for for st e gang Inspirasjon og idÊer til førsteklasselÌrere
Forskoledager Forskoledager leseglede leseglede leseglede robotene kommer! leseglede sma forskere
Ansvarlig redaktør Adrienne Eskeland, GAN Aschehoug Redaksjon Hilde Aas Rønningen, GAN Aschehoug Tina Tofte, GAN Aschehoug Kristin Hide, GAN Aschehoug Grafisk utforming GAN Aschehoug Forside Arthur Tofte Messel (privat foto) Opplag 4000 Trykk Merkur Grafisk AS Utgiver GAN Aschehoug Sehestedsgate 3, postboks 363 Sentrum NO-0102 OSLO Telefon: 24 14 76 00 Ordretelefon: 24 14 76 25 forlag@gan.aschehoug.no gan.aschehoug.no
En ny hverdag Kjære førsteklasselærer! Vi står foran et nytt skoleår, og denne gang med helt nye læreplaner! For mange er ikke dette en ukjent prosess, men noe er likevel annerledes med LK20: Livsmestring, demokrati og bærekraftig utvikling, dybdelæring og elevaktive metoder. Mye moro å ta tak i. De nye læreplanene handler om å gi elevene mer plass til grubling og problemløsning. Dette forutsetter at vi gir barna rom for å utforske og lære. GAN Aschehoug har lang tradisjon for å være et fleksibelt og praksisnært forlag. Det innebærer at vårt undervisningsmateriell lages med hovedvekt på funksjonalitet, tilgjengelighet og fleksibilitet. Mange pedagoger velger læremidler fra GAN Aschehoug fordi de søker alternative tilnærmingsmåter til læring og utvikling hos alle.
Skolen går inn i en ny tid. Alle som jobber i tilknytning til skoleverket enten som pedagog, leder eller læremiddelutvikler, har et viktig samfunnsoppdrag. Elevene bør og skal stå i sentrum for hvordan vi legger opp undervisningen. Vi mener at våre læremidler, både klassikerne og de nye utgivelsene, svarer godt på det oppdraget som de nye læreplanene legger føringer for. Det viktigste for oss er å fortsette å være til stede for deg når du skal utvikle gode undervisningsopplegg for dine elever. Vi håper magasinet vil gi deg tips du kan bruke i skolehverdagen. Flere av bidragsyterne har lang erfaring fra skolen og deler viktig kunnskap som det er verdt å lytte til. Lykke til med en ny førsteklasse og et morsomt skoleår!
Adrienne Eskeland, forlagssjef GAN Aschehoug
Innhold
6
Førskoledager! Dager fylt med spenning, både for skolestarterne og for læreren.
16
Skal vi lese? Hvordan skape leseglede hos de yngste – og bevare den?
4
Lek med tall og bokstaver
6
Førskoledager!
8
Er du klar?
10
Magi
13
Begripelig
14
Den viktige høytlesingen
16
Skal vi lese?
18 Lese for å forstå 20 Å lese i rolle 22 Det finnes håp! 24 Hurra! Robotene kommer!
26
Et møte på midten Cooperative Learning – hvordan bygge god samarbeidskultur i klassen?
26 Et møte på midten 28 Riktig øving gjør mester 30 Små forskere
Overgang barnehage – skole
lek med tall og bok Som en av de første skolene i Oslo samarbeider Nordtvet skole med de nærliggende barnehagene for å styrke barnas språkkompetanse på et tidlig tidspunkt. TEKST OG FOTO: Hilde Aas Rønningen
– Hei, Else! runger en stemme borti gangen. En barneflokk med rosa refleksvester velter inn i skolebygget. Det er førskolebarna fra Nortvedt gård barnehage som skal på sitt ukentlige besøk til Nortvedt skole.
– Jeg har alltid en plan for den timen de er her, sier Else, men det blir som regel noen avstikkere når du arbeider med engasjerte førskolebarn, ler hun. – For barnas medvirkning er svært viktig i dette arbeidet.
Lærerspesialist og barnehagelærer Else Devold tar imot i døren med et stort smil. Snart ligger hele gjengen på magen på gulvet og staver navnet sitt med Elses hjelp. Så synger de en navnesang.
I dag skal de leke med tall og begreper, og Else tar frem en stor, fargerik fallskjerm med tall på. Alle de ti barna holder fallskjermen høyt over gulvet. – Den som står ved tallet 6, skal bytte plass med tallet 4, roper Else. To små jenter forsvinner inn under fallskjermen og dukker opp igjen på hver sin side.
Hver uke møter den erfarne pedagogen førskolegrupper fra barnehager i nærområdet. En time i uken utfordres de gjennom språk- og matteleker, og forberedes på en skolehverdag litt lenger der fremme.
Aktuelt
4 Mio,
Etter hvert blir det mer avansert. Fallskjermen legges på gulvet, og barna må selv organisere seg slik at det sitter like mange barn som tallene på fallskjermen.
Etter en liten stund får de det til. – Dere er jo superflinke! roser Else. Plutselig ringer skoleklokka! – Nå ringer det, sier Leo. Alle snur seg og ser mot vinduet. – Ja, se på alle barna som løper inn. Nå skal de inn til timen sin, forklarer Else. Så er de tilbake i leken. Teller og sorterer. Bruker begreper som færre og flest. Bygger figurer med sirkler og trekanter. Diskuterer seg imellom. Slik blir de gode i begreper, tall, klasseromskommunikasjon og samhandling. Og – forhåpentlig bedre rustet til å møte skolehverdagen om noen måneder.
bokstaver
En god start – Da vi startet opp for tre år siden, var hensikten å skape et tiltak som bidro til å kartlegge og styrke førskolebarnas språkkompetanse. Vi ønsket på et tidlig tidspunkt å avdekke hvem som trengte en ekstra innsats, slik at vi kunne igangsette tiltak med en gang de startet på skolen, forteller assisterende rektor ved Nortvedt skole, Trude Norli. – Nå har vi flere barnehagegrupper her ukentlig. I tillegg til språkopplæring blir barnehagebarna godt kjent med skolen de snart skal starte på.
Tilbakemeldingene fra barnehagene er at barna gleder seg til disse besøkene. Prosjektet er rett og slett med på å gi førsteklassingene en bedre start, og våre «merlæringslærere» gjør en svært viktig jobb i den sammenheng, understreker Norli. – Vi ser gode resultater, og flere bydeler følger med interesse med på det arbeidet som gjøres hos oss.
5
Førskoledagene
forskoledager! Førskoledagene er dager fylt med spenning – både for førskolebarna og for læreren. Hvordan skal du møte elevene? Hva skal dagene fylles med? Og hva skal du og barna sitte igjen med? TEKST: Frøya Astrup
FOTO: Hilde Aas Rønningen / Tina Tofte
På førskoledagen blir ofte Husk å ha et par ekstra lapper i bakhånd barna opp ropt opp, litt – plutselig kan det dukke opp et barn som ikke var innskrevet på forhånd. for å trene seg til første Se om barna finner skoledag. Ha klar klistrelapper med barnas navn Barna synes ofte det er sitt eget navn, og og fest dem på barnet, hjelp dem eventustas å sitte ved pulter, slik at du umiddelbart elt med å plassere bruke pennal, skrive med navnet sitt på riktig kan tiltale barnet med blyant, rekke opp hånden sted. Mange barn riktig navn. klarer å kjenne igjen og gjøre «lekser». Det kan Alle liker være lurt å oppfylle disse navnet sitt, men ikke Tips 2 å føle seg forventningene. alle. Hjelp dem som trenger det. Husk at ønsket din innfallsvinkel er og velkommen – uansett alder. Skriv på forhånd barnas navn på avgjørende. Fremfor å spørre Hva heter for eksempel epler som skal henge på du? Spør heller: Her står det et navn som begynner med M. Jeg lurer på hvem det et epletre, prikker som skal bli til en er? eller: – Oi, her er det en som har et marihøne, eller på kronblad som skal bli navn som begynner med til en blomst. Disse kan stå på smartboardet, på tavlen eller på lapper festet Fr – akkurat som mitt navn. med lærertyggis.
Tips 1
«
6
Gjenta barnas navn felles i gruppen. Her er det rom for en god klassesamtale. Hvor mange navn begynner med P? Slutter noen navn med A? Hvem har det korteste eller lengste navnet? Kan alle som har en R i navnet, reise seg? Klapp stavelsene og tell bokstaver i navnet. Lag en tabell på tavlen hvor du skriver en tellestrek for hvert barn som har fem bokstaver i navnet sitt, hvert barn som har sju, og så videre. Vær i aktivitet sammen! Beveg dere! Syng en sang, gjerne en alfabetsang, og gjør bevegelser til. Barna lærer korte sanger eller regler fort. Besøk gymsalen hvis dere har anledning og gjennomfør noen leker der. Kanskje kan dere ta en tur ut i skolegården og ha friminutt, slik «ordentlige» skolebarn har?
Tips 3
Målet med førskoledagene 1 Barnet skal bli kjent med skolen 2 Skolen skal bli kjent med barnet Barna synes ofte det er Tips 4 stas å sitte ved pulter, bruke pennal, skrive med blyant, rekke opp hånden og gjøre «lekser». Det kan være lurt å oppfylle disse forventningene på førskoledagen. Ha et arbeidshefte eller noen arbeidsark klare, men ikke legg opp til at alle skal gjøre alt. Noen skulle helst vært i barnehagen. Noen ligger gjerne plutselig under bordet, sitter bak frem på stolen eller skal for alt i verden ikke rekke opp hånden. Pust med magen og forsøk å veilede gruppen med et smil. De er tross alt ikke helt klare for skolelivet ennå ... Hvis klassen er satt, Tips 5 kan en klassebamse introduseres allerede på førskoledagene. En klassebamse kan «fortelle» barna morsomme historier om skolelivet og stille barna spørsmål, eller barna kan stille spørsmål til klassebamsen som den/læreren må svare på. Ofte kan det føles lettere for barn å snakke til en bamse enn til en voksen de ikke kjenner så godt.
Et par ting kan være greit å notere seg for å kunne gi en best mulig tilpasset skolestart. Ha med en liste med barnas navn med plass til kommentarer eller avkrysninger (blyantgrep, lese/skriveferdigheter osv.).
Tips 7
Noen skoler gir barna «lekse» etter førskoledagen og frem mot skolestart. At barnet, i samarbeid med foresatte, tegner og/eller skriver et brev til klassebamsen eller til den kommende læreren sin, kan være en slik lekse. På den måten kan barnet fortelle litt om seg selv. Brevene bør gjemmes på. Utdrag fra brevene er fantastiske å lese når barna blir eldre!
Tips 8
Tips 9
Ikke glem å lese høyt! Gull verdt. Alltid.
Velkommen! Melodi: Napoleon med sin hær
Velkommen til skolen vi synger alle mann, for nå skal vi lære om alt vi ikke kan. Vi skal lese og regne og skrive og tegne, men også få tid til å tøyse lite grann!
Aktuelt – Last ned gratis utdrag av Skolestarter, hentet fra Kateterskuffen.no på gan.aschehoug.no (Ressurser/tverrfaglig). Navneblomster SKOLESTART
ER
Petter
Hanna
Til læreren: Finn frem en stor blomstervase. Klipp ut blomstene og skriv på barnas navn. Laminer blomstene og fest dem på en blomsterpinne. sin La barna etter tur finne Til læreren: dem med blomst med sitt navn, og hjelp Barna skriver navnet sitt i ruten. å sette blomsten i vasen. Alternativt kan Hjelp dem som trenger blomstene festes på døren med lærertyggis.
det.
Når det gjelder organisering av rommet, kan gruppebord være hyggelig for barna, og praktisk for deg. Da kan du gå fra gruppe til gruppe for å bli litt kjent med barna mens de gjør enkle oppgaver. Det kan være en idé med forskjellige aktiviteter på ulike «stasjoner», men tenk nøye gjennom hvordan og når byttene skal foregå. Varier aktivitetene og la barna for eksempel forme bokstaven sin med perler eller plastilin på én stasjon, og gjør klar ulike puslespill på en annen.
Tips 6
7
Lærerhverdag
Er du klar? Første skoledag nærmer seg. Snart skal du møte barn som skal tilpasse seg en helt ny hverdag. Hvor skal man begynne? TEKST: Frøya Astrup
FOTO: Hilde Aas Rønningen
Elevene kommer til skolen med helt ulike forutsetninger. Noen barn er selvstendige, mens andre må ha hjelp til en hel del. De kan ikke alt. De får ikke til alt, og det kan ta tid før de får det til – enten det er det faglige eller sosiale, eller begge deler. Alt må læres, men ikke alt på en gang. Derfor er det viktig at man tenker gjennom og planlegger hvilke rutiner og regler som er viktig å få på plass helt i starten.
Bli kjent Barna trenger tid til å få oversikt over alt det nye. Bruk tid på å vise dem rundt på skolen, både inne og ute. Vis hvor toalettene og gymsalen er. Gå sammen opp og ned trapper, besøk rektors kontor og hils på de eldre elevene. En fadder eller en besøksklasse er stas å ha. Sørg for at barna kjenner til uteområdene, de ulike lekeapparatene og hvor skolegrensen går.
Øvelse gjør mester Rot og mangel på struktur i garderobeområdet eller i klasserommet er ofte en kilde til uro. Sett av tid etter friminuttene til å øve på garderoberutinene. Det lønner seg i lengden. Hvor skal sko, jakke og sekk være? Sørg for at papir, bøker, blyanter, sakser, lim og fargestifter har sin faste plass. Gjør systemet tydelig for barna, og gjør dem kjent med hvordan du ønsker at dere skal ha det i klasserommet. Vis at klasserommet er deres rom. Her skal alle trives.
Læring i leken Vær raus. By på deg selv og delta i barnas inngang til skolelivet, både faglig og sosialt. Lær elevene ulike leker, og lag en ramme for felles lek i friminuttet. Det skaper samhold. Ulike leker er også en viktig inngang til det faglige. Mange leker bygger opp under god tellekomptanse, og rim, regler og sangleker har stor verdi for barnas språklige utvikling og bevissthet.
8
Gode vaner Rutiner og regler høres kjedelig ut, men er helt avgjørende for å få en god og trygg start. Lag faste, trygge rutiner gjennom hele skoledagen. Når elevene vet hva som skal skje i løpet av en dag, klarer de som regel å tilpasse seg. Tenk gjennom hvordan du ønsker at skoledagen skal starte og slutte. Lag også en hyggelig ramme rundt spisetiden. Les høyt! Finn korte fortellinger i starten, slik at alle klarer å henge med på handlingen. Boka Hvor er skøyergutten Albert Åberg? er evig aktuell, fordi den handler om at også læreren er spent på skolestart – selv om hun er voksen!
?
Nyttige planleggingsverktøy FØRSTEKLASSELÆRER
2020–2021 GAN Aschehoug
9 Overgang bhg-sk
Første lese- og skriveopplæring
Høye forventninger og lekbasert læring gir motiverte førsteklassinger. TEKST: Kristin Hide
– Det jeg savner aller mest, og trives aller best med, er å være førsteklasselærer! sier Runar Ragnarson Brataas. Han er forfatter av Magi-serien, og har for det meste jobbet med begynneropplæring og nettopp førsteklasse.
ILLUSTRASJONER: Thor W. Kristensen
– Den tilliten, de forventningene og det ansvaret du har som lærer i begynneropplæringen på småskoletrinnet, er noe helt eget. Det er dette som motiverer meg til hver dag å tenke nytt og til å holde meg oppdatert på forskning knyttet til begynneropplæringen og den aller første lese- og skriveopplæringen.
Oppdagende leseog skriveopplæring
Runar Ragnarson Brataas arbeider som rektor og kursholder. Han er forfatter av Magi-universet og har et sterkt engasjement for den første lese- og skriveopplæringen.
10
– Jeg starter alltid første skoledag med å motivere og inkludere alle elevene på den måten at vi ikke skiller mellom de som kan lese og skrive, og de som ikke kan det. Den kollektive mestringsfølelsen er viktig, og det er en høy grad av samarbeid i klasserommet vårt. Samarbeidslæringen gjør at vi lærer å lese og skrive enda mer. Selv om elevene er ulike og mestrer på ulikt vis, er det sentralt at forventningene om mestring både hos meg og hos elevene er høye.
Førsteklasselærerkoden Runar forteller at det var gjennom hans mangeårige samarbeid med lærer Åsta Høgseth at han knekte det han kaller «førsteklasselærerkoden». – Allerede første skoledag må struktur, organisering, lek og forventninger være på plass. Mange av lærerne jeg veileder og holder kurs for, oppdager at de holder på med for mye på en gang. Jeg holder meg til ett sett oppgavetyper som jeg modellerer og gjennomfører. Da bruker elevene mer tid på å lære seg å lese, skrive, leke og spille enn på å prøve, feile, spørre og bli sittende stille. Hver læringsøkt må være forutsigbar og følge et gitt mønster slik at elevene mestrer og raskt motiveres til å øke læringsutbyttet sitt alene og sammen med de andre i klassen. Læringsdialogen, leken og samarbeidet som ligger i den gode læresamtalen, spill og fysiske aktiviteter må ikke bli borte selv om elevene selvsagt skal
jobbe i engangsbøker, på nettbrett eller lære riktig blyantgrep. Det er gjennom dette at elevene får oppdage både lyder, rettskriving, modelltekster og sammenhengen mellom lyd og bokstav. Metoden blir derfor balansert, både analytisk og syntetisk.
Gjennomførbart og strukturert Selv om elevene jobber med lese- og skriveopplæring i alle fag, er det i de seks–sju timene i uka med norsk at Runar setter inn støtet. Et fast program gir resultater.
Mens to av dagene går med til bokstavinnlæring, brukes de to andre til å jobbe videre med bokstavene og til oppdagende skriving. Hver dag er det språkleker og fysiske aktiviteter knyttet til den enkelte bokstaven, og lesing av stavelser, bokstaver og ord med morsom stemme.
Lekbasert læring – Førsteklassingene er lekne, og vi må tørre å leke sammen med dem, samtidig som deres iver etter å lære, mestre og utvikle seg, ivaretas.
Vi starter alltid med en åpen oppgave som tar utgangspunkt i barnas fantasiverden, med kobling til å finne ord eller gjenstander som begynner med eller inneholder bokstaven eller lydene vi jobber med. Da får elevene lov til å tegne, skrive ord eller uttrykke seg gjennom barneskrift på tusjtavler eller nettbrett. Deretter jobber vi med ordene og klapper stavelser, finner rim og likheter eller ulikheter. Vi bruker mye mer tid på sammenhengen mellom lyd og bokstav enn på selve skriftformingen. Den er viktig, men må ikke drepe lese- og skrivegleden. Det er også derfor at tusjtavlene er et viktig hjelpemiddel i mange oppgaver.
11
Lesebingo, lesespill med terninger og tellebrikker, bokstavbrikker i tre og lesing med små racerbiler er aktiviteter som skaper lekne og lærerike øvingssekvenser gjennom dagene og uka.
i den oppdagende skrivingen, som er på barnas premisser, men som handler om alfabetiseringsprinsippet. Elevene lyderer seg fram til lydene de trenger for å skrive ordene de ønsker. Her får de bestemme selv innenfor åpne skriverammer, men også tegne og vise fram noe som betyr mye for dem.
Videre bruker Runar Thors tegneinstruksjoner fra Kateterskuffen.no, slik at koblingen mellom å tegne etter instruksjoner og å koble kunst og håndverk opp mot lese- og skriveopplæringen blir tydelig. – For meg er det viktig å kombinere inkludering, høye forventninger og fysisk aktivitet med at elevene får uttrykke seg gjennom grunnleggende og estetiske ferdigheter. Det ser jeg også er gull verdt
Når vi skriver i boka, er vi nøye, mens tusjtavlene er barnas redskap for å øve, prøve og rette opp ved at de kan viske bort med en finger eller en svamp.
Runars beste råd for å lykkes med den første lese- og skriveopplæringen Ha høye forventninger. Alle kan mestre hvis du gir dem tro på egen mestring både individuelt og kollektivt! La elevene arbeide med leseopplæring etter både syntetisk og analytisk metode. Øv på stavelser og på koblingen mellom lyd og bokstav hver dag. La dem samtidig få oppleve, finne ord og lese små tekster. Du leser først høyt, deretter sammen med elevene. De leser alene når de er klar for det. Samme mønster hver gang! La elevene skrive seg til lesing, og gi tid til oppdagende skriving én til to ganger i uka. Fysisk aktivitet og lek hver dag, men med kobling til det som skjer i klasserommet. Smil og vær fornøyd med det du gjør. Ha en ledig, men autoritativ stil. Førsteklassingen leser deg som en åpen bok!
Runar Ragnarson Brataas
Aktuelt Runar Ragnarson Brataas
– oppdagende lese- og skriveopplæring
Oppdagende lese- og skriveopplæring
Magi gir dere: OppdagendeÅpne leseoppgaver, samlesing og individuell lesing, introduksjon av ulike lyder og strukturer i språket, og skriveopplæring grunnleggende lese- og skriveøvinger, oppdagende
BM
Runar Ragnarson Brataas
Magi
Magi
Magi legger vekt på at læreren er en prosessveileder, og at lese- og skriveopplæringen i størst mulig grad skal dra nytte av samarbeidslæring og læringsdialog. Det er disse elementene som danner grunnlag for elevenes individuelle arbeid.
A
skriving med skriverammer, leseteater, fysiske aktiviteter og spill. Underveis dukker det opp åpne opplegg. Her får elevene arbeide i dybden med ulike lese- og skriveaktiviteter og påvirke og skape sine egne læringsprosesser – med læreren som regissør.
1 Oppdagende leseog skriveopplæring
B
Ordkunnskap Språklære Skriving
12
GAN Aschehoug
Magi B Bokmål ISBN 978-82-492-1966-7
GAN Aschehoug
gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
9 788249 219667
GAN Aschehoug
Magi har ALT du trenger når elevene har lært bokstavene og skal ta neste steg!
Nettsted Annika Mårtensson Marianne Billström
GAN Aschehoug
Begrepsforståelse
begripelig
Begreper er ordenes meningsinnhold. Systematisk begrepsundervisning gir et godt språklig grunnlag og letter all videre læring. TEKST: Kristin Hide
ILLUSTRASJON/FOTO: Shutterstock/privat
– Barn trenger ikke bare å lære ord, de trenger også å lære begreper, sier mangeårige lærere, forfattere og kursholdere Solveig Nyborg og Herdis Øyehaug Karlstad. Uten en klar forståelse av hva ordene betyr, blir det vanskelig for barn å oppfatte og huske instruksjoner og forklaringer, og de får problemer med å uttrykke seg slik at de blir forstått av andre.
Solveig Nyborg er lektor i realfag og har spesialpedagogikkutdannelse på masternivå. Hun har mange års erfaring både som faglærer og spesialpedagog i grunnskolen og er spesielt opptatt av de grunnleggende begrepenes integrasjon i fagene, og deres betydning for all videre faglæring.
Solveig og Herdis sier at noen begreper er mer grunnleggende enn andre fordi de er nødvendige for å kunne oppdage og beskrive egenskaper og forhold ved alt vi møter. Det er begreper og begrepssystemer om former, størrelser, plass, stilling, retning, funksjon, antall, verdi, mønster osv. De grunnleggende begrepene fungerer som gode redskaper når barna skal observere, sammenligne, kategorisere og beskrive.
Herdis Øyehaug Karlstad er spesialpedagog. Hun har lang erfaring fra begynneropplæringen og har sett hvilken betydning Systematisk begrepsundervisning har i tilpasset opplæring.
Systematisk begrepsundervisning Professor Magne Nyborg (1927–1996) hentet det beste fra de beste forskerne innenfor pedagogikk og utførte selv et betydelig forskningsarbeid. Undervisningen, som bygger på hans forskning, blir kalt Systematisk begrepsundervisning. Forskning og mange års undervisningserfaring har vist at et systematisk arbeid med grunnleggende begreper virker læringsfremmende og utvikler språklig bevissthet. – Hvis elevene får et godt språklig grunnlag som er bygd på god begrepsforståelse, vil det lette all videre læring i fagene, forteller Solveig og Herdis.
Da får elevene system i kunnskapene sine, og de utvikler evnen til å se sammenhenger på tvers av fag og over til den «virkelige» verden. Systematisk begrepsundervisning legger vekt på at elevene skal være aktive, de skal bruke kroppen og alle sanser. Det stimulerer elevenes nysgjerrighet, lærelyst, kreativitet og evne til observasjon. Gjennom aktivitet opplever elevene mestring, og de opplever positive forventninger til det å lære. – Et systematisk arbeid med begreper er inkluderende og kan tilpasses ulike nivåer innenfor samme klasse og gruppe. Metoden egner seg også godt for barn med annen språkbakgrunn, avslutter Solveig og Herdis.
GAN Aschehoug
–
Aktuelt
Aha! BE
B
GR
EP IPE M ED BE GR
ER
A
lsri A O Em
Solveig Nyborg Herdis Øyehaug Karlstad
13
Den viktige hoytlesingen
Leseglede
Sett av tid til høytlesing i klasserommet hver eneste dag. TEKST: Nora Brox
FOTO: Hilde Aas Rønningen
Leser du ofte høyt for elevene dine, gir du dem et godt utgangspunkt for å lykkes på skolen. Forskning viser at barn som blir lest for, selv blir bedre lesere og skrivere. Elever som får høre et stort utvalg av forskjellige typer tekster, både fiksjon og fakta, blir kjent med den grunnleggende strukturen til disse tekstene. De lærer å forstå, og selv skape tekster.
Hvis du i tillegg bruker din posisjon som rollemodell til å stoppe opp underveis, sette navn på det du tenker og føler, undre deg og stille spørsmål til det du leser, er du med på å skape gode fremtidige lesere i klasserommet ditt. Og sist, men ikke minst, bidrar gode opplesingsstunder til positive fellesopplevelser og godt samhold i klassen.
Aktuelt Lene Krogh Larsen og Hanne Møller Pedersen
Verden full av ord bidrar til å utvikle elevenes ordforråd og lærer dem å bruke enkle redskaper til å kunne forstå, huske og gjenfortelle både fakta- og fiksjonstekster. Formålet med Verden er full av ord er å gi elevene en god start på veien til å bli kompetente og kritiske lesere.
Verden er full av ord
I Verden full af ord leser læreren tekstene høyt for elevene flere ganger. Gjennom samtale, forståelsesstrategier, tegning og skriving arbeider klassen systematisk med både utvalgte ord og med forståelse av hele teksten. Verden er full av ord består av: – Elevbok – Antologi og lærerveiledning – Bildeplansjer i elektronisk versjon.
Elevbok 1
14
Ord, tekst og forståelse
Ti gode grunner til a lese hoyt for elevene 1
Høytlesing skaper sosialt fellesskap og bedre klassemiljø.
3
2
Høytlesing bidrar til økt ordforråd.
Høytlesing stimulerer språkutviklingen for øvrig. Høytlesing bidrar til bedre lese- og skriveferdigheter.
4
Høytlesing, særlig av skjønnlitterære tekster, bidrar til å øke elevenes evne til empati.
5
6 7
Høytlesing gir læreren mulighet til å være rollemodell: «Slik tenker jeg mens jeg leser.»
Høytlesing gir elevene tilgang til tekster som ligger på et høyere nivå enn det de selv kan lese.
8 9
Høytlesing øver elevenes evne til å holde konsentrasjonen over litt tid.
Høytlesing av ulike typer tekster gir bedre sjanger- og tekstkunnskap.
10
Høytlesing bidrar til positive erfaringer med lesing.
Slik forberder du en god hoytlesing Velg ut et passende antall fokusord fra teksten og forbered forklaringer av ordene. Les grundig gjennom teksten så den kan leses levende og uanstrengt. Tenk ut gode spørsmål å stille underveis som kan fremme elevenes forståelse av teksten (dialogisk spørreteknikk). Planlegg aktiviteter knyttet til teksten, som utdyper og befester forståelsen.
Informer foreldrene om tema/teksttype, slik at de kan følge opp og «holde det varmt» hjemme. 15
Leseglede
SKAL VI LESE? Hvordan skaper vi leseglede hos de yngste – og bevarer den? TEKST: Kristin Hide
– En lærer som skaper gode og trygge leseopplevelser gjennom engasjerende og variert høytlesing, er et grunnleggende bidrag til et godt lesemiljø i klassen. Høytlesingen bør være der både før, underveis og etter at barna har knekket lesekoden, slår mangeårig lærer, leseveileder og forfatter Hanne Solem fast. – Jeg ser ingen grunn til å slutte med høytlesing selv om barna har blitt gode lesere. Høytlesing vil alltid inspirere dem til å lese selv.
16
FOTO: Hilde Aas Rønningen
Hva skal vi lese?
Struktur frigjør tid
– Jeg tror det ofte er en av lærerens største utfordringer å kunne tilby lesestoff som t effer den enkelte elev, når det gjelder både innhold og nivå. Foreldre og lærere håper at barna skal utvikle leselyst. Den kommer ikke av seg selv! Det er der vi voksne er så viktige, som forbilder, tilretteleggere og deltagere, og det er der utvalget og tilfanget av bøker er sentralt. Jeg har også kjent på at tilfanget av tilpassete, gode, interessante småbøker i perioder har vært alt for lite, sier Solem.
– Jeg har alltid hatt et vell av småbøker i klasserommet, slik at jeg hele tiden har kunnet gi hver enkelt elev en bok som passer. Det krever grundig kjennskap til elevenes leseutvikling, og her har vi mange gode redskaper. Det krever også en kjennskap til elevenes interesser, og ikke minst gode relasjoner mellom lærer og elever. I min praksis har jeg via stasjonsundervisning eller andre metoder lagt opp til at jeg kan frigjøres til enetid med hver enkelt elev et par ganger hver uke.
«
Foreldre og lærere håper at barna skal utvikle leselyst. Den kommer ikke av seg selv!
Det skal ofte ikke mer til enn et par minutter i en lesekrok bakerst i klasserommet. Noen trenger mer tid, andre trenger mindre. Eleven viser meg hva som er lest i boka siden sist, leser litt høyt, vi snakker om innhold, det gis anerkjennelse og veiledning. Så noterer vi i elevens individuelle leselogg. Hver bok leses flere ganger, litt avhengig av nivå og innhold, men repetert lesing tilpasset den enkelte gir leseflyt og mestringsfølelse.
Hvis eleven trenger ny bok, har jeg alltid et par ulike bøker å velge mellom. Disse presenterer jeg med begeistring. Eleven skal føle seg sett, utvalgt og heldig, og med medbestemmelse: Hva handler boka om, tror du? Vi leser tittel og baksidetekst, og ser på illustrasjoner. Ofte har eleven hørt om andre som har lest boka, og som har likt den. Boktittel noteres i elevens leselogg, og så blir det lesing i boka hver dag hjemme sammen med en voksen. 10–15 minutter, før barnet er for sliten. Det krever naturligvis at jeg har vist foreldrene gode metoder for å lese med barna. Dette gjør jeg på foreldremøtene.
Foreldrenes rolle er viktig – Det er viktig å oppmuntre foreldrene til å stimulere god leseutvikling. Skap gode lesestunder hjemme. La barna erfare at lesing er både hyggelig og nyttig.
Hanne Solem er lærer og leseveileder ved Tåsen skole i Oslo samt mangeårig forfatter av blant Leseforståelse, Hanne-serien og en rekke bøker i BOKBUSSEN-serien.
Og når barnet gradvis leser selv: – Følg dem hele veien, gi oppmuntring og ros. Å knekke lesekoden og utvikle god leseforståelse og leseflyt, krever øving. Det kan være slitsomt, men det gir resultater. Det viktige da er at vi viser stor tålmodighet og ikke minst har gode, tilpassete bøker til barna – med et innhold som interesserer, sier Hanne.
Leseglede på ulike nivåer Enhver lærer har erfart at elevenes leseutvikling ikke er lik, det er et vidt spekter av leseferdigheter i en klasse. Vi har elever som er på ulike stadier i modning og motivasjon for lesing, og vi skal favne dem alle. Vi må skape et lesemiljø der det er rom for at barna leser på ulike nivåer. Et lesemiljø der alle opplever å være lesere, uavhengig av om boka har to ord eller flere avsnitt per side. Da hjelper det å ha et tilfang av bøker der nettopp dette er formålet, avslutter Hanne Solem.
Aktuelt
Nettsted
Nettsted
Nettsted
17
Leseforståelse
lese for a forsta Allerede fra første klasse har elevene utbytte av å lære hvordan tekster er bygget opp. TEKST: Nora Brox
FOTO: Hilde Aas Rønningen / Privat
Tidligere var leseforståelse noe man begynte å jobbe med etter at elevene var ferdig med den første lese- og skriveopplæringen. Nå snakker mange leseeksperter om at dette er noe man bør arbeide med fra første dag. Hvorfor er det så viktig, mener du?
Aktuelt Lære
Gjør e
Gjør e
Opp
le
ve
– Da jeg selv ble bevisst på systematisk undervisning i lesingens avkodingsog forståelsesdel, ble elevene mine også bevisstgjort. Dette gav dem trygghet særlig i møte med fagtekster. De fikk både en «oppskrift» de kunne bruke på tvers av fagene, og enkle prinsipper for lesing. Elevene trenger både undervisning, modellering og trening i å lese ulike typer tekster.
Lære
Du har gjennom mange år vært særlig engasjert i nettopp dette med leseforståelse. Hvorfor er det så viktig?
ve
Gerd Fredheim har lang erfaring som lærer og skoleleder i Haugesund. Hun regnes som en nestor innenfor lesing i alle fag og har skrevet en rekke lærebøker. Hun arbeider nå som kursholder og lærebokforfatter både i Danmark og i Norge.
– Nyere forskning viser at det er sterke sammenhenger mellom barns tidlige ordforråd og senere skolefaglige ferdigheter, først og fremst leseforståelse. Derfor må arbeidet med leseforståelse starte allerede i førskolealderen med bevisst språk- og begrepslæring. Elever som har vansker med språkforståelse i lesing, ser også ut til å ha problemer med å forstå hvordan forskjellige typer tekster er bygget opp. Dermed blir det vanskelig å forstå hva man leser, og også vanskelig å skrive godt selv. Heldigvis har en rekke undersøkelser vist at elevene allerede fra første klasse kan ha utbytte av å lære hvordan tekster er bygget opp. Jeg mener derfor at i første klasse skal det undervises like systematisk i leseforståelse som i avkoding.
Opp
le
Lesevis START – første lesing på ulike måter
Ved undervisning i læringsstrategier og leseforståelse er det viktig at elevene får møte fagtekster allerede fra første trinn. I Lesevis START møter elevene ulike tekster, der hensikten med lesingen deles i tre: opplevelse, lesing av enkle fagtekster eller å lese for å følge en instruksjon. Lesevis START er en engangsbok, hvor elevene i tillegg til enkle skriveoppgaver, også får lære å tegne stiliserte dyrefigurer, noe som er nyttig både for finmotorikk og motivasjon! Ved hjelp av en QR-kode i boka, kan elevene følge tegneinstruksjonen i en filmsnutt.
Gerd Fredheim og Marianne Trettenes
T Lesevis AR ST Lesing på ulike måter
Lær elevene å bli lesevise!
www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
9 788249 219322
Lesevis START – Lesing på ulike måter Bokmål ISBN 978-82-492-1932-2
GAN Aschehoug
18
Hvilke teksttyper er vanskelige å mestre for elevene? Hva gjør vi helt konkret i undervisningen for å forebygge problemer med leseforståelse av slike tekster? – Dagens elever eksponeres for et bredt spekter av tekster i alle fag. Sammensatte tekster har vist seg å være krevende for mange, særlig av typen «nyhetsgrafikk». Min erfaring er at de elevene som allerede fra første klasse blir undervist systematisk i leseforståelse, mestrer disse leseutfordringene langt bedre høyere opp i trinnene. Hvis du skulle sammenfatte de viktigste tingene en lærer i første klasse bør tenke på når det gjelder leseopplæringen, hvilke ville du da velge ut? – Et trygt og godt klassemiljø kommer først! Et systematisk arbeid med, og fokus på, fonologisk bevissthet. Ikke raskere bokstavinnlæring enn at det også gis rom for undring. La elevene skrive «tekst» minst tre ganger daglig, og bevisstgjør elevene dine på hvordan tekster kan være bygget opp. Husk at det er hensikten med lesingen som bestemmer hvilken lesestrategi du skal bruke.
for lesing • Hva slags type tekst er dette (fakta eller fiksjon)? • Hva skal jeg lære av denne teksten? • Hvilken informasjon finnes i overskrift og illustrasjoner? • Hva tror jeg at jeg vet om dette temaet fra før?
underveis • Les ett avsnitt om gangen. • Snakk om det viktigste fra dette avsnittet.
etter lesing • Samtal med en læringspartner om det du har lest. • Skriv eller tegn noen stikkord om det du leste.
t! Test u
Skann QR-koden og se om du klarer å tegne en like fin katt som Kristine på bildet klarte.
19
Muntlighet
a lese i rolle Elevene kan bli gode høytlesere, men det krever øvelse. TEKST: Kristin Hide
Foto: Hanne Solem
Skal man bli en god høytleser, må man øve mye. Gjennom bruk av leseteater i undervisningen får elevene mulighet til å lese samme tekst gang på gang for å øve seg på formidling. Derfor oppleves leseteater ofte som en trygg måte å lese høyt på. Gjentatt lesing av den samme
teksten hjelper særlig de som i utgangspunktet er de svakeste leserne. Bruk av leseteater kan være med på å styrke samholdet i en gruppe og øke motivasjonen for å lese. Elevene får dessuten utviklet flere sider av leseferdighetene.
Vær rollemodell og inspirator: Les rollene på ulike måter for elevene. Da får de et repertoar å velge i når de selv skal gå inn i rollen.
Tips 1
Ha en samtale om innhold og tema i teksten. Bruk læringspartnere før dere gjennomgår i fellesskap. Undre dere sammen over innholdet i teksten.
Tips 2
Gi elevene tid og ro til å lese hele teksten og øve inn sin egen rolle. Da blir de godt forberedt på egne og andres replikker.
Tips 3
Tips 4
Ta lydopptak, og la elevene få høre opptak av egen framføring.
Ta i bruk enkle rekvisitter som hjelper elevene å gå inn i rollene. Det kan være en hatt eller en jakke.
Tips 5
Øv på å være publikum for hverandre. Inviter også andre klassetrinn eller foresatte til forestilling.
Tips 6
Aktuelt
LENA HULTGREN
Leseteater Nam sendam rese. Volorepera sum et ape nonsecab ipic temqui non experchit ipient laccum, adi dit omni necearc ipienim agnit, cus nonsedis maiore, nos reste doloreriam consed quatest, soloritates eationecatur sume quo imolo magnis dolore que necae eaquatusda dusa coribus.
Runar Ragnarson Brataas
Oppdagende leseog skriveopplæring
Dunt. Ipsa et volupta temolor a inciumquia di dolectur secto od mo totat eum, imus platurendunt aut ut omnimpo rescipicime ditia necus ea ne audae voluptam ad quiderum eicia cusci utatempore non nos.
A
K teterskuffen.no
to og to • tre og tre • hele klassen
tekster Leseteater Bokmål ISBN 978-82-492-1952-0
20
som trener flyt, forståelse og innlevelse GAN Aschehoug
GAN Aschehoug
30 gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
Nettsted
1 Frokost A
Står ved kjøleskapet ......................................
B
Sitter ved kjøkkenbordet ..............................
A B
Jeg tror jeg skal koke meg et egg! Gidder du å ta ut osten?
A B
Gulosten? Ja da, den er her! Nei, jeg mente brunost!
A
Hvor i all verden har brunosten gjort av seg … Forresten, er det syltetøy der?
B A B
t! Test u Her får du et leseteater som du kan teste ut med elevene dine. Det er hentet fra boka Hannes leseteater av Hanne Solem.
Syltetøy? Ja, det skulle vel være her et sted. Nå fikk jeg veldig lyst på salami. Har vi det?
A B
Den har vi spist opp. Egentlig hadde det vært veldig godt med leverpostei.
A B
Det har vi akkurat litt igjen av. Men, jeg fikk plutselig mest lyst på kaviar!
A B
Kaviar? Har du endelig bestemt deg nå? Ja, det har jeg. Jeg tar litt jogurt.
Ekstra: A og B skal spise kveldsmat. Nå er det A som sitter ved kjøkkenbordet, og B som står ved kjøleskapet. Hva sier de? Lag rollespill. ug / H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 2018 Kopiark – Hannes LESETEATER – å lese i rolle – GAN Ascheho
5
21
Nettbasert idébank
det Finnes hap! TEKST/ILLUSTRASJON: Tina Tofte
Mandag morgen kl. 08.00 på Soltoppen skole. Bodil er klar for uka. Trodde hun ...
Rektor forteller at Turid er sjuk – resten av måneden. Timeplanen endres og Bodil må steppe inn på 1. trinn. Kalle tar Bodils timer på 7. trinn.
1. trinn? Ok ... Finnes det noe opplegg?
Bodil legger opplegget sitt for 7. trinn på arbeidspulten til Kalle før hun motløs tasser ned i klasserommet til Turid ...
I kateterskuffen til Turid.
22
Du finner noe opplegg i Kateterskuffen.
Tilbake på rektors kontor ...
Å! Jeg ment e den digitale Kateterskuf fen, Bodil ...
Ikke no' opplegg i den kateterskuffen, rektor ... Jeg skal vise deg. Se her! Her finner du alle slags opplegg i alle fag, Bodil. Fiks ferdig! Ikke noe problem, ikke noe å lure på. Du kan laste ned så mange kopiark du vil. Vi har årslisens.
o K tete rs ku ffen .n
K teterskuffen.no Aktuelt K teterskuffen.no
K teterskuffen.no
Enkeltkjøp
Årslisens
23
Digital hverdag
! a r r hu robotene kommer!
Hvordan gå det digitale i møte, sammen med barna, uten å miste regien? TEKST: Ingebjørg Sæbøe
Når førsteklassingene dine kommer inn skoleporten, starter de en lang læringsreise. De skal lære dannelse, samarbeid, ansvar, kreativitet og selvstendighet. De skal lære å lese, skrive og regne, og parallelt med dette skal de håndtere å leve i en digital verden. Akkurat som elever, har lærere ulike utgangspunkt i møtet med digitalteknologien. Denne ulikheten har ofte en unyansert fremstilling: «Enten er du digital, eller så er du det ikke». Det er kanskje ikke så rart, for på sett og vis utfordrer digitalteknologien hele vårt tankesett som pedagoger. For hvilken plass skal det digitale egentlig ha? Og når bør det velges bort? Norsk skole har lang tradisjon for å bruke mange ulike ressurser i læringsarbeidet. Digitale læremidler er heller intet unntak. Likevel eksisterer det blandede følelser når klasseromspraksisen skal gjøres mer digital. 24
FOTO: Tina Tofte
Et viktig moment i denne sammenheng er rollen verktøyene har. Som med andre læremidler, skal de støtte og berike den pedagogiske prosessen, ikke diktere den. Først bør vi altså spørre oss selv hva elevene skal lære. Deretter kan vi avgjøre om det beste redskapet er digitalt eller ikke. Det er fremdeles læreren som skal designe læringsprosesser. Pedagogen er viktigere enn noensinne, men det at vi lever i en verden som baserer seg mye på digital teknologi, krever et helhetlig blikk på både de digitale og de analoge mulighetene. Husk at de digitale verktøyene er redskap for læring, ikke et mål i seg selv.
Hva skal elevene lare? lese og lytte kreativ tekstskaping prEsentasjonsformer
problemlosing algoritmisk tankegang samarbeid og refleksjon
Aktuelt
problembasert laring
Aktuelt otbyen Rob
«
De digitale verktøyene er redskap for læring, ikke et mål i seg selv.
MatataLab Programmering uten datamaskin
Grunnleggende programmering i matematikk Monika helgesson ingela Sandberg
GAN Aschehoug
Sphero Bolt Robotballen som gjør programmering til en lek!
Robotbyen Programmering uten datamaskin eller dingser
25
Samarbeidslæring
Et mote pa midten Cooperative Learning, CL, samarbeidslæring, elevaktivt gruppearbeid, undervisning med samarbeidsstrukturer. Kjært barn har mange navn, men hva er det egentlig? TEKST: Nora Brox FOTO: Frøya Astrup
Cooperative Learning, CL, samarbeidslæring, elevaktivt gruppearbeid og undervisning med samarbeidsstrukturer er alle navn på en undervisningsmetode hvor elevene samarbeider etter bestemte prinsipper.
Ett av flere viktige elementer i denne måten å undervise på er nemlig at utvikling av sosiale ferdigheter foregår samtidig med innlæring av fagstoff. Når man arbeider systematisk med sosiale ferdigheter samtidig som man arbeider med faglig innhold, vil alle elevene trives bedre og lære mer på skolen.
Aktuelt Cooperative learning er et banebrytende og intelligent svar på mange av de utfordringene skolen står overfor i dag.
Cooperative learning-strukturene er bygget på flere årtiers forskning og brukes av stadig flere lærere, skoler og kommuner– rett og slett fordi de merker at dette er en undervisningspraksis som kan ta skolen inn i det 21. århundret, hvor kompetanse i samarbeid, problemløsning og evne til å utvikle seg sammen med andre blir stadig mer etterspurt. – Dette er virkelig trening i livsmestring! Cooperative learning kan brukes på alle trinn og i alle fag, og dessuten alle andre steder hvor elever, studenter, medarbeidere eller ledere inngår i læringsprosesser.
9
788249
219179
www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
26
Håndbok i Cooperative Learning Denne håndboken er en praktisk støtte for deg som vil prøve samarbeidslæring / Cooperative Learning i klasserommet ditt. Boken viser tydelig hvordan man kan bruke samarbeidsstrukturene i ulike fag og gir deg konkrete forslag til undervisningsopplegg. Cooperative Learning er en metode som fører til inkludering, elevaktivitet, engasjement, sosial utvikling og læring. Ved at elevene Spencer Kagan samarbeider og drar nytte av hverandres kunnskaper, øker både måloppnåelsen og det sosiale samholdet – samtidig. Jette Stenlev
Frank Westby
Med denne praktiske håndboken håper vi at flere lærere får mulighet til å komme i gang med samarbeidslæring og oppleve fordelene med denne arbeidsmetoden.”
Samarbeidslæring i praksis
Håndbok i Cooperative Learning
Håndbok i Cooperative Learning
Bokmål: ISBN 978-82-492-1917-9
Niclas FohliN og JeNNie WilsoN
GAN Aschehoug
Kjenner du til FB-gruppen Cooperative Learning Norge? Her deler lærere tips og erfaring om bruk av CL i undervisningen.
Spencer Kagan er tidligere professor i psykologi og grunnlegger av Kagan Publishing and Professional Development i California. Han og hans medarbeidere har utdannet hundretusener Jette Stenlev er lektor ved Københavns av lærere verden over i bruken av Dag- og Aftenseminarium. Hun har vært cooperative learning-strukturer. arbeidet med cooperative learning i en årrekke, deltatt på kurs under ledelse av Kagan i USA og prøvd ut strukturene på danske elever, studenter og ferdigutdannede lærere. Frank Westby har mange års erfaring som lærer, skoleleder og pedagogisk konsulent i både grunnskole og videregående skole. For tiden er han virksomhetsleder for Askimskolen og kursholder i cooperative learning, læringsmiljø og skoleledelse.
Undervisning med samarbeidsstrukturer
Samarbeidslæring i praksis
Samarbeidslæring i praksis
Ved å bruke cooperative learning-strukturer sikrer du et høyt faglig utbytte, aktiv deltakelse fra samtlige elever, differensiert undervisning og styrking av sosiale og personlige kompetanser. Alt dette i et arbeidsmiljø som er stimulerende for både elever og lærere. Det er lett å bruke, det er morsomt og ikke minst, det virker!
Niclas Fohlin & Jennie Wilson
Cooperative Learning – Undervisning med samarbeidsstrukturer
Cooperative Learning – Undervisning med samarbeidsstrukturer
Arbeidet foregår mest i grupper, men til forskjell fra tradisjonelt «gruppearbeid» er det ulike regler for samarbeidet, altså strukturer, som skal sikre effekten av læringsarbeidet, både faglig og sosialt.
20 strukturer til bruk i alle skolefag 9 788249 220175
gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no Samarbeidslæring i praksis ISBN 978-82-492-2017-5
GAN Aschehoug
Niclas Fohlin & Jennie Wilson
t! Test u Her er et eksempel på en struktur som du kan teste ut i ditt klasserom. Denne heter «møtes på midten» og er hentet fra boka Samarbeidslæring i praksis.
«
Det varmer et lærerhjerte når flere oppdager hvor fantastisk samarbeidslæring er. Både lærere og elever kommer til å digge dette!
Linda Bjugn – CL-entusiast og lærer ved Aronsløkka skole i Drammen
Arbeidsgang 1. Læreren legger fram et spørsmål/problem, og elevene tenker 2. Elevene
MØTES PÅ MIDTEN
over løsninger og svar hver for seg.
tegner eller skriver tankene sine på sin del av arket.
3. Elevene tar runden og formidler tankene sine til de andre i
gruppen etter tur.
4. Gruppen diskuterer svarene og formulerer en felles løsning
eller forklaring som tegnes eller skrives i midten.
Forslag til bruk Gå videre/ Variasjon
NORSK: Finn ord som begynner på / har bokstaven T i seg (bruk f.eks. bildelotto).
MATEMATIKK: Finn tiervenner (bruk f.eks. eller lego).lage Gruppen kan fortsette å arbeide med detcentikuber som er i midten, etNATURFAG: prosjekt, skrive felles plakat.eller Detbilder). bør Finn tekster dyr som eller spiserutarbeide gress (bruk en f.eks. tekststriper legges spesielt vekt på hvordan vi skaper en ny, bedre løsning i GRUPPEFORSTERKENDE: er en god venn? Hva vi betyr arbeidsro? midten ut fra hvert individs Hva løsning, og hvordan lærer mer når Hvordan lærer vi best? vi tenker sammen.
37
27
Matematikk
Riktig ioving i mester gjor Tallflyt – det handler om å automatisere grunnleggende regneferdigheter. TEKST OG FOTO: Tina Tofte
– I møte med elever som strever i matematikk ser vi at skjevutviklingen starter tidlig. Når vi kartlegger elever som er i ferd med å avslutte skoleløpet, oppdager vi svært ofte at en rekke grunnfunksjoner ikke er automatisert, forteller Sven Lindbäck, en av forfatterne bak Tallflyt. – Dette er uavhengig av om elevens vansker er generelle og gjelder alle fag, om de er mer spesifikke for matematikk, eller om de har bakgrunn i elevens skolehistorikk og mangler i opplæringen, skyter medforfatter Morten Nytvedt inn. 28
Effektivt verktøy
Hva er tallflyt?
Forfattertrioen Morten Nytvedt, Sven Lindbäck og Arngeir Skyttemyr blir ivrige når de forteller om metoden og oppgavetypene som ligger til grunn for Tallflyt. Arngeir forteller at de har testet ut metoden over flere år i arbeid med elever som av ulike årsaker strever i matematikk. Metoden er et effektivt verktøy for å finne ut hvilket nivå den enkelte eleven befinner seg på, og ikke minst hvordan man skal arbeide for å sikre en god utvikling i matematikkfaget.
Tallflyt er beslektet med det man i internasjonal litteratur kaller number sense – tallfølelse. – Vi definerer begrepet tallflyt som automatiserte ferdigheter knyttet til grunnleggende tallbehandling innenfor områdene telling, gjenkjenning av mengder og de fire regneartene, forteller Arngeir. – Tallflyt er selve motoren i all oppgaveløsing i matematikk. God tallflyt letter presset på det kognitive systemet og sørger for kapasitet til matematisk problemløsing og tenkning.
– Alt læringsarbeid bygger på et velfungerende arbeidsminne. Arbeidsminnet er en slags arbeidsbenk i hjernen, men den har veldig liten kapasitet og varighet, forklarer Sven. Derfor er det svært viktig at eleven får nødvendig mengdetrening i sin nærmeste utviklingssone slik at arbeidsminnet klarer å bearbeide informasjonen.
Systematisk og målrettet Metoden som ligger bak Tallflyt fordrer systematisk arbeid, forklarer forfatterne. Man bør legge opp til en undervisningspraksis som sørger for å avgrense læringsoppgavene. Oppgavene må være finmasket nok og knyttet til det eleven kan fra før, ellers vil arbeidsminnet og oppmerksomheten bryte sammen i møte med læringsoppgavene, og man er like langt.
øvingsløype, men er den avgrenset nok? Har den enkelte eleven forkunnskapene som trengs? Eleven tilegner seg kanskje noen av ferdighetene i den avgrensede perioden, og består testen der og da. Dette betyr ikke at ferdighetene er automatisert, og det ser man gjerne ved neste gangetest eller kurs. Da må eleven starte helt på nytt. Full automatisering tar tid å oppnå, og krever jevnlig og systematisk trening.
Organisering – Det ideelle er at skolen skiller ut automatiseringen av grunnferdighetene i matematikk, slik det blir gjort i leseopplæringen, sier Sven.
Gangekurs – falsk trygghet?
I leseopplæringen er det en egen bevissthet om at man må jobbe med avkoding og leseforståelse som to parallelle, men nødvendige og integrerte deler for å oppnå god leseflyt. Det er med andre ord to gjensidige avhengige «stier» til matematikkmestring. Den ene dreier seg om automatisering av tallflyt. Den andre dreier seg om utvikling av matematiske kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å mestre de matematiske hovedområdene i læreplanen og matematisk problemløsing.
– Øvelser og repetisjoner som gjennomføres usystematisk, fører ikke til automatisering og varig effekt. Med fare for å kaste inn en brannfakkel, er kurs for å få «gangesertifikat» et slikt eksempel. Gangekurs eller tiervennerkurs har en rekke fallgruver, sier Sven. – Alle elevene kjøres inn i samme
– Dessverre oppleves matematikkopplæringen anstrengende for mange elever, og motivasjonen får en knekk. I verste fall kan dette føre til matematikkvegring. Vi må sikre at flest mulig opplever mestring i faget fra første stund, avslutter Morten.
I mange tilfeller ser vi at læreren overvurderer elevens ferdigheter og gir enten flere oppgaver som er litt for vanskelige, eller begynner for raskt på neste nivå. Læreren må tørre å gå langt nok tilbake og jobbe mer grundig og på en annen måte for å styrke de grunnleggende forutsetningene.
Aktuelt
Théreés Eklund
Carina Irlander
Kjersti Fremstad Carl Kristian Kjølseth
Tema start er beregnet til den første opplæringen i faget og har fokus på sortering, kategorisering, telling og tallforståelse. Tema A, B og C tall fokuserer på tallforståelse og tallbehandling. Tema start, 1. trinn Tema A tall, 1.–2. trinn Tema B tall, 2.–3. trinn Tema C tall, 3.–4. trinn
Laila Iren Jakobsen
GRUBLIS
X
Hvert kapittel starter med en oversikt over hvilke mål elevene jobber med og avsluttes med en enkel vurderingsrute hvor elevene kan, sammen med læreren eller hjemmet, vurdere sin egen måloppnåelse.
X
TEMA er en serie hefter i matematikk som tar for seg ett hovedområde om gangen. Heftene inviterer til variasjon i undervisningen på en enkel og lettfattelig måte. I tillegg til tradisjonelle øvingsoppgaver nærmer man seg de ulike temaene gjennom lek, spill og ulike praktiske aktiviteter som inviterer til differensiering, samarbeid og matematiske samtaler.
«
For å oppnå god tallflyt, bør hyppige og korte øvingsøkter inngå som en integrert del av undervisningen.
OPPDRAG
Oppdrag X er full av smarte og morsommefor oppdrag til elevene som gjør det Matematikk småskolen enkelt å snakke og tenke matematikk. Oppdrag X inneholder en mengde kopiark med matematiske spill og aktiviteter som berører de ulike sentrale temaene innenfor matematikk på barnetrinnet.
Matematiske spill og aktiviteter 1.–4. trinn
Hvert oppdrag gjennomgås i fellesskap før elevene får oppdraget. Noen oppdrag skal elevene gjennomføre i grupper på skolen, mens andre oppdrag kan elevene ta med hjem. Som ekspert og oppdragsleder, skal eleven utføre oppdraget sammen med medelever eller foresatte. Det viktigste er at elevene skal bli trygg på sin matematiske kompetanse i ulike sammenhenger gjennom å resonnere og samhandle med andre.
192 problemløsningsoppgaver
A
Sven Lindbäck er cand.paed. og jobber som pedagogiskpsykologisk rådgiver i Oslo kommune.
Morten Nytvedt er utdannet spesialpedagog og har jobbet i PP-tjenesten i Oslo kommune. Jobber nå som spesialpedagog ved Brynseng skole i Oslo.
Arngeir Skyttemyr er utdannet spesialpedagog og har jobbet i PP-tjenesten i Oslo kommune. Jobber nå som spesialpedagog ved Brynseng skole i Oslo.
Hanne Solem
Hannes
MorO mEd KorT
Nettsted ISBN: 978-82-492-1654-3 Bokmål
Bokmål/Nynorsk ISBN: 978-82-492-1974-2
9
9 7 88249 21 6543
GAN Aschehoug
788249
219742
www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
GAN Aschehoug
GAN Aschehoug
Oppdrag X skaper aktive spillstunder og spennende matematiske samtaler i klasserommet og hjemme!
g
Kopierin tillatt!
Regneraketten
29
Naturfag
Sma forskere – Jeg har verdens beste jobb, forteller Gro Wollebæk. Jeg digger når elevene stiller de underligste spørsmål og har betraktninger og idéer jeg aldri hadde kommet på selv! TEKST: Tina Tofte
Gro Wollebæk er kontaktlærer ved en barneskole i Ski kommune. Hun har jobbet med elever på alle trinn, men er ekstra glad i å jobbe med de aller yngste elevene. – De er så umiddelbart til stede i det som skjer. Seksåringene er som svamper! De har fortsatt nysgjerrigheten og forestillingsevnen i god behold. De stiller ofte veldig gode forskerspørsmål. Min viktigste oppgave som lærer er å skape motivasjon slik at jeg kan vekke eller ivareta nysgjerrigheten og utforskertrangen.
Gro Wollebæk er grunnskolelærer og forfatter av Spire naturfag for 1.–4. trinn samt ressurslærer og kursholder for Nysgjerrigper. Gro er administrator for facebookgruppen Undervisningsopplegg med 60 000 følgere. Hun har også sittet i læreplangruppen i naturfag i forbindelse med fagfornyelsen. I løpet av 2020–2021 revideres både Spire naturfag og Spire samfunnsfag i henhold til den nye læreplanen. 30
FOTO: Gro Wollebæk
Hvordan motivere? Når vi spør Gro om hva hun gjør for å motivere elevene sine, forteller hun villig vekk. – Det er så viktig å vise entusiasme for det du skal undervise i, enten det er tiervenner, vær og vind eller dobbel konsonant. Entusiasme smitter like lett som en gjesp, ler Gro. – Det skal så lite til før nysgjerrigheten er tent. Bare det å slukke lyset i klasserommet, finne fram en eske med lokk, snakke med «hemmelig» stemme, gjør susen. Når jeg starter opp et nytt tema, hender det at jeg har med meg en «magisk» tøypose som jeg har sydd av et glinsende stoff. Bare synet av den vekker undring og spenning hos barna. Oppi den har jeg lagt ulike gjenstander som har med temaet å gjøre på en eller annen måte. Barna får kjenne på og gjette hva som kan være i posen. Deretter snakker vi om de ulike tingene etter hvert som vi trekker dem opp av posen. Når alle gjenstandene er avslørt, har vi allerede snakket masse om temaet, og jeg har fått vite en hel del om hva elevene kan, hva de lurer på og er nysgjerrige på. Barna opplever at de eier temaet helt
fra starten.
31
«
Ikke vær redd for et mislykket forsøk! Det er læring i det også.
– Klart det tar litt tid å planlegge og forberede, men det er det verdt! Det er jo så gøy! Jeg bruker en del tid på å lete etter nye måter å formidle et stoff på. a lærer jeg noe nytt selv, og da blir det jo aldri kjedelig.
Praktisk naturfag Gro forteller at hun er opptatt av å gjøre naturfag, og aller helst trekke inn flere fag. – Barna skal møte et tema på mange ulike måter, for eksempel gjennom skjønnlitteratur, sanger eller lek, og jeg sørger alltid for å legge inn en praktisk oppgave eller et lite eksperiment når vi jobber med et tema. Det skaper en «wow-opplevelse» og en erfaring som hjelper barna å huske. Gro bedyrer at en naturfagsundervisning med eksperimenter og praktiske aktiviteter slett ikke trenger å være komplisert. – Så å si alle forsøk og eksperimenter som jeg gjennomfører, krever kun enkelt utstyr som finnes på nærbutikken, enten det er sugerør eller salt. Det er jo et poeng at det skal være enkelt nok å forberede for meg, og enkelt nok å gjennomføre sammen med elevene. – Dessuten samler jeg på alt mulig, og jammen får jeg nytte av det før eller siden!
Aktuelt
Gro Wollebæk
Variasjon – Gå ut! Vær ute! Gro peker mot skogen like utenfor vinduet. Oppsøk det dere skal lære om, eller ta med deg kongler, blomster, kvister, snø eller insekter inn til elevene. Det skaper relevans dersom man knytter temaene til nærmiljøet så langt det er mulig. Mange lærere tror det er så tungvint å ta med barna ut. Hvis man alltid har «turkassen» klar med ulike småbokser, luper og poser, er det bare å ta på sko og jakke. 20 minutter ut for å observere eller hente inn noe er nok til at elevene har fått variasjon i økten, og det er viktig. På spørsmålet om hvilke råd Gro vil gi til de lærerne som kvier seg for gå i gang med forskeraktivitet, kommer svaret fort: Ikke vær redd for et mislykket forsøk! Det er læring i det også. Da må man jo evaluere. Hvorfor gikk det ikke som planlagt? Og så kan man jo prøve igjen.
HØST
Liv Anne Slagsvold Vedum
VINTER – tverrfaglige kopiark
– tverrfaglige kopiark n
het
+ 2
+ 3
–
–
–
_____________________________
+
+
+
–
–
KALDE FAKTA lim
+ 1
1
2
3
lim
SAMFUNNSFAG
Vinter kopieringsoriginal
Høst – tverrfaglige kopiark
HØ
–
Spill kopieringsoriginal
43
Vær kopieringsoriginal
ST
FE
RIE
Nettsted
Vinter – tverrfaglige kopiark
36
Høst – tverrfaglige kopiark
GAN Aschehoug
Kaldeste stedet i verden er Antarktis -89°C
lim
26
Vinter – tverrfaglige kopiark
Nettsted
32
_____________________________
For lærere - av lærere
Jeg har rett Jeg har Jeg har rett rett til å kjenne til å kjennetil å kjenne meg elsket meg elsket meg elsket trygg. og trygg. og trygg. og
lim
GAN Aschehoug
K teterskuffen.no
september oktober november
lim
NATURFAG
1
Løvet får fine farger
vennvennvennskap skap skap kjærligkjærligkjærligkjærligkjærlighet kjærlighet fred het fred het fred het
Vinter kopieringsoriginal
1
Jeg har rett Jeg har Jeg har rett rett å leke og ha til ha til å leke og ha til å leke og det morsomt! det morsomt!det morsomt!
22
GAN Aschehoug
n Va
GAN Aschehoug
o n . oug
h e h .asc
gan
g u o h e h c s a n a g / facebook.com
instagram: @ganaschehoug
forlag@g a
n.ascheh
GAN Aschehoug Sehestedsgate 3, postboks 363 Sentrum, NO-0102 OSLO Telefon: 24 14 76 00, ordretelefon: 24 14 76 25 forlag@gan.aschehoug.no
gan.aschehoug.no
oug.no
