Det store HVORFOR

Også selv om det er fristende å tro på myten om den usårbare hjelper og allmektige leder, og dermed ideen om svake og sterke medarbeidere. Noen vil på en mental høyrisikoarbeidsplass være uheldige, andre heldige.

Ansatte som i forskjellige høyrisikojobber allerede har tatt mentalt skade, og ansatte som i fremtiden risikerer å ta skade, må vises behørig respekt. De var formodentlig tilfeldigvis på feil sted til feil tid. Hvis man forveksler hell og uhell med individuelle evner, kommuniserer man indirekte til disse fagpersonene at det er deres egen skyld at de har tatt skade av arbeidet.

Nietzsches berømte ord: «Den som vet hvorfor han lever, kan holde ut et nesten hvilket som helst hvordan» kan i denne sammenheng omskrives til: «Den som vet hvorfor han eller hun arbeider, kan holde ut et nesten hvilket som helst hvordan.»

For mange ansatte i en mental høyrisikojobb handler svaret på spørsmålet HVORFOR om opplevelsen av å ha et meningsfullt arbeid. At det gir mening for dem å hjelpe andre mennesker, forsvare demokratiet, skape trygghet og sikkerhet, passe på kloden eller kanskje dokumentere de undertryktes historie.

Som du vil kunne lese mer om i avsnittet HVORFOR i del 3, har ansatte med stor medfølelsestilfredshet – også kalt compassion satisfaction – og som er tilfreds i deres arbeid med å hjelpe andre mennesker og opplever at de lykkes med oppgavene, mindre risiko for å utvikle mentale skader knyttet til jobben enn dem som er mindre tilfreds. Og det til tross for at de løser tilsvarende store eller tragiske oppgaver og under samme forhold som de mindre tilfredse kollegene. Det kan være mange forklaringer på dette fenomenet, men å minne seg selv og hverandre på HVORFOR man valgte sitt fag, er en effektiv måte å knytte seg til den overordnede gleden, takknemligheten og stoltheten ved arbeidet.

Hvis du som ansatt i en høyrisikojobb kan finne gode svar på HVORFOR du har valgt ditt fag og ditt arbeid, vil du i denne boken kunne finne gode råd til HVORDAN du kan holde ut i det.

Denne boken er skrevet til deg som jobber i en mental høyrisikojobb – det vil si en jobb hvor man blir konfrontert med ulykker, trusler, traumer, overgrep, død eller andre voldsomme hendelser gjennom sitt møte med kriserammede eller traumatiserte mennesker, eller en jobb som på annen måte stiller store krav til innlevelse og det å håndtere smertefulle følelser.

Grunnbok i belastningspsykologi retter seg dermed mot leger og sykepleiere, psykologer og prester, jordmødre og ambulansepersonell, pedagoger, politi og jurister, soldater og fengselsbetjenter, sosialarbeidere og saksbehandlere, krigskorrespondenter og -fotografer, klimafolk, nødhjelpsarbeidere og andre faggrupper som arbeider i en mental høyrisikojobb. Belastningspsykologien befatter seg med de situasjonene som belaster mennesker, og de reaksjonene som oppstår når mennesker blir utsatt for belastninger. Forfatteren gir en lett tilgjengelig innføring i denne delen av psykologien, blant annet gjennom en rekke eksempler, illustrasjoner, modeller og sitater. En grunntanke i boken er at forebygging av mental slagside er en lagsport som man kun vil lykkes i, hvis alle i organisasjonen forstår sine roller og sitt ansvar. Boken henvender seg til studenter, ansatte og ledere og til de fagpersonene som til daglig jobber for å skape et godt og bærekraftig arbeidsmiljø.

Rikke Høgsted er krisepsykolog med lang og bred erfaring med belastningspsykologi fra arbeid i Røde Kors, Kræftens bekæmpelse og Forsvaret i Danmark. Hun har blant annet løst krisepsykologiske oppgaver i Irak og Afghanistan og bistått rederier ved kritiske situasjoner som ulykker og gisseltakinger rundt om i verden. Høgsted er forfatter av en lang rekke fagbøker og er i dag direktør for Institut for belastningspsykologi. Les mer på www.belastningspsykologi.dk. Boken er oversatt fra dansk av Thomas Holter.

ISBN 978-82-450-4311-2