Samvirke 7 2020

115. ÅRGANG

Samvirke

#07

Oktober 2020

Godt kornår, tross traurig trønderhøst

• Vi fikk god bruk for korntørka i år, sier Gunhild Jenssen og Marius Vang Stene på Inderøy i Trøndelag • Markedssjefen for korn: Årets avlinger ­treffer godt på markedets behov • Konstituert konsernsjef Terje Johansen: Nå skal mottaksstruktur for korn prioriteres side 6–21

JORULF HJELPER JOHN DEERE

Sauebonde Jorulf Grue på Kvikne i Nord-Østerdal tester rundballepresse med breiplast for John Deere. side 24

UNNGIKK TURBOHAVARI

NYTT KRAFTFÔR TIL SMÅGRISEN

Ved hjelp av ekspertalarm unngikk maskinentreprenør Mekal Røliaunet turbohavari.

Nytt Format-sortiment sikrer ­maksimal tilvekst og fôrutnyttelse, samtidig som dyrehelsa ivaretas.

side 30

side 50

Enklere, unik og helt ny bestillingsløsning for kraftfôr!

Felleskjøpet Agri kommer nå med en helt ny bestillingsløsning for kraftfôr i Min gård. Den gir deg enklere og bedre oversikt over kraftfôret på siloene på gården. Med et jevnt forbruk av kraftfôr kan du få varsel når det er på tide å bestille nytt kraftfôr.

Den nye bestillingsløsningen finner du ved å gå inn på mg.felleskjopet.no

Enkel kraftfôrbestilling

Kraftfôr

LES MER HER

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

2

SAMVIRKE

#07 2020

Samvirke

#07

Oktober 2020

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Bedre kornhåndtering

D

et meste av årets avlinger er nå i hus og totalt sett har det vært en god sesong for de fleste. Spesielt på Østlandet har årets kornavlinger vært gode, noe som har skapt stort trykk på våre anlegg, blant annet på Romerike.

Norge er langstrakt, og det betyr også at forholdene har variert mellom lands­ delene. I år har de nordligste områdene i Trøndelag hatt utfordringer med dårlige avlinger av korn, og lengre nord har mengden grovfôr vært liten. Som bønder føler vi med hverandre og vet hvordan slike problemer utfordrer driften vår.

Felleskjøpet gjør det samme og vi har iverksatt de tiltak vi kan for å avlaste situasjonen.

Akkurat som at det er variasjoner på ­avlinger rundt i Norge er det mange ­behov og ønsker som finnes i et stort konsern som Felleskjøpet. Mulighetene og satsingsområdene er mange, og det gjør at vi må prioritere. Styret har nylig hatt sin årlige strategisamling sammen med ledelsen i selskapet, hvor vi har diskutert en rekke av våre fremtidige ­utfordringer. Vårt felles mål er at vi fort­ satt skal skape bondenytte. Det er derfor vi eksisterer.

Ikke uventet brukte vi mye tid på å diskutere vår industristruktur på korn og kraftfôr. Dette er selve ryggraden i alt vi driver med. Vi vet det er mange meninger om dette ute i m ­ edlemsmassen og de kommer gjerne til overflaten når

Ansv. redaktør: Thomas Skjennald

thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør:

Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Karstein Brøndbo

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

16.10.2020

sesongen topper seg med kø på våre mottak. Og det er nettopp mottak og håndtering av råvarer som nå skal tas tak i. Vi har diskutert en konkret femårs­ plan for å sikre en bedre a­ nleggsstruktur.

Vi må investere og vi skal lytte til ­medlemmene våre.

Satsingen på kornanlegg har ­allerede startet med nye siloer på Stange og et helt nytt kornmottak i Sarpsborg, men vi har mange gamle mottak som sårt trenger fornyelse. At korn­ bøndene får levert kornet sitt er en ­grunnleggende forutsetning for store deler av vår drift. I femårsplanen inngår også å vurdere bygging av et stort nytt ­Romeriksanlegg, samt oppgradering av flere anlegg. P ­ lanen skal forankres blant ­medlemmene våre. Ingenting blir spikret før vi har forhørt oss med dere.

Investeringene vi skal gjøre må ­finansieres gjennom god drift i ­konsernet. Det betyr at hvis vi klarer å holde resultatene slik de har vært så langt i år, kommer vi fortere til målet.

Stavanger havnesilo, og et eventuelt salg av dette anlegget, vil også være en sentral brikke i finansieringen. Det vil skape større spillerom for å bygge den nødvendige strukturen vi trenger i de sentrale kornområdene. At flest mulig leverer korn til Felleskjøpet, og at vi legger til rette for at kornprodusentene skal levere korn til oss både ti og tjue år fram i tid, gagner både kornprodusenter og husdyrbønder.

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

I tillegg til korn- og industristruktur brukte vi mye tid på vår butikkvirksom­ het på strategisamlingen. Styret følger prosjektet «Bonden i butikk» tett og vet at dette også betyr mye for ­medlemmene våre. Det samme gjelder satsingen på bærekraft som nå er en strategi for hele Felleskjøpet. Dette vil vi jobbe mye med de kommende årene. Vi skal oppfylle viktige klimamål sammen med resten av landbruket, samtidig som vi skal skape lønnsomme grønne forretnings­ muligheter. Og ikke minst, vi skal hjelpe bonden i sitt eget arbeid med klimakravene.

Anne Jødahl Skuterud

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

03.12.2020

SAMVIRKE

#07 2020

3

INNHOLD

16

24

28

32

44

INNHOLD Samkjørt sjekk av brannslokkingsapparat..................................................5 Alt om årets kornsesong.......................................................................................... 6 Videre satsing på kornanlegg............................................................................ 12 Fikk bruk for tørka....................................................................................................... 14 Lakka kornsiloen i gårdens farge.................................................................... 16 Hvor norsk skal husdyras diett være?......................................................... 18 Jorulf er John Deeres testpilot......................................................................... 24 Hvem blir Årets unge bonde...............................................................................27 Avlesservogn passer drifta perfekt.............................................................. 28 Fornøyd med snitta fôr og blokkuttaker................................................... 29 Ekspertalarm forhindre turbohavari............................................................. 30 Derfor valgte hun JD5125R.................................................................................. 32 Nyoppussa avdeling på Steinkjer................................................................... 34 Slik er årets grovfôr................................................................................................... 36 Slik fôrer du ammekua i vinter.......................................................................... 38 Utnytter du fullfôrvognas muligheter.......................................................... 42 Møt Felleskjøpets nye plantevernekspert............................................... 44 Gårdens klimaavtrykk et tastetrykk unna............................................... 48 Markedsmuligheter på urbane tak................................................................ 49 Nytt kraftfôr til smågrisen.................................................................................... 50 Halm redder innefôringssesongen................................................................ 52 Smått og stort fra Felleksjøpet......................................................................... 54

4

SAMVIRKE

#07 2020

10 000 innom ny Agrofil-sending 24. september slapp Felleskjøpet Agri sin andre Agrofil-sending på nett. Denne gang var det grovfôr som sto i fokus.

– En måned senere ser vi at opp mot 10 000 har vært innom sendinga, og det er vi godt fornøyd med. Her var det fokus på både dyrking, høsting og riktig bruk av grovfôret i fjøset, sier prosjekt­ leder Trond Østby.

Sendingen inneholdt denne gang ­reportasjer fra bønder i Sogn, Eiker, Ringebu og Tynset, som ble fulgt opp med debatt i studio som var lagt til Felleskjøpets avdeling på Hamar.

De to Agrofil-sendingene kan fortsatt ses ved å gå inn på felleskjopet.no.

FRA INNSPILLINGEN: Programleder Bård Svarstad forklarer hvordan HarvestLab-utstyret på en selvgående snitter fungerer. Fotograf er Espen Solli.

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Ønsker ­samkjørt sjekk av brannslokkings­ apparat Felleskjøpet bør arrangere lokale brannvernsdager hvor alle bøndene i ­distriktet kan få kontrollert brannslokkings­ apparatene sine samtidig, foreslår Thor Amund Halvorsrud.

Tekst: Camilla Mellemstrand

B

ønders brannslokkings­ apparater skal godkjennes hvert eneste år, og alle gård­ brukere må i KSL-­rapporten skrive under på at en slik ­godkjenning er gjennomført av en ­sertifisert person.

- I mange områder er det krevende å finne sertifiserte personer, i tillegg til at det er dyrt at disse kontrollørene skal reise ut til hver enkelt gård. Noen bønder ender opp med å kjøpe nye apparater mye oftere enn de egentlig trenger, noe som ikke er bra i et miljøperspektiv.

Andre ender opp med avvik i KSL-­ rapporten og brannslokkingsapparater som i verste fall ikke fungerer. Vi må gjøre det lettere og billigere å få godkjent apparatene, sier distriktsrådsleder, Thor Amund Halvorsrud.

«Vi må gjøre det lettere og ­billigere å få godkjent ­apparatene.»

Thor Amund Halvorsrud Distriktsrådsleder

Fellesgodkjenning Bonden mener organiserte brannverns­ dager på hver avdeling vil spare bøndene for både tid og penger. I hans område finnes private aktører som tar 2700 kroner i oppmøtepris og 115 kroner per apparat, mens Norsk Landbruksråd­ giving tar 800 kroner i oppmøtepris og 70-90 kroner per apparat.

- Hvis man arrangerer en fast dag hvor alle kan levere apparatene sine til godkjenning, slik at kontrollørene ikke trenger å reise ut, må det være mulig å redusere disse kostnadene betraktelig.

Jeg vil tro det er mulig å få Landkreditt eller Gjensidige eller andre parter til å sponse slike dager, slik at vi bønder bare betaler en fast sum per apparat, sier ­Halvorsrud. Han mener slike dager også kan lønne seg for Felleskjøpets ­butikker, fordi de kan selge nye apparater til bønder som ikke får sine apparater godkjent.

Interne krefter På sikt ønsker Halvorsrud seg at hvert Felleskjøpet-verksted skal ha en person som har kompetanse til å godkjenne brannslokkingsapparater.

- Det mener jeg ville være bondenytte i praksis, avslutter Halvorsrud.

MEDLEM PÅ TRÅDEN

Navn: Thor Amund Halvorsrud Bosted: Ørje, Viken Gårdsdrift: Kornproduksjon på 600 dekar. Grasproduksjon på 300 dekar. Melkeproduksjon på 240 tonn kvote. Full framfôring av egne oksekalver.

Hva er ditt forhold til Felleskjøpet?

Jeg kjøper alle innsatsfaktorer der.

Både såfrø, mineralgjødsel, kraftfôr, maskiner og deler. Jeg er distriktsrådsleder for region 1, og sitter både i referansegruppa for butikk og i referansegruppa for I-mek.

Hva kan Felleskjøpet gjøre for å bli en enda bedre partner for bonden?

Være lydhøre for innspill fra eierne.

SAMVIRKE

#07 2020

5

KORN

TREFFER BRA: Årnes i Norges største kornkommune, Nes i tidligere Akershus, er et av Felleskjøpets største mottaksanlegg i innlandet. Konstituert land­ bruksdirektør, Bjørn Stabbetorp og markedssjef for kornhandel, Kristian Thunes, fastslår at årets kornhøst treffer markedsbehovet ganske bra.

Godt kornår treffer markedsbehovet • Veldig bra på Østlandet, svært krevende i Trøndelag • Over 70 prosent mathvete, men ikke helt ideell fordeling mellom klassene.

• Mer og «riktigere» volum av havre enn foregående sesonger.

• Grei dekning med bygg.

• Underdekning av fôrhvete.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

6

SAMVIRKE

#07 2020

K

ulepunktene beskriver noen trekk ved årets korn­sesong, som ble veldig bra på Øst­ landet, men svært trøblete i Trøndelag.

– På Østlandet har det vært et godt kornår med gode innhøstingsforhold.

Med så fine værforhold som det har vært på Østlandet, er det heller ikke kritisk med tanke på kornkvaliteten om åkrene blir stående en stund. I Trøndelag har det derimot vært veldig anner­ ledes, oppsummerer Bjørn ­Stabbetorp, ­konstituert landbruksdirektør i ­Felleskjøpet.

Første uka i oktober sto fortsatt 30-40 prosent av kornet uhøstet i Trøndelag.

Trøndelag står normalt for vel 15 prosent av kornavlinga i Norge.

Mens mange områder på Østlandet har opplevd svært gode avlinger etter en tidlig vår og lang vekstsesong, har det nærmest vært motsatt i Trøndelag med svært sein såing og tørke som forplantet seg utover i sesongen med ­etterrenning i åkrene og sen innhøsting. Det er imidlertid en god del variasjoner. Også enkelte kornbønder i Trøndelag har opplevd bra avlinger.

Mye mathvete Stabbetorp understreker at den n ­ orske kornproduksjonen de siste åra har ­oppfylt markedsbehovene ganske bra.

Slik er det også i år.

– Her er det ingen «skivebom». Vi er opptatt av høy norskandel i råvarene og foreløpig er vi ikke i en overskudds­ situasjon. Det er plass til mer. Vi kan ha noe ubalanse i arter og sorter, men mye norsk korn betyr at vi produserer mye mat med norske ressurser i Norge, sier han.

– Fram til nå er 70 prosent av hveten avregnet til mat. Det er høyere enn normalt og vil gi en høy norskandel i matmelet denne sesongen. Hveten har også god hygienisk kvalitet. Det var ingen væravbrudd under innhøstingen som kunne skapt kvalitetsforringelser, sier markedssjef for kornhandel, Kristian Thunes.

Ikke ideell fordeling Fordelingen av hvetesorter mellom de ulike klassene er imidlertid ikke helt ideell. Høsthvetesorten Ozon, som ­tidligere ble ansett som en god mat­ hvetesort, har vist seg å være mindre egnet til baking enn først antatt. Disse signalene har ikke slått fullt inn ennå, så det er høstet betydelige mengder Ozon i år. Årets største hvetevolum står

imidlertid vårhvetesorten Mirakel for.

Det er en klasse 1-sort med svært god bakekvalitet.

– Utfordringen er at Mirakel passer dårlig sammen med Ozon. Dette vil trolig bedre seg neste år, for i høst har det vært en bevisst vridning mot Kuban og andre sorter høstehvete, sier Thunes.

Mye mjøldrøye Dyrkingen av rug har gått ned de siste åra, trolig på grunn av problemer rundt mjøldrøye. Det vil ikke være nok norsk rug til matbehovet denne sesongen.

Strenge krav til innhold gjør at Felles­ kjøpet nå har gjort det til rutine å rense all rug for mjøldrøye ved anlegget i Larvik.

– 75 prosent av årets rug har for høyt innhold av mjøldrøye. Men rensingen i Larvik fungerer godt, sier Thunes.

– Vi vil gjerne at den matrugen vi trenger i Norge skal bli produsert i Norge. Så skal vi takle fôrrugen som henger med på lasset, sier Stabbetorp.

Mer havre De siste åra har det vært for lite norsk havre til å dekke ønskene fra kraftfôr­ industrien og mathavreprodusentene.

Dette har rettet seg i år.

– Havreandelen øker og totalavlingen blir ca. 20 prosent høyere i år enn i fjor, og knappe ti prosent høyere enn ­gjennomsnittet for de siste fem åra.

De siste åra, særlig i 2018 og 2019, har kvalitetsårsaker gjort det utfordrende å skaffe nok mathavre. Felleskjøpets hoved­ansvar er å skaffe mathavre til Norgesmøllene, og denne sesongen skal vi klare å dekke deres behov, sier Thunes. Eneste skjæret i sjøen når det gjelder årets havrehøst, er noe lav hekto­ litervekt på en del partier. Det er ingen større hygieniske ­problemer.

– DON er ikke fraværende, men det er få høye verdier. Vi overvåker råvare­ strømmen løpende for å ha kontroll og foretar rullering som sikrer homogene beholdninger uten for høye nivåer av mykotoksiner, sier Thunes.

Mangler fôrhvete Med en stor mathveteandel, blir det mindre fôrhvete. I prognosen fra Norske Felleskjøp i september, er det anslått en fôrhveteavling på landsbasis på 109 000 tonn.

– Det blir underdekning av fôrhvete i forhold til kraftfôrbehovet, og det blir trolig noe import, men dette er for så vidt normalt, sier Thunes. Ifølge markedssjefen ser byggavlingen totalt sett ut til å bli godt tilpasset behovet. I fjor høst ble det sådd mer rughvete enn tidligere og Thunes sier at tilgangen på

Kornmottak 2020 Felleskjøpet Agri er Norges største kornhandler. Omtrent to tredje­ deler av kornet som mottas brukes i Felleskjøpet Agris egen ­produksjon, mens resten selges til andre aktører. Mottaket per 10. oktober (avregnet tørr vare) var: • 525 000 tonn totalt • 260 000 bygg • 135 000 havre • 110 000 hvete • 10 000 rughvete • 7 000 rug • 10 000 tonn bønner, erter og oljevekster

«Vi vil gjerne at den matrugen vi trenger i Norge, skal bli ­produsert i Norge.»

Bjørn Stabbetorp Landbruksdirektør

rughvete neste høst trolig blir den største noen gang.

– Felleskjøpet ønsker i utgangspunktet ikke økt mengde rughvete til kraft­ fôrproduksjonen, og vi ønsker ikke å stimulere til økt rughvetedyrking, sier han. Stabbetorp legger til at for ­enkelte bønder er rughvete ­økonomisk ­interessant å dyrke. – De må gjerne dyrke arten, men rughvete bør ikke dyrkes der den ikke gir mer enn høst­ hvete, understreker han.

Proteinvekster Det sterke fokuset på proteinvekster i debatten om norske råvarer gjenspeiler seg ikke helt i dyrkingen. Mengden av oljefrø, erter og åkerbønner har vært relativt stabil de siste åra.

– Ja, takk! Vi ønsker så mye norske

SAMVIRKE

#07 2020

7

KORN

proteinvekster som mulig. Så lenge de har en god nok kvalitet, er det en etter­ traktet råvare. Der det er mulig, er det også mye økonomi for bonden i å dyrke proteinvekster, blant annet i forhold til vekstskifte. Åkerbønner er blitt en ­vanlig produksjon i sør, men tendensen er at det samlede arealet med proteinvekster er ganske stabilt. Når erter vokser, går ofte oljevekster ned, sier Stabbetorp.

– Er det aktuelt å prise p ­ roteinvekster enda høyere for å stimulere til økt ­produksjon?

– Prisen på oljefrø er bestemt i jord­ bruksavtalen. For øvrig er det import­ vernet som regulerer hva vi kan betale for norske råvarer, sier han.

Thunes peker på at mye høstsådd raps, slik som denne høsten, kan bidra til et løft for oljevekster.

– Vi må ikke glemme at den viktigste proteinveksten i Norge er gras og nest viktigste er bygg. Det er selvfølgelig ­potensial for å øke dyrking av åker­ bønner, erter og oljefrø, men det er ikke de som flytter fjell, sier Stabbetorp.

«Vi ønsker oss så mye norske proteinvekster som mulig.»

HØSTSÅDD: Det grønnes over store deler av Østlandet etter at det er sådd store arealer med høstkorn under fine forhold.

Bjørn Stabbetorp (t.h.) i Felleskjøpet er glad for mye norsk korn.

8

SAMVIRKE

#07 2020

Bjørn Stabbetorp Landbruksdirektør

Bedre ­rutiner for time­ bestilling Et mer rettferdig og rasjonelt system for timebestilling er noe av det land­ bruksdirektør Bjørn Stabbetorp vil ha på plass før neste skuronn.

Tekst: Camilla Mellemstrand

BEDRE SYSTEM: Felleskjøpet vil bruke vinteren på å utvikle et enda bedre verktøy for timebestilling av kornlevering.

Å

bli en mest mulig ­attraktiv samarbeidspartner for norske kornbønder, handler om mer enn å bygge siloer og mottak. Det handler også om god kommunikasjon og gode rutiner for eksempelvis timebestilling.

- Timebestilling er et tiltak som har mange positive effekter. Vi får effektivt kommunisert våre åpningstider og vi unngår trafikkproblemer på grunn av lange køer på mottakene. Ikke minst slipper kornprodusenten å kaste bort verdifull tid i kø, sier Stabbetorp.

På tross av at dagens timebestillings­ system stort sett fungerer greit, tror landbruksdirektøren det kan bli enda bedre.

- Vi har forbedringspotensial i å lage et system som er enda mer rasjonelt og mer rettferdig. Vi har beklageligvis også opplevd at dagens system har hatt tekniske problemer i perioder med stor pågang, noe vi selvsagt må ordne opp i, sier Stabbetorp.

Innsikt gir merverdi På lengre sikt ønsker Felleskjøpet at ­kornbøndene skal få mer enn kroner og øre igjen når de leverer korn til Felles­ kjøpets anlegg.

- Vi ønsker å utvikle digitale løsninger som knytter Felleskjøpet og produsen­ tene tettere sammen. Målet er at den produsentspesifikke informasjonen vi samler inn kan brukes til å skape innsikt på tvers av produsenter. I første omgang er ambisjonen å etablere en knytning mellom leveranse, areal og sted slik at vi kan begynne å gi produsenter innsikt i avling per dekar, nøkkeltall på tvers av arter, sorter og geografier. Dette vil gi produsentene en unik innsikt i hvilke arter og sorter som leverer godt i deres område, forklarer Stabbetorp.

Utnytte informasjon Felleskjøpet har fått støtte fra Forsknings­midlene for jordbruk og mat­ industri til innovasjonsprosjekter hvor det skal tenkes innovativt rundt hvordan data kan brukes til produksjons­ optimalisering hos bonden.

- Hvis vi evner å koble tilgjengelig

i­ nformasjon fra arbeidsoperasjoner på skifter sammen med jorddata, vær­ data, bruk av innsatsfaktorer, samt varslings­data for sykdom/skadegjørere til en ­leveranse, representerer dette en ­fantastisk mulighet for å skape inn­ sikt ned på skiftenivå. Ved å benytte maskinlæring og kunstig intelligens kan vi i­ dentifisere de mest avgjørende ­variablene som forklarer hvorfor noe går bra eller dårlig. Ved å knytte data til enkeltleveranser har vi også mulighet for full sporbarhet, sier landbruks­ direktøren.

«Vi har forbedrings­ potensial i å lage et system som er enda mer rasjonelt og mer rettferdig.»

Bjørn Stabbetorp Konstituert landbruksdirektør

SAMVIRKE

#07 2020

9

KORN

BARE SMIL: – Det har vært bare smil blant kornbøndene i år, forteller siloleder Tore Olsen på Stange.

Eventyrlig på Hedmarken – Det fortelles om eventyrlige avlinger og har vært bare smil å se, sier siloleder Tore Olsen ved Felleskjøpets kornmottak på Stange. Sesong­ avviklingen har gått knirkefritt til tross for et rekordmottak på over 30 000 tonn i løpet av tre og en halv uke.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

et gjenstår å se sluttresultatet når vi er ferdig utpå nyåret, men så langt er det godt over 2015-sesongen som var veldig bra, sier Olsen.

– Jeg har aldri opplevd at avviklingen har gått så godt. Vi hadde et par dager hvor det var antydning til opphopning av traktorer og biler, men ellers har vi omtrent ikke hatt kø på mottaket. Grun­ nen er at de som har styrt anlegget har gjort en god jobb og at kornet har vært tørt. Vi har tørka mye korn, men det har gått greit fordi vanninnholdet stort sett har ligget fra 19 prosent og nedover, sier han. Tørkingen på Stange skjer med bioenergi (kornavrens) og gass.

Det største problemet har vært varmt korn.

10

SAMVIRKE

#07 2020

– Det første kornet som kom inn holdt 35-36 grader, mens vi ønsker å kjøle ned under 20 grader når det skal lagres over lang tid. Med så store volumer sliter vi fortsatt litt med å få ned temperaturen, sier Olsen.

Føler med trønderne – Hvordan har timebestillingene gått med så konsentrert mottak?

– Vi har ikke hatt problemer med timebestillingene, og jeg tror det har litt med hvordan vi har lagt det opp.

En del bestiller timer på web, de unge bruker oftest mobil, mens mange eldre bønder ringer. Vi har klart å kombinere ­bestillingene, sier Olsen.

Han har fått med seg de vanskelige forholdene i Trøndelag – også når det gjelder timebestilling.

– Jeg synes synd på hvordan de har hatt det i Trøndelag. Vi opplevde lignende forhold i 2015 og 2017, så vi har vært gjennom dette. Det er ikke moro, sier Olsen.

Tørket for Lena Stange-anlegget er utvidet de siste åra og selv om avlingene har vært store, har det ikke vært nødvendig å lagre korn ute eller leie plass andre steder. På området ligger en stor hall som kalles Blålageret, og her er det lagret rundt 1 500 tonn tørt korn.

Også på Toten på andre siden av Mjøsa har bøndene opplevd rekordavlinger.

Det førte til at det på det meste ble lagret rundt 4 500 tonn rått bygg ute ved Felleskjøpet-mottaket på Lena. Rundt 2 000 tonn av dette ble fraktet til tørking på Stange.

Ajour etter strabasiøst mottak – Nå er vi ajour, fortalte silolederne i Steinkjer og på Verdal til Samvirke i midten av oktober. Kornmottakene ble satt på ­unormale prøver da finvær og østavind i slutten av september sendte alle treskerne i Trøndelag ut samtidig.

Tekst og foto: Håvard Simonsen KREVENDE: 80-90 prosent av kornet i Trøndelag ble tresket i løpet av 14 dager. Da blir det stress på kornmottakene, konstaterer siloleder Elling Røstad (t.v.). Her fra en tidligere sesong sammen med Vegard Røstad ved råkornmottaket i Skogn.

–V

i fikk da prøvd oss, sier siloleder Svein­ ung Flægstad ved Steinkjer kornsilo, og svarer slik på hvordan de besto prøven.

– Det er vanskelig å svare ut forvent­ ningene til alle i en slik situasjon. Alle var nok forberedt på at det ville bli en rar høst og litt vanskelig, men det er sprik i forventningsnivået. Vi har gjort det vi kunne. Siloen har gått for fullt uten avbrekk, og jeg tror kornet som er skåret og kommet hit er berget og i god forfatning. Det er viktig under en slik høst, mener han.

Steinkjer kornsilo har sitt eget time­ bestillingssystem. Det havarerte ikke, men fikk store utfordringer da pågangen ble større enn systemet er rigget for.

Rått og lett korn Etter en lang regnværsperiode startet treskinga 27. september. Hovedtyngden

av kornet i Trøndelag ble høstet i løpet av ti-tolv dager. De første døgnene lå gjennomsnittlig vannprosent på kornet i Steinkjer rundt 25. Noe av det samme opplevde de i Verdal. Mot slutten kom de imidlertid ned mot 20 i Steinkjer, mens kornet var vesentlig tørrere lengre sør.

På slutten tok de imot «ferdigtørket» vare i Verdal.

– I slike situasjoner blir ­tørkekapasiteten altfor liten. På det meste lagret vi 3 000 tonn rått korn, sier siloleder Elling Røstad i Verdal. Årets korn i Trøndelag er lett. Både i ­Verdal og Steinkjer er g ­ jennomsnittlig hektolitervekt for bygg rundt 59. ­Årsaken er åkre med flere generasjoner, der eldste generasjon har begynt å bryte ned, mens yngste generasjon gir mye grønt korn.

Det anslås at avlingene ligger ca. 15 prosent under normalen og 25 prosent under fjoråret, som var svært godt.

Ved Steinkjer kornsilo tror Flægstad at mottaket vil ende på 20 000-21 000 tonn denne høsten, mot 30 000 tonn i fjor.

Finværet berget mye – Vi var heldig for været ble jo veldig fint til slutt. I vårt område fikk vi inn kornet i løpet av fjorten dager. Bortsett fra da bestillingssystemet på nett havar­ erte rundt månedsskiftet, har vi ikke fått klager. I den perioden måtte vi ta telefonen til hjelp, forteller Røstad, som satt timevis hver formiddag for å ordne mottakskøen.

Mye korn får trekk for skade i vekst­ sesongen. Derimot synes det å være lite utfordringer med mykotoksiner.

Proteininnholdet i bygget er høyt, rundt 11 prosent. Falltallet er også høyt, som er positivt med tanke på pelletskvalitet i kraftfôret.

SAMVIRKE

#07 2020

11

KORN

Videre satsing på kornanlegg

VIL HA MER KORN: Konsernsjef Terje Johansen, siloleder Bjørn Dahl på Årnes og direktør for produk­sjon og vareforsyning, Halfdan Blytt, er alle enige om at det trengs økt mottakskapasitet for korn.

Med forslag til en konkret femårsplan på skrivebordet, tar Felleskjøpet Agri ­kornprodusenter med på råd for å spikre hvordan ­anleggsstrukturen på kornsida skal se ut i framtida.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

12

SAMVIRKE

#07 2020

P

å styret og administrasjonens årlige strategisamling midt i september ble anleggs­ strukturen på korn trukket fram som et prioritert område.

Kornet er selve blodet i Felleskjøpets årer og en velfungerende kornstrøm er en forutsetning for svært mye av det Felleskjøpet driver med.

- Felleskjøpet Agri skal skape bonde­ nytte. Det er derfor vi eksisterer. Å investere i kornanlegg er noe av det vi ønsker å prioritere framover. Har vi ikke tilfredsstillende mottakskapasitet på kornsida, gjør vi rett og slett ikke en god nok jobb på vegne av eierne våre.

At kornbøndene får levert kornet sitt er en grunnleggende forutsetning for store deler av vår drift. At flest mulig leverer korn til Felleskjøpet og at vi legger til

rette for at kornprodusentene skal levere korn til oss både ti og tjue år fram i tid, gagner både kornprodusenter og hus­ dyrbønder, oppsummerer konstituert konsernsjef Terje Johansen.

Drømmer om Romeriks-anlegg Satsingen på kornanlegg har ­allerede startet. I fjor ble nye lagersiloer på Stange tatt i bruk. Denne sesongen åpnet det nye kornmottaket på Sandesund ved Sarpsborg, noe som betydde 25 000 tonn ekstra lagringskapasitet. Direktør Halfdan Blytt forteller at hans avdeling har utarbeidet et forslag til en konkret femårsplan for hvor og hvordan mottaks­ kapasiteten kan økes. I femårsplanen inngår bygging av et stort nytt Rome­ riksanlegg, samt oppgradering av flere anlegg. Langt oppe på prioriteringslista

VIL HJELPE FLERE: Silosjef Bjørn Dahl gleder seg til økt kapasitet på kornmottaket på Årnes.

«Felleskjøpet Agri skal skape bonde­nytte.»

Terje Johansen Konstituert kornsernsjef

står mottaket på Årnes, som trolig skal oppgraderes allerede neste år. Planen er en fordobling av mottakskapasiteten ved hjelp av to nye mottakssjakter og utvidet tørkekapasitet.

- Det vil medføre en betydelig bedre hverdag for bonden her i området. At vi satser i området, vil også bidra til optimisme og framtidstro blant korn­ produsentene. Blir femårsplanen til virkelighet står Felleskjøpet mye bedre rustet til å møte framtida som korn­ mottaker, sier Blytt.

Finansieres gjennom drift Nå ser administrasjonen fram til en god prosess for å ferdigsstille planene for hvordan mottakskapasiteten best kan økes.

- Planen skal forankres blant eierne og medlemmene våre. Ingenting blir spikret før vi har forhørt oss med eierne. Vi har laget et konkret forslag til hvordan vi mener mottakskapasiteten best kan økes, men det er snakk om bein­ harde prioriteringer, så her må vi ha ­medlemmene med oss, sier Johansen.

Den totale rammen for investeringene er betydelig. Johansen legger til at alle investeringer primært må finansieres gjennom kapital generert fra god drift i konsernet. Hva som skjer med ­Stavanger havnesilo og eventuell dialog med ­myndighetene om beredsskapslagring er også x-faktorer i det store bildet.

- Fortsetter vi å levere like gode ­resultater som vi gjør i dag, kan planen i beste fall gjennomføres raskere enn de fem årene vi har satt opp i planen.

Får vi dårlige år, som etter tørkeåret 2018, vil det måtte ta lenger tid. Det er i alle fall stor vilje i administrasjonen til å ­prioritere kornanlegg nå, avslutter Johansen.

Ser fram mot økt kapasitet ÅRNES: - Det har vært god stemning og store avlinger i høst, men jeg skulle gjerne hjulpet enda flere, sier silosjef Bjørn Dahl på Årnes.

S

eptember går mot slutten da Samvirke besøker Felleskjøpets kornmottak på Årnes. ­Silosjef Bjørn Dahl forteller om en ­travel, morsom og intens sesong i Norges største kornkommune Nes. - Vi har tatt imot 23 000 tonn korn i år, men man blir jo litt sunnmøring og skulle gjerne tatt imot enda mer, ler silosjefen.

Bondenytte i praksis Han forteller om god stemning, store avlinger, lange perioder med godt treskevær og fornøyde bønder som har kommet med boller og kake til de ansatte på mottaket. Han skulle imidlertid ønske han kunne hjulpet enda flere med å få

levert kornet sitt.

- Per i dag setter mottakskapasiteten begrensninger. Vi kan ta imot 60-70 tonn per time, så når de største treskerne i området er i gang, holder vi ­knappest tritt med én tresker. Vi åpner for time­ bestilling hver morgen klokka sju og det tar bare minutter før alle timene er full­ tegnet. Hvis vi får økt mottaks­kapasitet kan vi yte bedre service til flere av eierne og kundene våre når de trenger oss som mest. Økt mottakskapasitet vil være bondenytte i praksis, ­oppsummerer silosjefen.

Tilpasset dagens situasjon Han er veldig glad for at Årnes står høyt oppe på prioriteringslista.

- Både vi som jobber på mottaket og ikke minst bøndene ønsker oss et korn­ mottak som er bedre tilpasset dagens ­situasjon. Siste byggetrinn på dette anlegget var 1981. Da leverte folk korn i sekker på tre tonns hengere. Nå kommer kundene med 20 tonns dumperhengere.

I tillegg er det blitt villere og våtere og høstevinduet er kortere. Skal vi være der for bonden i skuronna, er vi nødt til å ha større mottakskapasitet. Jeg er kjempeglad for at det nå blir prioritert, avslutter silosjefen.

SAMVIRKE

#07 2020

13

KORN

HÅP I STÅENDE ÅKER: Såkorndyrkerne Gunhild Jenssen og Marius Vang Stene satser på at mesteparten av avlinga kan brukes.

Bildet er tatt 25. september. Søndag 4. oktober var alt vel i hus.

Fikk bruk for tørka MOSVIK: - Vi ville sikre kvaliteten og ­forenkle kornhånd­ teringa. Det kom godt med i år, sier såkorndyrkerne ­Gunhild Jenssen og ­Marius Vang Stene, som har modernisert et eldre ­anlegg.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

14

SAMVIRKE

#07 2020

FINT SÅKORN: Det første vi trøska ser fint ut, sier Marius Vang Stene.

V

inje bruk i Mosvik i Inderøy kommune i Trøndelag drives av Gunhild Jenssen (33) og Marius Vang Stene (35). Det unge gårdbrukerparet har enda ikke overtatt eiendommen, men pågangsmotet har imponert Innovasjon Norge, som har gitt tilsagn om et ekstra gunstig investeringstilskudd til ny tørke.

Tilskuddet skal stimulere unge bønder under 35 år til å overta og satse på land­ bruket.

Modernisert korntørke – Vi har tatt ut en 80-talls varmlufts­ tørke og satt inn en Tornum TS3 ­satstørke med rulleringsautomatikk.

Torstein Husby i Felleskjøpet var heldig med målene, så vi fikk plass til tørka på 22 kubikkmeter i det gamle ­huset.

Den nye tørka er koblet sammen med et AB-anlegg med tørkebinger fra 2000-tallet. Vi har også satt inn ny dieselfyr. Ny automatisk PLS-­styring, programmert av Odin Ringstad på Felleskjøpet Verdal, gjør at vi kan over­ late anlegget mer til seg selv i trøskinga, forteller Marius.

– Vi har også fått en ny toppredler ut av tørkehuset, slik at det blir enklere, tryggere og raskere for Felleskjøpet å hente kornlass med trailer på tunet, sier Gunhild.

– Vi har også skritta opp plass til en ny Sukup tørrlagersilo på 300 tonn, som er neste aktuelle byggetrinn, sier Marius.

Vanskelig kornår Mange trønderske kornprodusenter lå en måned etter skjema da Samvirke var innom 25. september.

- Vi har trøska halvparten. Tidligbygget Heder har gitt opptil 450 kg urenset vare

pr dekar på tørkesterk leirjord, som i år har gitt den beste avlinga. Det ser bra ut det som er inne, verre det som er ute, sier Marius Vang Stene, og viser fram et bilde av kornaks han har tatt den dagen.

Første generasjon har vært moden i ukesvis, og korna i akset har både spirer, røtter og sotdryss. Men neste generasjon i åkeren ser heldigvis bedre ut, selv om det er bløtt. Mosvik har fått sin del av det vanskelige trønderværet i år, med en tørke i juni som ga etterrenning og flere generasjoner i åkeren. Men langtids­ varslet er bra, og det suser i korntørka som rullerer korn hvert 25. minutt, og fjerner bøss med støvsugeren. Søndag 4. oktober var alt vel i hus.

Investeringsmidler til korn prioritert også i Trøndelag Finansrådgiver Lisa Salin Brøndbo i Innovasjon Norge på Steinkjer forteller at korn nå har fått prioritert i Trøndelag.

- Vi kan gi opptil 50 prosent for ­investeringer under 1,5 millioner ­kroner til unge bønder i forbindelse med overdragelse. Men vi har alt for lite midler i forhold til behovet, sier hun og understreker at slike tilskudd ikke blir utbetalt før etter at overdragelsen er gjennomført. Normalt er tilskuddet fra Innova­sjon Norge rundt 20 prosent av kostnads­overslaget. Midlene blir inn­ vilget over jordbruksavtalen.

settepotet for Strand Unikorn, gras til 30 ammekyr og noen avlshester. I tillegg driver paret en konsesjonsbesetning med slaktegris i nytt fjøs fra 2018. De har tre gutter på 5, 7 og 9 år og driver på heltid uten faste ansatte, men med avløser på timesbasis og hjelp fra søsken og innleide polakker i onna.

- Godt vi har flere bein å stå på, både for gården og landet. Da kan ikke alt gå galt på en gang, sier Gunhild, som er glad for oppturen på gris og storfekjøtt og for kornet på Østlandet.

– Det er både politisk og økonomisk ­riktig med risikospredning, når vi får slikt enten-eller-vær, mener Gunhild.

HÅPLØS FØRSTEGENERASJON: Første ­ enerasjon har 25. september vært moden i g ukesvis, og korna i akset har både spirer, røtter og sotdryss.

Bredt grunnlag Gunhild og Marius har drevet gårds­ drift sammen i ti år gjennom selskapet Agrovin AS, som leier jord og byg­ ninger på Vinje bruk og på Rostad gård på ­Inderøy. Gårdsdrifta omfatter 1400 dekar dyrkajord med produksjon av såkorn og timotei for Felleskjøpet,

SAMVIRKE

#07 2020

15

KORN

ANTRASITT: Noen dager etter tresking er også bygget over tippesjakta malt i samme farge som siloen.

– Det kommer store porter og barnesikre rekkverk, sier André Storstad.

Lakka korn­siloen i gårdens farge 16

SAMVIRKE

#07 2020

STEINKJER: – En ­kornsilo er uansett ikke pen, men man kan dempe den litt med slik lakkering. Ellers er den først og fremst veldig praktisk, mener André Storstad, som har slutta å jage etter tipptimer.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

MANGE VIL SE: André Storstad melder om stor interesse fra sambygdinger som vil se på løsningen hans.

D

en siste mandagen i ­september er vakker i Trøndelag. Gule åkre med skurtreskere i alle skogens klare høstfarger veksler med hvite ulldotter på grønn høstfeiting, og det er blå himmel og røde ­brøytestikker hele veien fra Namdalen til Støren. Ved nordenden av Leksdalsvatnet står en ny kornsilo fra Sukup. Den er lakka i mørk grå kullfarget antrasitt, samme farge som hovedbygningen. Gårdsveien med lys grå singel og en luftig allé av ti par smekre søyleosp på smale striper robotklippet plen røper at bonden André Storstad og lærerkona Anne Kathrine Bilstad ­Storstad er litt mer estetisk ­interessert enn gjennomsnittet.

Trøske, trøske og trøske Bare ungene på 5 og 8 år er hjemme når Samvirke kommer innom. - Pappa trøsker!

For det er det som gjelder en slik dag; Trøske, trøske og trøske, kjøre kornlass kortest mulig til eget kornlager, tippe i egen sjakt, trykke på knappen, returnere til åkeren og trøske, trøske og trøske.

500 dekar tidligbygg var unnagjort før trønderne fikk tre uker byggevær. Da snekra André overbygget på tippesjakta fra Tornum, som sammen med et lite kornkontor og dieselfyren er det eneste som skal under tak av det nye korn­ anlegget.

750 dekar står igjen denne mandagen.

Kornprodusenten kommer innom med et kornlass, rygger opp til sjakta og tar

seg tid til et bilde. Fuktighetsmåleren viser mellom 17 og 19 prosent vann. Det seine bygget har tålt råværet, men det er på grensa. Og etter ei god uke med finvær er avlinga trygt i hus.

Kornsiloen er summen av mange ønsker Anne og André kjøpte gården Myrvold i Sparbu på det åpne markedet i 2008, og to nabogårder etter det, slik at all dyrka­ jorda, totalt 750 dekar inkl leiejord ligger nært gården. Arealet André leietrøsker og leiesprøyter er også nært. Å bygge korntørke har han tenkt på hver høst, og etter hvert ble prosjektet summen av en lang rekke ønsker: • å slippe slitet med å få bestilt tipptimer • å slippe og treske for tidlig for å rekke ugunstige tipptimer • å kunne ta litt større risiko med litt større andel mer yterike sorter • å kunne tørke rimeligere enn tørke­ trekket • å kunne levere kornet når prisen er god • å ikke være så avhengig av hjelp fra andre i onna • å bare ha én kornhenger • å stresse mindre Prioriterte trygg lagring André vurderte mange alternativer før han landa på Sukup-siloen på 470 m³.

Som stor kalkentreprenør med ­oppdrag for Felleskjøpet og Franzefoss ­Minerals kommer han i kontakt med korn­ bønder over hele Trøndelag, og han har sett på mange anlegg. Felleskjøpet som lang­siktig leverandør var et enkelt

valg. Plansilo valgte han bort på grunn av større effektbehov i tørkinga enn elnettet ga tilgang til, og fordi den ville lagt beslag på mer dyrkajord. Dessuten ville den mulige lagerplassen for maskiner være opptatt av korn når han hadde bruk for den.

Tre vertikale roterende skruer rullerer kornet i tørkesiloen som tørker og kjøler kornet automatisk til forhåndsinnstilt vannprosent og temperatur. Kornet kan deretter røres opp hver 14. dag, og det er sensorer som overvåker ­eventuell fukt og varmegang. Salgs­konsulent Torstein ­Husby på Felleskjøpet på L ­ evanger har planlagt anlegget, som har Skandia transportutstyr med ­kapasitet på 60 tonn i timen. Rask utlasting gir muligheter for kvantums­bestemt pris og redusert frakt ved Felleskjøpets henteavtale for korn. Og siloen ble levert ferdig lakka fra Sukup.

– Innovasjon Norge støtta prosjektet med knappe 20 prosent. Det var en ekstra bonus, men korntørka sto for tur, etter jord, maskiner og bygninger, og vi ville nok bygget uansett, sier André Storstad.

Spår boom i Trøndelag også Han melder om stor interesse fra sambygdinger som vil komme og se.

– Det har vært kaos på Innherred de siste 14 dagene. Kornmottakene gjør så godt de kan både på Steinkjer, Verdal og Rindsem. Men kapasiteten er for liten, og det kommer til å bli en byggeboom med nye kornanlegg på gårdene i Trøndelag også, spår Storstad på telefon 8. oktober.

SAMVIRKE

#07 2020

17

KRAFTFÔR OG GROVFÔR

Hvor norsk skal husdyras diett være?

IKKE GRATIS: Einar Frogner (t.h.) og Karsten Thoner fastslår at en høyere norskandel i fôret ikke er gratis. Merkostnadene må hentes enten gjennom butikkprisen eller landbruksoverføringene. Her er de på toppen av Frogners plansilo.

HAMAR: – Vi er i samme båt, fastslår melk- og kjøttprodusent ­Einar Frogner og plante­produsent Karsten Thoner. De mener ­ambisjonen må være å produsere norsk mat på enda mer norske råvarer enn i dag og har god tro på at det er mulig.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

18

SAMVIRKE

#07 2020

D

ebatten om norskandelen i fôret går høyt. Internt i landbruket trekker mange fram at norsk mat på ­norske ressurser er viktig for ­næringas omdømme og legitimitet.

I tillegg har koronapandemien satt fokus på forsyning og beredskap. Samvirke fikk med korn- og potetprodusent Karsten Thoner fra Sør-Odal til melk- og kjøttprodusent Einar ­Frogner i Vang i Hamar for å belyse utfordringen fra ulike ståsteder.

Bondelagets ambisjoner At vi spurte akkurat disse to, var ikke tilfeldig. Etter mange år i ledende ­posisjoner i Norges Bondelag, fikk Einar Frogner oppdraget med å lede en intern arbeidsgruppe som i våres la fram rapporten «Hvordan øke norskandelen i fôret?»

– I rapporten peker vi på muligheter og hva som er realistisk. Den druknet i koronautbruddet da vi la den fram, men har jo vist seg å bare bli mer aktuell, sier han.

Bakgrunnen var at årsmøtet i 2015 vedtok at Norges Bondelag skulle arbeide for at norskandelen i fôret skal opp til minst 85 prosent innen 2025. Arbeidsgruppa ble nedsatt høsten 2016 og har primært sett på virkemidler for å nå dette målet. I Bondelags-vedtaket heter det også at ambisjonen på lengre sikt må være en norskandel opp mot hundre prosent. ­Arbeidsgruppen peker på at høy norsk­andel vil gjøre oss mer

GOD SESONG: Einar Frogner, som driver med både melk, kjøtt og korn, parkerte treskeren etter en god sesong da Karsten Thoner kom på besøk.

Einar Frogner • Driver gården Dørum i Vang i Hamar • Melkeproduksjon med 380 tonn kvote • Full framfôring av ungdyr • 500 daa gras medregnet ­innmarksbeiter • 700 daa korn • Har maskin- og driftssamarbeid med naboer

Karsten Thoner • Driver Slåstad Gård i Sør-Odal • 220 daa poteter • 100 daa rødsvingel • 900-1000 daa såkorn • Driftssamarbeid med to naboer

selvforsynte, mindre sårbare og bidra til å styrke omdømmet til norsk landbruk.

Overordnet konkluderer arbeidsgruppen med at: • Det må settes inn virkemidler som både styrker mengde og kvalitet på grovfôrproduksjonen i grasområdene, fôrkornproduksjonen og p ­ roduksjonen av proteinråvarer.

• Agronomien må forbedres for å få større arealproduktivitet og økt ­kvalitet på både grovfôr og fôrkorn.

Arbeidsgruppen peker selv på dilemmaer som målet føre med seg: • Best mulig utnyttelse av norske fôr­ressurser versus høyst mulig ­effektivitet med rask tilvekst og høy avdrått.

• Hva med lønnsomhet for bonden?

• Hva med norske matvarers ­konkurransekraft mot utenlandsk import?

Arbeidsgruppen viste også til at ­norskandelen var høyere, ca. 90 prosent, ved årtusenskiftet. Siden har tendensen vært en nedgang på 0,65 prosent pr. år.

Som forklaring pekes det på økt forbruk av kylling- og svinekjøtt, samt egg, økt kraftfôrandel og økt etterspørsel etter høyenergirikt kraftfôr i melke­produk­ sjonen, og forbud mot kjøttbeinmjøl fra 2003.

Må takle variasjoner Frogner mener det aller viktigste er bruken av jorda.

-Skal vi ha mer norske ressurser, må vi bruke jorda vår mest mulig ­fornuftig.

Nøkkelen er å utnytte grasarealene ­maksimalt, samtidig som vi må øke ­kornarealet slik at vi kan øke norsk­ andelen i kraftfôret, sier Frogner og minner om at kornarealet har gått ned med nesten én million dekar siden 1990-tallet.

- Så må vi lage kraftfôrblandinger basert på det kornet vi klarer å produsere og som kan kombineres med grovfôret vi har. Enkelte år vil dårlig vær føre til lavere kornavling og svekket kvalitet, men sånn er det også med graset. Vi har alle opplevd dårlig silo på grunn av været, sier Frogner, og mener alle i næringa har et felles ansvar for å takle dyrkingsutfordringene i Norge. Hus­ dyrbonden kan ikke forlange et bedre fôr enn det som dyrkes på jordet. Noen år får vi det til og noen år lykkes vi ikke.

Kraftfôrindustrien og matmelmøllene må være forberedt på ikke å få innfridd sine optimale ønsker, men basere seg på de råvarene vi faktisk har tilgjengelig. I dag baserer de seg på utenlandsk vare, og det har gjort at norskandelen har gått ned, sier Frogner.

Mathvete må konkurrere Karsten Thoner leder kornutvalget i Hedmark Bondelag og er med i ei ­prosjektgruppe i regi av ­Fylkesmannen i Innlandet, som har som mål å øke ­avlingene og bedre økonomien for korn­ bøndene i Innlandet.

– Det går på kompetanse. Det er ­arrangert fagdager og vi har etablert K ­ ornskolen for å få mer fokus på dyrking og agronomi.

Den har vært veldig vellykket med flere hundre deltakere, sier Thoner.

Thoner forteller at noe av det en har vært mye opptatt av, er å dyrke mathvete på den beste jorda.

– Mathvetedyrking må konkurrere med bygg. Det er synd hvis ikke den beste jorda blir brukt til mathvete, men de siste åra har dekningsbidraget for bygg vært veldig bra, sier han.

Nye byggsorter med svært stort avlings­ potensial har bidratt til dette, og Thoner og Frogner mener sortsutvikling i hvete derfor blir viktig framover.

Lavthengende frukt Frogner mener at også husdyrbonden må bidra til høyest mulig norskandel.

– Det beste vi kan gjøre for å få økt tilgang på norske råvarer, er å dyrke gras med mer protein. Det handler om sorter, gjødsling, høsting og hvor raskt du snur enga. Vi ser jo at ei ung eng leverer godt. Selvfølgelig er det store forskjeller i driftsforhold rundt om i landet. Jeg, som driver i kombinasjon med korn, snur enga ofte. Andre steder kan det være snakk om systematisk isåing. Det er uansett et stort potensial ved enten å snu eller fornye enga. Det er den

SAMVIRKE

#07 2020

19

KRAFTFÔR OG GROVFÔR

VILLIG: Karsten Thoner (t.v.) mener kornbøndene er mer enn villig til å tilpasse seg for å sikre tilgang på riktige norske fôrråvarer.

«For 40 år siden var det ikke stort omfang av mathvetedyrking, men det har vi fått til. Det samme kan vi få til med proteinvekster.»

Karsten Thoner Planteprodusent desidert mest lavthengende frukten.

– Hvor bevisst er grasdyrkere er på dette?

– Det er som blant korndyrkere, mange har noe å gå på. Veldig mange som driver med ku, har økt produksjonen og kjører lengre for å hente fôr og få ut møkk. Da blir det mer utfordrende å rekke det en skal på den tida man har tilgjengelig. Her er det klare krysningspunkter. Stordrift kan lønne seg langt inn i fjøsdrifta, mens ulempene melder seg raskt ute på jordet.

– Hva med høy ytelse som stiller større krav til fôret?

– Stiller vi krav til fôret som gjør at vi ikke klarer å dekke dem med norske råvarer, så vil jo importandelen øke. Vi ser imidlertid at noen klarer å produ­ sere veldig mye melk på norsk fôr, men forutsetningene med hensyn til vekst­ sesong og værforhold er ulike. Skal vi øke norskandelen mye, er det nok en grense for hvor høye krav til melkeytelse vi kan stille. Jeg mener imidlertid det er fullt mulig å opprettholde og også øke dagens gjennomsnittsytelse noe. I dårlige kornår kan prisen fort også være noe redusert veksthastighet for kylling og svin.

20

SAMVIRKE

#07 2020

Rom for mer korn Thoner er opptatt av at ­kornprodusentene og husdyrbøndene må spille på lag.

– Vi kornprodusenter må produsere det markedet trenger og husdyrbonden er den dominerende kunden vår. Derfor må vi spille på lag. Foreløpig har vi ikke overproduksjon, så det er rom for å øke kornproduksjonen. Hvis det blir en sterkere trend mot redusert kjøttfor­ bruk, vil det skalle av på alle hold. Jeg er imidlertid usikker på hvor rotfestet ­trenden om redusert kjøttforbruk ­egentlig er. Kanskje er det bare lettere enn før å spre budskapet i sosiale medier, sier Thoner.

Thoner viser til at det er gjort ­beregninger fra Felleskjøpet og Bonde­ laget som viser at det er rom for ytter­ ligere 200 000 tonn mer korn hvis vi produserer og importerer de «riktige» råvarene som matcher hverandre.

– Vi går ikke i taket for norsk korn i overskuelig framtid. Hvis vi importerer mindre, vil behovet snarere øke, mener Frogner.

Pris og kunnskap Thoner tror de fleste kornprodusenter ønsker å tilpasse seg, men at man ikke kommer unna det faktum at bønder flest gjør det som er mest lønnsomt.

– Målsettingen må være å produsere for det norske markedet. Hvis det er enighet om å basere norsk matproduksjon på mest mulig norske ressurser, må vi ha et samspill i næringa for å nå målet. Jeg tror kornbøndene i sterk grad vil tilpasse seg, men det handler noe om pris og noe om kunnskap. Det må også være muligheter til å få levert på en enkel måte. For å fylle opp mindre sortiment, er det viktig å ha noen gardsanlegg for å lagre mindre kvanta av spesialiteter som for ­eksempel mat- og hestehavre, sier Thoner. Han mener næringa i fellesskap må ta et overordnet ansvar for å ­produsere de arter og sorter kraftfôrbransjen og mat­ melindustrien trenger.

– Hvis jeg får beskjed når jeg bestiller såvarer, så tilpasser jeg meg de ønsker industrien har. Kornprodusentene har alltid snudd raskt om når de får signal­ er, sier Frogner, og har en utfordring til bransjen: – Det er de samme aktørene som driver sortsutvikling, selger såvarer, kjøper k ­ ornet og produserer kraftfôr, og de har et felles ansvar. Men jeg tror ­konkurransen mellom aktørene har ­hindret at vi sammen opptrer fornuftig for å øke tilgjengeligheten av norske råvarer, sier han.

Selvpining?

– Noen mener landbruket driver selv­ pining og at for strenge krav til «norsk­ het» vil føre til for høye kostnader?

– Norsk jordbruk er basert på å bruke det vi kan dyrke på jorda vår e­ nten ­direkte som menneskemat eller ­indirekte gjennom husdyra våre. Det er det som er norsk produksjon. Går vi bort fra den grunntanken, kan vi like gjerne ­importere ferdige produkter, sier ­Frogner, og får full støtte av Thoner.

– Det kan fort ende med et spørsmål om vi skal drive med noe som helst her i Norge, hvor det meste er dyrt, legger Thoner til.

Må bare begynne Frogner og Thoner mener begge det er viktig å få mer proteinvekster der klima og dyrkingsmuligheter tillater det.

Frogner trekker fram proteinvekster som et kolombiegg som proteinkilde og vekstskifte, og mener det kan dyrkes med slike vekster både i Oslofjordområdet, på Hedmarken og i de beste områdene i Trøndelag. Thoner legger til at det ble dyrket mer oljevekster tidligere.

«Norsk jordbruk er basert på å bruke det vi kan dyrke på jorda.

Går vi bort fra den grunntanken, kan vi like gjerne importere ferdige produkter.»

Einar Frogner Kjøttprodusent

– Hva skal til?

– Det handler om kunnskap og ­økonomiske insitamenter. Hele bransjen må ville det og gå sammen om å løfte disse produksjonene. Det holder ikke at noen prøver her og der. Uten at det blir lagt tyngde i dette, blir det ikke noe av.

Vi må bare begynne. For 40 år siden var det ikke noe stort omfang av mathvete­ dyrking, men det har vi fått til. Det samme kan vi få til med proteinvekster, sier Thoner.

Mer norsk er ikke gratis Frogner sier det bør være enkelt å stimulere med pris og målrettede ­ordninger både i korn- og grasproduksjon.

– For korn er kanskje pris mest aktuelt, mens for gras kan en ha virkemidler knyttet til eksempelvis fornying av eng og tungdrevne arealer. Det vil kreve en

del midler som enten må hentes gjennom pris i markedet eller økte overføringer. Økt norskandel er ikke gratis, men til syvende og sist er det et spørsmål om hva vi faktisk vil, sier han.

– Tror dere forbrukerne forstår og vil betale?

– Ingen vil betale mer enn før, men ingen priser kan heller stå stille. Enhver pris kan ikke slutte på 9,90 til evig tid.

Når profilering og priser i butikk er som de er, blir forbrukernes valg deretter, sier Frogner.

– Mange vil ha norsk, men de vet ikke hva de kjøper. Merking er v ­ iktig, og jeg mener vi bør samle oss om Nyt Norge-merket. Hvis forbrukeren ikke kjenner bakgrunnen, men tror ­produktene er like, vil de kunne velge et importert produkt selv om det er ­produsert med ti ganger så mye anti­ biotika som i Norge. Det blir nærmest

som doping. Vi konkurrerer i samme klasse, men ut fra høyst forskjellige vilkår, poengterer Thoner.

God dyrehelse De to mener norsk landbruk har vært flinke til å få fram vår gode dyrehelse, men er opptatt av at det er like god grunn til å profilere god plantehelse.

– Hva med bondens ansvar?

– Den enkelte bonden tar de valgene som er riktig for seg. Når grasarealet i kornområdene har økt siden omlegging av landbrukspolitikken på 1990-tallet, er det fordi bonden har tatt daglige valg ut fra rammebetingelsene. Å snu trenden vil kreve endrede rammebetingelser.

Men det vil ta lang tid, kanskje 20-30 år, fordi det er gjort tunge investeringer ute på den enkelte gård, sier Frogner.

NØKKELEN: Mer og bedre grovfôr er nøkkelen til økt norskandel i husdyrfôret.

SAMVIRKE

#07 2020

21

KRAFTFÔR OG GROVFÔR

– Vi har ingen ting å skamme oss over!

Samlet sett er rundt 80 prosent av fôret til norske husdyr ­produsert i Norge. – Vi har ingen ting å skamme oss over, sier adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling, som ­ønsker en faktabasert debatt om «norskandelen».

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Gras Grønnfôr Norsk korn Soya Raps Mais Importert korn Annen import

82 PROSENT NORSK: Oversikten viser hvordan norske husdyrs diett var sammensatt fra 2014–2018. Soya utgjorde fire prosent av totalrasjonen.

FAKTA: – Vi må arbeide for å øke norskandelen, men alt henger sammen og vi må diskutere på grunnlag av fakta, sier adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling.

22

SAMVIRKE

#07 2020

–N

orge er et grasland der drøvtyggerne utgjør en stor andel av husdyrholdet.

Vi baserer oss på grovfôr og fôrkorn som vi kan produsere innenlands, og grovfôret utgjør godt over halvparten av den samlede fôr­ rasjonen til husdyra våre. Både grovfôr og korn må være med når vi snakker om norskandelen i fôret, sier Røflo.

82 prosent På Felleskjøpets og Bondelagets Korn­ konferanse i januar presenterte Røflo en samlet oversikt som viste at norske råvarer utgjorde 82 prosent av fôr­ grunnlaget til norske husdyr i perioden 2014-2018.

– Dette er innholdet i gjennomsnitts­ resepten for alle dyreslag, og grunnen til at norskandel blir så høy er at grovfôret betyr mye i norsk husdyrhold. Det er krevende å fastslå et helt nøyaktig tall for grovfôr, blant annet fordi det er ­vanskelig å anslå beite og svinn, så vi skal være forsiktig med å sette to streker under en eksakt prosentandel. For noen år siden gjorde Landbruks- og mat­ departementet en tilsvarende beregning, hvor de anslo norskandelen til 77-80 prosent. Jeg mener derfor vi har god dekning for å si at norskandelen i fôret til norsk husdyr ligger omkring 80 prosent, sier Røflo.

I den «samlede fôrrasjonen» som Røflo har beregnet, utgjør importert soya – som ofte trekkes fram i denne ­diskusjonen – fire prosent (se figur).

– Norskandelen varierer i de ulike kraft­ fôrblandingene, men ser vi blandingene til drøvtyggere, svin og fjørfe under ett, er i gjennomsnitt 57-58 prosent norske råvarer, sier Røflo.

Like norsk som spansk – Jeg ønsker å nyansere debatten.

Mange uttaler seg som om det er krise og katastrofe og at vi fôrer husdyra våre med alt annet enn norske råvarer. Slik er det jo ikke! Diskusjonen må baseres på fakta, understreker Røflo, som også har sett på noen overordnede tall for råvare­ bruken i EUs matproduksjon.

– Litt spissformulert er norsk skinke minst like norsk som iberico-skinka er spansk, sier Røflo, og fortsetter: – Ser vi på råvarestrømmen inn til Spania og EU, så mangler EU-jordbruket i gjennomsnitt ca. 1/3 av proteinet de bruker i sin husdyrproduksjon. Dette må de importere. I forhold til dette, kommer norsk landbruk slett ikke ugunstig ut. Vi har ingen ting å skamme oss over.

Ikke under teppet – Når dette er sagt, mener jeg slett ikke at vi skal koste utfordringene under

t­ eppet. Vi må arbeide for å øke norsk­ andelen. Men poenget er at alt henger sammen og at dette er et arbeid som tar tid. Vi kan ha ulike synspunkter, men må diskutere internt, ikke minst for å sikre grensevernet og norsk mats konkur­ ransekraft, sier Røflo.

– Er det nok norske råvarer?

– Her er svaret både ja og nei. Vi har ikke areal eller klima til å bli hundre prosent selvforsynt med råvarer til husdyrfôr.

Vi bør imidlertid øke andelen norske råvarer, men vil møte noen dilemmaer på veien. Tine har eksempelvis gjort beregninger som viser at 85 prosent av kraftfôret i melkeproduksjonen kan være norsk. Dette regnestykket forutsetter at absolutt all norsk kli går til melkekyr.

Vi trenger imidlertid en del kli (fiber) også til verpehøner, slaktekylling og diende og drektige purker. Vi må se ting samlet. Norsk landbruk må ikke starte en dragkamp om å være mest norsk og sette ulike produksjoner opp mot hverandre, sier Røflo, og viser til andre sammen­ henger.

– Uten slaktekylling har vi en dårlig kanal for nedklassifisert mathvete. Det betyr at uten slaktekyllingen vil vi ha et svekket grunnlag for norsk matkorn­ produksjon. Og grisen er en stor avtaker av norsk bygg, sier han.

Grovfôr, fôrhvete og proteinvekster Her er de viktigste grepene Knut Røflo i ­Felleskjøpet Fôrutvikling trekker fram for å øke innslaget av norske råvarer.

– Grovfôr – både kvalitet, mengde og opptak. Grovfôret er alfa og omega som vår største energi- og proteinkilde.

Her handler det om både agronomi og praksis i fjøset. Det nytter ikke mye med grovfôr hvis dyra ikke vil ha det på grunn av dårlig gjæring, og det må være fôringsrutiner så dyra får grovfor hele tida. Dernest vil jeg trekke fram at det er ø ­ nskelig med mer fôrhvete. De fleste år har vi minst 150 000 tonn for lite fôrhvete, mens vi er temmelig nær et overskudd av norsk bygg. Her kan vi oppnå mye med mer målrettet fôrhvete­ dyrking. Det er dessuten mulig å øke

det gjennomsnittlige proteininnholdet i fôrkorn gjennom delt gjødsling. Vi bør også ha en målrettet strategi for nye ­åkervekster, ikke minst åkerbønner.

NIBIO har konkludert med at det er mulig å konvertere 120 000 dekar til fra korn til proteinvekster. Det ville være et veldig godt løft om vi hadde en plan om å øke dyrkingen av proteinvekster med 5 000 dekar pr. år i ti år, sier Røflo.

– Vil kraftfôrindustrien betale for dette, for eksempel økt proteininnhold?

– Jeg tror ikke det er gjort en god nok jobb for å finne effektive og ­fornuftige

måter å løse dette på. Poenget er å klare å øke gjennomsnittsnivået i store bulk­produksjoner. Samtidig må korn­ bonden få godtgjort merarbeid og økte kostnader, men disse kostnadene må ikke overstige den økte verdien høyere proteininnhold betyr i kraftfôret. Økt proteininnhold i norsk fôrkorn betyr også plass til mer norsk korn. Jeg tror kornprodusenten ønsker å gjøre en god jobb. De vil dyrke korn og oljevekster som matmel- og kraftfôrindustrien vil ha. Det handler om å være relevant, sier Røflo.

SAMVIRKE

#07 2020

23

RUNDBALLEPRESSE

PRODUKTUTVIKLER: Jorulf Grue har pressa over 100 000 rundballer i sin karriere. C441R er den desidert beste pressa han har kjørt.

Jorulf er John Deeres testpilot på Kvikne TYNSET: Det er ikke hverdagskost at en norsk sauebonde får delta aktivt i John Deeres produktutvikling på rundballepresser, men ved hjelp av Jorulf Grues testing og tilbakemelding er rundballepresser med breiplast snart klare for det norske markedet.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

24

SAMVIRKE

#07 2020

SKÅNER PLASTEN: Den nederste rullen i bakluka har en clutch som gjør at den stopper når bakluka åpner seg, noe som forhindrer at rullen skader breiplasten.

S

om rundballeentreprenør i et område hvor gradestokken ofte viser tjue kuldegrader og hvor mange bønder har fått nok av å sloss med rundballenett som har frosset fast i graset, hadde Jorulf Grue mer enn én gang sagt til Felleskjøpets maskinfolk at han ville stå først i køen den dagen John Deere kommer med rundballepresser med breiplast. Da John Deere var på jakt etter en bonde som ville være med å teste deres breiplast­ presser under norske forhold, var den erfarne entreprenøren, en naturlig mann å spørre.

- Den sjansen kunne jeg selvsagt ikke la gå fra meg. Tenk å få muligheten til å ­påvirke selveste John Deere, slik at pressa kan bli akkurat sånn vi ø ­ nsker å ha den under våre klimatiske og ­agronomiske forhold, sier gårdbrukeren, som siden 80-tallet har pressa over 100 000 rundballer.

- Jeg må jo bare innrømme at det kan være dritkjedelig å presse rundballer noen ganger, men å være med på ­produktutvikling, det har vært ­utrolig spennende, sier Jorulf. I perioder har han tenkt på breiplast både til frokost, lunsj, middag og i seine nattetimer.

Han får ingen penger for oppdraget, men er m ­ otivert av at resultatet kan forbedre både hans egen og kollegers arbeidshverdag, både i slåtten og i ­innefôringssesongen.

- Det er moro å jobbe med John Deere.

De er perfeksjonister. De vil ikke bare kopiere andres løsninger, men finne på noe helt nytt. Det passer meg godt. Jeg blir også sur hvis ting ikke fungerer helt perfekt, ler sauebonden. Østerdals-english Det tok ikke lang tid før de franske teknikerne som kom til sauebonden på Kvikne, forstod at grashøsting i et system med to slåtter og langt gras under fuktige forhold, er noe ganske annet enn grashøsting i et system med fire-fem slåtter og tørt, kort gras i mellom-­ Europa. Store mengder vått gras fullt av plantesaft, skapte trøbbel for breiplasten.

Franskmennene klødde seg i hodet.

- If it can work here, it will work every­ where, sa sauebonden optimistisk på flytende Østerdals-english.

Siden den gang har det vært mye ­prøving og feiling og mange gårdsbesøk fra Frankrike. Det har vært tilpasninger,

innstillinger og justeringer. Til årets ­sesong var C441R-pressa til Jorulf ­oppdatert til siste u ­ tviklingsstadium. ­Etter å ha pressa 4000 baller med breiplast denne sesongen, konkluderer bonden med at løsningen fungerer svært godt under både enkle og krevende forhold.

- Jeg har kjørt presser av ulike merker, både med og uten breiplast. C441R er den absolutt beste pressa jeg har kjørt.

Jeg synes ikke den kan sammenliknes med noe jeg har kjørt tidligere. Den er så driftssikker og har en imponerende kapasitet. Den får mange fôrenheter i hver ball og graset blir godt kutta. At den har store deksel på sidene og at du har tilgang til alle bevegelige slitedeler når du åpner dekselet, gjør den enkel å vedlikeholde og du kan straks se hvis noe må byttes ut. Når den nå også kommer med breiplast mener jeg den er nesten perfekt, sier den erfarne entreprenøren.

Enkelt å bytte Blant fordelene med John Deeres breiplastsystem, er at breiplastrullen sitter under samme deksel og bruker samme innmatingssystem.

- Siden det ikke er snakk om to ulike systemer, er det veldig enkelt å skifte mellom breiplast og nett, forteller Grue.

Han trekker også fram viktigheten av at plastrullen ligger under deksel, slik at det er skjermet for vær og vind og diverse forurensning.

SAMVIRKE

#07 2020

25

RUNDBALLEPRESSE

175 baller per rull Grue bruker to hele runder med breiplast og litt overlapp per rundball. Det betyr ca. 175 rundballer per rundballe og en plastkostnad på mellom seks og ti kroner per ball, avhengig av hvilken breiplast­ kvalitet man velger. Åtte lag plast utenpå er standard i Jorulfs område, både på første og andreslåtten.

Siden breiplast er lettere å ødelegge enn nett, er pressa til Jorulf justert for å skåne plasten. Det er montert en clutch på den nederste rullen på bakluka, som gjør at denne rullen stopper å gå rundt når bakluka åpner seg.

Med såpass tungt utstyr er Jorulf opptatt av å ikke kjøre mer enn høyst nødvendig.

- Skal jeg presse rundballer for folk, må de rake sammen strengene først. Jeg ­samarbeider med en entreprenør som har ni meters rive, slik at vi får samla tre og tre ranker. Det er en stor fordel for både for kunden og for meg. Når det er store ranker, kjører vi mye saktere og bruker mye mindre diesel, i tillegg til at vi unngår unødvendig jordpakking.

I framtida vil det nok bli mer og mer utbredt med faste kjørespor når man skal kjøre med slike skysser.

26

SAMVIRKE

#07 2020

Unngår gras mellom lagene Et av spørsmålene Jorulf Grue ofte får når det gjelder breiplastpressa, er hvordan han unngår at det kommer gras mellom lagene av breiplast.

- En nyttig funksjon er at man kan justere hvor mange sekunder det skal gå fra rundballen er ferdig til ­breiplasten skal legges på. Her har jeg lagt inn åtte sekunders forsinkelse, slik at jeg ikke trekker inn gras samtidig som jeg leg­ ger på breiplast. På åtte sekunder har pressa gått seg fri for gras og breiplasten legger seg som en hinne utenpå ballen.

Da går det problemfritt å få av plasten, selv i tjue minus. Det er verdt å vente åtte ­sekunder når du kan spare masse frustrasjon og irritasjon på fôrbrettet på kalde vinterdager, sier Grue. Han er glad for å kunne tilby kundene sine breiplast.

- Av de 5000 ballene jeg pressa i år, valgte kundene breiplast på 4000. Det finnes noen fôringsløsninger hvor det fremdeles egner seg best med nett, sier entreprenøren. Akkurat nå venter han i spenning på om hans siste geniale ide blir tatt til etterretning av John Deere. Løsningen han har kommet på, bidrar til at «slipset» eller «halen» på ­breiplasten, blir smalere.

- Ha ha. Jeg var så fornøyd da jeg kom på den ideen, at jeg måtte inn og ta meg en liten akevitt, det var tross alt seint på lørdagskvelden, ler John Deeres svar på Reodor Felgen, før han skal ut på årets siste slåtteoppdrag i sein septembersol.

«Av de 5000 ballene jeg pressa i år, valgte kunden breiplast på 4000.»

Jorulf Grue Sauebonde

FORNØYD MED FELLESKJØPET: Jorulf er full av lovord om Felleskjøpets avdeling på Tynset.

– Med dem i ryggen får jeg alltid hjelp når jeg trenger det. De kan faget og er utrolig service­ innstilte, sier bonden. Her i snakk med salgs­ konsulent Erik Aaen. .

En av disse blir Årets unge bonde En potetprodusent fra ­Steigen, en geitebonde fra Vang i Valdres og en økologiske melke­ produsent fra Verdal kjemper i år om den ­prestisjefylte tittelen «Årets unge bonde 2020».

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

F

or ellevte gang kårer ­Felleskjøpet Agri, Mc Donald’s og Norges Bygdeungdomslag Årets unge bonde. Målet med kåringen er å løfte fram unge forbilder i landbruket.

- Konkurransen får mye ­oppmerksomhet i lokale og nasjonale medier og vi tror den bidrar til at flere får øynene opp for den viktige jobben unge bønder gjør med å produsere både mat og levende bygder. Vi håper også oppmerksomheten rundt dyktige, unge bønder gjør at flere unge får øyene opp for bondeyrket, sier styre­leder i Felleskjøpet Agri, Anne Jødahl Skuterud. Hun sitter i juryen, som ledes av landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Hvem av de tre finalistene som stikker av med seieren, blir klart 10. november.

Potetprodusent som vil redusere matsvinn Navn: Henning Andreas Holand (35) Bosted: Engeløya, Steigen i Nordland Produksjon: Poteter og korn

Produserer geitemelk og kulturlandskap Navn: Randi Ødegården (32) Bosted: Vang i Valdres Produksjon: Geitemelk og sau

Egen mozzarella og økologisk kalvekjøtt Navn: Kathrine Sandvold Lundgren (34) Bosted: Vuku, Verdal, Trøndelag Produksjon: Økologisk melk og kjøtt

Henning og kona Dina flyttet til ­Steigen og overtok gården etter Hennings foreldre i 2018. Under midnattssol og nordlys dyrker de mandelpoteter og korn. De brenner for matsvinn og har derfor inngått en avtale om å levere små­ mandel til Coop under eget merkenavn «Engeløya Mandel». På denne måten har de laget et attraktivt gourmetprodukt ut av noe som tidligere ble kastet. I løpet av sin karriere som bønder har de også økt direktesalget fra gården.

Randi og samboeren Halvor tok over familiegården hennes i 2018. Siden den gang har Randi bygget på fjøset og kjøpt mer melkekvote. Hun har også tatt i bruk verdens første digitale gjerde­ løsning, som gir henne muligheter til å leie ut geiter til å rydde natur i­ nnenfor et bestemt område. Om sommeren beiter både geiter og sauer på stølen som tilhører gården, noe som både sparer produksjonen av grovfôr og bidrar til å bevare kulturlandskapet.

Kathrine og mannen tok over familie­ gården hennes i 2015 og startet melke­ produksjon to år seinere. I et nytt meieribygg som snart står klart, satser paret på videreforedling av melka fra de økologiske melkekyrne sine. De lager blant annet mozzarella. I sommer var Kathrine med på å starte en kafe, som også skal fungere som gårdsbutikk.

Kathrine har verv i både Tine, Bonde­ laget og Reko-ringen.

SAMVIRKE

#07 2020

27

GROVFÔR

– Perfekt for oss vestlandsbønder – Ikke alle norske gårdsbruk er ­velegnet for selvgående ­finsnitter eller tunge kombipresser. For oss fungerer kombikutter og ­avlesservogn ­veldig bra, sier geitebonde Sigurd Vikesland i Aurland.

Tekst: Camilla Mellemstrand

KREVENDE FORHOLD: Når graset skal fraktes 400 høydemeter opp langs en fire kilometer lang, smal og svingete vestlandsvei, må utstyret være tilpasset forholdene, konkluderer geitebonde Sigurd Vikesland.

S

om vestlandsbonde kan det være lett å føle seg både liten og glemt når man leser glansa brosjyrer for landbruksmaskiner og redskap. Derfor ble Sigurd Vikesland veldig glad da han for noen år siden leste at Underhaug hadde bestemt seg for å ta opp produksjonen av sin klassiske avlesservogn. I sommer gikk han til anskaffelse av en slik vogn, og ved sesongens slutt er geitebonden så fornøyd at han vurderer å kjøpe enda en.

- Det er mye stort og gjevt utstyr, men for meg som slår 150 dekar gras nede i bygda og som deretter skal frakte fôret fire kilometer og 400 høydemeter opp langs en smal og svingete vestlandsvei, er mye av utstyret helt uaktuelt, sier Vikesland.

Lett utstyr Han slår med en frontmontert slåmaskin og samler graset med samlerive. Fôret høstes med kombikutter fra Serigstad og transporteres opp til gården med avlesservogna. Før han fikk den nye Underhaug-vogna til gards, var det en pickupvogn fra Pottinger som stod for transporten.

- Men denne var egentlig for stor og tung, både for å kjøre på jordet og på veiene. Jeg måtte leie traktor for å få krefter nok til å trekke den. Av­ lesservogna fra Underhaug er lett og kan derfor trekkes med 100-hesters-­ traktoren min. Det er ikke noe data eller ikke noe mikk makk, men den fyller behovet mitt, sier gårdbrukeren.

Tårnsilo Sigurd og kona Grethe bygde nytt

melkefjøs til 200 geiter i 2015. Da fjøset ble bygget, ble det samtidig bygget en tårnsilo på seks meter i diameter.

- Det er ikke aktuelt å transportere rundballer opp hit på vinterføre. Skulle vi hatt rundballer liggende her oppe hele vinteren måtte vi gjort omfattende tiltak for å unngå at hjorten forsynte seg.

Rundballer var derfor ikke aktuelt for oss, oppsummerer gårdbrukeren.

En vogn til Vikesland var så fornøyd med årets slått, at han vurderer å gå til innkjøp av nok en avlesservogn.

- I år var jeg aleine i slåtten, men vi har ungdommer som er interessert i å være med. Neste år vurderer jeg å kjøpe en vogn til slik at vi kan arbeide sammen og få et enda mer effektivt opplegg.

Glad for at produksjonen fortsetter Produktsjef for redskap i Felleskjøpet Agri, Ragnhild ­Duserud, er glad for at Underhaug har bestemt seg for å produsere avlesservogner også til 2021-sesongen.

- Underhaug tok opp produksjonen i 2019 etter å ha avviklet den for en stund siden. De så imidlertid at reservedelssalget

28

SAMVIRKE

#07 2020

til avlesservogner var stort, og opplevde at det var et sug i ­markedet etter flere vogner. Felleskjøpet har solgt åtte slike vogner de siste åra, i tillegg til at konkurrentene våre har solgt noen, sier Duserud.

Snitta fôr og blokkuttaker TYNSET: Engetøve samdrift DA har gode erfaringer med snitta fôr.

De håndterer det enkelt med åpen plansilo og hjullaster med blokkuttaker.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

BLOKKUTTAKER: Damian Góziak henter fôret i plansiloen rett utenfor samdrifta med en liten hjullaster med blokkuttaker, og kjører det inn på fôrsentralen.

–V

i var lei av å sanke rundballer, sier Per Nesmoen, en av fem medeiere i Engetøve samdrift DA på Tynset, som skifta til finsnitta fôr og plansiloer for fire år siden. Nå bruker de bare litt rundballer til sinkyrne i overgangen til innefôring – Vi har ikke kontrollregna, men vi ­mener at totalforbruket av tid med finsnitta fôr er noe lavere. Samdrifta leier snitter, og vi må ha et stort mannskap med mange traktorer; en med slåmaskin og en med rive, tre traktorer med henger under snittinga og to på siloen. Snitteren høster 25-30 dekar i timen, og vi klarer 300 dekar pr dag med normale pauser, uten å drive rovdrift på en person, som det kan bli ved rundballepressing.

Enkel fôring Etter overgangen til snitta fôr i plansilo har samdrifta kvitta seg med mikseren, som de tidligere brukte for å rive opp rundballer med, og også blande inn halm

ENKELT OPPLEGG: Ivar Bekkevold, Damian Góziak og Per Nesmoen i Engetøve samdrift DA har satsa på enkel mekanisering av grovfôrhåndteringa i fjøset; Hjullaster med blokkuttaker ute og minilaster inne. Bak ser vi de to cellene for kufôr og sinkufôr.

til sinkufôr.

-Vi tar inn siloen med en blokkuttaker, på en liten hjullaster, tipper i cellene bak oss her, som er støpt til det formålet, og tar det ut igjen med en minilaster med klo og kjører ut på fôrbrett. Vanligvis så kjører vi med to fôrslag, kufôr i en celle og sinkufôr i en annen celle og fordeler det på fôrbrett alt etter hvor dyra står, forteller Per Nesmoen.

Han mener at samdrifta sparer mye på å unngå kostbart og vedlikeholdskrevende utstyr. Han er også godt fornøyd med responsen på fôret både til melkekyr, kviger og sinkyr.

– Vi satser på å ha cirka en tredel med sinkufôr, som vi bruker til sinkyr og til kviger fra inseminering til kalving.

I tillegg har vi holdvurderingskamera på DeLaval-roboten for å ha kontroll på holdet. Bedre kontroll med holdet har tatt bort melkefeberen, som vi hadde litt problem med tidligere, forteller ­Nesmoen.

Engetøve samdrift har rundt 130 kalvinger i året og en kvote på 750 tonn.

Samdrifta har fem aktive eiere som går i turnus søndag til søndag, og en ansatt medarbeider med søndagsfri.

SAMVIRKE

#07 2020

29

TRAKTOR

Ekspertalarm forhindra turbohavari BRØYTING OG BRØYTESTIKKER: – Jeg kunne klart meg med en mindre traktor til å sette ut brøyte­ stikker, men 6R-en er god å ha når jeg brøyter, sier Mekal Andreas Røliaunet.

STEINKJER: Maskin­ entreprenør Mekal ­Andreas Røliaunet kunne kjøre videre etter fire timer, svært fornøyd med et veldig kort driftsavbrudd.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

–F

elleskjøpet forstår at vi er avhengige av at utstyret fungerer hele tiden, at vi er nødt til å stille opp når vi har tatt på oss et ansvar. Når vi møter den forståelsen, kan vi tjene penger på det vi driver med. Da er det også mer aktuelt å kjøpe John Deere neste gang, sier bonde og maskinentreprenør Mekal ­Røliaunet.

Han har to entreprenør-­traktorer og fire sysselsatte i veivedlikehold i sesong.

I tillegg har han en John Deere 6120M med GPS og autostyring som hoved­ traktor heime på gården i Steinkjer.

Der ­produserer han og samboer Elin Hindberg 500 tonn melk, kjøtt, korn og konsumegg fra 7500 høner.

Varsel om feil på turbo Den ene entreprenør-traktoren hans, en John Deere 6250R, var to år gammel 1. september i år. Da hadde den gått over 3 500 timer i brøyting, strøing og annet veivedlikehold. Det omfatter blant 60 000 start og stopp i forbindelse med planting av oransje brøytestikker langs 200 mil riks- og fylkesveier for Veidekke i Trøndelag.

Den første feilmeldingen «Varsel om feil på turbo» dukka opp på dashbordet til maskinentreprenøren fra ­Steinkjer

30

SAMVIRKE

#07 2020

i forbindelse med et vaktskifte en torsdag i september. Så ble den borte igjen. Sam­tidig sendte traktoren i det stille meldinger om feilkoder, timetall, oljetrykk, eksostemperatur og andre målinger via JDlink til John Deere i Tyskland.

Turbohavari kan bli dyrt Turbohavari kan ha kostbare og tid­ krevende følgeskader, som kan oppstå hvis biter løsner fra turboen og kommer inn i motoren. Hvis det oppstår en olje­ lekkasje i turbohavariet, kan motoren ruse seg ukontrollerbart til ekstreme turtall på motorolja. Begge deler med­ fører stor fare for motorhavari og et langt og kostbart verkstedopphold.

– Jeg ble oppringt fra Felleskjøpet på Steinkjer dagen etter. De hadde fått en melding fra Tyskland at det var noe feil med traktoren. Så de hadde bestilt reservedeler til turboen og satt av tid på verkstedet mandag klokka 10. Jeg fikk beskjed om at reparasjonen kom til å ta garantert maks fire timer, og at det ikke var noen fare for maskinhavari forbundet med å bruke traktoren fram til mandagen. Mandag morgen fikk jeg bekreftelse på at delene hadde kommet, og klokka to kunne vi kjøre videre med ny turbo.

Første Ekspertalarm i Steinkjer – Det er første gang Felleskjøpet ­Steinkjer har fått en Ekspertalarm. ­Delelisten og reparasjonsprosedyren fra Tyskland gjorde at vi kunne være sikre på å skifte de riktige delene ut fra behovet, forteller verkstedleder Pål Ivar Brattås.

«Felleskjøpet forstår at vi er avhengige av at utstyret fungerer hele tiden, at vi er nødt til å stille opp når vi har tatt på oss et ansvar.»

Mekal Andreas Røliaunet Maskinentreprenør Helge Malum, teknisk sjef i Felleskjøpet Agri.

– Ekspertalarm er et varslingssystem som bruker algoritmer, spesielle regler, for å ta hensyn til feilkoder som oppstår i forbindelse med hverandre, og faktorer som tid, utetemperatur osv. ­Algoritmene er basert på pågående forskning, der John Deere samler historiske data fra flere tusen traktorer. Fem timer før en uønsket hendelse kan det for ­eksempel være forhøyet eksostemperatur og forhøyet oljetrykk, begge deler over et visst nivå. Når dette så inntreffer på en annen maskin, går alarmen. Dataene blir samlet via JDlink etter at eierne har gitt samtykke, som regel i forbindelse med traktorkjøpet, forteller Helge Malum.

Stadig flere mulige feilsituasjoner blir kartlagt, slik at man kan reparere før ­havari og unngå kostnader av følge-­­­

s­kader av havari, berging, feilsøking, venting på deler og kostbare drifts­ avbrudd. Dette er en fordel i garantitida med kortere driftsavbrudd og en enda større fordel etter hvert som traktorene blir eldre.

Ekspertalarm er gratis Det er fortsatt 500 norske John Deere-traktorer med JDlink som enda ikke er oppkoblet, og Helge Malum anbefaler alle John Deere-eiere som har muligheten, til å koble seg på. Det er mulig for alle nyere 5R-, 6M-, 6R-, 7R- og 8R-traktorer og på alle større ­modeller. Dette er også tilgjengelig på treskere og finsnittere. Ekspertalarmen er gratis, og den er et av mange systemer som bidrar til å øke verdien på en John Deere, ved siden av GPS og støtte­ systemer i jord­bruket.

SVÆRT FORNØYD MED VERKSTEDET: - Ingen andre leverandører kan måle seg med Felleskjøpets verksted og delelager i Steinkjer, sier Mekal Andreas Røliaunet.

– Vi er veldig glade for at vi fikk muligheten til å hjelpe kunden med dette, og at vi sannsynligvis sparte både oss og ham for større reparasjoner.

– For oss som kjører døgnet rundt er det en kjempefordel å oppleve en slik service som vi opplever hos Felleskjøpet Stein­ kjer, sier Mekal Andreas Røliaunet. Han er også imponert over Ekspertalarm.

– Jeg har hørt at flyprodusentene driver med slikt, sier han.

Ekspertalarm og feilkoder er ikke det samme – Hvordan kan John Deere forutse at det vil skje et turbohavari i løpet av de neste 48 timene?

– Feilkoder kan varsle om ubetydelige feil og være en kilde til støy, forklarer

SAMVIRKE

#07 2020

31

TRAKTOR

PASSER SAMMEN: Brit Iren Ystgård Snerting fra Inderøy er liten og sterk, og ønska seg en ny traktor i samme stil.

– Liten, sterk og passer meg godt INDERØY: Brit Iren Ystgård Snerting (35) testa flere ulike traktorer før hun valgte en John Deere 5125 R. – Den er liten, sterk og passer meg godt!

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

32

SAMVIRKE

#07 2020

helse og dsfôr til bruk ved behov

–E

t par år etter gårdsoverdragelsen ble det på tide å skifte traktor. ­Vedlikeholdet hadde begynt å koste litt, og jeg måtte ha en traktor som var sterk nok til å kjøre maskinparken til samdrifta, forteller Brit Iren Ystgård Snerting.

Bonden på Kjerknesvågen er en av tre aktive andregenerasjons deltakere i Oksjale Samdrift DA ved Beistad­ fjorden. Hun dyrker gras på 120 dekar på Snerting Vestre og selger rundballene til samdrifta, som eier ­maskinparken, storfebuskapen og samdriftsfjøset.

Utenom samdrifta har Brit Iren noen sauer til beitepussing og noen bikuber.

Førskolelæreren har også en 40 prosents stilling i barnehage.

tte Se e r Tota

God oversikt – Traktoren skulle ikke være alt for stor, være god å kjøre, ha liten ­svingradius, og jeg ville ha god oversikt. På den gamle traktoren, en 12 år gammel MF 5455, var det langt bort til pedalene for meg som ikke har så lange bein. ­Traktorselger Odd Harald Grongstad på

Felleskjøpet i Steinkjer vedda en flaske vin på at han hadde den rette traktoren etter mine ø ­ nsker, og lot meg prøve en i t­ redjeslåtten i fjor. Jeg testa også en tilsvarende Valtra, naboens Valtra og en New Holland.

– Jeg synes John Deeren var overlegen.

Den var liten og sterk og passa meg godt.

Faren min, som absolutt ikke ville legge seg borti traktorhandelen, påpekte at hytta på MF-en var større. Han kunne ta med seg motorsaga, ryggsekken og en kraftfôrsekk inni hytta. Men han er lang.

Så jeg ofra plassen for bedre oversikt, og slo til på tilbudet jeg fikk fra Felleskjøpet utpå høsten, forteller Brit Iren.

Forsinka levering 5R-en skulle egentlig leveres i mars, men på grunn av koronaen ble den stående på en kai i Amsterdam og ikke levert før i mai.

– Det var ikke noe problem. Vi leverte MF-en i innbytte til Felleskjøpet da den nye kom. Vi har også to gamle MF-er, en 135 og en 575, som står for gjødselpumpa og vedkløyveren, forteller Brit Iren.

Fenomenal kommandørarm – Jeg er godt fornøyd med traktoren.

Den virka bra i våronn og slått, og jeg bruker lesseapparatet når jeg legger rundballer opp i kutteren som fyller fôrvogna fra DeLaval i samdriftsfjøset.

Jeg liker automatgiret, og jeg har blitt glad i den fenomenale kommandørarma, som følger setet, og kan styre så mange funksjoner. Men det er mye nytt å lære seg, og fint å ha en mann som er ingeniør og glad i å lese bruksanvisninger, smiler Brit Iren.

– Han syns også at det var et godt kjøp, og han får være med å kjøre i onna.

Farfar på 87 år har også prøvd den nye, forteller tobarnsmoren, som også synes det er trygt at traktoren har barnesikring og passasjersete med belte.

God service fra Steinkjer Nordtrønderen setter også pris på å ha Felleskjøpet i nærheten.

– I samdrifta ble det lettere å få tak i ­deler til rundballepressa etter at vi skifta til John Deere, og det har kommet ­mekanikere fra Steinkjer på dagen når vi har hatt behov for det. Det er godt å slippe å bli stående fast i dagevis om det skjer noe i en intens periode, sier Brit Iren Ystgård Snerting.

Sikre sauene god mineralog vitamindekning i innefôringssesongen

pelet! tem l-s

Godkjent for økologisk bruk

God mineral- og vitaminbalanse er viktig for god dyrehelse, god fostertilvekst og livskraftige lam.

Pluss-produkter med Totalstempel inneholder alle viktige mineraler og vitaminer som dyra trenger, og bør alltid gis når sauen får mindre enn 0,5 kg kraftfôr pr dag.

LES MER HER

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

SAMVIRKE

#07 2020

33

AVDELINGSNYTT

GLEDER SEG: Verkstedleder Pål Ivar Brattås, traktorselger Odd Harald Grongstad og mekanikerlærling Emilie Hellem gleder seg over nye lokaler.

Mye nytt i Steinkjer STEINKJER: Den store ombygginga er ferdig. I slutten av september pågikk den siste finpussen med gravemaskina utenfor inngangen til Felleskjøpet i ­Steinkjer, som i november kan ønske velkommen til helt nytt verksted, ny butikk på 1000 m² med hagesenter og nytt maskinsenter.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

-V

i er kjempefornøyde med nye lokaler.

Dette er noe helt annet, sier verk­ stedleder Pål Ivar Brattås ved Felleskjøpet Steinkjer. Han er fornøyd med at mekanikerlærling Emilie Hellem og hennes kolleger har fått en god og trygg arbeidsplass med bedre plass til å skru og med godt

34

SAMVIRKE

#07 2020

lys. – Dette er også mye bedre for kundene, som ikke lenger trenger å være her « ­ Just-in-time» for å få parkert ­traktoren som skal på service, sier ­Brattås, som fortsatt låner bort litt plass til butikk og småmaskinverksted.

Stor betydning for maskinsalget - Et godt verksted i nærheten med flinke mekanikere, som kan redde ­situasjonen

om det skulle oppstå noe uventa; Det gir en god trygghet til kundene, og det er avgjørende for maskinsalget, sier traktorselger Odd Harald Grongstad.

Han ønsker å kunne ta med kunder på verkstedet for å vise hvilke fordeler som ligger i Felleskjøpets service- og garanti­ avtaler; fem år med forutsigbarhet og trygghet for nye traktorer og tre år for eldre traktorer og maskiner.

Gjør jobben og lærer av kollegene STEINKJER: Emilie Hellem (18) er mekaniker­ lærling på verkstedet til Felleskjøpet i ­Steinkjer, og håper på fast jobb etter fagbrev.

Tekst: Karstein Brøndbo

FANT FEILEN: Emilie Hellem og kollega Ola Gjermstad fant feilen i gearboksen. Her viser han hvordan flatene må renses før delene skrus sammen igjen. Verkstedmanualen ligger oppslått ved forhjulet på traktoren.

Elgjakta har begynt i Trøndelag, og på verkstedet til Felleskjøpet i Steinkjer har ei ungjente partert en gammel hjort og tatt ut vitale organer.

– Det ene giret var så slakt, så det var ikke mulig å få hverken i C eller D-giret.

Så vi måtte ha det opp for å se hva som var feilen. Her skulle det vært en splint, men den er borte, sier Emilie Hellem og viser at fjærbelastninga virker på en hendel, men ikke på en annen.

Traktoren er en John Deere 6300 fra 1993, og ved framhjulet ligger en oppslått verkstedmanual med ­anvisninger i tekst og bilder. – Det var litt småtjon å få ut girkassa, og det tok en amatør halvannen dag å få delt traktoren i to, siden det var både slanger og skruer som var vanskelige, og det i tillegg satt fast en aksling som vi måtte bryte litt på. Men nå har vi fått deler, og så skal vi sette den sammen igjen, smiler Emilie Hellem.

Oppvokst på gård - Jeg har alltid hatt interesse for traktor og landbruk. Onkel er landbruks­ mekaniker, og jeg fikk bli med han på jobb. Så jeg begynte å skru traktor da jeg starta på ungdomsskolen, forteller Emilie Hellem. Mekanikerlærlingen har vokst opp på Klinga gård med melk- og kjøttproduksjon ved Snåsavatnet, tatt traktorlappen som 16-åring og gått grunnkurs og Vg1 Teknikk og industriell produksjon ved Steinkjer videregående skole.

Takk til tålmodige kunder og ansatte - Det vel fortjent og på tide for ­tålmodige ansatte, kunder, eiere og t­ illitsvalgte knytta til Felleskjøpet Steinkjer, som er landets tredje største avdeling etter Kløfta og Barkåker, sier Kristin Wibe, regionsjef medlem i Trøndelag. ­Ombyggingen av anlegget starta for nesten to år siden med bygging av verksted og kontorer på ny grunn. Så ble ny butikk bygget på tomta til gammel­ verkstedet, og så kom maskinhall og mer butikkareal. – Våre ansatte har fått mye skryt fra kunder og medlemmer for å gjøre en god jobb på tross av ombygging og store begrensninger i bygnings­ massen, sier Kristin Wibe.

ved E6 og med gåavstand fra Steinkjer Amfi, som er Trøndelags største kjøpe­ senter. Nå får vi plass til hagesenter i en nysatsing mot forbrukerne som har vært nedprioritert i Steinkjer på grunn av plassmangel. Småmaskiner får eget verksted, og det er riktig når vi selger flere hagemaskiner, sier Kristin Wibe.

– Jeg gleder meg til å vise fram ­satsingen på bonden i butikk til unge bønder i forbindelse med Samvirkeskolen som vi skal ha for Mære landbruksskole i januar, avslutter regionsjefen.

Forbrukersatsing med hagesenter og småmaskinverksted - Vi åpner oss nå mer mot forbrukerne, og vi har en kjempeflott plassering

Anbefaler lærlingeplass på Felleskjøpet - Jeg var på utplassering her, syns det var kjempetrivelige kolleger på Felles­ kjøpet. Kundene som av og til er innom verkstedet for å se på traktoren sin er greie de også, sier Hellem, som fikk tilbud om lærlingekontrakt etter ­utplasseringa.

Hun anbefaler absolutt andre å søke lærlingejobber i Felleskjøpet. – Du må

«Vi åpner oss nå mer mot forbrukere.»

være interessert og spørre kollegaene, for her er det alltid noen å spørre, og de svarer så godt de kan.

Kurs, manualer, kolleger og E-læring Uka etter intervjuet med Samvirke skal Emilie på et 7-dagers kurs i truck og lift.

Ellers er praktisk mekanikerarbeid, verkstedmanualer og veiledning fra dyktige kolleger det som skal gjøre henne til en dyktigere mekaniker. – Vi har 7 mekanikere med Emilie, sier verkstedleder Pål Ivar Brattås. – Vi har bare landbruks­ reparasjoner, på traktorer, redskap, treskere og snittere, så det er mye å lære i arbeidet og av kollegene. Vi har også mange interne E-læringskurs, som kan tas i ledige stunder. Men de har det ikke vært så mange av det siste året, i og med at vi har brukt den stilleste tida til å flytte inn i nytt verksted, sier verksted­ lederen.

50 lærlinger i Felleskjøpet Felleskjøpet er en lærebedrift med ca 50 lærlinger. De fleste blir ­landbruksmekanikere, men ­butikkfaget, ­reservedelsfaget, industri­mekaniker, elektro, nærings­middelproduksjon og ­automasjon gir også muligheter.

Ta kontakt med rådgiver på din skole, lokalt ­opplæringskontor eller avdelingen du ønsker lærlingeplass.

Kristin Wibe Regionsjef

SAMVIRKE

#07 2020

35

FÔRING

Slik er årets grovfôr Grovfôranalyser av årets førsteslått viser at tørrstoffinnholdet er høyere og proteininnholdet er lavere enn tidligere år. Felleskjøpet Agri velger derfor å oppjustere proteininnholdet i kraftfôrblandingene til drøvtyggere.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, Fagsjef Drøv

TILPASSER KRAFTFÔRET: Årets førsteslått har jevnt over høyere tørrstoffinnhold og lavere protein­ innhold enn tidligere år. For å sikre at drøvtyggerne får i seg den proteinmengden de behøver, har Felleskjøpet oppjustert proteininnholdet i sine kraftfôrblandinger. Foto: Camilla Mellemstrand

Å

rets foreløpig analyserte grovfôrprøver gir oss et bilde på protein-, ­energiog tørrstoffinnholdet i grovfôret i ulike regioner og i de ulike slåttene. Gjennomsnittstall fra hver region gir oss et grunnlag for å optimere kraftfôret opp imot årets innefôringssesong. For den enkelte bonde vil resultatene fra egen avling kunne avvike mye fra gjennomsnitts­ verdien for regionen, og grovfôrprøver er derfor essensielt for å kunne lage en god fôrplan tilpasset hver enkelt gård. ­ 1 864 grovfôrprøver av førsteslått fordelt over hele landet viser at årets førsteslått jevnt over har et høgt tørrstoffinnhold, god fordøyelighet og et moderat til lavt proteininnhold.

Få analyser av andreslått Av 453 analysesvar av andreslåtten er 235 fra Rogaland og Vestland. Med unntak av i disse to fylkene er ­statistikkgrunnlaget for spinkelt til å kunne konkludere sikkert om årets andreslått. Skal man

36

SAMVIRKE

#07 2020

likevel gjøre en foreløpig oppsummering, indikerer den veldig variabelt tørrstoffog energiinnhold og et moderat protein­ innhold.

Kraftfôr tilpasset årets grovfôr Basert på de analyserte fôrprøvene av årets grovfôr har vi i Felleskjøpet Agri valgt å øke proteininnholdet i de av våre kraftfôrblandinger som har fra nøytral til positiv proteinbalanse i vom (PBV).

Vi har økt PBV-verdien i våre proteinrike 70-blandinger fra 20 til 25 og de nøytrale 80-blandingene har fått økt PBV-verdi fra 0 til 5. 90-blandingene med negativ PBV-verdi har vi valgt å beholde på -20 til -15 da de brukes av kunder som har høgt innhold av råprotein i surfôret.

Høgt tørrstoff- og sukkerinnhold og god gjæringskvalitet gjør at vi forventer at årets grovfôr har en høgere AAT-­ verdi enn normalt. Vi har derfor valgt å ­redusere AAT-innholdet med tre enheter i de fleste av våre kraftfôrblandinger med unntak av våre tiltaksblandinger og proteinkonsentrat.

Velg riktig kraftfôr til mjølkekua Felleskjøpet har kraftfôr tilpassa alle produksjonsmål og grovfôr­ kvaliteter. I tvil om hvilket kraftfôr som passer for deg? I brosjyren Rett kraftfôr til mjølkeku, får du gode tips og råd, samt oversikt over hele vårt sortiment. Brosjyren finner du på nettadressen, bit.ly/formelkatalog

Førsteslått

Andreslått

Tørrstoff %

45

Tørrstoff %

50 44

42

40 35

37

41

40

40 38

38

38

30

35 33

30

20

25

10

20

Rogaland M & R Nordland Viken Innlandet VF og T

Agder Vestland Trøndelag

T&F

0

Figur 1: Høgt tørrstoffinnhold over hele landet i årets førsteslått.

0,89

0,87

0,87

0,87

0,87

0,87

0,86 0,85

0,85

0,82

0,83

0,80 Rogaland M & R Nordland Viken Innlandet VF og T

Agder Vestland Trøndelag

T&F

0,78

Figur 2: Moderat til høg fôrenhetskonsentrasjon i årets førsteslått

14,8

13,4

14,0 13,2

13,0 12,5 12,0

0,88

0,88

0,87

0,88 0,87

0,86

0,86

0,83

0,83

Rogaland M & R Nordland Viken Innlandet VF og T

Agder Vestland Trøndelag

T&F

Protein % 15,7

15,6

15,4

14,8

14,5

13,7

13,7

T&F

0,90

15,0

14,5

14,5

13,7

Agder Vestland Trøndelag

FEm/kg TS

15,5

15,0

14,0 13,5

Rogaland M & R Nordland Viken Innlandet VF og T

16,0

15,1

14,5

31

Figur 5:Variabelt energiinnhold i årets andreslått

Protein %

15,0

28

0,84

0,84

15,5

31

20

0,88

0,86

0,85

0,82

31

0,90

0,88

0,86

38

35

0,92

0,89

0,86

44

Figur 4: Fra lågt til høgt tørrstoffinnhold i årets andreslått

FEm/kg TS

0,88

44

42

13,5

14,5

14,4

14,2

14,4

13,8 13,5

13,0 12,5

Rogaland M & R Nordland Viken Innlandet VF og T

Agder Vestland Trøndelag

Figur 3: Lågt til moderat innhold av protein i årets førsteslått

T&F

12,0

Rogaland M & R Nordland Viken Innlandet VF og T

Agder Vestland Trøndelag

T&F

Figur 6: Variabelt proteininnhold i årets andreslått

SAMVIRKE

#07 2020

37

AMMEKU

Slik fôrer du ammekua i vinter En fornuftig fôringsplan for vinteren forutsetter at du vet både hvor mye grovfôr du har og hva slags kvalitet det er på grovfôret.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv

KARTLEGG KUAS BEHOV: Hva slags fôring ammekua skal ha gjennom vinteren avhenger blant annet av når hun skal kalve og hva slags hold hun hadde ved innsett. Ved hjelp av optimeringsprogrammet Ammekumodellen kan en rådgiver sette opp en optimalisert fôrplan med utgangspunkt i de ressursene du har tilgjengelig.

38

SAMVIRKE

#07 2020

A

mmeku-produksjon er ­kanskje det husdyrholdet som er mest ­grovfôrbasert av alle. Grovfôret er hoved­ retten både i beitesesongen og på innefôringa – krydret med tilskuddsfôr og litt kraftfôr. Når en ny ­vinterfôringsesong snart er i gang, er tiden inne for å sjekke kvaliteten på grovfôret og status for besetninga.

Hver gård sin løsning Det er ikke så enkelt å svare kort på hva som er et godt ammekufôr.

Svaret avhenger blant annet av ­hvilke muligheter du har for å produsere grovfôr på din gård, når du har kalving og hva slags hold dyra er i ved innsett.

Det er uansett essensielt å kartlegge dyras behov.

Når på året kua kalver påvirker behovet til dyret i innefôringsperioden. I tiden rett før og rett etter kalving, er behovet for energi og protein størst. Ei ku som kalver på høsten, har dermed behov for et betydelig tidligere slått grovfôr på denne tida av året enn ei ku som ikke skal kalve før til våren.

Holdet ved innsett virker inn på hvordan det bør fôres gjennom vinteren. Har kua gått på et godt beite kan holdet være høgt ved innsett, og et for tidlig slått grovfôr vil da forverre situasjonen utover vinteren. Ei ku med lavt hold har behov for å legge på seg, og krever dermed et bedre grovfôr eller tillegg med kraftfôr.

Hva slags hold dyret er i, påvirker ikke bare det ernæringsmessige behovet, det kan også påvirke kalvingsforløpet.

I tillegg er det en ekstra kostnad når kua blir feit – da har vi gitt unødvendig mye energi.

Versjon 25.august 2020

Ammeku Rase Alder Fjøs Mjølkevne Kalvingdato Avvenning Vekt kalv, kg

Surfôr u/ kons.m., langt Surfôr u/ kons.m., langt Havreheilsæd Høy, middels, godt kons Beite, godt Halm, med urea Ammoniakkhalm Formel Favør 80 FKA Formel Ammeku Konsentrat FKA Pluss Ammeku, pulver Pluss Saltstein Grå Pluss Bolus Storfe

Andre rasar Vaksen ku Lausdrift Middels 1. feb. 2021 15. aug. 2021 45 FE /kg TS 0,83 0,70

Protein % av TS 12,5 11,0

0,80 0,95

13,0 15,0

Gruppering gir riktigere fôring Antall eteplasser i forhold til antall dyr er også viktig når man ­planlegger fôringsregimet sitt. Har alle dyra mulighet til å ete samtidig, er det mulig å fôre ­restriktivt, enten ved å redusere grovfôrmengden eller etetiden. Om ikke alle dyra kan ete samtidig, vil begge disse ordningene gi økt skjevfordeling i fl ­ okken. Noen vil få mye fôr, mens de som er nederst på rangstigen får altfor lite. Med færre eteplasser enn dyr, vil fri tilgang på grovfôr fungere best.

Mulighet for gruppering av dyra gjør det enklere å tilpasse fôringa til de enkelte gruppene. Det vil alltid være et spenn i besetningen, både når det gjelder hold og alder. Med tre grupper kan rasjonen tilpasses hver gruppe. Det enkleste er nok å regulere med kraftfôr, men også kvaliteten og tilgangen på grovfôr kan brukes for å regulere fôringa.

Bruk et optimeringsprogram Ved hjelp av fôringsprogrammet ­Ammekumodellen kan ­fôringsrådgiveren

Drektig <5 m Drektig 6.-7. m Drektig 8.-9. m Etter kalving

Plan for dato Holdpoeng Vekt Mnd frå kalving Kg mjølk Behov, FE/dag Tilført, FE/dag Tørrstoff % 40 40 30

Fjøsutforming påvirker fôringa Utforming av fjøset påvirker også ­fôringa. Det kan høres merkelig ut, men her er det faktisk flere forhold som spiller inn. Dersom kua deler fôrbrett med andre dyr, for eksempel okser, og man ikke kan differensiere fôringa, må man vurdere hvem man skal ta mest hensyn til. Er det ikke mulig med to ulike grovfôr, vil én gruppe få for mye energi og legge på seg, mens en annen får for lite energi og dermed trenge mer kraftfôr. Energien i fôret påvirker holdet på ammekua og tilveksten på oksen og med ulike behov må man nødvendigvis inngå et kompromiss.

Kg TS Kg TS Kg TS

2.9.20 2,75 650 -5,0

2.11.20 2,75 670 -3,0

2.1.21 2,75 720 -1,0

5,5 5,3

6,1 6,0

7,7 7,7

1

1

7,5

8,5

Beite

3.3.21 2,75 650 1,0 8,6 9,7 9,7

1.6.21 3,00 700 3,9 7,8 10,2 12,4

1

1

1

9,2

11,6

Kg fôr Kg TS

din hjelpe deg med å sette opp en fôr­ plan. Med Ammekumodellen vurderes ­rasjonen til ammekua opp mot normer for protein, energi, mineraler og ­vitaminer gjennom sesongen. Modellen beregner hva kua har behov for, ut fra vekt, hold og produksjon (drektighet og laktasjon). Dette vurderes så opp mot tilgjengelige fôrmidler og egenskaper ved disse. Opptakskapasiteten til kua uttrykkes i fylleverdi, basert på kua og fôrets egenskaper.

Unngå feite vårkalvere Ved innsett om høsten er vårkalverne i tidlig drektighet. Behovet for energi og protein er moderat og dekkes med surfôr. Ved bruk av behandlet halm eller en miks av halm og surfôr kan det være behov for å tilføre noe protein. Ei ku på rundt 650 kilo levende vekt og et hold opp mot 3 (middels hold) vil ha behov for rundt 5,5 fôrenheter per dag. Et grovfôr med 0,83 fôrenheter per kilo tørrstoff vil da dekke behovet med rundt 6,5 kilo tørrstoff. Ved fri tilgang på grovfôr kan vi forvente et opptak på rundt 10 kilo tørrstoff eller mer. Fram mot kalving vil energibehovet øke, og det kan være behov for et bedre grovfôr eller supp­ lering av kraftfôr. Figur 1 viser eksempel på en fôrplan med disponering av to typer grovfôr og tilskuddsfôr. Planen er balansert på energi og fylleverdien viser verdier over 70 prosent. Denne rasjonen dekker godt på proteiner og ­mineraler, men uten kraftfôr etter kalving blir proteinverdien lavere enn ønsket, noe som kan gå ut over mjølkeproduksjonen til kua (figur 1b). Utfordringen i den praktiske fôringa blir å holde et fornuftig fôropptak på dyra. Enkel fôring tilsier fri tilgang, men selv med denne planen med et seint slått grovfôr, vil opptaket

Fôrplanen er et eksempel på en fôringsplan for en gårdbruker med to typer grovfôr og tilskuddsfôr.

13

Kg fôr Kg fôr Kg fôr Kg fôr Gram Gram Aktiv bolus?

Energibalanse, FE/dag Vektendring (u foster), kg/md Endring i holdpoeng /md Fôrkost., kr /dag Fylleverdi, % av kapasitet

100

100

100

100

Nei -0,2 -2 -0,01 8,40 72

Nei -0,1 -1 0,00 9,40 80

Nei 0,0 0 0,00 10,15 76

Nei 0,0 0 0,00 12,53 90

10 Nei 2,2 15 0,09 6,56 78

Velg periode:

Etter kalving

Protein, % av TS Fiber (NDF), % av TS Fransk fylleverdi

Norm 14,0 45 15,4

Rasjon 12,4 58 13,8

SAMVIRKE

Tolking

Lågt OK OK

#07 2020

89

39

AMMEKU

overskride hva vi ønsker de skal ta opp.

Gruppering av dyra ut fra hold gjør den praktiske fôringa mer kontrollerbar.

Gruppen som skal ned i hold kan få det minst energirike fôret, mens tynne kyr og kviger får et bedre grovfôr. ­Alternativet til besetninger som ikke kan fôre med ulikt grovfôr til gruppene, er å regulere mengden fôr på fôrbrettet, til­ gangen til fôrbrettet eller med kraftfôr.

Høstkalveren krever mer Med kalving på høsten vil tidlig ­drektighet være i beiteperioden, og behovet for både energi og protein vil øke fram mot kalving. Figur 2 viser et eksempel på fôrplan for en høstkalver.

Versjon 25.august 2020

Ammeku

Andre rasar Vaksen ku Lausdrift Middels 1. okt. 2020 15. mar. 2021 45

Rase Alder Fjøs Mjølkevne Kalvingdato Avvenning Vekt kalv, kg

Surfôr u/ kons.m., langt Surfôr u/ kons.m., langt Havreheilsæd Høy, middels, godt kons Beite, middels Halm, med urea Ammoniakkhalm Formel Favør 80 FKA Formel Ammeku Konsentrat FKA Pluss Ammeku, pulver Pluss Saltstein Grå Pluss Bolus Storfe

FE /kg TS 0,83 0,70

Protein % av TS 12,5 11,0

0,80 0,85

13,0 15,0

Vurdering av fôrplanen Fôrplanen som lages i ­Ammekumodellen gir en oversikt over dyras behov og tilgang på gitte rasjoner, men den må følges opp og justeres underveis.

Grovfôrkvaliteten og grovfôropptaket kan avvike fra planen. Vurdering av holdet på dyra gjennom vinteren gir

Drektig <5 m Drektig 6.-7. m Drektig 8.-9. m Etter kalving

Plan for dato Holdpoeng Vekt Mnd frå kalving Kg mjølk Behov, FE/dag Tilført, FE/dag Tørrstoff % 40 40 30

I eksemplet er det brukt Formel ­Ammeku Konsentrat for å sikre god dekning av proteiner i tillegg til ­mineraler og ­vitaminer. En høstkalver kan med fordel gå litt ned i hold gjennom vinteren dersom sommerbeite er av god kvalitet, slik at holdet rundt kalving ikke blir for høgt.

2.5.20 2,75 650 -5,0

2.7.20 3,00 670 -3,0

1.9.20 3,25 720 -1,0

5,5 6,4

6,1 6,4

7,7 8,1

5

5

Kg TS Kg TS Kg TS Kg fôr Kg TS

8

8

50

50

Nei 0,9 7 0,04 8,45 64

Nei 0,3 2 0,01 8,45 65

31.10.20 3,25 650 1,0 8,6 9,7 10,0

Beite 15.1.21 3,00 650 3,5 8,3 10,1 10,4

5

5

5

9,2

11,0

11,5

0,5

1,0

1,0

Nei 0,3 2 0,01 11,41 82

Nei 0,3 2 0,01 15,41 90

Nei 0,3 2 0,01 15,91 91

svar på om energinivået har vært som ønsket. Protein, vitaminer og mineraler er vanskeligere å følge opp. Å sikre god dekning er en rimelig forsikring for å unngå problemer. Ubalanse eller mangel kan gi utfordringer med helse og nedsatt produksjon. Produkter fra Pluss merket, som i tillegg har Total-stempel, sikrer dekning av alle nødvendige mineraler og vitaminer. Formel Ammeku Konsentrat vil også sikre god dekning av protein i tillegg til mineraler og vitaminer. ­Benyttes andre kraftfôr til ammekua, som for eksempel Formel Favør eller Biff er det nødvendig å supplere med tilskuddsfôr i tillegg.

Denne fôrplanen er et eksempel på fôrplan for en høstkalver.

Kg fôr Kg fôr Kg fôr Kg fôr Gram Gram Aktiv bolus?

Energibalanse, FE/dag Vektendring (u foster), kg/md Endring i holdpoeng /md Fôrkost., kr /dag Fylleverdi, % av kapasitet

Velg periode:

Etter kalving

Protein, % av TS Fiber (NDF), % av TS Fransk fylleverdi

Norm 14,0 45 14,8

Rasjon 13,4 56 13,4

KALVINGSTIDSPUNKT AVGJØR: Noe av det som påvirker ammekuas fôrbehov, er når på året hun skal kalve.

40

SAMVIRKE

#07 2020

Tolking

OK OK OK

Bærekraftfôr

- redusert metanutslipp

Enkel fôring og god helse for både ku og kalv Formel Ammeku Konsentrat sikrer god dekning av vitaminer og mineraler.

Samtidig dekkes proteinbehovet gjennom vinteren. Det legger et godt grunnlag for friske kyr og kalver - og god lønnsomhet.

Visste du at: • Formel Ammeku Konsentrat inneholder organisk selen • Formel kraftfôr inneholder essensielle oljer som reduserer metanutslipp

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#07 2020

41

FÔRING

Utnytter du fullfôrvognas muligheter?

Fullfôrmikser gir mulighet til å stabilisere fôringa og sikre optimal ­fôrrasjon til alle dyr i besetningen, men det er også ­fallgruver en må ­unngå. Fôring med fullfôr krever god oversikt over fôrmidlene, optimering av fôrrasjonen og tett oppfølging av blanding, fôropptak og produksjonsresultater.

FULLFÔR: En fullfôrrasjon skal inneholde et balansert forhold mellom fiber, protein og energi.

Tekst: Rune Lostuen, Produktsjef drøvtygger

H

va som er aktuelt å tilsette i mikseren vil være ­avhengig av hvilken dyregruppe ­miksen skal brukes til.

Mange tenker at en må ha tilgang til alternative fôrmidler til låg pris for å ha nytte av ­fullfôrmikser - det er feil. Riktignok er alternative fôrmidler som mask, brød og potet interessante, fordi de er rimelige, men for mange vil bare det å blande ulike grovfôrkvaliteter sammen med kraftfôr gi et løft for ­produksjonen. Hvorfor er det slik? Ved å tilsette hele eller deler av kraftfôr­rasjonen i miksen, får du fordelt stivelsen, slik at du oppnår stabil vombelastning gjennom døgnet. Å sikre mer stabil pH i vomma er hele nøkkelen med fullfôr.

En fullfôrrasjon skal inneholde et ­balansert forhold mellom fiber, protein og energi. Fullfôret skal være smakelig og rasjonen skal dekke behovene for mineraler og vitaminer.

Sortering av godsakene En optimal mikset fullfôrrasjon skal ha

42

SAMVIRKE

#07 2020

samme kvalitet og næringsinnhold i mikseren og på fôrbrettet. Kvaliteten på miksen skal også være lik ved utfôring og etter noen timer på fôrbrettet. Dette er krevende. Drøvtyggere har god evne til å plukke ut og sortere bestanddeler i fôret. Noen bestanddeler sorteres fordi de er større og dermed enkle å finne, andre sorteres ut på grunn av smak. For å oppnå en stabil og homogen miks med minimal sortering, må vi rette fokus mot følgende faktorer:

stein og friksjon i massen gir «butte» ­kniver. Ødelagte og mistede kniver må ­erstattes. Knivene kan i mange vogner slipes med vinkelsliper.

• Blanderekkefølgen er viktig for en god miks. Ofte vil en tilsette tørre råvarer, som kraftfôr og halm tidlig i miksen og de bløte rundballene til slutt. Rekke­ følgen kan variere noe mellom de ulike miksevognene, men det er viktig at blanderekkefølgen er identisk fra dag til dag.

• Kuttelengde på partiklene i m ­ iksen: Som en tommelfingerregel bør partikler av gras/fiber være tre-sju centimeter lange.

• Tilsatt kraftfôr og mineraler skal være løst opp, dvs. en skal ikke finne kraftfôrpellet igjen i miksen. Finner du pellet i miksen kan du være sikker på at dyra også finner det.

• Vanninnholdet i ferdig miks er en suksessfaktor. Blir fôret for tørt øker sorteringa av partikler. Vanninnholdet bør ligge rundt 35-40 prosent i ferdig miks. I 2020 ble mye av årets grovfôr tørt. For å komme ned til ønsket tørrstoffinnhold i miksen, må det tilsettes vann.

• Bruk av alternative fôrmidler som potet, gulrot og brød er ofte krevende, fordi fôrpartiklene ikke blir delt opp i små nok biter. Ved bruk av denne type fôrmidler må en akseptere noe ­sortering. Nøkkelen ligger ofte i å r­ edusere tildelinga per dyr. Til mjølkeku kan to fôrenheter av disse fôrtypene per dyr være en ­rettesnor. Tildeles for stor mengde, vil de ­dominante dyra sortere for mye og vomma kommer ut av balanse. I besetninger der det er mye sortering, er det også et problem at lågt-rangerte dyr får en svakere rasjon og dermed dårligere produksjon enn beregnet.

• Blandetiden må være lik fra dag til dag. Blandetiden vil variere mellom de ulike miksetypene, hvilke fôr­ midler som benyttes og mengden fôr i ­blanderen. Når en har laget en god miks, må blandetiden standardiseres.

Ulik blandetid fra dag til dag vil gi ­ustabilt fôropptak, sortering og vom­ miljø hos dyra.

• Skarpe kniver på snegla er veldig viktig. Knivene skal skjære/kutte fôret og redusere partikkelstørrelsen til ønsket nivå. Uskarpe kniver vil knuse fiberpartiklene, gi dårligere miks og lengre blandetid. Lengre blandetid vil gi økt energiforbruk og økte ­kostnader. Knivene må etter­ sees regelmessig (hver måned) da

Fullfôr til okser Okser kan få hele kraftfôrrasjonen i fullfôret, men fôret må være ferskt, så det må lages ny miks hver dag. Dette ­fungerer godt, da okser er mer utsatt for lav pH i vomma enn mjølkekyr.

I besetninger med kombinert mjølk- og kjøttproduksjon vil ofte mjølkekyrnes grunnrasjon passe godt som fullfôr til okser over sju måneder. Mengden kraftfôr i miksen vil variere utfra hvilke fôrmidler en benytter, grovfôrkvalitet og ønsket produksjonsintensitet. Til lette raser vil en ofte tildele moderate mengder kraftfôr (2 - 3,5 kg/dyr). NRF kan få tre-fem kilo kraftfôr per dag, mens de tunge rasene bør fôres mer intensivt, fire-seks kilo per dag, for å ­utnytte tilvekstpotensialet. Generelt anbefales det at okser under seks-sju måneder får ekstra kraftfôr manuelt (f.eks 2 kg) i tillegg til fri tilgang på fullfôr. Årsaken er at unge okser har begrenset fôropptak og mindre vom enn voksne okser. De vil derfor vokse for sakte i starten om de kun får fullfôr, fordi denne ofte er tilpasset større og eldre dyr.

Formel Biff Kompakt, Formel Biff og For­ mel Linnea Biff er kraftfôrtyper med mye norsk-korn som passer i ­fullfôrblanding til okser. Mengde kraftfôr/dyr og grovfôrkvalitet avgjør hvilken blanding som passer best.

Fullfôr til mjølkeku I Norge er det mest vanlig å tildele kraft­ fôr til mjølkeku i mjølkerobot og kraft­ fôrstasjon. Flere og flere blander noe kraftfôr i fullfôret og har god erfaring med dette. Ofte vil en grunnrasjon som dekker fra 18-25 liter/dag være aktuelt.

I tillegg benyttes f.eks. Formel Premium som toppblanding i robot/­kraftfôrstasjon for å sikre nok energi og protein ift. ytelse.

Kraftfôr inneholder stivelse som mikrobene bryter ned til propionsyre.

Under nedbryting av stivelse senkes

vom-pH. Kommer pH i vomma for lågt, reduseres fôropptaket. Ved å tildele deler av kraftfôrmengden gjennom fullfôret, oppnås en mer stabil pH i vom. Økt fôropptak og bedre pH i vom, vil gi bedre produksjon og høyere fettinnhold i mjølka.

Felleskjøpet tilbyr også en rekke ­produkter som kan optimalisere fôringa.

Beskyttet fett og betepulp kan være aktuelt for å heve fettinnholdet i ­mjølka.

Fôrurea eller proteinkonsentrater kan være aktuelle for å balansere/øke ­proteininnholdet i rasjonen.

Fullfôr til ammekyr og sinkyr Fullfôr til sinkyr og ammekyr gir mulighet for å mikse grovfôr, halm, mineraler og vitaminer på en god måte. Disse dyregruppene trenger høgt fiberinnhold i rasjonen, slik at dyra blir rolige og mette, samtidig som de ikke får for mye energi og blir feite. Fullfôr til ­ammekyr/sinkyr kan ved god ­miksing holde kvaliteten i to-tre dager på fôrbrettet, noe som reduserer arbeidet ­knyttet til å mikse fôr. Oppleves varm­ gang i miksen kan propionsyreprodukter som f.eks Ensil Fullfôr anbefales. Økt fôropptak med fullfôr?

Mange opplever at bruk av fullfôr gir bedre produksjonsresultater. Å ­ rsaken er nok i første rekke at en får mere stabil fôring. Med fullfôr vil mikrobene få tilført de samme råvarene hver dag og en får en mikrobepopulasjon som er tilpasset rasjonen. Dette oppnår en ikke i besetninger som gir ulik grovfôr­ kvalitet fra en fôring til den neste. Bedre fôreffektivitet kan også være en årsak til bedre resultater. Vi vet også at ­snitting av fôr og mulighet for tilsetting av fôrmidler med god smak, som kraftfôr, øker fôropptaket. Snitting av fôr gir også mindre fôrspill. Hvor stor effekt fullfôr har på fôropptaket kan variere, men at grovfôropptaket kan øke fra fem til femten prosent er ikke uvanlig.

Flere ­besetninger har rapportert én til tre liters økt mjølkemengde etter at de gikk over fra å gi første- og andreslått annenhver fôring til å mikse de samme kvalitetene i en fullfôrblanding.

Optimert rasjon Felleskjøpet har fôrplanverktøy for å sette sammen en optimal miks for din besetning basert på tilgjengelige fôr­ midler. Ønsker du en sparringspartner eller ny fullfôrplan, kan du kontakte din salgskonsulent på Formel.

SAMVIRKE

#07 2020

43

PLANTEVERN

PRAKTISK TEORETIKER: Trond Christen Anstensrud har både doktorgrad og tjue år fra plantevernbusiness i bagasjen, men det meste av sin praktiske agronomi har han lært i kornåkeren på gården i Våler i Østfold.

Han er Felleskjøpets nye plantevernekspert VÅLER: Etter 20 år i internasjonal plantevernbusiness vet Felleskjøpets nye plantevernekspert, Trond Christen Anstensrud, at plantevernfeltet byr på både fornuft og følelser, agronomi og storpolitikk. Selv har han full tillit til ekspertene i Mattilsynet.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

44

SAMVIRKE

#07 2020

S

amvirke møter den nyansatte produktsjefen for plantevern på gården hans i Våler i Østfold. Det er slett ingen kontorrotte med teoretisk inngang til plantevern vi har med å gjøre. Bonden på Wæhli gård tok doktorgrad om betydningen av såkornstørrelse etter at han var ferdig med utdannelsen sin i allsidig j­ ordbruk på Norges landbrukshøgskole, men vet vel så mye om hvordan kroppen og hodet føles etter lange dager på treskeren i skuronna. Her går teori og praksis hånd i hånd.

« Jeg er heldig som har fått drive både med forskning, business og praktisk jordbruk.»

- Jeg er heldig som har fått drive både med forskning, business og praktisk jordbruk. Jeg lærer noe hver dag, sier Anstensrud. Da han tar imot Samvirke 11. september, er skuldrene senket for denne gang. 440 mål såkorn av høst­ hvete, bygg og havre, samt såfrø av rød­ kløver er treska og ligger trygt plassert på gårdslageret, mens hveten er levert til Felleskjøpets mottak på Holstad.

– Det har vært et bedre år enn normalt på bygg og havre, men høsthveten gikk det ikke så bra med. Overvintringen var litt laber. Jeg måtte harve opp 40 mål og så på nytt i våres. Etter en fantastisk vår tok høsthveten seg opp, og avlinger på 720 kilo per dekar med 15 prosent ­fuktighet gir grunn til å være tilfreds.

Store krav til dokumentasjon Tilliten til Mattilsynet har p ­ roduktsjefen blant annet fått gjennom å jobbe for ulike distributører av plantevernmidler.

Da bestod arbeidsdagen blant annet av å søke om godkjenning til å bruke de ulike midlene i norske åkre og enger. ­Dokumentasjonskravene er massive.

- Hvis et plantevernmiddel er forbudt i EU, blir det automatisk forbudt i Norge også. At det er godkjent i EU, betyr imidlertid ikke at det automatisk blir godkjent i Norge. Våre myndigheter kan sette strengere krav enn EU hvis de ønsker det. Har norske myndigheter bestemt at et preparat må oppfylle kravene i ni ulike beregningsmodeller, hjelper det ikke at preparatet oppfyller kravene i åtte av modellene, forteller Anstensrud.

Roundup-dispensasjon Anstensrud har bare vært ansatt i Felleskjøpet et par uker da Samvirke er på besøk, men når man starter i jobben som plantevernekspert midt i ­skuronna, er det ikke snakk om rolige tilvennings­ uker. I dag har det kokt på telefonen.

Mattilsynet har gitt dispensasjon til at bønder i Trøndelag kan bruke glyfosat til å tvangsmodne bygg og havre, etter en sein vår som førte til at kornet kom seint i gang helt fra start.

- Det er fascinerende å se hvor fort informasjon sprer seg ved hjelp av sosiale medier. Det tok sikkert ikke mer enn en halvtime fra dispensasjonen var gitt, til de første kornprodusentene i Trøndelag stod på sin lokale Felleskjøpet-butikk og ville handle. Når etterspørselskurven endrer seg radikalt over natta, gjelder det å ha orden på logistikken og lager­ situasjonen. Nå er målet vårt å sørge for at de bøndene som trenger dette for å få avsluttet vekstsesongen på en god måte, får dette snarest mulig.

- Synes du det var fornuftig av Mat­ tilsynet å gi dispensasjon?

- Jeg stoler på Mattilsynets eksperter.

Slike beslutninger må være tuftet på kunnskap om hvordan plantevern­ midlene påvirker kulturplanten, miljøet

Trond Christen Anstensrud Produktsjef plantevern og dyra som skal spise kornet. Den beste kompetansen vi har på dette feltet, sitter i Mattilsynet. De gjør svært ­grundige vurderinger, og vi forholder oss til ­Mattilsynets vedtak, sier Anstensrud.

Ulikheter mellom land - I forrige nummer av Samvirke skrev vi om potetprodusenter i Solør som var fortvila fordi de ikke kunne bruke Spot­ light Plus i kombinasjon med r­ isknusing til vekstavslutning, mens svenske kolleger et par mil kunne bruke akkurat samme praksis fullt lovlig. Er slike ting vanlig?

- Noen ganger blir konsekvensen av vårt nasjonale regelverk, at et preparat som brukes i Sverige, ikke kan brukes på den norske siden av grensen. Men det finnes også eksempler på at preparater som er lovlige i Norge, ikke kan brukes i Danmark. At reglene er strenge er veldig bra og en forutsetning for at forbrukerne skal ha tillit til at norsk mat ­produseres på en måte som er trygg for både ­mennesker og miljø. Jeg kan imidlertid forstå at bønder synes det er f­ rustrerende når bestemmelsene varierer mellom land når man konkurrerer i de samme sluttmarkedene.

- Det har ikke så mye for seg hvis vi skal være flinkest i klassen hvis vi ender opp med et regelverk som blir så strengt at vi norske produsenter utkonkurreres til fordel for produsenter i land med mer liberalt regelverk?

- Det ligger ikke i min stillingsinstruks å mene noe om dette, men jeg har hørt at næringen bruker dette argumentet, ja.

Trenger glyfosat At glyfosat er en het potet i Europa, er det ingen tvil om. Tautrekking mellom de ulike landene og en tysk landbruks­ minister som gikk mot sin egen regjering og stemte ja til fortsatt godkjenning, førte til at stoffet fikk forlenget sin god­ kjenning i EU fram til 15. desember 2022.

Norge kan ikke gjøre mye annet enn å være en spent tilskuer på fortsettelsen.

- Opinionen i Europa er sterk og det har gått mye storpolitikk i dette spørsmålet.

Noen europeiske land, som f.eks. ­Frankrike har signalisert at de ikke vil gå inn for videre bruk av g ­ lyfosat etter godkjenningsperiodens utløp.

Det er i­ midlertid viktig å basere seg på kunnskap og ikke følelser. Forskerne på Nibio er helt klare på at vi trenger ­glyfosat for å bekjempe kveke og at norske bønder kommer til å havne i en alvorlig skvis hvis glyfosat blir forbudt.

For bønder som driver redusert jord­ arbeiding for å redusere erosjon og avrenning til vassdrag, er ­glyfosat et veldig viktig hjelpemiddel. Det samme for bønder som driver Karbon Agro og som vil ha grønt plantedekke hele året. Skal alle som driver redusert ­jordarbeiding gå tilbake til stubbharving og pløying i flere omganger, brenner vi diesel så det holder. Co2-regnskapet blir utvilsomt verre hvis vi skal tilbake til å bekjempe kveka mekanisk. H ­ elhetsbildet er mer komplisert, oppsummerer ­Anstensrud.

Komplisert fagfelt Vi går ut i åkeren. Tornum-tørka i den sennepsgule låven rullerer havre for full maskin. Skurtreskeren er rengjort etter sesongen. Høsthveten har så vidt begynt å spire. Det samme har ugraset.

- Plantevern er veldig komplisert. Det finnes ikke en mal alle kan bruke og det er ingenting som heter programmert sprøyting. Du må komme deg ut i ­åkeren og se hva slags ugrasflora, sopp og skadedyr som finnes i akkurat din åker og deretter finne den beste medisinen.

At medisinen er tilgjengelig, er det blant annet Felleskjøpets oppgave å sørge for, avslutter doktor plantevern.

SAMVIRKE

#07 2020

45

KLIMAKALKULATOREN

Gårdens klimaavtrykk er bare et tastetrykk unna Fakta om Klimakalkulatoren • Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som beregner klima­ gassutslipp fra gården din ned på skiftenivå.

• Den er foreløpig tilgjengelig for ­kornprodusenter, melke­­produ­ senter og svineprodusenter.

• Klimakalkulatoren er gratis og kan brukes på pc, smarttelefon og nettbrett.

STANGE: – Det er motiverende å se at god agronomi og høye avlinger er det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimagassutslippene fra ­drifta, sier Arne Elias og Maria Østerås.

De har brukt Klimakalkulatoren til å regne ut ­klimaavtrykket fra gårdsdrifta si.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

• Følgende organisasjoner står bak Klimakalkulatoren: Norges Bondelag, Norsk Landbruksråd­ giving, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Gartnerhallen, Geno, Kjøttog fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Norsk Bonde- og Små­ brukarlag, Hoff, Norsk Sau og Geit, Q-meieriene, TYR, Norgesfôr, Felleskjøpet Rogaland Agder og Fiskå Mølle.

GOD AGRONOMI ER BÆREKRAFTIG: Styre­ medlem, korn- og svineprodusent Arne Elias Østerås tror Klimakalkulatoren kan gjøre bønder mer oppmerksomme på hvilke faktorer som ­påvirker klimagassutslippene i gårdsdrifta.

46

SAMVIRKE

#07 2020

L

urer du på hvor mange C02-­ekvivalenter din melke­ produksjon, kornproduksjon eller svinekjøttproduksjon bidrar med i landbrukets klimaregnskap, er det magiske tallet nå bare et tastetrykk unna.

- Det finnes totalberegninger på land­ brukets klimagassutslipp, men det er helt nytt at hver bonde kan finne utslippstall fra sin gård. Når en bonde kjenner utslippene sine, kan han både sammen­likne seg med andre og se hvordan eventuelle endringer i ­drifta påvirker klimagassutslippene.

Vi håper klima­kalkulatoren kan gjøre norske bønder mer oppmerksomme på hvordan ulike tiltak påvirker ­klimagassutslippene, sier prosjektleder for Klimakalkulatoren, Svein Skøien.

Et tastetrykk unna På kjøkkenet på Lund gård på Stange sitter Arne Elias og Maria. ­Kornbingene er proppfulle etter en strålende korn­ sesong, dagens første fjøsstell er et til­ bakelagt kapittel og bøndene er klare for et dypdykk i gårdens klima­gassutslipp.

Selv om modellene som ligger til grunn for Klimakalkulatoren er ­kompliserte og bygger på årevis med forskning, samt utallige datakilder, er den enkel å bruke. Arne Elias og Maria trykker inn ­organisasjonsnummeret sitt, og noen sekunder seinere sitter de med fasiten på datamaskinen. De trenger ikke taste inn en eneste opplysning, ­programmet henter selv nødvendig i­ nformasjon fra blant annet Skifteplan, Ingris, slakte-­­ oppgjøret og g ­ årdsregnskapet. Klima­ kalulatoren henter nødvendig i­ nforma­-­ sjon om jordsmonn og klima fra Nibios databaser, mens leverandørenes kvali­ tetssystemer bidrar med informa­sjon om utslipp fra innkjøpte faktorer som kraft­ fôr, mineralgjødsel, diesel og strøm.

- Det blir nok en stund til bønder sitter og sammenlikner Co2-ekvivalenter på fest, på samme måte som de sammen­ likner avlinger i dag, men jeg håper mange vil ta verktøyet i bruk, sier rådgiver Harald Solberg fra Norsk Land­ bruksrådgiving, som også har tatt turen til gards denne dagen. Sammen med hundrevis av rådgivere, hovedsakelig fra NLR og Tine, har han fått opplæring i bruk av klimakalkulatoren, slik at han kan være sparringspartner for bønder som ønsker å redusere utslippene sine.

Offensiv holdning Maria og Arne Elias er glade for at land­ bruket viser seg som en offensiv aktør på klimaspørsmål.

- Å tallfeste ting er et godt utgangs­ punkt for å gjøre endringer. Jeg er glad for at landbruket selv har tatt initiativ til denne kalkulatoren. Det viser at vi er o ­ ffensive, at vi ønsker å bidra til ­reduserte utslipp og at vi ikke venter til lovgivende myndigheter trer ulike tiltak og reguleringer nedover ørene på oss, sier svineprodusentene.

Høye avlinger er bærekraftig For kornprodusenter gir ­klimakalkulatoren utslippstall helt ned på skiftenivå. Beregningene viser at ­klimagassutslippene på Lund gård er lave sammenliknet med referansegruppa.

- Det skyldes at dere har høye avlinger og at dere utnytter gjødsla godt, slik at dere sitter igjen med mye korn per kilo nitrogen dere har brukt, forklarer Harald Solberg. Maria og Arne Elias forteller at de alltid har vært opptatt av å utnytte gjødsla best mulig.

- Vi er heldige som har møkk tilgjengelig og dermed kan redusere mengden mineralgjødsel. Det var også en enorm forbedring å gå fra tung gjødselvogn til slangesprederutstyr. Med slangespreder­ utstyr er vi mindre væravhengige, fordi utstyret er så lett. Lettere utstyr betyr mindre jordpakking. Ved å plassere gjødsla helt nede ved bakken, øker også utnyttelsesgraden, sier Arne Elias.

Delgjødsles med N-sensor Hveten får grunnrasjon med gjødsel ved såing. Seinere i sesongen delgjødsles ­kornet. Da leier ekteparet inn entre­ prenør som kjører N-sensor i kombi­ nasjon med gjødselspreder av typen Kverneland Geospread.

- Fordi vi ikke får betalt for proteininn­ holdet i bygg på samme måte som vi får i hvete, er overgjødsling mindre lønnsomt i bygg, forklarer Arne-Elias.

I dag sås bygget med en kombisåmaskin, der en tar med hele gjødselbehovet ­samtidig. Ekteparet har vurdert å kjøpe en m ­ odifisert Rapid-såmaskin, som gjør at de kan tildele gjødsla mer presist også i bygget.

- Det er store forskjeller mellom søkkene og ryggene i åkeren. Med ny såmaskin kan vi ta med en noe lavere andel av t­ otalt gjødselbehov ved såing, for så å lage tilfeldingsfiler i @farm og presisjons­gjødsle basert på disse filene seinere i sesongen. Alternativt kan vi bruke N-sensor i bygget også, opp­ summerer bøndene.

God agronomi At Arne Elias og Maria selv i tørkeåret 2018 fikk avlinger på 550 kilo i snitt per dekar, mener de at de kan takke tidligere generasjoner for.

- Her har det vært mange flinke ­agronomer i generasjoner. Det er godt drenert, jevnlig kalket, det har alltid vært tilgang på møkk og i tidligere år var det også grønnsaker i vekstskiftet, sier Arne Elias. Han legger til at det er naturgitte forhold for høye avlinger på bygdene rundt Mjøsa.

- At de som tar høyest avlinger har lavere klimagassutslipp, må ikke brukes som et argument mot landbruk i hele landet, for vi trenger bønder også i de områdene av landet hvor de natur­ gitte ­forutsetningene for landbruk er ­dårligere. For en trønder som er vokst opp med bratt terreng, små skifter og tung leirjord er det jo helt latterlig hvor bra jorda er her i området. Jeg kaller det blomsterjord, sier bonden, som på sikt ønsker å få både oljevekster og protein­ vekster inn i vekstskiftet.

Utslipp fra fjøset Klimakalkulatoren gir også Maria og Arne Elias oversikt over utslippene fra kjøttproduksjonen. Også her er det produksjonsresultatene i fjøset, fôr­ effektiviteten og utslipp fra gjødsla, som påvirker mest.

- Det er godt å vite at friske ­produktive dyr som utnytter fôret mest mulig ­effektivt, ikke bare er best for lomme­ boka, men også i et ­bærekraftperspektiv.

Det kan bidra til enda sterkere ­motivasjon for å forbedre produksjons­ resultatene, sier Maria. Hun tror de kan ha et visst forbedringspotensial når det kommer til gjødselhåndtering.

- Vi har flere naboer som ikke har til­ gang på møkk i sin planteproduksjon.

De totale klimagassutslippene både fra vår svineproduksjon og fra naboens planteproduksjon ville helt sikkert blitt redusert hvis de kunne bruke deler av husdyrgjødsla vår, sier Maria.

Godt forberedt Ekteparet synes bønder får ufortjent mye negativ oppmerksomhet knyttet til matproduksjon.

- I motsetning til mye annen ­virksomhet som fører til klimagassutslipp, er mat­ produksjon helt nødvendig. Vi bønder lever jo av og i pakt med naturen og har derfor incentiver til å ta vare på ­ressursene våre, sier Maria. ­Ekteparet synes ikke det virker urealistisk at myndighetene vil stille krav om at all matproduksjon skal klimadeklareres i framtida, slik at forbrukerne kan lese på baconpakken eller melkekartongen hvor store klimagassutslipp maten fører med seg.

- Hvis vi kommer dit en dag, er det supert at vi allerede ligger i forkant, avslutter matprodusentene.

SAMVIRKE

#07 2020

47

URBANT LANDBRUK

Ser markedsmuligheter på urbane tak OSLO: Politikere, entreprenører og forbrukere vil ha grønne, spiselige tak i byen, men mangler agronomisk kompetanse. – En kjempemulighet for Felleskjøpet Agri, sier Trond Fidje, direktør for detaljhandel.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Trond Fidje.

TAK FOR MATEN: – Tenk så mange dekar tak det finnes i Oslo by. Det arealet må vi utnytte bedre, sier landbruks- og matminister Olaug Bollstad.

Foto: Oslo Pensjonsforsikring.

48

SAMVIRKE

#07 2020

Spennende utfordring å lage jord for takhager Jord til takhager er ikke som annen jord, men Norgros eksperter har funnet en løsning som fungerer.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Skal planter og trær kunne ­vokse og trives 40 meter over bakken, ­samtidig som jorda ikke blir så tung at ­belastningen byr på ­problemer for ­bygget, stilles det store krav til ­substratet plantene skal vokse i. ­Utvikling av jorda til det grønne taket på Økern er det Norgro som har stått for.

- I tillegg til å tilfredsstille plantenes ­behov, må jorda være godt drenert og ikke for tung, slik at man unngår over­belastning på konstruksjonen.

Forankring av trær og beskyttelse mot jorderosjon er andre viktige egenskaper.

M

idt i september åpnet landbruks- og mat­ minister Olaug Bollestad det som startet som en litt vill idé, men som nå er blitt Nord-Europas største spiselige tak.

Taket ligger på Økern Portal, et nærings­ bygg på 56 000 kvadratmeter, midt i det som må kunne kalles Oslos asfaltjungel.

På taket skal det dyrkes spiselige vekster på 5000 kvadratmeter. Det skal være andelslandbruk med produksjon av grønnsaker, frukt og bær, parkanlegg med spiselige vekster, samt en produk­ sjonshage, lukket for publikum, som skal forsyne de ni restaurantene i bygget med salater og urter.

- Det er allerede etablert grønne, spiselige tak i byer som New York, ­Amsterdam og Paris. Nå er interessen på vei opp i norske byer også. Dette har vi nok bare sett begynnelsen på.

Siden Felleskjøpet Agri med datter­ selskaper produserer og selger både jord, frø, planter og ikke minst kunnskap om hvordan man dyrker mat, er dette en unik mulighet for oss til å skape et marked i byen, sier Trond Fidje, mens han nyter 360 graders utsikt fra det u ­ nike taket høyt over bakken i hovedstaden.

Nybrottsarbeid Siden ingen har etablert 5000 kvadrat­ meter med spiselig tak her i landet før, har prosjektet bydd på mange ukjente

For å oppfylle disse kriteriene, innholder substratet en høyere andel mineralske komponenter enn det vi forbinder med jord. Når man dyrker på tak trenger man en jord som er tyngst mulig når den er tørr og lettest mulig når den er vannmettet, forklarer salgssjef Staffan Bengtsson. Han er ansvarlig for Norgros leveranser til Økern Portal.

Tysk samarbeidspartner Norgro har utviklet jorda sammen med sin samarbeidspartner Optigreen. Det tyske selskapet er blant markedslederne

problemstillinger for Felleskjøpet og byggherren.

- Hvordan transporter man eksempel­vis 1600 kubikk med plantejord 40 meter opp i lufta? Det har vært mye nybrotts­ arbeid, men nå sitter vi igjen med utrolig mye lærdom og erfaring på hvordan slike prosjekter bør løses. Dette taket har bydd på veldig mange ­spennende utfordringer for en hel rekke av våre fagfolk. Det er et konkret ­eksempel på at Felleskjøpet som konsern kan utvikle nye forretningsområder basert på kjernekompetansen vår og det bonden kan, sier forretningsutvikler Øyvind Koller, før han får beskjed om å plukke med seg ferske urter til dagens lunsj.

Sosial møteplass Også matminister Bollestad har stor tro på urbant landbruk. Mens hun planter et Åkerø-epletre i jorda som ­Felleskjøpets datterselskap Norgro har utviklet ­spesielt for takhager, bobler hun over av visjoner om den viktige rollen grønne tak kan spille i framtidens byutvikling.

- Mange folk i byen lenger etter å få jord under neglene og få jobbe med ­levende ting. Slike hager gir mulighet for å lære alt fra barnehagebarn til voksne om ­matens vei fra jord til bord. Dette taket kan brukes i integreringsarbeid og i ­arbeid med psykisk helse. Grønne tak kan gjøre det lettere å håndtere mye

på utvikling av løsninger til grønne tak i Europa.

– Jorda vi har utviklet er basert på 40 års erfaring med grønne tak i Europa og lokale råvarer. Jorda er en blanding av kompost fra Oslo kommune, leca fra Rælingen, pukk fra Rakkestad og vulkansk stein. Vi har også tilsatt jordforbedrende bakterier og soppkulturer for å bidra til en aktiv mikrobiologi i jorda, forklarer Bengtsson.

nedbør og er attraktive for insekter. Det er så mange gode grunner til å legge til rette for grønne, spiselige tak flere steder, sier Bollstad og røper at hun allerede har utfordret sitt eget departement til å se på muligheten for å lage spiselig tak også på landbruksbyråkratenes arbeidsplass.

Ureist salat i kantina Det er Felleskjøpets datterselskap U.Reist som har planlagt de ­agronomiske ­l­øsningene på Nord-Europas største tak.

De skal også drifte ­matproduksjonen på taket, i samarbeid med frivillige som kjøper seg inn i andelslandbruket. ­Norgro har, i tillegg til den spesial­ utviklede jorda, levert et system for å ta vare på regnvannet, slik at det gir gro­ bunn for plantevekst på taket istedenfor å skape flom i avløpssystemet. Kompost­ løsninger, bikuber og insekthotell står også på leveranselista.

- Jeg kan ikke tenke meg en bedre arena for å lære om kretsløpstankegang enn på dette taket. Når kompostert matavfall fra dette bygget blir brukt som gjødsel i produksjonen av nye grønnsaker, som igjen skal serveres i restaurantene her, har vi hele næringskjeden samlet. Ingen transport, ingen unødvendig plast­ innpakking, bare ureist mat, sier daglig leder og medeier i U.Reist, Andreas Capjon.

SAMVIRKE

#07 2020

49

KRAFTFÔR

Full fart med nytt Format smågrisfôr Tekst: Victoria Bøhn Lund, Fagsjef Kraftfôr

Fordeler Format smågrisfôr • Vi skiller tydelig mellom kraftfôr til frisk smågris og smågris med helseutfordringer. Dette gjør det enklere å velge riktig kraftfôr for din besetning.

• Økt lysinnivå for å møte behovet til dagens smågris. Gir høyere tilvekst og lavere fôrforbruk.

• Alle smågrisfôr tilsettes melkesyrebakterier for bedre tarmhelse.

• Antioksidanter er viktig for å sikre kraftfôrets næringsverdi under lagring og beskytte grisens celler mot å bli skadet av frie radikaler.

Nå styrker vi kraftfôret med to ulike antioksidanter.

• Smaksstoffer og råvarer tilpasset smågris

50

SAMVIRKE

#07 2020

I høst lanserer Felleskjøpet nytt kraftfôr­ sortiment for smågris. Det nye kraftfôret sikrer maksimal tilvekst og fôrutnyttelse, samtidig som helsa til grisungene blir ivaretatt.

D

et nye sortimentet lanseres 9. november. Det er delt i kraftfôr til frisk smågris og kraftfôr for smågris som trenger litt ekstra hjelp med å oppnå god mage-tarmhelse. De nye blandingene har høyere proteinnivå som ivaretar proteinbehovet til dagens gris.

Dette gir bedre lønnsomhet gjennom økt tilvekst og lavere fôrforbruk. Samtidig har vi inkludert elementer som ivaretar en sunn tarmhelse. Sistnevnte bidrar til lavere dødelighet og færre behandlinger.

Stadig bedre gris krever stadig bedre kraftfôr Bak det nye smågrisfôret fra Format ligger det en grundig gjennomgang av nyeste kunnskap rundt fôring av dagens høyeffektive smågris. Vi har tatt hensyn til forventningen om økende kull­ størrelser og de høye kravene smågrisen setter til kraftfôret for å nå sitt ­potensiale for tilvekst og fôrutnyttelse. Det er gjennomført fôringsforsøk for å komme fram til optimalt proteinnivå og en råvaresammensetning som tar vare på

tarmhelsa samtidig som kraftfôret ikke skal koste mer enn det må. ­Resultatet er et kraftfôrsortiment til smågris som legger til rette for at du skal klare å ­avvenne mange grisunger per kull med høy tilvekst og lavt fôrforbruk.

Større kull Innføringen av TN70-purka og nytt fôringsregime fra Felleskjøpet med fase­ fôring av purker har gjort underverker for norske purkebesetninger med stor framgang i resultater. I dag avvenner de 25 prosent beste besetningene i Ingris over 30 grisunger per årspurke. Om noen år ligger trolig gjennomsnittet så høyt.

Antall levendefødte er 14,5 grisunger per kull, og økende.

Tilleggsfôring må til En forutsetning for å avvenne stadig flere grisunger er ei purke med god mors­ evne som får store kull. Hun må ha en gunstig fôring som sikrer god melke­ produksjon til alle grisungene i kullet.

Allikevel ser vi at i dagens store kull er det flere av de ekstra grisungene som

Kraftfôr til smågris Kraftfôr

Erstatter

FK nr bulk

FK nr storsekk

FK nr småsekk

Format Melkestart

Format babypellets og Format Start 170

10917

10918

10919

Format Kvikk 1

Format Kvikk 160

10832

10111

10829

Format Kvikk 2

Format Kvikk 140

10825

10827

Kun ­tilgjengelig i storsekk og bulk

Format Robust

Format Robust 150

10850

10852

Kun ­tilgjengelig i storsekk og bulk

Format Pigg

Format Pigg

10782

10783

Kun ­tilgjengelig i storsekk og bulk

Dette er Format smågrisfôr

NYE NUMMER: Tabellen viser bestillingsinformasjon om kraftfôrtypene i det nye sortimentet.

For smågris med god helse:

Overlevelse smågris

Format Kvikk 1 Førstevalget i besetninger der helse- og miljøforholdene er gode.

Tilrettelegger for høy tilvekst og god fôrutnyttelse. Kan brukes som enhetsfôr eller som fase 1-fôr ved fasefôring av smågrisene. Kan også brukes etter Format Melkestart.

100% 95% 90% 85% 80% 75% 70% Figur 1. Kullstørrelser etter kullutjevning og spedgrisoverlevelse i dietiden hos testvert FKF

65% 60%

Format Melkestart Format Melkestart er et startfôr mens spedgrisen enda får melk fra purka.

Vi vet at tidlig fôropptak betyr mye for tilveksten i smågrisperioden og ­resultater rundt avvenning. I Format Melkestart får spedgrisen et kraftfôr med høyt energi- og proteinnivå ­sammen med lettfordøyelige og smakelige råvarer for spredgris. Kraftfôret brukes de første tre leveukene.

Fra tre ukers alder faser man gradvis over på kraftfôret smågrisen skal fôres med videre i smågrisperioden.

10

12

14

ikke overlever. Med økende kullstørrelse får vi flere av de grisungene som har lave fødsels­vekter. Disse trenger mye omsorg og stell for å klare seg. Tall fra en av Felleskjøpets testverter på smågris- og purkefôring viser at bare 15 prosent av grisungene utover 16 overlever (figur 1).

Kullutjevning er viktig for å unngå for store kull på enkeltpurker, men når det samla tallet med smågris i en pulje blir for stort, er det behov for ekstra innsats dersom man vil øke antallet avvente.

Format sitt nye smågrisfôr hjelper deg med det. Tilbys grisungene Format ­Melkestart allerede fra start overlever flere fram til avvenning og de tåler av­ venningen bedre.

Benytt anledningen til en gjennomgang Vi oppfordrer alle våre kunder til å bruke denne anledningen til å vurdere om du

16

18

20

fortsatt bruker riktig smågriskraftfôr for din besetning. Husk at genetikk og kraftfôr endres og forbedres ­stadig.

I tillegg kan du ha gjort endringer i din drift som tilsier at du bør bruke et annet kraftfôr enn tidligere. Hva gir best lønnsomhet hos deg? Din lokale ­salgskonsulent er tilgjengelig for en faglig gjennomgang. Få også med deg webinaret om nytt Format Smågrisfôr som avholdes 10. november.

Overføring av nummer Vi vil overføre de fleste FK-numrene til de blandingene som ligger nærmest i det nye sortimentet. Format Melkestart vil imidlertid få et nytt FK-nummer. I erstatningstabellen ovenfor finner du en oversikt over FK-numrene og hjelp til veiledning i det nye sortimentet basert på hvilket kraftfôr du har brukt ­tidligere.

Format Kvikk 2 Kraftfôr til besetninger der fokus er på pris og hvor maksimal tilvekst ikke er avgjørende. Kan også brukes som fase2 fôr ved fasefôring av smågrisene, f.eks etter Format Pigg i fase 1.

Kraftfôr for en problemfri avvenning: Format Pigg Format Pigg er kraftfôret til ­besetninger som sliter med ­avvenningsdiaré.

Kraftfôret har en råvare- og nærings­ sammensetning som styrker ­smågrisens immunforsvar gjennom bedre tarmhelse. Dette gir bedre fôrutnyttelse og tilvekst fordi grisen holder seg frisk. Kraftfôret er et fase 1-fôr som brukes fra første leveuke og til maks 14 dager etter avvenning.

Format Robust Format Robust er tiltenkt ­besetninger med moderate utfordringer med avvenningsdiare, og som ikke har mulighet for å bytte fôr i smågrisperioden. Har mange av de samme elementene som Format Pigg, men kan brukes helt fram til salg.

SAMVIRKE

#07 2020

51

GROVFÔRMANGEL

FØRSTE GANG: En dårlig førsteslått har fått Merete og Kjell Magne Sandmo til å kjøpe ureabehandlet halm fra Østlandet.

Herbjørn Knutsen i Felleskjøpet konstaterer at halmen har god kvalitet.

Ureahalm fra Kråkstad til Korgen HEMNES: Kjell Magne Sandmo spretter plasten på firkantballen mens kona Merete følger spent med. Tørke ødela førsteslåtten for melkeprodusentene i Korgen. Derfor har de via Felleskjøpet spedd på med ureabehandlet halm fra Nils Anton Mørk i Kråkstad.

Tekst: Håvard Simonsen

52

SAMVIRKE

#07 2020

GODT EGNET: Ureabehandlet halm er godt egnet som fiber i rasjonen til melkekyr, og som fôr til sinkyr og kviger, sier Herbjørn Knutsen.

–D

et blir først og fremst kvigene som skal få halmen. De blir fort for feite hvis de får for mye grovfôr. Vi regner med at melkekuene vil betale mer for det gode grovfôret vi har enn å bruke det på kvigene. Kvigene går dessuten på spaltebinger og det er greit om ikke gjødsla blir for blaut, sier Sandmo.

«Halmen er med på å bedre ­strukturen i rasjonen og får ned ­passasjehastighet gjennom kua.»

Herbjørn Knutsen Salgssjef for drøvtyggerfôr

Dårlig førsteslått Kjell Magne og Merete Sandmo, som driver melkeproduksjon i K ­ orgen i Hemnes, er i samme situasjon som mange andre litt inn fra kysten i ­Nordland. Tørketapet på førsteslåtten var så stort at en god andreslått ikke kunne kompensere tapet fullt ut. Sammen med salgssjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet, Herbjørn Knutsen, vurderte bøndene situasjonen og bestemte seg for å kjøpe et halvt vogntog med ureabehandlet halm fra Østlandet. De har aldri gjort dette tidligere.

– Vi så tidlig at det ville bli lite grovfôr i området med en elendig førsteslått helt ned i 20-30 prosent avling enkelte ­steder. Derfor sendte vi forespørsler, blant andre til Nils Anton Mørk, om ­leveranser av halm. En veldig god andreslått rettet opp mye, men en del bønder mangler fortsatt grovfôr, og vi har fått mange henvendelser, sier Knutsen.

Tjue vogntog Halmen selges og faktureres gjennom Felleskjøpet. Mørk og kollega Øystein Nordli har også tidligere vært leverandør til Felleskjøpets halmformidling, og transporten styres i størst mulig grad fra deres base i Kråkstad i Nordre Follo kommune.

– Hittil har vi sendt vel 20 vogntog nordover, fortalte Mørk, da Samvirke var i kontakt med ham i midten av oktober. Vogntogene får med seg fra 65 til 80 store firkantballer. Mørk leverer både tørrhalm, ureabehandlet halm og høyensilasje.

– I år har vi presset i alt rundt 6 000 dekar og med noe overlagring fra i fjor har vi totalt ca. 10 000 baller for salg, sier Mørk.

Firkantballene med ureahalm pakkes med 12 lag plast med sikte på utelagring.

En balle med tørrhalm veier rundt 250 kg, ureabehandlet halm 350-400 kg og høyensilasje 350 kg.

Bedre struktur Halmen er et supplement for å få mer mengde på fôrbrettet.

– I år, hvor andreslåtten utgjør en stor del av grovfôret, vil det bli lite ­struktur til kua. Halmen er med på å bedre ­strukturen i rasjonen og får ned ­passasjehastighet gjennom kua. I tillegg er halmen veldig godt egnet til sinkyr og kviger, poengterer Knutsen, som regner med å selge mellom tusen og 1500 baller.

Velg riktig kraftfôrblanding Felleskjøpet sendte før innefôring­ sesongen eposter og nyhetsbrev til sine kunder fra og med gamle Nord-­ Trøndelag og nordover med råd om fôring og fôringsstrategier i en situasjon med lite grovfôr.

– Her informerte vi om egnede kraft­ fôrblandinger som Formel Fiber Grovfôrmangel og Formel Fiber Elite. ­Produksjon av Fiber Grovfôrmangel ble satt i gang ved fabrikken i Steinkjer i midten av august.

SAMVIRKE

#07 2020

53

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

Ber om råd for bedre kretsmøter Hvordan kan Felleskjøpet Agri få flere eiere til å engasjere seg i utviklingen av sitt eget selskap? Nå har medlemsavdelingen invitert tillitsvalgte med på råd.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

ØNSKER AKTIVE EIERE: Regionsjefene Geir Langseth(t.v) og Kristin Wibe, samt medlemsdirektør Vegard Braate ønsker enda mer medlemsengasjement.

B

lant spørsmålene som ble tatt opp på referansegruppas møte i september var hvordan kretsmøtene kan tiltrekke seg flere medlemmer. I dag møter ca 5500 av totalt rundt 40 000 ­medlemmer opp på kretsmøtene. ­Møtene samler fra 10-175 eiere og mange steder er det langt flere kårkaller enn det er nyetablerte aktive bønder som dukker opp.

– Kretsmøtene er eiernes beste mulighet til å påvirke. Vi er derfor veldig opptatt av at flest mulig skal komme og at også de nyetablerte bøndene skal dukke opp og si sin mening, sier medlemsdirektør Vegard Braate.

Lokal forankring Selv om mange nå har fått en del erfaring

54

SAMVIRKE

#07 2020

med digitale møter, var de tillitsvalgte klare på at kretsmøter etter korona bør være fysiske møter. Fysiske møter er å foretrekke, både fordi den sosiale biten er viktig og fordi terskelen for å ta ordet er lavere når man er på samme sted enn når man sitter i hver sin stue.

Referansegruppa hadde mange forslag for å få flere til å komme på møtene.

Aktuelle forslag var: • Bytte navn fra kretsmøte til eiermøte for å få tydeligere fram at bøndene er eierne av Felleskjøpet • Flytte møtet fra den travle vårsesongen til den litt roligere høstsesongen • Slå sammen flere kretsmøter i samme område til ett større felles møte der dette er geografisk mulig • Fokusere mer på lokale forhold og mindre på regionale forhold

• Fokusere mer på framtid enn fortid • Invitere inn lokal butikksjef, verksted­ sjef og lokale selgere for å fortelle om status på lokal avdeling og for at folk skal få ansikt og navn å forholde seg til • Kombinere kretsmøte med f.eks. fag­ foredrag, maskindemonstrasjon eller gårdsbesøk • Ta en telefon til nyetablerte bønder i området og invitere dem spesielt • Bruke mindre tid på årsmeldingen og formaliteter, mer tid på debatt og meningsutveksling • Tilby rabatter i butikken eller andre økonomiske incentiver for eiere som dukker opp • Kombinere kretsmøte med sosiale ­aktiviteter som middag, bondepub eller liknende.

Ulmebrann i Vaksdal Ulmebrann i en påslagscelle førte til åtte dagers produksjonsstopp på kraftfôrfabrikken på Vaksdal.

E

tter at de ansatte hadde lagt merke til en merkelig lukt ble det avdekket ulmebrann i en påslagscelle på fôrfabrikken på Vaksdal fredag 11. september.

- Brannvesenet ble koblet inn og deretter gjaldt det å skynde seg sakte. Det ble tappet ut råvare fra siloen, helt til det ikke var mulig å tappe ut mer. Da vi åpnet en luke i bunnen av cellen, så vi en glødende klump med vare som flammet opp. Alle steder hvor det kunne komme inn luft, ble tettet. Flytende nitrogen

og nitrogen i gassform ble tilsatt fra cellebunnen, både for å kjøle ned og for å fortrenge oksygen. Både temperaturen og konsentrasjonen av ulike gasser ble overvåket døgnet rundt. Elleve dager etter at ulmebrannen ble oppdaget, kunne vi åpne opp i bunnen av siloen og fjerne resten av innholdet, forteller fabrikksjef Geir Hanevik. All produksjon på fabrikk­ anlegget ble stoppet i hele perioden, men ingen kunder ble skadelidende.

Kraftfôr ble levert fra andre fabrikker.

Kjæledyreiere fikk fôr fra hovedlageret på Gardermoen eller fra FKRA.

ULMEBRANN: Ingen ble skadet og ingen kunder ble skadelidende, selv om produksjonen måtte stoppe opp i åtte dager.

Felleskjøpet sponser julefilm fra Kutoppen – Målet er å så et lite frø av landbruksinteresse og kjennskap til Felleskjøpet hos barn og barne­ familier, sier sponsorsjef Trond Østby.

F

elleskjøpet har i mange år samarbeidet med Dyreparken i Kristiansand om Kutoppen.

På Kutoppen i Dyreparken kan besøkende, i tillegg til å møte de vanligste husdyra våre, kjøre ­traktor, tråtraktor, delta i gårdsrebus, samt handle Felleskjøpet-produkter i en liten butikk.

- Kutoppen-universet er en fin måte for oss i Felleskjøpet å vise fram hva Felleskjøpet driver med til barn og barnefamilier. Vi tror også Kutoppen kan bidra positivt til norsk landbruks omdømme, sier Østby.

Den første filmen om Kutoppen var en stor suksess, og Østby håper at også film nummer to vil bidra til økt interesse for Kutoppen-universet, slik at flere finner veien til Dyreparken. Felleskjøpet vil stille med traktor og grønne løpere på flere premierefester rundt om i landet, og skal selge bøker og cd-er med film­ musikken i sine butikker.

SAMVIRKE

#07 2020

55

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

Tillitsvalgte gir ansatte innsikt i bondehverdagen

Kontorhverdagen ble byttet ut med fjøsbesøk

D

u vet ikke nødvendigvis mye om landbruk selv om du er en god digital markeds­ fører, webredaktør eller ­innkjøper. Derfor har Felles­ kjøpet nå startet et opplæringsprogram.

Opp­læringen går ut på at ansatte som jobber med markedsføring og innkjøp på Lille­strøm, drar på gårdsbesøk hos ­tillitsvalgte for å lære mer om kundene og deres hverdag. De ansatte skal innom bønder som driver med melk, kjøtt, svin, fjørfe, korn og grønnsaker.

- Det var inspirerende og lærerikt å være på besøk hos kunder. Vi fikk god innsikt i hva som må til for å lykkes og hvilke forventninger kundene har til Felles­kjøpet. Det ble gode d ­ iskusjoner rundt kjøkkenbordet hvor vi delte ­perspektiver fra begge sider. Tett ­kontakt med kundene er en ­forutsetning for å skape løsninger som gir verdi, sier leder for digitale kanaler, Magne N. Hertzenberg etter endt opplæring hos ­melkeprodusent Leif Ove Sørby.

GJENSIDIG ERFARINGSUTVEKSLING: Magne Hertzenberg (t.v) er leder for digitale kanaler i Felleskjøpet Agri. Leif Ove Sørby er tillitsvalgt melkeprodusent. De to hadde mye å snakke om da Magne kom på gårdsbesøk.

Vellykket sauereise

S

iden alle messer er avlyst, har Felles­kjøpets ekspert på sauefjøs, Anders Konglevoll, i høst vært på turné for å møte kundene der de bor. Så langt har han vært innom elleve avdelinger i saueområder, mens avdelingene i ­Nord-Norge får besøk våren 2021.

- Rundreisen har vært en stor suksess.

Mange sauebønder kom innom for en fjøsprat. Jeg har nå over 40 nye navn på lista mi, med bønder som vil bygge nytt eller bygge om. Å få prate med kunder ansikt til ansikt og få en forståelse for hva slags fjøs de har i dag og hva de ønsker seg i fremtiden, samtidig som vi forteller hva vi kan tilby, er en veldig effektiv form for markedsføring, sier Konglevoll.

56

SAMVIRKE

#07 2020

Flytta fem timer for å kunne fortsette i Felleskjøpet

D

a Runar Standal (24) fikk beskjed om at Felleskjøpet skulle legge ned kraftfôr­ produksjonen i Florø og at jobben hans forsvant, gikk han rett til ledelsen og spurte om han kunne få jobb på en annen av Felles­ kjøpets kraftfôrfabrikker. Nå er han allerede godt i gang med ny jobb på fabrikken på Vestnes.

- Jeg var lærling i Felleskjøpet, tok fag­ brev her og har alltid trivdes v ­ eldig godt med både arbeidsoppgaver og arbeids­ miljø. Skal man først flytte, kan man like godt flytte fem timer og oppleve noe nytt. Ålesund er et fint område, hvor jeg allerede hadde venner og muligheter for å skaffe meg et sosialt miljø, sier­ ­produksjonsteknikeren.

Velfortjente lefser i kornkøen Da værgudene i Trønde­lag langt på overtid endelig smilte til frust­rerte kornprodusenter, var det duket for en hektisk arbeidsøkt både for bønder og for de ansatte på kornmottakene.

Tillitsvalgte ­arrangerte ­treskerdag i Østfold 25 bønder dukket opp da tillitsvalgte ­inviterte til treskerdag hos tillitsvalgt melke- og kornprodusent LarsHåkon Wennersberg på Kråkerøy utenfor Fredrikstad. Felleskjøpets treskerguru, Lars Stokke, var med på storskjerm fra Trøndelag og ga de oppmøtte en innføring i tresker­ konstruksjon, ­innstillingsmuligheter, tips og råd. Etterpå studerte bøndene treskeren til Wennersberg, en John Deere 2256, sammen med verksted­lederne og ­mekanikere fra ­avdelingene i Sarpsborg og Mysen.

Det kom mange spørsmål om klar­ gjøring, innstillinger, vedlikehold og rengjøringsmetoder. Maskinselgere, tonnansvarlige og butikkansatte fra de to avdelingene var også til stede for å svare på spørsmål.

­

- Temakvelden slo an både faglig og sosialt og vi har fått mange positive ­tilbakemeldinger, sier tillitsvalgt i Halden, Aasta Solberg.

D

a systemet for timebestilling på nett også falt ut, skapte det ytterligere komplika­sjoner, men utfordringene ble tatt på strak arm. På Rindsem Mølle i Verdal ble det tatt imot 7000 tonn i løpet av fjorten dager. Til ­s­ammenlikning ble det tatt imot 14 400 tonn i hele perioden fra august til ­oktober i fjor.

For å gjøre litt stas på alle involverte, var salgskonsulentene på kraftfôr og plante­ kultur innom mottaka med servering til kornkøen.

-Dette var en fin anledning til å komme i kontakt med travle bønder, få tilbake­ melding på kornhøsten og samtidig minne om innspurten på årets høst­kampanje for plantekultur. Tiltaket ble godt mottatt av de som stod i kø, og mange benyttet anledningen til å rose mottaka for den jobben som er utført, forteller salgskonsulent Jørgen Formo.

SAMVIRKE

#07 2020

57

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

Bollestad treska for pressen Landbruks- og matminister Olaug Bollestad ville gjerne ha en oppdatering om kornhøsten i midten av september.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

D

essuten hadde fru Larkins grævligt lyst til å kjøre stor skurtresker på Facebook og Instagram. Så da ble turen kort til kornbonde, vara­ ordfører og jordvernforkjemper Lars Halvor Stokstad Oserud på Algarheim og hans siste utreska stykke i Nord­ kisa, et par rullebanelengder øst for ­Gardermoen.

Kompanjong og treskeekspert i Felles­ kjøpet Even Kristian Mangerud syntes at åkeren var i råeste laget, og Olaug mente at stigen var i høyeste laget for en med to hofteproteser. Men en stripe ble treska med ministeren bak spakene, før konstituert landbruksdirektør Bjørn Stabbetorp orienterte om kornhøsten.

Kornprodusenten ønska seg mer støtte til hjemmelagring av korn, og fikk støtte fra Bollestad, mens styreleder Anne Jødahl Skuterud snakka varmt for fellesskapsløsningene. Og alle fikk spalteplass i Nationen, Bondebladet og Romerikes Blad.

TRESKEKLAR GJENG: Landbruksminister Olaug Bollestad besøkte kornprodusent Lars Halvor Stokstad Oserud sammen med Felleskjøpets Even Mangerud, Anne J. Skuterud og Bjørn Stabbetorp.

Det norske folk liker Felleskjøpet Blant Norges 100 største bedrifter, tar ­Felleskjøpet en femteplass i kampen om best omdømme.

Tekst: Thomas Skjennald

58

SAMVIRKE

#07 2020

For andre år på rad tar Felleskjøpet en sterk femteplass på Ipsos sin omdømme­ kåring blant de 100 største bedriftene i Norge.

– Dette er en tillitserklæring til Felles­ kjøpet og det norske landbruket. For andre år på rad får vi bekreftet at dette er viktig for folk flest. Undersøkelsen er et tydelig signal til oss om å ­fortsette jobben vi gjør, sier markeds- og ­kommunikasjonsdirektør i Felleskjøpet Agri, Line Hildonen Ramstad.

Undersøkelsen viser at hele 78 prosent har et positivt inntrykk av Felleskjøpet.

Målingen ble toppet av TINE og viser at landbruket og norsk matproduksjon står sterkt i den norske befolkningen.

BRUKTMARKED

FELLESKJØPET AGRI TIL SALGS Stasjonær slipemaskin for ku og sau kniver (Herninger), ikke brukt. Alfa Line skinnebane: TC profil, kurve 90 grader, triangelveksel, skinner, skjøtebeslag m.m (nytt). Ubrukt veggstativ for 25-liter vaskemiddelkanner. Sjåførstol med innstillinger og varme (lite brukt).

El-motor (Asea)1,1 kW-3 fas-4,5 A. ­Kontakt Øyvind Rodal (Møre og ­Romsdal). Tlf: 948 42 230.

Komplett snøryddingstraktor - Ford 6610 2WD og rattgir, kun 2350 timer (kun 100 timer siden full service) med rammesnøskjær med vinger og ­hydraulisk opp/ned og skråvinkel - kr.

80.000 + mva. Komplett småballe­utstyr høy/halm - Welger AP 52 med aksel, vognfeste og 2 vogner - kr 40.000 + mva. Tlf 930 59 300 (Indre Østfold).

Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50 Volvo BM T650 med rund hytte og ­volvomotor D42. 5060 timer. Tvillinghjul med avstandsringer og klyper.

Piggkjettinger passer 14.9-38 9mm tykkelse, lite brukt. Radrenserhjul Alianse 1102-44, passer John Deere 2140. Kontakt Bjarne mob. 414 96 811.

(Hedmark) ØNSKES KJØPT Maskiner og redskap: Jeg er ­interessert i å kjøpe treskere, rundballepresse, kombipresse og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, Massey Fergusson, New Holland Fendt) fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, autopower). Henter maskiner over hele landet. Tlf 968 10 381.

E-post:tomek766@vp.pl

Westbjørn snøfreser type 2000.

Atmos vedfyrt ovn med 3000 liter akkumulator­tank til vannbåren varme.

Vedkløyver 5 tonn skyvekraft for traktor. Nobili 500 l. for epler. Selges rimelig. Kontakt Ole mob. 920 80 355.

Buskerud.

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36.

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET 115. ÅRGANG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til:

Samvirke #07

Oktober 2020

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Godt kornår, tross traurig trønderhøst

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og ­redskap. Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

• Vi gikk god bruk for korntørka i år, sier Gunhild Jenssen og Marius Vang Stene på Inderøy i Trøndelag • Markedssjefen for korn: Årets avlinger treffer godt på markedets behov • Konstituert konsernsjef Terje Johansen: Nå skal mottaksstruktur for korn prioriteres side 6–21

JORULF HJELPER JOHN DEERE

Sauebonde Jorulf Grue på Kvikne i Nord-Østerdal tester rundballepresse med breiplast for John Deere.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

side 24

UNNGIKK TURBOHAVARI

NYTT KRAFTFÔR TIL SMÅGRISEN

Ved hjelp av ekspertalarm unngikk maskinentreprenør Mekal Røliaunet turbohavari.

Nytt Format-sortiment sikrer maksimal tilvekst og fôrutnyttelse, samtidig som dyrehelsa ivaretas.

side 30

side 50

Neste Samvirke kommer 03.12.2020

SAMVIRKE

#07 2020

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Nyhet

Sannsynligvis verdens beste smågrisfôr Vårt nye Format smågrisfôr er basert på det siste innenfor forskning på fôring av smågris.

Format smågrisfôr inneholder nøye utvalgte råvarer, som bidrar til en frisk og rask gris og tilrettelegger for god tilvekst og fôrforbruk.

NYTT Format smågrisfôr:

• Kvikk 1 – førstevalget til frisk og fin gris • Kvikk 2 – der maksimal tilvekst ikke er avgjørende • Robust – skånsomt fôr • Pigg – kompromissløst avvenningsfôr • Melkestart – det ultimate startfôret for spedgris

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no