Samvirke 4 2022

117. ÅRGANG

Samvirke

#04 Juni 2022

To ­strategier for rimelig såing I Verdal har bøndene gått sammen for å få kornet i jorda på en lønnsom måte.

Side 10

ÅRETS AMMEKUPRODUSENT

TOK GREP ETTER ­ULYKKENE

NYTT STYREMEDLEM

Årets ammekuprodusent bruker mye tid på dyra, og har stor glede av å lykkes.

Felleskjøpet har iverksatt en rekke tiltak etter alvorlige ulykker i 2020 og 2021.

Thor Johannes Rogneby har lenge gjort seg bemerket som en god ­talsperson for grøntnæringa.

side 26

side 48

side 54

Reduser grovfôrkostnadene

Utnytt beitesesongen - velg riktig kraftfôr Formel-sortimentet har kraftfôr med protein- og fiberinnhold tilpasset din beitekvalitet og mjølkeytelse. Alle våre kraftfôrslag inneholder mineraler og vitaminer tilpasset beitesesongen.

Forventet dagsavdrått kg mjølk ut i fra kvalitet på beitegraset 45

Ugjødsla beite/utmark

God beitekvalitet

Middels beitekvalitet

40

35

Elite 80

30

25

Premium 90

Premium 80

Premium 70

Elite 70 Favør 80

ProFet

Elite 90 Favør 90

ProFet Beite

(kg)

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/formel

Samvirke

#04 Juni 2022

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Kjære eier

V

åren er årets fineste årstid, syns jeg. Her på Romerike er våronna nå over for de fleste.

Møkk er spredd og vårkornet sådd. Høstkornet ser også ut til å ha overvintret bra, men alt som gror trenger nå sårt regn skal dette bli en god vekstsesong.

norsk landbruk. Vi har i hele perioden med kraftig økende priser beholdt faste kronepåslag på kraftfôr og gjødsel. Det har vi gjort fordi Felleskjøpets har et ansvar for å sikre leveranser av viktige driftsmidler, og å holde prisene så lave som mulig.

Krigen i Ukraina minner oss på at den beste beredskapen er en høy norsk mat­ produksjon. Russland og Ukraina står for om lag 30 % av verdens kornproduksjon og krigen påvirker vår sektor kraftig.

Hvor kraftig vet vi ikke enda. Foreløpig får vi tak i både mathvete og råvarer til kraftfôret. Men forsyningene er mer ­ustabile enn tidligere, og prisene har skutt i været. Dette merker våre kunder gjennom økte priser på gjødsel og kraft­ fôr. Vi merker også økte fraktkostnader og forstyrrelser i deleleveranser. Det er godt mulig de største utfordringene fortsatt ligger foran oss.

Felleskjøpet har 126 år lang historie. Det er vårt felles ansvar å drifte og videre­ utvikle konsernet sånn at Felleskjøpet fortsatt kan spille en viktig rolle for norsk landbruk og våre eiere i mange år fremover. Vi har derfor startet en strate­ giprosess hvor målet er å trygge Felles­ kjøpets rolle som bidragsyter til norsk verdiskaping og norsk matproduksjon.

I den forbindelse har vi bedt om innspill fra tillitsvalgte. Og de gir tydelige signal­ er om at vi skal øke fokuset på kjerne­ virksomheten, at vi skal ha et Felleskjøp med gode tilbud til både store og små bønder, at vi må ha lokal tilstedeværelse, lokale tilpasninger og lokal beslutnings­ myndighet samt fagkompetanse og kvalitet i alle ledd. Dette er gode innspill som vi tar med oss i det videre arbeidet, sammen med strategier for fortsatt å trekke forbrukere til våre avdelinger og økt fokus på bærekraft i alt vi gjør.

Felleskjøpet spiller en viktig rolle i å bidra til å holde kostnadene nede i

God sommer!

Ansv. redaktør:

Marianne Blindheim Eriksen marianne.blindheim.eriksen @felleskjopet.no, tlf. 907 83 297

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

Redaktør:

Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo Sigbjørn Vedeld Eva Olssøn

Våren er også synonymt med jordbruks­ forhandlinger. Forventningene har vært store. Kostnadsøkningene enorme og markedsforholdene veldig uoversiktlige, ikke minst som følge av krigen i Ukraina.

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Håvard Simonsen

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

10.06.2022

STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466 Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Anne Jødahl Skuterud

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 John Arild Leirnes, FKA Bergen, tlf. 970 19 646 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

15.08.2022

SAMVIRKE

#04 2022

3

INNHOLD

8

20

Etablering av fangvekster må tilpasses sesongen

16

Oppvarming til halv flis

14

Snart tid for høstkorn og høstraps

INNHOLD

– Glad for avtale.......................................................................................................................... 6 Etablering av fangvekster må tilpasses sesongen............................................8 To s­ trategier for rimelig såing......................................................................................... 10 Snart tid for høstkorn og høstraps.............................................................................. 14 Oppvarming til halv flis........................................................................................................ 16 ­Tildelingsfiler er ingen ­heksekunst............................................................................. 18 Mer lønnsomt med snitter enn beregnet i Skien............................................. 20 Mye å spare på riktig ensilering.................................................................................... 22 – Det er en livsstil.................................................................................................................... 26 Ny bonde i Vik............................................................................................................................ 30 Lønnsomt å investere i ekstra silo.............................................................................. 32 Tørrflekksjuke og tørråte i potet.................................................................................. 34 Poteten ­betaler for ­blad­gjødsel og ­biostimulanter........................................ 36 Bra for meg og miljøet.......................................................................................................... 40 Tre vellykka adopsjoner på en dag............................................................................ 42 Formel Profet ­Beite – kraftfôrnyhet til årets beitesesong........................ 46 Har tatt grep etter ulykkene............................................................................................ 48 Åpningsfest både i øst og vest..................................................................................... 52 En plantemann i styret........................................................................................................ 54 Jon Ole Forklarer: Presisjonsjordbruk......................................................................57 Info om ­«Kornguiden».......................................................................................................... 58 Konferanse: Kvinner i Landbruket.............................................................................. 59

4

SAMVIRKE

#04 2022

30

Mer lønnsomt med snitter enn beregnet i Skien

Ny bonde i Vik

Medlemspodcast Felleskjøpets medlemsavdeling lager podkaster til opplæring av tillitsvalgte.

Her kan du høre om medlemsfordelene, hvorfor det lønner seg å bli medlem i Felleskjøpet, samvirke som eierform og mange andre aktuelle tema for Felles­ kjøpets medlemmer. Målgruppen for ­podcasten er først og frems tillitsvalgte, men den ligger åpen og er relevant for alle. Du finner de her:

SKANN MEG

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Dahle er opptatt av at Felleskjøpets butikker skal være konkuransedyktige og relevante på alle områder.

Tekst og foto: Eva Olssøn

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Asbjørn Dahle Bosted: Sørum, Gjerdrum Forhold til Felleskjøpet: ­Tillitsvalgt siden 2015.

Nå distriksrådsleder.

Produksjon: Såkorn. 800 mål dyrka mark.

Asbjørn Dahle har vært tillits­ valgt i Felleskjøpet siden 2015 og distriktsrådleder de siste tre av dem. Han er opptatt av at medlemmene skal ta med sakene de snakker om rundt kjøkkenbordet til møtene.

Kompetanse i alle ledd

-D

et er selvsagt grunn­leggende viktig med fokus på lave marginer på korn, kunstgjødsel og plantevern, men bonden kjøper mye annet, og det ønsker jeg som tillits­valgt å jobbe med å utvikle. Det er også viktig at vi jobber med ettermarked, bruker de mulighetene vi har, og at de ansatte i butikkene har høy kompetanse.

Jobbe godt med nye medlemmer Dahle er opptatt av at spesielt nye ­medlemmer får en god opplæring i hva et samvirke innebærer og hvilken ­betydning det har.

– Alle må vite hvorfor Felleskjøpet ble opprettet som et samvirke i sin tid.

Felleskjøpet er bøndene. Sammen får vi den kompetansen vi trenger. Den enkelte bonde kan ikke ha kunnskap om alt og alle ledd i verdikjeden. For å holde på nye bønder er også gode produkter, kompetanse og utvikling innen maskin og redskap noe av det viktigste å jobbe med for Felleskjøpet, sier Dahle.

Tett på viktige prosesser – Som distriktsrådsleder har jeg jevnlige møter med styre og administrasjon. Det er veldig interessant og motiverende å være så tett på, og å få være med på å ta avgjørelser. Det som opptar oss nå, er selvsagt kostnadsutviklingen. Det er ­ekstra viktig at vi eiere av Felleskjøpet står samlet og bruker medlemsmøtene godt. Om alle eierne av Felleskjøpet bidrar, jo sterkere virker samvirket.

SAMVIRKE

#04 2022

5

JORDBRUKSOPPGJØRET

– Glad for avtale Styreleder Anne J. Skuterud er glad for avtalen i årets jordbruksoppgjør.

Men hun varsler at Felleskjøpet, som markedsregulator for korn, vil fortsette å jobbe for bedre lønnsomhet i kornproduksjonen.

-J

eg er glad for at det ble en avtale. Det ville vært vanskelig både for jord­ bruket og regjeringen om det hadde blitt brudd.

Jeg synes også regjeringen, i alle fall til en viss grad, har svart opp til det den har sagt om å løfte inntektene i jord­ bruket. Det er en avgjørende endring at regjeringen nå har løftet bevilgningene over statsbudsjettet vesentlig. Dette gir nye muligheter framover. Man kan selvfølgelig si at 40 000 kroner til å tette inntektsgapet er lite når jordbruket krevde 100 000. Men det er også et ­ekstraordinært år med formidable kost­ nadsøkninger som er blitt kompensert, sier Skuterud.

Korn en vinner, men...

Skuterud er fornøyd med at korn er en av produksjonene som har fått mest i årets oppgjør.

– Det er et skritt i riktig retning. Fra Felleskjøpet har vi jobbet konsekvent for å styrke kornøkonomien, og korn er løftet mye de siste årene. Årets avtale fortsetter i dette sporet. Det er en anerkjennelse av at økonomien må styrkes hvis vi skal ha en kornproduksjon i Norge. Vi har nådd fram med dette budskapet. Men så er det da også tuftet på fakta og vi vil fortsette å jobbe videre, sier Skuterud.

– Jeg er mest spent på motivasjonen til å dyrke matkorn. Risikoen er for stor.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Espen Sollie

DE NYE KORNPRISENE Målpris fra 01.07.22 kr/kg

Endring kr/kg

Hvete, matkorn

4,80

1,00

Rug, matkorn

4,32

1,00

Bygg

4,06

0,90

Havre

3,93

1,00 0,90

Fôrhvete og fôrrug

1,10

Erter Oljefrø

6

SAMVIRKE

#04 2022

Endring i referansepris fra 01.07.22 kr/kg

Suspendert

I Felleskjøpet gjør vi vårt ved å betale mer for protein i fôrkorn og dermed redusere risikoen for matkorndyrkerne dersom de ikke når kvalitetskravene. Men dette er ikke vårt ansvar. Her må samfunnet bidra. Her tror jeg ikke avtalen er god nok, sier hun.

Skuterud er også usikker på distrikts­ profilen for korn.

– Vi er opptatt av å styrke produksjonen i de mer marginale kornområdene og ønsket en gjeninnføring av stedsfrakt­ tilskuddet. Det er ikke med denne gangen, heller. Kornets konkurransekraft blir derfor svekket i disse områdene, og det er ikke bra. Felleskjøpet kan ikke ta ­kostnadene for fellesskapet. Det er et politisk ansvar. Fra statens tilbud ble prisen økt og tilskuddene justert ned.

Dette slår selvsagt ulikt ut avhengig av avlingsnivå for den enkelte, sier hun.

Arealtilskuddet i kornproduksjonen økes med 60 kr/daa i sone 1-4 og med 106 kr/ daa i sone 5-7. Arealtilskuddet blir etter dette 309 kr/daa i sone 1, 382 kr/daa i sone 2 og 3 og 422 kr/daa i sone 4-7.

som protein, fett, mineraler og annet som ikke får prisnedskriving. Nå opplever vi sterke og raske økninger i råvarepriser og transport på verdensmarkedet. Det er nesten så vi ikke rekker å prise opp varene i forhold til utviklingen. Men i Felleskjøpet bruker vi ikke muligheten til å øke våre egne marginer, understreker Skuterud.

Binder kapital De økte kornprisene får naturlig nok konsekvenser for Felleskjøpet som en stor innkjøper av korn.

– Når vi skal betale en krone mer for kiloen, sammen med økte internasjo­ nale priser, vil det binde mye arbeids­ kapital. Denne likviditeten må vi løse, og det er et tema administrasjonen nå jobber med. Det er også noe vi bønder bør være opptatt av, for på kort sikt kan det begrense Felleskjøpets investerings­ muligheter, påpeker styrelederen.

Tilskuddene til frakt av kraftfôr og til frakt av korn ut fra overskuddsområdene på Østlandet økes med om lag ti prosent.

– Dette er et skritt i riktig retning, men det er ikke nok til å gi full dekning for de økte fraktkostnadene i dagens ekstra­ ordinære situasjon. Også her kommer det en økt regning for fellesskapet, sier Skuterud.

Matkorntilskuddet Matkorntilskuddet settes midlertidig til 0 fra 1. juli 2022 fordi partene ­mener ekstraordinære høye matkornpriser internasjonalt styrker norske matmøller og bakeriers konkurranseevne mot ­importerte varer. Dette vil ha betydning for Norgesmøllene som Felleskjøpet eier.

– Dette er en justering som dagligvare og bakeindustrien må akseptere, sier Skuterud.

Kraftfôr vil øke Prisene på matkorn økes med 1,00 kr/ kg, prisen på bygg med 0,90 kr/kg og havre med 1,00 kr/kg. Målprisene gjelder for mathvete, matrug, bygg og havre.

For fôrhvete, fôrrug, rughvete, erter og åkerbønner gjelder referansepriser som kornhandlerne selv setter. Målprisen på oljefrø suspenderes midlertidig. Det settes en referansepris på 7,38 kr/kg, som i praksis blir en prisgaranti.

Prisnedskrivingstilskuddet for korn økes med 55 øre pr. kg for alle t­ yper norskproduserte fôrråvarer. Fordi verdensmarkedsprisene på korn nå kan være høyere enn prisene på nedskrevet norsk korn, innføres også midlertidig prisnedskrivingstilskudd for importerte karbohydratråvarer. Tilskuddet settes i utgangspunktet til 81,5 øre pr. kg, men ordningen vil praktiseres fleksibelt, der tilskudd og tollsatser vil bli til­ passet internasjonale kornpriser, slik at råvareprisen inn i norsk kraftfôr holdes konstant.

Partene har beregnet at endringene som følger av jordbruksavtalen isolert vil slå ut med tre øre pr. kilo på kraftfôrprisen.

– De tre ørene reflekterer bare effekten av avtalen, og begrenser ikke kraftfôr­ produsentenes prising i tråd med det vi har av andre kostnader. Kraftfôrprisene påvirkes i stor grad av importerte råvarer

DISTRIKTSKORNET: Anne J. Skuterud er fornøyd med at partene har prioritert k ­ ornøkonomien, men skulle ønsket gjeninnføring av stedsfrakttilskudd og større arealtilskudd for å sikre ­korndyrkingen i mer marginale områder.

SAMVIRKE

#04 2022

7

FANGVEKSTER

MANGE FORDELER: Fangvekster har mange fordeler, konstaterer fagsjef for såvarer, Finn Bjørnå, og NLR-rådgiver Else Villadsen.

Etablering av fangvekster må tilpasses sesongen Skal du så fangvekster i høst, har du to muligheter: Enten i stående åker eller rett etter tresking. – Hva som fungerer best, vet du ikke før du kjenner værmeldinga. Det er viktig å være fleksibel og tilpasse seg sesongen for å få en god etablering, sier ­NLR-rådgiver Else Villadsen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

8

SAMVIRKE

#04 2022

I

nteressen for fangvekster har økt de siste årene, og i fjor ble det sådd fangvekster på nesten 89 000 dekar. Det er mange formål med fangvekster, som å hindre erosjon og tap av næringsstoffer, forbedre jord­ strukturen, fiksere nitrogen og binde karbon. Forutsatt at etableringen skjer uten jordarbeiding, gis det tilskudd til fangvekster.

Hva ønsker du å oppnå?

– Vår erfaring er at dersom en skal lykkes med fangvekster, må valg av frø­blanding og etableringsmetode tilpasses godt til drifta på gården. Det er ulike forhold fra gård til gård, det praktiseres ulike

plante­vernstrategier og det brukes forskjellige redskaper til å spre eller så frø med. Folk har dessuten forskjellige mål med fangvekstene. Noen ønsker et grønt plantedekke for å innfri kravene til tilskudd, mens andre har veldig ­spesifikke mål om jordløsning, nærings­ opptak og ettervirkningseffekter, sier Villadsen, som sammen med kollega Maren Holthe i NLR Øst har arbeidet mye med fang­vekster de siste årene. De har laget en sjekkliste som de går gjennom med brukeren for å finne ut hva som kan passe.

– Generelt vil jeg oppfordre til ikke bare å tenke tilskudd, men vurdere hva en kan oppnå med fangvekstene.

Villadsen får støtte av fagsjef for såvarer i Felleskjøpet, Finn Bjørnå, som viser til at en ofte må gjøre noen prioriteringer.

– Ideelt sett skal fangvekstene dekke veldig mange formål, men det er umulig å løse alt for alle med én blanding. Den ideelle fangvekstblandingen finnes ikke, sier han.

Trenger spireråme Det er tre hovedtidspunkter for å så fangvekster: Om våren fram til korn­ plantene har fire blader, i stående åker, eller så raskt som mulig etter tresking.

Denne sesongen gjenstår bare de to siste alternativene. For begge metoder er rådet at fangvekstene bør sås innen 20. august. Eller mer presist: Spireprosessen bør være i gang senest 20. august.

– For å lykkes, må du tilpasse deg sesongen når det gjelder såtidspunkt og etableringsmetode. Frøene er helt avhengig av spireråme. Spreding med sentrifugalspreder i stående åker kan være en god metode dersom det er meldt nok nedbør i etterkant. Vi anbefaler å spre rundt to uker før tresking. Ved å spre tidligere har vi sett at noen arter ikke utvikler seg så bra. Oljereddik kan spire etter bare halvannet døgn. Da strekker den seg etter lys og får lang hals i stedet for den dype roten vi ønsker.

Dersom det ikke er utsikter til nedbør, vil etablering med en såmaskin etter tresking være sikrere. Men da kan det ikke foretas noen form for jordarbeiding hvis en skal være berettiget tilskudd. Det er viktig å så så raskt som mulig etter tresking fordi en mister noen dager, sier Villadsen. Å så etter tresking er heller ingen g ­ aranti for å lykkes. Villadsen forteller at forsøk under de svært tørre forholdene i fjor høst viste at det er nødvendig med en

viss jordarbeiding eller en direkte­ såmaskin som legger frøene med god jordkontakt. Villadsen forteller at NLR jobber mot myndighetene med disse problemstillingene.

– En bør ha god ugraskontroll dersom en skal så fangvekster. Et teppe av ugras er sterkt begrensende for å få fangvekstene til å spire og etablere seg, sier hun.

Bjørnå anbefaler å benytte arter med runde frø, og være svært forsiktig med å bruke grasarter som har små lette frø, dersom en skal bruke sentrifugalspreder i stående åker.

– Frø med fin form og litt størrelse på er lettere å spre. Vikker er et godt eksempel på frø som går langt, og vi har honningurt som er belagt med en overflate (coated) som er godt egnet, sier han. Også blodkløver har runde, men litt mindre frø. Disse frøene kan ha en tendens til å segregere i blandingen, som da bør røres om.

EGNET: Blandingen med honningurt, fôrreddik og vikker er en av Felleskjøpets fem alternative ­ferdigblandinger til bruk i stående åker. Den bidrar til bedre jordstruktur og samler næring og karbon.

Bland flere arter Vær og klima gjør at artene kan utvikle seg forskjellig fra år til år. Av de mye brukte fangvekstene, reagerer oljereddik og honningurt ofte likt på vekstforhold­ ene, mens vikker kan slå bedre til i andre år. Kornarter er robuste og mer årsikre.

– Vi anbefaler å blande flere arter og ofte ta med korn fordi det har en sikker etablering. Personlig liker jeg godt havre som har et godt rotsystem og mye bio­ masse, og også rughvete, sier Villadsen.

Felleskjøpet markedsfører fem bland­ inger til bruk i stående åker og sju ­blandinger som er egnet til å så etter høsting, i tillegg til raigras. Bjørnå sier det er god tilgang på blandinger. Mye av frødyrkingen skjer i Øst-Europa, men dette markedet er ikke påvirket av krigen i Ukraina.

N-fiksering mot høye gjødselpriser Villadsen forteller at de høye gjødsel­ prisene har ført til stor interesse for nitrogenfikserende fangvekster. Blant annet er hvitkløver blitt veldig populært.

– Jeg tror imidlertid mange vil bli skuffet over at de ikke får noen nytte av dette før neste år. Dersom en ikke har sådd hvitkløver i vår, kan en så vintervikker i høst. Disse vil fiksere nitrogen til våren, og det er fasinerende å se hvor tidlig prosessen kommer i gang. Vintervikker setter i gang med nitrogenfiksering mens vi fortsatt går med lue og votter, sier Villadsen.

«Vår erfaring er at ­dersom en skal lykkes med fangvekster, må valg av frøblanding og etableringsmetode ­tilpasses godt til drifta på gården.»

Else Villadsen NLR-rådgiver

SAMVIRKE

#04 2022

9

TUME SÅMASKIN

To ­strategier for rimelig såing Verdalsbønder har valgt to ganske forskjellige løsninger for å få kornet i jorda på en rimelig måte. Tre bønder har gått sammen om en enkel Tume HKL 2500, mens en annen har montert en Cultipack skålharv foran sin Tume Nova og sår rett i stubben.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

-I

nvesteringskostnaden vår er mindre enn en storsekk gjødsel i året, sier Torje Mathisen, og høster hum­ ring rundt kjøkkenbordet fra Vegard Røstad og Jan Morten Holmli.

De tre har like store andeler i deres nye Tume HKL 2500 såmaskin som de bruker på vel 700 mål.

Latterlig billig? Vel, bøndene byttet inn sin gamle HKL-maskin og kjøpte den nye på sesongkampanje i fjor høst – før nye prisstigninger. Med utgangspunkt i mellomlegget blir investeringen derfor svært «hyggelig» når kostnaden fordeles på tre.

– Hvis vi regner med at maskinen går i ti år, blir det svinbillig, konstaterer Mathisen.

200 mål på én dag Tume HKL 2500 er en enkel slept

10

SAMVIRKE

#04 2022

MER UTSTYR: Med Agrocont styringsboks kan de nå legge faste kjørespor i åkeren.

­ ombimaskin med 2,5 meter såbredde. k Det er plass til to storsekker med gjødsel og en sekk med såkorn. Verdalsbøndene har kjørt en tilsvarende maskin siden 2013, men denne gang har de satt mer utstyr på maskinen. Både gjødsel- og sålabbene har laserskåler og de har tatt med Tumes Agrocont styreboks med arealmåler og legging av kjøre­ spor. Maskinen har også nivåvakt som varsler når det er i ferd med å gå tomt for gjødsel eller såkorn, og rotasjonsvakt på aksling­ene. De kjører manuelt og har ikke sett behov for sidemarkører.

Holmli skal så 190 mål på Haga Nordre, Røstad sår 250 mål på Øyan og Mathisen sår 270 mål på Rossvoll Store. Røstad har den tidligste jorda, mens Mathisen som regel ikke sår det siste før rundt 17. mai.

Gårdene ligger nær hverandre og med tidsforskjellen i våronna har maskinen mer enn nok kapasitet til at de rekker over sine til sammen 710 mål.

– Det er så enkelt som at vi ser nytten av samarbeid. Vi driver ikke større enn at vi kan dele på maskinen. Det er ikke noe problem å så arealene våre. Selv sådde jeg 200 mål på én dag. Det sier litt om hvor effektiv maskinen er, kanskje mer effektiv enn andre større og mer avanserte såmaskiner. Den er smidig, oversiktlig og enkel å håndtere, sier Røstad.

– Jeg hører mange si det samme. Dette er en maskin som passer for mange bruk, og det går mange i området her, sier Ståle Rennemo i Felleskjøpet. Han har solgt tre HKL-maskiner bare foran denne sesongen. Han trekker fram at maskinen er lett og smidig og følger underlaget, slik at det blir liten variasjon i sådybde.

Både prisbevisst og kvalitetsbevisst Bøndene er svært fornøyd med den ­gamle såmaskinen som var en videre­

RIMELIG SAMARBEID: Vegard Røstad (f.v.), Jan Morten Holmli og Torje Mathisen har kjøpt sin andre Tume HKL 2500, som de til sammen sår vel 700 mål med.

SAMVIRKE

#04 2022

11

TUME SÅMASKIN

«Selv sådde jeg 200 mål på én dag. Det sier litt om hvor effektiv maskinen er, kanskje mer effektiv enn andre større og mer a ­ vanserte såmaskiner. Den er smidig, oversiktlig og enkel å håndtere.»

Vegard Røstad Bonde

MER UTSTYR: Jan Morten Holmli viser fram laserskålene de nå har på både gjødsel- og sålabber.

føring av maskinsamarbeidet som foreldre og svigerforeldre startet for lenge siden.

– Vi er opptatt av å være prisbevisste og kvalitetsbevisste, og Tumes HKL har levert på både holdbarhet og nøyaktighet. Vi har kun hatt vanlige vedlikeholdskostnader på den uten noen ekstra utgifter, forteller de.

Alle tre driver konvensjonelt og pløyer mye av arealet om høsten. De er imidlertid opptatt av å kjøre lett utstyr for å unngå jordpakking.

– En liten tohjulsdrevet traktor med tvillinghjul er ypperlig for å dra maskinen, sier Mathisen, som sår med en John Deere 2450 som har gått problemfritt i 9 200 timer siden den kom ny til gården i 1991. Mathisen sier kjørespor var en mulighet som fristet til å kjøpe ny maskin, og for hans del kan det også være aktuelt å sette på en mellompakker.

IDEELL: Tumes HKL 2500 er ideell på mange bruk, sier Felles­kjøpetselger Ståle Rennemo, som har solgt mange i sitt område.

Først i Norge med Cultipack Også hos Per-Arne Nesjan på Mo Søndre noen kilometer unna, er det det enkle og effektive som teller. Men med litt andre dimensjoner. Nesjan har kjørt all round-såmaskinen Tume Nova i mer enn ti år. I år har han – som den første i Norge – montert Tumes Cultipack som forredskap til såmaskinen. Cultipack er ei kraftig skålharv med 46 cm skåler på to rekker. Bære- og ­pakkehjulene bak på kultivatoren tilsvarer hjulene på Tumes større kombisåmaskiner, og svinger på vendeteigen når skål­ rekkene er hevet.

– Jeg er notorisk lat, ler Nesjan. Han skynder seg å legge til at han gjerne jobber mye, men at arbeidet må være effektivt.

12

SAMVIRKE

#04 2022

LETT UTSTYR: Torje Mathisen drar såmaskinen med en 1991-modell John Deere som har gått problemfritt i 9 200 timer.

FØRST: Per-Arne Nesjan er den første i Norge som har montert en Tume Cultipack skålkultivator i kombinasjon med all round-såmaskinen Tume Nova.

– Jeg må få unna ting. Pløying er både en kostbar og meningsløs operasjon hvis du kan gjøre arbeidet på en annen og ­enklere måte. I svenske storskalaforsøk om lønnsom jordarbeiding i korn­ produk­sjonen, var det denne kombina­ sjonen som kom best ut. Derfor ble jeg interessert i å kople Cultipack sammen med Nova, sier Nesjan. Cultipack'n er kjøpt sammen med to andre kolleger, og det er Nesjan som i hovedsak tar seg av såingen i samarbeidet. Til sammen sår han rundt 900 mål. Én overfart i 17 km/t Tidligere har Nesjan pløyd med Kverne­ land Ecomat-plog med pakker og sådd med Nova'n etter det. Nå sår han med Cultipack og Nova rett i stubben. Da Samvirke var på besøk, hadde han sådd ca. 400 mål med den nye ekvipasjen.

– Da jeg sådde på leirjorda ble jeg rett og slett imponert. Jeg var forsiktig optimist, men det gikk enda bedre enn jeg håpet.

Dette blir bedre jordarbeiding og bedre såbed enn med Ecomat og pakker, og mindre totalkostnad. Men du kan ikke la skålharva gå for djupt, for da kan det bli for mye løs jord som bygger seg opp foran hjulene på Nova-maskinen. Jeg har harvet ca. 8 cm djupt, forteller Nesjan.

Nesjan driver med gris og kjører kun én overfart med Cultipack og Nova også etter at han har spredd møkk med slepeslange på stubbåkeren.

Nesjan drar med en John Deere 6215R og det er rikelig med trekkraft. – I motbakkene går det like lett som å dra 6-skjærs Ecomat med pakker på full bredde, sier han.

Nesjan legger ikke skjul på at han viI det skal gå unna. På slette arealer kjører han i minst 17 km/t, noe vi får ­demonstrert.

I de bratteste bakkene må han ned i 10-12 km/t. Han kjører med John Deeres autostyring og har programmert ­vendeteigsautomatikken i traktoren slik at skålene på Cultipack'n løftes tre meter før såmaskinen heves og slutter å så.

FORT: Her går det i 17 km/t rett i stubben.

KRAFTIG: Cultipack har kraftige skåler med 46 cm diameter. Nesjan kjører den på ca. 8 cm djup.

Nesjan har også mye silt og sandholdig siltjord. Her er det ikke etablering av åkeren som er utfordringen, men å holde på fuktigheten. Erfaringene fra i fjor var at direktesåing ga klart best avling.

– Derfor vil jeg vurdere å bruke kulti­ vatoren bare på leira og direkteså på siltjorda, sier han.

FORNØYD: Felleskjøpets Ståle Rennemo kan konstatere at Per-Arne Nesjan er storfornøyd med sin «kombiløsning».

SAMVIRKE

#04 2022

13

HØSTSÅDDE VEKSTER

Snart tid for høstkorn og høstraps 14

SAMVIRKE

#04 2022

De høstsådde vekstene har stort avlingspotensiale og reduserer arbeidsmengden i våronna – ­forutsatt at de ­overvintrer godt. Det er viktig å planlegge slik at p ­ lantene blir godt etablert og har de beste ­forutsetningene før ­vinteren.

Tekst: Gunnar Bræck Larsen, fagsjef plantekultur og Jon Atle Repstad, produktsjef såvarer Foto: Jon Atle Repstad

H

østraps er det første som skal sås og krever at det allerede er planlagt med en forgrøde som kan høstes tidlig. Høst­ bygg er en fin forgrøde, men de tidligste vårbyggsortene kan også være aktuelle.

Høstraps bør såes første uke i august.

Felleskjøpet kan levere sortene DK Expat, Mercedes og SY Florian. Alle tre har vist høye avlinger og god overvintring i de nordligste aktuelle dyrknings­ områdene i Sverige. Det vil si i området opp til E18, som tilsvarer den sørlige delen av Østfold, Akershus og Vestfold etter gammel fylkesinndeling.

Høstraps selges i pakninger med 1,5 millioner spiredyktige frø. En slik pakning holder til 20 til 25 daa. I Sverige anbefaler de enda lavere såmengde og regner en pakning pr. 30 daa. For å finne riktig såmengde divideres pakningsvekt på antall dekar den skal dekke. Pakningsvekt kan variere mellom sorter og ulike frøpartier av samme sort.

Høstbygg følger rapsen Høstbygg er neste vekst som skal såes, gjerne i ­perioden fra 15. august til 10. september. Felleskjøpet leverer linjesorten Kosmos og hybridsorten Galileoo.

Kosmos har noe lavere avlingspotensiale enn Galileoo, men noen praktiske erfaringer kan tyde på at den har litt bedre overvintringsevne.

Såmengden for Kosmos er 15-18 kg pr. daa, mens ­hybridsorten Galileoo selges i enheter slik som høstraps. En storsekk med Galileoo holder til 60 daa ved tidlig såing, men ved såing etter 25. august bør såmengden økes og en storsekk holder til 50 daa.

Galileoo er avhengig av god busking på høsten og gir derfor best resultat ved tidlig såing.

Rug, rughvete og høsthvete Rug, rughvete og høsthvete er det siste høstkornet som såes. Av rug kan Felleskjøpet tilby den velkjente sorten SU Performer og en ny svært lovende sort, KWS Tayo. SU Performer er blandet med 10 % linjerug for å sikre stor pollenproduksjon og redusere faren for angrep av mjøldrøye. KWS Tayo er en PollenPlus-sort som er sterk mot mjøldrøye, og ikke har behov for

innblanding av en «pollensort». KWS Tayo er svært høytytende og har vært blant de aller beste i svenske og danske forsøk over flere år. Begge sortene har god over­vintringsevne.

På samme måte som hybridsorter av høstbygg og høstraps selges også rug i enheter. En storsekk rekker til 45 daa ved såing i slutten av august. Ved seinere såing økes såmengden. I første halvdel av august vil en storsekk rekke til 38–43 daa, mens den i siste halvdel bare rekker til om lag 35 daa.

Belcanto rughvete har god sjukdomsresistens og høyt avlingspotensiale. Sorten har også en annen svært god egenskap, den har god resistens mot groing i akset.

God resistens mot groing er et relativt begrep, da rughvete generelt er utsatt for dette.

Høsthveten er sist ut Til sist kommer høsthveten. Her kan Felleskjøpet tilby matsortene Kuban og Bernstein og f­ ôrhvetesorten ­Jantarka. I tillegg kan vi tilby Etana, som kan bli en sort i klasse 5 som spesielt er velegnet til kjeks- og ­pizzabaking. Det vil bare være et begrenset volum med Etana, da behovet i mølleindustrien er lite og uavklart.

Kuban er hovedsort og plassert i proteinklasse 4. ­Sorten er stråstiv med høyt avlingspotensiale og høy hektolitervekt. Møllene ønsker Kuban fordi bake­ kvaliteten er god og stabil. Bernstein er en annen sort som er ønsket av møllene på grunn av bake­kvaliteten.

Sorten har høyt avlingspotensiale, men praktiske erfaringer tyder på at den har noe dårligere over­ vintringsevne enn Kuban. Jantarka er en fôrhvetesort med svært høyt avlingspotensial. Sorten er storkornet og har god overvintringsevne.

Rug, rughvete og høsthvete bør såes fra slutten av august fram til 20. september. Vi har mange ­eksempler på at seinere såing har gitt fullgodt resultat, men det forutsetter at vekstforholdene er gode utover høsten. Dersom høstkornet såes for tidlig kan det bli mye grønnmasse og økt fare for soppangrep, særlig hvis plantene når sammen fra sårad til sårad. For små planter har mindre opplagsnæring og vil være ­dårligere rustet til å klare vinteren.

SAMVIRKE

#04 2022

15

OPPVARMING

UTENDØRS VARMEVEKSLERE: : Enhetene leveres som en kontainer på 2,3x11,3 meter som kobles til ventilasjons­ anlegget. Åge Bergan og Roar Aasen rengjør varmevekslerne .

Oppvarming til halv flis Åge Bergan og Roar Aasen i Haltdalen varmer opp nye kyllinghus med innkjøpt energivirke, og de regner med å halvere flisforbruket med varmegjenvinnere.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

16

SAMVIRKE

#04 2022

I

vinter ble det satt opp tre nye kyllinghus på Råvollmarka industri­ område i Haltdalen, halvveis mellom Røros og Støren. Der sto det fire kyllinghus fra før, og det er tre av eierne som har gått videre med tre nye hus. De tre nye husene er levert av Steinar Myhre AS med konsept og innendørsmekanisering fra Felleskjøpet.

Kraftfôrsiloer med innhold kommer også fra Felleskjøpet.

– Vi er godt fornøyde med kort ­byggetid og at lokale underleverandører fikk rørlegging og elektrikerarbeid, sier Aage Bergan.

Kraftig kostnadsreduksjon med ­varmeveksler I kyllingproduksjon er oppvarming den nest største driftskostnaden ­etter kraftfôr, og eierne ønska å gå over fra fyring med fossil energi til fyring med flis. Energikostnaden er likevel ­betydelig, og salgskonsulent Torstein

Husby i Felleskjøpet anbefalte eierne å sette inn varmevekslere for å redusere ­ventilasjonsvarmetapet.

– Varmevekslere er aktuelle også til gamle kyllinghus, og vi er i ferd med å installere varmevekslere hos ti fjørfe­ kunder i disse dager, sier Torstein Husby, salgskonsulent på i-mek til korn og fjørfe i Trøndelag og Nord-Norge. Han forteller om kunder som har brukt hundre tusen kroner på gass, som har kjøpt energivirke for ti tusen etter å ha montert flisfyr og varmeveksler. Rokkedahl Energi, som er leverandør til Felleskjøpet, oppgir opptil 80 prosent energisparing med varme­ veksler, i tillegg til tørrere strø, mindre ammoniakk i innelufta og bedre resul­ tater i fjørfeproduksjonene.

Grønt lån og tilskudd fra Innovasjon Norge – Vi fikk grønt lån med noe lavere rente til varmevekslerne fra våre lokale bank­ forbindelser, siden bankene også skal levere miljøregnskap. I tillegg fikk vi litt støtte fra Innovasjon Norge til vannbåren gulvvarme og varmevekslerne, forteller Bergan og Aasen, som har satt opp hvert sitt kyllinghus. Det tredje huset har Åges datter og svigersønn, Anne Gøril og Per Langeng, satt opp. Sammen har disse tre investert omtrent 50 millioner i kyllinghus, varmevekslere og et nytt flisfyringsanlegg.

Anlegget har to fyrkjeler for flis på 500 kW og en oljefyr på 1000 kW i beredskap. Et nødstrømsaggregat holder liv i ventila­ sjonen om strømmen skulle bli borte.

Store temperaturforskjeller Middels utetemperatur i bygda ved Gaula har svingt mellom 18 minusgrader og 6 plussgrader i det første halvåret etter at det første av de tre kyllinghusene ble tatt i bruk. Inne vil kyllingen gjerne ha behagelige 33 grader og høy luft­ fuktighet fra starten av innsettet. I de gamle kyllinghusene går den varme ventilasjonslufta rett ut, mens den kalde innelufta går direkte inn i dyrerommet, og en viftekonvektor, en radiator med innebygget vifte, varmer opp rommet til ønsket temperatur.

I varmevekslerne sendes den kalde utelufta inn gjennom svært mange tynne plastkanaler (lameller) i en stor kanal der den varme innelufta blåses ut motsatt vei. På den måten blir den kalde ventila­sjonslufta oppvarmet. Til slutt sendes den oppvarmede ventilasjonslufta forbi en viftekonvektor for å nå ønsket temperatur. Den store kanalen har et automatisk skylleanlegg som vasker bort støv fra husdyrrommet. I tillegg gjøres en ­grundigere vask mellom innsett.

– Varmeregister i varmeveksleren gjør det mulig å ha store temperatur­ forskjeller (40–45°) i tur- og returvannet, og det gir god utnyttelse av fyranlegget, sier Torstein Husby i Felleskjøpet.

– Vi er ferske på varmegjenvinning, og kan ikke si hvor mye vi har spart. ­Anlegget har fungert bra, kyllingen har et godt miljø, vi har lært oss å rengjøre anlegget. I tillegg har vi en trygghet i at Jesper Toft kan følge med på at alt fungerer som det skal fra Danmark, sier Åge Bergan.

– Det som mangler er å bygge tak over innblåsingsrøret fra varmeveksleren, men det kommer, sier Roar Aasen, som også vil rydde opp, pynte og asfaltere rundt husene.

Hubbard og vinduer Haltdalingene har avtale med Norsk Kylling om produksjon og levering av Hubbard-kylling. Det betyr 46–48 dagers oppfôringstid, maksimalt 30 kilo levende fugl per kvadratmeter, maksimalt 2 000 kvadratmeter gulvareal per hus, omtrent 25 000 kyllinger per innsett og vinduer med automatiske gardiner for styring av skumring, dag og natt.

– Vi har blitt godt ivaretatt og har løst problemer i fellesskap på produsent­ møter. Dessuten har vi friske fugler med lite beinproblemer og lav dødelighet, sier Bergan og Aasen, som i tillegg til kyllingen har henholdsvis 40 ammekyr og 70 vinterfôra sau.

Varmegjenvinnere fra Rokkedahl • Opptil 80% varmegjenvinning • Fungerer uansett temperatur, jo kaldere jo større gjenvinning • Fabrikkmonterte frittstående anlegg • Leveres som en containerløsning og kan monteres mellom innsett ved 1 ukes opphold.

• Finnes i størrelser tilpasset alle hus • Kan leveres med varmeregister i ulike størrelser fra 30 kw og oppover til over 400 kw • Bedre klima for både dyr og produsent • Oppkoblet på nett for support • Gir effektiv utnyttelse av ­fyranlegget ved lav returtemp • Stor erfaring og kunnskap hos både leverandør og ­Felleskjøpet på produktet • Inkludert i FarmOnline

KYLLINGHUS MED VINDUER: – Det er også mer trivelig for oss å gå i et kyllinghus med vinduer, sier Roar Aasen og Åge Bergan (t.h). Huset på 2 000 m² rommer ca. 25 000 kyllinger.

SAMVIRKE

#04 2022

17

GRAS

­ ildelingsfiler T er ingen ­heksekunst

HARVESTLAB: Nær-infraraud (NIR) spektroskopi av graset gjev nøyaktig informasjon om tørrstoff­ innhaldet i graset. Snittaren registrerer óg vekta, og det er grunnlaget for eit godt avlingskart, som ein kan bruke til å variere gjødseltildelinga.

SNITTER: Morten Øverli i Øverli Landbruk AS tilbyr grashausting, analyser og avlingskart som grunnlag for gjødslingskart for kundane.

18

SAMVIRKE

#04 2022

ULIKE AVLINGSNIVÅ: Avlingsregistreringa frå s­ nittaren gjev grunnlag for ulik gjødsling i ulike soner på jordet til Morten Øverli ved Glomma på Tynset.

TYNSET: Med finsnittar frå John Deere med HarvestLab, ein gjødselspreiar rigga for variabel tildeling og ein PC er Morten Øverli klar for å prøve variabel tildeling av mineralgjødsla si i år.

GODT FÔR: Snitta gras er godt fôr, og det er enklare å handtere enn rundballefôret.

Tekst og foto: Jon Ole Botnevik

P

å Tynset ligg det framleis små haugar med snø i hjørnet av tunet og det er eit lett snev av snø i lufta. Det einaste som minner om vår denne dagen er husdyrgjødselutstyret, som er teke fram for klargjering. Inne på fjøskontoret sit Morten klar framfor datamaskina med avlingskart frå finsnittaren hans, ein John Deere 8200i med ein HarvestLab montert. Kartet viser blant anna korleis mengde, tørrstoff og næringsinnhald varierte i graset på skiftet nærast fjøset hans, målt med NIR-sensoren i Harvest­ Lab, da han hausta med finsnittaren i fjor.

Nyttar forskjellige ensileringsmiddel Graset som Morten haustar med snit­ taren legg han i plansilo rett ved sida av fjøset. Ein hjullastar fordeler og pakkar graset ordentleg, før han dekker det med SiloPro plansiloplast frå RKW. Snittaren til Morten har montert tre tankar og pumpar for ensileringsmiddel og vatn.

I den eine tanken køyrar han med Ensil syrebasert ensileringsmiddel, medan han nytter dei andre tankane til å tilsetje vatn og konsentrat av biologisk ensilerings­ middel i blanding. Kva ensileringsmiddel han nytter når kjem an på blant anna tørrstoffprosenten på graset. Når tørr­ stoffet er under 30% bruker han Ensil.

Korleis skal ein lage tildelingsfil?

Morten vil i år byrje med å nytte mogleg­ heitene han har til å variere tildelinga av mineralgjødsla si. I den samanheng har han besøk av underteikna for å sjå på fleire verktøy for å lage tildelingsfilar og diskutere korleis han best kan nytte desse verktøya, anten åleine eller i kom­ binasjon for å lykkast enda betre med grovfôrproduksjonen denne sesongen.

Etter å ha sett på avlingskarta i John Deere Operations Center, ser vi på

CropMAP og CropSAT frå Dataväxt og Yara Atfarm. CropMAP let deg laste opp kartfilar og samanlikna fleire kart for å finne den avgrensande faktoren før man lagar tildelingsfilar, anten det er til gjødsel, plantevernmidlar, såvarer eller kalk. CropSAT og Atfarm er tenester som nyttar satellittbilete og biomasse­ kart for å lage tildelingsfilar. Dei har litt forskjellige eigenskapar: CropSAT let deg bestemme gjødselmengdene sjølv eller ved hjelp av ein N-testar frå Yara i ­vekstar den er kalibrert for. Atfarm nytter dei same algoritmane som i den traktormonterte N-sensoren for å berekne variasjonen til nitrogen­behovet på skiftet, med utgangspunkt i ein gjennomsnittleg mengde som ein sjølv legg inn. N-sensor-algoritmane gjev meir nøyaktige biomassekart som kan tilby betre innsikt i variasjonen inne på skiftet. Også her kan ein nytte N-testar for å kalibrere nitrogenmengda for visse vekstar.

Prøver på nokre skifter i år Før sesongen tek til i Østerdalen denne gong, lagar vi tildelingsfiler i John Deere Operations Center basert på avlings­ kart frå 2021. Desse filane overfører vi trådlaust til traktoren via JDlink, og slik at dei ligg klare når Morten køyrer inn på skiftet. I byrjinga er det ingenting i vegen for å prøve seg fram, og Morten vil køyre variabel tildeling på minst tre skifter i år. Vi set opp tildelingsfiler for vår­gjødslinga i tre og fire soner med forskjellige gjødselmengder som gjev ein total gjødselbruk omtrent på same mengde som det allereie er sett opp i gjødselplanen. Morten vil gje meir der det var bra avling, og mindre der det var dårlegare avling. I tillegg nyttar han lokalkunnskap for å unngå at det blir gjødsla feil der det er bløtt eller for mykje skugge. Det er òg eit par striper på karta der det er registrert for høgt og

lågt avlingsnivå. Dette har samanheng med samleriva, der det ikkje alltid blir full bredde på siste strengen eller når ein samlar fleire kortare strenger inn til ei lengre streng. Dette korrigerer vi for.

Andre moglegheiter utover sesongen Til gjødsling etter første og andre slått diskuterer vi kva løysing som skal ­nyttast for å lage tildelingsfilar. For ån ­ ytte satellittbilete i tenester som CropSAT og Atfarm treng ein at det er skyfritt for å få gode bilete. I tillegg bør det vera teke bilete så tett opp til slåttetids­punktet som mogleg for å få eit kart som er representabelt for gras­ veksten. Morten ønsker også å forsøke på variabel tildeling basert på satellittbilete, så dette blir plan A for vidare gjødsling så lenge det finst gode bilete teke på rett tidspunkt. Plan B blir denne gongen ­avlingskart frå første slått. I CropMAP kan ein også samanlikne avlingskartet med CropSAT-bilete og sjølv lage til­ delingsfil som tek omsyn til begge to.

Ikkje farleg å prøve seg fram Om ein har utstyr for å køyre med variabel tildeling, men ikkje har kome i gong med det enda, er det fullt mogleg å byrje i det små med å prøve på eit par skifte. Det finst fleire tenester for å lage tildelingsfilar uavhengig av avlings­regi­ strering og traktormonterte ­sensorar.

Yara Atfarm tilbyr òg funksjonar som let deg nytte mobiltelefonen som GPS-­terminal for å spreie med variabel tildeling utan presisjonsutstyr. Variabel tildeling lar deg utnytte mineralgjødsla betre ved å fordele det meir korrekt inne på eit skifte. Fordelen med å byrje i det små er at ein kan fokusere på å få jobben gjort på mesteparten av jorda si, og så bruke litt meir tid på det som er nytt på nokre få skifter. Slik finn ein ut korleis det gjerast utan å risikere at det kan bli gjort noko feil på alt arealet ein dyrkar.

SAMVIRKE

#04 2022

19

GRAS

Mer lønnsomt med snitter enn beregnet i Skien – Vi var heldige med timingen, sier en fornøyd Kristian Skilbred i Skien. Han og broren bytta ut rundballepressa med en finsnitter i fjor sommer (omtalt i Samvirke 7/21).

Det viste seg å være en bedre investering enn beregnet.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

B

rødrene Skilbred hadde regna med å spare 600 traktortimer med mindre fôrtransport og færre timer på fôrmikseren med ferdig kutta fôr, samt mindre plast til plansilo enn til rund­ baller. Men de hadde ikke regna med prisøkningene på diesel og plast. I tillegg fikk de bygget plansiloene i fjor sommer før byggekostnadene økte.

– Fôringsmessig ble det også veldig bra.

Vi la om til fire slåtter, og grovfôret har 0,91–0,92 FEm/kg TS og 19–20 prosent protein, så vi sparer også en del kilo kraftfôr i tillegg til at vi kan velge

20

SAMVIRKE

#04 2022

rimeligere kraftfôr, forteller Kristian.

Maskina har fungert bra. En føler ble bytta på rekordtid, og Kristian er fortsatt godt fornøyd med Felleskjøpets selger og mekaniker, som er hans viktigste grunn til å handle gule og grønne maskiner. – Vi har også fått en gjennomgang av hvordan man lager tildelingsfiler basert på avlings­ kart fra finsnitteren av Bård Svarstad i Felleskjøpet, men vi har enda ikke fått prioritert å lage filer til den nye Geo­ spread TLX kunstgjødselsprederen. Men det kommer, og da blir det noen kroner å spare på gjødslinga også, avslutter ­Kristian Skilbred.

«Vi har også fått en gjennomgang av hvordan man lager tildelingsfiler basert på avlingskart fra finsnitteren.»

Kristian Skilbred

KRISTIAN OG SVEN INGAR: Brødrene Skilbred driver sammen. Sven Ingar snitter og Kristian kjører gras.

«Vi la om til fire ­slåtter, og grovfôret har 0,91-0,92 FEm/kg TS og 19-20 prosent ­protein, så vi sparer også en del kilo kraftfôr i tillegg til at vi kan ­velge rimeligere kraftfôr.»

Kristian Skilbred

SAMVIRKE

#04 2022

21

ENSILERING

Mye å spare på riktig ensilering

22

SAMVIRKE

#04 2022

Prisøkningene det siste året har ført til betydelige utfordringer og tvunget gjennom nøye avveininger på hvordan, og ikke minst hvilke ­utgifter vi bør redusere. Det er store gevinster å hente på å velge riktig ensileringsmiddel og å redusere gjæringa og åndingstapet.

Tekst og foto: Ola Schei fagsjef konservering, Øystein Haga Kaldahl fagsjef drøv og Rune Lostuen produktsjef kraftfôr

SAMVIRKE

#04 2022

23

ENSILERING

Ensilering – kostnad og effekt TABELL 1:

Ensileringsmidler, innkjøp og brukerpris Pris per liter

Dosering per tonn gras

Pris per tonn gras

Ensil 1

15

4

60

Xtrasil LP

13

3

39

Xtrasil Bio

5

3

15

Ensileringsmiddel

I

Tabell 1 ser en at det er stor forskjell i innkjøpspris når det kommer til ensileringsmidler. Ved å bruke et billig ensileringsmiddel, eller sågar å la være å bruke ensilerings­ middel, vil en kunne redusere grovfôrets høstekostnader med opptil 60 kroner per tonn gras.

Her kunne man trukket konklusjonen og satt to streker under svaret, men som det fremkommer videre, det er store gevinster å hente på å velge riktig ­ensileringsmiddel og redusere gjæringa og åndingstapet.

I Tabell 2 brytes kostnadene ned til hva de ulike ensileringsmidlene koster per tonn gras og per FEm gitt ulike tørrstoffnivå i graset. Selv med likt tørrstoffnivå kan en fremdeles konkludere med at syre­ baserte ensileringsmidler koster mest (henholds­vis 7 og 15 øre mer enn Xtrasil LP og Xtrasil Bio per kg TS). Tabellen viser samtidig at ensileringsmidlet kun utgjør en marginal kostnad i gras­produksjonen (5-7 prosent) og at effektivisering av andre innsatsfaktorer kan gi langt større gevinst. Det er også tydelig at økt tørr­ stoffnivå i grovfôret gir stort priskutt. Ved bruk av Ensil 1 vil kostnaden til ensiler­ ingsmiddel halveres ved å gå fra 20 til 30 prosent tørrstoff i surfôret. Optimal fortørking er viktig og kontinuerlig fokus på vær og nedbør påvirker resultatene.

Restriktiv gjæring gir stor gevinst!

Ved å bruke Ensil 1, eller annet syre­basert ensileringsmiddel, oppnår en hurtig pH-senkning. Syretilsetningen gjør at

24

SAMVIRKE

#04 2022

celleveggene i graset sprekker og p ­ lantene vil ikke kunne ånde bort sukkeret etter innpakking. I tillegg vil den raske pH-senkningen redusere mjølkesyre­ bakterienes aktivitet, da pH raskt vil falle til 4,2-4,4 (avhengig av tørrstoff).

Den lave pH-verdien gjør at til og med mjølkesyrebakteriene slutter å bryte ned sukker, og vi får et stabilt surfôr med høg sukkerverdi. Den raske ­konserveringen gjør også at vi får mindre protein­ nedbrytning. Dette sikrer høg AAT-verdi i graset og lite ammoniakk. Effekten av økt sukker og AAT-verdi ved bruk av maursyre blir større jo lavere tørrstoffet er i graset. Ensil 1 er produktet med størst maursyreeffekt og er anbefalt for gras med tørrstoff under 35 prosent, men har effekt helt opp til 40 prosent tørrstoff.

I Tabell 4 vises en skjematisk oppstilling for verdien av økt sukker- og AAT-inn­ hold i surfôret. Sukkerverdien er vist i henhold til økt fettinnhold i mjølk. Det er vist at en økning på 50 gram sukker gir 0,15 prosent høgere fettinnhold i mjølka – noe som tilsvarer en økt betaling på 13,5 øre per liter. For AAT bruker vi alternativ­verdien for å bestemme ­gevinsten av restriktiv gjæring. Ved å redusere gjæringa og oppnå høgere AAT-verdi i grovfôret reduserer en ­behovet for innkjøpt AAT som per dags dato har en pris på ca. 2 øre per gram AAT, eller 20 kr pr. kg. Restriktiv gjæring gjør grovfôrprodusenten mindre avhengig av importert protein!

I Tabell 3 vises samlet effekt av økt ­sukker- og AAT-verdi i grovfôret.

Merverdi av ensilering er basert på forsøk utført på Ås av Bakken, Vaga, Metta, Randby og Steinshamn i 20171. Første kolonne viser økt AAT-verdi ved bruk av syrebasert ensileringsmiddel. I kolonne 3 er kostnaden for ensilerings­middel trukket i fra. Vi får da en merverdi av grovfôret i forhold til økt AAT-nivå i ­kolonne 4. Ved å beregne at det går 0,44 kg TS for å lage en kg mjølk, kan vi beregne hvor stor merverdien er fra økt AAT per liter mjølk. I de to siste kolonnene vises resultatet av at vi også øker sukkerinnholdet i graset, og dermed oppnå en merverdi i størrelsesorden 30 øre per liter mjølk selv med kun 20 % tørrstoff i grovfôret. Dette vil utgjøre store summer for deg som mjølke­ produsent! I tillegg vil økt sukkernivå gi et mer smakelig fôr, noe som gir økt grovfôropptak og redusert kraftfôrbehov.

Konklusjon Sett i lys av Bakken med flere 2017, kan vi konkludere med at bruk av syrebaserte ensileringsmidler gir deg størst sjanse for å lykkes med restriktiv gjæring, og gir mest sukker og AAT igjen i grovfôret.

Syrebasert ensileringsmiddel er med på å sikre en vellykket ensileringsprosess, og investeringen i syrebaserte ensilerings­ midler vil betale seg mange ganger gjennom økt fôrverdi og mulighet til å oppnå høg tørrstoffbetaling i kommende innefôringssesong.

1 Protein characteristics in grass–clover silages according to wilting rate and fermentation ­pattern, A. K. Bakken, M. Vaga, M. Hetta, Å. T. Randby og H. Steinshamn

TABELL 2:

Kostnad per fôrenhet Produkt

Dosering

TS

Kr/tonn gras

FEm/kg TS

Kr/FEm

Kr/kg TS

Ensil 1

5

20 %

75

0,87

0,43

0,38

Ensil 1

4

25 %

60

0,87

0,28

0,24

Ensil 1

4

30 %

60

0,87

0,23

0,20

Ensil 1

4

35 %

60

0,87

0,20

0,17

Xtrasil LP

3

30 %

39

0,87

0,15

0,13

Xtrasil LP

3

35 %

39

0,87

0,13

0,11

Xtrasil LP

2

40 %

26

0,87

0,07

0,07

Xtrasil Bio

3

35 %

15

0,87

0,05

0,04

Xtrasil Bio

3

40 %

15

0,87

0,04

0,04

Xtrasil Bio

2

45 %

10

0,87

0,03

0,02

TABELL 3:

Hva kan en tjene på å bruke syrebasert ensileringsmiddel?

AAT-verdi, øre per kg TS

Ensil 1 brukt ved ulike TS

Verdi ensilering, øre/kg TS

Verdi per kg fôr*, øre

Grovfôr per kg mjølk

Verdi per liter mjølk, øre

Sukkerverdi per kg TS, øre

Sluttverdi, øre/ liter mjølk

0

20 %

-38

-11,25

0,44

-4,95

0

-5

0

25 %

-24

-8,40

0,44

-3,70

0

-4

0

30 %

-20

-6,00

0,44

-2,64

0

-3

0

35 %

-17

-6,00

0,44

-2,64

0

-3

>0 viser inntjening

*Omregning til verdi per liter mjølk, bruker 30 % TS

TABELL 4:

Mjølkeproduksjon – kost/nytte per liter mjølk ved bruk av Ensil 1 Økt sukkerinnhold gir økt fettinnhold i mjølk

Økt AAT-innhold i fôret gir økt fôrverdi

Sukker i fôret

Økt fett: 0,1 %

Merpris per 0,1 % fett over 4 %, øre

Merpris per 50 g sukker, øre

Verdi per g sukker, øre

Pris per g AAT før 2022, øre

Antatt verdiøkning per g AAT 2022

50

1,5

9

13,5

0,27

Mengde sukker i grovfôret, gram

Merpris mjølk, øre

AAT, g/kg TS

Merverdi

Differanse

0

0

60

120

0

2

25

7

62

124

4

50

14

64

128

8

75

20

66

132

12

100

27

68

136

16

125

34

70

140

20

150

41

72

144

24

175

47

74

148

28

200

54

76

152

32

78

156

36

80

160

40

82

164

44

84

168

48

SAMVIRKE

#04 2022

25

AMMEKU

– Det er en livsstil MERÅKER: Årets ammekuprodusent bruker mye tid på dyra, og har stor glede av å lykkes.

Men han synes også at beitedyra burde vært høyere prioritert.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

F

rode Størseth fikk utmerkelsen «Årets ammekuprodusent» under årsmøtet i Tyr på Hamar i slutten av mars. Prisen var en plakett og et reisestipend på 10 000 kroner.

– Det er en gjev pris å få. Det er godt å se at systematisk avlsarbeid gir resultater, sier årets vinner.

Han regner ammekufjøset fra 2017 som en viktig faktor for at han l­ ykkes med dyra, og at han fikk prisen i år.

Det kosta 9 millioner, og han fikk 1,5 ­millioner i tilskudd fra Innovasjon Norge i forbindelse med fjellandbruket i ­Meråker.

Vurderer å halvere besetningen Samtidig er han frustrert over øko­ nomien i produksjonen og at årets jord­ bruksavtale ikke hadde et beitetilskudd til ku og kalv, som Tyr hadde bedt om.

26

SAMVIRKE

#04 2022

– De fire fjøsstellene jeg var borte for å ta imot prisen er den fritiden jeg har hatt det siste året. Kostnadene til diesel, kunstgjødsel og plast øker ekstremt, og eget fôr blir for dyrt. Jeg vurderer derfor å halvere besetningen. Det betyr at 4-5 andre mister jobben, for vi produserer både mat og arbeidsplasser i nærings­ middelindustrien og lokalt, sier Frode Størseth, som sammen med familien står for fire årsverk med ammeku og ett med sau.

- Jeg vet ikke om sønnen min på 23 vil overta. Det er en krevende jobb 365 dager i året, og uten bedre økonomi tør vi ikke satse, sier 49-åringen, som har vært med på fem byggeprosjekter på gården siden han var 16. På tunet finner vi også en maskinhall, som nå er i­ nnredet med lammingsbinger og ­«Lotto-fjøset», det første ammekufjøset som ble bygget etter at mora vant 4,7 millioner i 1997.

MYE KOS: Det er trivelig i bingene på Hegnes i Meråker. Frode Størseth har rolige og fine dyr som er vant til folk, og et av landets flotteste ammekufjøs.

SAMVIRKE

#04 2022

27

AMMEKU

Artig og interessant jobb Gleden over å lykkes med biologien påvirker humøret i større grad enn ­frustrasjon over økonomien Og det er trivelig i bingene på Hegnes. Dyra er rene, rolige og vant til folk. De har alt de trenger av plass, lys, luft, vann, strø og fôr. Kyrne har hver sin ete- og liggebås, og det er en egen kalvingsbinge med kalvegjømme hvor de går i opptil fire dager etter kalving.

– Jeg preger kalvene fra dag en, tar på dem, koser, prater og bruker mye tid med dem, sier Frode. Han er i tvil om han har tid til å møte en journalist, men det er ingen lamming på gang akkurat når jeg kommer, så det går greit.

– Jeg har en artig og interessant jobb.

Og vi har et godt husdyrmiljø i Meråker både på sau og ammeku. Magnus Ness fra Meråker ble årets ammekuprodusent i 2016, sier den stolte meråkerbyggen, som har drevet med ammeku siden 2008 og også har 74 vinterfôra sau.

Simmental avlsbesetning Hegnes Simmental er blant de 50 beste godkjente avlsbesetningene i Tyrs rangering, og her selges både avls­okser og drektige kviger utenom slakte­ dyra. Frodes foreldre startet opp med de første avlsdyrene i 1997. Nå har han 100 ­ammekyr med påsett og 260 storfe med smått og stort. Frode tok kurs i eierinseminering i 2019. Før det kjøpte han seminokser. Oksevalget gjør han i samarbeid med Tyr og Norsk Simmental­ forening, som vil ha fenotypetestet oksekalver på Staur. Og Frode har meldt på to oksekalver i år. Alle kalvene hans veies ved fødsel, ved 200 dager og når de er årsgamle.

– Kvigene har så bra gener at jeg utrangerer ammekyrne når de blir 10 år for å sikre avlsframgangen. Kvigene gjennomgår en kåring når de er et år med dommere fra Nortura og Tyr. Det er godt å ha med eksterne krefter som luker ut feil med for eksempel klauver, bein og lynne, sier Frode.

Imponerende nøkkeltall Hegnes Simmental hadde i 2021 86,2 årskyr, 86 kalvinger og 95 levendefødte kalver, eller 1,1 levendefødt kalv per årsku, ingen dødfødsler eller kalver som døde. Kalvingsintervallet var 12,1 måneder, innkalvingsalder 23,8 måneder og andelen førstegangskalvere var 11,8 prosent. Gjennomsnittlig 200 dagersvekt per årsku var 370 kilo. Korrigert for mordyrstørrelsen avvente hver ku 82,0 kilo kalv per 100 kilo årsku.

Godt fôr og store utmarksressurser Innefôringa er fri tilgang med fullfôr av rundball, Pluss Ammeku og kraftfôr, Formel Biff til de store og Formel Kalv til de små. Kyr med avvente kalver får halm i sinperioden for å justere hold og ­redusere faren for jurbetennelser.

Fôrplanen setter han opp på høsten på grunnlag av grovfôrprøver og hold­ vurdering av hele besetningen i sam­ arbeid med Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef på drøv i Felleskjøpet. – Hun mener at jeg fôrer hardt nok, men ammekua tåler mye fôr, og rasen gir ikke for store

«Kvigene har så bra gener at jeg utrangerer ammekyrne når de blir 10 år for å sikre avlsframgangen.»

Frode Størseth Ammekuprodusent

AKTIVITETSMÅLER: Frode Størseth har aktivitetsmåler på kyrne for å følge med på brunst, siden han bruker semin.

28

SAMVIRKE

#04 2022

kalver. Jeg avler på store kviger for å få lette kalvinger i stedet for å insemi­ nere med okser som gir små kalver, sier Frode.

Tre måneder i året går hele besetningen på store utmarksbeiter som strekker seg 3½ mil nordover mot Funnsjøen og 2½ mil østover mot innsjøene Langen og Fjergen. Radiobjeller fra Telespor på både sau og storfe gir oversikt og alarm, slik at eierne kan rykke ut ved rovdyr­angrep.

Selv om det er mange turer til fjells, frigjør beitedrifta også tid til onnene. Der blir avløsertilskuddet brukt opp, og det er ikke økonomi til ekstra a­ vløsning i det daglige. I kalvings­perioden fra september til november bor Frode på vaktrommet i fjøset, og han sjekker hver tredje time når det er kalvinger på gang. I desember er det ingen kalvinger, men da kommer klauv­skjæreren for å skjære og sjekke over 100 dyr.

– Det er en livstil, sier årets ammeku­ produsent.

GODE LIV: – Kalvene går sammen med kua til de er 7 måneder. Ved høstkalving vokser de 2,6 kg pr. dag i snitt fra fødsel til avvenning ved 200 dager, sier Frode Størseth.

Prognosen sier ustabilt vær

Balaya® sier at vi kjører i dag Nyhet!

Soppmiddel uten SDHI

• Effektivt soppmiddel uten SDHI. Passer inn i alle strategier • Ny generasjon soppmiddel - med sterk helbredende og langvarig effekt • Bredere behandlingsvindu

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmidler med forsiktighet. Les alltid etiketten for bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

SAMVIRKE

#04 2022

29

EIERSKIFTE

KVÆFJORD: Langtidsplanlegging lå bak da Jakob Johnsen (21) tok over drifta hos Marianne og Frode Vik i fjor.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Ny bonde i Vik TRYGG SATSING: - Det er fint å bli bonde, egen sjef, interessant, hektisk og variert, sier Jakob Johnsen i Kvæfjord. I sikkerhetsnettet sitt har han kårkall og avløser Frode Vik, kraftfôrkonsulent Kurt Johansen i Felleskjøpet, pappa Øystein Johnsen i fast jobb uten overtidsbetaling, mamma, kompisgjengen, Landbrukstjenesten, TINE og Nortura.

30

SAMVIRKE

#04 2022

PÅ KONTORET: Jakob Johnsen har besøk av kraftfôrkonsulent Kurt Johansen i Felleskjøpet og pappa Øystein Johnsen og kårkall Frode Vik.

-D

u kan bli bonde i Vik om ikke jentene vil bli bønder, fikk Jakob høre av Marianne og Frode da han som liten gutt var med pappa Øystein Johnsen (69) i fjøset på Vik, der han har vært dreng i over 35 år, etter først å ha vært innom som land­ bruksvikar. Døtrene til Marianne og Frode ble lærer og sykepleier, og Jakob ville bli bonde. Etter å ha gjennomført treårig landbruksutdanning på Kleiva i Sortland, og samtidig jobba med ku og gris hos søskenbarnet Sigurd Johnsen på Hemmestad, tok han over husdyr og løsøre i fjor. Gården skal han forpakte i fem år, før han kjøper den.

– Takk Jakob for at du fører livsverket vårt videre, skrev Marianne Vik (69) på Facebook, da han la ut bilde av fine ­kviger på beite. Selv kom hun til Vik først som journalist i Bondebladet, og mange kjenner henne som tillitsvalgt i Bondelaget og Norsvin. Frode Vik (67) har hatt en lang karriere i Nortura i Trondheim og Oslo, og han har derfor vært mye borte fra gården.

Stor husdyrinteresse – Han er en offensiv ungdom. Jeg var redd for at traktorinteressen skulle ta overhånd, men det har den ikke gjort. Husdyrinteressen er stor, sier

Frode Vik om Jakob, som har over­ tatt en melkekvote på 180 000 liter og en k ­ ombinert svinebesetning med 25 ­purker og 560 leverte slaktegris i fjor.

– Å bli bonde er ikke som en annen jobb.

Det er mer ansvar, men – :æ ser ikkje ulekt på det, sier Jakob. Å se noe ulekt betyr at man synes det er vanskelig og at man gruer seg. Han er like interessert i dyr som i teknikk, men ku er bedre enn gris, så han tenkte først å kutte ut grisen.

Men nå vil han se hva han klarer å oppnå med purkene, som i fjor leverte over 29 avvente smågris pr. årspurke. Største kullet hittil hadde 18 avvente, og da ga Jakob melk i hele dieperioden.

SPENNENDE MED GRIS: - Med en litt større s­ laktegrisavdeling kunne jeg fôra opp mer smågris, sier Jakob, som delvis bruker ungpurkeavdelinga til det.

unna. Langtidsplanen er å bygge nytt melkefjøs nærmere dyrkajorda, som ligger 5 km fra fjøset. Bruket har litt over 200 dekar fra før, og det er ikke noe ledig jord til leie i Kvæfjord, så Jakob har dyrket opp 50 dekar denne våren.

En melke­robot fra DeLaval erstatter melke­grava og mange arbeidstimer med melking i ­slutten av mai, og på tunet har det ­kommet en brukt John Deere fra Namsos. – Det er gjevt med Kurt Johansen. Han vet om de rette folka og fikk hit kraftfôrkonsulenter som med sin kompetanse bidro til mindre ­halebiting og leddbetennelser. Verkstedfolka i Felleskjøpet er også gode å ha, sier Jakob.

– Det er bra å være ung og optimist. Det er nok pessimisme i landbruket, sier Frode Vik.

Bærekraftige pensjonister Frode og Marianne blir å fortsette med bærproduksjonen på Vik, som er landskjent i de bratte bakkene innerst i Kvæfjorden. Det naturlige drivhuset i ly av Kveøya og høye fjell, de driftige bøndene og opptil 10 innleide bær­ plukkere produserer 10 tonn jordbær og 5 tonn bringebær i året, i tillegg til en god del solbær, stikkelsbær og rips. ­Bærproduksjonen foregår både på i ­tunnel og på friland på et areal på 25 dekar. Og alt blir solgt til forbrukere rett fra gården som ureist mat.

Dyrker og planlegger fjøs Jakob har planer om å flytte til et hus litt nærmere gården. Nå bor han en mil

Gården har ellers 5 000 dekar utmark, 2 000 dekar produktiv skog, eget sag­ bruk og en stor vedproduksjon.

– Format Melkestart er bra å bruke første uka til spedgrisen, og så får de Kvikk ­etter et par uker. Det er mye arbeid, og det er gjevt å ha noen til å hjelpe seg, slippe å drive alene, sier Jakob. Faren er ansatt og får lønn, men ikke overtids­ betalt. Annenhver helg er de gamle i fjøset, slik at han kan ha fri og være med kamerater.

SAMVIRKE

#04 2022

31

LØNNSOM SILO

Lønnsomt å investere i ekstra silo Svein Martin Hystad på Haslem gård i Rakkestad har investert i ekstra silo­ kapasitet. Nå kan han motta hele lass med kraftfôr og dermed få bedre lass­ rabatt. I tillegg gleder han seg over større ­fleksibilitet når han bestiller fôr.

Tekst og foto: Karl Kristian Kongsted, fagsjef husdyr

H

aslem gård har fra før fire siloer fra Helly Hansen med en samlet kapasitet på rundt 30 tonn. Nå er k ­ apasiteten økt med 8,5 tonn etter innkjøp av en ekstra silo. Svein Martin har selv bygget rammene rundt siloen.

Den står i andre etasje på låven over grisefjøset.

Mye planlegging – Tidligere krevde det mye planlegging når siloene begynte å bli tomme, og det var sjeldent jeg kunne ta imot mer enn 20–25 tonn om gangen. Nå har jeg god silokapasitet og kan enkelt planlegge å ta et helt lass på 30 tonn, og dermed får jeg den gunstige rabatten for fullt lass

32

SAMVIRKE

#04 2022

og planleggingen blir enklere. Når jeg bestiller mer enn 30 tonn kraftfôr får jeg ytterligere 4 øre rabatt per kilo, og på årsbasis utgjør dette 15 000–20 000 kroner, forteller Svein Martin.

Flere siloer gir mulighet for fasefôring Svein Martin har lenge brukt fasefôring og har prøvd forskjellig kombinasjoner av Format kraftfôr. Fasefôring består i å tildele grisen ulike kraftfôr etter hvert som næringsbehovet endrer seg. Med flere siloer kan han enkelt ta imot de ulike typene fôr til ulike faser av slakte­ grisproduksjonen.

Therese Larsen Kirkeby, Felleskjøpets lokale fagkonsulent, forteller at forsøk i

PRAKTISK: For å ha kortest vei for innblåsing av ­ raftfôr, har Svein Martin flere plasser for å motta k kraftfôr til sine fem siloer.

Felleskjøpets Fôrutvikling peker på god økonomi med fasefôring. Format Vekst 130 frem til 80 kilo og Format Vekst 105 frem til slakt, gir et lavere fôrforbruk og bedre økonomi på omtrent 25 kroner per slaktegris.

Totalt får Svein Martin et meget gunstig regnestykke etter å ha investert i en ekstra silo og økt sin silokapasitet.

– Jeg vil tro at det samlet, og med dagens prisbilde på kraftfôr, kan beløpe seg til nærmere 60 000–70 000 kroner per år for en konsesjons slaktegrisbesetning som Svein Martins, forklarer Therese.

TRADISJONSRIK: Den snart 100 år gamle driftsbygningen huser slaktegrisene på Haslem Gård. Bonden har full k ­ onsesjon på 2100 griser.

«Jeg vil tro at det samlet, og med dagens pris­ bilde på kraftfôr, kan beløpe seg til nærmere 60 000–70 000 kroner per år for en konsesjons ­slaktegrisbesetning som Svein Martins.»

Therese Larsen Kirkeby Fagkonsulent, Felleskjøpet

SAMVIRKE

#04 2022

33

POTET

Tørrflekksjuke og tørråte i potet Tørrflekksjuke i potet var tidligere ikke noe problem i Norge, men har i de senere år blitt påvist flere steder. Tidligere hadde de fleste ­tørråtemidlene også effekt mot tørrflekksjuke, mens nåværende midler er mer spesifikke kun mot tørråte. Angrep er mest vanlig i industri­ poteter, og i den tørre sommeren 2018 fant man angrep flere steder.

Tekst: Trond Chr. Anstensrud, produktsjef plantevern

T

ørrflekksjuke forårsakes av soppen Alternaria Solani, den angriper bladverk som har vært utsatt for stress (dårlig næringstilgang, insekt, skifter mellom tørre og våte forhold). Den er også mer vanlig på gammelt, ­aldrende vev, og kommer derfor ofte seint i ­sesongen. Forebyggende tiltak er som mye annet når det gjelder potet: Friske settepoteter, vekstskifte, resistente ­sorter samt å tilstrebe vekstforhold/ vanntilgang som forhindrer stress.

Behov for bekjempelse Etter at vi har mistet de «gamle» ­makozeb-holdige midlene, senest Acrobat og Ridomil Gold Pepite, som hadde effekt mot tørrflekksjuke, er det

34

SAMVIRKE

#04 2022

viktig å følge med. Symptomer kommer først til syne i månedsskiftet juli-august, oftest først på de nedre bladene, og inntil kjørespor. For å oppnå best effekt, er det som for tørråte å foreta en forebyggende behandling.

Kjemisk bekjempelse mot ­tørrflekksjuke Amistar har til nå vært det eneste spesialmidlet mot tørrflekksjuke. Til årets sesong har Propulse fått utvidet godkjennelse til bruk mot tørrflekk­ sjuke (se faktaboks). Det betyr i praksis at både Amistar og Propulse ikke skal brukes alene, men skal blandes med et tørråtemiddel når de brukes. I tillegg har vi Revus Top med god virkning både mot tørrflekksjuke og tørråte. Propulse

Propulse mot ­tørrflekksjuke • Behandlingstidspunkt BBCH 40 – 89 • Dosering 45 ml/daa • Maks 2 beh. per år • Vannmengde 10-40 l/daa • Avstand til vann 3 meter • Behandlingsfrist 21 dager

ANGREPET: Angrep av tørrflekksjuke. (Foto: Bayer.)

er et kjærkomment alternativ med nytt aktivt stoff til bruk i potet (SDHI) + prothiokonazol, siden tørrflekksjuke har vist redusert følsomhet mot strobiluriner (Amistar) i våre naboland.

Forslag til sprøyteregime mot ­tørrflekksjuke Sprøyting mot tørrflekksjuke er mest aktuelt i industripotet. Behandling mot tørrflekksjuke skal alltid foretas i ­kombinasjon med tørråte­behandling.

Første behandling etter et par foregående tørråtebehandlinger, f.eks. tredje ­behandling. Revus Top anbefales ved første behandling mot tørrflekksjuke, og gjenta behandling hver 14. dag; 2–3 ganger ved behov. Amistar og Propulse

anbefales annenhver gang i blanding med et tørråtemiddel, f.eks. Ranman Top eller Revus. Propulse anbefales ved siste behandling.

Behandling mot tørrflekksjuke kommer i tillegg til tørråtebekjempelsen, som må være under kontroll. Ved angrep og stort smittepress i den mest intensive vekst­ perioden fram mot blomstring, ­anbefaler vi minst en gangs behandling med Zorvec Endavia; 40 ml/daa. Produktet er ­systemisk, og kan tolerere opptil 7-10 dagers sprøyteintervall.

«Behandling mot ­tørrflekksjuke skal ­alltid foretas i ­kombinasjon med tørråte­behandling.»

SAMVIRKE

#04 2022

35

POTET

Poteten ­betaler for ­blad­gjødsel og ­biostimulanter Større økonomisk overskudd på grunn av flere og større knoller er resultatet i tre av fire storskalaforsøk med bladgjødsel og tang­ekstrakt som Samvirke omtalte i fjor.

RØTTER OG KNOLLER: Rådgiver Mari ­Henrikke Vandsemb hos Maarud ser på forskjeller på rotsystem og knoller i Lady Clair hos Kjell Erik Kordal.

Tekst og foto: Eli Ronglan

I

Samvirke 6/2021 skrev vi om pågående storskalaforsøk i potet med bladgjødslene Lebosol Potato Care og Lebosol Magnesium 400 SC kombinert med bio­stimu­ lanten Acadian tangekstrakt. Vi lovet da å komme tilbake med resultater fra forsøkene og svar på om pro­duktene betaler seg. At dyrkerne vil bruke ­produktene også i 2022 sier noe om de gode resultatene fra forsøkene.

Fire storskalaforsøk Lebosol Potato Care er en bladgjødsel utviklet for norske potetdyrkere i sam­ arbeid med rådgivere i Maarud, Findus og NLR. Lebosol Potato Care inneholder N, P, K, Zn, Mn, Cu og Mo. Lebosol Magnesi­ um 400 SC inneholder Mg og Ca. Acadian tangekstrakt har vært på markedet i mange år og har vist gode resultater i mange kulturer, inklusive potet. Stor­ skalaforsøkene var et samarbeid mellom Findus, Maarud, Norgro, Felleskjøpet Agri og Azelis, og feltene var lagt hos fire dyrkere med strategier tilpasset sortene Innovator, Lady Clair og Folva.

Flest mulig knoller i riktig størrelse Både Lady Clair og Innovator har en svak rot og har lett for å stagnere i veksten.

Det første delmålet med strategiene

36

SAMVIRKE

#04 2022

var å gi rask etablering, styrke rota og å stimulere knolldanning med en kombi­ nasjon av biostimulanten Acadian og fosfor fra Lebosol Potato Care. Deretter skulle Acadian redusere klimastress gjennom sesongen og holde veksten jevnt i gang. Kombinasjonen av Lebosol Potato Care og Lebosol Magnesium 400 SC skulle sørge for påfyll av nærings­ stoffer i kritiske faser slik at knollene utviklet seg til salgbar størrelse og god kvalitet. Hovedmålet er selvfølgelig flest mulig knoller i ønsket størrelse.

I potetsorter som skal friteres, er modne knoller også vesentlig av hensyn til stekefarge og innhold av akrylamid.

Et av forsøkene var godt gjødsla fra før Avlingsresultatene oppnådd i sesongen 2021 viste økt avling på tre av feltene, mens feltet hos Seierstad i Larvik ikke gav signifikant utslag på avlingen. Feltet i Larvik lå på jord med god nærings­ tilstand og var svært godt forsynt med næring gjennom sesongen med grunn­ gjødsling, overgjødsling ved spiring og hypping, og i tillegg bladgjødsel seks ganger i august som en del av ­standard dyrkings­praksis. Bladgjødslingene i forsøket kom som tillegg til dette.

Det var også vanning på dette feltet.

I diskusjonen etter sesongen ble det

konkludert med at lite stress, tilstrekke­ lig vanning og gjødsling samt ekstra bladgjødsling kan ha jevnet ut forskjeller mellom behandlingene i forsøket.

Gode resultater selv ved god ­næringstatus De tre feltene i Solør-Odal viste også generelt god næringsstatus da det ble tatt ut bladstilkanalyser, men de fikk likevel store utslag på behandlingene i forsøkene. Behandlingene gav høyere avling og tendens til høyere knollansett.

Feltene hos Kordal og Stenvadet hadde vanning, mens feltet hos Glomsås var uten vanningsmuligheter. Resultatene fra alle fire feltene er vist i tabellene 1-4.

Poteten betaler godt for godt stell Kalkylene fra Findus og Maarud viser at potetene klart betaler for bladgjødsel og biostimulanter i feltene i Solør-Odal.

I Larvik er det ikke regnet på lønnsom­ heten ettersom økt avling ikke var statistisk signifikant i dette forsøket og man derfor ikke med sikkerhet kan si at det er forskjell på behandlingene. Tall fra kalkylene er vist i tabell 5.

I tre av feltene (unntatt Kordal) ble det gitt Acadian i dyser ved setting. D ­ eretter ble det gitt Acadian, Lebosol Potato Care

TABELL 1–4: Antall knoller pr. plante

Kordal, Lady Claire

1343

2546

0

3890

1486

2768

22

4276

2

is

is

is

7,7

9,6

10,6

8,7

Antall knoller pr. plante

9,9

Avling oppgitt i kg/daa Understr.

Medium

Overstr.

Sum brutto

Kontroll

14,0

732

2812

0

3543

Acadian + PotatoCare + Mg

15,5

454

3666

66

4185

14

p%

is

14

2,2

10,7

-38,0

30,4

2,1 18,1

Avling oppgitt i kg/daa

Antall knoller pr. plante

<43 mm

43-55 mm

> 55 mm

Sum brutto

Kontroll

10,9

686

2071

1698

4459

Acadian + PotatoCare + Mg

11,3

641

2491

2005

5137

Glomsås, Folva

p% Endring i mot kontroll i %

I diskusjonen om de tre feltene i SolørOdal antar man at tilførsel av ekstra næringsstoffer fra Lebosol Potato Care og Lebosol Magnesium 400 SC på kritiske tidspunkt i sesongen samt redusert stress (av varme, tørke og regnskyll) på grunn av biostimulanten Acadian, er grunnen til de økte avlings­ tallene og forskyvning mot flere og større knoller i forsøket.

Sum brutto

17,8

Endring i mot kontroll i %

Hos Seierstad er behandlingene i forsøket gitt i tillegg til de seks blad­ gjødslingene som gis som standard.Det ble ikke påvist kvalitetsforskjeller eller forskjeller i næringsinnhold som kunne tilskrives behandlingene. NLR Viken og NLR Øst sto for uttak av høsteruter, tall­ behandling og rapportskriving.

Overstr.

19,5

Stenvadet, Lady Claire

Dosering pr. behandling: Acadian: 250 ml/daa, Lebosol Potato Care: 700 ml/daa og Lebosol Magnesium 400SC: 300 ml/ daa.

Medium

Kontroll

Endring i mot kontroll i %

og Lebosol Magnesium 400 kombinert med tørråtemiddel med unntak av den ­tidligste bladsprøytingen. Alle produkt­ ene er blandbare med tørråtemidlene som ble brukt hos dyrkerne. Detaljer om blandbarhet kan finnes i Plantevern­ katalogen.

Understr.

Acadian + PotatoCare + Mg p%

BEHANDLET KNOLL: Rotutvikling etter spiring i Folva hos Marius Glomsås. Foto Solveig Haugan Jonsen

Avling oppgitt i kg/daa

is

is

is

is

1,7

3,7

-6,6

20,3

18,1

15,2

Antall knoller pr. plante

Seierstad, Innovator

Avling oppgitt i kg/daa <60 mm >120 mm

60-85

85-120

Sum brutto

Kontroll

7,8

114 1129

907

3145

5295

Acadian + PotatoCare + Mg

7,5

86 1208

927

3298

5519

p%

is

is is

is

is

is

-3,8

-24,6 7,0

2,2

4,9

4,2

Endring i mot kontroll i %

FLERE KNOLLER: I to av fire forsøk var det signifikant forskjell, dvs. mer enn 95 prosent sannsynlighet for at forskjellene i antall knoller ikke er tilfeldige.

TABELL 5: Kr pr. daa.

Sum salg

Differanse salg

Kostnad forsøk

Økt overskudd ved behandling

Kontroll Behandlet

7 570,8 230,-

660,-

313,-

347,-

Stenvadet, Lady Clair

Kontroll Behandlet

8 21010 670,-

2 460,-

345,-

2 115,-

Glomsås, Folva

Kontroll Behandlet

12 353,15 555,-

3 202,-

519,-

2 683,-

Dyrker/ sort

Behandling

Kordal, Lady Clair

SAMVIRKE

#04 2022

37

DETTE ENDRER ALT! BEDRE DYRKINGSPRAKSIS FOR ØKT LØNNSOMHET Nyhet! Zorvec Endavia® gir en uovertruffen kombinasjon av konsistens og kontroll av tørråte som kan brukes hver sesong for å bidra til bedre avlinger, selv under utfordrende forhold.

Bruk altid plantevernmidler med forsiktighet. Les altid etiketten og produktinformasjonen før bruk.

Overhold alle advarsler og symboler.

Zorvec Endavia: Innhold 30 g/l oxathiapiprolin + 70 g/l benthiavalicarb-isopropyl

Besøk oss på corteva.com. , ™ Varemerker af Corteva Agriscience og dets tilknyttede selskaper. © 2022 Corteva

®

38

SAMVIRKE

#04 2022

En god start varer hele livet!

Tilgang på rikelig næringsrikt startfôr er én av mange forhold som må stemme for at kyllinginnsettet skal lykkes.

Ta vare på kyllingen

Kromat Kylling har blandinger tilpasset ulike hybrider. Alle startfôr har et balansert næringsinnhold, råvarer av god kvalitet og tilsetninger som bidrar til god helse og en sunn utvikling gjennom hele innsettet.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Løsninger når purka ikke har nok melk Pluss Råmelkserstatning kan gis som råmelkstillegg til spedgris ved lite eller dårlig råmelkskvalitet.

Den inneholder livsnødvendige antistoffer (IgG).

Pluss Nasse er lettsyrnet melkeerstatning til bruk etter at spedgrisen har fått råmelk, og kan gis som erstatning eller tillegg til melk fra purka ved behov.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

SAMVIRKE

#04 2022

39

ÅKERSPRØYTER

Bra for meg og miljøet HALDEN: – Nå kan jeg gjøre alt inne fra traktoren, og så sparer jeg sprøytevæske med GPS-en, sier Ole Roald Amundsen.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

-D

et var noe herk å slå sammen bom­ mene manuelt på sprøytene før. Det er greit å slippe å få sprøytemiddel på seg. Seksjonsvis avstengning med GPS er fint når jeg kommer skjevt på, når jeg kjører rundt jordene. Da får jeg maks utnyttelse av sprøytevæska. Dessuten er det praktisk for en gammel gubbe at GPS-en holder styring på hvor jeg har sprøyta.

Morsom teknikk Veteranen liker å kjøre den fjerde åker­ sprøyta, som han har hatt et par år, den sjette John Deeren fra 2017 og beste­ farens Pontiac fra 1933. Han og kona Gyda har drevet Sønstegård siden 1980.

Dattera og svigersønn tok over grisen i 2016, og de har bygget ut for mer gris.

– Vi hjelper hverandre med såkorn­ dyrkinga for Felleskjøpet, og jeg synes denne teknikken er fantastisk moro, når jeg får det til å fungere. Styringa til sprøyta vises på John Deere-skjermen, og så har jeg en joystick fra Kverneland som jeg bruker til å folde ut b ­ ommene og justere høyden på dem og til å stoppe og starte sprøyta, sier Ole Roald ­Amundsen, som starta med GPS-styring på ­såmaskina.

Frontmontert tank – Traktorsprøyte og frontmontert tank gir fin balanse i traktoren. Det er viktig når det er litt kupert og kronglete og

40

SAMVIRKE

#04 2022

man kjører med sprøytehjul. 2500 liter væske i tankene er effektivt når man skal sprøyte 1000 dekar tre ganger i løpet av sesongen. Påfylling av sprøytemiddel nede er også mer praktisk enn å klatre opp med kannene. Jeg har ikke regna på det, men det er helt sikkert bra for ­miljøet og lommeboka når GPSen starter og stopper seksjonene nøyaktig, sier han.

– Du sparer 10–15%, sier Erik Voldberg Håkenby.

Lang leveringstid på sprøyter – På grunn av stor etterspørsel og lange leveringstider fra våre leverandører anbefaler vi alle som vurderer sprøyte neste sesong å ta kontakt allerede nå, sier maskinselgeren på Felles­kjøpet iS ­ arpsborg, som får bra skussmål hos kunden når det gjelder å svare på ­vanskelige spørsmål til alle døgnets tider. Ole Roald Amundsen frem­hever også mekaniker Jens Olav Vaaler på Felleskjøpets verksted Mysen, som en han er helt avhengige av når noe «går i ball».

Flere modeller Kverneland har et stort sprøytesortiment fra iXter A med litt enklere ramme og oppbygging, tanker fra 800–1200 liter og bombredder fra 12–21 meter, og opp til store tanksprøyter. iXter B13-sprøyta hos Ole Roald har en 15 meters Hosa lett og sterk alumini­

umsbom, 1300 liters tankvolum pluss restvolum og reintvann og 1200 liter i fronttanken, som han også bruker når han feier for kommunen på våren.

Sprøyta finnes fra 1000–1800 liter med bommer fra 15–30 meter.

Dysene er godt beskytta inne i ­ramma.

Sprøyta har ikke hydraulikk ute på bommen, bare en hydraulikksylinder på hver side under tanken til utfellinga i tillegg til bomhøydereguleringa. Så det er bare parallellstag på bommen som gjør den enkel og lett i bruk. Sidene kan felles ut og inn uavhengig av hverandre, om man f.eks skal kjøre forbi en stolpe ute på jordet.

Syv Isobus-seksjoner styres av traktor­ ens GPS. Betjeningssentralen har ­mekaniske ventiler; en sugeventil med valg mellom hovedtank, rentvannstank eller å suge inn vann utenfra, og en ventil på trykksiden med valg mellom påfylling av kjemikalier, sprøyting eller vask. Kjemikalietanken er lett å fylle i den store trakta med integrert skylledyse og kanneskyller for minimal restvæske.

Sprøyta har sugetilkobling for å suge opp vann med pumpa, hydrantkobling og mulighet for å fylle med slange fra ­toppen. Sprøyta er forberedt for front­ tank med egne betjeningspaneler på sprøyta og inne i traktoren for flytting av væske mellom tankene. Det finnes også mer avansert styring via traktorens Isobus, slik at vasking og tømming kan styres av dataprogrammer.

«Traktorsprøyte og frontmontert tank gir fin balanse i traktoren.

Det er viktig når det er litt kupert og kronglete og man kjører med sprøytehjul.»

HÅNDVASK: - Det er fint å kunne få vaska seg, sier Ole Roald Amundsen. iXter-sprøyta har en 18-liters tank for håndvask for operatøren.

Ole Roald Amundsen Gårdbruker

MER PRAKTISK: Ole Roald Amundsen (72) liker teknikk som gjør sprøytejobben sikrere og enklere. – Du sparer 10-15 prosent av sprøytevæska med GPS og seksjonskontroll. Legg merke til at dysene er godt beskytta inne i bommen, sier Erik Voldberg Håkenby.

SAMVIRKE

#04 2022

41

LAMMING

IDEELT: To lam pr. sau er det beste på utmarksbeite og sauen har det fint med mye strø i kaldfjøset fra 50-tallet, sier fagsjef Ingrid Strømstad.

42

SAMVIRKE

#04 2022

Tre vellykka adopsjoner på en dag – Det er dette vi prøver å unngå, sier Ida Hamilton med flaskelammet som enda ikke har lært seg å bruke auto­ maten.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

-D

e er i sauefjøset, sier mormor Gunn Halsa Bakken (66), når Samvirke banker på i Tofte Utistugun som ligger høyt og fritt i Toftgrenda med utsikt ned til kornsiloen på Frya.

– Det er dette vi lever for, og vi satser på barnepass i familien i stedet for leid utenlandsk arbeidskraft i fjøset, sier Ida Hamilton (32). Hun er regnskaps­ fører på heltid, med to uker avtalt fri i lamminga og en uke i sankinga. Nå har Ida m ­ ammapermisjon til Casper på 11 måneder.

Sofie (7) er med i fjøset. Ho ble født under lamminga første året paret dreiv gården. I fjøset er også heltidsbonde og saueklipper Edvard Hamilton (32). Og svigerfar, kårkall, læremester og ski­ entusiast Bjørnar Bakken (71), som veier og merker lam. Når 280 vinterfôra sau skal lamme, arbeider de vanligvis i skift, og da er informasjonstavla viktig.

Lammekalender og viktige meldinger – Edvard har lagt inn alle paringer i LED-sau og skrevet ut en liste over antall søyer som skal lamme i dag, forklarer Ida og peker på bølgetoppen 27. april.

– I dag skal det lamme 24.Vi har tatt imot lam fra 15 søyer, men det er 12 timer igjen av døgnet, så det skal nok gå bra, mener Ida. På tavla står det meldinger om en søye med skeivt jur som er melka klokka ett på natta, et lam som måtte ligge påkledd med mormorstrikka ullbody i varme­ kasse med en flaske varmt vann. Og om et lam som satte fast foten, og at det er lagt inn ny halm i den bingen slik at det ikke skal skje igjen.

Fargekoder på ryggen Edvard og Ida tar imot alle lam sjøl og bruker dyrlege lite. Kun på svært ­vanskelige tilfeller hvor det er nød­ vendig med keisersnitt. I lamminga bruker de mye tid på å adoptere bort lam for å ­redusere antallet kopplam og på å få kopplamma i gang med den blå melkefôringsautomaten fra DeLaval.

Det gir bedre resultater og mindre jobb seinere.

Ei grønn stripe på ryggen av søya betyr at ho bare skal ha ett lam, og at det der­ for er aktuelt å gi henne et adoptivlam.

Helst før søya sjøl lammer. Adoptiv­ lammet blir gitt fra ei av de søyene med blå eller lilla stripe, som skal ha trillinger

SAMVIRKE

#04 2022

43

LAMMING

ADOPSJON: – Enklingen på 8 kilo og firlinglammet på 3,3 er litt ujevne i størrelsen, men det går som regel bra, sier Edvard Hamilton.

eller firlinger. Lammene går sammen med mora første døgnet for at de skal få råmelk, og de får litt ekstra råmelk fra flaske før de blir vaska med grønnsåpe og flytta til adoptivmora. – I dag har vi hatt tre vellykka adopsjoner, sier Edvard.

– Enklingen på 8 kilo og firlinglammet på 3,3 er litt ujevne i størrelsen, men det går som regel bra.

Farga band på kopplamma I startbingen for kopplam har noen av lamma band rundt halsen for vise at de enda ikke har lært seg å drikke av auto­ maten. De må trykkes bort til smokken som er montert i et hull i veggen. - Det ser litt brutalt ut, men de må få kjenne smaken av melka for å lære, sier Edvart, og demonstrerer med et uvillig lam.

– Når vi ser at de drikker selv, tar vi av bandet, og så flytter vi dem over i en større kopplambinge.

Slevelam Svake lam kan bli lagt i varmekasse og fôra med sonde ned i magen til de greier å drikke sjøl. Enkelte av lamma hos

44

SAMVIRKE

#04 2022

HEKTISK HVERDAG: Med 15-20 lamminger om dagen, oppstart på ammeku og to småsøsken inne er det mye som skal klaffe for Edvard, Ida og Sofie Hamilton.

ekteparet får koli-infeksjon i løpet av de tre første levedagene. Disse lammene har spytt som renner fra munnvikene og skum rundt leppene. Slevelam er ikke i stand til å fordøye melk, og de må sondefôres med kroppsvarm elektro­ lyttløsning. Ekteparet i Toftvegen, som møttes i skiløypene, har god erfaring med Maxim sportsdrikke, og bruker den også til disse lammene.

– Pluss Amigo er et naturlig energitil­ skudd som vi anbefaler til svake lam i tillegg til råmelk, tilføyer fagsjef Ingrid Strømstad.

Nytt ammekufjøs Familien på fem har trappa litt ned på sauen etter oppstart med ammeku i fjor. Fjøset til 4 millioner, inkludert mye egeninnsats, ble ferdig i vinter.

13 Hereford-kviger er kjøpt fra en kol­ lega, som gården også samarbeider med om okse og værholdslag. Så langt har det kommet seks kalver, som Sofie har døpt «Ferdinand», «Frida», «Klara», «Milkshake», «Skye» og «Sofia».

Syv kalvinger venter, og familien har et mål om 30 mordyr med påsett og salg av kalv på høsten. Ammekyrne har påmon­ tert aktivitetsmåler for å registrere helse og brunst, som er et greit hjelpemiddel til insemineringa.

Ny fôrleverandør Edvard skifta til Felleskjøpet som ­kraftfôrleverandør for to år siden.

– Felleskjøpet har et bredere sortiment, Felleskjøpet Fôrutvikling i ryggen og en lokal kraftfôrkonsulent, som også driver med sau og ku, sier Edvart og viser til Øystein Slåen på Felleskjøpet Otta.

Edvard tar grovfôrprøver av de ulike kvalitetene som gården produserer, og diskuterer med Øystein hva som er den beste bruken av ulike kvaliteter til de forskjellige dyregruppene, og hvilke kraftfôrslag som passer best.

– Dette gjør fôringa mer interessant, og vi føler at vi vet mer hva vi holder på med. Målet er å produsere godt grovfôr for å kunne redusere på kraftfôr­ mengdene, sier Edvard.

PÅBYGG: Familien har bygget ammekufjøs for 30 mordyr med innredninger fra Felleskjøpet og en brukt Avant til enkel og rimelig grovfôrhåndtering.

Edvard er optimist og angrer ikke på at han bygde i fjor, selv om han selvsagt også er opptatt av økonomien og spent på jordbruksoppgjøret.

Sauene får ikke kraftfôr på vinteren, bare Pluss Sau og hvit saltstein når de ikke får kraftfôr, og så E-vitamin og ­Selen når de får kraftfôr fram mot ­lamming. – E-vitamin er viktig for å få friske lam, sier fagsjef Ingrid Strømstad.

Ammekuene får middels godt grovfôr 1-1,5 kg Formel ammekukonsentrat etter kalving og Pluss storfe mineral­ bøtte gjennom hele innefôringsperioden.

Kalvene får Formel Kalv, og de skal over på Formel Biff 4+.

Gode resultater Resultatene på Tofte Utistugun er gode med 320–350 gram tilvekst pr. dag fra fødsel til slakt. Gjennomsnittlig slakte­ vekt i fjor var 22 kg på lamma rett fra fjellet.

Edvard liker å fôre opp lamma på gras og ikke bruke kraftfôr, siden det er her økonomien ligger. En god del av grovfôret høstes på fjellet, på Toftsetra og Lauvåsen i nærheten av Per Gynt-­ vegen. Fortørking er viktig for å redusere

transportkostnader og plast på rund­ ballene. Gjødslinga er med 27-0-0 pluss kumøkk. En felles kum inne i fjellet kan være aktuelt for å kunne ­transportere opp husdyrgjødsel med lastebil for å redusere transportkostnader. Tofte Maskinlag med tre bruk i grenda har alle maskiner sammen utenom traktor. Det vil si slåmaskin, rundballepresse/pakker og gjødseltankvogn med spreder, men ikke slangespreder enda.

«Målet er å produ­ sere godt grovfôr for å kunne redusere på kraftfôrmengdene.»

Edvard Hamilton Gårdbruker

God og rimelig bygging Felleskjøpet ved Stig Nordli har bidratt med å finne gode løsninger i forbindelse med på-/ombygging av ­eksisterende bygning til ammekufjøs, samt alt av innendørsmekanisering. Edvard er godt fornøyd med råd og utstyr, og han ­opplever at Felleskjøpet er med på laget når det gjelder å bygge godt og rimelig.

SAMVIRKE

#04 2022

45

KRAFTFÔR

I beitesesongen er det ofte utfordrende å opprettholde ønska fettprosent i mjølka. Formel Profet er Felleskjøpets kraftfôr for å bedre vommiljøet og øke fettinnholdet i mjølka og har et høgt innhold av fordøyelig fiber og beskytta vegetabilsk fett. For at tiltaksblandinga skal være enda mer ­aktuell på forsommerbeite, lanserer vi nå en ny versjon tilpasset beitegras med et høgt innhold av protein – Formel Profet Beite.

Tekst og foto/illustrasjon: Øystein Haga Kaldahl, fagsjef drøv

Formel Profet ­Beite – kraftfôrnyhet til årets beitesesong 46

SAMVIRKE

#04 2022

FIGUR 1: Kraftfôrbehovet i beitesesongen avhenger av næringsinnholdet i beitegraset og kyrnes tilgang til gras på beite. Graset har høg energi­konsentra­ sjon ved tidlig utvikling og energikonsentrasjonen vil gå ned utover sommeren. Tilgangen på beitegras avhenger av antall kyr på beitet og lengden på graset. Sammen med beitekvaliteten vil dette avgjøre opptaket av fôrenheter på beitet. Kraftfôrbehovet må derfor tilpasses utover beitesesongen etter som ­beitetilbudet endrer seg.

KRAFTFÔRBEHOV PÅ BEITER MED ULIK KVALITET OG GRASMENGDE (FEm/ku/dag) 14

Kg kraftfôr/ku/dag

12 Dårlig (10 FEm)

10

Middels (12-15 FEm)

8

Godt (15-20 FEm)

6 4 2 0

15

20

25

30

35

40

45

Avdrått, kg EKM/ku/dag

«Det er viktig å tilpasse kraftfôrnivået til ­beitekvaliteten for å opprettholde et godt vommiljø og høyt fettinnhold i mjølka.»

F

ormel Profet Beite har gode fysiske egenskaper for å stabilisere vommiljøet. Det høge innholdet av fordøyelig fiber er ideelt for å tilby kua et smakelig og stabiliserende kraftfôr i beitesesongen. Proteinnivået i bland­inga er senket sammenlignet med Formel Profet for å matche et ungt og bladrikt beitegras, og vil tilsvare et 90-kraftfôr med tanke på PBV-verdi. Økt fiber og ­redusert proteinnivå gir mindre ut­ fordring med løs avføring og redusert appetitt på kraftfôr.

Kraftfôret inneholder byggesteiner for økt produksjon av mjølkefett, og beite­ gras har et høgt innhold av fler­umettede fettsyrer. Når disse kommer ned i vomma reduseres fibernedbrytninga og gir dermed et lavere innhold av fett i mjølka. Vomstabilt og mettet vegetabilsk

fett i kraftfôret motvirker reduksjonen av fettinnhold i mjølka og bidrar til økt mjølkepris.

Supert alene – godt sammen med andre Formel Profet Beite kan brukes som eneste kraftfôr eller som grunnkraftfôr sammen med Formel Elite eller Formel Premium. Effekten av tiltaksblandinga vil være størst som eneste kraftfôr. Ved bruk av et norskbasert kraftfôr i miksen sammen med grovfôret, vil Formel Profet Beite passe godt som robot­ kraftfôr. Tilsetting av kraftfôr sammen med grovfôret vil også bidra til økt grovfôropptak, noe som er gunstig for å øke fettprosenten i mjølka.

Det er viktig å tilpasse kraftfôrnivået til beitekvaliteten for å opprettholde et godt vommiljø og høyt fettinnhold i mjølka.

Ved beiteslipp på godt beite bør kraft­

fôret reduseres med 1-3 kilo avhengig av kraftfôrnivå. Reduksjonen bør skje samme dag som beiteslipp. Det er stor fordel at kyrne får begrensa beitetilbud de første dagene, slik at overgangen for vomma ikke blir for brå.

Vær obs på for mye kraftfôr Hvis du opplever at kyrne ikke vil ta opp kraftfôrrasjonen, betyr det at de blir tildelt for mye kraftfôr. Det er lite ­økonomisk å ligge så høgt på kraftfôr­ tildeling i beitesesongen at det er kuas appetitt på kraftfôr som styrer opptaket.

Det fører til et lavere opptak av beitegras enn om kraftfôrnivået er senka til et nivå der vi fortsatt opprettholder godt ­vommiljø og appetitt på kraftfôr.

Se Figur 1 for veiledende tall for kraftfôr­ tildeling på beite ut fra beitekvalitet og opptak av beitegras.

SAMVIRKE

#04 2022

47

HMS

Har tatt grep etter ulykkene Felleskjøpet har iverksatt en rekke tiltak etter de alvorlige brannene og eksplosjonene ved fabrikkene på Lena, Vaksdal og Kambo i 2020 og 2021. – Vi vil for enhver pris unngå farlige situasjoner, og det krever kontinuerlig bevissthet rundt utstyr, renhold og våre egne holdninger, sier direktør for landbruksdivisjonen, Bjørn Stabbetorp.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

48

SAMVIRKE

#04 2022

SAMVIRKE

#04 2022

49

HMS HER SMALT DET: Det var i denne elevatoren bak sjef industri teknisk, Vebjørn Nilsen, det eksploderte på Kambo i juli i fjor. Årsaken var feil i et lager.

I

juli 2020 ble det varmegang i en silo med solsikkekake ved Felles­kjøpets fabrikk på Lena. Brannvesenet besluttet å tømme siloen, men under tømmingen førte varme, støv og oksygen til eksplosjon. Betongtaket på siloen, som er konstruert for å gi etter i slike situasjoner, blåste av. En brann­ mann, fabrikksjefen og en truckfører ble skadet, men alle er tilbake i arbeid.

I september samme år oppsto en lignende situasjon i en celle med restprodukter av fettrikt kjæledyrfôr i Vaksdal. Med lærdommen fra Lena tettet man her igjen og kjølet ned cellen.

Ulmebrannen pågikk i flere dager, men utløste ingen eksplosjon.

hendelsene iverksatt ytterligere tiltak, sier Nilsen. Her er noe av det som er på gang:

Andre typer råvarer som blir nøye risiko­ vurdert er blant annet veldig tørr hvete, bygg og solsikke.

• Skjerpede rutiner for renhold, delte soner, samt overvåking og vedlikehold av utstyr.

– Slike varer med under ti prosent fuktighet er farlig. Eksplosjonskraften i hvetestøv kan være større enn i bensin, sier Nilsen.

– I Felleskjøpet har vi etter hvert fått stor kunnskap om hvordan silobranner bør håndteres og slukkes, sier Vebjørn Nilsen, som er sjef industri teknisk i Felleskjøpet.

– Vi har opprettet en såkalt ATEX-gruppe med ansvar for å følge opp grunnleggende beskyttelse mot eksplosjoner i samsvar med norske og europeiske retnings­ linjer. Vår ATEX-gruppe er opprettet med tanke på støv, mens det i for eksempel oljenæringen er slike grupper for gass.

ATEX-gruppen foretar risikovurderinger og har blant annet gjort flere endringer når det gjelder håndtering og lagring av rå­varer. Vi skal gjøre Felleskjøpet så dyktig som mulig på å håndtere dette, sier Nilsen.

I juli 2021 smalt det igjen, denne gang på Kambo. En elevator eksploderte og «dro med» seg annet tungt utstyr og for­årsaket brannskader. Vinduer røk i den gamle delen av fabrikken, mens alle i den nye delen holdt. Her er det senere konstatert feil i et lager i elevatoren som årsak til ulykken. Hverken i Vaksdal eller på Kambo ble noen skadet.

ATEX-gruppe – Dette er alle alvorlige hendelser som vi gjør alt for å unngå igjen. Vi driver en produksjon der det potensielt kan oppstå farlige situasjoner. Dette har vi alltid vært bevisst på, men har i etterkant av disse

50

SAMVIRKE

#04 2022

• Opplæring i risiko og håndtering av eksplosjonsutsatte varer og ­miljøer.

Så langt har rundt 220 ansatte ­gjennomgått kurs.

• Bedre risikovurdering av varer og utstyr.

• Tett samarbeid og erfaringsutveksling med andre i bransjen både i Norge og utenlands.

Nei til farlige råvarer – Vi sjekker råvarer mer enn tidligere.

Analyser og arbeid med en råvare kan fort koste 100 000 kroner. Vi sier også nei til noen råvarer, som solsikkekaken vi hadde på Lena og noen typer soya og andre ­protein- og energirike varer, forteller Nilsen.

Unngår varmgang i utstyr – Vi har flere tusen motorer som går døgnet rundt, og noen ganger kan det bli varmgang. Vi jobber kontinuerlig for å bli bedre på vedlikehold og bruker varmesensorer og andre verktøy for å ha kontroll. Elevatorer er noen av våre farligste maskiner. De er hurtiggående og det kan oppstå friksjon hvis for eksempel reimer ikke går rett, forklarer Nilsen, og viser til at det settes inn sideveiskontroll på elevatorer, temperaturfølere på lagre og økt temperaturovervåking i siloceller.

– Dette arbeidet vil ta noe tid. Vi er ikke i mål, men sikkerheten blir stadig bedre, sier han.

Renhold ekstremt viktig Rengjøring er noe av det viktigste som gjøres. Godt renhold forebygger at det oppstår støv, og der det er støv skal det fjernes. Her er det ifølge Nilsen innført detaljerte rutiner på alle steder i fabrik­ kene.

– Rengjøring av råvareceller og andre steder sikrer også kvaliteten på ­råvarer og ferdigprodukter, understreker ­Stabbetorp.

ØVING: Det øves kontinuerlig på ulykkessituasjoner ved fabrikkene. Her diskuterer direktør landbruk, Bjørn Stabbetorp (t.v.) og sjef industri teknisk, Vebjørn Nilsen (t.h.) med produksjons- og lagerleder Frode Cindahl som er innsatsleder ved øvelser og ulykker på Kambo.

Man foretar heller ikke lenger varme arbeider mens anlegg er i drift. – Nå stopper vi deler eller hele fabrikken, og mekanikerne gjør ofte jobbene på helg, sier Nilsen.

Alt dette medfører kostnader som merkes godt i en bransje med små marginer.

«ATEX-gruppen foretar risikovurderinger og har blant annet gjort flere endringer når det gjelder håndtering og lagring av råvarer.»

Vebjørn Nilsen Sjef industri teknisk, Felleskjøpet

– Men kostnadene og fare for liv og helse er langt større om det smeller. Det er ­imidlertid enklere å gjennomføre dette både praktisk og kostnads­messig på ­fabrikker med store volumer og stor aktivitet. Vi har sentralisert sikkerhets­ arbeidet for å sikre k ­ ompetanse og ­effektivitet, men samtidig spre kunn­ skapen utover i organisasjonen, sier Stabbetorp.

Må ha egen kompetanse Redningstjenestene har ofte lite e­ rfaring med silobranner. Felleskjøpet legger ­derfor stor vekt på å ha denne kompe­ tansen innomhus, selv om det er brannog redningsetatene som har ansvaret når ulykker skjer.

– Det er viktig at vi som står overfor disse problemstillingene samarbeider i ­bransjen. Vi har god kontakt med våre konkurrenter i Norge om hvordan vi kan hjelpe hverandre, men vår v ­ iktigste ­partner er Lantmännen. De har egne erfaringer og har gjennomført flere prosjekter med det svenske organet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vi ser også til Frankrike og USA, sier Nilsen.

REDDET: En «person» er reddet ut av en brennende hjullaster av Kambo-ansatte i fullt beredskaps­ utstyr under en øvelse på Kambo.

SAMVIRKE

#04 2022

51

ÅPNINGS-SPESIAL

Åpningsfest både i øst og vest Våren kom med ekstra stor glede for medlemmer og ansatte på Ørlandet, Sunnmøre og i de store dalene.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

IDYLLISK: Det var fortsatt et tynt snølag på Ørlandet da den nye avdelinga i Brekstadbukta var klar for åpningsfest i mars.

D

e kan nemlig besøke nye og oppussede Felles­kjøpetavdelinger, lokasjoner som skal bidra til at Felleskjøpet lokalt er godt rustet for å være leveringsdyktig på alle inn­ satsmidler våre medlemmer trenger. Åpningsfesten startet allerede 17. mars da avdelingen på Lillehammer åpnet med utvidede lokaler, totalrenovert fasade og nytt hentelager. Avdeling Lillehammer har også fått på plass en bedre sikring av uteområdet.

2200 kvadratmeter Et par uker senere var det duket for ­åpningsfest på Ørlandet og splitter ny butikk på Brekstad. Feiringen startet med medlemskveld 30. mars, og dagen etter var det åpningsfest for butikken på 2200 kvadratmeter i B ­ rekstadbukta.

Avdelingen på Brekstad fyller både ­butikk, verksted og maskinsalg.

– Nå skal vi drive butikk. Vi skal både betjene det lokale landbruket, men også andre kundegrupper i lokalsamfunnet.

Vi har fått større utvalg enn vi hadde før, sa Steinar Ekseth på delelageret til lokal­ avisa Fosna-Folket på åpningsdagen.

TOTALRENOVERT: Avdelingen på Lillehammer er totalrenovert og utvidet.

52

SAMVIRKE

#04 2022

Etter påske jobbet avdeling Ålesund på høygir. Som på andre åpninger var tillitsvalgte med for å skjære kake, organisere parkering – ja, rett og slett bidra til en strålende åpningsfest. 21. april ble stokken saget over av butikk­

TEAM ÅLESUND: Butikksjef Ronnie Emblem med tomlene i været sammen med resten av butikkteamet før dørene åpnet i Ålesund.

KNASENDE SPRØ: Rolf Gunnar Ahtola i Smølagrønt stilte med sprø smaks­prøver under ­åpningen i Ålesund.

LODDTREKKER: Alle kundene fikk hvert sitt lodd da de ankom medlemskvelden i Ålesund. Årets unge bonde Sofie Høybakk foretok loddtrekningen på flotte gevinster.

selger Håvard Eikebø, og nysgjerrige sunnmøringer strømmet på for sikre seg alt fra stemorsblomster til milljøbensin på svært gode åpningstilbud.

Gulrøtter fra Smøla Avdelingen i Ålesund er også den første i Møre og Romsdal som selger mat fra den norske bonden. Kvalitetsvarer fra ­Nortura og Tine har fått plass i egne ­disker, og i tillegg selger avdelingen kortreiste gulrøtter fra Smøla.

Daglig leder Rolf Gunnar Ahtola i Smøla­ grønt var til stede og delte ut knasende sprø smaksprøver.

– Vi er et salgslag av gulrot og kålrot på Smøla, produsenter som har gått sam­ men. Vi setter stor pris på å være med på å fronte varene våre hos Felleskjøpet.

Gulrøttene som selges her er uvaska, og er dyrka i myrjord og havluft. Gulrot fra Smøla er best, sier Ahtola og smiler.

I tillegg var det smaksprøver fra både Tine og Norturas varer som nå selges i Ålesund. Det nye bygget i Ålesund er på totalt 3300 kvadratmeter, og det er oppført en splitter ny butikk i forkant av den gamle. Til høsten skal det nye ­verkstedet ferdigstilles i lokalene hvor den gamle butikken lå. Med nyåpningen i Ålesund er endelig alle divisjoner ­samlet under samme tak.

Kø gjennom butikken Vårens åpningsfest i Felleskjøpet Agri

nådde muligens et lite klimaks da nord-østerdølene nærmest valfartet til Tynset og åpningsfesten for det som har blitt en flaggskipsbutikk i Innlandet. Det er investert 50 millioner kroner i den nye avdelingen, som er realisert i samarbeid mellom Agri Eiendom og Handelsbygg AS. Den nye avdelingen på Tynset er etablert ved siden av den gamle lokasjonen i en ny bygning på 2300 kvadratmeter, fordelt på butikk, verksted, landbruk, I-Mek og maskinsalg.

Konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felles­ kjøpet foretok åpningen sammen med ordfører Merete Myhre Moen. Dagen før åpningen ble det satt ny rekord for medlemskveld med over 200 medlem­ mer innenfor dørene.

TEAM TYNSET: Butikksjef Siw Enodd Rønning og teamet hennes i butikken var spent før dørene åpnet på Tynset.

På selve åpningsdagen snodde køen seg godt inn i butikken, og det ble en ekstra dimensjon i åpningsfesten at den ble på samme dag som staten la frem sitt tilbud i jordbruksoppgjøret. Derfor var det nok mange spente medlemmer og ansatte som fulgte med på TV-skjermen i maskinhallen, for anledningen omgjort til kafeteria.

PS! Etter at Samvirke gikk i trykken var det også åpningsfest for ny butikk i Mo i Rana 2. juni. Denne avdelingen blir den første i Nord-Norge som selger mat fra den norske bonden.

FULL BUTIKK: Maskinhallen på Tynset ble omgjort til kafeteria, men det ble etter hvert så folksomt at folk måtte stå langt inn i butikken.

SAMVIRKE

#04 2022

53

NY I STYRET

NYTT STYREMEDLEM

Navn: Thor Johannes Rogneby Produksjon: Korn, potet og svin Bosted: Rogneby, Lena Toten Styremedlem i Felleskjøpet

54

SAMVIRKE

#04 2022

En plantemann i styret Thor Johannes Rogneby ble valgt som nytt styremedlem på årsmøtet 6. april i år. Han har lenge gjort seg bemerket som en god talsperson for grøntnæringa med sin faglige dyktighet og engasjement.

Tekst og foto: Eva Olssøn

D

et er midt i våronna og Thor Johannes holder på med potetsettinga på Rogneby gård. Gården ligger på Lena på Toten og han har drevet den siden 1998. Produksjonen på gården er potet, korn og slaktegris.

– Gården ble kjøpt i 1838 av tipptippolde­ far og har vært i slekta siden, forteller Thor Johannes som bor på gården med kone og datter. Han har også en voksen datter som har flyttet ut.

Talsmann for det grønne Thor Johannes har alltid vært opptatt av å bidra til fellesskapet gjennom organisa­ sjonsarbeid. Han begynte med å være engasjert i Oppland bondelag og som styremedlem i Hoff. De siste sju årene har han vært leder av Bondelagets Grønt­ utvalg som er et rådgivende organ for styret i saker som vedrører potet-, grønnsak-, frukt- og bærprodusentenes interesser.

– De siste par årene har det vært ekstra viktig å jobbe sammen, understreker Rogneby. Under pandemien har alle organisasjonene knyttet til grøntnæringa hatt over 70 møter på Teams for å følge opp utfordringene knyttet til pandemien, – Vi endte opp mer samlet enn noen­ sinne, forteller han.

– Jeg er en plantemann Thor Johannes har vært varamedlem i styret i Felleskjøpet siden 2019. I år ­innstilte valgkomiteen han til fast plass.

– Thor Johannes Rogneby er en svært god representant for grøntnæringa. Det er en stor satsing på denne næringa i Norge, og derfor er det viktig for Felleskjøpet å ha en ressurs som Rogneby med i styre­ arbeidet, sier Morten Tømte i valg­ komiteen.

På spørsmål om hvilke saker Rogneby brenner ekstra for, forteller han; - Det er mange ulike saker som kommer inn til styret fra hele landet. Siden jeg er en «plantemann» og planteproduk­ sjon ligger mitt hjerte nærmest, kan jeg bidra ekstra med min kompetanse innen korn og grønt. Grøntnæringa er også ­veldig markedsrettet og da er det et godt ­perspektiv å ha med inn i Felleskjøpet, synes jeg.

«Thor Johannes Rogneby er en svært god representant for grøntnæringa. Det er en stor satsing på denne næringa i Norge, og derfor er det viktig for Felles­ kjøpet å ha en ressurs som Rogneby med i styrearbeidet.»

Morten Tømte Valgkomiteen

– Det er muligheter i grøntsektoren, selv om vi har mange utfordringer om dagen knyttet til strøm, gjødsel, ustabilt marked og arbeidskraft. Et mål er å få enda flere til å foretrekke norske grønnsaker. Vi har nok arealer, men vi trenger mer innova­ sjon og godt samarbeid i verdikjeden,og samarbeid mellom dyrkerne på pris, har Thor Johannes tidligere fortalt.

SAMVIRKE

#04 2022

55

NY I STYRET

«Som bonde kan man være mye alene. Å komme ut, ­treffe ­andre bønder er i seg selv meningsfullt.

Og å få til ting i land­ bruket er motiverende for meg.»

Thor Johannes Rogneby

Stort nettverk – Vi bønder eier Felleskjøpet Agri og ­informasjonen jeg trenger for å gjøre en god jobb henter jeg fra å snakke med andre, understreker Thor Johannes.

Gjennom sitt tidligere arbeid har han lært å forstå bønder fra hele landet. - Selv om jeg ikke har vært bonde andre steder i landet, så har jeg blitt kjent med folk, snakket med folk, vært der og skjønt hvilke utfordringer de har. Jeg ­synes også det er spesielt interessant med ­kombinasjonen av markedsrettet arbeid og at vi samtidig er markedsregulator.

Erfaring og sunn fornuft kommer også godt med.

Samvirketankegangen, det å eie noe i fellesskap og få til noe sammen, er noe som engasjerer Thor Johannes. Han viser til sitt tidligere arbeid lokalt som leder for Mat fra Toten hvor over 30 lokale produsenter har samlet seg.

Lokal, nær og direkte kontakt med markedet – Målet med Mat fra Toten er å berike

56

SAMVIRKE

#04 2022

folks hverdag med matopplevelser fra lokalmiljøet. Vi fikk i stand en kanal rett inn til restauranter i Oslo, og begynte å selge grønnsaker direkte til dem. Det var veldig interessant å se markedet på en slik måte og fra den siden av bordet. Vi reiste inn, leverte kasser med mat med bonde­ nevene våre og fikk enormt god respons, sier Thor Johannes fornøyd.

Mat fra Toten har sammen med Bonde­ laget, Bygdeungdomslaget, Bygde­ kvinnelaget, Østre Toten kommune og Lena handelsstand tatt initiativ til, og ­organisert Matfestivalen «Helt på jordet».

En del av festivalen var en middag på jordet hvor de hentet kokkene fra Oslo til jordet, og brukte varene som bokstavelig talt vokste rundt dem.

– Poenget var å vise frem at det er mat bønder driver med. Vi hadde 150 folk på et langbord ute i åkeren, 6 meter grill­ grop og foodtrucks langs jordekanten.

Billettene til arrangementet ble utsolgt en halvtime etter de ble lagt ut, forteller han.

Matfestivalen vil bli arrangert igjen i år, den 20. august.

Bondenytte Bondenytte er et uttrykk han liker godt.

Det at bønder gir de varene og den kunnskapen som forbrukeren trenger til dyr og planteproduksjon, gjør at ­forbrukeren opplever det som trygt.

– Fordi det er det. For eksempel når vi under arbeidet med Mat fra Toten leverte direkte i store kasser til restaurantene selv. Felleskjøpet blir det samme i større skala. - Felleskjøpet er blant annet ­bondens forlengede arm til forbrukeren, sier han.

Motivert – Som bonde kan man være mye alene. Å komme ut, treffe andre bønder er i seg selv meningsfullt. Og å få til ting i landbruket er motiverende for meg. Jeg brenner for og ønsker å bidra til å vare på jorda, dyra og framtida. Når jeg sitter i verv så tenker jeg helheten. Ikke på meg og mitt. Det liker jeg, avslutter han.

JON OLE FORKLARER

Ordbok;

[ presisjons­jordbruk ] Biomassekart: Eit biomassekart er eit kart som visar variasjonen av kor tett plantedekke ein har innanfor eit skifte. Desse lagast ofte av satellittbilete, dronefoto eller andre sensorar, til dømes montert på traktoren. Biomassekart nyttast oftast som grunnlag for ein tildelingsfil til innsatsmiddel som gjødsel eller plantevern. Ein må passe på at plantedekket på skifte er ein kulturplante og ikkje ugras, slik at ein får eit korrekt grunnlag for å variere tildelinga.

Tildelingsfil: Ei tildelingsfil er oppskrifta som reiskapen treng for å kunne variere til­ delinga av innsatsmiddel ute på jordet. Denne oppskrifta inneheld dei ­forskjellige mengdene med innsatsmiddel som skal påførast og kor på skiftet dei forskjellige mengdene skal nyttast. Fila skapast på eit data­ program som kan lage eit kart som visar korleis tildelinga skal varierast.

Variasjonen blir oftast basert på andre kart, men kan og overstyrast ved hjelp av bondens eigen kunnskap om jord og vekstforhold. Også kjend som styrefil.

Påføringsmengde: Påføringsmengde eller påføringsrate er eit uttrykk for kor mykje av inn­ satsmiddelet som skal køyrast ut. Denne blir oftast oppgitt i kg/daa, kg/ha eller l/ha eller daa, avhengig av innsatsmiddel og innstillingar på utstyret og programvare ein nyttar. Det er påføringsmengda som varierer i ein tildelingsfil for å kunne spreie forskjellige mengder inne på same skiftet.

Den kan varierast opp og ned frå ein normalmengde avhengig av strategi for påføring og kva innsatsmiddel ein skal spreie.

Tekst: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk

For å gjere det enklare å forstå presisjonsjordbruk kjem det framover forklaringar av utvalde ord som er knytt til presisjonsjordbruk i Samvirke. I førre utgåve stod det første innslaget frå ordbok for presisjonsjordbruk på trykk, som tok føre seg nokre ord som er aktuelle i samband med gjødsel.

I denne utgåva skal det handle om uttrykk som ein kan treffe på når ein tek i bruk variabel tildeling av innsatsmidla sine.

SAMVIRKE

#04 2022

57

KORNGUIDEN

Info om ­«Kornguiden» Kommende kornsesong blir Korn­ guiden tilgjenge­lig på Felles­ kjøpets ­nettside, men den vil fortsatt bli trykket og sendt ut per post. Blant annet krigen i Ukraina gjør at enkelte tall kun finnes oppdatert på våre nett­sider.

Tekst: Amund Dønnum

SKANN MEG

K

ommende kornsesong blir alt innhold i Kornguiden lett tilgjengelig på Felleskjøpets nettside www.felleskjopet.no/­ korn. Nytt for året er at inn­ holdet nå er strukturert og gruppert på kornsidene til Felleskjøpet slik at det skal være lett for bruker å finne frem til den informasjonen de søker.

– I den trykte versjonen vi sender ut i posten vil du ikke finne tørketabeller, men henvisning til hvor på våre nett­ sider du finner denne informasjonen. Det

58

SAMVIRKE

#04 2022

er den betydelige usikkerheten som vi nå opplever rundt priser på energi som gjør at vi i år ikke kan trykke og sende ut energirelaterte satser i Kornguiden i god tid før skuronna, sier Amund Dønnum, forretningsområdesjef korn i Felles­ kjøpet Agri.

Tørketabell finner du på nett For kommende sesong vil derfor for ­eksempel tørketabeller og eventuelt annen energirelatert informasjon som normalt settes på trykk i Kornguiden kun være tilgjengelig på våre nettsider.

Dette er en endring vi må gjøre for å sikre at vi har nødvendig handlingsrom til å kunne justere våre satser i tråd med de endringer som kan komme.

– Kornguiden er viktig for våre korn­ produsenter og vi er glade for at vi nå har fått gjort innholdet i denne tilgjengelig på en strukturert, oversiktlig og god måte på våre nettsider, sier Dønnum.

ORGANISASJONSNYTT

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

Konferanse: Kvinner i Landbruket Lørdag 10. september arrangeres ­konferansen Kvinner i Landbruket for tredje året. ­Konferansen arrangeres av Nationen, Felleskjøpet og ­Dyrsku'n, og i år vil blant annet matsikkerhet og psykisk helse stå på programmet.

Tekst: Marianne Vangsøy

Foto: Tun byrå

D

agen starter med s­ ervering av en herlig lokalmat­ tallerken, servert av kokk Olav Lie-Nilsen.

Kommentator i Nationen, Eva Nordlund, er konferansier og vil lose alle gjennom dagen.

Til paneldebatt kommer finansminister og SP-leder Trygve Slagsvold Vedum.

I tillegg får vi besøk av leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff og assisterende generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård.

Og i år som tidligere år får vi høre produsentenes egne historier. Saue­

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00 SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

produsent Therese Rudi, melkeprodu­ sent Marthe Sirvik og fruktprodusent Linda Renate Hellekås vil holde innlegg fra scenen.

Følg med i neste Samvirke for endelig program og informasjon om billetter.

Velkommen til en inspirerende dag spekket med gode foredrag!

KVINNER I LANDBRUKET 2022 Tid: Lørdag 10. september 12-16 Sted: Dyrsku'n i Seljord

Neste Samvirke kommer 15.08.2022

SAMVIRKE

#04 2022

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Utviklet for norsk gris

God økonomi med konsentrert smågrisfôr

Tilvekst og fôrutnyttelse

610

1,45

600 590

1,4

580 570

1,5

Format Kvikk 1 Tilvekst g/dag

Format Kvikk 2

FEn/kg

620 Tilvekst g/dag

En god start for smågrisen legger grunnlaget for en lønnsom slaktegris.

Format Kvikk 1 med et høyt proteininnhold gir høyere tilvekst, lavere fôrforbruk og bedre økonomi, enn et fôr med lavere proteininnhold.

1,35

FEn/kg

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjøpet.no