Fagbladet 2021 07

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

7 I 2021

Så samles vi på hvalen SIDE 28

HELSEFAGARBEIDEREN SOM IKKE LAR SEG MÅLBINDE

Storpartiene settes til veggs

SIDE 44

SIDE 60

20 ÅR MED BURN CAMP

SIDE 54

SLIK HAR POLITIKKEN ENDRA HVERDAGEN FØLG HELSEFAGARBEIDER SILJE GJENNOM 16 ÅR OG FIRE REGJERINGER SIDE 32

Kommer i langermet, drar i singlet Burn Camp, sommerleiren for barn med brannskader, ble arrangert for 20. gang i år. Her lærer de å ikke skjule, men å leve med arrene.

Innhold 7 | 2021

04

Lang vaksinekø for skoleog barnehageansatte.

06

Røk drømmejobben?

Sjekk om du ble diskriminert.

08

Har fem jobber, men familieøkonomien går ikke rundt.

17

Batteriferge tok fyr, slokkingen tok sju dager.

19

Flere ruser seg på jobb på hjemmekontor.

23

Fagforbundet håper ny SFO-plan vil styrke tilbudet.

27

Dystre tall om vold og overgrep på sykehjem.

40

Slik ville Stortinget sett ut om medlemmene bestemte.

70

Victoria De Oliveira er ny leder av Fagforbundet Ung.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

54 2 ~ FAGBLADET | 704| 2021 | 2016| |

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen

FOTO: IDUN TEEUWEN

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

14

DITT VIKTIGE VALG NORGE TOPPER LISTER over demokratiske og

PÅ «KONTORET» DØGNET RUNDT

40

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

GR AFIKK: VIDAR ERIKSEN

For Maren ble overgangen til hjemmekontor brutal; fra en sosial til en ensom arbeidshverdag.

76

DRØMME-STORTING

JENTESATSING

Om medlemmene i Fagforbundet bestemte, ser det slik ut.

Lokale jentefotballag får sponsormidler fra Fagforbundet.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: SOS-barnebyer 0 06 Nyttig: Diskrimineringsregler ved ansettelser 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 31 Norge i verden: Demokratier

69 Historisk glimt: Stortingsvalget i 1965 71 Forbundslederen har ordet 7 8 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Setring

velfungerende land, hvor det ikke er så stor forskjell på folk. Men vi er ikke lenger så like som vi liker å tro. Det er bekymringsfullt.

Ulikhet har vært et hett tema i den pågående valgkampen. Fordelingspolitikk har ved siden av klimapolitikk opptatt mesteparten av tiden i debattene. De politiske partiene er imidlertid ikke helt samstemte om hva «ulikhet» er, hva som forårsaker forskjellen på folk, eller hvordan den kan bekjempes. Grovt skissert er venstresida mest opptatt av å bekjempe ulikhet med skatte- og avgiftsøkning for de rikeste og bruke inntektene på støttetiltak for de fattigste. Høyresida er mindre opptatt av å bruke skatter til å utjevne forskjeller, og vil heller løfte fattige grupper med andre tiltak.

I tillegg styrer de ofte etter en idé om at for gode velferdsordninger kan gjøre det uattraktivt å jobbe.

Så langt har den politikken vært relativt feilslått. Ifølge SSB har vi under Solberg-regjeringen fått et samfunn med større forskjeller. Flere barn enn før vokser opp i fattige familier. Gapet i inntekt er større, og ulikheten i formue har økt for hvert eneste år med borgerlig styre. En viktig forklaring er skattekuttene til de rikeste og kuttene i ytelsene til dem som trenger det mest.

Resultatet er en samfunnsutvikling i helt gal retning sett med vanlige folks øyne. Ikke bare ser vi større ulikhet, vi har fått et tøffere arbeidsliv og dårligere velferdsordninger for mange. Vi trenger det motsatte; trygghet for jobb, ei lønn å leve av, et samfunn med plass til alle og visshet om at vi får nyte godt av fellesskapets velferdstjenester når det trengs.

Valgdagen nærmer seg, og årets stortingsvalg er et viktig retningsvalg. Husk at den som stemmer bestemmer hvilken politikk som skal gjelde i Norge i åra som kommer. Bruk stemmeretten.

Godt valg! | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 3

FOTO: EMELY HANSEN/HALDEN ARBEIDERBL AD

AKTUELT

PÅ PLASS: Køen var lang da Halden kommune åpnet for drop-in-vaksinering av ansatte i barnehager og skoler.

Vaksinerush før semesterstart

TEKST: MARTE BJERKE OG IDA SØR AUNET WANGBERG

Da Fagbladet ankommer Halden vel ett døgn etter startskuddet for første drop-indose, er køen på Svinesundsveien for lengst unnagjort. For etternølerne tar det noen minutter før stikket er satt. Dagen før var ventetida rundt en og en halv time.

– Tilbudet er tatt veldig godt imot – det så vi på responsen i går, sier sykepleier Cecilie Labori Espenes.

LETTET

Unn Aasgård, daglig leder i Tryggheim barnehage, er fullvaksinert etter dagens dose. Det er hun glad for. Hun regner med 4 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

FOTO: MARTE BJERKE

Flere kommuner prioriterte barnehage- og skoleansatte spesielt for koronavaksinering før skoleårets start. I Halden var køen flere hundre meter lang da disse gruppene fikk tilbudet.

«Tilbudet er tatt veldig godt imot – det så vi på responsen i går.»

CECILIE LABORI ESPENES, SYKEPLEIER PÅ VAKSINESENTERET TIL HALDEN KOMMUNE

økt smittefare når barnehager og skoler åpner på grønt nivå.

– Jeg synes det er helt riktig at disse yrkesgruppene prioriteres, men samtidig er det litt vanskelig, for det er mange som kunne ha kvalifisert for dette, sier hun. ØNSKET TIDLIGERE PRIORITERING

I midten av august hadde 89 prosent av skole- og barnehagansatte fått minst én dose. Antallet som har fått andre dose, var 38 prosent og økte kraftig uke for uke.

Anders Borg, nestleder i Fagforbundet Barn og oppvekst i Oslo, skulle ønske at gruppene hadde blitt prioritert tidligere.

Likevel tror han de fleste føler seg relativt trygge nå.

– I våres fikk vi veldig mange henvendelser fra medlemmer om vaksineprioritering, nå ser det ut til å ha roet seg.

I Nordland, som hadde landets laveste vaksinasjonsdekning av lærere og barnehageansatte i juli, synes Fagforbund-fylkesleder Tore Andre Jakobsen prioriteringen kom vel seint.

– Da var jo allerede alle i ferd med å bli vaksinert, sier han. *

MIN FANESAK | SOS BARNEBYER

«ALLE BARN I VERDEN TRENGER LIKE MYE OMSORG» TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Hva er din fanesak?

– Alle barn i verden fortjener og trenger like mye omsorg. Derfor har jeg startet SOS Barnebyer i Agder. I februar i år gikk jeg inn på frivillig.no, der de etterlyser frivillig innsats på mange områder. Her fant jeg SOS Barnebyer. Siden har jeg stått som distriktsleder og kontaktperson i Agder på nettsida til SOS Barnebyer. Noen har tatt kontakt med meg gjennom nettsidene, andre har jeg verva gjennom Facebook. Foreløpig er vi ti medlemmer fra Lindesnes til Kristiansand, og det er plass til flere.

Hva er det som driver deg?

– Jeg hater urettferdighet. Derfor vil jeg arbeide for rettferdighet. Som barne- og ungdomsarbeider er jeg spesielt opptatt av urettferdighet som rammer barn. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan gjøre litt. All innsats hjelper.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Vi har starta en solsikkeaksjon, for alle barn har rett til å gro som solsikkene. Vi sår frø og selger spirer for 50 kroner stykket. Målet er å få inn 10.000 kroner i løpet av våren. Når jeg fyller 22 i juni, skal gavene inn på samme konto. Hadde det ikke vært fordi vi har en SOS-forening her, hadde ikke disse pengene blitt samla inn.

NAVN: Stine Jasmine Kristensen ALDER: 21 år YRKE: Barne- og ungdomsarbeider JOBB: Vikar i SFO, Lindesnes kommune og student FAMILIE: Kjæreste og to katter

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 5

DISKRIMINERING

Diska på målstreken?

Du har søkt drømmejobben, som du mener deg både egnet og kvalifisert til, men får den ikke. Kanskje blir du ikke engang innkalt til intervju.

Kan forklaringen være diskriminering?

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

KJØNN, ALDER ELLER ETNISITET. Graviditet,

omsorgsoppgaver eller permisjon. Livssyn, politiske oppfatninger eller fagorganisering.

Funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller -uttrykk.

I Norge skal ingenting av dette ha betydning for om du får jobben du har lyst på. Vi har både lover og offentlige instanser som skal beskytte oss mot diskriminering.

Prinsippet er til og med forankret i grunnloven. I paragraf 98 står det: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling».

Likevel opplever mange at virkeligheten er annerledes.

Omtrent halvparten av henvendelsene til Likestillings- og diskrimineringsombudet, gjelder arbeidslivet. I Diskrimineringsnemnda

SIKKERHETSNETTET • Arbeid er en grunnleggende rettighet, derfor har arbeidslivet et sterkt vern mot diskriminering.

• Området reguleres av Likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven.

Lovene opplyser hva som er forbudt, og i hvilke tilfeller forskjellsbehandling kan være lovlig.

• Fra 1. januar 2020 har alle arbeidsgivere plikt til å arbeide for å forebygge og å hindre diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlagene.

KILDE: FAGFORBUNDET.NO

6 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

handler de fleste sakene om arbeidsliv. Hvor mange som gjelder ansettelsesprosesser finnes det ikke nøyaktig tall på, men nemnda opplyser at de hyppigste årsakene til at folk mener seg diskriminert er funksjonsnedsettelse, etnisitet, kjønn og ulike permisjonsgrunner.

Hos ombudet handler cirka en fjerdedel av sakene knyttet til arbeidsliv om graviditet eller permisjoner.

En fersk rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), laget på oppdrag fra ombudet, viser at forskjellsbehandling av gravide jobbsøkere er et stort problem. Midlertidig ansatte er spesielt utsatt. Hele 22 prosent av de spurte i undersøkelsen svarte at de ikke fikk en jobb fordi de ventet barn. Det er en klar økning fra 2014, da tilsvarende tall var 10 prosent.

1. HVA ER «DISKRIMINERING»?

«Diskriminering» er forskjellsbehandling som har som formål eller virkning at en person eller en gruppe av personer stilles dårligere enn andre.

Ikke all diskriminering er ulovlig. En arbeidsgiver kan for eksempel gi såkalt positiv særbehandling, hvis formålet er å fremme likebehandling. Det kan bety at en barnehage kan oppfordre menn til å søke, og en arbeidsplass hvor det tradisjonelt er overvekt av menn kan søke etter kvinner.

2. HVA GJØR DU HVIS DU TROR DU ER UTSATT FOR DISKRIMINERING I EN ANSETTELSESPROSESS?

Først må du kontakte arbeidsgiver og fortelle at du opplever deg forskjellsbehandlet. Som arbeidssøker holder det å ha «grunn til å tro» at du er diskriminert. Arbeidsgiver har bevisbyrden og må sannsynliggjøre det motsatte.

Hvis arbeidsgiver ikke følger opp saken, eller du er uenig i redegjørelsen deres, kan du kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Ombudet vurderer om saken bør klages inn til Diskrimineringsnemnda.

3. HVA SKJER I DISKRIMINERINGSNEMNDA?

Mens LDO gir råd og veiledning, er Diskrimineringsnemnda et nøytralt avgjørelsesorgan som ved lovbrudd kan gjøre et rettslig bindende vedtak.

Saksbehandlingen både hos LDO og nemnda er gratis, og som hovedregel skriftlig og digital.

Diskrimineringsnemnda kan avvise eller henlegge saken, selv om LDO har anbefalt deg å klage den inn. Saken kan også bli avvist hvis den er eldre enn tre år, nemnda kommer til at den er av «bagatellmessig art» eller hvis saken ikke lar seg dokumentere godt nok.

Både klager og innklaget har taushetsplikt. Det betyr at det er avgrenset hvilke personer, også i virksomheten, som skal ha kunnskap om innholdet i saken og identiteten din. Reglene gjelder både for virksomheten og for privatpersoner.

Brudd på taushetsplikten kan være straffbart.

Når klagesaken er ferdigbehandlet, får begge parter avgjørelsen. En egen offentlig versjon publiseres på lovdata. no og sendes til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Alle opplysninger som kan identifisere klager overfor andre enn partene, blir fjernet fra den offentlige versjonen.

4. HVILKE KONSEKVENSER KAN EN AVGJØRELSE I DISKRIMINERINGSNEMNDA FÅ?

Mens private i utgangspunktet har rett til å ansette hvem de vil, har stat og kommune plikt til å ansette den best kvalifiserte søkeren.

Derfor er det ikke sikkert du får jobben selv om nemnda kommer til at du har vært utsatt for lovbrudd. For eksempel kan de komme fram til at du burde vært innkalt til intervju, men at en annen kandidat er bedre kvalifisert.

I visse tilfeller kan nemnda utmåle erstatning. Da må du som klager ha krevd det, og nemndas avgjørelse være enstemmig. Erstatning eller oppreisning betales av motparten. Hvis vedkommende motsetter seg kravet, vil nemnda vurdere om innvendingene er holdbare eller må settes til side.

«Manglende betalingsevne» er et eksempel på en uholdbar innvending.

Nemnda kan sette en frist for oppfyllelse av pålegg overfor den innklagede. Hvis fristen ikke overholdes, kan nemnda fatte vedtak om tvangsmulkt.

Nemnda har hjemmel til å kreve påtale når pålegg ikke etterkommes. Da kan den innklagede straffes med bøter.

5. ANDRE KLAGEMULIGHETER

I offentlig sektor kan diskrimineringssaker også klages inn for Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å ivareta den enkeltes rettigheter overfor forvaltningen, og skal påse at forvaltningen følger regelverket. Det er mange saker om forbigåelse i tilsettingsprosesser til behandling hos Sivilombudsmannen.

Selv om en uttalelse fra ombudsmannen ikke er bindende for forvaltningen, retter arbeidsgiver seg som oftest etter Sivilombudsmannens uttalelser. * KILDER: ADVOKAT ANNE-GRY RØNNING-AABY, FAGFORBUNDET DISKRIMINERINGSNEMNDA LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUDET

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

ADVARER: Pher-Micael Lima-Strandh og Gisella Castillo advarer begge mot at arbeidsgivere har fått for frie tøyler med å bruke deltid.

Fem jobber strekker ikke til Gisella har to jobber.

Pher-Micael har tre. Det er sjelden nok til å få ting til å gå rundt når barna trenger noe ekstra, eller når banken vurderer deg for et lån.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

Gisella Castillo jobber 40 prosent som pleieassistent på sykehjem.

I tillegg tar hun ekstravakter på sykehus.

Selv om hun har to jobber, må hun ofte si nei til sine to barn.

– Det økonomiske har vært trangt. Du føler deg maktesløs når det er barn inne i bildet som trenger ting. Som ønsker å gå på forskjellige aktiviteter, og du må si nei.

Fordi det går ikke opp med økonomien, forteller Castillo, som er hovedtillitsvalgt 8 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

PARTIENES DELTIDSPOLITIKK • Ap, Sp og SV vil ha en lovforandring som gjør at arbeidsgivere må bevise at de trenger å bruke deltidsstillinger.

• Rødt ønsker å forby ufrivillig deltid, MDG å bekjempe ufrivillig deltid, KrF å motvirke ufrivillig deltid, Høyre og Venstre å redusere ufrivillig deltid.

• Frp skriver at «faste, hele stillinger skal være hovedregelen», samtidig som «arbeidsgivere, ansatte og forbrukere ønsker større grad av fleksibilitet».

• Les mer om hva partiene mener om saken i partiutspørringene på side 60–67 og på Fagbladet.no.

KILDE: PARTIENES STORTINGSPROGRAMMER FOR PERIODEN 2021–2025

på arbeidsplassen sin og Fagforbundetmedlem.

Hun og HK-organiserte Pher-Micael Lima-Strandh var inne som øyenvitner fra deltidsklemma da Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité SAMAK arrangerte frokostseminar om temaet i Oslo.

Pher-Micael jobber 40 prosent i en Coop-Prix butikk, i tillegg til å være ringevikar og å jobbe ved et bibliotek.

Da han ønsket å kjøpe leilighet, fikk han tommelen ned fra banken.

– Svaret var nei og med tilbakemelding om at jeg måtte ha noe mer fast enn 40 prosent stilling.

Fagforbundet-leder Mette Nord, som også deltok på seminaret, ble rørt av Gisellas historie. Hun etterlyser handling.

– Ledere må ta større ansvar og gå i bresjen for å organisere arbeidet i fulle stillinger. Alle hull i lovverket må tettes.

Hull som gjør at det går an å organisere seg vekk fra faste fulle stillinger, sier Nord. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Mellom malersalen og smia på Kilden teater- og konserthus ligger sceneverkstedet. Her holder Timo Helmers (38) til, sammen med fem andre kulissesnekkere. De setter sammen scenerommet til de fleste forestillingene i konsertsalen, teatersalen og intimscenen.

Timo var ferdig tømrer i 2002. Han begynte på Agder Teater i 2011. Fra 2012 har arbeidsplassen vært Kilden.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Overgrepsutsatt gruppe lærer om retten til å bestemme over egen kropp.

14 S

Krevende på hjemmekontor: Maren har jobbet fra kjøkkenbordet i halvannet år.

FOTO: EVA K YLL AND

20 S

MÅLEBÅND Med dette målebåndet kan han måle og merke innvendige lengder. Ved hjelp av den svarte halen kan han også legge til ti centimeter. Målpiggen gjør at snekkeren ikke trenger blyant.

2 ØREKLOKKER Timo organiserer sin egen årlige festival med instrumental rock og metall. Den musikken har han på øret mens maskinene lager leven rundt ham.

24 S

Jobben min: Spinner Oliver produserer garn slik de gjorde det i gamle dager.

3 SNEKKERBLYANT Denne blyanten ble skapt en gang kulissesnekkerne måtte inn et sted det ikke var plass til en vanlig blyant, men bare en liten pigg.

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

1

Skulle det oppstå brann i dette avfallsanlegget, kan landet bli delt i to.

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / OMSORG

«Vi lærer dem å sette grenser» Bianca Dociu blir i høst en av fire VIP-personer i Kristiansand.

Tre miljøterapeuter og en fagarbeider skal sertifiseres for å kurse personer med utviklingshemning om følelser og seksualitet. Retten til å bestemme over egen kropp er hovedtema. Det er nemlig ingen selvfølge for alle.

P

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: EVA K YLL AND

ersoner med utviklingshemning er særlig sårbare for overgrep.

Forskere mener mørketallene kan være store, men ifølge en rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fra 2013 har mennesker med utviklingshemning to til tre ganger større risiko for å bli utsatt for overgrep enn befolkningen generelt.

Miljøterapeut Bianca Dociu har 17 års erfaring fra arbeid i boliger for voksne med utviklingshemning. Ifølge henne er en av årsakene til denne gruppens spesielle sårbarhet at mange av dem har få venner.

Dociu konstruerer et eksempel for å forklare: – To brukere har vært gode venner i lang tid.

Så ønsker han mer fysisk nærhet. Hun kvier seg.

Men han er kanskje hennes beste eller eneste venn. Fordi han er så viktig for henne, blir hun kanskje med på noe som hun egentlig ikke har lyst til.

Dociu forteller at de fleste brukere hun møter

10 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

ikke vet noe om sex når de er 18 år og flytter inn i en bolig. Mangelen på kunnskap gjør dem også sårbare. Da er hennes jobb å hjelpe.

– I dette tenkte tilfellet trenger jenta å lære om sin egen kropp og bli trygg nok til å sette grenser. Gutten trenger veiledning om hvordan han kan håndtere sin egen lyst og kanskje også påvirke henne.

ALLTID PÅ VAKT

Samtidig må Dociu holde øynene åpne. Små endringer hos en person med utviklingshemning kan oppstå fordi han eller hun er utsatt for seksuelle overgrep.

– Vi som arbeider med personer med utviklingshemning, må fremfor alt være bevisst på muligheten. Fysiske endringer, som blåmerker og vekttap, er lettere å få øye på enn atferdsendringer og humørsvingninger. Men vi må undersøke alle endringer, understreker hun.

Ansatte skal ikke bare oppdage endringer. De må også tolke dem. Det kan være krevende.

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 11

FOTO: COLOURBOX

HELT NORMALT: Personer med utviklingshemninger kan ofte ha sunne og gode sex- og kjærlighetsliv, men mange av dem kan også være sårbare for overgrep – og å begå overgrep selv, fordi de ikke kan nok om hvor grensene går. Da gjelder det å følge med, og sørge for at kunnskapen kommer på plass. (Bildet er et illustrasjonsfoto og viser ikke personer Bianca Dociu jobber med.)

PÅ JOBB / OMSORG

BUNDET AV LOVEN: - Hvis vi får mistanke om overgrep, må vi gjøre noe. Noe annet er faktisk lovbrudd, sier miljøterapeut Bianca Dociu.

Docius råd er å begynne med å utelukke somatiske grunner til at personen med utviklingshemning oppfører seg annerledes enn før.

Personer med utviklingshemning er også utsatt for seksuelle overgrep fra ansatte eller andre som de har tillit til. Å gå videre med mistanke mot en kollega kan være ekstra krevende, men Dociu understreker at det er en lovpålagt plikt.

Hvis du som ansatt ikke finner ut hvordan du skal gripe an en vanskelig situasjon, kan du blant annet ta kontakt med det tverrfaglige Konsultasjonsteamet. Dette skal finnes i alle fylker og store kommuner. Dociu er selv medlem av teamet i Agder.

INDIVIDUELL TILPASNING

Enkelte saker blir anmeldt. Da beslutter politijuristen tilrettelagt avhør som gjennomføres ved Statens barnehus. Ved barnehusene kommer barn og personer med utviklingshemning som er fornærmede eller vitner i saker om vold og overgrep. Her samarbeider jurist, 12 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

«De er vant til at andre bestemmer over dem, og de er oppdratt til å akseptere overstyring.»

LINN FARSTAD, PSYKIATRISK SYKEPLEIER OG SENIORRÅDGIVER VED STATENS BARNEHUS I KRISTIANSAND

etterforsker, avhører og rådgiver med å forberede og gjennomføre avhøret best mulig.

Psykiatrisk sykepleier og seniorrådgiver Linn Farstad ved Statens barnehus i Kristiansand opplyser at de som foretar avhør av mennesker med utviklingshemning, både har spesialutdanning i avhør og tilleggsutdanning i avhør av denne gruppa.

– Vi har ingen mal som passer for alle. Ved barnehusene prøver vi å finne den beste måten å forberede og gjennomføre hvert enkelt avhør på.

Vi forsøker også å gi alle best mulig oppfølging i etterkant, sier hun.

Det betyr at rådgiverne fra Statens barnehus har kontakt med spesialisthelsetjenesten, kommunen, vergen og ikke minst dem som arbeider i boligen til den fornærmede.

– Politiet er helt avhengige av et samarbeid med dem som kjenner den utviklingshemmede for å kunne gjøre en god jobb, sier Farstad.

SKEIVE MAKTFORHOLD

Få saker der ungdommer og voksne med

utviklingshemning er fornærmet, går til anmeldelse. I løpet av hele fjoråret kom bare fire anmeldelser om overgrep mot denne gruppa.

Det lave tallet bekymrer Linn Farstad.

Hun tror skeive maktforhold kan være en mulig forklaring.

– De er vant til at andre bestemmer over dem.

De er oppdratt til å akseptere overstyring og de eier ikke kroppen sin på samme måte som andre, sier hun.

Farstad er enig med Dociu i at mangel på nettverk kan gjøre at utviklingshemmede går med på noe de egentlig ikke liker.

– De gjør sitt beste for ikke å miste noe av det lille de har.

INNSATTE MED UTVIKLINGSHEMNING • Mellom 1 og 2 prosent av befolkningen har en IQ på under 70 – de skårer så lavt på kognitive tester at de oppfyller IQ-kriteriene for utviklingshemning.

• Blant innsatte i norske fengsler skårer 10,8 prosent så lavt.

• En stor andel av innsatte med utviklingshemning er dømt for seksuallovbrudd. Det tyder ifølge NTNU-førsteamanuensis Erik Søndenaa på at denne gruppa er særlig sårbar for å utvikle skadelig seksuell atferd om de ikke får en tilrettelagt opplæring om kropp grenser, seksualitet, vold og overgrep.

NYTT VERKTØY

Farstad håper bevisstgjørende samtaler kan redusere overgrep og føre til flere anmeldelser når overgrep faktisk har skjedd.

Barnehuset har derfor sammen med Norges Handikapforbund Agder utviklet ei pakke med ti kroppskort. Hvert kort har et bilde og ei bakside med én kroppsregel samt spørsmål som kan brukes i en samtale rundt regelen. De har også utviklet en veileder med forslag til refleksjonsøvelser, quiz og råd dersom du får mistanke om at noen er utsatt for overgrep.

– Kroppskortene er tenkt som forebyggende samtaleverktøy som kan brukes av alle som har kontakt med personer med utviklingshemning, sier hun. *

KILDER: LINN FARSTAD OG ERIK SØNDENAA, FØRSTEAMANUENSIS I PSYKISK HELSE VED NTNU

REDD FOR Å MISTE: - Av redsel for å miste venner hender det at personer med utviklingshemning ofte går med på noe de egentlig ikke liker, sier Linn Farstad. Hun er psykiatrisk sykepleier og seniorrådgiver ved Statens barnehus i Kristiansand.

Overgrepsavsløringer i Kristiansand Folk i Kristiansand ble rystet da Fædrelandsvennen i vår presenterte en avslørende serie om forholdene for voksne med utviklingshemning i kommunen. I en serie artikler kom det blant annet fram at en beboer med utviklingshemning skal ha varslet om at han ble utsatt for voldtekt og grove overgrep i det kommunale bofellesskapet der han

bodde, men at han ikke ble trodd.

Kommunalsjef for Livsmestring Inger Ingebretsen sier imidlertid til Fagbladet at kommunen har gode og klare rutiner. I kjølvannet av oppslagene har kommunen skjerpet rutinen for overgrepshåndtering.

Kommunen hadde ifølge Ingebregsten allerede planlagt sertifiseringen av fire ansatte, deriblant Bianca

Dociu, til å kunne holde kurs for personer med intellektuell funksjonsnedsettelse. Tema er egne følelser, grenser og overgrep. Alle innbyggere med utviklingshemning vil få tilbud om kurset. Fra neste år planlegger kommunen også å innføre TryggEst, et organiseringssystem utviklet av Bufdir for å redusere og håndtere overgrep.

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | HJEMMEKONTOR

Maren slet på hjemmekontor og måtte oppsøke psykolog Maren Oddvang har jobbet fra kjøkkenbordet i ettromsleiligheten sin siden mars i fjor. Mange er bekymret for at ansatte ikke blirfulgt opp godt nok på hjemmekontoret.

V

TEKST: IDUN TEEUWEN OG R ØNNAUG JARLSBO

ed siden av munnbind og håndsprit, er trolig hjemmekontor det pålegget som har påvirket oss sterkest under pandemien. I løpet av en kort pressekonferanse fikk hundretusener arbeidsplassen hjem i stua eller inn på soverommet. For noen betød forflytningen økt effektivitet og mer tid med familien, for andre vond rygg, psykisk uhelse og ensomhet.

FENGSLET PÅ EGET KONTOR

På Lambertseter i Oslo åpner ungdomstillitsvalgt Maren Oddvang døren til den lille ettromsleiligheten sin. Her har hun hatt hjemmekontor siden 12. mars 2020. Kjøkkenbordet fungerer som kontorpult.

– I starten av pandemien hadde jeg ikke et bord engang så da satt jeg i sofaen og jobbet, sier hun.

Oddvang bor alene og forteller at hverdagen på hjemmekontor har vært helt forferdelig for henne. Hun kjøpte leiligheten for to år siden, 14 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

men nå klarer hun ikke få glede av å være i den.

– Jeg har ikke et atskilt rom, så jeg føler jeg er på jobb hele dagen, uten avbrekk. Jeg går rundt på kontoret 24/7.

FRA ALLE TIL INGEN

Jobben som ungdomstillitsvalgt innebærer vanligvis å være ute blant folk. Det siste året har alle arbeidsoppgaver blitt digitale. Overgangen fra en aktiv og sosial arbeidsplass til et ensomt hjemmekontor har vært vanskelig for Oddvang. Å være isolert i den lille leiligheten har gått hardt utover psyken, løsningen ble psykolog.

– Psykologen fortalte at jeg måtte komme meg ut, hvis ikke var den eneste muligheten å sykmelde meg, men det hadde ikke gjort situasjonen bedre. Da sitter jeg jo fortsatt hjemme på kontoret.

KREVENDE VERV

Det fins svært lite forskning om ledelse og oppfølging av ansatte på hjemmekontor. Et

«Jeg føler jeg er på jobb hele dagen, uten avbrekk. Jeg går rundt på kontoret 24/7.»

MAREN ODDVANG

FOTO: IDUN TEEUWEN

unntak er en fersk undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet hvor de har spurt over 5000 arbeidstakere om hjemmekontorvaner.

Om lag halvparten av de spurte forteller at de tillitsvalgte har vært lite viktige eller ikke viktige for utforming av hjemmekontoret. Bare 15 prosent svarer at verneombud/tillitsvalgte har vært viktige eller svært viktige.

I den samme undersøkelsen forteller

KREVENDE: Overgangen fra en aktiv og sosial arbeidshverdag til et ensomt hjemmekontor med bare digitale oppgaver har vært vanskelig for Maren Oddvang.

verneombud og tillitsvalgte at vervene deres er krevende å ivareta når de ansatte har kontor hjemme.

BEKYMRET

Dette bekymrer blant andre Bjørn Svalastog i Utvalg for arbeidsmiljøaktiviteter i Fagforbundet. Han mener det nå handler om å rigge seg for framtidas hjemmekontor og sørge for at arbeids| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | HJEMMEKONTOR

«Jeg skulle gjerne hatt en eller to dager på kontoret da det var på sitt verste.»

FOTO: IDUN TEEUWEN

MAREN ODDVANG

ENSOMT: Maren Oddvang forteller at hun er den eneste på arbeidsplassen sin som er singel og bor alene. Hun synes det er vanskelig å si ifra, siden de andre ikke er i hennes situasjon.

miljøet er forsvarlig – både fysisk og psykisk.

Også Leif Johnsen, konsernverneombud i Helse Vest, er spent på effektene av hjemmekontor.

Han peker på flere risikoer ved hjemmearbeidsplassen: – Du kan bli så vant til å være hjemme at det blir vanskelig å komme tilbake på jobb. De som er ekstra engstelige, blir enda mer isolert. Rus er en annen faktor.

GAMMEL FORSKRIFT

Alt som fantes av lover og regler da store deler av befolkningen ble forvist til hjemmekontor i mars i fjor, var en forskrift fra 2002. Den er etter manges mening ikke tilpasset vår nye hverdag. Nå har regjeringen sendt en ny forskrift ut på høring. Yrkesseksjonsleder Trond Finstad i Fagforbundet advarer mot at hjemmekontor skal bli den nye normalen.

16 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

– Hittil har hjemmekontor vært en tvungen løsning. Framover vil diskusjonen handle om hvor utstrakt bruken skal være. Hovedregelen må være at arbeidsgiver ikke kan pålegge hjemmekontor som en permanent løsning.

Det må være noe man velger selv, og det må være et reelt og godt planlagt valg, sier han.

«Du kan bli så vant til å være hjemme at det blir vanskelig å komme tilbake på jobb.»

LEIF JOHNSEN

VANSKELIG Å SI IFRA

På tross av vanskelighetene skryter Maren Oddvang av arbeidsgiveren sin, som har vært støttende og har tilrettelagt så langt det går.

Likevel har hun følt at det var vanskelig å si ifra.

– Jeg skulle gjerne hatt en eller to dager på kontoret da det var på sitt verste, men det bor mange i Oslo. Dersom alle skulle fått sine behov møtt, hadde nok koronasituasjonen vært verre nå. *

FOTO: VESTFOLD INTERKOMMUNALE BR ANN OG REDNINGSVESEN

PÅ JOBB | AKTUELT

SJU DAGER: Det tok sju dager før brannmannskapet kunne overlevere MS Brim til politiet. Nå er operasjonen evaluert og rapporten publisert.

Batteriferge i full fyr: – Da startet en bratt læringskurve

Kvinnherad brann og redning og Vestfold interkommunale brannvesen har taklet brann i batteriferger. Nå er evalueringsrapportene publisert.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

Brann i enorme litiumbatterier er fryktet. Energien lagret i batteripakkene har potensial for å gi energi til ekstreme branner. Kunnskapen om slike hendelser er minimal, men utbredelsen av denne typen teknologi går raskt. Nå har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) publisert begge evalueringsrapportene fra de to batterifergebrannene norsk brannvesen har taklet.

10. oktober for snart to år siden gikk alarmen på den elektriske hybridferga Ytterøyningen i Kvinnherad. Det skulle bli den første utfordringen for brann i batteriferger i Norge. En vridd gummipakning hadde forårsaket

lekkasje av kjølevæske som antente en av de 352 batteripakkene om bord.

Brannen ble slukket, men dagen etter, mens mannskapet ventet på at batterirommet skulle kjøles ned tilstrekkelig, eksploderte det skadde batteriet.

Halvannet år senere, i mars i år, gikk alarmen i katamaranen MS Brim i Vestfold med fire personer om bord.

Fra det øyeblikk brannvesenet fikk beskjed om at det var MS Brim, ble læringskurven veldig bratt, beskrives det i rapporten. Den elektriske katamaranen hadde batteripakker med 5.000 litiumion-celler i hvert skrog. Hver eneste av cellene har alt som trengs for å drive sin egen interne brann.

Vestfold interkommunale brannve-

sen hadde litt teoretisk kunnskap. De hadde evalueringen fra operasjonen til Kvinnherad brann og redning. Da brannvesenet fikk alarmen, var ferga under tauing til øya Jarlsø, men der er det rundt 300 boliger.

Det første brannvesenet gjorde var å få omdirigert tauingen av ferga. Det var en reell fare for gasseksplosjon, beskriver brannvesenet. Brannmannskapet tok seg av brannen på øya Vallø, der de blant annet pumpet inn nitrogen. Operasjonen varte i sju dager, før skipet var sikret.

– Få brann- og redningsvesen har batteriferger i sine distrikter, men utviklingen på dette området går raskt, og tilsvarende teknologi blir mer og mer tilgjengelig også for andre bransjer, påpeker DSB. * | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | AKTUELT

FAGDAG FOR ARKIV I NOVEMBER

Eksklusiv sjanse

* Tirsdag 23. og onsdag 24. november arrangeres den årlige konferansen Fagdager for arkiv. Årets tema er den digitale arkivhverdagen. Konferansen er gratis for alle medlemmer som jobber som arkivarer eller arkivansatte og som vil få faglig påfyll om dokumentforvaltning. En av sakene som Fagforbundet fronter, er at Norge skal få en offentlig digital dokumentforvaltning lik Bundes-cloud systemet i Tyskland.

FOTO: COLOURBOX

LEDIGE PLASSER I FAGGRUPPER

Deltakerne på Fagforbundets topplederprogram får gratis hotell, mat og undervisning av internasjonalt anerkjente lederutviklere.

Fagforbundet tilbyr en rekke gratis kurs. Et av disse er Fagforbundets topplederprogram. Målgruppen her er rådmenn, kommunedirektører, kommunalsjefer og kirkeverger. Programmet er i regi av Fagforening for rådmenn, som er en del av Yrkesseksjon kontor og administrasjon.

Kurset er ledet av spesialist i organisasjonpsykologi, Elisabeth Østrem.

Programmet er i regi av AFF ved Norges handelshøyskole. AFF og Østrem driver Solstrandprogrammet, som Financial Times har kåret til det 16. beste leder-treningsprogrammet i Europa.

Fristen for påmelding er 1. oktober og

18 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

verdien av kurset er 45.000 kr. Første av i alt fire samlinger starter i desember.

Topplederprogrammet blir avholdt annethvert år. Kurset vil bli en blanding av digitale og fysiske samlinger.

I september starter et lignende og annet gratis kurs: Fagforbundets lederprogram.

Dette kurset er for ledere med personalansvar for tre eller flere medarbeidere.

Dette er også holdt av Østrem og AFF. Begge programmene baserer seg på at deltakerne jobber tett i små grupper.

Oversikt over flere andre kurs for medlemmer finnes på www.fagforbundet. no/kurs-og-konferanser/ *

* Fem av faggruppene til Yrkesseksjon for kontor og administrasjon trenger nye medlemmer. Det er Faggruppe økonomi, arkiv, personal- og -HR, Nav og ledere.

Faggruppene gjør alt fra å komme med høringsinnspill til å foreslå innhold til utdanninger. En av hovedoppgavene er å finne ut hva som kan bli bedre og hva som bør satses på for de ulike yrkesgruppene. Vervene varer i to år og blir oppnevnt av det nasjonale yrkesseksjonsstyret.

STORAVIS UT MOT HJEMMEKONTORKRAV * Regjeringen jobber nå med nye hjemmekontorregler. Alle er enige om at det må gjøres noe med de eksisterende reglene fra 2002, men folk er ikke enige om arbeidsgivers plikter. Aftenposten mener på lederplass at Fagforbundets krav kan skremme arbeidsgivere til å slutte med hjemmekontor. Blant kravene: At hjemmekontor ikke skal være permanent, at det skal være frivillig, og at arbeidsgiver skal dekke nødvendig utstyr og sikring av arbeidsmiljøet.

FOTO: ALF R AGNAR OLSEN

AKAN | PÅ JOBB

FLERE DRIKKER: Flere undersøkelser har dokumentert at en del folk i større grad har drukket mer alkohol og brukt flere andre rusmidler under pandemien, der mange av oss sitter på hjemmekontor. Det bekymrer både tillitsvalgte og arbeidsgiverne i Posten Norge.

Flere ruser seg på jobb – MÅ TAS ALVORLIG

En gjennomgang av forholdene for postansatte viser hjemmekontorets skyggeside: For enkelte blir flaska farlig fristende når ingen passer på.

TEKST: ALF R AGNAR OLSEN

Som i mange andre bedrifter ligger det også i Posten Norge-konsernet an til at bruk av hjemmekontor eller en kombinasjon av kontordager og hjemmekontor kan bli en varig ordning for mange. Fordelene er mange, men det er også utfordringer. Noen mer alvorlige enn andre.

Under en digital tillitsvalgtsamling i Fagforbundet Post og finans satte hovedverneombud Tor Øyvind Fevang spesielt fokus på rusproblematikken.

– Det vi har sett under pandemien, er at antallet AKAN-saker (saker knyttet til rusmiddelproblemer i arbeidslivet, red. anm.) har økt betraktelig, fortalte Fevang.

«Det er lett å skjule slike ting i digitale møter.»

TOR ØYVIND FEVANG, HOVEDVERNEOMBUD

Til Posthornet sier Fevang at man til å begynne med særlig registrerte et økt antall tilbakefall blant ansatte som tidligere har slitt med rusmisbruk.

– Men senere registrerte vi også et økt antall nye saker knyttet til rusmisbruk blant de ansatte. Så hjemmekontor har ført til mer rusmisbruk hos ansatte, og det har gitt nye problemer for dem som tidligere har hatt slike problemer, sier Fevang.

Forebygging til denne gruppen ansatte vil bli vektlagt i videre veivalg.

– IKKE FOR ALLE

Fevang slår fast at det nødvendigvis ligger mye ansvar hos lederne.

– Det er lett å skjule slike ting i digitale møter. Derfor er det viktig med gjennomtenkte tiltak for å møte den betenkelige tendensen. Vi har ikke konkludert, men det ligger i kortene at hjemmekontor trolig ikke fungerer eller vil være et alternativ for alle, sier Fevang. *

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | AVFALLSANLEGG

Brenner det her, kan Norge bli delt i to

Tar det fyr i dette avfallsanlegget, kan all fly-, tog- og bilforbindelse mellom nord og sør i Norge bli kuttet av i dagevis. Brann- og avfallseksperter etterlyser tiltak for å hindre søppelbrann.

T

ilsyn i 145 avfallsanlegg har avdekket sviktende brannsikkerhet ved halvparten av anleggene. De siste fire årene er det registrert 228 søppelbranner. Oppmerksomheten mot denne typen branner er liten, men skadepotensialet er stort.

Det føler brannsjef Bjørn Rønning i Værnes-regionens brann- og redningsvesen på.

I FLYPLASSENS BAKGÅRD

På Stjørdal er det tre store avfallsanlegg. Ett samler inn elbilbatterier og farlig avfall fra hele landet, ett samler inn bildekk og farlig avfall fra Brønnøysund i nord, Koppang i sør til Ålesund i vest, og ett tar imot restavfall og rivningsavfall fra hele Trøndelag. Alle tre ligger i nabolaget til Værnes lufthavn, E6 og Nordlandsbanen.

Branntilløpene er hyppige – et titalls i året.

Bare i sommer rykket brannvesenet flere ganger ut til anleggene. Skulle ett tilløp forbli uoppdaget lenge nok til at det kommer ut av kontroll, kan konsekvensene bli store.

– Vi holder pusten, sier brannsjef Bjørn Rønning.

Det er det god grunn til.

20 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

TEKST OG FOTO: OL A TØMMER ÅS

«Vi kjenner på samfunnsansvaret.

Vi vil jo ikke bli kjent som avfallsfirmaet som delte Norge i to.»

FRODE SANDVIK, UTVIKLINGSLEDER PÅ AVFALLSMOTTAKET WESTGAARD I STJØRDAL

– Det kan ta dager å slukke en avfallsbrann. Vi vet ikke hva som vil være i røyken, men vi vet at den kommer til å være giftig. Vi har store boligområder i nærheten. Det vil bli evakuering.

Flytrafikken på Værnes kan bli berørt. I samme nabolag går jernbanelinja og E6 mellom nord og sør.

Rønning ønsker å få avfallsanleggene inn i storulykkeforskriften, med strengere krav til varslings- og sikringssystemer, men har ikke fått gjennomslag.

– Anleggene samler ikke avfall som er farlig nok for storulykkeforskriften, men potensialet for skader om et branntilløp ikke oppdages i tide, er likevel veldig stort. Det kan dreie seg om minutter mellom et tilløp og storbrann, sier han.

SAMARBEIDER TETT

Da Fagbladet besøker brannstasjonen, er det få dager siden de rykket ut til fire branner på rad på avfallsmottaket Westgaard.

– En hittil ukjent type filter selvantente.

Trolig kom det fra industrien, lakkeringsverksted eller liknende. I hvert fall inneholdt filtrene materiale som antente ved berøring, forteller Rønning.

KRUTTØNNER: Branntilløpene er hyppige på avfallsmottak. Kommer det ut av kontroll, kan det ta dager å slukke. Frode Sandvik ved Westgaard avfallsmottak og brannsjef Bjørn Rønning studerer filtrene av ukjent herkomst.

De forårsaket branner i sommer.

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB | AVFALLSANLEGG

HYPPIGE BRANNTILLØP: Westgaard avfallsmottak ligger et steinkast fra Værnes lufthavn, E6 og toglinja. Kvalitetsleder Frode Sandvik anslår ti til femten branntilløp i året. Skulle ett komme ut av kontroll, kan konsekvensene bli store, konstaterer brannsjef Bjørn Rønning (t.v.).

Dette anlegget samarbeider tett med brannog redningsvesenet. Hele området er dekket med IR-sensorer som oppdager og slår alarm ved den minste varmeutvikling. I høst kommer også mobilt skumslukkingsanlegg og røykdykkerutstyr for ansatte. Investeringene er store uten at det er pålagt.

FLAMMENE STO OPP

– Vi kjenner på samfunnsansvaret. Vi vil jo ikke være det selskapet som deler landet i to, som stopper fly, bil og tog fra nord til sør, sier utviklings- og kvalitetsleder Frode Sandvik.

Han viser oss de lumske filtrene som satt i gang alarmen og utrykning fire ganger i sommer. De er lagt trygt til side i stålcontainere, men ser ut som uskyldig gråpapir der de ligger.

– Da de gikk i kverna, sto flammene opp. Bare det å sparke i dem var nok til at de antente, forteller Sandvik.

Han anslår ti til femten branntilløp i året på sitt anlegg.

– Den siste idioten er ikke født. Det vil alltid havne brennbare saker i restavfallet, uansett hvor mye vi informerer. Branntilløp er ikke til å unngå, det innser vi. Isteden må vi oppdage dem tidlig nok til å slukke, sier Sandvik.

Mest kritisk er det når containerne ankommer anlegget, når de skal tømmes og de ansatte ennå ikke vet nøyaktig hva de inneholder. For 22 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

SYNDER: Brannsjef Bjørn Rønning gikk ikke lenge på området før han kom over et knust lommelyktbatteri. Det skulle aldri vært i restavfallet. Selv om det er lite, inneholder det energi nok til å starte storbrann. Det havner brennbare saker i restavfallet uansett hvor vi informerer, sier Frode Sandvik (t.v.).

AVFALLSBRANNER I NORGE • Det er registrert 228 branner i avfallsanlegg de siste fire årene. I tillegg kommer et ukjent antall branntilløp uten utrykning.

• Ved 70 av kontrollerte avfallsanlegg ble det avdekket ett eller flere alvorlige brudd på forskrifter.

• 50 anlegg hadde mangler i sine brannrisikoanalyser.

• 45 anlegg kunne ikke redegjøre for hvilke konsekvenser en eventuell brann vil ha for naboene.

• Mange hadde vesentlige mangler i opplæringsplanene innen brannforebygging.

• Åtte av ti avfallsanlegg manglet gode nok systemer for å begrense miljøkonsekvensene av eventuelle branner.

KILDE: RAPPORT UTGITT AV MILJØDIREKTORATET OG DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

kort tid siden rykket brannvesenet ut til brann i renovasjonsbil. Da var det en pose med lommelyktbatterier som var synderen.

– Folk hiver også elektronikk og elektriske leker i restavfallet. Det er enormt med energi igjen i de små batteriene, mer enn nok til å starte en brann. En sånn ting som et gratulasjonskort med avspilling av lyd har stort nok batteri til å starte en brann, sier Rønning. ÅPNER ØYNENE

Direktør Elisabeth S. Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har etterlyst bedre brannsikkerhet og internkontroll fra eierne av avfallsanleggene. Nå håper brannsjef Bjørn Rønning at presset kan få konsekvenser.

– Det har aldri vært mye penger i å unngå avfallsbranner. Verken forsikringsselskap eller myndigheter har vært veldig interessert, men nå tror jeg øyne er på vei opp. Skadepotensialet ved brann i avfall er stort, både direkte under brannen og miljøkonsekvensene fra forurenset slukkevann, sier Rønning.

Etter tilsynsrapporten vurderer Miljødirektoratet om det er behov for endring av kravene for å opprette avfallsanlegg, mens DSB jobber med nye forskrifter og veiledninger. De lokale brannvesen har fått ansvar for å følge opp manglene som ble avdekket. *

FOTO: COLOURBOX

PÅ JOBB | AKTUELT

MORO: Med en ny rammeplan skal skolefritidsordningen inn i mer ordnete former – uten at det går ut over leken.

Jubler over ny fritids-plan En ny rammeplan for skolefritidsordningen er på plass. Fagforbundet håper at det vil styrke SFO-tilbudet i hele landet.

– Endelig har også SFO-sektoren en nasjonal rammeplan for innholdet og kvaliteten på tilbudet, for dette har vi ventet på lenge, sier nestleder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, Morten Lindhard til fagforbundet.no.

VIL INKLUDERE ALLE

Fagforbundet er opptatt av at alle barn skal inkluderes i SFO-tilbudet. Det betyr blant annet at barna som får ekstra ressurser i undervisningstiden også bør få denne ressursen med seg over i SFO-tiden.

I tillegg mener Fagforbundet at det er viktig at alle barn får kunnskap om samisk kultur og egenart og at urbefolkningens rettigheter etter ILO-konvensjonen ivaretas. Derfor har

Dette har vi ventet på lenge.

MORTEN LINDHARD, NESTLEDER I YRKESSEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

Fagforbundet har vært involvert i arbeidet med rammeplanen, fordi skolefritidsordningen er et viktig velferdstilbud og har stor betydning for barnas første skoleår.

MAT OG LEK

Tilbudet skal gi leken et stort rom, barn må få lov å være barn. Barn skal kunne utvikle seg i trygge og gode omgivelser, som tilrettelagt for deres aktiviteter, mener forbundet.

Regjeringen skriver at skolefritidsordningen for første gang får en nasjonal rammeplan.

Den skal styrke kvaliteten og innholdet i SFO-tilbudet til nesten 150.000 barn over hele landet. Regjeringen vil ha mer sunne måltider og mer fysisk aktivitet. *

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | SPINNER

Oliver gjør ull om til garn - på gamlemåten Han bruker gamle maskiner for å fortelle historien om ei lita bygd i Agder. Men spinneren vil framfor alt ta vare på gammel kunnskap om veien fra ull til garn og klær.

D

TEKST K ARIN E. SVENDSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

e lager garn, farger det og vever tepper og bekledningsstoffer før de selger det i egen butikk. Elleve ansatte ved Sjølingstad Uldvarefabrik tar vare på norsk tekstilhistorie.

En av dem er spinneriansvarlig Oliver Torkelsen (60).

Da Oliver tok fagbrev i 2020, var han den første på 14 år som avla fagprøven i industritekstilfaget, garnfremstilling. Fylkeskommunen Agder brukte fire måneder på å finne sensorer. Til slutt endte de opp på Gudbrandsdalens Uldvarefabrik og Sandnes Garn for å finne folk som hadde tilstrekkelig kompetanse på området.

Spinneren på Sjølingstad har også fagbrev i industritekstilfaget, farging, trykking og etterbehandling.

SJELDEN KUNNSKAP

Oliver Torkelsen har arbeidet ved det de på Sjølingstad kaller «Den levende museumsfabrikken» i tolv år.

– Hele museet med alle de gamle maskinene blir nå ivaretatt som et tekniskindustrielt kulturminne, sier han.

Han er ikke så lite stolt over fabrikken når han viser fram alt fra kardemaskinen og spinnemaskinen til de ferdige produktene i butikken.

På veien har ulla vært innom mange maskiner 24 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

+ BESTE MED JOBBEN:

Det beste er å få til noe. Jeg liker også å gjøre noe som nesten ingen andre gjør. Vi liker å være unike.

UTFORDRENDE MED JOBBEN:

Når vi får produksjonsproblemer. Hvis noe er galt, kan det gå lang tid før vi finner feilen og får reparert maskinen.

og i kontakt med mange produksjonsarbeidere med sjelden kompetanse.

ULIK ANSEELSE OG LØNN

Stoltheten er ikke begrensa til de gamle maskinene. Kanskje er han vel så kry over all den kunnskapen han og arbeidskameratene har.

En kunnskap som er helt nødvendig for å forvandle råull til strikkegarn, bunadsstoffer og tepper.

– Men dessverre blir ikke et fagbrev verdsatt like mye som en bachelor, sier han.

Oliver ergrer seg over at akademisk kunnskap gir høyere lønn enn praktisk. Men gleden over hva de får til her, er større enn irritasjonen over all verdens urettferdighet.

– Her er vi gode til noe nesten ingen andre kan, og vi tar godt vare på kompetansen, sier han.

HISTORISK SUS

Alt begynte med den lille bekken som renner ved siden av fabrikken. Med et fall på elleve meter kunne den fra 1894 drifte maskinene som ble brukt til blant annet å karde, spinne og veve.

I fargeriet brukte de kull og ved.

Rundt ullvarefabrikken vokste det fram et helt lite samfunn med arbeiderboliger, skole, poståpneri og butikk i Sjølingstad. Folk fra Mandal kom for å se gatebelysningen her fra 1913. Turbinen fra 1913 er fremdeles i drift. Når

DERFOR BLE JEG SPINNER: Jeg liker å vise nåtidas mennesker hvordan produksjonen var før. Jeg vil også være med på å opprettholde gammel kompetanse.

Navn: Oliver Torkelsen Yrke: Spinner Familie: Gift, ett barn og to bonusbarn, fem bonusbarnebarn Arbeidsplass: Sjølingstad Uldvarefabrik, Vestagdermuseet Bor: Mandal

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | SPINNER

det er nok vann i bekken, gir den mer enn nok strøm til hele museet.

Sjølingstad hadde sin glansperiode på 1950-tallet. Med 90 ansatte var fabrikken da kommunens største arbeidsplass.

FOR GAMMELT

Fabrikken ble lagt ned i 1984. Heldigvis var maskinene så gamle at ingen ville kjøpe dem.

Derfor kunne ullvarefabrikken gjenoppstå som ett av landets 15 industrimuseer to år seinere.

Bekkens sus er dermed blitt tilgjengelig for

Vi kan noe som nesten ingen andre kan.

rundt 8.000 besøkende hvert år.

En viktig del av jobben til Oliver Torkelsen og kollegene er nemlig å vise fram de gamle teknikkene og maskinene for skoleklasser hele året og for turistene om sommeren. Barn får også prøve seg på filting av ull på ullverkstedet.

I butikken selger de for over 1,2 millioner kroner i året.

– Her er det alltid blitt produsert slitesterke bekledningsstoffer, og teppene herfra lever i generasjoner, sier den dedikerte spinneriansvarlige. *

REIN ULL: Sjølingstad Uldvarefabrikk bruker bare ull fra norsk sau. Men ulla sendes likevel til England for vask før den igjen blir vaska her. Når all skitt forsvinner, blir vekta redusert med mellom 30 og 40 prosent. Ulla legges på gulvet før den får tilført vann og spinnolje. Etter et par timer har den trukket til seg nok fuktighet.

RIVER ULLA: Oliver bærer ulla i favner til plys-maskinen og kaster den opp for å lufte ut noe av fukten. Plys-maskinen tar imot opptil 200 kilo sammenfiltra ull som blir revet opp i møte med en rad av ståltenner.

MASKIN FRA 1949: Det sies at kardemaskinen kom til landet gjennom Marshall-hjelpa. En kam kjemmer ulla slik at trådene legger seg parallelt.

Det som legges inn som løsull i den ene enden, kommer ut som forgarn i den andre enden.

SNART FERDIG FOR SALG: Her føres garnet fra piper (sneller) over på hespetreet. På dette hespetreet lager de tjue bunter med 2x 50 gram garn samtidig. Det meste av garnet er innom fargeriet før det havner i butikken.

26 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

FOTO: ANNA GR ANQVIST

PÅ JOBB | AKTUELT

DYSTRE TALL: Det begås mange overgrep på norske sykehjem. (Illustrasjonsfoto)

Vold og overgrep på sykehjem 60 prosent av pleierne på sykehjem sier at de har begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere.

Fagforbundet reagerer sterkt.

TEKST: NTB OG EVA LER NILSEN

Disse resultatene oppgis i en studie fra NTNU. I tillegg sier 76 prosent av pleieansatte at de har observert en kollega begå slike handlinger.

PSYKISK OG ØKONOMISK VOLD

Nesten 10 prosent sier de har observert fysisk vold mot beboere og over 40 prosent har observert psykisk vold.

Enkelte sier også at de har observert økonomisk eller materiell vold, definert som ulovlig, uautorisert eller feil bruk av en

Situasjonen er uholdbar.

Dette må tas tak i.

IREN LUTHER, LEDER AV FAGFORBUNDETS YRKESSEKSJON HELSE OG SOSIAL

eldre persons ressurser eller intensjonell ødeleggelse av materielle ting av betydning.

Undersøkelsen har fått kritikk, også fra forskere involvert i prosjektet, for å ha en for bred og lite konkret definisjon av begrepet vold.

– UHOLDBART

Tallene er veldig høye, mener Iren Luther, leder av Fagforbundets Yrkesseksjon helse og sosial.

– Situasjonen er uholdbar. Dette må tas tak i, sier hun.

Luther mener vi må kreve god oppførsel fra dem som tar seg jobb i helse- og omsorgssektoren, men synes likevel det blir for enkelt å skylde på de ansatte.

– Politikerne må se at dette er en konsekvens av altfor dårlige rammer for sykehjemmene. Arbeidsforholdene for ansatte og vilkårene for sykehjemmene må være slik at situasjoner som dette ikke skjer, sier hun til Adresseavisen. * | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / BIBLIOTEK

Bøker i hvalfiskens buk

Anne Kjersti Bentsen er biblioteksjef i et av verdens fem vakreste bibliotek. Selv trodde hun aldri at bygget skulle bli internasjonalt kjent.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

D

et nye Kulturhuset i Vennesla smyger seg inn mellom to eldre hus. Innenfor dørene og opp noen trappetrinn skjuler et av verdens vakreste bibliotek seg.

Det er offisielt. Biblioteket ble i 2016 kåret til et av verdens fem vakreste bibliotek av nettavisen Huffington Post, på samme liste som Statsbiblioteket i Stockholm, Historisk bibliotek for Strahov kloster i Praha, Richard J. Riordan sentralbibliotek i Los Angeles og Delstatsbiblioteket i Sør-Australia i Adelaide.

BESØK FRA HELE VERDEN

Kulturhuset og biblioteket har vært med i mange kåringer. Kongen og kronprinsessen har vært på besøk, NRK har hatt direktesending fra biblioteket og arkitekturstudenter og interesserte fra hele verden kommer for å se. Biblioteksjef Anne Kjersti Bentsen synes det er veldig hyggelig.

Samtidig har stedet møtt lokal kritikk. Noen synes det er brukt for mye penger på et bibliotek.

– Det tok tid før folk skjønte hva vi hadde fått til. Kulturhuset kostet 83 millioner kroner, men jeg tror mange er stolte over bygget, sier Bentsen.

brukes som hyller og sitteplasser med spesialdesignet belysning.

Selv om det er et stort og åpent rom, er de besøkende skjermet mellom hyllene. Innerst mellom hver ribbe står det bord og stoler med ro til å sitte ned og lese.

– Vi opplevde litt bråk og uønsket adferd en periode. Da valgte vi å kutte opp frukt og sette fram brettspill og inviterte ungdommene med.

Slik skapte vi en god relasjon med dem og var ikke de strenge biblioteksfolkene, forteller bibliotekar Caroline Gabrielsen.

Når Kulturhuset arrangerer konserter i foajeen, skjermer spilene i taket for gjenklang.

Høyttalere i taket, nedfellbar projektor og et lerret som kan brukes fra begge sider gjør huset til et hus for alle.

Akkurat dette er kultursjef Arnstein Håkonsen utrolig stolt over. Da han trådte inn i kulturhuset for første gang i 2015, kjente han på akustikk og bygg at dette kom til å gå fint.

– Vi har et PA-anlegg med høyttalere, forsterkere, systemkontrollere og kabler som er helt top notch. Vi kan kjøre svære rockekonserter på anlegget. Det har vært skikkelig artig å få være med på å oppgradere det tekniske, sier Håkonsen.

HYLLER UTEN HJUL

UTROLIGE KULTURMULIGHETER

Konstruksjonen minner om innsiden av en hval. 27 ribber spenner over hele rommet og 28 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

Som biblioteksjef var Anne Kjersti Bentsen med i byggekomiteen.

– Det er et spenstig bygg og det var en stor

INNE I EN HVAL: Biblioteket minner om en innvendig hval hvor 27 ribber spenner over hele rommet og brukes som bibliotekshyller. Her er det også skjermede sitteplasser med innebygd belysning.

KULTURHUSET OG BIBLIOTEKET I VENNESLA • Bygningen har vunnet flere priser for sin arkitektur.

Det ble bygget i 2011 og er hedret med Statens byggeskikkpris og kåret til årets trebyggeri.

• Det norske arkitektselskapet Helen & Hard har tegnet bygget og Moelven Limtre AS har levert limtrekonstruksjonene.

DEN GODE MØTEPLASSEN: Biblioteksjef Anne Kjersti Bentsen går av med pensjon den 1. september og ser at biblioteket og kulturhuset er den møteplassen hun hadde håp om at det skulle bli. | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / BIBLIOTEK

bestemmelse å ta som føltes veldig alvorlig.

Juryen hentet inn ekspertise for å være sikre på at bygget kunne realiseres. Det var noen søvnløse netter etter at bygget var ferdig og det begynte å komme kritikk fra ulike hold, sier Anne Kjersti Bentsen.

Blant kritikken de har møtt fra den øvrige bibliotekverdenen, er at hyllene står fastmontert, ikke på hjul.

– Store rom må kunne brukes på forskjellige måter. Derfor har mange løsningen med hyller

ARKITEKTONISK NYTELSE: Verdens fjerde vakreste bibliotek ligger i Vennesla. Her er Anne Kjersti Bentsen biblioteksjef.

ET GODT ROM: Lys i ribbene gir det store rommet en fin glød, mener bibliotekar Caroline Gabrielsen. Verken hun eller Anne Kjersti Bentsen synes det store og åpne rommet virker kaldt og uvelkomment.

30 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

på hjul. Her er gulvflaten så stor at det likevel er mulighet for en fleksibel bruk. Jeg savner ikke hjulene. Det er tungt å skyve rundt på hyller og jeg gjorde det ikke ofte da jeg hadde muligheten i det gamle biblioteket, sier Bentsen.

Hylleplassene er definerte. De ansatte må følge med så boksamlingen ikke vokser.

– En bok inn er en bok ut. Vi kan ikke øke samlingen, samtidig skal vi ha en aktuell boksamling, sier Bentsen. *

TOPP MODERNE LYD- OG LYSANLEGG: Kultursjef Arnstein Håkonsen i Kulturhuset er utrolig stolt over høyttalere i taket, nedfellbar projektor og et lerret som kan brukes fra begge sider som gjør huset til et hus for alle.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Indeksen måler graden av demokrati rangert på en skala fra 0-10 der 10 er best.)

NORD-KOREA 1,1 (165)

NORGE 9,8 (1)

TYSKLAND 8,7 (14) RUSSLAND 3,3 (124)

TYRKIA 4,5 (103) I DENNE SEKSJONEN:

32 S

USA 7,9 (25)

Fagbladets valgspesial: Slik har politikken påvirket hverdagen de siste 16 årene.

INDIA 6,6 (53) KINA 2,3 (150) NORGE I VERDEN (KILDE: THE ECONOMIST, DEMOCR ACY INDEX)

Demokrati-indeksen

ufullstendige demokratier, hybridregimer og autoritære regimer. USA, med en grunnlov fra 1789, regnes i den moderne verden som «verdens eldste demokrati». Valgdeltagelsen var historisk høy ved siste valg, likevel resulterte de gjentagende påstandene fra Trump-administrasjonen om valgfusk og stormingen av kongressen i at USA ble nedgradert til et «ufullstendig demokrati». 13. september er det valg i verdens beste demokrati.

VISSTE DU AT ... * Demokratiet har sine røtter og utviklet seg i antikkens Hellas på 400-tallet før Kristus. Her hadde myndige og mannlige frie borgere anledning til direkte å påvirke lover, lovforslag og saker med sin stemme. (Demokrati sammensatt av det greske Demos = folk + kratos = styre/makt.)

Møt helsefagarbeider og grasrotskribent Oscar Aaslund Hovin i portrettet.

* Vi kan takke de franske filosofene Charles Montesquieu og Jean-Jacques Rousseau for det moderne demokratiet. Tankene om at legitim makt springer ut fra folket og at samfunnet burde deles inn i lovgivende, utøvende og dømmende makt, den såkalte tredelingen av maktbalansen, ligger til grunn for dagens moderne demokratitenkning.

* Verden består for øyeblikket av flest udemokratiske land. 54 prosent av verdens befolkning bor i en udemokratisk stat, mens bare 8,4 prosent av jordas befolkning lever i demokratisk utviklede land. Av 167 land er det bare 23 som kan anses å være «fullt utviklede demokratier».

FOTO: OLE MARTIN WOLD

* I 2020 toppet Norge demokrati-indeksen, ei liste som måler graden av demokrati i 168 av verdens 195 FN-anerkjente land. Undersøkelsen baserer seg på spørreundersøkelser og vurderinger av 60 ulike utsagn om valgprosesser og mangfold, regjeringers funksjonsnivå, sivile rettigheter, politisk deltagelse og politisk kultur (felles verdigrunnlag). Vurderingene er gjort av eksperter, men undersøkelsen baserer seg i tillegg på meningsmålinger blant innbyggere.

Landene er kategorisert i fungerende demokratier,

44 S

50 S

Pleieassistenten varslet om manglende smittevern og ble kalt inn på teppet.

54 S

Burn Camp 20 år: Hit kommer barna i langermet genser og drar hjem i singlet.

| 2016 | 2021| 04 | 7 | FAGBLADET ~ 31

tema / slik har politikken endra hverdagen

Siljes liv under rødgrønt og blått styre 13. september skal du velge hvilken retning Norge skal gå i. Men hvordan har rødgrønn og blå politikk forandra livet ditt til nå? Vi følger den deltidsansatte helsefagarbeideren Silje gjennom 16 år og fire regjeringer.

TEKST: MARTE BJERKE ILLUSTR ASJON OG GR AFIKK: VIDAR ERIKSEN/SHUT TERSTOCK

32 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 | 32 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 33 | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 33

tema / slik har politikken endra hverdagen

2005:

Sommer og russetid! Silje er ferdig på helse- og sosialfag på videregående skole og har fått 62,7 % stilling på sykehjemmet i kommunen.

De rødgrønne partiene vinner stortingsvalget.

Jens Stoltenberg (Ap) blir statsminister.

ANDELEN PRIVATEIDE HELSEOG OMSORGSINSTITUSJONER: 2009*:

8%

6,5 %

2020:

(*2009 er det første året for registreringer hos SSB.)

2006: På jobben blir Silje kjent med renholderen Ann-Kristin.

Kommunen ligger i front med privatisering av renholdstjenester og blir blant de første i Norge til å sette ut alt renhold til et eget firma. Ann-Kristin får ny arbeidsgiver og Silje ser ikke like mye til henne.

ANDELEN KOMMUNER SOM HADDE KONKURRANSEUTSATT EN ELLER FLERE TJENESTER: 2004:

2016:

54 % 81 % 32 ~~ FAGBLADET FAGBLADET| |77| |2021 2021| | 34

Fra 2012 til 2016 har det vært en svak nedgang i andelen kommuner som har konkurranseutsatt tjenester.

Opplysningene er hentet fra en artikkel av OsloMet-professor Åge Johnsen, gjengitt i Dagsavisen.

2007:

Det er sommerferie og Silje har tatt på seg ekstravakter på sykehjemmet. På tettstedets eneste pub møter hun Mehmet. Han jobber som postbud. De blir til det stenger.

STORE ENDRINGER I POSTEN Posten har gjennomgått store endringer på 1990- og 2000-tallet, blant annet som følge av EUs postdirektiver og overgangen til bruk av e-post.

Post i butikk

Færre brev og ansatte

Ny postlov

I 2001 ble Post i butikk etablert. Fra at det i 1995 var 2400 postkontorer i Norge, vil det ved utgangen av 2022 bare være seks igjen.

Brevvolumene er halvert siden 2010 og antallet ansatte er redusert.

Samtidig har pakkevolumet gått opp. Bring ble etablert i 2005.

I 2016 ble det åpnet for full konkurranse med ny postlov. Andre aktører, som Postnord, har kommet til.

Halvert distribusjon I 2020 ble det postdistribusjon annenhver dag.

2021 || 77 || FAGBLADET FAGBLADET ~~ 35 33 || 2021

tema / slik har politikken endra hverdagen

2008:

Silje blir tilbudt fast stilling på sykehjemmet. 70,2 %. Hun og Mehmet kjøper sin første bolig.

Silje blir gravid. Hun går på biblioteket og låner boka Mamma for første gang.

UTLÅN VED BIBLIOTEK:

67 MILLIONER

2015*:

43 MILLIONER

2020:

(*første året med tilgjengelig statistikk i SSB)

ARRANGEMENTER VED BIBLIOTEKENE: 2017:

50.000

2019:

64.000

2010: Mehmet tar over foreldrepermisjonen og Silje skal tilbake i jobb. Ola Amir har fått plass i en privat, foreldredrevet barnehage.

ANDEL PRIVATE BARNEHAGER: 2010:

53,7 %

2020:

54,5 %

36 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

%

2009: Silje må reise til nabokommunen for å få oppfølging av jordmor under svangerskapet. På våren får det unge paret sitt første barn. Alt er bra med gutten som får navnet Ola Amir. De rødgrønne vinner valget og fortsetter i regjering.

ANDEL KOMMUNER MED EGEN ANSATT JORDMOR: 2015–2018:

83 %

2019:

77 %

Det er særlig blant de små kommunene at andelen har gått ned. Kommuner som ikke har ansatt jordmor, kjøper tjenestene fra andre kommuner, spesialisthelsetjenesten eller private aktører.

ANTALL JORDMOR- 320 ÅRSVERK:

545

2015

2020

FEDREKVOTEN: 2005:

2006:

5 uker 6 uker

2009:

10 uker

2011:

12 uker

2013:

2014:

14 uker 10 uker

2018:

15 uker

BARNETRYGDEN: Barnetrygden har i 2010 ikke blitt justert for verken lønns- eller prisvekst siden 1996. I 2018 ble det vedtatt at barnetrygdens satser skulle oppjusteres. Dette var et resultat av en avtale mellom regjeringen og KrF. Endringen gjaldt fra mars 2019 og innebar en oppjustering på 84 kroner per måned (fra 970 kroner til 1054 kroner). Fra september 2020 har den ordinære satsen for barn under seks år blitt økt med ytterligere 300 kroner per måned (1354 kroner).

413 millioner kroner var foreslått bevilget til tiltaket over statsbudsjettet for 2021.

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 37

tema / slik har politikken endra hverdagen

2013:

2014:

Det er stortingsvalg og de rødgrønne taper valget. Høyre og Frp danner regjering. Erna Solberg (H) blir statsminister.

Kommunereformen settes i gang. I nabokommunen mumles det om sammenslåing. Innbyggerne i tettstedet der Silje bor vil helst fortsette som før og er redd en sammenslåing kan føre til dårligere kommunale tjenester.

ANTALL KOMMUNER:

428 2020: 356

2014:

2016:

2021:

Hva nå, Silje?

Det lille tettstedet dukker opp i nasjonale nyhetssendinger.

En brann i avfallsanlegget rammer bygda hardt. Flere må evakuere fra hjemmene sine, brannen sprer seg til skogsområdene ved kommunegrensa og ødelegger et av de mest brukte turområdene.

ANTALL ÅRSVERK I BRANNOG ULYKKESVERN PER 1000 INNBYGGER

10,5 % Antall bygningsbranner har økt med nærmere 10,5% fra 2015 til 2020.

38 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

– Antallet boligbranner har stått på stedet hvil.

2015:

0,7

2020:

0,74

Siljes stillingsprosent har økt noe siden hun starta som helsefagarbeider i 2005, men deltidsfloka er langt fra løst.

2018:

2017: Etter folkeavstemning blir det knapt flertall for å slå seg sammen med nabokommunen.

Den nye kommunen skal også snart bli del av en ny stor region som strekker seg over flere tidligere fylkesgrenser. Etter stortingsvalget fortsetter Erna som statsminister.

2020:

2016:

2009:

59 %

54 %

11

189.313

STILLINGSSTØRRELSE I HELSEOG OMSORGSTJENESTENE

209.949

2014:

2020:

2014:

2020:

63 %

KOMMUNE OG FYLKESKOMMUNE. GJENNOMSNITT.

ANDEL HELSEARBEIDERE SOM JOBBER DELTID

79 %

KOMMUNE OG FYLKESKOMMUNE

68,6 %

71,5 %

KJØP AV PRIVATE TJENESTER I SPESIALISTHELSETJENESTEN ANDEL AV DRIFTSUTGIFTER

2005:

9,3 %

2019:

10,5 %

KJØP AV PRIVATE TJENESTER I KOMMUNENE ANDEL AV DRIFTSBUDSJETT

2005:

8,25 %

2020:

12,6 %

Vi har spurt samtlige partier om hvordan de vil sørge for at flere får heltidsstilling i helsesektoren og hva de mener om konkurranseutsetting av offentlige tjenester.

Partiutspørringene kan kan du lese på side 60–67 og på fagbladet.no.

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 39

Kilder: SSB, Store Norske Leksikon, regjeringen.no, Wikipedia, Dagsavisen, Fagforbundet, KS, frifagbevegelse.no

19

KJØP AV PRIVATE TJENESTER

ANDEL AV DRIFTSUTGIFTER TIL AVFALL OG RENOVASJON

MATAVFALL FRA NORSKE HUSHOLDNINGER ANTALL TONN 2020: 2016:

ANTALL FYLKER I NORGE: 2017:

Det nye avfallsanlegget står ferdig. Det skal håndtere søppel for fem kommuner, og Silje kan endelig begynne å sortere matavfallet sitt.

I SAMFUNNET / VALG 2021

Slik ville FagforbundStortinget sett ut Solberg-regjeringen unnes ikke noen ny sjanse av Fagforbundets medlemmer. Men også på rødgrønn side forskyves maktbalansen i Fagforbundets partimåling for 2021.

TEKST: MICHAEL BR ØNDBO OG BJØRN A . GRIMSTAD GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

REKORDHØY VILJE TIL REGJERINGSSKIFTE

ARBEIDERPARTIETS DÅRLIGSTE RESULTAT

SENTERPARTIETS BESTE MÅLING

• Bare 16 prosent planlegger å stemme på Solberg-regjeringen eller støttepartiet Frp. I 2013 hadde Høyre en oppslutning på 21 prosent alene.

• Arbeiderpartiet er fortsatt størst, men oppnår det dårligste resultatet på en Fagforbundet-måling hittil: 41 prosent oppslutning.

• Senterpartiet gjør sin beste måling noensinne: 21 prosent.

SV PÅ STEDET HVIL, RØDTS BESTE MÅLING

MINDRE UTSLAG BLANT DE RESTERENDE PARTIENE

MEDLEMMENE HAR ALDRI VÆRT MER USIKRE

• SV tar en knepen tredjeplass i målingen med 9 prosent – som i 2009.

Rødt gjør sin beste måling noensinne.

Med 8 prosent blir Rødt nesten like stort som Høyre.

• Ellers er utslagene mindre: Frp får 5 prosent, MDG og KrF 2 prosent, og Venstre tar jumboplass med 1 prosent.

Gruppen «andre» samler til sammen 2 prosent.

• 28 prosent av de 33.190 medlemmene som svarte på partispørsmålet i undersøkelsen, sa de ikke vet hvordan de skal stemme («vet ikke»-stemmer telles ikke på valgdagen og inngår heller ikke i prosentandelene oppgitt over).

40 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

FOTO: COLOURBOX

Fagforbundets interne stortingsvalgmåling for 2021, offentliggjort nøyaktig 90 dager før valget, viser disse trendene:

ARBEIDERPARTIET: 74 SV: 16

SENTERPARTIET: 40

MILJØPARTIET DE GRØNNE: 1

RØDT: 14

HØYRE: 15

FREMSKRITTSPARTIET: 9

KRISTELIG FOLKEPARTI: 0

VENSTRE: 0

ANDRE: 0

FOTO: COLOURBOX

Mandatfordelingen er gjort med kalkulatoren til nettstedet pollofpolls.no

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / VALG 2021 FAGFORBUNDETS VALGUNDERSØKELSE

• Medlemsundersøkelsen skiller seg dermed fra undersøkelser flest, som blir gjort på telefon til et utvalg av befolkningen.

• 19 prosent av de spurte, cirka 52.000, svarte på ett eller flere spørsmål. Bare 33.190 medlemmer svarte på spørsmålet om partivalg – og av disse var det bare 23.790

42 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

• Svarprosenten i tidligere undersøkelser utført av eksterne byråer har vært på under 5 prosent.

• Svarprosenten blant tillitsvalgte i Fagforbundet er noe høyere enn svarprosenten blant vanlige medlemmer. Imidlertid viser Fagforbundets beregninger at dette ikke gir et statistisk signifikant utslag på representativiteten i målingen.

tegn på at mange vil mye. Det var en god tone, men også klare utfordringer, sier han.

Vedum forteller at et av temaene som ikke ble diskutert, er hvem som eventuelt skal bli statsminister etter valget.

AP VIL MOBILISERE FLERE

Mette Nord, leder i Fagforbundet og sentralstyremedlem i Ap

BLÅLYSARBEIDERE OMFAVNER SP

Partileder Trygve Slagsvold Vedum tror Senterpartiets vekst i Fagforbundet skyldes at kjernesakene treffer mange av medlemmene.

– Senterpartiet ønsker å styrke tjenestene nær folk og de som gjør den jobben i praksis er mange av Fagforbundets medlemmer. De jobber i helsevesenet, i brannvesenet og i kommunen.

Vi er tydelige på å ha offentlige tjenester både i store og små kommuner, sier Vedum.

– Du besøkte Fagforbundets landsstyre i sommer.

Hvordan var stemningen?

– Det var veldig artig. Det var et enormt engasjement. Skulle egentlig være der en time, men det var veldig mange som ville si meningen sin, det var kanskje 200 spørsmål. Men det er et

som valgte et parti (de resterende 9400 svarte «vet ikke».)

FOTO: COLOURBOX

M

ette Nord, leder i Fagforbundet og sentralstyremedlem i Ap, mener resultatene er gode nyheter.

– Først og fremst vil jeg legge vekt på at dette er et tydelig mandat for en rødgrønn regjering. Det er en massiv oppslutning om at vi må ha en regjering som satser på vanlige folk, mindre forskjeller, og viktige arbeidslivssaker som hele, faste stillinger og nei til privatisering. Det er riktig at det er en nedgang i de som sier de vil stemme Arbeiderpartiet. Men det som er mer bekymringsfullt er at en tredel ikke vet om de skal stemme eller hva de skal stemme på, sier hun.

Om Sp blir så store som målinger tyde på, vil ikke det nødvendigvis være et problem, tror Nord.

– Det betyr jo at Senterpartiet går styrket inn i regjeringsforhandlingene. Men det som er gledelig, er at både Ap, SV og Sp har sammenfallende politikk på merkesakene våre, som arbeidsliv, nasjonal styring og kontroll og strategisk eierskap i industrien og god distriktspolitikk, sier hun.

– Rødt har vokst i oppslutning blant Fagforbundets medlemmer, spesielt i byene, og er omtrent like store som Høyre og SV i målingen.

Synes du det er riktig å utelukke Rødt fra et mulig regjeringssamarbeid?

– Rødt har jo selv sagt at de ikke ønsker å sitte i regjering. Så det er en konsekvens av deres egen politikk at de ønsker å stå på utsiden. Og Fagforbundet har et landsstyrevedtak på at vi går for en rødgrønn regjering med SV, Sp og Ap i regjering, og da er det vårt mandat, sier Nord.

• En e-postutspørring som har gått til alle de rundt 305.000 Fagforbundetmedlemmene som har oppgitt en e-postadresse.

Les mer om undersøkelsen på fagbladet.no

Kjersti Stenseng, partisekretær i Arbeiderpartiet, er fornøyd med at målingene viser et stort rødgrønt flertall.

– Jeg tror det skyldes at man ser konsekvensene av åtte år med regjeringens politikk. Det har betydd dårlig kommuneøkonomi, dårligere vilkår for kommunalt ansatte, en svekket offentlig sektor og økte forskjeller. Og vi har sett regjeringas iver etter å privatisere helsetjenestene, sier Stenseng.

Men hun mener Fagforbundets medlemmer trenger et sterkt Ap. Partiet har samarbeidet med LO for å finne ut hva som er utfordringer innen arbeidslivet. Én sak peker seg ut: – Hele faste stillinger. Det er en veldig viktig sak for oss, sier Stenseng.

– Hvilke saker har Sp truffet som Ap har bommet på?

– Jeg tror at oppslutningen rundt Senterpartiet har økt så mye på grunn av motstand mot denne regjeringen. De har målbåret det veldig høyt. Jeg tror Senterpartiet har mobilisert Fagforbundets medlemmer som ellers, rundt motstand mot sentralisering og prat om tjenester nært innbyggerne. *

HOLD DE ORIENTE G RT:

LES MER OM STORTIN GSVALGET P Å FAGBL AD ET.NO

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 43

portrettet

NAVN: Oscar Aaslund Hovin ALDER: 27 FAMILIE: Singel YRKE: Helsefagarbeider i Trondheim kommune AKTUELL: Engasjert Fagforbunddebattant, grasrotskribent i Fagbladet og gjestespaltist i Adresseavisen 44 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

Med ordet i sin makt

Når helsefagarbeideren Oscar Aaslund Hovin skriver, kan han terge på seg en stein. Men hemmeligheten er at han er hyggelig. Han er bare veldig stolt, veldig sta – og veldig, veldig engasjert.

T

TEKST: PER FL AKSTAD FOTO: OLE MARTIN WOLD

il tross for at han bare er 27 år, har Oscar Aaslund Hovin allerede rukket å leve et mangfoldig liv som lokalpolitiker, skribent, reiseleder i Syden og nå som kommuneansatt helsefagarbeider og engasjert medlem i Fagforbundet.

Han er åpen for de fleste utfordringer og har taklet noen som ikke alle andre møter tidlig i livet.

Men da programserien «Naked Attraction» ringte, måtte han tenke seg om.

MANGE AV FAGFORBUNDETS medlemmer kjenner

kanskje Oscar som en engasjert grasrotskribent på fagbladet.no.

Til daglig jobber han som helsefagarbeider,

med alvorlig syke barn i Trondheim og omegn.

Han har klare meninger. Om faget sitt. Om kvaliteten på Kommune-Norges tjenestetilbud – spesielt til barn og mennesker med utviklingshemning, men også eldre. Og om Fagforbundet.

Han nøler ikke med å påpeke det hvis han er uenig med samfunnstopper, forbundet eller forbundsledelsens arbeid og prioriteringer.

– Men nå må du ikke skrive en sånn «Sint og bitter ung mann»-greie, sier han litt bekymret når vi har satt oss godt til rette på kafeen i 5. etasje på populærmusikkmuseet Rockheim, med utsikt over Trondheimsfjorden og Munkholmen.

– Jeg er faktisk ganske hyggelig, og mener ikke noe vondt med det når jeg retter kritikk mot det som skjer eller mangelen på ting som skjer. Jeg tror på åpenhet og debatt, og når jeg påpeker at | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 45

portrettet navn, kjenner han at det er han som har kontrollen. Det er han som er sjef over stammingen, og ikke omvendt.

MOREN VAR LOKALPOLITIKER for Høyre og faren Ap-politiker i Midtre Gauldal og tidligere hovedtillitsvalgt i Fellesforbundet. Unge Oscar lærte tidlig hva engasjement var.

– Jeg var opptatt av rettferdighet og at det var viktig å bry seg om andre. Foreldrene mine støttet meg, men forsøkte aldri å dytte meg i noen politisk retning. Faren min sa at det ikke spilte noen rolle hvilket parti jeg engasjerte meg i – så lenge det ikke var Frp. Det som betydde noe, var at jeg engasjerte meg, minnes han.

HAN HAR ALLTID hatt pågangsmot eller «guts»

FØLGER MED:

Oscar Aaslund Hovin skal følge nøye med på valgkampen og spesielt politikernes løfter med en spesiell baktanke.

ting etter min mening burde vært gjort annerledes, er det fordi det er viktig for meg å bruke det engasjementet jeg har. Det er sånn vi blir bedre, sier han.

TI ÅR GAMLE OSCAR har grudd seg hele uka, men

nå er det ikke mulig å slippe unna. Han skal presentere en værmelding foran hele klassen etter at de har lært om meteorologi. Han kjenner på seg at dette ikke kommer til å gå bra.

Og det gjør det heller ikke. Etter noen få ord går alt i stå. Han klarer ikke å stotre fram et eneste ord til, og går og setter seg.

SØTTEN ÅR SENERE har Oscar gått på kurs og lært seg å ta kontroll over sin egen stamming. Han har jobbet iherdig og blant annet ringt hvert eneste hotell i hele Norge for å forhøre seg om rom og andre fasiliteter.

Bare for å trene på snakke uten å stamme.

Og USA har fått en president som stammer.

Alt er mulig for den som jobber hardt nok.

– Det skulle jeg gjerne ha fortalt Oscar på ti der han gikk gråtende hjem etter den mislykkede presentasjonen, sier han.

NÅ HAR HAN de verktøyene han trenger.

Derfor presenterer han seg alltid med fullt navn når han svarer i telefonen. For det som er en selvfølge for svært mange, er ikke så selvsagt for folk som sliter med stamming. Oscar var blant dem som kunne bruke flere minutter på å si navnet sitt.

Hver gang han nå presenterer seg med fullt

46 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

som mange vil kalle det. Allerede i barnehagen tok han styring. Utkledd som dronning Sonja eller Wenche Myhre samlet han de andre barna i et kor som han selv skulle dirigere.

Han elsket glitter og glam, men etter hvert kjente han også på en annerledeshet som en liten gutt slet med å forklare for seg selv. Han ble forvirret når kampsportinstruktøren skulle forklare hvordan utøverne skulle komme seg ut av et håndgrep: «Om en gutt tar deg i hånda, vil du jo ikke det. Gutter skal ikke holde hender med andre gutter.»

Oscar kunne ikke skjønne at det var så galt.

Han ville jo gjerne holde hånda til en gutt. Heller det en ei jente.

SOM 12-ÅRING klarte han å sette ord på det overfor seg selv: Jeg er homo.

– Årene etterpå ble en berg- og dalbane. Det er jo ingen som ønsker å være annerledes, spesielt ikke når du går på ungdomsskolen og ikke har noe større mål i livet enn å passe inn. Det tok meg noen år før jeg forstod at jeg var helt normal selv om jeg har en legning som er annerledes enn majoriteten.

Først i 2010, da han gikk på videregående, valgte han å ta steget fullt ut og stå opp som den han var.

– Det var skummelt, men folk rundt meg tok det veldig pent og aksepterte meg som jeg var.

«Dette har vi da skjønt lenge», sa flere av dem.

I dag er jeg stolt av å være den jeg er, sier Oscar.

HAN ER GLAD I KROPPEN SIN, og han synes det er viktig at alle andre også er glad i sin egen kropp uansett hvordan den ser ut.

«Selvsagt er det viktig å være omsorgsfull, men først og fremst er jeg en fagperson med livsviktig kompetanse.»

– Ja, jeg er overvektig. Men det er ingen grunn til at jeg ikke skal være glad i meg selv. La oss være glad i mangfoldet i stedet for å dyrke en kroppsstandard som ikke finnes, sier han.

Men da programserien «Naked attraction» ringte, takket han nei etter å ha tenkt seg om.

«Naked attraction» er et sjekkeshow der deltakerne begynner skjult, mens utseendet og kroppene deres avsløres litt etter litt.

– De ønsket å ha med et mangfold av kropper, og det er jo fint. Men jeg ønsker å bli tatt seriøst også i framtida, og jeg er litt usikker på om jeg hadde blitt det etter å ha opptrådt kliss naken på TV, sier han.

OSCAR HAR EN ROMANTISK SIDE. Men han har ikke

hastverk med å finne den store kjærligheten.

Han legger raskt til at det ikke har noen hast.

– Jeg er kresen, sier han.

Likevel har det blitt noen dating-apper med årene. Og han innrømmer at det skal lite til fra en samtale starter på Tinder til han i hodet sitt har planlagt et tredagers bondebryllup og bryllupsreise til Gran Canaria.

– Heldigvis er dette så korte samtaler at jeg ikke rekker å komme så høyt før jeg blir tatt med ned på jorda igjen. Jeg vet at drømmemannen

finnes et sted der ute, men jeg har tid til å vente på den rette, smiler han.

DRØMMEN OM EN BRYLLUPSREISE til Gran Canaria er nok ikke helt tilfeldig, for han har selv vært reiseleder i to år i det store landet mange kaller Syden.

– Det kunne selvsagt være utfordrende, men de aller fleste gjestene var veldig hyggelige, så jeg trivdes i den jobben, sier han.

For en som en gang ble rådet til å finne seg en jobb der han møtte minst mulig mennesker på grunn av stamming, har det krevd pågangsmot å bli både reiseleder, assistent i helsetjenesten og til slutt helsefagarbeider.

– Jeg kan være litt vrang og sta. Og noen ganger er det bra. Med mine forutsetninger vil noen kanskje si at jeg har satt meg ambisiøse mål i livet. Men så langt har jeg klart å nå dem, sier han.

LIVSVIKTIG:

Helsefagarbeideren er spesielt opptatt av at helsepersonell er fagpersoner med en livsviktig kompetanse som de skal være stolte av og som etter hans mening bør verdsettes enda høyere.

HELSEFAGARBEIDEREN OSCAR er stolt av jobben sin og glad i barna han arbeider med og deres pårørende. Men han misliker alt snakket om «engler i hvitt» og «varme hender» i helse- og omsorgstjenesten.

– Selvsagt er det viktig å være omsorgsfull, | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

6 kjappe HVA ER DINE BESTE KVALITETER PÅ JOBB? Jeg er engasjert og opptatt av menneskene rundt meg, både kolleger, barna og familiene deres.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? En dag hvor jeg får bruke min fagkompetanse til å gi de alvorlig syke barna jeg jobber med en så god dag som mulig.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Det første jeg husker var da jeg var 11 år og nektet å jobbe for onkelen min. Jeg skulle jobbe på gården hans, men var misfornøyd med at jeg ikke fikk arbeidskontrakt. I stedet fikk jeg sommerjobb i lokalavisa.

ÆREFULLT: – Det er spesielt å jobbe med barn som har en tilstand som medfører at de mest sannsynlig ikke vil bli voksen, men det er en ære å få følge barna og familiene over tid og bidra til at stunden på denne jord blir bra.

men først og fremst er jeg en fagperson med livsviktig kompetanse. Vi som jobber i helsevesenet er så mye mer enn engler i hvitt med varme hender. Kravene til helsetjenester i kommunene er blitt større de siste årene, og det viktigste vi helsearbeidere kan bidra med er den kompetansen som gjør at brukernes behov blir dekket på forsvarlig vis, sier han.

HAN HAR EN FORTID som ungdomstillitsvalgt i

Fagforbundet, men også en post på cv-en som er litt mindre vanlig i Fagforbundet: Høyre-politiker i Midtre Gauldal.

– Hvordan endte du i Høyre?

– Jeg leser partiprogrammer nøye og gjør meg mine egne tanker. Alle politikere har som mål å gjøre Norge til et enda bedre land for innbyggerne, men ulike partier har forskjellige veier til målet. Da er det viktig for meg å se bak formuleringen og finne ut hva de egentlig mener.

Så da ble det blått. En stund.

– I 2005 var det Høyre som passet meg best.

Jeg var aktiv ungdomspolitiker og varamedlem i kommunestyret i noen år, men fant ut at jeg var en elendig politiker. Jeg har alltid likt å gjøre mine egne valg og stå for dem, derfor kunne jeg finne på å stemme mot min egen partigruppe hvis jeg mente noe annet enn den. Og det gjorde jeg jo noen ganger.

Reisen sluttet ikke der.

48 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

HVEM BØR SKJERPE SEG? Veldig mange. Først og fremst politikerne som bruker tiden sin til å rakke ned på andre politikere i stedet for å snakke om sin egen politikk.

HVA ER DITT RÅD TIL UNGDOMMEN? Få deg arbeidserfaring tidlig. Bli fagorganisert og bli kjent med rettighetene dine.

HVA ER TYPISK NORSK FOR DEG? Mangfold, toleranse og nestekjærlighet.

– Jeg har forresten også vært medlem i Rødt.

Men nå er jeg ikke medlem i noe parti. Jeg har heller ingen verv. Det er viktig for meg å være nøytral og uavhengig i min rolle som spaltist og kommentator.

– Hva kommer du til å stemme i september?

– Det har jeg ikke bestemt meg for ennå.

– Men du kommer til å følge valgkampen nøye?

– Absolutt. Jeg er mektig lei av politikere som snakker nedlatende om andre politikere i stedet for å bruke tiden på hva de selv vil gjøre for å nå målene sine, men jeg skal følge godt med på hva de lover, sier han.

Med en baktanke.

– For det har jeg nemlig tenkt å minne dem på etter valget. *

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET FOR DEG SOM ER MEDLEM

I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

Suntegras detos bange deronger Bonsadun epastug daon konus

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no PÅ JOBB

NESEBSUD EPSUEROMS RENOM

SLIK KAN DU FÅ STØRRE STILLING

SIDE 6

DOFE SUTN EPSUER SRENONG

Vi har fortsatt ledige studieplasser! Hos oss kan du ta en høyaktuell NOKUT-akkreditert fagskoleutdanning innenfor helse eller oppvekst. Utdanningen tilbys på deltid og lar seg kombinere med jobb.

Utdanninger med oppstart i september innen helse: • Demensomsorg og alderspsykiatri • Helse, aldring og aktiv omsorg • Hverdagsrehabilitering • Kreftomsorg og lindrende pleie • Migrasjonshelse • Psykisk helsearbeid • Velferdsteknologi Utdanninger med oppstart i september innen oppvekst: • Arbeid med de yngste barna (0-3 år) i barnehage • Arbeid med livsmestring og helse i barnehagen • Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehagen • Barn med særskilte behov • Barnehagens digitale praksiser

Vil ha flere yrker på vaksinelista

SIDE 44

SIDE 30

HAN ER LIKE TØFF SOM TOGET

DOGEMSTEPSUTOND ORTEM

Gratis videreutdanning på nett!

FAGBLADET.NO

SAKEN VELFERDSGIGANTEN FRYKTER

I SAMFUNNET

MELLOM OSS

I FAGFORBUNDET

3 I 2021

2 I 2021

1 I 2021

Fortsatt ledige studieplasser

FOR DEG SOM ER MEDLEM

FAGBLADET.NO

Da andre bølge traff sykehjemmet

ALARMEN GÅR I GJERDRUM VI GIR OSS IKKE SIDE 82

MP KA EN MPEN KAKL FO EN ODEN R KLOD FOR

SIDE 60

ETT ÅR MED KORO

NATILTAK:

FAGFOLK FORTELLER FRA DE FØRSTE DRAMATISKE DØGNENE

OG MILJØNUMMER FAGBLADETS KLIMA-

SIDE 34

SIDE 48

97849_.indd 1

02.03.2021 08.38

FAGBLADET.NO

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

4 I 2021

FOR DEG SOM ER MEDLEM

I FAGFORBUNDET

5 I 2021

FAGBLADET.NO

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

6 I 2021

Nedlagt

institusjon r gjenoppstå SIDE 34 Partiutspørring: SV og Frp

FLYVENDE MORO PÅ JOBB

SIDE 64

SIDE 20

PARTIUTSPØRRING: SENTERPARTIETS HELSE-TOPP

22. juli.

Angrepet vi aldri glemmer

SIDE 46

Slik er LOs FRYKTER FOR ELDREOMSORGEN nye leder

LANDSKAMP I LØNNSKAMP

SIDE SIDE 40 10

SIDE 60

ETT ÅR PÅ HJEMMEKONTOR

KORONAFORNEKTER MISTET JOBBEN SIDE 62

SIDE 31–58

ÅRET RUNDT GRAVPLASSEN ÅRSTIDENE SETT FRA

DRØM ELLER MARERITT?

SIDE 52

SIDE 32 10.05.2021 13:47 98736_.indd 1

13.04.2021 14:49

99578_.indd 1

07.06.2021 12.41

98981_.indd 1

FOR DEG SOM ER MEDLEM

I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

7 I 2021

Så samles vi på hvalen28 SIDE

Storpartiene settes til veggs

HELSEFAGARBEIDEREN SOM IKKE LAR SEG MÅLBINDE

SIDE 60

SIDE 44

20 ÅR MED BURN CAMP54 SIDE

KEN SLIK HAR POLITIKGEN ENDRA HVERDA

SILJE GJENNOM FØLG HELSEFAGARBEIDER

Finn mer informasjon på medlearn.no tlf. 67 58 88 00 / post@medlearn.no

Neste nummer

(8)

kommer 27. september.

GER 16 ÅR OG FIRE REGJERIN

SIDE 32

FØLG OSS PÅ / FAGBLADET.NO

Forbedre inneklimaet?

VacuSan vakuum maskin sørger for lukt- og bakteriefri håndtering av avfall.

Avfallet vakuumeres ned til minst 50% volum.

Ragnsells.no | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 49

I SAMFUNNET | VARSLING

Varsleren som rystet Sverige Pleieassistent Stine Christophersen trodde hun var vernet av ytringsfriheten da hun varslet om dårlig smittevern. Så ble hun kalt inn på teppet.

FOTO: ANNA SIMONSSON

V

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

åren 2020 kommer koronasmitten inn på Attendos sykehjem Sabbatsbergsbyn i Stockholm. Ledelsen sender ut e-post til pårørende om at de praktiserer «kohortvård», på norsk «kohortpleie», slik myndighetene anbefaler. Det betyr at smittede beboere holdes atskilt fra friske, og at ansatte som pleier smittede pasienter, ikke pleier friske.

Inne på avdelingen opplever pleieassistenten Stine Christophersen noe helt annet.

Flere av de ansatte er også smittet, og sykefraværet er høyt. Det går ut over bemanningen.

Som nattevakt hender det at Stine har ansvaret for hele avdelingen med elleve beboere alene, mange av dem demente. Her bor det både koronasmittede og friske beboere.

Stine kan stå inne på ett rom og ta seg av en koronasmittet beboer, mens hun hører døralarmen gå. En frisk beboer kan være på vei inn til en koronasmittet. Hun må ta valget: 50 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

«Jeg tror det bare er vi som har jobbet i eldreomsorgen under korona-pandemien som fullt ut kan forstå hvordan det var.»

STINE CHRISTOPHERSEN, PLEIEASSISTENT

Sprite seg slurvete og rekke fram i tide, eller sprite seg nøye og komme for sent.

– Det var ubeskrivelig. Jeg tror det bare er vi som har jobbet i eldreomsorgen under korona-pandemien som fullt ut kan forstå hvordan det var, det er vanskelig å beskrive det. Det var et utrolig press på oss som jobbet der for å holde smitten unna dem som ennå ikke var smittet. Og det var et helt umulig oppdrag under de forutsetningene vi hadde. Det var helt forferdelig, forteller pleieassistenten til Fagbladet.

MENER DØDSFALL KUNNE VÆRT UNNGÅTT

På avdelingen der hun jobber, dør sju av elleve pasienter i den første korona-bølgen. På dette tidspunktet er det å bli korona-smittet nærmest å regne som en dødsdom for denne pasientgruppen. Stine Christophersen mener de kunne unngått så mange dødsfall med flere på jobb.

– Hadde vi hatt kohortvård, hadde færre blitt smittet. Og hadde færre blitt smittet, hadde færre mistet livet, sier hun.

RYSTET: – Hadde vi hatt kohortvård, hadde færre blitt smittet. Og hadde færre blitt smittet hadde færre mistet livet, sier pleieassistent Stine Christophersen. På avdelingen der hun jobbet døde sju av elleve pasienter under den første koronabølgen.

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 51

FOTO: STINA STJERNK VIST/T T NYHETSBYR ÅN / NTB

I SAMFUNNET | VARSLING

Pleieassistenten finner seg ikke i at Attendo villeder de pårørende om smittevernstiltakene.

Hun varsler enhetslederen og regionsjefen.

Ingenting skjer.

Stine bestemmer seg for å varsle. Hun stiller opp i et intervju med avisa Expressen, med fullt navn.

– Jeg ville egentlig gjøre det før, men det var vanskelig å finne ut av hva jeg hadde lov til og ikke, jeg var redd for å bli saksøkt. I kontrakten min med Attendo hadde jeg skrevet under på en lojalitetsplikt, men jeg leste meg til at ytringsfriheten står over lojalitetsplikten, sier hun til Fagbladet.

Så får hun en SMS. Regionsjefen innkaller henne til et møte i Attendos hovedkvarter, for å «drøfte hennes synspunkter».

På møtet stiller Attendo med tre personer.

«Det er så illojalt, synes vi, de usannhetene du har gått ut med, og for det får du en skriftlig advarsel», sier en ansatt i personalavdelingen.

– Da jeg gikk til Expressen, trodde jeg at jeg hadde alt under kontroll, men da jeg satt i det møtet, var jeg kjemperedd. Hva om jeg hadde misforstått jussen? Da de la fram den skriftlige 52 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

STØTTER STINE: - Vi skal ikke ha tause arbeidsplasser eller mørklegge problemer innenfor velferden, skrev Sveriges statsminister Stefan Löfven på Facebook etter rapportene om selskapet Attendos behandling av varsleren Stine Christophersen.

advarselen, trodde jeg de hadde funnet et smutthull i loven, og at jeg virkelig var ille ute, forteller Stine.

VAR FORBEREDT

Men det de andre ikke vet, er at Stine har slått på lydopptakeren på telefonen sin. Og i mai 2021, flere måneder senere, kan vi høre opptaket i Sveriges Radios dokumentar «Det illojala vårdbiträdet», der Stine og flere pårørende til beboere ved sykehjemmet forteller om sine opplevelser. Det kommer også fram i opptaket at representantene for Attendo på møtet forsøker å finne ut om noen av opplysningene som er gitt anonymt i Expressen-artikkelen kommer fra Stine, noe som er brudd på svensk lov.

Saken har vakt stor oppmerksomhet i Sverige.

For det viser seg at Stine har retten på sin side.

I Sverige har de noe som heter «meddelarfrihet», som gir alle rett til å kontakte medier eller forfattere for å gi opplysninger for publisering.

Attendo er under politietterforskning etter opptaket, og har trukket tilbake det skriftlige varslet og gitt Stine en unnskyldning.

Lover bot og bedring Fagforbundet Kommunal vil endre loven for å slå fast at Stine handlet riktig. Selv ønsker hun en lovendring velkommen.

– Lojalitetsplikten gjør at folk som jobber i private velferdsselskaper ikke tror at vi har rett til å gå til mediene, sier hun.

– Kunne det samme skjedd i en kommunal virksomhet?

– Både ja og nei. Det kan også være dårlig bemanning i kommunale virksomheter, men det skyldes effektene av privatiseringen. Selskapene legger inn billige anbud, og presser prisene ned.

Det legger også press på at de kommunale virksomhetene skal drives billigst mulig.

Kommunenes virksomheter så ikke sånn ut før de private selskapene kom inn. Men det handler også om at selskaper som Attendo jobber på en annen måte. De legger ikke opp til at vi skal utføre alt som står i kontrakten. Mye blir likevel gjort, men det er fordi personalet bruker fritida si på å for eksempel skrive handlingsplaner, eller dra på butikken og kjøpe sjampo for en beboer.

De bruker tid som de egentlig skulle ha brukt på å være sammen med barna sine, og det gjør de på en bitteliten lønn, forteller Stine.

Men en skriftlig advarsel for brudd på lojalitetsplikten, er hun sikker på at hun ikke ville fått i en kommunal virksomhet. For der har de ikke lojalitetsplikt.

Stine forteller at lojalitetsplikten blant annet forbyr ansatte å sende SMS til hverandre med opplysninger som kan tolkes som kritikk av selskapet, med begrunnelsen om at telefonene kan hackes. De får heller ikke lov å skrive noe om selskapet på sosiale medier.

– Hva synes du om unnskyldningen du har fått av Attendo-sjefen?

– Det er en god start. Det framstår som en oppriktig unnskyldning, selv om man kan si mye om timingen. Men jeg synes det først og fremst er de pårørende, som ble feilinformert om hvordan deres nærmeste ble tatt hånd om, som burde få en unnskyldning. *

FOTO: ANDERS G WARNE, AT TENDO (CC-BY-SA)

PRIVATISERING SKAPER PRESS

LEGGER SEG FLAT: Martin Tivéus, konsernsjef i Attendo

Fagbladet har framlagt kritikken i denne saken for Attendos pressesjef for kommentar, men ikke fått svar på henvendelsen.

Attendos konsernsjef Martin Tivéus har i intervju med andre medier kalt det Stine Christophersen ble utsatt for «uakseptabelt», og at selskapet har iverksatt flere tiltak for å forhindre at noe liknende skal skje i framtida.

«I det tilfellet at en medarbeider opplever at hen ikke får gehør internt, finnes i tillegg en lovfestet yttringsfrihet til å gå til mediene. På Attendo skal vi ikke bare følge loven, vi skal verne om den muligheten», skriver Tivéus på Attendos nettsider.

Attendo innrømmer videre at reglene for kohortvård ikke ble fulgt fullt ut på Sabbatsbergsbyn i begynnelsen av koronapandemien. Du kan lese mer om hva de skriver om opplysningene som har kommet fram i mediene på selskapets nettsider. Attendo har tidligere drevet sykehjem og hjemmetjenester i Norge, men trakk seg ut av landet sommeren 2020. | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / BURN CAMP

GLEDE: Joakim Vesterli, Even Kvien og Simen Videvoll prøver vannsklia i Badeland.

54 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

20 år med Burn Camp

+

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

I år ble Burn Camp arrangert for tjuende gang. Det er en camp der barn og ungdom med brannskader møtes for lek, vennskap og moro, men mest av alt for å treffe andre som er brent og å lære seg å leve med arrene.

Her er brent normalen.

Sykepleiere fra Haukeland sykehus og brann- og redningsarbeidere har organisert campen siden starten.

Les historien til en av dem som har vært med siden 2001. | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / BURN CAMP

Karly Høvik Bastesen (32):

Så lenge hun kan huske, har hun vært forbrent Da Karly Høvik Bastesen (32) var halvannet år, grep hun tak i en vannkoker på kjøkkenbenken.

Det har preget livet.

D

1 VETERANENE: Nå pensjonert sykepleier fra brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus og primus motor bak Burn Camp, Mona Lunke (t.h.), tok imot den da tolv år gamle Karly Høvik Bastesen for tjue år siden.

Siden har de begge vært på Burn Camp hver eneste sommer.

TERAPI: Burn Camp har blitt terapi for meg.

Jeg kan ikke tenke meg en eneste sommer uten, sier Karly Høvik Bastesen.

2

BLUNKELEK: Noen leker har blitt tradisjon på Burn Camp. Blunkeleken er en av dem. Her er det Simen Videvoll, Marthe Rustad og Elevine Fensbekk Jensen som leker.

3

20 ÅR MED BURN CAMP

Samme år som sykepleiere fra Haukeland sykehus startet Burn Camp i 2001, tvang bestemor den da trassige tolvåringen til sommerleiren. Siden har hun vært der, hver eneste sommer i tjue år.

– Burn Camp har vært tjue år med terapi, sier Karly Høvik Bastesen.

Fagbladet treffer henne den første kvelden på den tjuende Burn Camp. De siste tolv årene har hun vært i stab og arrangert leir sammen med sykepleiere og brann- og redningsarbeidere, som bidrar på frivillig basis hvert år. Hun er i dag veteranen på Burn Camp.

HADDE IKKE ET PROBLEM

Men for tjue år siden mente den tolv år gamle Karly at dette var noe tøys. Hun trengte ikke å delta på noe sånt som sommerleir for brannskadde 56 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

FOTO: WERNER JUVIK

agen hun grep tak i vannkokeren, da kokende vann fosset over den lille barnekroppen, da bestemor forsøkte å dra de smeltende klærne av henne, og huden fulgte med, da ambulanseflyet brakte henne til brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus.

Den dagen husker hun ikke. Årene etter, derimot, med kompresjonsdress 23 timer i døgnet, operasjoner og sårstell, er sterke barneminner.

I tenåra ble hun ekspert på å kle seg heldekkende og på å få slippe dusjen etter gymmen.

Hun ble ekspert på å skjule arrene, på å unngå stirring og hvisking bak ryggen.

1

BURN CAMP • Sommerleir for barn med brannskader.

Arrangert for første gang i 2001.

• Burn Camp ble startet av sykepleiere ved brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus, som så behovet for et slikt tilbud.

• Brann- og redningsarbeidere har deltatt i organiseringen siden de første årene.

• På campen deltar barna i vanlige sommeraktiviteter, som badeland, strandturer og klatrepark. Det har også blitt tradisjon å grille med brann- og redningsarbeidere.

• Fagforbundet er sponsor til Burn Camp.

FOTO: WERNER JUVIK

23

3

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 57

1

barn. Hun taklet brannskadene godt.

– Jeg hadde jo ikke et problem. Jeg var jo så flink til å skjule arrene mine, forteller Karly.

Bestemor var ikke enig. Hun etterlot henne på Burn Camp til store protester. Da hun skulle hente henne seks dager seinere, ville ikke den unge Karly reise hjem igjen. For første gang hadde hun fått oppleve et sted der det å være brent var normalen.

GJØR NOE MED OSS

Historien hennes er typisk for barna som kommer på Burn Camp.

– Det gjør noe med oss når arrene vi er blitt vant med å skjule, blir normalen. Sammen er det lettere å la folk se arrene, lettere å takle at de stirrer, forteller Karly.

Selv har hun mange ganger sagt ifra til voksne som stirrer og hvisker bak ryggen på deltakerne.

– Barn spør åpent og får svar. Noen voksne oppfører seg som om det er noe smittsomt. Det hender jeg bare må si ifra til dem, forklare at vi er brent og bli ferdig med det, sier hun.

KLARTE IKKE ARRENE

For Karly selv tok det tre, fire år på sommerleir før hun klarte å snakke om sine egne arr, som dekker høyre side av kroppen. Hun var 17 år og 58 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

2

hadde akkurat kommet hjem fra sommerens Burn Camp. Da satte hun seg endelig ned og så på fotoalbumet fra oppveksten – for første gang.

– En sommer ba en av de andre jentene meg om å smøre ryggen hennes med solkrem. Det var første gang noensinne at jeg tok på andres arr.

Jeg hadde knapt orket å ta på mine egne. Det ble et vendepunkt, sier Karly.

Hun forteller at hun aldri helt har vent seg til egne arr.

– Men de oppleves ikke lenger som noe galt. *

BURN CAMP / I SAMFUNNET

1 HUD: Solkrem er viktig, og ikke minst for brannskadde, å kunne vise fram huden de ofte har skjult i årevis. Her er det Karly Høvik Bastesen som smører Simen Videvoll. Til venstre: brannkonstabel Glenn Lauvik, som har vært med som organisator på Burn Camp siden 2002.

2 DISCO: Kveldene fylles av lek og moro.

På gulvet er Even Kvien, Abel Abraha, Chris Fulford, Jessica Subi , Osman Beckstrøm Sisse, Noah Nataniel Flindt Haugsta og Joakim Vesterli.

3 BADEGLEDE: Joakim Vesterli og Ingrid Elise Olaisen jodler seg ned vannsklia. Bading er et fast og viktig innslag.

3

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET | VALG 2021

Jonas Gahr Støre, partileder i Ap:

«Nå har høyresiden styrt i åtte år, og på mange områder har målstyringen og stoppeklokkeregimet gått altfor langt» Reformer står øverst på arbeidslista hvis Arbeiderpartiet inntar regjeringskontorene etter valget. Men vil ansatte i offentlig sektor få det bedre med en ny reform? Fagbladet tar saken.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

Ap ønsker i likhet med resten av venstresida en tillitsreform i offentlig sektor. Hvorfor er det nødvendig?

– Offentlig sektor har gått i retning av overdreven markedsstyring, skjemavelde og rapportering i et felt der veldig mye av det som skapes skjer i møtet mellom mennesker. I dette ligger det også en god dose selvkritikk og et oppgjør med oss selv. Ap tar ansvar og er stolte av å ha sørga for at Televerket er blitt Telenor og at vi har utviklet en stor del av offentlig tjenestesektor. Men nå har høyresiden styrt i åtte år, og på mange områder har målstyringen og stoppeklokkeregimet gått altfor langt.

Tenker du da på helsesektoren spesielt?

– Ja, men et av de triste eksemplene finnes også innafor krimomsorgen, der man skal levere en viss mengde aktivitet for de innsatte og samtidig kuttes ressursene til dem som jobber der.

Målet med en tillitsreform må også være å bidra til å få flere heltidsstillinger og en bedre turnusordning.

Er Ap garantister for en tillitsreform, dersom dere kommer i regjering?

– Ja, vi garanterer og inviterer. Det jeg kan garantere, er at vi i løpet av hundre dager 60 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

kommer til å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Vi starter der, men skal gjøre mye mer, og sluttstasjonen for arbeidet må vi finne sammen med partene.

Samhandlingsreformen ble innført under rødgrønt styre for i overkant av ti år siden. Reformen har fått mye kritikk, blant annet fra helsearbeidere, om at resultatet ikke samsvarer med intensjonen bak.

Hvorfor er det en god idé å sette i gang en «Samhandlingsreform 2.0» når dere ikke har greid å oppnå det dere ville med den første?

– Da vi gikk av i 2013, overtok en regjering som etter min mening ikke har fulgt opp samhandlingsreformens idé og mål. Reformen skulle bli til i nær dialog med de berørte og sørge for bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Fortsatt er dette en av de store uløste oppgavene i norsk helsevesen, en mer sømløs kontakt mellom dem du som pasient møter i behandlingsløpet. Her er det ting å gjøre innafor finansieringssystemet, dialog, dokumentasjon og ansvar. «Samhandling 2.0» vil fokusere på primærhelsetjeneste.

Sp, Rødt og SV vil skrote helseforetaksmodellen.

«Det blir vanskelig å få til en reell endring i sykehuspolitikken uten en endring i systemet», sa Kjersti

VIL HA SP OG SV PÅ LAGET: Jonas Gahr Støre er Aps statsministerkandidat. Målet er en flertallsregjering med Sp og SV. – Det er den beste politiske balansen vi kan få, og det er også det alternativet som har størst mulighet for flertall og som ifølge målinger har størst oppslutning blant velgerne. For meg teller det også at det er dette alternativet fagbevegelsen foretrekker.

Det jeg kan garantere, er at vi i løpet av hundre dager kommer til å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET | VALG 2021

Tillitsreform – hva er det?

Begrep som brukes om å gi de ansatte i offentlig sektor «mer tillit», altså legge opp til mindre detaljstyring og rapportering, og at ansatte har mer innflytelse over planleggingen på jobb.

Samhandlingsreform – hva er det?

Presentert av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) i 2009. Det uttalte målet var å gi pasientene et helhetlig og koordinert helsetilbud, og å legge vekt på forebygging. Kommunehelsetjenesten og sykehusene skulle samarbeide bedre.

Kommunene ble fra 2012 gitt ansvar for å dekke innbyggernes behov for helsetjenester, uavhengig av om de trengte hjelp fra kommunalt eller statlig hold.

Helseforetaksmodellen – hva er det?

Sykehusene i Norge er organisert som helseforetak, eid av staten gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Både de regionale helseforetakene og helseforetakene har eget styre og en daglig leder

62 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

eller administrerende direktør.

Foretakene minner på mange måter om aksjeselskap. Forskjellen er at de ikke kan gå konkurs.

Denne modellen for å drive sykehus ble fremmet av daværende helseminister Tore Tønne (Ap) i 2001. Før dette var sykehusene eid og drevet av fylkeskommunene.

Rammefinansiering og innsatsstyrt finansiering av sykehus • Innsatsstyrt finanisering vil si at sykehusene får penger fra staten for hvor mange pasienter som behandles.

• Rammefinansiering betyr at sykehusene får en pott penger uten at staten spesifikt bestemmer hva pengene skal brukes til.

Fritt behandlingsvalg – hva er det?

• Fritt behandlinsvalg gir pasienten rett til å velge behandlingssted for alle planlagte undersøkelser og behandlinger.

KILDER FOR ALLE FAKTA: STORE MEDISINSKE LEKSIKON, WIKIPEDIA, FAGFORBUNDET, DAGENS MEDISIN, HELSENORGE.NO

Toppe til Klassekampen 3. august. Hvorfor mener Ap det er mulig med en reell endring av sykehussektoren når organiseringa er den samme?

– Vi skal gjennomgå og se kritisk på modellen, for mye må endres. Men det er ikke noe mål å komme tilbake til 2000 da vi hadde 19 forskjellige eiere (fylkeskommunene, red.anm.) av sykehusene. Vi vil ha mer rammefinansiering og mindre innsatsstyrt finansiering, vi må ha mer stedlig ledelse, og vi må løse store utfordringer knyttet til å fase inn ny teknologi og sikre nok personell.

Jeg har til gode å se den alternative modellen fra partier som sier de vil skrote dagens styring og erstatte den med mer politisk styring. Og den virkelige utfordringen nå er personell.

Ja, hvordan skal Ap sikre nok helsearbeidere i framtida?

– For det første må vi få en oversikt over og ha en ordentlig gjennomgang av hvordan situasjonen ser ut. Vi må også gå gjennom utdanningskapasiteten vår og se om vi kan gjøre mer der. Og vi må ha hele og faste stillinger i helsesektoren.

Ap vil «sørge for at heltid og faste stillinger blir normen i helse- og omsorgssektoren gjennom lovverk og egne heltidsmidler.» Helt konkret – hvordan skal dere sikre dette i lovverket og hva innebærer «heltidsmidler»?

– Dette handler veldig mye om ansvaret kommunene har, og der har vi i 2019 lovet at våre ordførere og kommunepolitikere skal ha dette som en prioritert sak. Det vi ønsker å gjøre innafor arbeidsmiljøloven er å pålegge arbeidsgiver å dokumentere at en jobb må være på deltid. Klarer ikke arbeidsgiver å dokumentere dette, må det bli en heltidsstilling. Og så vil vi se

på insentiver fra statsbudsjettet for å stimulere til mer heltid.

I hundredagersplanen du la fram før sommeren, står det at dere vil «stoppe høyrepartienes privatiseringsreformer i helse- og omsorgssektoren». Hvilke reformer sikter du til?

– Det er i hovedsak to: Den første er kommersialiseringen innenfor sykehusene med fritt behandlingsvalg. Ap vil beholde fritt sykehusvalg, som gir pasientene mulighet til å velge behandling der køen er kortest. Men vi vil avvikle fritt behandlingsvalg, som i lengden vil gjøre det offentlige tilbudet dårligere og frata oss demokratisk styring av helsekronene.

Den andre er at det nå er lagt opp til privatisering av eldreomsorgen, høyresiden vil sette hjemmepleien ut på anbud. I Sverige har man gjort det samme og der har kompetansen og kvaliteten falt.

Men Ap åpner opp for at private aktører kan drifte velferdstjenester. Hvor går grensa for hvor stor andel av det offentlige tjenestetilbudet som kan privatiseres?

– Poenget er at hovedansvaret er offentlig. Det må være slik at felleskapet har styring på denne skuta. Pasienten skal få tilbud om behandling av det offentlige, men private kan også gjøre en del oppgaver der det er gunstig.

I flere medier kunne vi i starten av august lese at det kan bli aktuelt for Ap å regjere alene, framfor å gå inn i et regjeringssamarbeid med Sp. Kan du bekrefte det?

– Ap har én og bare én plan, og det er å arbeide for en flertallsregjering med Ap, Sp og SV, som Ap leder. *

PARTIUTSPØRRINGEN Dette mener Ap om: Arbeidsliv og offentlig sektor • Sørge for en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi.

• Sørge for en mer produktiv offentlig sektor ved å gjennomføre en tillitsreform. Gjøre dette til en av de aller viktigste reformene for en Ap-ledet regjering fra 2021.

• Gjøre Nav mer tilgjengelig både fysisk og digitalt og styrke førstelinjen i Nav. • Ha en egen pott på statsbudsjettet til lokale tiltak for å redusere deltidsandelen.

• Økt kapasitet i sykehusene og reduksjon i bruken av markedsmodeller. Økt grunnfinansiering av sykehusene.

• Gjennomføre en samhandlingsreform 2.0.

• Sette en stopper for outsourcing av renholdstjenester og andre kritiske driftsfunksjoner.

• Vurdere ordninger for rimeligere parkering ved offentlige sykehus.

• Styrke retten til heltid i lovverket ved at arbeidsgiver må dokumentere at det er behov for deltidsstilling.

• Øke antallet turnusstilinger til helsefagarbeidere og andre kritiske helseprofesjoner.

• Redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten.

• Legge til rette for god oppgavedeling mellom ulike profesjoner i helsetjenesten.

Barn og familie

• Opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen.

• Jobbe for at minst halvparten av de ansatte i alle barnehager som jobber direkte med barna, er barnehagelærere, og øke andelen fagarbeidere.

• Innføre tydelig og strengere regelverk for private barnehager, ved blant annet strengere regler for kjøp og salg av barnehager, strengere økonomisk regelverk, og innføre et lovmessig skille mellom kommersielle og idelle barnehager.

• Utvikle nasjonal standard for innholdet og kvaliteten i SFO.

Ap har én og bare én plan, og det er å arbeide for en flertallsregjering med Ap, Sp og SV, som Ap leder.

stillinger, med muligheter for praksis og utdanning i hele helsetjenesten.

• Fjerne kontantstøtten og erstatte den med ventestøtte for dem som venter på barnehageplass. Opprettholde barnetrygden på dagens nivå.

Helse og omsorg • En tannhelsereform med en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten.

• Nok folk på jobb, faste og hele

• Forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring, blant annet å arbeide for at belastningsskadene som rammer mange ansatte i helse-, omsorgs- og sosialsektoren får status som yrkesskader.

• Gjennomføre en tillitsreform i barnevernet.

Beredskap • Forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og ambulansebasene.

• Avklare ansvarsforholdet mellom ambulansetjenesten og brann- og redningstjenesten.

• Etablere fagskolen for brannog redningsvesenet så raskt som mulig.

HENTET FRA APS PARTIPROGRAM 2021-2025

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET | VALG 2021

Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialminister for Høyre:

«Problemet er at mange er langtidssykmeldte uten at arbeidsgiver leer en finger for å tilrettelegge for at de skal komme tilbake» Høyre vil ha en mer moderne og fleksibel arbeidsmiljølov, men gagner det egentlig arbeidstakerne? Fagbladet tar saken.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

Høyre gjorde endringer i arbeidsmiljøloven i forrige regjeringsperiode, og vil nå «sikre en sterk og moderne arbeidsmiljølov». Hva betyr det?

– Hovedtrekkene i arbeidsmiljøloven ligger fast – en god beskyttelse av arbeidstakerne, særlig for de som er avhengige av selve loven for beskyttelse, kombinert med fleksibilitet som gjør at privat næringsliv og offentlig sektor kan fungere godt.

Høyre går ikke til valg på store, omfattende endringer i arbeidsmiljøloven. Det er snakk om moderate justeringer, for eksempel muligheten til å arbeide mer fleksibelt når arbeidsgiver og fagforening er enige om det.

i de åra vi har sittet i regjering, har handlet om nettopp det arbeidstakerne selv har kunnet avtale med arbeidsgiverne, for eksempel lokalt på arbeidsplassen. Om dette har det også vært ulike meninger i LO. I kriminalomsorgen har man for eksempel hatt et ønske om mer fleksibilitet, mens den har vært mer omdiskutert i LO generelt.

Spørsmålet som skal besvares i arbeidsmiljøloven, er maksgrensene som partene skal ha mulighet til å forhandle seg fram til. Et arbeidsliv hvor sjefen etter eget forgodtbefinnende dikterer arbeidstid for de ansatte, går vi ikke til valg på, og det har vi heller aldri gjort.

Du bruker ordet fleksibelt. De fleste arbeidstakerorganisasjoner vil nok argumentere for at større fleksibilitet først og fremst vil gagne arbeidsgiver og gi en tøffere arbeidshverdag for arbeidstakere.

Hva har du å si til dem?

– Det gjør det ikke nødvendigvis. Den viktigste fleksibiliteten i arbeidsmiljøloven er den man avtaler seg fram til.

De mest kontroversielle sakene om arbeidstid

Dere vil utvikle arbeidstidsbestemmelser som gjør at flere kan stå i hele, faste stillinger. Hvordan skiller disse arbeidstidsbestemmelsene seg fra dagens bestemmelser?

– Den gode nyheten er at vi har lykkes i å få ned antall deltidsstillinger. Andelen deltidsansatte har gått ned fra 26,4 prosent i 2013 til 24,6 prosent i 2020.

Vi har blant annet styrket retten til heltid i

64 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

«Det er ikke et mål at vi skal ha flest mulig private tilbydere.»

arbeidsmiljøloven. Når dette knyttes opp mot større fleksibilitet i turnusordningene, vil det gjøre at flere kan få heltidsstilling. Men dette er ikke hele løsningen, kommunene må fortsette å ha fullt trykk på heltid og tenke på det hver gang de utlyser stillinger. Vi kan lovregulere, og det har vi også gjort, men jeg er villig til å se på om vi kan gjøre mer.

Mange helsearbeidere forteller om et annet problem knytta til heltid: Arbeidsbelastningen ved en heltidsstilling er så stor at de ikke orker å stå i full stilling. Hva skal du gjøre med det?

FORLATER POLITIKKEN: Torbjørn Røe Isaksen har vært heltidspolitiker siden 2004. Han har vært både næringsminister og kunnskapsminister i Solberg-regjeringene før han inntok sjefsstolen i Arbeids- og sosialdepartementet. Etter stortingsvalget i september forlater han politkken.

– Det er ingen tvil om at det er tøft fysisk og psykisk å stå i disse yrkene. Dette er også kvinnedominerte yrker, og vi kjenner alle til dobbeltarbeid knytta til hjemmet. Pluss ugunstige arbeidstider – kveld, natt, helligdager. Men helsetjenesten må være bemanna sånn at man ikke sliter ut dem som jobber der.

Er det aktuelt med bemanningsnormer?

– Nei. Fordi summen av alle sånne bemanningskrav og gode ønsker fra sentralt hold gjør at kommunene ikke kan gjøre jobben sin, det gjør det vanskelig å finne gode lokale løsninger. | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET | VALG 2021

De mest kontroversielle sakene om arbeidstid i de åra vi har sittet i regjering, har handlet om det arbeidstakerne selv har kunnet avtale med arbeidsgiverne.

Høyre vil «forbedre arbeidsgivers insentiver til å redusere langtidsfravær, blant annet ved å vurdere å la bedriftene betale en andel av langtidsfraværet mot å betale færre dager av korttidsfraværet.»

Hvordan skal dere forhindre at arbeidsgivere presser ansatte tilbake fra sykmelding for tidlig?

– Dette er ingen stor problemstilling. I likhet med i dag vil det være sånn at hvis du ringer og sier du er syk – eller har legeerklæring – så kan ikke sjefen din si «jo, men du skal komme på jobb». Problemet i dag er at mange er langtidssykmeldte uten at arbeidsgiver leer en finger for å tilrettelegge for at de skal komme tilbake.

Men en nedside ved denne ordningen kan være at

KONFLIKTTEMA: Et av de store konflikttemaene mellom arbeids- og soisialministeren og fagbevegelsen har vært særaldersgrensene. Plikten til på fratre ved særaldersgrense ble opphevet på forsommeren, noe blant andre Fagforbundets leder Mette Nord har vært sterkt kritisk til.

ansatte opplever et press om å komme tilbake tidligere enn de kanskje er klare for?

– Jeg tror det er veldig lite sannsynlig. Det vil i så fall også være en nedside som ligger der allerede, fordi arbeidsgiver betaler for deler av sykefraværet den første perioden. Arbeidsgiver skal ikke betale noe mer i sum, men skal bare betale mer av langtidsfraværet. Og vi er helt klare på at den ansatte skal ha full lønn under sykdom som i dag.

Endringer i arbeidsmiljøloven

Fakta om heltid

Her er noen av endringene som ble gjort i 2015:

• Andel heltidsansatte i kommunesektoren har økt fra 2014 til 2020, fra 49,4 til 56,2 prosent. Dette er resultat av flere faktorer, blant annet arbeidet ute i kommunene.

• Faste ansettelser er fortsatt hovedregelen i arbeidsmiljøloven, men det skal bli noe enklere å ansette midlertidig.

• Grensen for overtid som kan pålegges av arbeidsgiver blir økt.

• Grensene for bruk av gjennomsnittsberegning blir økt. Det vil si at arbeidstaker kan jobbe lengre dager mot fri andre dager.

Det blir lettere å benytte søndagsarbeid.

• Aldersgrensa for opphør av oppsigelsesvernet heves fra 70 til 72 år.

KILDE: REGJERINGEN.NO

66 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

• KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund undertegnet i 2013 den første «Heltidserklæringen», hvor partene forplikter seg til å redusere deltidsarbeid og å utvikle en heltidskultur i pleie- og omsorgssektoren.

• Det er blant turnusansatte i helse- og omsorgssektoren andelen heltidsansatte er lavest. I 2020 var det 28,4 prosent av arbeidstakerne i denne sektoren som var heltidsansatt.

KILDE: KS

PARTIUTSPØRRINGEN Dette mener Høyre om: Arbeidsliv og velferd • Sikre en sterk og moderne arbeidsmiljølov, vurdere moderate justeringer og oppmykninger for å gi mer fleksibilitet.

• Beholde faste, hele stillinger som hovedregel og utvikle arbeidstidsbestemmelser som gjør at flest mulig kan jobbe i hele og faste stillinger, særlig i offentlig sektor.

• Fortsette å legge til rette for alternative turnusordninger, spesielt i helse- og omsorgstjenestene.

• Innføre en forsøksordning hvor trygdebudsjettet, med unntak av pensjon, overføres til enkelte kommuner for å gi bedre og mer helhetlig oppfølging av brukerne.

Høyre er for å slippe til private tilbydere av velferdstjenester. Hvordan skal dere sikre dere mot useriøse aktører som er mer opptatt av å tjene penger enn å bry seg om innholdet i tjenestene?

– Det skal vi gjøre gjennom lov og reguleringer. Høyre har et veldig praktisk og pragmatisk forhold til dette, og vi er ikke spesielt konsekvente. Vi er for eksempel mot at man skal kunne ta ut utbytte fra skoledrift, men synes det er greit i barnehagen. Og hvorfor det? Jo, fordi det er to helt forskjellige utgangspunkt for hvordan disse sektorene er bygd opp. Vi trengte ikke en storstilt skoleutbygging i Norge, mens i barnehagesektoren hadde vi kronisk mangel på plasser. Da inviterte vi private inn, og da sa vi også at det var greit å ta ut utbytte. Ytre venstre vil forby alt. Jeg mener det er en veldig dårlig løsning. Da hadde mange barnehager måttet pakke sammen. Vi hadde fått mindre mangfold og sperra døra for sosiale entreprenører.

Finnes det et tak for hvor stor andel av offentlig sektor som kan privatiseres under Høyre?

– Ikke et tak på den måten at vi har en prosentsats, men det er ikke et mål at vi skal ha flest mulig private tilbydere. I de kommunene Høyre har styrt over tid, er det ikke sånn at det ikke finnes kommunale sykehjem og barnehager. *

• Forbedre arbeidsgivers insentiver til å redusere langtidsfravær, blant annet gjennom å vurdere å la bedriftene betale en andel av langtidsfraværet mot å betale færre dager av kortidsfraværet.

• Gi pasientene mer valgfrihet gjennom å utvide ordningen med fritt behandlingsvalg.

• Bedre samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

• Sikre et trygt og kompetent fødetilbud over hele landet, og sikre at fødende med over 90 minutters reisevei følges av jordmor, slik de har krav på.

• Gi pasientene et bedre og mer sammenhengende tilbud gjennom etablering av primærhelseteam.

• Øke antallet lærlinger innen helsefag og benytte deres kompetanse bedre i hele helse- og omsorgstjenesten.

• Reformere de hjemmebaserte tjenestene ved å slå sammen for eksempel praktisk bistand i hjemmet og hjemmesykepleie, og la disse tjenestene ytes av faste team som sikrer større fleksibilitet og at eldre og pårørende får færre pleiere å forholde seg til.

Barn og familie • Ha et mål om å øke pedagogtettheten i barnehagene til 50 prosent.

• Likebehandle offentlige, ideelle og private barnehager for å sikre en mangfoldig barnehagesektor.

• Fjerne kontantstøtte og innføre en ventestøtte for dem som venter på barnehageplass.

• Utrede modell der kommunene får ansvar for den forebyggende og veiledende delen av barnevernet, og spesialisthelsetjenesten får ansvar for barn som er i barnevernsinstitusjoner.

Helse og omsorg • Videreføre dagens organisering av tannhelsetjenesten.

Offentlig sektor • Flere toppledere i det offentlige skal ansettes på åremål.

• Arbeide for at mer av lønnsdannelsen i offentlig sektor kan skje gjennom lokale forhandlinger.

• Sørge for at lederlønninger i staten er konkurransedyktige, men ikke lønnsledende.

• Videreføre kommunereformen med sikte på større kommuner.

• Høyre vil ha to forvaltningsnivåer i Norge og vil derfor avvikle fylkeskommunen.

HENTET FRA HØYRES STORTINGSVALGPROGRAM 2021-2025

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 67

Dinamo | Fotograf – Thomas Ekström – Hest Agentur

Boliglån for unge FRA

1,25%

Du gir oss kraften til å forhandle for deg!

Takket være de 970 000 som er medlem av et LO-forbund, kan vi jobbe for at flere skal få en av Norges beste boliglånsrenter.

Med boliglån fra LOfavør får du en konkurransedyktig boliglånsrente over tid, og du vil få god hjelp fra flinke, økonomiske rådgivere. Vi har nemlig inngått en egen avtale med SpareBank 1 Østlandet og SpareBank 1 SMN. Du kan også benytte deg av andre SpareBank 1-banker som tilbyr gode fordeler på boliglån til deg som er medlem.

Les mer på lofavor.no

68 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

Renteeksempel per juli 2021: Nominell rente fra 1,25 %. Effektiv rente 1,32 %. 2 mill. o/25 år. Kostnad kr. 344.756. Totalt kr. 2.344.756.

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Vernepleier Victoria de Oliveira er ny leder av Fagforbundet Ung.

72 S

OSLO, 13. september 1965. Stortingsvalget.

Valgdagen. Interiør fra et stemmelokale. På selve valgdagen i 1965, visste ikke velgerne hvem som kom til å sitte med makta etter at alle stemmene var talt opp, men prognosene og tegn i samfunnet pekte mot et regjeringsskifte. Da opptellinga var klar var Gerhardsen-epoken over.

Landsfaderen måtte takke av og overlate statsministerstolen til Per Borten og en borgerlig koalisjonsregjering. Valget i ´65 holder fortsatt

rekorden for høyest valgdeltakelse: 85,4 prosent av velgerne avga stemme. På dagen 56 år seinere, etter et og et halvt år med pandemi og åtte år med en regjering som har hatt sitt å stri med, står vi nok en gang med valgseddelen i hånda og muligheter for endring. Prognosene peker nok en gang mot et regjeringsskifte, denne gang fra blått til rødt. Og statsministeren kan faktisk være helt grønn. Godt valg!

397.223

var medlem av Fagforbundet 15. august. Det er 2969 flere enn på samme tid i fjor.

76 S

Fagforbundet er stolt sponsor av jentefotball på både toppnivå og klubbnivå.

82 S

Budeie Trude holder gamle tradisjoner på setertunet i hevd.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

FOTO: NTB

Hjemmehjelp Sara finsliper norskkunnskapene sine hos Lise (92).

| 2016 | 2021| 04 | 7 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS | NY UNGDOMSLEDER

Victoria fronter heltidskampanje

Heltidsreform, tannhelse og studentarbeid er hjertesakene til nyvalgt leder av Fagforbundet Ung, Victoria De Oliveira.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD OG EVA LER NILSEN

Victoria De Oliveira overtok nylig vervet som leder i Fagforbundet Ung. Et av de første oppdragene var å lansere ungdomsorganisasjonens heltidskampanje. Gjennom den vil de få politikerne til å bruke valgkampen til å snakke om retten til full stilling. Som del av kampanjen har Fagforbundet Ung laget nettsiden ABC Deltid, som beskriver konsekvensene av ufrivillig deltid og kommer med forslag til hva som kan gjøres.

De Oliveira har selv jobbet som renholder og pleieassistent før hun ble vernepleier. Som renholder måtte hun ofte sitte med mobilen og vente på ekstravakter for å spe på deltidsjobben.

Hun vil ha en slutt på det ufrivillige deltidsarbeidet.

Nylig møtte hun Ap-leder Jonas Gahr Støre på Utøya og sørget for at han fikk klar beskjed om hva som forventes dersom hans parti kommer til makten etter valget.

– Vi krever at det må komme en heltidsreform og at lovene blir forandret slik at det blir en lovfestet rett til heltidsjobb, sa hun til Støre.

De Oliveira viser til at sju av ti av hennes kolleger jobber deltid, ifølge tall fra SSB. De som jobber aller mest deltid er helsefagarbeidere og assistenter.

STØRE: VIL BRUKE ALLE MIDLER

Victoria De Oliveira fikk bra respons fra Ap-lederen: – Jeg er glad for at Fagforbundet Ung setter ord på det veldig mange unge på vei inn i arbeids70 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

FOTO: ANITA ARNTZEN

VIL ENDRE LOVEN

«Vi krever at det må komme en heltidsreform og at lovene blir forandret slik at det blir en lovfestet rett til heltidsjobb.»

VICTORIA DE OLIVEIRA, NYVALGT LEDER AV FAGFORBUNDET UNG

livet møter: Brøkstillinger som ikke er nok til en lønn å leve av, som ikke er nok til å få boliglån, som ikke er nok til å komme i gang med livet. Det må endres, vi må ha en heltidskultur. Vi må bruke alle midler på å komme dit, sa Støre som ønsker å få til en forskjell raskt.

– Vi vil satse på en bedre kommuneøkonomi, som er en åpenbar vei til å få mindre deltid, sier han.

RYKKET OPP

Victoria De Oliveira har vært nestleder i Fagforbundet Ung i fire år, mens Mats Monsen var leder. Han flytter tilbake til Trondheim og blir nestleder i Fagforbundet Trondheim.

I neste utgave av Fagbladet kan du lese portrettintervju med den nye ungdomslederen. *

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Fagforbundets medlemmer kan avgjøre valget Stortingsvalget 13. september er et retningsvalg, som får avgjørende betydning for hvordan samfunnet og arbeidslivet skal være. Derfor har vi i Fagforbundet engasjert oss sterkt i valgkampen som vi nå står midt oppe i. Vi jobber for at Norge skal få ei ny regjering som setter arbeidsfolk først, ikke prioriterer de rike og velstående. Vi vil ha ei ny regjering som stopper privatiseringa av velferdstjenestene som Erna Solberg og høyreregjeringa gjennomfører.

Dessuten vil vi ha et nytt flertall på Stortinget som styrker velferden, gjør noe med deltidskrisa og lovfester retten til heltid.

Høyreregjeringa har kutta utgifter på statsbudsjettet med 43 milliarder kroner. Disse kuttene rammer helt vanlige folk, og det er blant annet snakk om skattlegging av overgangsstønad for enslige forsørgere, fjerning av feriepenger på dagpenger for arbeidsledige, innstramming i behovsprøvd barnetillegg for uføre, innføring av egenandel for fysioterapi for kronisk syke og kutt i tilskudd for barn med dårlig syn og skeive tenner.

Flere barn vokser opp i familier med dårlig råd, og de med de laveste inntektene har hatt dårlig lønnsutvikling.

Isteden har høyreregjeringa brukt de store pengene på skattekutt til dem

som har mest fra før, til dem med de store formuene. Argumentet er at disse pengene skal gi mer investeringer og flere arbeidsplasser. Problemet med det argumentet, er at det ikke er riktig. Selv ikke det høyrestyrte finansdepartementet klarer å dokumentere at skattekutt til de rikeste gir flere arbeidsplasser.

Etter koronakrisa må arbeid til alle, ikke skattekutt til noen få, være den viktigste jobben. De siste årene har folk flest sett hvor avhengig samfunnet er av vanlige arbeidsfolk, hvor verdifulle vi er. Nå fortjener vi ei ny regjering som ser det samme.

Fagforbundets medlemmer kan avgjøre valget og bestemme hvilken regjering Norge skal få. Grunnen til det er at Fagforbundets medlemmer utgjør over ti prosent av dem som har stemmerett ved stortingsvalget, samt at et overveldende flertall av medlemmene støtter partier som vil kaste høyreregjeringa. Sju av ti medlemmer sier de vil stemme på ett av de rødgrønne partiene, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, viser Fagforbundets medlemsundersøkelse. Derfor jobber vi for at Norge skal få ei rødgrønn regjering, ledet av Arbeiderpartiet.

Medlemsundersøkelsen vår viser likevel at en tredel av medlemmene våre ikke har bestemt seg for om de skal stemme eller hvilket parti de skal stemme på. Derfor må vi som er i Fagforbundet snakke med kollegene våre og oppfordre dem til å bruke stemmeretten.

Alle valg er viktige, men årets valg er ekstra viktig. Medlemmene av Fagforbundet kan avgjøre valget.

Da må vi alle sammen bruke stemmeretten vår. Nå er det vår tur!

Etter koronakrisa må arbeid til alle, ikke skattekutt til noen få, være den viktigste jobben.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS | SPRÅKOPPLÆRING

Lise er Saras nøkkel til den norske språkkoden For tre måneder siden kunne Sara Abedi knapt snakke norsk. Nå er samtalene med Lise Stolt-Nielsen (92) høydepunktet i arbeidsuka.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

72 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

D

ette er den beste oppgaven for meg på jobb. Jeg lærer masse ord og uttrykk.

Sara Abedi synker ned i den ettergivende sofaen.

Bak henne ligger Oslos hustak, foran henne sitter 92-åringen Lise Stolt-Nielsen. Hver uke sitter de sånn i leiligheten til Lise og snakker sammen.

– Da har vi det så hyggelig, sier Lise.

– Vi snakker veldig dypt, forteller Sara.

– Ja, om alt, fortsetter Lise. Å JOBBE OG SNAKKE PÅ ÉN GANG

Sara er en av praksiskandidatene i språkmentor-

TID FOR SPRÅK: Noen formiddager snakker de om norske uttrykk det kan være vanskelig å forstå: Gå over bekken etter vann, gå rundt grøten.

Andre ganger har Sara (til høyre) notert seg ord på telefonen som hun spør Lise om når hun kommer på besøk. Her er de to sammen med Saras kollega og språkmentor Helene Fremstad.

programmet til Frogner bydel i Oslo. Programmet skal bedre kommunikasjonen mellom ansatte og brukere, og sørge for at hele arbeidsplassen blir språkutviklende.

Nå er det bare to uker til Sara er ferdig. Da hun startet for rundt tre måneder siden snakket hun knapt norsk, ifølge henne selv.

– Det var vanskelig, men nå går det bedre, sier hun.

Sara er iransk kurder, morsmålet er de kurdiske språkene gorani og sorani. Hun snakker også persisk. Og nå norsk.

Ved siden av henne sitter Helene Fremstad.

Hun er hjemmehjelp og Saras språkmentor.

Helene har gått kurs for å bli mentor og husker | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | SPRÅKOPPLÆRING

LÆRING FOR ALLE: Språkmentor og kollega Helene (i heisen) sier hun også har lært mye om språkbruk gjennom å veilede Sara.

– LIKE SELVSAGT SOM BRANNVERNRUTINER

Framsnakk i stedet for baksnakk – det er hovedbudskapet til Helge Sporsheim. Han er leder for yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet Oslo. Språkmentorprogrammet er en av hans hjertesaker og nå vil han at Fagforbundet skal støtte initiativet.

– Jeg har holdt på i en del år og har sett at veldig mange konflikter som skjer på arbeidsplassen handler om misforståelser knytta til språk. Dette er det viktig å ta tak i. Det må bli like naturlig å snakke om det å snakke norsk 74 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

som det er å snakke om brannvernrutiner, sier Helge.

Han mener alle arbeidsplasser bør ha en språkmentor, på lik linje med et verneombud.

FOTO: PRIVAT

tilbake til da hun møtte Sara for første gang.

– Det var litt vanskelig da vi begynte å jobbe sammen. Du kunne ikke noe særlig engelsk, nesten ikke norsk, og jeg kunne ikke språket ditt, forteller Helene.

– Men nå kan du både jobbe og snakke på én gang, smiler Lise til latter fra resten av forsamlingen.

«Det må bli like naturlig å snakke om det å snakke norsk som det er å snakke om brannvernrutiner.»

HELGE SPORSHEIM, FAGFORBUNDET OSLO

LÆREMESTER MED LIVSERFARING

I omsorgsboligen i sjuende etasje i Pilestredet 75 har Lise og Sara det perfekte utgangspunkt for å sette i gang en samtale. Her er et helt liv oppsummert på noen få kvadratmeter: Oljemaleriene som må ha vært tiltenkt et mye større rom, pyntegjenstandene i vitrineskapene som antyder fliken av en historie og familiebildene som har krøpet mot ytterkanten av veggene.

«Du vet, jeg er 92 år, så jeg har mye å fortelle», bekrefter Lise.

– Språk har alltid interessert meg, sier hun.

Nå bruker hun interessen til å være Saras nøkkel til den norske språkkoden.

– Når hun snakker må hun gjøre det sånn hun mener det bør gjøres, men noen ganger er det

HVA ER SPRÅKMENTORPROGRAMMET? • Inspirert av Sveriges språkombudsordning, etablert i 2009.

Dokumenterte gevinster av dette prosjektet i Sverige er blant annet: forbedret arbeidsmiljø, lavere korttidsfravær, færre misforståelser, økt rekrutteringsbase.

• Nav Frogner og Oslo Voksenopplæring Servicesenter satte som de eneste i Norge i gang et språkmentorprosjekt i 2020.

• Nysgjerrig på å starte?

Kontakt en av de ansvarlige for prosjektet i Frogner bydel: Mark Gaughan i Oslo Voksenopplæring Servicesenter.

PÅ OSLOS TAK: Endelig er terrassen blitt vaska! Når været er fint, hender det at Lise Stolt-Nielsen, Helene Fremstad og Sara Abedi møtes her. Herfra kan Lise se rett ned på Bislett stadion.

noe med setningsoppbyggingen som kan bli bedre, forklarer Lise.

I etterkant av samtalene hender det hun retter litt på Sara, forteller at «sånn kunne du heller ha sagt det».

– Jeg pleide å si veldig mye «bravo». En dag sa hun til meg: Sara, du må ikke si så masse «bravo», forteller Sara lattermildt og ser bort på Lise.

– Nå har du forandret det til «fint» eller «bra». Du vet at bravo, det er sånt man sier når noen har sunget en nydelig arie, sier Lise og gestikulerer med hendene foran munnen.

– Sist tror jeg du sa det bare en gang.

BRAVO!

Hjemmehjelp Helene har lært mye om språkbruk gjennom å bli språkmentor. Hun har sett viktigheten av enkle, korte ord, klar tale, og å ikke snakke for fort.

Helene mener også at prosjektet har ført til at fremmedspråklige på arbeidsplassen er mindre redde for å spørre om hjelp når de for eksempel skal skrive journal.

– Og så har det vært gøy å se utviklingen til Sara, hvor flink hun er blitt. Jeg har gitt henne flere og flere oppgaver, telefonringing og etter hvert har hun gått til brukere alene, forteller Helene.

Prosjektet har også gitt Sara jobb som sommervikar i bydelen.

– Hvorfor er det så viktig å beherske språket?

– Beherske? Spør Sara – Ja, nei, kunne. Å kunne språket.

– For å unngå misforståelser, sier Helene.

– Språket er nøkkelen til alt, sier Lise.

– Ja, det stemmer. Bravo, utbryter Sara.

Igjen høres latter i den lille leiligheten i Pilestredet 75, men denne gang retter ikke Lise. For noen ganger er det helt på sin plass med et aldri så lite bravo. *

HVA ER EN SPRÅKMENTOR? • Jobber med støtte fra lederen for å gjøre hele arbeidsplassen språkutviklende og for bedre kommunikasjon.

• En medarbeider som har i oppgave å støtte kolleger i språkutvikling.

• Det kan handle om: – å støtte ansatte eller praksiskandidater fra Nav som har et annet morsmål enn norsk.

– å hjelpe kolleger med hverdagslig språkbruk eller bidra til forståelse av skrevne og uskrevne kulturelle koder på jobben. | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 75

MELLOM OSS | BREDDEIDRETT

Med Fagforbundet i ryggen 20.000 kroner, 40 toppfotballer og løfter om dugnadsarbeid løfter kvinnefotballklubben på Hadeland. Nå leter Fagforbundet etter flere fagforeninger som vil støtte sin lokale klubb.

N

år spillerne på Hadeland KFK varmer opp til kamp på hjemmebanen på Gran i Innlandet, er det med Fagforbundets logo på ryggen. Den ferske sponsoravtalen gir mer penger i kassa og bedre utstyr.

Men målet er først og fremst mer likestilling i fotballen.

Det mener trener Line Mathisen (18) er på sin plass.

– Spesielt unge gutter ser at vi ikke får like mye som dem og sier at jenter ikke trener like mye eller like hardt. Men vi vil jo det. Jeg mener det er en plikt at jenter og gutter skal ha like godt utstyr. Det bør ikke være noen forskjell, sier hun.

– UTROLIG MANGE VENNER

Hun føler seg heldig som hører til på Hadeland KFK, en klubb som tar likestilling på alvor. Det er flertall kvinner i klubbstyret. Og i løpet av de siste årene har trenere blitt rekruttert fra egne rekker.

76 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

Det er klart at jentene fortjener like bra trene- og spilleforhold som guttene.

MADELEN MENSACH DYRUD, SPONSORANSVARLIG I HADELAND KFK

Mathisen har selv trent to jentelag på ti og elleve år. Fotballmakker Camilla Løvbrøtte (15) trener de yngste jentene, knøttene, på seks og sju år.

– Det er veldig gøy å se den gleden de får av fotball og hvordan de utvikler seg, sier hun.

Selv har hun lagt proffdrømmen på hylla etter en skade i beinet. Fotballen er likevel veldig viktig for henne.

– Jeg har fått utrolig mange venner gjennom fotballen. Hvis det har vært en dårlig dag på skolen, med mye slit og mye å gjøre, så er det noe å glede seg til å komme på fotballen og prate med nye venninner.

VIKTIG SPONSING

Kostnadene i Norges mest populære idrett dekkes i liten grad av offentlige midler. For å utvikle unge spillere er klubbene helt avhengig av sponsorer og samarbeidspartnere.

– Vi jobber jo hardt for sponsormidlene og følte oss veldig heldige da Fagforbundet tok kontakt. Det er klart at jentene fortjener like bra

NY SPONSOR: Hadeland KFK fikk 40 fotballer fra Fagforbundet – de skal være mye bedre enn ballene jentefotballaget hadde fra før. Her er trenerne Camilla Løvbrøtte (midten) og Line Mathisen sammen med leder i Fagforbundet Gran, Ingrid Frydenlund.

trene- og spilleforhold som guttene, sier Madelen Mensach Dyrud, som sitter i styret i Hadeland KFK og er sponsoransvarlig.

Hun roser de mange lokale bedriftene som støtter klubben, og nå også Fagforbundet i Gran, som nylig kjøpte en sponsoravtale til en verdi av 20.000 kroner over de neste to årene.

Avtalen kom på plass etter at Fagforbundet Gran denne sommeren sa ja til å bli med på Fagforbundets nasjonale fotballprosjekt.

I tillegg til sponsorstøtten har Hadeland KFK fått tilsendt 40 fotballer av beste merke fra Fagforbundet sentralt.

Fagforbundet har et mål om et landsdekkende sponsorarbeid, med minst ett samarbeid mellom fagforening og fotballklubb i hvert fylke.

Så langt har fotballprosjektet ført til lokalt samarbeid i Tromsø, Kristiansund og altså Hadeland.

Pandemien har forsinket prosjektet, men nå som en ny sesong står for døren, med lettere

FAGFORBUNDETS FOTBALLPROSJEKT • Fotballprosjektet ble startet opp høsten 2020.

Fagforeninger og fotballklubber som inngår samarbeid, får både utstyr og økonomisk støtte fra Fagforbundet.

Målet er å utjevne forskjellene mellom gutter og jenter innen fotball.

• I tillegg til prosjektet innen breddefotballen sponser Fagforbundet også Toppfotball Kvinner.

• Rundt 120.000 kvinner og jenter spiller fotball i Norge.

forhold for både spillere, publikum og foreldre, håper de ballen vil trille fortere.

I STARTGROPA

I Hadeland er avtalen så fersk at den fortsatt er på drodlestadiet.

– Vi skal sørge for at dette samarbeidet utvikler seg, enten det er at vi fra fagforeninga stiller på dugnad eller at vi skaffer mer utstyr, sier Ingrid Frydenlund fra Fagforbundet Gran.

Hun mener også samarbeidet kan gi Fagforbundet muligheten til å informere om viktigheten av et organisert arbeidsliv.

– Vi må legge fokus på at vi skal fremme damene, både i fotballen og arbeidslivet, sier hun.

Og får støtte av mangeårig primus motor i Hadeland KFK, Dag Nicolaisen: – Får jentene bedre selvtillit på fotballbanen, vil de også ha det når de skal ut i arbeidslivet. Jeg ser at det blir mer likestilling i fotballen nå, men det er fortsatt langt igjen, sier han. * | 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Vernetjenestens rolle i en krisetid ? der jeg jobber,

Virksomheten

satte krisestab i forbindelse med koronaviruset. Men vernetjenesten var ikke tatt med. Tiltakene var ganske inngripende når det gjelder hvordan vi skulle utføre arbeidsoppgavene våre.

Jeg opplevde dem som svært overstyrende. Hva er min rolle som hovedverneombud i dette bildet?

L.G. SVAR: Dette er et veldig viktig spørsmål, men jeg vet ikke om jeg kan svare fyllestgjørende på det.

HMS-forskriften gjelder alle virksomheter. Uansett hva som er årsak til en krise, skal den håndteres systematisk og i tråd med omforente rutiner. Utgangspunktet er at man skal ha systemer og aktivitet for å forhindre hendelser som kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier og kritisk infrastruktur. I dette tilfellet handler det om virussmitte.

Det vil alltid være arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige og uønskede hendelser. Arbeidsgiver må vurdere og planlegge tiltak hvis 78 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

de ansatte kan komme i kontakt med smittede på arbeidsplassen eller selv utgjøre en smittefare.

Denne vurderingen skal arbeidsgiver gjøre sammen med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, og her må tillitsvalgtbegrepet tolkes vidt.

Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Som hovedverneombud skal du delta der tiltakene er avdelingsoverskridende og strategiske. Har dere arbeidsmiljøutvalg, skal utvalget delta i planleggingen og vurdering av tiltak.

Sammen skal dere kartlegge og risikovurdere alle farer og problemer, og arbeidet skal ende med forslag til tiltak som reduserer risikoen.

Om hovedverneombudet skal delta i en krisestab, er et tema som ikke er behandlet i forskriften som jeg til nå har lest den. Men erfaringen fra store virksomheter i både privat og offentlig sektor, blant annet mange kommuner, er at vernetjenesten har en naturlig plass i skarpe situasjoner. Den kan sikre at de ansattes erfaringer og bekymringer kommer fram til beslutningstakerne, og samtidig sikre at beslutninger og tiltak som blir gjennomført, faktisk har vært gjenstand for en partssammensatt vurdering. Det sikrer en forpliktende oppfølging.

Det er kanskje for sent for denne pandemien, men jeg håper mange virksomheter lærer av sine handlinger og lager nye og forbedrede rutiner for liknende situasjoner.

Her må vernetjenesten være betydelig til stede, og tiltak for å sikre arbeidstakerne må være grundig drøftet med dem det gjelder før de blir iverksatt.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Studielån som egenkapital ? år og jobbe deltid ved siden av.

Jeg planlegger å studere i ett

Jeg kan få studielån, men klarer meg fint uten. Bør jeg ta opp studielån likevel, siden jeg sparer for fullt til min første bolig?

F.R. SVAR: Ja, her er jeg ikke i tvil. Ta opp fullt studielån og spar maksimalt det neste året. Da vokser egenkapitalen din raskt og boligdrømmen rykker nærmere. Studielånet er rentefritt mens du studerer, mens du som LO-medlem får ekstra god rente på BSU-konto i Sparebank 1.

Studielån regnes med når banken ser på hvor mye du kan låne til bolig.

Samlet gjeld kan ikke utgjøre mer enn fem ganger bruttoinntekt. Et større studielån betyr altså at du kan låne mindre til bolig. Samtidig

øker mulighetene dine for en bedre betalt jobb når du tar ekstra utdanning.

For mange unge er kravet om minst 15 prosent egenkapital den største utfordringen når de ønsker å kjøpe sin første bolig. Derfor anbefaler jeg å ta opp studielånet, selv om du klarer deg uten. Uansett bør du ta en prat med rådgiver i banken nå for en gjennomgang av din økonomi og dine boligplaner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Dekkes batteriet på el-sykkel av forsikringen?

? sikringen også dekker

Jeg har forstått at innbofor-

tyveri av el-sykkel, men hva om tyven bare stjeler batteriet og lar sykkelen stå – er jeg dekket da? Et nytt batteri er jo ikke billig.

EFL. SVAR: Det er riktig at LOfavør

Innboforsikring dekker tyveri av el-sykkel, men ikke hvis bare deler fra sykkelen blir stålet. Ved tyveri av kun batteri er du nok ikke dekket og vil ikke få erstatning.

Har du el-sykkel der batteriet enkelt kan fjernes av tyver, bør du vurdere å ta med batteriet når du

forlater sykkelen, eller å låse batteriet fast til sykkelen.

Hvis noen har prøvd å stjele sykkelen og det er utført hærverk under forsøket, vil skader på sykkelen – inkludert batteri – være dekket.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 7

VALGKAMPMATERIELL

TAK OVER HODET FREMMØTEKONTROLL FORSAMLINGSLOKALE MEDALJØR

EKSTRAVAGANT

HESTETRÅKK KUNNSKAPSRIK

FOTO: TORE MEEK / NTB

FORHENVÆRENDE

HEMMELIGHOLDT

BRATT BAKKE

BULDER SAUSTYPE OG BRAK DERTIL

ROTGRØNNSAK

PLAGG

GAMMELT UTTRYKK

VALGMATERIELL IQ-TOPP ÅRVÅKEN

LEGGE HÅNDEN OMKRING

SNEKINNKER- SKRENUTSTYR KET

HVORVIDT LITEN BEHOLDER OPPHOLD FISK

TEMPEL

SMERTELIG

ELITESJIKT KJENNE

KIRKEINVENTAR

KARAKTERISTISK POLIALLE TISK DAGSHER BEGI- ORDEN GRINETE VENHET

VALGLOKALE

JOBBER HARDT

KRYP FØRSTESPRÅK

OVNSAVFALL HEKK- TUMULPLANTE TER

KUNNSKAP

NATURMATERIALE

TYKK

NORSK INNSJØ

VALG- VESTTITTE UTI GLASS- SPEKU- KAMP- LANDSARRANKOMKULEN LERT GEMENT MUNE

MELLOM- SKOGSMÅLTID FUGL

PYNTEGJENSTAND

ÅLREIT ETT PAR

KNUST

VURDERE

UNNVÆRE

SLAGVÅPEN

GRØNNSAK BEDYRE

DUKKE OPP

MAJESTETISK DYR

TURVEI TEKSTILSERVICE

FARTSGRENSE GROGGY

I HUS

STRØM

HØYDEDRAG

MOTERIKTIG

I SKRIVENDE STUND BLÅSE GJØRE OPP ÆRE PÅ

SJØMATTILBEHØR

SKOGSTRE

RYDDE OPP I

VELLUKT

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 27. september.

Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 4 FORSENDELSE STANSE FOR Å HVILE FORNØYELIG

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

KOMPETENT KONTROLL FRYKT

NAVN

HUSFLIDSPRODUKT

Å K L A E R T Å S P

ORGANISASJON FISKEKROK

TERGE

ADRESSE POSTNR/STED

MUGGE

HØYDEDRAG

BRUKE KLESHUMOR MATERIALE PRYDPLANTE

NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 77 || 2021 2021| | 80 ~ FAGBLADET

G

P L A N T E F Ø D E

F P O E B G P I G E L E A K K A NN OR A K E E N I M R A N I

VEGETARKOST

FRAKTBETALING KJØKKENAPPARAT

BY I SVEITS NIVÅ

SKYNDE SEG

SKIMTE MASSERE

HEDRE

TUMLEPLASS

GODT OMEGALIKT 3FOR TIDEN KILDE

F R A K T

OVERTA STOPPE- VÆRE EIENSTED ØKENDE DELER

S T A S J R TO E R N L E A N E T E E T R B E T R A OM UM BESLEKTET

A R V E

TIDSPRESS

TRIMME

MIRAKULØS HENDELSE

EGENSINDIG

GRUPPE

PFØY!

GRUNNSTOFF

SKALATONE RUNDE

VÆRE I BESITTELSE AV

T I L T A

ALLÉTRE APPELLERE

U

HERRE GÅ OPP OG NED

S V I N G E

R L E S P I G R E K I F I S E L O S G A Å L I ND A N K E ND E R S I R E T A GN I P E K D E R N E V E I L A NG T I E F E KUNST- ASIASØRNERISK AMERITISK LEDKANSK ELSE ØYBOER VALUTA PRYDBUSK

TOPPPRESTASJON

GULLALDER

VEIVISER

JORDE

FORBUNDSSTAT

PÅ DET STEDET

DÅRSKAPSSYMBOL FERSKVANNSFISK INNSPILL

NOEN

NISSE

UNNTAKSMENNESKE

SÆRTREKK

SKØYERSTREK TALENT

ORIENTERE OOPS!

TROPISK TRESORT

TRANSPORTMIDDEL

B R E A OR D R T G K E R A P E S I K I D E N E R OM I S S T E D E E A K R G E

DET SAMME

DUKKERT

STYRE

KULE

GAMBLERSTED

FARSOTT

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

SØREUROPEER

VARMEBEHANDLE

GUNN EVJE 2743 Harestua KARIN VANEBO 7800 Namsos

HÅLKE

TVTITTER

PETTER HENRIKSEN 7500 Stjørdal

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 955 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul

FOTO: NTB

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 955 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONTORMEDARBEIDER Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

Uslåelig rekord Vi har nettopp vært gjennom et forsinket OL – med blant annet en fantastisk verdensrekord av Carsten Warholm.

De fleste rekorder blir jo slått en gang, men den jeg skal fortelle om her, blir det neppe. I alle fall ikke de neste 55 årene.

14. juli 1912 er en stekvarm dag i Stockholm.

Det meste som kan gå galt, gjør nettopp det for den japanske maratonløperen Shizo Kanakuri.

Deltakerbussen kommer ikke, og alle trikkene er fulle av folk som skal se maraton-konkurransen.

Det ender med at han må løpe fra hotellet til starten. Når løpet først er i gang, er han allerede sliten.

Han kollapser 10 kilometer fra mål, men blir tatt hånd om av en svensk familie som følger løpet. De gir ham juice og får lagt ham i en seng på gjesterommet. Der sovner han og våkner ikke før lenge etter at løpet er over.

Kanakuri er flau. Han har sviktet seg selv og landet sitt. Han reiser hjem til Japan uten å si ifra til noen.

I Sverige skjønner de ingen ting. De har registrert en løper som startet, i maratonøvelsen, men siden har ingen sett ham. For svenskene ender han som en slags OL-myte: «Japaneren som forsvant».

Men siden dette skal handle om en rekord, stopper ikke historien her: For i 1967 oppsporer et svensk TV-team Kanakuri og inviterer ham til Sverige for å fullføre løpet. Japaneren, som nå er 75 år, takker ja.

20. mars 1967 løper han maratonløpets siste mil og klokker inn på tiden 54 år, 8 måneder, 6 dager, 5 timer, 32 minutter og 20,3 sekunder.

Og siden han aldri formelt brøt løpet, er tiden registrert i Guinness’ rekordbok som den lengste noen har brukt på en maraton.

«Det ble en lang tur», sa Kanakuri da han passerte mållinjen. «Men på veien har jeg rukket å bli gift og fått seks barn og ti barnebarn.»

Det er det vel heller ingen andre som har klart i løpet av et maratonløp.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2020: 380.512

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | SETRING

Trivsel til fjells

Kjellrun og Magnhild har kommet på sommerferie til Båsdalvollen seter og vil helst slappe av på båsen. Et kjærlig klapp på hodet og kraftfor gjør det lettere å stå opp.

M

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD

orgenstellet starter tidlig på setra i Snåsa. Skal budeie Trude Sagmo rekke alle dagens gjøremål kan ingen ligge lenge.

Melking, separering og det som tar aller mest tid – vask av alle maskinene – krever sitt.

Hun og mannen er fjerde generasjon som holder tradisjonen med setring i hevd. Sammen med døtrene startet de opp seterlivet for 13 år siden og ryddet opp gjengrodde stier og enger.

Setringen tar vare på kulturlandskapet, og kyrne og eslene hindrer at fjellet gror igjen med kratt og skog.

– I tillegg holder vi i hevd mattradisjoner.

Småskala-produkt blir mer og mer populært.

Vi selger egenprodusert øl i tillegg til maten.

1000 liters dunk med vann kjøres jevnlig med traktor opp på setra og i løpet av en sommersesong går det med 80 kilo hvetemel. Gassbrenneren koker opp vannet til vaskingen så de slipper slitet som var i gamle dager hvor det ble kokt vann døgnet rundt. Vei har de også fått seg slik at de kan kjøre opp og slipper å bære med seg alt til fots i de bratte bakkene.

Serveringen starter klokka 11. Da rekker Trude å få av seg fjøshabitten og ta på mameluk82 ~ FAGBLADET | 7 | 2021 |

+ NAVN: Trude Sagmo ALDER: 49 år STILLING: Fagarbeider Snåsa skole FAMILIE: Mann, to døtre og labradorer BOSTED: Snåsa HOBBY: Hundeoppdrett, ølbrygging og setring

ker og seterkjolen og begynne med vaffelsteikingen. Disse selges sammen med hjemmelaget rabarbrasyltetøy, rømme, gomme og prim eller spesialiteten møsbrømslefse, en rett Trude har tatt med seg fra Nordland. Slik får hun nyttegjort seg de over 40 literne med melk og fire literne med fløte som kyrne melker hver dag.

I tillegg lager hun fløtepudding, Snåsas variant av pannacotta.

– Dette er ingen lightversjon. Det lover jeg.

Jeg skulle laget smør også, men det har jeg ikke rukket.

Det kommer både stamgjester og nye gjester opp stien fra E6. Zip-line er satt opp til ungene som kommer, og i en innhegning står minieslene Effie og Redneck.

– Jeg er så glad i dyr. Dessuten er jeg veldig sosial og hit kommer det folk på besøk hver eneste dag. Toppsøndagen dette året hadde vi 71 gjester.

Jeg hadde aldri drømt om at det skulle komme så mange folk hit.

Sesongen avsluttes i midten av juli med konsert på setertunet. Da kommer profesjonelle musikere med klarinett, saksofon og fiolin og folk sitter litt overalt.

– Vi må tilby mer enn vaffelkak'. Dette er vårt bidrag. *

Dette er ingen lightversjon.

Det lover jeg.

| 2021 | 7 | FAGBLADET ~ 83

TA ET AVISVALG Prøv Klassekampen gratis i tre uker i valgkampen

Send sms abo 3881 til 1960, og få Klassekampen på døra helt gratis i tre uker. Tilbudet stopper automatisk.