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

ANNY ØVSTETUN TUNGEN 6884 Øvre Årdal SISSEL ØVREBOTTEN NILSEN 5914 Isdalstø RAGNHILD GRINDEKAASA 3810 Gvarv

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 955 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

FOTO: NTB / LISE ÅSERUD

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 955 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

Travelt

Den siste tida har jeg kost meg med Bjørn Hatteruds bok «Mjøsa rundt med mor», en ganske langsom og ettertenksom roadmovie rundt Norges største innsjø og ikke minst en tidskoloritt over alt som er blitt borte i løpet av bare noen få tiår.

Jeg er selv vokst opp ved Mjøsa og i likhet med Hatterud vokst opp med familiehytte i nærheten av Sjusjøen. Jeg kjenner veiene han beskriver rundt Brumunddal, Moelv og små tettsteder som Veldre, Byflaten og Mesnali ganske godt.

Kulturskribenten Hatterud er bare så vidt oppe i 40-åra, men likevel vokste han opp i Veldre i en helt annen tid enn i dag. Det er nesten ikke til å tro.

Så sent som på 80-tallet hadde små tettsteder som Byflaten og Veldre og lignende steder i andre regioner lokale nærbutikker, bensinstasjoner, bibliotekfilialer, forsamlingshus, kanskje til og med et og annet pensjonat.

Nå er så godt som alt borte.

Vi lever annerledes i dag. Alt er blitt

effektivisert og rasjonalisert. Verden er blitt mindre med større og raskere veier som er lagt utenom de små tettstedene. Butikkene er samlet til store og effektive kjøpesentre.

Alt går fortere, og vi får det stadig mer travelt med å rekke alt vi synes vi skal rekke.

Har vi det egentlig så travelt?

Fire italienske ordførere spurte seg om akkurat det på slutten av 90-tallet, fant et svar og etablerte bevegelsen «Citaslow» eller «Slow city» som den også kalles. Også noen norske byer og tettsteder er med.

Og samtidig som jeg leser om reisen rundt Mjøsa, leser jeg også om den intense kampen mot å legge en firefelts motorvei over Lågendeltaet ved Lillehammer, et viktig våtmarksområde for fugler og så strengt vernet at det knapt er lov å padle med kajakk der.

Ei motorveibru, derimot … For å spare noen minutter mellom Hafjell og Lillehammer …

Må vi virkelig ha det så travelt?

PER FL AKSTAD

| 2021 | 3 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | MODELLJERNBANE

Kjekt å ha

I et litt bortgjemt hus i Oslo åpenbarer en hel modelljernbane-verden seg. I tillegg til å okkupere tre rom i kjelleren, et kontor og en lekestue i hagen, har Dag Skaseth egen velfylt smie også.

H

–

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

er er den. Kjøpt brukt i Statene. Elleve kilo tung.

Etter å ha tenkt seg litt om har Dag klart å finne fram én favorittgjenstand fra sitt jernbanemekka – et

damplokomotiv.

– Dampmaskiner fenger meg. Jeg er maskinistutdannet og dampmaskin er dampmaskin, enten den er stor eller liten.

Lokomotivet står på metalldreiebenken inne på arbeidsrommet. Det hører egentlig til jernbanen i hagen, men står inne og får ekstra omsorg om vinteren. Her er det lukt av olje og damp og lyd av stempler og trykk som bygger seg opp.

På togrommet innenfor arbeidsrommet skal en ny modelljernbane bygges, i større skala tilpasset øyne som trenger briller og fingre som krever litt større størrelse. Det eneste han har spart på fra den opprinnelige jernbanen, er bygdesaga fra Stord. Den studerte han nitidig og bygde opp selv i liten skala.

Nå skal den engelske landsbygda fra mellomkrigstiden trylles fram.

– Jeg er anglofil. I England er de gærne etter tog og har 90 museumsbaner, mens i Norge har vi bare fire. De engelske lokomotivene har rene fine linjer, er fargerike og med lakkering på høyde med de fineste veteranbiler. De amerikanske, franske og tyske er ofte bare svarte med et virvar av rør og utstyr på utsiden.

For å få det hele til tidsriktig, leser han seg opp

82 ~ FAGBLADET | 3 | 2021 |

+ NAVN: Dag Skaseth ALDER: 65 STILLING: Pensjonert brannmann FAMILIE: Kone, sammen har de sju barn, 14 barnebarn og hunden IPA BOSTED: Oslo HOBBY: Modelljernbaneentusiast.

Samler på alt som er teknisk og kan fikses

på arkitektur og miljø for ikke å bomme på interiør, figurer, klær, kopper og kar og reklameskilt.

– Jeg prøver å få til en årlig tur til Skottland, Birmingham eller London og går på messer. Jeg er vel litt i overkant interessert.

På den andre siden av arbeidsrommet er snekkerverkstedet. Her står det en hyppig brukt pussemaskin og mye materiale. Dag kjøper nemlig ikke nytt, men pusser opp og reparerer eller bygger alt fra bunnen.

I smia ute i hagen blant ambolten og essen står det et par sandblåsemaskiner for å få til den glatte fine overflaten. Her står det også en Honda 350 motorsykkel som han kjøpte seg på 18-årsdagen sammen med flere andre påbegynte prosjekter. Han innrømmer at han har mange prosjekter på gang uten å ha det travelt med å komme i mål.

– Jeg har så vondt for å kaste ting. Det er historien vår og jeg kan få bruk for det en gang.

Dag viser fram det ene klenodiet han har reddet etter det andre – et Grünerløkka bakeri-skilt som lyser på veggen på smia, et togsignal han reddet fra Nydalen, et vakumeter fra SS France før skipet ble SS Norway, og så mye, mye mer. Men tog har vært lidenskapen siden han var ung.

– Faren min hadde jernbane. Den låste han inne når han var ute til sjøs, men jeg dirket opp låsen og lånte banen. Det var vel her interessen begynte. *

Jeg har så vondt for å kaste ting.

EN AV OSS

Fagforbundet har over 397.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

* Ketil Johansen (57) er digitaliseringssjef i Fredrikstad. Under pandemien har det lyst i kontorene til IT-avdelingen dag og natt.

– Vi har skapt mange nye digitale løsninger: koronatestsenter, vaksinesenter, hundrevis av hjemmekontor. Vi lagde også tidlig en videokonferanseløsning for beboere på sykehjem.

Jo mer innovasjon, jo morsommere, synes digitaliseringssjefen.

– Folk tenker ofte på en kommune som litt sidræva, men en stor kommune er en ekstremt komplisert innovativ installasjon.

FOTO: MARTE BJERKE

DEN USYNLIGE HJELPEREN