2 minute read
Bokens oppbygning og sentrale begreper
Det er min ambisjon at denne boken kan brukes som en grunnbok som, i en lett tilgjengelig form, gjør innholdet enkelt for leseren å tilegne seg. Boken er delt i tre deler:
1. Påvirkningene – hva er det som gjør særlig inntrykk? 2. Reaksjonene – hvordan merker man det? 3. Strategiene – hva er det som kan hjelpe da?
Ut over dette er det bakerst i boken en rekke tilleggskapitler for spesielt interesserte. Her kan man blant annet lese om forskningen på sekundært traumatisk stress, om klimarelaterte belastninger og litt mer om diagnoser.
Størsteparten av boken bygger på forskning og velbeskrevne krisepsykologiske fenomener og er dermed det man kaller evidensbasert. Det er forsket lenge og grundig på hva som forårsaker primære traumer og posttraumatisk stresslidelse (PTSD), men forskningen på sekundære traumer har ennå ikke kommet like langt, selv om det også her skjer mye nå. Noen av bokens temaer bygger derfor på klinisk erfaring, men vil i de kommende år ventelig også bli underbygget forskningsmessig. Jeg har for leservennlighetens skyld valgt å ikke ha henvisninger i selve teksten, men henviser den forskningsinteresserte leser til tilleggskapittel 5 på side 234.
Boken innledes med det jeg har valgt å kalle en prolog, inspirert av teaterets tradisjon, for å holde en liten tale som opptakt til selve forestillingen. Det er nemlig en rekke forhold jeg som bokens forfatter gjerne vil dele med
deg som leser før du leser selve grunnboken. Jeg har valgt å kalle prologen for Mytene om den usårbare hjelper og den allmektige leder og det store HVORFOR. Selv om jeg her har gjort hva jeg kan for å formidle mine poenger så godt som overhodet mulig, kan teksten kanskje virke litt abstrakt. Det håper jeg du vil bære over med.
Del 1 – Påvirkningene beskriver hvem som typisk vil påvirkes i forbindelse med voldsomme hendelser. Her introduseres begrepene beskyttende faktorer og risikofaktorer. Belastningsmodellen på side 47 er viktig. Her får man nemlig et overblikk over alle de forhold som til sammen er relevante å kjenne til for å kunne lage en god risikoanalyse og en påfølgende god forebyggingsplan.
Del 2 – Reaksjonene handler om de forskjellige måtene man kan reagere på når man utsettes for belastninger og traumer, og som det er viktig å oppdage og handle på før den mentale slagside blir for stor. Hvis disse faresignaler ikke blir fanget opp, kan psykisk ubalanse utvikle seg til belastningstilstander eller til traumatisk betingede psykiske lidelser, som alle blir beskrevet og definert i denne delen av boken.
Del 2 inneholder også et kapittel om utfordringene ved å fange opp faresignalene og, ikke minst, det helt sentrale kapittelet om den gode kontakten og kunsten å holde balansen mellom under- og overinvolvering, mellom å ha for tynn eller tykk hud i møtet med det provoserende, skremmende, sørgelige eller av andre årsaker vanskelige.
Del 3 – Strategiene innledes med belastningsfirkanten som er en modell for henholdsvis objektive belastninger og subjektive sårbarheter, og peker på de forskjellige områdene som en forebyggende personalpolitikk skal inneholde. Heretter er det forslag til bærekraftige strategier på alle nivåer, samt gode råd og ideer til hva man som organisasjon, som leder, gruppe og individ kan gjøre.
Du vil som leser raskt oppdage at de enkelte kapitlene er forskjellige. Noen kapitler er overveiende teoretiske, andre mer beskrivende og atter andre helt operasjonelle med direkte råd og anvisninger. De forskjellige typer kapitler