Belastningspsykologi

kommer i blandet rekkefølge, noe jeg har valgt å gjøre for å holde en overordnet struktur, vel vitende om at det vil kunne oppleves noe springende for leseren.

Belastningspsykologi

Jeg har i denne boken valgt å bruke begrepet belastningspsykologi som et overordnet begrep for:

⋅ situasjoner som er belastende for mennesker, og ⋅ reaksjoner som oppstår når et menneske har vært utsatt for en belastning

Belastningene kan oppstå i privat så vel som profesjonell sammenheng og kan være av både hverdagslig karakter og av katastrofekarakter. Reaksjonene spenner bredt fra belastningstilstander som for eksempel stress, omsorgsslitasje og utbrenthet, til traumatisk betingede psykiske lidelser som for eksempel PTSD og misbruk.

En viktig del av belastningspsykologien er psykotraumatologien, som er den psykologiske disiplinen som beskjeftiger seg med forebygging, behandling og forskning på de situasjoner som traumatiserer mennesker, og de reaksjoner som oppstår når et menneske har vært utsatt for en traumatisk hendelse.

Hvordan plasserer krisepsykologien seg i forhold til belastningspsykologien?

I Skandinavia har vi tradisjon for å snakke om krisepsykologi, som av mange forbindes med den svenske psykiateren Johan Cullberg.1 I 1976 ga han ut boken Mennesker i krise og utvikling, som profesjonelle i en lang rekke omsorgsfag har lest under studiene. Cullberg skiller i boken mellom utviklingskriser som handler om overgangen fra for eksempel barn til ung eller fra middelaldrende til eldre, og traumatiske kriser som er de psykiske reaksjonene som følger en traumatisk hendelse. Cullbergs begrep traumatiske kriser hører i sakens natur til belastningspsykologien, mens hans utviklingskriser snarere hører til utviklingspsykologien.