Y-blokken, tegnet av Erling Viksjø, ble ferdigstilt i 1970. Regjeringen vedtok i 2014 at bygget skulle rives, noe som medførte mange år med sterke protester. Foto: Teigens Fotoatelier/DEXTRA Photo, 1969–1972.
EMPIREKVARTALET MÅ REDDES LA Y STÅ! ET ESSAY OM AKTIVISMENS GJENTAGENDE GJENVORDIGHETER Hugo Lauritz Jenssen
Bomben som Anders Behring Breivik detonerte på baksiden av Høyblokken i regjeringskvartalet klokken 15.25 fredag 22. juli 2011, tilførte kultur- og arkitekturhistorien ved Hammersborghøyden en helt ny og tragisk dimensjon. Høyblokken stod plutselig foran en uviss fremtid. Men trolig ble det politisk umulig å rive Erling Viksjøs sosialdemokratiske fyrtårn – og dermed fullbyrde terroristens illgjerning. Da Y-blokken ble besluttet revet i mai 2014, stod forbløffende mange likhetstrekk med den harde og bitre striden rundt rivingen av det fredete Empirekvartalet på 1950-tallet tydelig frem.1 Men aktivismen etter 2011 var av en ny støpning. 1 Lov om bygningsfredning av 3. desember 1920 sier bl.a. at håndhevelse av loven er underlagt den antikvariske bygningsnemd, der Riksantikvaren er nemdens formann. I 1933 forelå en komplett liste over statens verdslige bygninger på mer enn 100 år og av særlig kunstnerisk eller historisk verdi, som skulle bevares. Listen ble offentliggjort i Foreningen for Norske Fortidsminne merkers Bevarings årsberetninger for 1933 og 1934. «De bygninger som således er ført opp på liste har da også vært behandlet som fredet etter loven». Empirekvartalet er oppført i årboken for 1933, side 76.
FORTIDSMINNEFORENINGEN ÅRBOK 2019
133
