Samvirke 2 2023

Utvikler kraftfôr tilpasset grovfôret ditt

Felleskjøpets kraftfôr er et resultat av et kontinuerlig arbeid. Noen ganger er endringene så store at det resulterer i nye lanseringer.

FLERE KVINNELIGE TILLITSVALGTE Felleskjøpet har dyktige kvinnelige tillitsvalgte over hele landet, og vi ønsker enda flere.

Nytt fôr tilpasset alternative råvarer

Format Komplett-sortimentet er nå enda bedre tilpasset bruk av alternative råvarer.

Format er laget for å fôre grisen så presis som mulig, for best mulig lønnsomhet og dyrevelferd.

• Vi har Format Komplett til alle alternative råvarer

• Kontakt din lokale salgskonsulent for å velge riktig fôr i din besetning

Samvirke

#02 Mars 2023

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Ta vare på sesongen – og framtida

Våren nærmar seg, og med det sesongen for livets under i mange delar av jordbruket. Jorda blir klargjort, dyr blir fødde og framtida skal på nytt skapast. Sjeldan er Felleskjøpet sin slogan, «Ta vare på jorda, dyra og framtida» meir tidsmessig gyldig enn nettopp no når årssyklusen startar for mange.

Vi har fått mange tilbakemeldingar om at vi må vere endå meir klare og på hogget i sesong, og at dei ulike områda i Felleskjøpet må jobbe betre saman i dei travlaste tidene for bonden. Vi har derfor sett i gang initiativet «Klar for sesong?» der landbruk, maskin og detaljhandel jobbar saman for å bli betre i vår- og haustsesongen. Entusiasmen er stor og eg håpar de ser eksempel på dette når de samhandlar med oss. Erfaringane kjem vi til å ta med oss for å bli endå betre framover.

Felleskjøpet sin nye strategi vart vedteken av styret i august i 2022. Det å bli endå betre i sesong er eit eksempel på det vi ønskjer meir av framover for å støtte opp under målet om å «vere bonden sin føretrekte leverandør av driftsmidlar over heile landet».

I strategien synleggjer vi og målet om «meir berekraftig jordbruk og

matproduksjon» og at vi ønskjer å gjere berekraft til eit konkurransefortrinn for norsk landbruk.

Berekraft inkluderer økonomi, dyrevelferd og klima og miljø. Vi støttar fullt ut opp under Landbrukets klimaavtale mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Leverer vi på denne kan vi unngå langt dyrare og meir krevjande alternativ for landbruket.

Berekraft er eit område med hardt debattklima. Motstandarane ser ut til å ha oversett eit vesentleg poeng; at både forbrukarar og politikarar i inn- og utland meiner at dette er viktig og riktig, og er i ferd med å ta det inn i lovverket. Då må vi søke moglegheitene og ikkje kjempe ein kamp som alt er tapt.

Lat oss bruke energien på å søke moglegheitene, slik som bøndene i Sømna gjer med si biogassatsing, noko som vil vere godt for miljøet og for lommebøkene deira. Og som vi i Felleskjøpet gjer ved å teste ut elektriske vogntog, med økonomisk støtte frå Enova, på dei kortaste rutene våre i Trøndelag der vi i prinsippet kan lade på fabrikkane våre mellom kvar tur.

Vi ønskjer å gjere vår jobb slik at vi «tek vare på framtida» på best mogeleg

måte. Ein del av dette er å heie på dei av dykk som går i front gjennom å dele ut Landbrukets berekraftspris på årsmøtet i april.

I dette nummeret skal vi og lese meir om kvinner i tillitsvaldstillingar i landbruket og om eigarmøta som no føregår.

Ansv. redaktør: Marianne Blindheim Eriksen marianne.blindheim.eriksen @felleskjopet.no, tlf. 907 83 297

Redaktør: Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Journalister: Eva Olssøn

Håvard Simonsen

Karstein Brøndbo

Sigbjørn Vedeld

Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Nucleus AS

Trykk: Ålgård Offset

Foto forside: Karstein Brøndbo

Redaksjonen avsluttet: 07.03.2023

Neste nummer utkommer: 24.04.2023

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

STYRET:

Styreleder:

Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576

Styremedlemmer:

Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305

Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167

Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501

Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321

Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977

Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Ansattvalgte:

Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127

John Arild Leirnes, FKA Bergen, tlf. 970 19 646

Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496

Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

Årsmøtets ordfører:

Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562

PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.

Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

INNHOLD

Fra avfall til råvare

Felleskjøpet har gjort avtale med Miljø Norge AS om å selge gjenbrukte brannslukkere i våre butikker. Våre kunder kan ta med sitt brukte apparat i retur til en av våre avdelinger og få redusert pris ved kjøp av nytt apparat fra Miljø Norge. Hvert år importeres det 700 000 slukkere til Norge. Med dette alternativet sparer man miljøet for 38 kg CO2 for hver slukker kunden kjøper, uten at det går på bekostning av kvalitet eller funksjonalitet. I tillegg spares det 4 kg stål per slukker.

Foreløpig godtar vi retur av følgende slukkere: ABC 55A, 43A og 34A eller skum: 55A, 43A, 34A, 27A, 21A.

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT

Navn: Ann Kristin Nes

Verv: En av fire distriktsrådsledere i region 5

Bosted: Askvoll i Vestland fylkeskommune

Produksjon: Ammekyr og villsau

Fanesaken til Ann Kristin Nes er å ta vare på landbruk over hele Norge. – Matjord er en ressurs på linje med vann og vindkraft. Det må vi snakke mer om, sier hun.

Nes tok over gården i 2015 og ble allerede året etter kontaktet med spørsmål om å bli tillitsvalgt i Felleskjøpet. Hun var da nyoppstartet bonde med ammeku, og på jakt etter nettverk for å bli kjent med flere bønder.

– Jeg takket ja med en gang, og i 2021 ble jeg distrikstsrådsleder. Hun er utdannet geograf og derfor skolert i å se sammenhenger.

- Det å se forbindelsen mellom ulike produksjoner og de ressursene vi har til rådighet, er noe jeg liker å bidra til, forteller Nes.

Ammeku, ursau og beiteressurser Ammekubesetninga består i hovedsak av Charolais, med noen Tirolere, og hun har rundt 40 kalvinger på gården i år.

Ta vare på distriktsNorge!

Nes driver også med villsau. Hun beskriver den som en gammel rase som beiter langs kysten. Når hun snakker om beiteressurser kommer fanesaken opp.

– Vi må ta vare på og benytte de beiteressursene vi har i landet, og det snakker vi altfor lite om. Vi må kontinuerlig jobbe for å styrke distriktslandbruket, sier Nes engasjert.

Attraktivt å bli bonde

– Jeg mener at det er for få unge som vet hva det innebærer å drive med matproduksjon. Vi må vise oss fram og få de som sitter på gjerdet til å hoppe ned på vår side. Bo- og bruksplikta må ivaretas med omhu, og det kan ikke bli ferieboliger der vi sitter på de viktige nasjonale jordbruksressursene våre. Vi må få frem at matjord er en ressurs på linje med vann og vindkraft, og at

distriktslandbruket sikrer bosetting og sysselsetting i hele landet.

Er først og fremst bonde Nes forteller at mange fortsatt kan bli overrasket over at hun er kvinne og bonde. På en utelukkende positiv måte.

- Det er ikke andre bønder som blir overrasket, men folk flest. Blant bønder er jeg først og fremst bonde!

Ha tro på deg selv! I samvirkeorganisasjonene er det mange dyktige kvinner og menn.

- Noen damer trenger kanskje en ekstra dytt for å komme opp og fram, og ha trua på seg selv. Det er så enkelt å si ja om du blir spurt, og man lærer så ufattelig mye av å være tillitsvalgt. Man yter, men får igjen veldig mye ved å delta, så si ja!, oppfordrer hun til slutt.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Ann Kristin Nes

TRIVES I FJØSET: Ann Kristin Nes i mordyravdelinga, ny ble bygget i 2019, med plass til 40 mordyr med kalver.

Risikospredning – ofte en god våronnstrategi

«All in» eller risikospredning? Det kommer vel an på personligheten.

Men de som har noen våronner på baken under norske forhold, vet at det kan være godt å ha alternative muligheter når værgudene ikke oppfører seg som forutsatt.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

-D

et er nettopp hva Väderstad legger vekt på når vi utvikler vårt jordarbeidingsutstyr og våre såmaskiner. Fleksibilitet er kanskje det viktigste stikkordet for å lykkes. År etter år, sier Jesper Thuresson. Han har i snart to år vært hovedansvarlig for Väderstad i Norge og har gjennom sitt samarbeid med Felleskjøpet blitt godt kjent med norske forhold.

– Risikospredning er en god strategi i mange av livets sammenhenger, også i våronna, mener Thuresson.

I jakten på optimale løsninger, er det stor interesse for mindre jordarbeiding og bruk av «hjelpevekster» til å lage god jordstruktur og gunstige vekstforhold. Miljøkrav om at større arealer skal ligge urørt gjennom vinteren, bidrar i samme retning. Direktesåing trekkes ofte fram som den ultimate løsningen.

ÉN SJANSE: – Vi tror på direktesåing når forholdene ligger til rette for det. Men direktesåing medfører generelt større risiko, for du får ingen ny sjanse, sier Jesper Thuresson.

Får ingen ny sjanse God etablering og gode «oppvekstvilkår» for plantene er en forutsetning for gode resultater i planteproduksjon. Det er nær umulig å kompensere fullt ut for en dårlig start med intensivert bruk av innsatsmidler senere i sesongen. Samtidig er det ønskelig å lage et såbed og få korn og andre vekster i bakken på en effektiv måte som sparer både lommebok og miljø. Det gjelder å finne gode kombinasjoner mellom maskiner og teknologi på den ene siden og biologi og agronomi på den andre. «Alt henger sammen med alt» – også i planteproduksjon.

Direktesåing krever mye av både jordforhold og dyktighet. Drenering, kalking og jordstruktur er enda viktigere ved direktesåing. Dessuten må man ta hensyn til at urørt jord tørker senere og mer ujevnt opp om våren, særlig hvis halmen fra forrige sesong ikke er kuttet og fordelt godt nok. Senere såing betyr også senere tresking, eller at man bør bruke arter og sorter med kortere veksttid. I tillegg er håndtering av ugras generelt mer krevende enn der det utføres mer jordarbeiding.

På den annen side har prosjekter som Karbon Agro og andre erfaringer vist at direktesåing i kombinasjon med vellykket bruk av fangvekster kan bidra til mer fruktbar jord med større aktivitet av mark og mikroorganismer. Enkelt sagt: Agronomi er minst like viktig som såmaskinen.

– Vi tror på direktesåing, som en av flere etableringsmetoder, der forholdene ligger til rette for det. Men direktesåing medfører generelt større risiko. Alt må fungere fra start, for du får ingen ny sjanse, sier Thuresson.

Universalmaskiner

I forrige Samvirke skrev vi om Lars Kjuus som med egne systematiske forsøk i mer enn 20 år har vist at direktesåing kan gi like gode resultater som vårpløying og ulike systemer med høst- og vårharving.

– Sett med Väderstad-øyne er det selvfølgelig interessant at Kjuus hele tiden har sådd sine forsøk med vår Rapid såmaskin. Han benyttet en av våre tidligste Rapid-modeller allerede fra slutten av 1990-tallet. Senere har han tatt i bruk en nyere modell, men ikke våre siste utgaver. At Kjuus har oppnådd høye avlinger i alle sine forsøkssystemer gjennom alle disse årene, viser for det første at han er en svært dyktig agronom. Men det er også et godt bevis på at Rapid'n er en universalmaskin som takler nær alle forhold, sier Thuresson.

– Rapid'n er en maskin for både bearbeidet og ikke bearbeidet jord. Flere ulike forredskaper gjør at du kan tilpasse maskinen til din driftsform og dine behov. Det gir stor fleksibilitet, poengterer Thuresson.

Dagens Rapid-modeller har hydraulisk utmating, ISOBUS og mulighet for variabel såmengde. Den kan også utstyres med startgjødselaggregat (såfrøapparat).

Per begynnelsen av februar i år, var det solgt til sammen 1237 Rapider i Norge, og norske bønder har hele tiden vært med på å videreutvikle maskinen. I Norge er

det hovedsakelig solgt kombimaskiner i tre meters bredde, men Rapid produseres også i seks og åtte meters kombiversjoner. Som ren såmaskin finnes den i tre, fire, seks og åtte meter.

– Kanskje vil vi se større interesse for de store Rapidene også i Norge. Det er universalmaskiner med ekstrem kapasitet for store driftsenheter, sier Thuresson.

Spirit for alle systemer

Det er snart solgt også hundre Väderstad Spirit i Norge. Da den kom, var det såsystemet og kapasiteten som vakte størst interesse. Såaggregatet er plassert bak bærehjulene, som pakker såbedet i forkant, mens enklere pakkehjul pakker såraden i bakkant. Spirit leveres med tre typer såaggregater. Fix plasserer gjødsla i striper i forkant av hver sålabb, altså med bare 12,5 cm radavstand. InLine plasserer gjødsla gjennom samme labb som såkornet, også her med 12,5 cm avstand. Nordic plasserer gjødsla med 25 cm radavstand mellom annenhver sårad, mer likt det som forbindes med tradisjonelle kombimaskiner. Også Spirit kan utstyres med ulike forredskaper.

– Spirit-modellene gir stor fleksibilitet. Maskinene har et aktivt labbtrykk, så man kjører med samme trykk over kuler og i svanker. Det er elektrisk utmating av såkornet, som sikrer stor nøyaktighet selv med små såmengder. Luftmengden kan justeres, slik at vi får en veldig fin frøplassering i jorden, forklarer Thuresson.

Han understreker at også Spirit kan anvendes i alle såsystemer, inkludert direktesåing når forholdene er gode.

Jordarbeiding for alle behov

– Vi ser raskt økende interesse for mer

variert vekstskifte i kornproduksjonen. Og arealet med fangvekster øker. Trenden forsterkes av at vekstsesongen blir lengre. I tillegg er det stort fokus på å produsere mer norske råvarer inn i dyrefôret, og Felleskjøpet er blant dem som oppfordrer til mer dyrking av erter, åkerbønner og oljevekster. Det er imidlertid mange ulike forutsetninger for å lykkes. Jordtyper, stein, nedmolding av vekstrester og ikke minst kapasitet til å få gjort arbeidet til rett tid er forhold som avgjør resultatet. Og driver man større enheter, er det ofte store variasjoner. Derfor trenger man redskaper med stor fleksibilitet til å takle varierende forhold, påpeker Thuresson.

– Grunntanken hos Väderstad er å utvikle jordarbeidingsredskaper med allsidige egenskaper. Vi lager jordarbeidingsredskaper for alle behov. Men ofte kan også en og samme redskap, som for eksempel Carrier eller Swift, løse de fleste utfordringene, sier han.

Thuresson trekker fram at man kan «komponere» Väderstad-maskinene med ulikt jordarbeidingsutstyr, som alt fra halmstrigler og tinder, via tunge skålløsninger til ulike pakkevalser. Og stadig mer av utstyret kan justeres fra traktorsetet.

– Målet er en effektiv jordarbeiding og færrest mulig overfarter, sier Thuresson.

Solid ramme om arbeidet Felles for Väderstads maskiner, enten det handler om jordarbeiding eller såing, er deres solide konstruksjoner.

– Svensk stål og svensk kvalitet har alltid vært Väderstads varemerke, smiler Jesper Thuresson.

FINTUNER KUNNSKAPEN: Maskinselgerne i Felleskjøpet oppdateres om Väderstad-produktene under intern kursing i februar.

Erik Stensbøl var først i Norge med InLine, den «enkleste» utgaven av Väderstads Spirit såmaskiner.

– Det blir en rimeligere og lettere maskin, sier Stensbøl, som var godt fornøyd med oppspiringen på de rundt 3 500 målene han sådde i fjor.

Tekst: Håvard Simonsen

Foto: Håvard Simonsen og

Lars Christian Søberg Hansen

Erik først med InLine

På Spirit InLine går såkorn og gjødsel i samme skållabben, men føres ned gjennom separate rør. Väderstad anbefaler å ikke gi mer enn maks 5 kg N/daa sammen med såkornet for å være sikker på at det ikke oppstår sviing på såkornet.

– Svenskene var derfor skeptiske da jeg fortalte at jeg var helt oppe i 50 kg Fullgjødsel 20-4-11, altså 10 kg N/daa, smiler Stensbøl. Han leiesår for andre og det var en kunde som ønsket denne mengden.

– Selv kjører vi som oftest med 40 kg, og noen ganger 45 kg, 20-4-11. Men jeg har ikke sett antydning til sviing av røtter, sier Stensbøl.

Fra Fix til InLine

Stensbøl gikk fra en 4 meter Spirit Fix til en 6 meter Spirit InLine. Fix-modellen var utstyrt med skålredskapet System Disc og CrossBoard, mens InLine har en enkel CrossBoard-rekke som forredskap. Mens InLine plasserer såkorn og gjødsel i samme labb, plasserer Fix-modellen gjødsla gjennom egen skållabb i regulerbar dybde foran hver sålabb.

VÅRONNKLAR: Erik Stensbøl har mye poteter og driver i hovedsak konvensjonell jordarbeiding, og har gått over til InLine fordi han ikke trenger så kraftig forredskap på såmaskinen.

– Jeg var fascinert av hvordan Fixmaskinen la gjødsla. Men jeg dro jo samtidig med meg det kraftige og tunge skålaggregatet foran. I utgangspunktet pløyer vi alt, bortsett fra områder med mye stein. Vi pløyer både høst og vår i forhold til jord, laglighet og regelverk for tilskudd. Noe av potetlandet kjøres bare med Carrier før vi sår. Derfor følte jeg at vi ikke brukte skålutstyret så aktivt. En 6 meter InLine er en forholdsvis lett maskin sammenlignet med mange andre, og det har vist seg å være veldig effektivt å legge gjødsla sammen med såkornet forutsatt at du ikke får sviing av røttene, sier Stensbøl.

Allerede mye erfaring Stensbøl driver Brandvold gård på Brandval nord for Kongsvinger. Han driver rundt 800 mål poteter, nesten 2 000 mål korn og noe eng og innmarksbeite. De har et maskin- og driftssamarbeid med Skarstad Gartneri. Stensbøl setter alle potetene for begge, rundt 1 300 mål, og han tar seg av all såing og tresking. Til sammen blir det rundt 3 000 mål. I tillegg sår han for en annen nabo og Brandval prestegård for NLR Øst. Stensbøl har med andre ord allerede mye erfaring med sin Spirit InLine.

– Det gjør ingen ting om det ser litt rufsete ut, sier Stensbøl. Det meste harves en gang etter pløying før han sår. Stensbøl sier det har fungert veldig bra også der det er kjørt bare en gang med Carrier, men legger til at en da blir noe mer utsatt for grasugras og kveke.

Han har dratt InLine-maskinen med en 220 hk traktor. – Vi har noe bakker, så såpass bør du ha. Vi har gått bort fra tvilling på traktoren fordi vi kjører mye etter veg. Mye av jorda ligger etter RV2. I stedet kjører vi med 900-hjul bak, forteller han.

Bedre hverdag

– Du kan nok fint så 400-500 mål om dagen, men jeg utnytter ikke kapasiteten maksimalt. Jeg har imidlertid fått en mye bedre hverdag. Når jeg har organisert potetsetting og annet som skal skje, rekker jeg likevel fint å så det jeg har planlagt om dagen. Det er variasjoner på jorda og det kan dessuten være greit å variere såtida, for det kan fort bli ulemper med for konsentrert tresking. I samarbeidet vårt tenker vi aldri på å bli først ferdig, men sår der det er laglig, sier han.

Stensbøl kan ikke stenge halve bredden på maskinen og ønsker seg seksjonskontroll. Han skulle gjerne hatt kasser som var så store at han kunne etterfylle med to såkornsekker og fire gjødselsekker. Han har blokkeringsalarm både for såkorn og gjødsel, men har ennå ikke brukt Väderstads SeedEye-funksjon til telling av antall såfrø.

– Foreløpig har jeg tatt dreieprøve og lagt inn tallet jeg skal ha. Da er det bare å kjøre. Nøyaktigheten er helt ekstrem, sier han. Han synes Väderstads løsning med å bruke iPad i stedet for egen styringsboks er genial.

– Jeg er veldig fornøyd med Väderstad. Jeg kjøpte min første Rapid sammen med en kamerat i 1996. Så byttet jeg til en ny 3 meter Rapid i 2005. I 2014 kjøpte vi en 4 meter Spirit, før vi fikk den nye 6 meter Spirit'n i 2022, forteller Stensbøl.

BEDRE HVERDAG: Stor såkapasitet har gitt Erik Stensbøl en bedre hverdag. Her fra igangkjøringen i fjor vår. F.v. Jesper Thuresson fra Väderstad, Stensbøl og Rolf Cato Bjørvik fra Felleskjøpet. Foto: Lars Christian Søberg Hansen.

Den økende interessen for grashøsting med snitter og plansilo har nådd Nordfjord. Alda Onnelag i Olden og Svenn Ove Bjørkelo i Byrkjelo forventer mer effektiv høsting, bedre grovfôrkvalitet og økt lønnsomhet i fjøset når de til sommeren tar i bruk sine nye John Deere selvgående finsnittere.

Snitterne inntar Nordfjord

oe av målet er å høste graset raskere og mer effektivt, få opp kvaliteten på grovfôret og få ned plastkostnadene, sier Jan Markus Kvamme.

Kvamme driver Brenja Samdrift sammen med Sindre Aabrekk og tre andre med en kvote på ca. 500 tonn. Nå har samdrifta gått sammen med John Andreas Skarstein og Martin Jordal og dannet maskinsamarbeidet Alda Onnelag AS, som har investert i en John Deere 8300i snitter og tre Metsjö MetaQ 50 grashengere. Sammen har de rundt 1 500 dekar gras og alle legger opp til å ta tre slåtter.

– Vi har hatt hjelp av en økonomirådgiver i TINE til å sette opp en driftsplan for å få et bilde av økonomien. Den viser at det ikke er så forferdelig mye å spare

Tekst og foto: Håvard Simonsen

NYTT HØSTEREGIME: Med sine nye John Deere-snittere har de tatt et stort og spennende løft foran årets grassesong. F.v. Sindre Aabrekk, Jan Markus Kvamme og John Andreas Skarstein i Alda Onnelag i Olden og Svenn Ove Bjørkelo i Byrkjelo.

på selve grashøstinga, men at gevinsten ligger i det vi kan spare i fjøset. Bedre grovfôr kan bety mindre kraftfôr, og den økte effektiviteten kan gi oss mer tid til annet arbeid, sier Kvamme og Aabrekk.

Mye å hente i fjøset Svenn Ove Bjørkelo har kjøpt en John Deere 8400i snitter og tre tilsvarende Metsjö-hengere som Alda Onnelag. Han har selv ca. 1 000 dekar og tar to slåtter. Bjørkelo har i tillegg avtale om snitting for samdrifta Myklebust Landbruk. Bjørkelo har en mjølkekvote på 930 tonn og er ikke i tvil om at han har mye å hente i fjøset på et nytt høsteregime.

– Jeg har mange skifter og rekker ikke å høste og presse alt graset til rett tid, og bruker i dag rundballer av ganske varierende kvalitet. Problemet er at jeg ikke får dyra til å ete nok grovfôr. Her har jeg mye å gå på. Legging og uttak fra plansilo vil gi mer ensartet og stabilt fôr. Jeg håper derfor å kunne øke kyrnes grovfôropptak betydelig, sier Bjørkelo.

John Andreas Skarstein, som er med i Alda Onnelag, er litt i samme situasjon og har samme forventninger når han går over til snitting og plansilo.

– Jeg har tradisjonelt tatt to slåtter, men legger om til tre i forbindelse med den nye snitteren. Utfordringen min er at jeg har ligget for lavt i avdrått og hatt for høyt kraftfôrforbruk. Det håper jeg å få gjort noe med nå. Jeg ligger rundt 38-39

kilo kraftfôr pr. hundre kilo mjølk. Kan jeg få forbruket ned mot 30, vil det bety flere hundre tusen kroner. Derfor har jeg mer fokus på uttellingen jeg kan få i fjøset enn høstekostnadene, sier Skarstein, som har en grunnkvote på 535 tonn.

I Brenja Samdrift har de drevet med tre slåtter i flere år og oppnådd god kvalitet. Selv under den regnfulle sommeren i fjor klarte de å berge en energikonsentrasjon på minst 0,90 FEm pr. kilo TS i alle tre slåttene. Kvamme mener grunnen var at de begynte førsteslåtten veldig tidlig.

– De første tre åra vi drev lagde vi rundt 2500 rundballer og hadde for lite fôr. I det siste har vi presset rundt 1800 og har nok fôr. Og arealet er heller blitt noe mindre. Da vi startet samdrifta i 2011 lå kraftfôrforbruket på 38 kilo pr. hundre kilo mjølk, mens vi nå er nede på 30, forteller Kvamme og Aabrekk. De tror fortsatt det er mer å hente med godt grovfôr.

Dekk-kompromiss

Å kjøre en stor snitter på Vestlandsveger kan by på utfordringer. I Alda Onnelag har de valgt å ikke gå for en større modell enn 8300i. Samtidig har de gjort et bevisst dekkvalg.

– Vi har måttet kompromisse litt for at ikke snitteren skal bli for bred på bruer som vi må kjøre over. Vi har 710-dekk, men har valgt Michelin Axiobib 710/70R-42, som er noe av det råeste.

Dekket skal tåle trykk på bare 0,5-0,6 bar og har da tilnærmet samme bæreflate som et 900 hjul. Flyteevne er viktig, men det er ikke helt flatt alle plasser og det kan være krevende å kjøre med svært lavt dekktrykk. Derfor vurderer vi også tvillingløsning som back up, sier Kvamme.

Mer riktig høstetidspunkt Bjørkelo har gått for den større 8400i-modellen. Når han får den store kapasiteten som snitteren har, vil han kunne høste graset raskere og til riktig tid. Da ser han ikke bort fra at han også kan komme til å vurdere tre slåtter.

– Jeg kjøpte snitteren i utgangspunktet kun til meg selv, men er glad for avtalen jeg har fått med Myklebust Landbruk. De har erfaring med plansilo og skal hjelpe meg med legging av silo når vi kommer i gang. For meg er det en kjempefordel å ha med deres erfaring fra dag én. Jeg vil nok også være interessert i leiekjøring for andre, sier Bjørkelo.

Han legger ikke skjul på at han i lengre tid har ønsket seg en høstelinje med snitter og plansilo.

– Jeg har sett på YouTube flere ganger i uka og hatt lyst på en finsnitter. Jeg investerte i butterfly slåmaskin for mange år siden, og har gjort mange ting med tanke på dette, sier Bjørkelo, som ikke har laget en detaljert driftsplan for investeringen.

OPPSIKT: Maskinselgerne Erik Espelund (t.v.) og Arild Klakegg har stått for kundekontakten og forteller at de to snitterne har vakt stor oppsikt hos Felleskjøpet på Skei.

«Jeg har tradisjonelt tatt to slåtter, men legger om til tre i forbindelse med den nye snitteren.»

John Andreas Skarstein Alda Onnelag

fylke. Verkstedet utdanner egne mekanikere på John Deeres snittere. Her er Fluge sammen med lærlingene Torstein Solli-Supphellen og Brita Supphellen.

– Jeg stoler på at jeg skal kunne oppnå de samme resultatene som andre som har valgt denne løsningen. Jeg registrerer at de som har investert i snitter virker fornøyd og aldri har sett seg tilbake, sier han. Snitteren har allerede vakt oppsikt i bygda, og Bjørkelo tror mange er interessert i å være med på slåtten denne sommeren.

Også ved Felleskjøpets avdeling på Skei, der de to snitterne har stått godt profilert mot hovedveien siden de kom i midten av januar, har interessen vært stor.

– Det har vært masse folk innom avdelingen, for å høre om snitterne, forteller maskinselger Arild Klakegg. Det er Klakegg og kollega Erik Espelund på Nordfjordeid som har stått for kontakten med snitterkundene.

HarvestLab

Både Alda Onnelag og Bjørkelo har tatt med analyseapparatet HarvestLab på snitterne.

– Tanken er å kartlegge avling, forbedre avlingsnivået og gjødsle riktigere ved å lage tildelingsfiler ut fra avlingskart. Det kan også bidra til riktigere bruk av ensileringsmiddel ut fra tørrstoffprosent. Det er mange muligheter bare en lærer seg å bruke dem, sier Kvamme.

Bjørkelo tror det blir hektisk med ny snitter og nytt høsteregimet og er

usikker på om han vil få tid til å utnytte HarvestLabens muligheter den første sommeren.

Kan hjelpe hverandre

– Det er jo en stor fordel at vi er to snittere. Det tar ikke mer enn to timer å kjøre fra Olden til Byrkjelo og omvendt. Hvis det skjer noe, kan vi faktisk hjelpe hverandre, sier Bjørkelo.

– Samtidig vet vi at Felleskjøpet har ei stor verktøykasse som kan hjelpe deg. Serviceapparatet er en hovedgrunn til at vi kjøper John Deere-maskiner, legger han til.

Det er verkstedet ved Felleskjøpets avdeling på Skei som skal følge opp snitterne. To mekanikere her vil få opplæring i maskinene. Sammen med de lokale maskinselgerne og mekanikerne, vil produktansvarlige fra Felleskjøpet sentralt bistå med brukerkurs for kundene og igangkjøring når førsteslåtten drar seg til i månedsskiftet mai/ juni.

Se intervju med Nordfjord-bøndene der de fortelle om deres snitter-investering:

John Deeres 8000-serie

• 6 modeller fra 431 hk til 625 hk.

3 m pickup. Helsædbord eller maishøsteaggregat.

Snitterhode med 40, 48, 56 eller 64 kniver. 3-52 mm snittlengde.

Dura Line slitebelegg med fire ganger lengre levetid (opsjon).

Hjuldimensjoner opp til 900/60R-42

Avlingsregistrering og kartlegging.

HarvestLab med NIR-sensor som leser graskvalitet og kan styre maskinen etter forholdene (opsjon).

VIKTIG VERKSTED: Verkstedleder Gunnar Fluge (i midten) og mekanikerne på Skei sørger for Felleskjøpets service og verkstedtjenester i gamle Sogn og Fjordane

Ønsker flere kvinnelige eier tillitsvalgte S

om tillitsvalgt har man en unik mulighet til å påvirke hvordan selskapet utvikler seg. Samtidig ønsker Felleskjøpet å være et helhetlig og representativt selskap og trenger en god kjønnsbalanse.

Strategi kommer

Skuterud forteller at Felleskjøpet skal lage en strategi for å øke andelen kvinnelige tillitsvalgte.

– Vi må synliggjøre hva rollen innebærer, og fremsnakke det å være tillitsvalgt, sier hun.

Konserndirektør for medlem, Vegard Braate, viser til at det allerede er mange kvinner i styret til Felleskjøpet.

– Der er det god balanse, men vi ønsker oss flere kvinnelige eiertillitsvalgte. Vi skal derfor etablere en referansegruppe som løfter viktige problemstillinger og finner ut hvordan vi kan motivere flere kvinner til å påta seg verv. Erfaringsvis får vi mange gode ideer gjennom slike grupper, forteller Braate.

Han understreker også at å lage planer og strategier er viktig, men at det er å gjøre jobben som er det aller viktigste.

– Ideene som referansegruppen kommer opp med, må vi ta tak i og jobbe konkret med.

Må nå fram til aktive kvinner i landbruket

Skuterud har selv vært tillitsvalgt i Felleskjøpet siden hun tok over gården for 20 år siden. Hun ble valgt inn i styret i 2014 og til rollen som styreleder i 2016.

– Det kan kanskje være en bøyg å prioritere tiden det tar, men ved å kaste seg inn i det ser en hvor givende og interessant det er, forteller hun.

– Tradisjonelle kjønnsrollemønster er i endring i hele samfunnet og jeg tror vi kommer til å se store forandringer i landbruket også framover. Det blir stadig flere aktive kvinnelige bønder og det er de vi ønsker å ha med på laget, avslutter Skuterud.

– Felleskjøpet har dyktige kvinnelige tillitsvalgte over hele landet, og vi ønsker enda flere. For å få til det må vi jobbe systematisk over tid og gjøre det attraktivt å verve seg, sier styreleder Anne Skuterud.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Håvard Simonsen

ANBEFALER TILLITSVALGTVERV: Styreleder Anne Skuterud ønsker flere aktive kvinnelige bønder med på laget.

NY STRATEGI: Vegard Braate, Konsernsjef medlem, jobber med planer for flere kvinnelige tillitsvalgte.

Første eiermøte på ny avdeling

Iår var eiermøtene for de to kretsene Folldal, Alvdal og Tynset og Tolga og Os slått sammen og lagt til Felleskjøpets nye avdeling på Tynset som ble åpnet i mai i fjor. Nesten 40 medlemmer og vel ti ansatte deltok på møtet, som forløp i svært rolige former.

Tsunami av kostnader

Nestleder Arne Elias Østerås representerte styret og presenterte drift og resultater fra 2022.

– Det er ekstra gledelig å få være her nå. Ny avdeling har lenge vært et ønske her på Tynset, og da er det stor stas å kunne vise den fram for eierne, innledet han.

Østerås understreket at styret og konsernledelsen tidlig slo fast at 2022 måtte bli et år for gjennomføring og så god drift som mulig, for å sikre Felleskjøpets leveringsdyktighet.

– Jeg må innrømme at en storkrig i Europa, den så jeg ikke komme. Det har gitt en tsunami av kostnader både for bonden og Felleskjøpet. Dette påvirker oss sterkt. Det påvirker oss som matprodusenter direkte og det skaper usikkerhet i verden. Men det vi opplever blir tross alt smått når vi ser bønder som høster sine avlinger med skuddsikre vester, sa Østerås.

Østerås la vekt på at krigen har satt sterkt fokus på matproduksjon og beredskap. Han la til at bonden og Felleskjøpet

Ole Thomas Trøen Hummelvoll, Os Skal overta bruk med mjølk og sau

– Sikre stabile priser til bonden. Det er særlig viktig for kraftfôr og gjødsel. Generelt må Felleskjøpet være til stede der bøndene er. Det er kjempefint med den nye avdelingen

på Tynset.

ROLIG: Medlemmene lyttet mer enn de spurte under eiermøtet på Tynset.

NY BUTIKKSJEF: Dag Roger Berg (mørk jakke) er ny butikksjef på Tynset. Her flankert av årsmøteutsending Mats Ola Brydalseggen (f.v.), nestleder i styret Arne Elias Østerås og organisasjonssjef i Innlandet Gustav Grøholt.

har et godt omdømme, og uttrykte stor tro på framtida for jordbruket.

Mye å være stolte av I sin gjennomgang av regnskapet forklarte Østerås hvordan generelt store kostnadsøkninger og prisøkningen på norsk korn har utløst et stort kapitalbehov for Felleskjøpet.

– Finansmarkedene har hatt et eksepsjonelt fokus på kapital og sunn økonomi, sa han, og orienterte om hvordan Felleskjøpet må innfri bestemte resultatkrav i forhold til selskapets netto rentebærende gjeld, for å sikre så lav rente som mulig på sine lån.

– Dette handler om medlemmenes penger og små renteendringer utgjør store beløp, understreket Østerås. Han var svært fornøyd med at Felleskjøpet har innfridd kravene til gunstig finansiering.

– Vi har enormt mye å være stolt av, sa han.

Østerås viste til at styret må ta hensyn til dette når en bestemmer utbytte til eierne. Han viste også til at det alltid er en diskusjon om brukernytte, om forholdet mellom gode tjenester, lave marginer og etterbetaling. Styret foreslår en samlet bonus på 45,5 millioner kroner for 2022, fordelt på 40 millioner i etterbetaling og 5,5 millioner i avkastning på innestående individuell egenkapital.

– Vi har store behov for oppgraderinger og utvikling av konsernet, så det blir alltid en avveining, understreket Østerås.

Flere forbrukere i butikken

Det har vært betydelig salgsøkning i butikken etter åpningen i fjor, og det er spesielt salg til forbrukermarkedet som har økt. En spesiell utfordring denne vinteren har vært å skaffe flis til husdyrbønder. Tynset er en av Felleskjøpets avdelinger som selger mest flis, 15 000–20 000 baller i året. Flis er generelt mer ettertraktet til energi, men det ble opplyst at det er utsikter til bedring utover våren.

De frammøtte fikk også en gjennomgang fra innkjøpslagene i Alvdal, Folldal og Vingelen.

EU-godkjenning av traktor

Verkstedet på Tynset dekker et stort område. På eiermøtet ble det opplyst at verkstedet nå er godkjent for å foreta periodisk kjøretøykontroll for traktor (PKK), som er en «EU-godkjenning» litt på linje med bil. Fra i år skal alle traktorer som er nyregistrert etter 1/7-2005, går fortere enn 40 km/t og veier mer enn 3,5 tonn gjennom slik godkjenning annet hvert år. Det finnes imidlertid unntak. Felleskjøpet-verkstedet kan kontrollere alle traktormerker og kan foreta ambulerende godkjenning. Det vil si at mekanikere fra Tynset kan reise rundt og godkjenne traktorer i hele fjellregionen.

Valg

Årsmøteutsending Mats Ola Brydalseggen i kretsen Folldal, Alvdal og Tynset var ikke på valg, mens Jørn Storrusten Johnsgård ble gjenvalgt som utsending fra kretsen Tolga og Os.

Per Morten Aaen, Tynset

Mjølk og kjøtt

– Begynne å selge mat. Hele Norge skriker etter en salgskanal som kan selge mat til fornuftig pris. Jeg har i ti år ivret for at Felleskjøpet må selge mat, for de har jo salgskanalen. Det er litt på gang og det liker jeg. Men vi må fram i selen!

Grete Nygjelten

Daglig leder Vingelen Innkjøpslag

– Felleskjøpet må jobbe med og følge opp bøndene, for det er tøft å være gardbruker med kostnadsbildet vi har om dagen. Det er viktig å følge opp bygdene rundt både avdelinger og innkjøpslag. I Vingelen Innkjøpslag bruker vi Felleskjøpet mye.

Det var nesten synd sola hadde gått ned da medlemmene ankom eiermøtet på Tynset. For det var en av disse flotte februardagene, der den nye avdelingen framsto i all sin prakt. Praten i møtelyden fortalte at eiere og ansatte er stolte av Felleskjøpets nye storstue i Nord-Østerdalen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

NY AVDELING: Felleskjøpets nye storstue i Nord-Østerdal.

Skryt for kornhåndtering

Skryt for god kornhåndtering var den klareste (og nesten eneste) meldingen

Felleskjøpet-ledelsen fikk med seg fra et rolig, men godt besøkt eiermøte på Hadeland.

-Det var et godt møte med god stemning, sa en av de frammøtte til Samvirke. Det var en god beskrivelse. De rundt 50 medlemmene som møtte opp på Øvre Kjekshus gård på Gran virket fornøyd med orienteringen de fikk av styremedlem Else Horge Asplin. Det var i tillegg rundt 15 fra Felleskjøpet, både lokalt og sentralt. Før møtet var det omvisning i fjøset og orientering om drifta på gården, der de har både melkeku, melkegeit og melkesau, og blant annet driver eget ysteri.

Håper på mer moderate priser Asplin gikk gjennom den felles presentasjonen som gis på alle eiermøter. Da hun omtalte den kostnadsøkningen på driftsmidler, ba hun direktør for landbruksdivisjonen, Bjørn Stabbetorp, som også var til stede, orientere om situasjonen på kraftfôr.

– Det var samme dag som kretsmøtet her på Hadeland i fjor at vi fikk nyheten om krigen i Ukraina, og ingen skjønte vel helt konsekvensene, sa Stabbetorp.

Høyere priser på importerte råvarer og den sterke prisøkningen på norsk korn, som på langt nær ble kompensert med økt prisnedskriving, ligger bak

prisoppgangen. I tillegg kommer energikostnader og generelt høyere priser «på alt». Stabbetorp viste til at den ekstraordinære ordningen med prisnedskriving på importerte karbohydratråvarer når prisene på verdensmarkedet overstiger de norske, bidro til å holde kraftfôrprisene mer nede enn hva som ellers ville vært tilfelle sist sommer. Men ordningen gjelder ikke andre importerte råvarer.

– Prisene har gått noe ned etter at korneksporten fra Ukraina gjennom Svartehavet ble gjenåpnet, og vi håper å se mer moderate priser framover, sa Stabbetorp.

Korn og beredskap Fra salen ble det gitt ros til Felleskjøpets kornhåndtering over mange år, og ikke minst i fjor høst da det var store avlinger på Østlandet. Samtidig ble Asplin spurt om hvordan styret og Felleskjøpet planlegger kornhåndteringen og hvordan en vil forholde seg til beredskapslagringen av korn som regjeringen har varslet.

– Det er kjempekjekt å høre skryt til folka våre som jobbet så enormt i en kritisk periode for å ta seg av alt kornet i høst. Det tar vi med oss, svarte Asplin.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Hun viste til vurderingen av at Stavanger Havnesilo ikke er et naturlig sted for framtidig kornlagring, og understreket at Felleskjøpet ikke kan stoppe reguleringsprosessen som er satt i gang i påvente av en beredskapsordning som en ikke vet hvordan vil bli organisert.

– Vi tenker at lagring og beredskap må knyttes mot områdene der vi produserer korn, og det er på Østlandet, og også mot produksjonsanlegg for mel og kraftfôr.

I styret er vi positive til at Felleskjøpet skal legge til rette for beredskapslagring, men vi må ha kompensasjon. Det er ikke den norske bonden som skal dekke kostnadene for en beredskap som det norske samfunnet trenger, sa hun.

Årsmøteutsending fra kretsen, Trond B. Holt, fulgte opp og viste til rapporten fra Landbruksdirektoratet som legger opp til at staten skal eie kornet på beredskapslager og legge lagring ut på anbud.

Rått gjødselsalg

I den lokale aktiviteten, ble det trukket fram at det ble solgt like mye gjødsel på Hadeland i 2022 som i 2021. Ikke mange områder kan vise til det etter den kraftige prisøkningen. Rune Flaten, som i fjor ble kåret til Årets ildsjel i Felleskjøpet, fikk mye av æren og applaus fra møtet. Felleskjøpet har også hatt sterk vekst i salg av drøvtyggerfôr på Hadeland.

Vedtektsendringer

Alle eiermøter blir orientert om at det er foretatt en gjennomgang av vedtektene med forslag om «språkvask», tilpasninger og mindre endringer som etter planen skal vedtas på årsmøtet.

MYE FOLK: Styremedlem Else Horge Asplin orienterte et godt besøkt eiermøte på Hadeland.

« I styret er vi positive til at Felleskjøpet skal legge til rette for beredskapslagring, men vi må ha kompensasjon. Det er ikke den norske bonden som skal dekke kostnadene for en beredskap som det norske samfunnet trenger.»

Else Horge Asplin Styremedlem

Lærlingene smiler på jobb!

I januar samlet

Felleskjøpet til Ettermarkedskonferanse på Gardermoen. Omlag 50 lærlinger var også invitert, og vi møtte en blid gjeng til en prat.

Aleksandra Oppigard har vært lærling i Molde siden august 2022, men interessen for å skru traktor har hun alltid hatt.

– Det er mange landbruksmekanikere i familien, så jeg har vokst opp med dette her, forteller hun.

Etter VG1 på «teknologi og industriell produksjon» (Tipp) og VG2 på «arbeidsmekaniker» trengte hun en lærlingplass. Læreren anbefalte Felleskjøpet og hennes interesse for John Deere gjorde det naturlig å søke seg dit.

– Jeg har alltid hatt et forhold til Felleskjøpet, jeg synes traktoren er skikkelig tøff og nå ville jeg lære yrket på ordentlig. Jeg kunne noe mekking før jeg begynte, men lærlingjobben har gitt en veldig bratt og morsom læringskurve, sier hun fornøyd.

Brita Supphellen kontaktet Felleskjøpet Skei i håp om å få en lærlingplass etter årene på jordbruksskolen. Det ble lærlingplass og hun forteller at det har vært utelukkende positivt fra den første telefonsamtalen.

- Faren min valgte alltid Felleskjøpet på grunn av nærheten, tryggheten og

kvaliteten vi møtes med her. Det var slik sett et lett valg for meg, og det beste med å jobbe som lærling er at jeg får nye utfordringer hver dag og jobber veldig variert, forteller Brita.

Jenter som jobber med John Deere De to lærlingene forteller at kundene ikke er vant til å møte jenter som skrur traktor.

– Det er ingen grunn til at jenter ikke skal være mekanikere. Vi anbefaler flere jenter å gjøre det samme som oss, for det er et veldig interessant og morsomt yrke, sier de tydelig enige.

Lærlingordningen – en vei inn i Felleskjøpet

Lærlingordningen som en del av videregående skole, varer i to år. Hovedregelen er først to år på skolen, deretter to år utplassert. I Felleskjøpet er det nå 50-60 læringer rundt om i landet på ulike områder, de fleste på maskin.

- Det er viktig for Felleskjøpet å ha det siste innen kompetanse, så vi ønsker å øke antallet lærlinger. Det er den viktigste rekrutteringskanalen vår og vi utdanner mange fagfolk hvert eneste år, sier Kine Lind som blant annet jobber med lærlingordningen i Felleskjøpet Agri.

Tekst og foto: Eva Olssøn

LÆRLINGER:

Lærlinger får 40 prosent lønn første året og 60 prosent det andre året, og de aller fleste får fast jobb etter fullført fagbrev med mange muligheter på sikt.

Mange muligheter som lærling Håkon Hol går industrimekanikerlinja og jobber som lærling i Molde. Han trives veldig godt og trekker fram mulighetene til lønn under utdanningen og fast jobb i etterkant.

- En dag på jobb for meg er alltid kaffe først, og deretter å jobbe fra åtte til fire. Som lærling setter vi også pris på ekstra arbeid, og jeg liker å jobbe lenge, sier Håkon entusiastisk.

Torstein I. Solli-Supphellen har også lærlingplass i Skei. Han forteller at det var naturlig at han gikk den veien. Den første jobben i Felleskjøpet hadde han som åttendeklassing og da hadde han ansvar for å vaske traktorer. Etter VG1 hadde han sommerjobb i Felleskjøpet, og ble lærling etter VG2.

- Det er fantastisk å være lærling, sier han. – Vi smiler og ler hver dag, og jobber med folk som har holdt på i flere tiår. Det er fra de andre kollegene man virkelig lærer dette yrket.

Knut Gausvik har gått VG1 på Tipp og VG2 på arbeidsmaskiner og er lærling på Voss.

- I Felleskjøpet er det god stemning hver dag hvor vi lærer mye og jobbmulighetene er mange. Å jobbe som lærling i Felleskjøpet er både sosialt, lærerikt og veldig moro, understreker Knut.

Ettermarkedskonferansen

Ettermarkedskonferansen arrangeres annethvert år og målgruppa er verkstedledere og reservedelsansvarlige.

- Det var første gang i år at lærlinger ble invitert, og det skal vi fortsette med. Det er en veldig fin arena for å møte leverandørene og ettermarkedsapparatet, forteller Andreas Røed som er leder for ettermarked kategori i Felleskjøpet Agri.

Les mer om lærlingordningen og hvordan du kan søke her:

Fra venstre: Håkon Hol, Brita Supphellen, Torstein I. Solli-Supphellen, Aleksandra Oppigard og Knut Gausvik på traktoren de kjenner best.

«Jeg kunne noe mekking før jeg begynte, men lærlingjobben har gitt en veldig bratt og morsom læringskurve.»

Aleksandra Oppigard Lærling i Molde

SKANN MEG

Stolte av å være matprodusenter

står det at det unge paret tør å satse, er positive, har dyrevelferd i fokus og er gode ambassadører for næringa. – Det viktigste for oss er å gjøre det beste ut av det ressursgrunnlaget vi har, forteller de.

Vi møter vinnerne av prisen «Årets unge bonde», Ole Otto Grønning (27) og Trine Pedersen (26), en kald vintervakker dag hjemme på gården i Stadsbygd i Trøndelag. De driver melk- og kjøttproduksjon, har en kvote på 430 tonn og leverer 20 tonn storfeslakt i året. De driver 450 da og 100 da beite. Til sammen har de 170 dyr.

Ole Otto er fulltidsbonde og Trine er pedagogisk leder på en gårdbarnehage i bygda og jobber også på gården.

Driver konvensjonelt norsk landbruk Ole Otto og Trine synes det er stor stas å ha vunnet prisen for «Årets unge bonde».- Det var så mange bra nomi-

nerte og vi er jo egentlig to helt vanlige bønder som driver en volumproduksjon veldig tradisjonelt. Vi satser ikke på lokalmat eller noe annet spesielt, men produserer norsk melk og kjøtt med det ressursgrunnlaget vi har sjøl og gjør det beste ut av det vi har på vår gård, forteller Ole Otto.

Dette har tydeligvis folk rundt dem lagt merke til for de ble nominert av flere.

- Mange synes det er artig at vi vant fordi vi driver med norsk konvensjonelt landbruk, sier Trine.

Gratulert av ordføreren tre ganger Det har vært mange besøk og henvendelser etter at de vant prisen. - Lokalavisene har vært her, NRK har vært på besøk

og ordføreren har gratulert oss hele tre ganger, forteller de blide bøndene.

– Vi vet enda ikke hvem som nominerte oss, men vi vet at det var flere og det er koselig, sier Trine. – Å ende med å vinne prisen, og bli valgt ut av juryen til slutt er veldig moro og inspirerende.

Lokal verdiskaping og samvirke Ole Otto og Trine er opptatt av å bruke lokale ressurser. – Jeg synes det er veldig artig å se den lokale verdiskapinga vi er med på som bønder. Da vi bygget nytt fjøs i 2020 brukte vi lokale aktører, altså de vi møter i vårt daglige liv. Og folk kjøper bøndenes varer på butikken som vi har levert gjennom samvirkene. Det å se flyten i næringa gjør at vi er stolte av å

VANT PRISEN: Det er lett å se at her bor «Årets unge bonde».

I juryens beskrivelse av «Årets unge bonde»

Tekst og foto: Eva Olssøn

være matprodusenter, forteller Ole Otto.

Velger å tenke positivt Paret bygget nytt fjøs som sto klart i 2021. – Kostnadsveksten i 2022 har vært tøff økonomisk, så jeg er veldig glad vi fikk ta over så tidlig. Jeg var 25 år og da er man offensiv og tåler et trykk, sier Ole Otto.

Det har vært avgjørende for paret å overta en gård i så god stand og i vekst. De visste nøyaktig hvor mye ressurser de hadde, hvor mye de kunne bygge for. Huset var i god stand så de kunne satse kun på fjøsbygginga. De har også fått mye hjelp av kårfolket.

– I mediebildet er det mye negativt om det å være bonde og om man fokuserer på det mister man nattesøvnen, sier Trine. De velger å se det positive. Blant annet er de glad for å være fleksible når de får barn. De kan hente tidlig og legge opp dagene selv.

De har også tatt grep om økte strømutgifter gjennom å flytte robotvasken til de mest gunstige tidene i døgnet. – Vi forsøker hele tiden å finne gode løsninger, sier Trine.

Skal gjøre jobben best mulig Løsdriftfjøset har økt produksjonen og dyrevelferden på gården, forteller paret. De bruker også klimakalkulatoren aktivt for å se hvor de kan finne bedre løsninger. Det er et veldig godt verktøy for å spare lommeboka og miljøet samtidig.

Ole Otto bruker også «Min gård» aktivt. – Det er genialt! På kveldsrunden kan jeg se at det begynner å bli tomt og kan bestille med en gang og gjøre endringer om det trengs. Det er nok litt forskjell på unge og gamle hvordan de møter nye digitale verktøy. Det er viktig at folk får god opplæring og ser at nye verktøy er nyttig, understreker han,

Framtida på gården er å bo oss inn i det nye fjøset og gjøre mest mulig ut av det vi har. Det viktigste for oss er å gjøre jobben og lykkes med den, avslutter paret.

NYTT FJØS: Ole Otto Grønning og Trine Pedersen foran fjøset.

VINTER: Gården ligger i Stadsbygd i Trøndelag.

Felleskjøpet styrker satsingen på potetog grønnsaksprodusenter

Bygger opp servicenettverk fra Vestfold til Trøndelag.

Fakta om Grønt Maskin AS

Grønt Maskin (tidl. Ole Chr. Bye) ble etablert i 1912

Selskapet er spesialisert på alt av maskiner og utstyr til grønnsaksprodusenter i både Norge og Sverige

Selskapet er også en stor leverdør av korntørker og kornlagring.

• Felleskjøpet kjøpte selskapet i 2003

Grønt Maskin er lokalisert i Rygge med maskinsalg, delelager og verksted

Grønt Maskin ble forhandler av Dewulf i 2021

Potet- og grønnsaksproduksjon er en viktig del av norsk landbruk. Økt fokus på kortreist og bærekraftig matproduksjon er avgjørende for å sikre selvforsyningsgraden i Norge.

Felleskjøpet Agri har besluttet å ta en større posisjon i dette markedet, ved å inngå et servicesamarbeid på Dewulf høstemaskiner sammen med datterselskapet Grønt Maskin. Det betyr at seks av Felleskjøpet-verkstedene blir dedikerte servicepunkt for potetsettere, gulrot- og potethøstere fra Dewulf, og at tilgangen på deler og reservedeler øker betraktelig.

– Vi ser at Dewulf har tatt en god posisjon i markedet, og at satsingen til Grønt Maskin er viktig for både oss og produsentene. Felleskjøpet satser på potet- og grønnsaksprodusenter, og derfor er det viktig at vi tilbyr service flere steder i landet, sier Steinar Kristoffersen, Direktør Ettermarked i Felleskjøpet Agri.

Sikrer rett kompetanse I løpet av mars vil alle mekanikerne på avdelingene få nødvendige kurs og opplæring i maskiner og utstyr fra Dewulf, og delelageret vil være på plass til sesongstart 2023.

– Markedet har tatt godt imot Dewulf, og vi har solgt flere høstemaskiner det siste året enn vi har gjort tidligere år. Det er viktig for våre kunder med et pålitelig servicenettverk og rask tilgang på deler, og det sikrer vi nå med dette samarbeidet, sier Rainer Hivand, daglig leder i Grønt Maskin.

Flere verksteder – raskere responstid Hos Grønt Maskin i Rygge vil man fremdeles ha mulighet til service og reparasjon av alle typer høstemaskiner, og et rikt utvalg av slitedeler og reservedeler.

– På sikt vil vi utvide antall serviceverksteder slik at vi er tilstede overalt der det finnes potet- og grønnsaksprodusenter, legger Rainer Hivand til.

For service eller deler, tar du kontakt med ditt nærmeste verksted. De seks Felleskjøpet-verkstedene som er en del av samarbeidet i første omgang er Levanger, Hamar, Konsvinger/Flisa, Kløfta, Lena og Larvik. Disse kommer i tillegg til Grønt Maskin i Rygge.

– Det er viktig for oss å kunne tilby rask og riktig service til våre kunder. Med dette samarbeidet i områder med flere potet- og grønnsaksprodusenter, sikrer vi at de får den hjelpen de trenger raskt, og eventuell nedetid blir minst mulig, sier Steinar Kristoffersen.

Tekst: Grønt Maskin og Sigbjørn Vedeld Foto: Grønt Maskin

BEDRE TILBUD: Det nye servicenettverket fører til nye servicepunkter for Dewulf-maskiner, og bedre tilgang på deler og reservedeler.

BLANT DE STØRSTE: Dewulf er en av verdens ledende produsenter av maskiner til dyrking av poteter og rotgrønnsaker.

«På sikt vil vi utvide antall serviceverksteder slik at vi er tilstede overalt der det finnes potetog grønnsaksprodusenter.»

Rainer Hivand Daglig leder i Grønt Maskin

Grisen skal ha noe å drive med

AGRISYS: Det helautomatiske anlegget består av et dataprogram, en kompressor, et røropplegg og datastyrte ventiler som slipper strø og eventuelt tørrfôr inn i røropplegget og ut i bingene.

AUTOMATISK STRØING: Anlegget fra Agrisys strør automatisk til hver enkelt binge til programmerte tidspunkter.

MINERALSTEIN: Ved bruk av alternative fôrmidler. Anbefales også ved fôr- og miljøskifter og som sysselsetting og miljøberikelse.

Rotemateriale kan være så mangt, men noe skal grisen ha å undersøke, rote i og sysselsette seg med. Halm, høy, sagflis, høvelspon, torv, jord eller en blanding av disse er bra. Opphengte tau, kjettinger, papp, avispapir og trekubber fungerer også. Alt materiale som kan manipuleres og ødelegges er veldig populært. Kravet fra KSL og Mattilsynet gjelder all gris, både smågris, slaktegris, purker og råner.

Sparer kroner og ører Hvis grisen har for lite å rote med, reagerer den negativt med økt konkurranse, aggresjon og utvikling av stereotypier, meningsløse aktiviteter som kan gå utover ører og haler, innredninger, fôrforbruket og tilveksten. En studie gjort på Mære landbruksskole viser at halm og variasjon mellom ulike rotematerialer gir best effekt på tilvekst og fôrforbruk. Det beste er å strø godt med sagflis, og så gi halm som rotemateriale i tillegg. Høy og torv kom også godt ut i undersøkelsen.

Produkter som forebygger halebiting

• Halmhekker for tildeling av halm

• Holder for grener og planker

• Format Trivsel 12 mm pellets

• Pluss Svin Mineralstein

• Antistressball 30 cm

Helautomatisk strøing Felleskjøpet har tatt inn et nytt helautomatisk strøanlegg som blåser sagflis, halm, torv eller trivselsfôr individuelt til hver enkelt binge på programmert tidspunkt. Det koster en del, men det kan til gjengjeld spare mye arbeidstid og sikre bedre resultater og dyrevelferd. Anlegget fra Agrisys kan også brukes for distribusjon av tørrfôr til fôrkrybber med tilsetning av vann i krybba, og det kan dermed være et alternativ til våtfôringsanlegg i nye fjøs.

- Interessen har vært stor, også fra storfebønder, melder selger på innendørsmekanisering Odd Arne Nordahl på Levanger.

ANTISTRESSBALL: Ball for aktivisering av gris i plast. Antistressballen har en diameter på 30 cm og kan åpnes og fylles med gjenstander som lager lyd for å øke sanseinntrykket.

FORMAT

12 mm pellets gitt på golvet vil vekke grisenes interesse og stimulere deres naturlige utforskertrang og dempe uro og stress.

GROVFÔR ER BRA: Høy, silo og halm blir flytta på og spist opp etter hvert, og det er bra rotemateriale i tillegg til et godt grunnlag med sagflis.

TRIVSEL:

KRØLL PÅ HALEN: Glade griser kvitterer med logring og krøll på halen, konstaterer salgskonsulentene Ulrikke Marie Skevik og Lisbeth Nordahl.

Rotemateriale er et krav, det lønner seg og det er moro for grisen, som reagerer med logring og krøll på halen.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Petter Nyeng

SIRKULÆRØKONOMI GRIS

Alt går i grisen!

Et gammelt ordtak sier at «alt går i grisen» Nei, riktig så enkelt er det ikke, det er en sannhet med store modifikasjoner. Men det er ingen tvil om at grisen er en viktig bidragsyter for å unngå at biprodukter og overskudd fra næringsmiddelindustrien går til spille.

Myse, brød og miljøfôr er eksempler på alternative råvarer som ofte brukes til å fôre gris. Miljøfôr er en samlebetegnelse på en blanding av flere typer restprodukter. Om disse råvarene ikke hadde blitt brukt til å fôre gris, ville alternativet ofte vært at de ble destruert.

Sirkulærøkonomi i praksis Grisen kan omgjøre biprodukter fra næringsmiddelindustrien til fullverdig menneskemat. Å utnytte disse alternative ressursene kan bidra til å redusere fôrutgiftene på den enkelte gård fordi de ofte er rimelige i innkjøp.

Ha kontroll på hva du fôrer med Å bruke alternative råvarer til grisen gir ikke automatisk god økonomi. Det er viktig å vite hva man fôrer med og tilpasse dette til grisen. Vi må sikre at grisen får i seg alle næringsstoffer den trenger.

Tilpass fôret med Format Optigris Først må bonden skaffe en analyse av den alternative råvaren man ønsker å bruke. Felleskjøpet har gode analyser på svært mange alternative råvarer.

Deretter må du finne det kraftfôret som best passer sammen med den aktuelle råvaren. Det finner du best i Felleskjøpets optimeringsverktøy,

Format Optigris. Der kan du også se hvilket blandeforhold man skal bruke for å få dekket alle grisens næringsbehov. Ved å benytte Format Optigris vil du få en presis tilpasning av fôringen i besetningen. Dette gjelder for både slaktegris-og smågrisproduksjon.

Format Komplett-sortimentet er nå oppgradert slik at det passer enda bedre til de råvarene som er på markedet i dag. Format Komplett-sortimentet har kraftfôr som kan tilpasses akkurat den alternative råvaren du har tilgang på. Din lokale salgskonsulent hjelper deg å finne det riktige kraftfôret og det riktige blandeforholdet.

Tekst: Margareth Fosseng Foto: Petter Nyeng

SIRKULÆRØKONOMI: Grisen kan omgjøre biprodukter fra næringsmiddelindustrien til fullverdig menneskemat.

Ta vare på drifta

Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse

Kromat kraftfôr til kylling gjør det mulig å velge fôr som tar vare på dyra, lommeboka og miljøet.

Kromat er basert på norske råvarer som gir god fôrutnyttelse, god helse og god økonomi til alle hybrider.

Riktig fôr til riktig tid

• Reduserer amoniakkbelastning i husdyrrommet

• Bedrer strøkvalitet

• Bedrer dyrehelsa

• Bedrer fôringsøkonomien

Ta vare på jorda, dyra og framtida

Brøyter og strør rundt verdens høyeste trehus

22-åringen har nettopp

kjøpt sin 4. nye John Deere, og han tenker å fortsette med det.

Brødrene Christian og Tor Erik Dobloug fikk en flying start da de fikk hver sin store John Deere for seks år siden etter et gårdssalg i familien. Guttene, som da var 16 og 19 år gamle, har forvaltet arven godt, og de driver nå hver sin entreprenørbedrift med graving, brøyting og strøing.

Samvirke traff Tor Erik i Strandvegen i Brumunddal, et steinkast fra Mjøstårnet, hvor 22-åringen har kontor, verksted, redskapshus og grusdepot for bedriften, som i dag teller syv ansatte, fem gravemaskiner, to John Deere-traktorer, en stor hjullaster, en Avant 640 og en stor samling med fire store snøfresere, to U-ploger, 4-5 strøkasser og annet snøutstyr fra Tokvam. I tillegg stiller en av de ansatte med egen John Deere-traktor.

Bare et traktormerke som gjelder – Tokvam har veldig holdbare og gode produkter, og det er ikke noe alternativ til ny John Deere, sier Tor Erik, som for en måned siden kjøpte sin fjerde nytraktor. Dobloug Maskin har også valgt å bare ha en maskinleverandør for å gjøre det enkelt.

– Det er helhetsinntrykket av verksted, selger og traktor som gjør at jeg er veldig

BRUMUNDDAL: Norges yngste storkunde på traktor strør og brøyter rundt Mjøs-tårnet, verdens høyeste trebygning. Bygget har 18 etasjer og er 85,4 meter høyt, mens 22-åringen hittil har kjøpt fire nye John Deere-traktorer. Den siste ble en 6R 150 med JD frontlaster.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

fornøyd. Felleskjøpets verksted på Hamar og selger Ingar Oddsæter snakker godt sammen, og hvis det en sjelden gang er noe som ryker, er det bare å ta en telefon til en av partene, og så har det ikke gått lang tid før det har dukka opp en ekstra enhet. Og det er alfa og omega med den kjøringa vi har, sier Tor Erik Dobloug.

Ferdig før klokka 7 Dobloug Maskin AS har mange strø- og brøytekontrakter i Ringsaker kommune, med det meste i kommunesenteret Brumunddal, en by med 11 127 innbyggere på Mjøsas østlige bredd. Før klokka 7 hver morgen skal skoleplasser, parkeringsplasser, gang- og sykkelveier, borettslag og barnehager være ferdig brøyta og strødd. – Vi kan bli erstatningspliktige, og vi kan i verste fall miste kjøringa om vi ikke oppfyller kontraktene, sier Tor Erik, som selv brøyter de trangeste passasjene med Avanten, før traktorene kommer og tar de større arealene. Ellers har firmaet gravejobber i hele Mjøs-regionen, og traktoren får kjørt seg i transportoppdrag med masse eller maskiner på hengerne.

Lave eiekostnader

– Jeg synes at jeg får gode råd i forhold til verditapet på traktoren, sier Tor Erik, som har valgt å bytte traktorene annethvert år. De går 2 000-2 500 timer i året, og når han bytter så tidlig, er det garanti igjen til den neste eieren. Traktorene spekkes for komfort med lyddemping og ergonomi for sjåfører som skal bruke mange timer i traktoren. Men de utstyres også for gardbrukerne som skal kjøpe brukttraktoren etterpå, med klargjøring for GPS. Tor Erik har hittil ikke hatt bruk for den gule kula, da den innbygde GPS-mottakeren i traktoren gir nok nøyaktighet til å dokumentere brøyting og strøing via Operations Center. Tor Erik setter pris på at John

Deere er langt framme med kommunikasjon mellom traktoren og verkstedet med JDLink, slik at mekanikerne har sett eventuelle feilkoder før service og reparasjon, og kan bestille aktuelle reservedeler på forhånd.

– Vi liker å drive med det vi kan. Vi kjører, smører og vasker, og så setter vi bort vedlikeholdet til Felleskjøpet, regnskapsføringa til Økonomirådgiving og markedsføringa til Exo Media, sier Tor Erik, og viser bedriftens nettsted og Facebook-konto, hvor du kan finne et tusentalls bilder og videoer fra aktiviteten.

Artig reise

– Vil du anbefale en 16-åring å satse som entreprenør?

– Det har vært en artig reise, men du må være glad i arbeide og ikke redd for å snu døgnet. Det er mye fritid og sosialt som blir borte, det er ikke gratis å ha en traktor, og det krever litt økonomiforståelse for å drive for seg sjøl, sier Tor Erik. Han begynte som sjåfør hos broren som 16-åring, er utdanna maskinfører med fagbrev etter to år på videregående og to år som lærling i egen bedrift. Han måtte da ansette en maskinfører i full stilling, som kunne ha fagansvar, mens han selv både var sjef og under opplæring.

– Opplæringskontoret ordna det fint. Matematikken og den andre teorien fra skolen har vært veldig nyttig for anbudsberegning, men ellers lærer jeg nye ting hver dag, smiler 22-åringen.

– Hvor er du om fem år?

– Målet er at bedriften skal bli sterkere og mer solid. Jeg vil ha en kontrollert vekst med flere ansatte som trives på jobb, sier den unge sjefen.

«Før klokka 7 hver morgen skal skoleplasser, parkeringsplasser, gangog sykkelveier, borettslag og barnehager være ferdig brøyta og strødd.»

VINTER OG MØRKE: Mange av arbeidstimene i snøbrøyting og strøing foregår når andre folk sover. Foto: Exo Media.

POTET: Tor Erik Dobloug sørger for at syv ansatte og en håndfull maskiner gjør en bra jobb, og så kjører han en rode sjøl med Avanten, graver med gravemaskin og er den poteten som trengs for at alt skal gå rundt i Dobloug Maskin AS.

Heller mandel enn modell

-D

et er vel ikke noe jeg har fronta så mye, svarte Oline, da vi spurte om hun kunne fortelle Samvirkes lesere om sin bakgrunn som modell og hva som fikk henne til å vende tilbake til Tynset, landbruksstudier og NLR Innlandet.

Men få kan vel vise til en like spektakulær omdreining på karriereskruen. Catwalk og fotoshoots i Barcelona, Hong Kong og London er byttet ut med kontor i Landbrukets Hus på Tynset. Herfra skjøtter Oline stillingen som grovfôr- og potetrådgiver i NLR Innlandet. For tiden arbeider hun 70 prosent mens hun gjør ferdig sin masteroppgave ved NMBU om

effekten av å dyrke mandelpoteter under fiberduk.

Fikk kontrakt på dagen

Oline har alltid vært glad i språk og etter videregående studerte hun ved universitetet i Barcelona for å lære seg spansk «på ordentlig». Etter dette tok hun seg jobb for å perfeksjonere spansken. – Barcelona er jo en fin by, men det var store kontraster for en som kommer fra Stubsjøen på Nytrøa midt mellom Tynset og Kvikne. Ramblaen er noe annet enn Parkveien på Tynset, sier Oline.

– En kompis fra Colombia hadde kjæreste fra Island som var modell. Hun mente jeg burde stikke innom byrået hennes og se om jeg kunne tjene litt ekstra. Jeg gjorde

Oline Stubsjøen forlot en internasjonal modellkarriere og dro tilbake til Tynset, med beina godt plantet i landbruket. – Jeg er så hemkjær at egentlig var det bare et spørsmål om tid, ler hun.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

MANGE ANSIKTER: Som modell har Oline Stubsjøen frontet moter og merker i mange deler av verden. Så hvorfor ikke med en Felleskjøpet-lue?

det – og fikk kontrakt dagen etterpå. Jeg ble innlemmet i en konkurranse byrået hadde med modeller fra hele Spania, og der gikk jeg av med seieren. Jeg var 21 år og egentlig ganske gammel for å begynne med modelljobbing. Men jeg er glad jeg hadde de åra å gå på, sier Oline.

– Etter å ha jobbet rundt omkring i Spania, fikk jeg kontrakt i Istanbul, der jeg var noen måneder. Etter hvert fikk jeg kontrakt i Hong Kong og var der i tre måneder i 2015. Etter det var jeg i London. Senere har jeg bare tatt småjobber i Norge, forteller Oline.

Savnet å bruke hue

– Jeg var 26 da jeg flyttet tilbake med intensjon om å studere og bo i Norge. Jeg savnet å bruke hue litt. Jeg ville jobbe med noe annet, ha andre utfordringer, fortsetter Oline.

– Med utgangspunkt i at jeg ville hjem til Tynset, ville en utdanning innen landbruk øke mulighetene for å få jobb her. Og jeg kommer jo fra en gard.

Oline tok en bachelor som landskapsingeniør på NMBU. Samtidig som hun

trodde hun burde breie utdanningen og gjøre den mer jobbrettet, søkte hun en ledig rådgiverstilling i NLR Innlandet. Den fikk hun i desember 2020, og året etter begynte hun på en master i plantevitenskap ved NMBU.

– Når jeg først bestemmer meg, går det fort, da, vet du, ler Oline.

Mandel-forsøk

Nå har Oline også blitt «gardjente», selv om hun understreker at det er samboer Atle Kalbækken som står for det aller meste av drifta på garden rett utenfor Tynset sentrum, der de driver økologisk med ammeku og noe sau. Sammen går de også på reinsdyrjakt etter at Oline i fjor tok jegerprøven. Da felte de hvert sitt dyr i villreinområdet i Knutshø.

Akkurat nå gjennomgår hun forsøksresultatene fra forrige sesong som grunnlag for masteroppgaven hun skriver.

– Jeg hadde forsøk i Rendalen, på Tynset og på Kvikne. Alle steder la vi på fiberduk over mandelpotetene rett etter setting. Duken ble fjernet etter henholdsvis to og fire uker, for å se hva

Tilskuddsfôr som aktiviserer grisen og bidrar til god dyrevelferd

denne varmeboosten har å si, blant annet for knollansett og kvalitet på potetene, forklarer Oline.

Ikke angret – Du har ikke angret på valget ditt?

– Nei, nei, nei. Dette er en fin arbeidsplass, sier Oline, og roser NLR Innlandet for å ha lagt til rette for at hun har kunnet fortsette studiene.

Viktige vitaminer og mineraler

MANDEL: I butikkene i Nord-Østerdalen er det mandelpoteter som gjelder, og Oline Stubsjøen bidrar med feltforsøk som kan gi spennende dyrkingserfaringer.

Berikelse av miljøet med tilskuddsfôr bidrar til å forebygge og redusere urolig gris. Pluss Svin Mineralstein inneholder både mineraler og vitaminer, mens Pluss Saltstein Naturell inneholder kun salt. Anbefales også ved fôr- og miljøskifter.

Prosjektet Økt Norsk

Fem sterke, norske landbruksselskaper har gått sammen om prosjektet «Økt Norsk». Målet er å hjelpe bonden til å dyrke bedre grovfôr og gjennom det øke norskandelen i fôrrasjonen til drøvtyggere.

Ihalvannet år har NLR, Yara, TINE, Nortura og Felleskjøpet Agri jobbet med prosjektet «Økt norsk selvforsyning gjennom bærekraftig grovfôrproduksjon og optimal fôring». Prosjektnavnet forkortes til «Økt Norsk». Nå kan vi endelig begynne med det mest matnyttige, nemlig i samlet tropp å assistere alle bønder som vil være med på denne reisa. Vi håper det blir mange!

Meny med bedre hovedrett Alle de fem nevnte, samt næringsorganisasjonene og myndighetene er enige om at norskandelen i fôrrasjonen til husdyra skal økes. I dette prosjektet avgrenser vi arbeidsfeltet til å gjelde drøvtyggere.

prosjekt som i stor grad hadde de samme målene som Økt Norsk. Men en erfarte at det var enormt arbeidskrevende å ta fram avlingstall, dyrkingskostnader osv. for å sammenligne gårder. Og tallene var alltid historiske.

I prosjektet Økt Norsk har vi pekt på 30-40 parametrer som har betydning for norskandelen. De fordeler seg på data fra skiftet og data fra fjøset. Det er et hinder for helhetlig rådgiving at slik viktig informasjon ikke er samlet. Det å tilgjengeliggjøre data for bonde og rådgiver i ett dashbord, er et av hovedmålene med prosjektet Økt Norsk. Å ta fram informasjon tids- og kostnadseffektivt åpner flere muligheter for bedre rådgiving og gjennom det bedre grovfôrkvaliteten.

Samlinger

Tekst:

Ragnar Dæhli, forretningsområdesjef plantekultur

Foto:

Felleskjøpet

Kua mjølker mye mer enn for 20-25 år siden. Oksene vokser raskere. Det gjør de på tross av at selve hovedretten, grovfôret, vurderes kvalitetsmessig å ha stått på stedet hvil i perioden. Økt mjølkeytelse og bedre tilvekst tilskrives avlsframgang og mer energi- og proteinrikt kraftfôr. De mest energi- og proteinrike kraftfôrtypene har høyest andel importerte råvarer.

Tilgjengeliggjøre data

Grovfôr 2020 var et flott samarbeids-

En erfaring vi tar med videre fra Grovfôr 2020 er nytten av grupperådgiving. Prosjektet skal nå ha to regionale samlinger før påske, på hhv Mære Landbruksskole og Lillestrøm (FKAs hovedkontor). Til sammen har vi mål om å få med 24 mjølkeprodusenter på hvert av de to stedene der vi tester ut det nye verktøyet (dashbordet). Dashbordet bygges av Mimiro. Vi gleder oss til å teste ut førsteversjonen av verktøyet på gruppesamlingene.

Mjølkprodusenten og kornprodusenten i samme båt Kornprodusenten produserer all vesentlig råvare til kraftfôrindusstrien. Når etterspørselen etter mjølk og kjøtt går ned i Norge, og/eller at importen av mat og halvfabrikata øker, trengs det mindre korn. Om vi ikke klarer å endre denne trenden, kan vi få et fôrkornoverskudd i Norge. Bygg er kornet som er mest populært å dyrke. Det er i kraftfôr til ku at bygg passer best. Men en del forbrukere vender drøvtyggeren ryggen pga. metanutslipp foran og bak på dyret. Det bør også bekymre kornprodusenten.

Godt grovfôr gir rom for norskere kraftfôr Med godt grovfôr i fôrrasjonen kan dyras næringsbehov dekkes med kraftfôrtyper som er nesten fri for importerte råvarer. Selv om totalmarkedet for kraftfôr vil gå ned, så kan avsetningen på norsk korn sikres med at andelen norsk korn i kraftfôret økes. Det må gjøres uten at det er til ulempe for husdyrprodusentene. Og for drøvtyggere er forutsetningen bedre grovfôr. Felleskjøpet skal ikke bare heie på grovfôrprodusenten, vi vil i tillegg hjelpe til med alt vi kan! Det gjør vi aller best sammen med våre partnere i prosjektet Økt Norsk!

ØKT NORSKANDEL: NLR, Yara, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, samt næringsorganisasjonene og myndighetene, er enige om at norskandelen i fôrrasjonen til husdyra skal økes.

«Det å tilgjengeliggjøre data for bonde og rådgiver i ett dashbord, er et av hovedmålene med prosjektet Økt Norsk.»

Ragnar Dæhli Forretningsområdesjef plantekultur

Felleskjøpet flytter kraftfôrproduksjonen fra Bergneset til Steinkjer

Ny produksjons- og distribusjonsmodell vil gi bedre tilbud og store økonomiske gevinster for samvirkekonsernet.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Foto: Atle Roset

Markedet for kraftfôr i Norge er i stadig endring. Det er nedgang i totalmarkedet, spesielt på drøvtyggerfôr. Samtidig har prisene for frakt og distribusjon fått kraftige økninger. Store investeringsbehov i kjernevirksomheten til Felleskjøpet Agri gjør det også nødvendig med klare prioriteringer.

I styremøtet torsdag 16. februar vedtok konsernstyret i Felleskjøpet Agri ny produksjons- og distribusjonsmodell for kraftfôr i Midt- og Nord-Norge. Dagens produksjon på Bergneset flyttes til Steinkjer. Samtidig etableres det nye

distribusjonsanlegg for storsekk i både Harstad, Smalfjord og på Bergneset. Ved disse anleggene leveres kraftfôret i storsekk med skipsfrakt, før det overføres fra storsekk til bulkbil, som igjen frakter det ut til kundene.

– Som samvirke har vi ansvar for å holde bondens kostnader nede, og dermed ivareta landbrukets konkurranseevne. Dette blir en endring i vår industristruktur, men vi ser en forbedret beredskap med ny distribusjonsmodell. Dette er viktig i en tid hvor beredskap og matsikkerhet står høyt på agendaen, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet Agri.

FLYTTES: Produksjonen av kraftfôr på Bergneset i Balsfjord flyttes til Steinkjer. Samtidig etableres det nye distribusjonsanlegg for storsekk i både Harstad, Smalfjord og på Bergneset.

Bedre beredskap

Ny produksjons- og distribusjonsmodell med flere lagre i Troms og Finnmark gir Felleskjøpet en forbedret beredskapssituasjon overfor den enkelte bonde i Nord-Norge. Kraftfôrkunder får dermed et bedre tilbud.

I prosessen fram til styrets vedtak har Felleskjøpet utredet ulike alternativer til ny produksjons- og distribusjonsmodell opp mot dagens situasjon. Utslag på råvarekostnader, markedsmessig betydning og påvirkning på driftskostnader er utredet. Videre er de ulike alternativenes utslag på fraktkostnader av ferdig vare blitt sett nærmere på. Behovet for investeringer og eventuelle tilskudd og økonomiske bidrag er tatt med i beregningene. Det samme er omstillingskostnader og påvirkningen de ulike alternativene har på miljø og utslipp av klimagasser.

– Fortsatt drift med nødvendige investeringer ville ført til at kostnadene ville økt med 6-7 millioner kroner per år sammenlignet med den løsningen som nå er vedtatt. Det vedtatte alternativet

vil også redusere CO2-avtrykket med 560 tonn årlig sammenlignet med dagens produksjons- og distribusjonsmodell, sier Fure.

Den markante reduksjonen i årlig CO2-avtrykk oppnås ettersom mye av transporten flyttes fra bil til skip, og dampproduksjonen i fabrikk går fra olje til elektrisitet.

Berørte stillinger

Fabrikken på Bergneset har 15 faste ansatte som blir berørt. Disse ivaretas på best mulig måte. Ved flytting av produksjonen vil det fortsatt være behov for cirka fire stillinger på Bergneset. Det vil samtidig bli behov for oppbemanning ved de nye distribusjonsanleggene. Flytting av produksjon til Steinkjer vil skape behov for fem nye årsverk ved denne fabrikken.

Den nye produksjons- og distribusjonsmodellen er i tråd med Felleskjøpets styrevedtatte konsernstrategi der bondens økonomi på kort og lang sikt, konkurransekraft, lokal tilstedeværelse og nye løsninger for framtida skal ivaretas og forbedres.

Felleskjøpet fortsetter å satse på Troms og Finnmark, og er representert med åtte butikker og tre verksteder i fylket, i tillegg til de nevnte distribusjonsanleggene. 23. mars åpner Felleskjøpet en nybygget butikk i Tromsø.

Svenn Ivar Fure Konsernsjef i Felleskjøpet Agri

Ny Plantevernkatalog! Oppdatert Grovfôrkatalog!

Katalogen har etter mange år med samme layout fått en real makeover. Fortsatt med det samme aktuelle innholdet, og vi håper du finner den mer leservennlig!

Se vårt brede sortiment av innsatsmidler til grasproduksjonen. Har du prøvd Triowrap Loop?

Se også våre nettsider for ytterligere kataloger og brosjyrer for plantekultur:

«Som samvirke har vi ansvar for å holde bondens kostnader nede, og dermed ivareta landbrukets konkurranseevne.»

– Dette er starten på framtidens transport

Felleskjøpet Agri markerte at den første elektriske lastebilen i selskapet er tatt i bruk.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Foto: Videomakeriet og Felleskjøpet Agri

Tirsdag 7. februar ble den nye trekkvogna av typen Volvo FMX Electric avduket utenfor Felleskjøpet i Steinkjer. Deretter ble det første lasset med kraftfôr kjørt til Mære landbruksskole, så godt som utslippsfritt.

– Reduksjon av utslipp er viktig for Felleskjøpet, og transport står for nesten 70 prosent av våre totale utslipp. Vårt mål er å følge Paris-avtalen, noe som innebærer å redusere utslippene med 50-55 prosent innen 2030. Da er elektrifisering helt essensielt. Dette er starten på framtidens transport for oss, sier Ada Schjelderup, konserndirektør Drift og utvikling i Felleskjøpet Agri.

Til kunder i Trøndelag Hun hadde æren av å avduke bilen sammen med varaordfører Øystein Bjørnes i Steinkjer.

Den elektriske trekkvogna skal frakte kraftfôr ut til kunder i området nord for Trondheim. Lastebilen har et batteri på 540 kWh. Bilen vil være stasjonert i Verdal, og skal fullades hver natt. I tillegg er det inngått avtale med Trondheim kommune, slik at bilen kan hurtiglade på 250 kW ved deres ladestasjon i Losgata, hvor det er plass til lastebil.

– Vi er svært glade for at Børstad Transport og Felleskjøpet har valgt en Volvo FMX Electric som selskapets

DEN FØRSTE: Kraftfôrbilen i Trøndelag er den første elektriske utgaven Felleskjøpet tar i bruk. Her står bilen parkert uten Felleskjøpet i Steinkjer.

første elektriske lastebil for transport av kraftfôr. Vi ser at store transportselskaper har satt seg ambisiøse mål om å redusere sine klimaavtrykk. Sammen med våre kunder og deres kunder gleder vi oss stort til å være med på det videre arbeidet. Det skjer mye i framtiden på utvikling og satsing fra Volvo på transportløsninger som gir nullutslipp. Med våre elektriske lastebiler blir det enklere for kundene å gå over til nullutslippskjøretøy for flere transportoppdrag, sier Morten Johnsen hos Wist Last & Buss AS, som driver salg og service av lastebiler og busser fra Volvo i Midt-Norge.

CO2-reduksjon

Den elektriske trekkvogna har en rekkevidde på 320 kilometer, og med en times lading i Trondheim sentrum vil dette forlenge rekkevidden med 100 kilometer. Etter hvert som Felleskjøpet får flere elektriske lastebiler i drift, vil det vurderes å etablere en egen infrastruktur for lading.

Selve traileren som frakter kraftfôret bak trekkvogna har en egen dieselmotor som er i bruk kun når kraftfôret blir overført fra bilen og over i kraftfôrsiloen.

– Målsettingen er at vi skal kjøre 80 000-100 000 utslippsfrie kilometer i året etter veien, noe som utgjør en reduksjon på cirka 100 tonn CO2 årlig. Traileren bak trekkvogna fyller vi med HVO-diesel, slik at hele settet blir så

Fakta om Volvo FMX Electric:

• Akselkonfigurasjon:

Trekkvogn: 6×2

Vogntogvekt: Opptil 52 tonn

• Batterikapasitet: 540 kWh, 6 batterier

Rekkevidde: Opptil 320 kilometer

• Ladetid (fulladet): 9,5 med AC (43 kw), 2,5 timer med DC (250 kw)

• Drivlinje: 3 elektriske motorer

• Ytelse: 490 kW (666 hk)

kontinuerlig effekt

nært nullutslipp som mulig, sier Sverre Myrvold Bjerve, daglig leder i Børstad Transport.

– Dette er en viktig milepæl, og samtidig et startskudd på en mer bærekraftig verdiskapning for oss som transportselskap. Vi har allerede planer om å sette flere nullutslippsbiler i drift, og vi har ambisiøse mål for hvordan vi skal bidra til å løse det grønne skiftet innenfor alle våre forretningsområder, sier Bjerve.

Levere på visjonen Børstad Transport med base i Stjørdal er hovedtransportør for Felleskjøpet i Midt-Norge, og har 24 vogntog i fast oppdrag for samvirkekonsernet. I tillegg har de biler i beredskap for å sikre optimal levering.

Mye av trafikken til Felleskjøpet er distribusjon til landbruket fra lagre og fabrikker. Bilene som benyttes er i stor grad innenfor en definert region, og mange av kjøretøyene kan sannsynligvis elektrifiseres.

– Felleskjøpet har for det meste tunge transporter, og vi har ventet lenge på at de tunge lastebilene skal komme. Denne bilen er først og fremst en test, vi har ikke mange semitrailere i trafikk. De fleste vogntogene for Felleskjøpet er bil og hengere. Når disse også blir tilgjengelig, ser vi for alvor at vi kan starte å fase ut diesel til fordel for

elektrisk fremdrift. Dette vil være en av flere løsninger som trengs for å redusere utslippene og levere på Felleskjøpets visjon om å ta vare på dyra, jorda og framtida, sier Per-Kenneth Øye, Sjef Transport konsern i Felleskjøpet Agri.

KONSERNDIREKTØR: Ada Schjelderup er konserndirektør Drift og utvikling i Felleskjøpet Agri.

FØRSTE LEVERING: Her gjennomfører bilen den første kraftfôrleveransen hos Mære landbruksskole.

SAMMEN PÅ LANSERING: Konserndirektør Ada Schjelderup i Felleskjøpet Agri sammen med Sverre Myrvold Bjerve, daglig leder i Børstad Transport, og Morten Johnsen i Wist Last & Buss AS.

Utvikler kraftfôr tilpasset grovfôret ditt

– Det skal lønne seg å ha godt grovfôr, og kraftfôret skal tilpasses grovfôret, melder drøvtyggerteamet hos Felleskjøpet Fôrutvikling.

På Felleskjøpets fabrikk på Skansen i Trondheim finner vi Felleskjøpet Fôrutvikling, som er Norges ledende utviklingsmiljø for kraftfôr. Der utgjør fire av tolv ansatte det spissede drøvtyggerteamet, som sammen med fagfolkene i Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder står bak det nye Formel-sortimentet til melkekyr og kjøttproduksjon.

Drøvtygger-teamet gjennomfører fôringsforsøk i Formel-fjøset på Klepp, på Mære landbruksskole og på Staur gård i samarbeid med Tyr. Forsøksfôret produseres på Felleskjøpet sine fabrikker på Kvalaberg, i Steinkjer og på Stange. En viktig samarbeidspartner for fôrutviklerne er forskningsinstituttet Schothorst Feed Research i Nederland, som eier E-dairy fôrvurderingssystemet som Felleskjøpet bruker. Felleskjøpet Fôrutvikling samarbeider også med blant annet husdyrforskerne på NMBU i ulike prosjekter.

Kontinuerlig forbedringsprosess Felleskjøpets kraftfôr er et resultat av et kontinuerlig arbeid som påvirker

fôret gjennom året, uten at det alltid blir gjort noe vesen av. Noen ganger er endringene så store at det resulterer i en lansering. Nye forskningsresultater, endringer i markedene for råvarer, bl.a. på grunn av krigen i Ukraina, og endringer i betalingen for fett og protein i melka, påvirker hva som er økonomisk optimalt for bonden. Grovfôranalyser viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom energiinnhold og proteinnivå i graset, slik man har regnet tidligere. Endringer i gjødslinga og mer leiehøsting kan være årsaker som ligger bak. Derfor trengs det kraftfôr med både høge, middels og låge proteininnhold for å sikre riktig proteinnivå i totalrasjonen. Samtidig er det god sammenheng mellom lavt innhold av gjæringsprodukt og høgt AAT-nivå i grovfôret. Det gjør at man kan velge et rimeligere kraftfôr med mindre AAT, når gjæringskvaliteten er god.

Grovfôranalyser er viktige Med gode grovfôranalyser skal det være enkelt å velge et kraftfôr som passer. Det nye melkekusortimentet skal gi muligheter til å oppnå høy melkeytelse og høy fettprosent, og å gi muligheter til

å tilpasse fôringa gjennom laktasjonen med to kraftfôrslag. Mer nøyaktig fôring gir muligheter for å redusere kraftfôrkostnadene, slik at det også lønner seg å sette opp en ekstra silo. Dette og andre regnestykker rundt fôringa av drøvtyggere er tilrettelagt i et fôrplanleggingsprogram som Felleskjøpets kraftfôrkonsulenter bruker, og som drøvtyggerteamet er ansvarlig for.

Allsidig drøvtyggerteam

Drøvtyggerteamet står bak utviklingen av nytt sortiment til mjølkeku og til kjøttfe. Det er stort fokus på høy norskandel i kraftfôret. I vinter tok Felleskjøpet i bruk en ny norsk råvare i drøvtyggerfôret, et bufferstoff produsert av algekalk fra Risøyrenna utenfor Andøya. Dette er et av tiltakene for å kunne bruke mer norsk korn i kraftfôret og samtidig opprettholde et godt vommiljø.

- Jeg er glad for at jeg har en trivelig og allsidig gjeng med meg som dekker et bredt spekter fra tang og tare til veterinærmedisin og Excel, og hvor vi utfyller hverandres kompetanse, sier Linda Karlsson (42). Linda tok over

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

DRØVTYGGERTEAMET: Maria Stavnes Sletta, Margareth Opheim, Linda Karlsson og Martha Grøseth i Felleskjøpet Fôrutvikling står bak det nye Formel-sortimentet til mjølkekyr.

Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) er Norges ledende utviklingsmiljø for kraftfôr

Selskapet ble etablert i 1992, og det har levert produktutvikling og innovasjoner til Felleskjøpene og norsk landbruk i 30 år. FKF bidrar til at forskningsresultater raskt kommer bøndene til nytte.

• Felleskjøpet var først i Norge med bruk av organiske syrer i svinefôr.

• Felleskjøpet bidro sterkt til vellykket utfasing av koksidiostatika i norsk slaktekyllingproduksjon, her er Norge sin tilnærming fremdeles unik i verden.

som utviklingssjef drøvtyggerfôr i fjor etter 10 år i selskapet, og hun har både master og doktorgrad i husdyrernæring fra Sveriges Lantbruksuniversitet. Hun har hovedansvaret for utviklingsarbeidet i teamet og var prosjektleder for det nye melkekusortimentet.

Med seg har hun Maria Stavnes Sletta (27) som produktutvikler drøvtyggerfôr. Maria arbeider med oppfølging av fôringsforsøkene i Formel-fjøset på Klepp i Rogaland. Hun administrerer fôrplanprogrammene i Excel som Felleskjøpet sine kraftfôrkonsulenter bruker. Hun har utdanning fra NTNU innen biologi og har skrevet master om prosessering av sukkertare og butare.

Margareth Opheim (49) er utviklingssjef fôrtabell. I fôrtabellen oppdateres kontinuerlig fôrets kjemiske innhold og dyrenes ulike evner til å fordøye de ulike råvarene. Hun er utdannet veterinær med doktorgrad i husdyrernæring fra NMBU. Doktorgraden omhandlet restråstoff fra lakseoppdrett til bruk i fôr til fjørfe og gris. I drøvtyggerteamet har Margareth ansvaret for kjøttproduksjon, sau og geit.

Martha Grøseth (39) har vært produktutvikler drøvtyggerfôr siden 2010, og har for tiden doktorgradspermisjon innen EngProt-prosjektet. Prosjektet eies av NMBU og har mange samarbeidspartnere der Felleskjøpet er den største bidragsyteren fra næringslivet. Målet med prosjektet er å bidra til at proteinkvaliteten i norsk surfôr blir så høy at fôrrasjonen til drøvtyggerne i økende grad kan baseres på norske arealressurser. Martha har også mye kunnskap om fôrteknologi, der for eksempel ekspanderen er viktig for bruken av norsk korn. Fôrteknologi er et område hun kommer til å arbeide videre med når hun er ferdig med doktorgraden.

• Felleskjøpet har vært og er en pioner på bruk av enzymer og aminosyrer. I 2021 har Felleskjøpet Fôrutvikling testa ut et nytt fôrtilskudd som er forventa å bli kommersielt tilgjengelig etter hvert. Tilskuddet kan gi økt plass for norsk korn og redusere behovet for importert protein.

• Felleskjøpet lanserte Formel Profet som var et sterkt bidrag til at smørkrisa i 2011 kunne avblåses.

• Felleskjøpet har utviklet Champion Gull til hest – et fôr for prestasjonshest basert på unik produksjonsprosess.

I Labb hundefôr ble det i 2020 tatt i bruk nye råvarer basert på restråstoff fra kylling og eggeskall som mineralkilde.

Felleskjøpet Fôrutvikling er en attraktiv og aktiv samarbeidspartner i veldig mange forskningsprosjekt. Vår kompetanse bidrar til at forskning blir næringsretta og at kunnskap raskt kan settes ut i livet.

Selskapet har tilhold i Trondheim og er samlokalisert med Felleskjøpet Agri sin kraftfôrfabrikk på Skansen.

Felleskjøpet Fôrutvikling er eid av Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder. Utviklingsarbeidet skjer i tett samarbeid med eierne og med ulike kunnskapsmiljø i Norge og Europa. Leverandører av tilskuddsfôr og råvarer generelt er også viktige samarbeidspartnere i Felleskjøpets utviklingsarbeid på kraftfôr.

Felleskjøpet styrker sin posisjon innenfor biologiske ensileringsmidler

Lallemand er mest kjent for produktet «Sil-All 4x4+» som allerede siden 2005 har vært innarbeidet i Norge.

I tillegg vil Lallemand og Felleskjøpet tilby et helt nytt biologisk ensileringsmiddel «Magniva Platinum 3HC», som er tilpasset gress med et enda høyere tørrstoffinnhold enn det som har vært vanlig for biologiske midler. Det inneholder en ny stamme bakterier, Lactobacilllus hilgardii, som har vist seg å være sterkere mot spesielt gjær og sopp.

Bra for lommeboka

Grovfôret er grunnlaget for produksjon av både melk og kjøtt og det norske landbrukets største og viktigste ressurs. Å begrense tapet av sukker og protein,

som starter umiddelbart fra graset blir kutta i enga, til oksygenet i rundballen eller siloen er oppbrukt har derfor svært stor økonomisk betydning for bonden.

– Felleskjøpet er veldig fornøyd med å få et enda bredere spekter av biologiske ensileringsmidler som kompletterer sortimentet, sier Jan Håvard Kingsrød, Forretningsområdesjef Norden hos Felleskjøpet Agri.

Ensileringsmiddel er avgjørende for god innhøsting I Norge er det store geografiske og klimatiske forskjeller og egenskapene til de ulike ensileringsmidlene blir avgjørende når grovfôret skal høstes. Syrebaserte midler senker pH-verdien umiddelbart og deaktiverer

biologisk aktivitet. Det er spesielt godt egnet der det er fuktig og med lavt tørrstoffinnhold.

De saltbaserte midlene fremmer vekst av melkesyrebakterier og hemmer spesielt sporedannende bakterier. De brukes med gode resultater der sporer har vært en utfordring. Kunnskap er nøkkelen og Felleskjøpet stiller med en stor stab med svært dyktige medarbeidere som kan hjelpe våre kunder til optimale resultater med innhøsting av grovfôr uansett hvor i landet de er.

Du kan bestille de biologiske midlene i Felleskjøpets butikker, hos Felleskjøpets salgs- og fagkonsulenter, via Felleskjøpets nettsider på felleskjopet.no eller via Kundeservice på 72 50 50 50.

NYTT ENSILERINGSMIDDEL: Populære SIL-ALL 4x4+ vil nå bli solgt via Felleskjøpet.

Felleskjøpet har inngått avtale med Lallemand som er en av markedets største produsenter av biologiske ensileringsmidler.

Tekst: Ola Schjei, fagsjef konservering Felleskjøpet Agri Foto: Lallemand Inc.

Nytt sortiment til mjølkeku

Proteinnivået i grovfôret er utgangspunkt for valg av kraftfôret

Formel Solid - har høg norskandel og passer til høgtytende kyr på energirikt grovfôr. Erstatter Formel Basis.

Formel Elite - for god ytelse med spesielt fokus for høgt fettinnhold i mjølka.

Formel Premium - for de som ønsker topp ytelse eller brukes sammen med grunnblanding i topplaktasjonen.

Ta vare på jorda, dyra og framtida

Ta vare på dyra – og deg sjøl i lamminga

Mange kaller lamminga for vårens vakreste eventyr, men vi skal ikke glemme at dette også er ei hektisk tid. Det er viktig å planlegge godt og ha rutiner som fungerer når det er som travlest.

Ingrid Strømstad, Fagsjef Formel Foto: Felleskjøpet

Når det nærmer seg lamming er det viktig at du forbereder og gjør innkjøp i god tid. Det er stort behov for plass i fjøs og uthus ettersom lammetallet stiger og innkjøp av lettgrinder, fleksible vannsystem og et godt fôringsopplegg gjør stellet lettere. Sjekk lageret av kraftfôr, ha kontroll på grovfôret og bestill riktig type fôr. Husk også å fylle opp med nødvendige rekvisitter. Når lamminga starter, er tida en mangelvare.

I en travel tid er det også greit å sikre seg god hjelp i fjøset. For noen vil det å få hjelp

Tekst:

VÅRENS VAKRESTE EVENTYR?: Godt stell og friske dyr skaper magiske øyeblikk .

til barnepass og innearbeid være vel så viktig som fjøshjelp.

Søya trenger mye ekstra nå Fosterveksten er høy siste del av drektigheta, og energibehovet til ei søye med tvillinger dobles i høgdrektighetsperioden. Det er vanskelig å gi søyene det de trenger uten å øke kraftfôrmengden. Start 6-8 uker før lamming med å gi søyene det grovfôret de skal få etter lamming. Ved stabil fôring av samme type grovfôr, og jevn økning av kraftfôr før og etter lamming reduserer du faren for sur vom og diare på søya.

Tre ganger R til lamma

En ting kan ikke sies for ofte: Råmelk, raskt og rikelig. Minst 2 dl råmelk innen 4 timer, og deretter 2 dl pr. kg levendevekt det første døgnet. Råmelka sikrer lamma antistoffer fra mora. Lamma danner egne antistoffer, men dette tar 2-3 mnd. Antistoffer som søya har dannet gjør lamma godt rustet for å møte miljøet i fjøset. Råmelka er også en viktig energikilde, og den inneholder hormoner og enzymer som er bra for tarmfunksjonen. Ikke alle søyer har tilstrekkelig med råmelk, det er derfor lurt å ha et eget lager av råmelk fra ku i fryseren. Dersom du ikke har den muligheten, anbefaler vi å ha noen poser med Pluss Råmelkserstatning på lur.

Unngå nedkjølte lam Ved siden av mangel på råmelk, er ned-

kjøling den største trusselen for et nyfødt lam. Små lam har mindre brunt fett , og er dermed mer utsatt for nedkjøling. Våte lam har også stort varmetap så la søya få slikke alle lammene tørre, eller sørg for at de blir tørket. Lamma bør ha et underlag som er tett, tørt og trekkfritt.

God hygiene for dyr og røkter For å sikre god mjølkeproduksjon på søyene er det viktig at de holder seg friske. Under og rett etter lamming er søya ekstra utsatt for infeksjoner. Ved fødselshjelp er det derfor viktig med god hygiene. Bruk engangshansker, og ha generelt søkelys på hygiene. Tørre reine binger og reine jur begrenser risiko for mastitt.

Engangshansker vil også redusere faren for infeksjoner på deg som steller sår og hjelper til under fødsel. Vi skal ikke undervurdere den smitterisikoen heller.

Høg lammetilvekst krever god fôring Etter lamming øker både fôrbehov og fôropptaket hos søya. Det er stor forskjell på grovfôropptaket på ulikt grovfôr. Fôr som er høstet rundt skyting har høgt opptak, mens fôr som er høstet rundt blomstring inneholder mer fiber og begrenser opptaket. Et vellgjæret, snittet grovfôr med god hygienisk kvalitet bidrar også til å øke opptaket. Det er viktig å få oversikt over grovfôrkvaliteten. Da er det lett å tilpasse kraftfôrmengden og typen kraftfôr etter behov.

FIGUR 1: Fôrbehov for ei voksen søye etter lamming (søyler) og mulig grovfôropptak (grønne felt). Søya vil etter lamming kunne mobilisere noe energi og protein for å bidra til å dekke det økte behovet til melkeproduksjon. En reduksjon i holdet til 2,5 kan tillates de to første ukene etter lamming.

Figur 1 viser hvor viktig det er å tilby søya et topp grovfôr. Ei søye med to lam, og høg lammetilvekst har et behov for ca. 0,8 kg Formel Sau dersom grovfôret er høstet tidlig. Seint høstet grovfôr dobler kraftfôrbehovet. Er grovfôret svakt på energi og protein kan Formel Sau Ekstra være et alternativ. I økologisk produksjon er Natura Sau vårt tilbud.

For å unngå sur vom og appetittsvikt må kraftfôrmengden økes gradvis fra to dager etter lamming. For eksempel med 0,2 kg per dag, og deles opp i porsjoner. Gi maks 0,4 kg per tildeling.

Lykke til med lamminga!

«Mangel på råmelk er den største årsaken til dødelighet på spedlam.»

Økt produksjon etter bytte av melkerobot

Rett sør for Flisa i Innlandet driver Halfdan Negård og Ola Johan Korbøl Ne-Ko Samdrift. De byttet nylig melkerobot fra VMS Classic til VMS V310 og er svært fornøyd med overgangen.

Tekst: Hilde Wilhelmsen, markedskoordinator DeLaval

Foto: DeLaval

Ne-Ko har kvote på 440 tonn og 50 melkekyr og har hatt den gamle melkeroboten i 15 år. - Vi var blant de 10 første som fikk VMS V310. Monteringa gikk veldig bra, men det var jo litt spennende, fordi den nye roboten tok litt mer plass enn den gamle. Vi skulle ha den på den på samme plassen som den gamle, og la en god plan i forkant.

Nesten ikke stopptid

Bøndene forteller at byttet til ny robot var raskt og effektivt. - Vi skulle rehabilitere gulvet og den nye roboten gikk på en provisorisk plass ute i fjøset mens gulvet tørket, så det var nesten ikke stopptid. Montørene var veldig flinke folk.

Første melking

Første gang dyra skulle inn i den nye VMS V310, måtte noen først drives inn. – Med

en gang de skjønte at de fikk kraftfôr så var det gjort. Det var ikke mange kyr vi måtte jage inn, forteller bøndene.

Den største forskjellen på Classic og VMS V310

Samdrifta er veldig fornøyd med den nye roboten, og forteller at de ser klare forskjeller fra den gamle. - Treffsikkerheten er den største forskjellen. Påsettet og treffsikkerheten!

Vi har ikke ufullstendige kuer lenger. Er det noen som er ufullstendige så er det noen andre melkeproblemer. Produksjonen har økt med ny robot. Vi har økt per ku, fordi den er kjappere, kua blir melka oftere, og det er oftere ledig i roboten, forteller de.

Mer treffsikker inseminering med RePro RePro utfører automatiske kontroller av brunst og drektighet. - Vi bruker RePro for å inseminere. Vi har ikke brukt det

VIFTE: Sirkulasjonsvifta har stor kapasitet, lavt lydnivå og viftediameter på 120 cm.

lenge nok til å se store forskjeller i tallene, men vi har mer treffsikker inseminering og vi bruker ikke veterinær for å sjekke drektighet lenger.

- Vi sparer mye tid på å ha RePro. Vi må ikke følge opp like tett og vi oppdager flere nå som vi ikke hadde oppdaget tidligere. Før hadde vi aktivitetsmålere, men det bruker vi ikke lenger, sier de.

Første sommer med vifte Klimaet endrer seg og de norske sommerene blir varmere. Allerede ved 20 ºC og høy luftfuktighet kan kyr risikere varmestress, og få en nedgang i ytelsen. Vifter har derfor blitt aktuelt i norske fjøs.

Samdrifta har skaffet seg en sirkulasjonsvifte fra DeLaval.

Vifta er montert over fôrbrettet i fjøset, og den blåser over ryggen på kyra når de står og eter.

-Vifta er med på å senke temperaturen på natta. I tillegg tørker det opp fortere i fjøset etter at vi fikk den.

Merkbart mindre fluer

En annen forskjell etter at vifta kom på plass, er at det er blitt mindre fluer i fjøset.

– Vi har aldri hatt så lite fluer som i fjor. Fluene liker ikke vind eller trekk. Vi bruker også mye av DeLavals flueprodukter og larvemiddel for å få bukt med fluene.

Hadde dere investert i vifte for 20 år siden?

- Nei, det hadde vi ikke tenkt på engang. Det var ikke så varmt da som nå. Nå har vi lyst til å sette inn flere vifter, så vi får en til på den andre siden av fôrbrettet.

ÅPEN

er rett utenfor fjøsdøra, men med døra åpen hele sommeren, fungerer ikke ventilasjonsalegget. Vifta løser dette.

NE-KO: Halfdan Negård og Ola Johan Korbøl driver Ne-Ko samdrift.

FORNØYD: Samdrifta er veldig fornøyd med den nye roboten, og det er dyra også!

DØR: Beite

UTSKIFTING: Ne-Ko samdrift hadde VMS Classic før de byttet den ut med en VMS V310.

PLASSERING: Vifta er montert over fôrbrettet i fjøset, og den blåser over ryggen på kyra når de står å eter.

«Produksjonen har økt med ny robot. Vi har økt per ku, fordi den er kjappere, kua blir melka oftere, og det er oftere ledig i roboten.»

Åkerbønner – etterspurt av kraftfôrindustrien

Med proteininnhold på om lag 30% er åkerbønner en råvare som er etterspurt av kraftfôrindustrien. De har også en meget god forgrødeeffekt for korn og er selvforsynt med nitrogen ved hjelp av rhizobium-bakterier.

Tekst: Trond Anstensrud

og Gunnar Bræck Larsen

Foto: Gunnar Bræck Larsen

Sortene vi dyrker i Norge i dag kan i all hovedsak deles opp i to grupper. Vi har de tidlige sortene som er foredlet i Finland. Her finner vi blant annet Sampo, Louhi og Vire. Disse kjennetegnes ved at de har mindre frøstørrelse (Tusenkornvekt (tvk) 300-400 g) enn de seine sortene. De har litt spinklere vekstsett, er mer utsatt for tørke, har noe lavere avlingspotensiale, men kortere veksttid. De seine sortene er i all hovedsak fremforedlet i Tyskland og er sorter som Vertigo, Birgit, Tiffany, Fuego, Apollo og Stella. Disse er mer robuste overfor tørke og har høyere avlingspotensiale. De har større frø (tkv 550-700), men også lengre veksttid. Innhøstingstidspunkt og avling avhenger mye av vekstforholdene i sesongen. De tidlige sortene er ofte modne tidsnok for å kunne så høstkorn etter i de tidligste områdene. De seine sortene har en veksttid på opp mot 140 dager. I forsøk er det oppnådd avlinger opp mot 700 kg, selv i de tidlige sortene.

Krav til jord

Åkerbønner har en dyp pålerot, men lite finrøtter og kan være utsatt for tørke. Hvis de skal dyrkes på lett jord vil det være en fordel å ha tilgang til vanning. Det er særlig i perioden fra begynnende blomstring og til belgene er ansatt som er viktig. På jord i god hevd har en

liten effekt av tilførsel av gjødsel. For best mulig opptak av næringsstoffer og fiksering av nitrogen bør pH være over 6.

Hvordan så åkerbønner Forsøk har vist at de tidlige sortene bør såes med omkring 100 planter/m2 og seine sorter med 60 planter/m2. I praksis vil derfor såmengden ofte uansett havne på omkring 30 kg grunnet forskjellen i frøstørrelse. Skal det ugrasharves kan såmengden med fordel økes med 10%.

Åkerbønnene bør såes så fort jorda er laglig på våren for å ikke utsette innhøstingen. De seine sortene bør være sådd senest ved månedsskiftet april/mai og de tidlige sortene kanskje 10 dager seinere. Såing kan kreve en god porsjon tålmodighet når store frø skal legges dypt. Sådybden bør ligge fra 5-8 cm og dette krever at hastigheten må reduseres en del for å få et godt resultat. Sorter med høy tusenkornvekt kan også tette sårør og labber på en del såmaskiner.

Åkerbønner gir en flott jordstruktur og er en ypperlig forgrøde for hvete. Av hensyn til smitte av jordbårne sykdommer bør det gå 6-7 år mellom hver gang man dyrker erter eller bønner og 3 år opphold i forhold til oljevekster.

Plantevern

Utfra et resistensperspektiv gir dyrking

av åkerbønner gode muligheter for å komme inn med plantevernmidler med andre virkningsmekanismer enn i korn. Frøugras kan bekjempes kjemisk eller mekanisk med ugrasharv eller radrensing. Det mest aktuelle middelet er Basagran SG, men det finnes også andre alternativer. Grasugras som kveke, floghavre og hønsehirse kan bekjempes med Zetrola eller Focus Ultra.

Sjokoladeflekk og bønnebladflekk bør behandles forebyggende, da disse kan gjøre stor skade. Det mest aktuelle midlet er Signum ved begynnende blomstring. I Sverige anbefales ofte 50ml/daa. Sen sprøyting og høy dose vil ofte kunne gi utsatt tresking. De tidlige sortene er mer mottakelige mot sykdommer og er viktigst å følge opp mot sopp.

Skadedyr er sjelden noe problem av betydning og de som finnes er vanskelig å bekjempe.

Les Felleskjøpets «Plantevern 2023» side 37 for flere

detaljer:

SKANN MEG

«Åkerbønnene bør såes så fort jorda er laglig på våren for å ikke utsette innhøstingen.»

Redusér kostnadene og øk norskandelen i fôrrasjonen med nytt Formel kraftfôr

Blandingene i det nye Formel-sortimentet til mjølkeku gjør det mulig å finjustere kraftfôret etter proteininnholdet i grovfôret. Med det nye kraftfôret reduseres kostnadene, norskandelen i den totale fôrrasjonen øker, og det er gunstig for miljøet.

-Når vi i Felleskjøpet ser at noe nytt fungerer veldig bra, er veien kort for å gjøre endringen tilgjengelig for alle. Med det nye Formel-sortimentet gjør vi om på hele rekkefølgen av fôret som gir mjølkebonden store fordeler. Det er den største endringen jeg har vært med på i min tid i Felleskjøpet, forteller Øystein Haga Kaldahl som er fagsjef drøv i Felleskjøpet Agri.

Felleskjøpet jobber hele tiden med å utvikle kraftfôr som er gunstig for bondens økonomi, dyrehelsa og for miljøet. Formel kraftfôr er basert på forskning, utvikling og innovasjon for norske dyr, og er tilpasset norske forhold. Det nye kraftfôrsortimentet for mjølkeku er basert på vår 130 års erfaring med dyrefôr og er utviklet på Formelfjøset i Rogaland.

Fra 20. februar består Formel av tre hovedserier, flere grunnblandinger, samt kraftfôr med spesielle egenskaper.

Endringen i sortimentet

Den største endringen er at Felleskjøpet går bort fra å bruke høstetidspunkt på grovfôret som utgangspunkt for kraftfôrvalg, og går over til å bruke proteinnivået i grovfôret ditt. Navn på de nye kraftfôrblandingene beskriver derfor proteinnivå.

- I det nye Formel-sortimentet har vi valgt å øke differansen i proteininnhold imellom blandingene. Dette gjør vi for at vi skal bli bedre til å fange opp ulikheten vi ser i proteininnholdet i grovfôret, forteller Kaldahl.

Nye Formel kraftfôr reduserer kostnadene

- Formel kraftfôr er gunstig for bondens økonomi fordi det reduserer fôrkostnadene og optimaliserer produksjonen. Kort fortalt får bonden mest mulig ut av de kostnadene som legges inn, opplyser Kaldahl. - Fôring er jo svært viktig for økonomien og det nye sortimentet har et bredere spekter som gjør at man kan utnytte grovfôret bedre. Det er

proteinet som koster mest i kraftfôret, og med et proteinrikt grovfôr kan mjølkebonden bruke rimeligere fôrblandinger. Utnytter potensialet i grovfôret Veldig mange bruker toppkraftfôret selv om de ikke har behov for det. De legger ned mye innsats i å få et best mulig grovfôr, men utnytter ikke mulighetene dette gir. Med et grovfôr av så høy kvalitet som mange norske bønder har, kan man benytte billigere kraftfôr og samtidig ha optimal ytelse.

- Ved å bruke spennet i det nye sortimentet får man mest mulig ut av jobben som legges ned i grovfôrproduksjonen på gården. Ved å tilpasse kraftfôret sikrer bonden at dyrene får både tilstrekkelig og nødvendig mengde med næringsstoffer, noe som kan bidra til å øke både kuas ytelse og produksjonen, forklarer Kaldahl.

Formel kraftfôr gir høgere norskandel i fôret

De dyreste kraftfôrene har lavere

Tekst: Eva Olssøn Foto: Øystein Haga Kaldahl

norskandel enn de rimeligere. Siden det nye Formel-sortimentet gir mulighet for en mer kontrollert og målrettet ernæringsstrategi for dyrene, kan bonden lettere velge det rimelige fôret og dermed bruke norske ressurser enda mer.

- Bonden kan også bruke to kraftfôrslag og bruke toppkraftfôret kun når kua trenger mest energi og protein, altså når den mjølker mest. Deretter kan det fases ut og kua kan få et billigere fôr. Ved å fôre med to kraftfôrslag kan man få besparelser på 500-1000 kroner per årsku, med samme ytelse og samtidig ha en høgere norskandel, forteller Kaldahl.

For å få høg norskandel i fôret til høgtytende kyr må vi bruke ulik type fôr til rett tid i laktasjonen. Når vi gjør det, får vi økt norskandel uten å kutte ut de råvarene vi vet fungerer godt. Vi øker altså norskandelen med det nye sortimentet fordi vi kan bruke riktig kraftfôr til rett tid. Et godt eksempel er at du kan oppnå 90 % norskandel i rasjonen med Formel Solid.

Bedre for miljøet med riktig mengde protein i fôret

Det nye fôrsortimentet legger til rette for at kua får i seg riktig mengde protein. – Om bonden bruker både grovfôr og kraftfôr med høyt proteinnivå klarer ikke kua nyttiggjøre proteinet og skiller ut overskuddet i form av ammoniakk. Når kua får et tilpasset proteinnivå gjennom fôret reduseres utskillingen av ammoniakk som er positivt for miljøet, og i tillegg blir altså norskandelen i den totale fôrrasjonen høyere, vektlegger Kaldahl.

Kraftfôr som kan tilpasses produksjonsmålene

– Jo høyere fettprosent det er i mjølka, jo mer betalt får bonden, forklarer Kaldahl. Samtidig vil økt fett- og proteininnhold i mjølka gjøre det mer energikrevende for kua å produsere mjølka. Om en bonde ikke produserer nok mjølk vil det da være mer lønnsomt å prioritere å fylle kvota. Med det nye sortimentet kan man velge kraftfôr ut ifra de produksjonsmålene man har. Altså om det først og fremst er fettinnhold eller om det er ytelse.

Kontakt fagkonsulent i Felleskjøpet for valg av kraftfôr

Ønsker du å diskutere fôringa i din besetning, så oppfordrer vi deg til å kontakte din lokale salgs- og fagrådgiver på kraftfôr. Rådgivere fra Felleskjøpet reiser rundt og tar fôrprøver og er din sparringspartner for å finne ut hvordan du kan spare penger, drive mer bærekraftig og ha god dyrehelse med nye Formel kraftfôr.

UTNYTT POTENSIALET I GROVFÔRET: Øystein Haga Kaldahl i fjøset. Med nye Formel kraftfôr reduseres kostnadene i den totale fôrrasjonen.

«Felleskjøpet jobber hele tiden med å utvikle kraftfôr som er gunstig for bondens økonomi, dyrehelsa og for miljøet.»

Vedsekker og motorsagkurs slo an

LUNDER: - Det er så gøy når våre faste kunder og proffkunder kommer og er her lenge, sier butikksjef Tone Østerås.

Det var meldt snøvær og vanskelige kjøreforhold. Likevel sto det 20 biler utenfor den vesle Felleskjøpbutikken ved Hadelandsveien da butikksjef Tone Østerås kjørte opp gitteret tidlig en fredagsmorgen i februar. – Våre faste landbrukskunder har en sosial arena her en fredag i måneden, og da har vi 60-80 innom på fire timer, sier Tone Østerås, som hadde fått rydda ut andre sesongvarer og fylt opp butikken med motorsager og verneutstyr. Vedsekker slo så vidt motorsagbensin i omsetningen, som tippa en halv million før det slokna i bålpanna utenfor butikken. Batterisagene overgikk bensinsagene

i solgte antall, mens antallet pølser og kaffekopper ble omtrent uavgjort.

Livsfarlig utstyr

- Det er helse i å hogge ved, sier Einar Aarnes i Stihl på slutten av kurset Stell og vedlikehold av motorsag. Han forutsetter da at alle bruker godkjente vernesko, vernebukse og hjelm. For motorsaga er potensielt livsfarlig. Einar anbefaler derfor alle nybegynnere å finne seg et todagers kurs i bruk av motorsag på www.skogkurs.no. Man bør også ha en godt synlig skogsjakke, slik at man blir funnet om det skulle skje noe. Rundt 40 personer er innom kurset i løpet av dagen, og Einar svarer på spørsmål om alt-i-ett-filer, ventilerte hjelmer og vernesko med bred lest. Det er også en i publikum som går med krykker etter å ha fått slått av leggen av et felt tre som sto i spenn da han kappa stammen.

Aktivitet over hele landet Felleskjøpets butikker gjennomførte skog- og veddager i februar og mars. – Dagene betyr mye både for ansatte og kunder. Kombinasjonen av veldig gode forberedelser og godt samarbeid mellom butikk og maskin, for eksempel med demonstrasjon av traktorer og

vedmaskiner, gjør at kundene opplever oss som ett Felleskjøp, sier kampanjeansvarlig Morten Fjeld i Felleskjøpet. - Mange gode tilbud kombinert med faglig påfyll av lokale innslag og et tett samarbeid med leverandørene gjør at dette blir en lokal aktivitet som er veldig positiv for både bonden og forbruker. Vi har solgt mange motorsager, men først om fremst utrolig mye verneklær og vernesko, vedsekker, bensin og tilbehør til motorsagen.

Sikkerhetsgaranti utløst på Vestlandet Hvis vi ikke snakker med deg om verneutstyr når du kjøper motorsag hos oss over disk eller som Hent i butikk i nettbutikken, får du en sikkerhetspakke av oss. Den består av vernebukse, vernestøvler og hjelm med visir. Garantien forutsetter at du gjør oss oppmerksom på at vi ikke har snakket med deg om sikkerhet umiddelbart etter kjøpet av motorsag. Denne garantien ble utløst 10. februar da en uheldig butikkansatt glømte seg bort et øyeblikk under en hektisk skog- og veddag i Stryn.

- Dette må vi tåle. Det lønner seg for Felleskjøpet at kundene overlever, sier Morten Fjeld.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

BUTIKK OG KURS: Butikksjef Tone Østerås og kursleder Einar Aarnes i Stihl slapper av på vedsekkene etter en vellykket skog- og veddag på Felleskjøpet Hadeland.

KVINNER I SKOGBRUKET: Felleskjøpet Brekstad arrangerte populært motorsagkurs i skogen på Klakken gård bare for damer med Kay Martinsen som kursleder. Foto: Wenche Olafsen Røstad.

Ordbok; [ presisjonsjordbruk ]

AUX-N:

Står for Auxiliary Control New. AUX-N gjer det mogleg å kople funksjonar på ISOBUS-reiskapen til ein spak eller brytar utanom ISOBUS-terminalen. Det finst både utstyr for ettermontering og fabrikkmonterte brytarar i dei fleste nyare traktorar. Med AUX slepp ein å trykke på terminalen og nyttar heller brytarar som kan vera betre plassert for nokre jobbar. N for «new», er den nye standarden, og går ikkje overeins med den gamle standarden.

AUX-O:

Står for Auxiliary Control Old. AUX-O gjer det same som AUX-N, men følgjer den gamle standarden. Ofte kan traktorar med den nye standarden også stillast inn til den gamle standarden, så ein kan nytte reiskapen ein allereie har. Den gamle standarden går ikkje overeins med den nye standarden, altså reiskap med AUX-O vil ikkje fungere om traktoren er stilt inn på AUX-N. Dette stillast inn på traktorens terminal.

TIM:

Står for Tractor Implement Management system og er ein modul som mogleggjer tovegs kommunikasjon mellom reiskap og traktor. Dette let faktisk reiskapen kontrollere forskjellige funksjonar på traktoren! Ved hjelp av sensorar på til dømes ei rundballepresse, kan pressa optimalisere farten etter storleik på strengen og til slutt stoppe sjølv når rundballen er ferdig. Andre funksjonar som kan styrast er blant anna motorturtal, PTO og trepunktsposisjon.

Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk

Illustrasjon: AEF – the Agricultural Industry Electronics Foundation

Siste del av serien om ISOBUS kjem i denne utgåva av Ordbok for presisjonsjordbruk.

ISOBUS er ein digital kommunikasjonsstandard mellom traktor og reiskap. Dei to førre utgåvene har gått gjennom andre deler, som gjer ting som seksjonskontroll og variabel tildeling mogleg. Sjå gjerne i tidlegare Samvirkeblad for gjenoppfrisking.

Er det ord eller uttrykk du lurar på? Send dei gjerne inn til Jon.Ole.Botnevik@felleskjopet.no for å få dei med i neste utgåve!

ISBOBUS: Sjå etter dette merket om du er på leit etter reiskap som kan styre traktoren under arbeid.

Caress – vårhvete for norske brød

OMFAVN CARESS: – Vi må produsere det som dyra og forbrukerne vil ha i riktige mengder, sa konsernsjef Svenn Ivar Fure på Kornkonferansen 2023. Se opptak fra konferansen på felleskjopet.no.

Bakerne

orsk matkorn kan dekke det norske matkornbehovet.

Men målet om 90 prosent norsk matmel i brød og gryn krever at hele bransjen tar grep og at politikken tilpasses. Det er konklusjoner fra Matkornpartnerskapet, som Amund Dønnum presenterte på Kornkonferansen.

For mye Mirakel og Betong

Norske planteforedlere og bønder har hatt suksess med å utvikle og ta i bruk nye sorter med sterkt gluten i klasse 1 og 2, som bakerne gjerne vil ha 30 prosent av i melet for å gjøre deigen seig nok, slik at gjæren kan blåse store bobler med CO2. Dette er kvaliteter vi tidligere har måttet supplere med import, men som vi nå har fått litt for mye av. Dette omfatter vårhvetesortene Mirakel og Betong i klasse 1 og 2.

Mangler svakere hvete

Nå mangler vi svakere hvete, som skal sikre at deigen ikke blir for seig, slik at den hever for dårlig av den grunn. Den kvaliteten har Caress, som er i klasse 3, en klasse som møllerne ønsker at 45 prosent av mathveten skal tilhøre. Zebra og Krabat er også tilgjengelige i klasse 3, men deres posisjon trues av den høytytende Caress, en sort fra Lantmännen

SW Seed. Ordet «caress» er engelsk og betyr kjærtegn. - Vi har god tilgang på såkorn av Caress, sier fagsjef såvare Finn Bjørnå i Felleskjøpet.

Falltallet sikrer godt brød - Norsk mathvete bør ha høyere krav til falltall når bakerne skal bruke mye norsk mathvete, sier professor Anne Kjersti Uhlen ved NMBU. For lavt falltall, f.eks etter aksspiring, gir problemer for bakerne med klebrig deig som er vanskelig å håndtere, mindre brødvolum og i verste fall rårand. I gode år vil et krav om et falltall på 250, som vi nå har for importkornet, være lite problematisk.

I dårligere år med muligheter for å justere med importert korn, eller evt. korn fra et bedre år, kan kravet til falltall være lavere, mener Uhlen.

Industribakere trenger stabil kvalitet

– Vi heier på norsk kornproduksjon, men vi trenger forutsigbarhet i melkvaliteten når vi skal bake 230 000 brød om dagen, sa produktutviklingssjef Amund Skrutvold i Bakehuset, som baker for NorgesGruppen og kjøper 50 000 tonn mel i året.

Felleskjøpet vil gi signal om hva markedet trenger

- Vi skal sikre høgest mulig verdiskaping på norsk korn for den norske kornbonden gjennom vårt

eierskap i Graminor, kornmottak, kraftfôrfabrikker, Norgesmøllene, Mesterbakeren, Baker Brun og Nærbakst og flere bakerier, sa konsernsjef i Felleskjøpet Svenn Ivar Fure på Kornkonferansen. Han ga gode eksempler på god produktutvikling i kjeden fra norsk pizzamel til Felleskjøpets egen havrebar, som kan øke verdien på kornet. Men han ga også klare signaler om hvilke sorter og kvaliteter markedet etterspør, en informasjon som også vil vise seg i pris:

- Vi trenger ikke mer rug. Vi trenger mindre rug både til mat og fôr, og bare passe mye av enkelte kvaliteter hvete. Vi trenger ikke en Betong-kloss rundt foten. Omfavn Caress i stedet, sa han til bondelagsleder Bjørn Gimming, som dyrker Betong. Det går mot overproduksjon av bygg, spesielt om melkemengden fortsetter å gå nedover.

Vi ønsker å stimulere til økt produksjon av olje- og proteinvekster, som hjelper oss med å redusere importen av soya. Vi vil også gjerne ha mer fôrhvete, som er ettertrakta i kraftfôret og bidrar til økt norskandel. Vi har økt proteinbetalinga i fôrhvete, og det vil vi fortsette med, sa konsernsjefen.

trenger flere sorter hvete for å bake gode, norske brød, og nå trenger møllerne mer klasse 3 i melet. Caress er en sein vårhvete med høyt avlingspotensiale og andre gode egenskaper.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Håvard Simonsen

«Vi heier på norsk kornproduksjon, men vi trenger forutsigbarhet i melkvaliteten når vi skal bake 230 000 brød om dagen.»

Amund Skrutvold Bakehuset

Tydelige signaler om pris på matkornet

Møllene stiller krav til den råvaren de skal bruke for å dekke bakerienes krav til stabilt mel med forutsigbare bakeegenskaper. For å lage gode melblandinger må møllene ha tilgang på ulike kvaliteter. Det er viktig for utnyttelsen av den norske hveten at det er riktig fordeling mellom de ulike kvalitetsklassene.

Tekst: Roar Bjørkeli, Innkjøpssjef, Norgesmøllene AS. Kjetil Randem, Forretningsområdesjef korn, Felleskjøpet Agri. Jon Atle Repstad, Produktsjef såvare, Felleskjøpet Agri Foto: Siri Grønnerød

Idag sorteres mathvete i fire kvalitetsklasser. Klasse 1, 2 og 3 for vårhvete og klasse 4 for høsthvete. Klassene har ulike egenskaper og danner grunnlaget for blanding av mel med ønsket kvalitet. De ulike sortene er plassert i en klasse. Det vil si at det er genetikken som bestemmer hvilken klasse sorten plasseres i. Viktig med god dyrkingsteknikk Kvaliteten er i tillegg til genetikk avhengig av vekstforholdene det enkelte året. Været kan vi ikke påvirke, men dyrkingsteknikken har stor betydning for resultatet. Riktig gjødsling med tilpassing av mengde og fordeling av nitrogen gjennom sesongen har betydning for avlingsnivå og proteininnhold. Effektiv sjukdomsbekjempelse holder åkeren frisk og legger grunnlaget for god avling og velfylte korn noe som igjen øker melutbyttet. Vekstregulering som hindrer legde gir bedre innhøstingsforhold og det blir enklere å ta vare på avlinga. Det er lettere å bevare falltallet i en stående åker enn i legde.

Kornprodusentene tilpasser seg markedet

For noen år siden dominerte hvete i klasse 3 og det ble produsert mer enn det som var ideelt for møllene. Så kom Mirakel som et friskt pust i klasse 1. Sorten hadde god avling, men utfordrende dyrkingsegenskaper. Da dyrkerne lærte Mirakel å kjenne økte produksjonen så sterkt at det i et par sesonger ble overskudd av hvete i klasse 1. Men det endrer seg raskt og allerede fra høsten 2023 ser det ut til å kunne

bli underskudd av hvete i klasse 1. De fleste kornprodusenter har sikret seg det såkornet man skal bruke i 2023, men det er viktig å ta med seg signaler om hvilke klasser som er ønsket for senere år.

Bruke mest mulig norsk hvete I inneværende sesong har interessen for å dyrke sorter i klasse 2 vært stor. Spesielt Betong, men også Helmi og Seniorita. Slik det ser ut nå kan det bli produsert mer klasse 2 hvete enn det mølle- og bakeindustrien ønsker. Felleskjøpet og Norgesmøllen har et sterkt ønske om å innfri samfunnets forventninger om å bruke mest mulig norsk hvete. Felleskjøpet skal være en ansvarlig og forutsigbar kornkjøper med gode betingelser for kornprodusentene. Felleskjøpet skal også levere innsatsfaktorer som såkorn, gjødsel, kalk og plantevern som gir gode avlinger av riktig kvalitet.

Kontinuerlig utvikling Verdikjeden for korn jobber løpende med testing og kvalitetsvurdering (bakeegenskaper) for nye hvetesorter som introduseres. Det er først når sortene

FELLESKJØPET AGRI

er produsert og brukt i et større omfang i mølleindustrien en ser de faktiske bakekvalitetene. Disse erfaringene er viktig for å tilstrebe markedstilpasset produksjon av de ulike sortene.

Sett ut fra kvaliteter/priser de siste sesongene ønsker Norgesmøllene en fordeling på 30 % i klasse 1 og 2,45 % i klasse 3 og 25 % i klasse 4. For å kunne levere en slik fordeling med det sortsmaterialet som er tilgjengelig er det nødvendig å stimulere dyrkingen av klasse 3. Før sesongen 2022/23 ble betalingen av klasse 3 styrket i forhold til klasse 1 og 2. Samtidig som det vil være behov for noe klasse 1 (Mirakel) og klasse 4 (høsthvete) for å oppnå en balansert fordeling mellom klassene. For sesongen 2023/24 vil det bli en ytterligere styrking i betaling av klasse 1 og 3 i forhold til klasse 2.

Ser vi litt lengre frem er Festus en ny godkjent sort i klasse 3 under oppformering. Den viser svært lovende resultater i forsøkene med dyrkingsegenskaper på høyde med Betong og vil være et godt valg for mange våren 2025.

KUNDESERVICE

Tast 3 og 1

kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)

KREDITTAVDELINGEN

Tast 3 og 5

BESTILLING AV RESERVEDELER

Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00

SERVICETELEFON PROFF- OG

LANDBRUKSMASKINER

72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK

Telefon: 815 00 730

Døgnåpent alle dager.

Neste Samvirke kommer

24.04.2023

«Kvaliteten er i tillegg til genetikk avhengig av vekstforholdene det enkelte året. Været kan vi ikke påvirke, men dyrkingsteknikken har stor betydning for resultatet.»

HVETEÅKER: Det er viktig for utnyttelsen av den norske hveten at det er riktig fordeling mellom de ulike kvalitetsklassene.

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Høg norsk andel

Ta vare på søya med riktig fôring

Nå nærmer deg seg lamming og dyra trenger mye energi. Formel Sau og Formel Sau Ekstra sammen med godt grovfôr legger grunnlaget for god lammetilvekst.