Helt siden oppstarten i 1987, har Elektro Team AS vært med på havbruksnæringen sin utvikling i øyregionen.
Elektro Team AS har avdelinger både på Hitra og Frøya, og har med egen båt kort responstid for havbruksnæringen uansett lokasjon.
Som elektroentreprenør tilbyr Elektro Team AS:
Elektrifisering av sjøanlegg i form av:
• Lav- og høyspent landstrømsanlegg gir oppdretteren en miljøvennlig og bærekraftig strømforsyning. Dette gir økonomisk gevinst, høyere driftssikkerhet og mindre støy ombord i anleggene og i nærområdene.
på Hitra kommune, Frøya kommune og nærliggende områder og kan tilby elektrikertjenester. Vårt mål er å gjøre alle våre kunder tilfredse med jobben som skal utføres og vi har fokus på å yte best mulig service.
• Batteriløsning som supplement til eksisterende dieselgeneratoranlegg (hybridanlegg), eller til eksisterende landstrømanlegg med lav kapasitet.
Elektrotjenester mot fabrikker, oppdrettsanlegg og båter i form av:
• Alle typer serviceoppdrag på eksisterende anlegg. Både ved fabrikker, oppdrettsanlegg og båter.
• Elektriske beregninger og vurderinger av eksisterende elektriske anlegg tilhørende fabrikker og oppdrettsanlegg.
• Løsninger for optimal drift av det elektriske anlegget tilknyttet oppdrettsanlegg.
• Internkontroll
Finn ditt lokale kontor på admento.no.
Vi tar shopping på øyene
ET HAKK OPP
Les mer på side. 11
Tilsyn av hytter og fritidsbolig
Transparang logo
Ta kontakt for en hyggelig og uforpliktende prat.
Velkommen
Font Logo: Golos
Font for vanlig tekst: Apex New
Farger: Gull med sjatteringer, dempet
20.-22. JULI
Frode Alnæs • Ulf Risnes
CMYK: 71, 61, 57, 70 RGB: 49, 49, 49 HEX: #313131
Folkeliv • Konserter • Bryggedans• Barnas dag • Utstillinger
Martnasboder • Restaurant • Krambod • Museum
Hopsjødagene er av tidligere besøkende omtalt som selve fasiten av Norske kystfestivaler. Allsidig program for store og små, og folkelivet er mildt sagt yrende. Festivalen er grobunn for vår spredning av kystkultur og historien bak Hopsjøen –og nå som da hjelper ditt besøk oss å holde Hopsjøen og Hopsjøens historie igang.
Øymagasinet er lokalavisas temamagasin som kommer som innstikk til lokalavisa flere ganger i løpet av året. Følg oss og vi skal fortelle spennende historier fra øyriket vårt.
Øymagasinet utgis til alle våre abonnenter og er tilgjenglig i egne magasinstands på kjøpesenter og knutepunkt.
Utgis av: Hitra•Frøya Lokalavis AS hitra-froya.no
Utgivelse:
Fredag 30. juni 2023
Ansvarlig redaktør: Venke Glørstad
Layout:
Hasse Lossius
Opplag:
Trykkes i 3.000 eksemplarer. Digital distribusjon til 4.500 abonnenter.
Trykk:
Øymagasinet produseres på svanemerket trykkeri i Norge. Papiret er godkjent for svanemerket og EU-Ecolabel.
Møt Edvin, Helge, Bjarne Johan, Synnøve, Tor Magne, Kristin, Benjamin, Johannes, Karl Martin og Anne SIDE 12, 20, 26, 33, 38, 40 og 44
post@hitra-froya.no • 72 44 04 00 hitra-froya.no - øymagasinet.no
Hitras første discgolfbane har åpnet. SIDE 30
FRIDYKKING
Familien Jonsson sanker middagen selv
SIDE 7
TA EN DUKKERT
Seks fine badeplasser i Øyregionen.
SIDE 50
Visste du at lundefugl hekker på Halten?
SIDE 16
Skikk og bruk på sjøen.
SIDE 52
FISKEREGLER
Kan du fiskereglene?
SIDE 42
TURTIPS
Vi har samlet 12 turtips i Øyregionen
SIDE 54
Sommerutstilling i gamle Tømmervik skole
SIDE 47
FLO OG FJÆRE
Tidevannstabell for juli og august
SIDE 59
Lokalavisa Hitra-Frøya har en fotokonkurranse gående i hele sommer. Post ditt sommerbilde på Instagram, merk det med emneknaggen #hitrafrøya, og bli med i trekningen av premier fra oss. Konkurransen avsluttes søndag 20. august. Da kontakter vi alle vinnerne og deler ut Hitra-Frøya kopper, vannflasker, samt en overraskelsespakke.
Vi deler konkurransebildene utover sommeren på vår Instagram-konto og nettside.
GOD SOMMER
Spennende martnasboder, underholdning og aktiviteter for store og små. Les mer om program, utstillere og deltakere på sommerfillanhitra.no, eller scann QR-koden.
kymar-elektro.no
Noen av våre tjenester
• El.installasjon, både privat og næring
• Automasjon
• Salg, service og reparasjon av elektromotorer, generatorer og frekvensformere
• Tilstandskontroll
» Vibrasjonsmåling
» Elektrisk kontroll av el.anlegg, motorer etc.
» Termografiering, luftlekkasjer, elektriske utladninger med akustisk kamera
Jesper Jonsson kommer fra de dype skoger i Jämtland, men for fem år siden bestemte han seg for å flytte til Frøya etter å ha vært her flere ganger.
- Det var det fine klimaet her jeg likte, og jeg koste meg sånn da jeg var her.
Han fikk seg jobb som røkter i Måsøval, og for tre år siden fikk han seg en hobby som gjorde at han får oppleve naturen under vann også.
– Drømmen er å fange kveite
- Jeg hadde aldri hørt om fridykking, før men da jeg så et klipp på youtube ble jeg lokket til å prøve, forteller han.
Dermed bestilte han seg fridykkerutstyr og satte i gang, med youtube som instruktør.
- Det var spennende. Bare det å ta på seg drakten første gang er en nær døden-opplevelse.
Drakten sørger for å holde varmen, og at dykkeren flyter på overflaten. Et blybelte og svømmeføtter er nødvendig for å kunne dykke ned til bunnen.
Men da han kom seg under vann åpnet det seg en ny verden.
- Det første dykket var fantastisk. Da plukket jeg sandskjell, som vi spiste til middag, forteller han.
- Det ble kjapt investert i kajakk. Da kan jeg ta meg frem til flere plasser, og spare energi så jeg kan dykke lenger.
En harpun er med, i tilfelle han skulle komme over kveita.
- Drømmen er å fange en kveite. Men jeg fanger lyr og annen fisk. Men det går mest i kamskjell og krabber.
Lokalavisa treffer Jesper ved Sletta på Frøya, der han og kompisen Øystein Bruvoll vil prøve en ny dykkeplass.
Bruvoll hadde kjøpt seg fridykkerutstyr for noen år siden, uten at han hadde brukt det. Men da han traff Jesper gjennom klatreklubben fikk han en god anledning til å prøve for første gang i fjor.
- Det var en kjempeopplevelse første
gangen. Alt er litt nytt ennå, men jeg føler en ro når jeg kommer meg under vann. Og jeg har plukket kamskjell som vi har hatt til paella et par ganger.
Hele familien under vann
Jesper og familien elsker å spise sjømat. Da er det kjekt at de kan fange maten selv.
- Den smaker mye bedre når du har fanget den selv.
Han forteller at yngstedatteren Vilja (7) startet med fridykking da hun var 5 år gammel.
- Hun syntes det var litt skummelt i starten, men nå liker hun seg veldig godt i sjøen. Det er ekstra gøy å plukke kamskjell, og innimellom må pappa hjelpe til hvis de ligger dypt.
Eldstedatteren Frøya (10) har fridykket siden hun var sju år gammel.
- Hun synes det beste med fridykking er å dykke etter kamskjell, som hun elsker å spise, med avakado, mango og lime. Hun synes også det er artig å hente sjøstjerner, og se på krabber på havbunnen.
- Min kone, Madelene, er livredd for dyr i vann, og hater å fryse. Men da hun begynte å fridykke i sommer ble hun
meget overrasket over at det ikke var kaldt i dykkerdrakten. Og over den frihetsfølelsen hun fikk, som gjorde at hun kunne glemme hverdagen, for bare å nyte alt det vakre som er under overflaten. Det er litt som meditasjon.
Han anbefaler alle å begynne med fridykking.
- Alle som kan komme seg ned til sjøen, kan drive på med det. Da kan man oppleve en ny og spennende verden.
Sikkerhet er viktig
Fridykking er ikke ufarlig, spesielt med tanke på kollisjon med båter.
– Å være synlig er det viktigste. Jeg har både dykkerflagg, og oransje farge for at båter skal se at det foregår dykking. Jeg har også skrevet navn og telefonnummer på utstyret, i tilfelle det skulle skje noe med meg, eller om jeg mister det. Og det å ha med seg en person er kjekt. Man skal egentlig ikke dykke alene.
Fridykking er trygt når man har nødvendig kunnskap. Det er flere farer med fridykking, som man bør være oppmerksom på. Det kan være farlig dersom man hyperventilerer før man dykker. Eller om man tyner grensene for hvor lenge man klarer å holde pusten. Da kan man besvime.
Et kurs i fridykking er derfor å anbefale for de som vil prøve.
Kona Madelene var først redd for å fryse, men ble overrasket over hvor varm drakten var. Jesper bruker en kajakk til å ta seg raskt frem til dykkeplassen.ADVOKAT
Jon Reidar Aae
Jenny Smolan
Elisabeth Aae
EIENDOM Tom Roger Blåsberg
Orkdalsveien 53 / Orkanger / Tlf. 72 48 79 90 / post@advokat-aae.no
www.advokat-aae.no
JURIDISK BISTAND•EIENDOMSMEGLING
Kontakt oss for avtale.
ADVOKAT
Jon Reidar Aae
Jenny Smolan
Advokat Jon Reidar Aae jon.reidar@advokat-aae.no
Elisabeth Aae
Tlf. 72 48 79 92
EIENDOM Tom Roger Blåsberg
Advokat Elisabeth Aae elisabeth@advokat-aae.no
Tlf. 72 48 79 96
Torget 3, 7240 Hitra
Advokat Sandra Persdatter Dullum sandra@advokat-aae.no
Tlf. 72 48 79 93
• Orkdalsveien 53, 7300 Orkanger
Vi er en lokalt tilpasset fullsortiments sportsbutikk som har havfiske som spesialitet. Vi har også et bredt utvalg innen friluftsliv med bekledning, fottøy, sekker, soveposer og annet turutstyr.
Hverdager: 10:00 - 18:00 • Lørdag: 10:00 - 16:00
Orkdalsveien 53 / Orkanger / Tlf. 72 48 79 90 / post@advokat-aae.no
Telefon: 72 48 79 90 • post@advokat-aae.no
www.advokat-aae.no
La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg. Ta turen innom for en hyggelig møbelprat!
La deg inspirere hos oss! Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe deg å finne akkurat det møbelet og interiøret som passer for deg.
Sjekk ut lagerbeholdning på fagmobler.no eller kom innom!
HANDLE LOKALT
La deg inspirere hos deg å finne akkurat
Ta turen innom for en hyggelig møbelprat!
Hjorten Kjøpesenter
Hjorten Hotell
Ta turen innom for
Fillan Fagmøbler
Rema 1000
Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk. Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)
Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk.
Handler du på fagmobler.no går ordren til din lokale butikk. Velg Fagmøbler Hitra som din butikk.
Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)
Du bestiller på nett, men handler lokalt :-)
Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris.
Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris.
Om du ønsker hjemlevering kan vi ordne dette mot et lite tillegg i pris. Vil du Betale senere? Spør oss om handlekonto.
Handler du på fagmobler.no din lokale butikk. Velg Fagmøbler Du bestiller på nett, men
Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no • facebook.com/fagmobler.hitra
Fagmøbler Hitra, Fillan • Åpent 09-18 (16) • TLF: 72 44 50 50 • hitra@fagmobler.no • facebook.com/fagmobler.hitra
Øymagasinet • Sommer • 2023
Snart åpner Hjorten shopping med en hel etasje til i sentrum av Fillan på Hitra. Det betyr at vi også tar utvalget på øyene et hakk opp; med alt fra rulletrapp og ny lekker café til bokhandel, klesbutikker og delikatesse pluss stor, splitter ny Coop-butikk. 1. september blir det stor åpningsfest med overraskelser og underholdning. Be there or be square!
Transparang logo
Åpning Hjorten Shopping: 1. september 2023 kl 16.00
Nicco
Vinmonopolet
Vitus Apotek
Coop Extra
Hjorteklippen
Innsia Helhetsterapi
Nye butikker: Jernia Norli
Kok delikatesse
Wagner Savoy
Hjorten Interiør
Font Logo: Golos
Natali (café)
Font for vanlig tekst: Apex New
Farger: Gull med sjatteringer, dempet sor t og space.
Velkommen med hele familien når vi tar stemningen et hakk opp 1. september!
GENIALT ENKELT, SPAR TID OG PENGER!
Pumpe, renne, kran, helikopter... VI REKKER TIL UANSETT!
–
7247 Hestvika · Tlf. 72 44 31 00 post@hitrabetong.no · www.hitrabetong.no
I sommer er det Edvin som er sjefen:
- Jeg har jobbet her før.
14 kilo.
Som pensjonert fisker, og godt voksen, er det nå Edvin Paulsen som skal drifte Terna brygge denne sesongen.
Edvin Paulsen (73) har bodd på Sula hele sitt liv. Han har livnært seg, og familien som fisker, og har 40 sesonger på lofotfiske bak seg. Men han hviler ikke på laurbærene av den grunn. Denne sesongen er det han som er daglig leder på Terna Brygge.
Skulle aldri jobbe i pub igjen
– Jeg har jobbet i puben og restauranten før. Det året gikk jeg ned 14 kilo, forteller Paulsen.
-Jeg tenkte jeg aldri skulle nedpå her igjen, hverken i puben eller på kjøkkenet, men så var det kona som mente at noen måtte sørge for at det var åpent på brygga i sommer. Hun mente at det var for sent å åpne puben når folket stod på kaia.
Knallhardt regime
Men, det blir knallhardt regime når det er Paulsen som styrer skuta.
– Jeg har satt opp et system som skal være ufravikelig. En kelner skal aldri gå tomhendt!
Han og kona har hatt rundvask i lokalene, og han har bestemt faste plasser for alt.
– Og, der skal de være. Alle skal vite hvor alt er, og nåde den som flytter på ting uten å si ifra. Det nytter ikke å lete etter en bruskasse når folk står foran
Store endringer
Paulsen forteller videre at Sula har gjennomgått store forandringer de siste årene. Gjennomsnittsalderen på øya er høy.
Endringene startet når ungdommene måtte dra inn til fast - Frøya, og bo på internat for å ta utdannelse. Etter hvert ble både skole og sykehjem lagt ned.
– Det rare er at det var de som hadde faste jobber på sykehjemmet og innen fiske som flyttet først. I 1984 var det faktisk 84 elever på skolen her.
Har trua på framtida
Men, Edvin trives på Sula selv om det til tider kan være utfordrende med logistikk og transport.
– Man må ofre litt for tryggheten. Vi er heldige som bor her ute, og har det så trygt og godt.
Men, han er ikke bekymret for framtida.
– Nå er det flyttet to nye til været, og jeg er sikker på at det kommer flere til etterhvert. Jeg tror det er mange som ønsker å flytte fra byen, og søke stillheten og roen utpå her. Her er det ikke mye stress utenfor veggene.
Klar for besøk
Og, Paulsen har allerede fått en liten forsmak på sommeren.
– Påska i år hadde vi et eventyrlig besøk. Og, alle prognosene forteller om en varm sommer. Vi er i hvert fall klar for å ta imot besøk av både store og små, avslutter han.
Brygga har et helt klart maritimt preg. Edvin Paulsen håper på en fin sommer med mange gjester
Den hyggelige restauranten er klar for sommerens gjester
At det hekker lundefugl på Halten har for mange vært en godt bevart hemmelighet. Er du heldig og får se den, skjønner du hvorfor den har fått tilnavnet «havets papegøye».
Før trøndelagsfylkene ble slått sammen, var Halten det eneste stedet i SørTrøndelag hvor vi kunne finne en koloni med den vakre lunden. I dag kan storfylket Trøndelag skilte med to hekkeplasser med lundefugl. I tillegg til Halten hekker lunden på Sklinna, nord-vest for Leka.
Men Halten har ikke alltid huset den særdeles flotte sjøfuglen. For å finne ut når den fant det for godt å føre arten videre ytterst i havgapet på Frøya, har lokalavisa kontaktet seniorrådgiver i Statens Naturoppsyn (SNO), Georg Bangjord, som har stor kunnskap om fuglelivet på Frøya, og som har besøkt Halten siden 1980-tallet.
Noen få i Horsøyene
- I 1954 publiserte Arnold Gisvold (kunstner og «naturmann», journ.mrk) en artikkel i tidsskriftet «Naturem» som beskriver dyre- og fuglelivet i Froan og på Halten. Der beskriver han at minst ett par med lunde hekket i Saløyan i Horsøyan, sørvest for Halten. Også i 1974, da ornitolog Otto Frengen utførte tellinger avsjøfugl i Froan, ble det konstatert hekking der, forteller Georg Bangjord.
- Første sikre tegn på hekking i selve Halten fikk jeg i juni 1985, da åtte lunder ble sett på hekkeplass i moloen mellom Lille Reinsøy og Steinsøya i Halten. Etter den tid økte antallet til nærmere 150 tidlig på 2000-tallet. Maksimumsnotering ble gjort av Hans Einar Ring og meg i juli 2004, da vi telte 144 individ. I perioden 2011 til 2014 så vi fortsatt rundt 100 lunder i kolonien, men etter det har antallet gått
nedover, i likhet med resten av landet. De siste årene har det bare vært noen titalls lundefugler å se i Steinsøysundet, sier Bangjord.
Ikke til å ta feil av - Ved mitt siste besøk i Halten, 13. juni i år, observerte jeg 27 individ ved moloen på Steinsøya, men det var på ettermiddagen, og et ugunstig tidspunkt for telling. Formiddagen er å foretrekke for å få riktig antall. sier han.
De siste årene har forøvrig minst ett lundepar valgt seg ut moloen på Husøya for å føre slekta videre, og flere har opplevdv å spasere forbi dem på få meters hold. Denne moloen er forøvrig dominert av teist, men også den er i tilbakegang.
Lunden er ikke å ta feil av når den er i praktdrakt om sommeren. Med det store, fargerike nebbet, og lubne kroppen, kan den se større ut enn den er. Den er noe mindre enn teisten, som mange i øyregionen er mer kjente med. Begge inntar en noe annerledes vinterdrakt, men mens teisten går over i mer gråspraglete drakt, er det hovedsaklig hodet og nebbet som endrer seg når høsten kommer hos lunden.
Nebbet er både mindre og svakere farget om vinteren, etter at den iøyenfallende, fargerike nebbplata i rødt blått og gult har falt av.
Sammen med teisten
I Halten er det altså inne i molosteinene mellom Lille Reinsøy og Steinsøya den
har funnet det for godt å hekke, sammen med en god del teist. Fra hovedøya Husøya ligger hekkeplassen i skjul bak Reinsøya hvor fyret står. Men fra den lange Husøymoloen kan det være mulig å se den, i alle fall med kikkert.
Da kan du være heldigere om du foretar «øyhopping», og drar med båt over til for eksempel Fuggelholmen, og går derfra via Rorsøya og videre til Steinsøya. I moloen mellom Steinsøya og Lille Reinsøya kan du være heldig og treffe på de flotte lundene.
Ønsker minst mulig ferdsel
Det finnes mennesker som har besøkt Halten i flere tiår, og som har foretatt nevnte «øyhopping» hvert år, men som ennå har til gode å se en lunde. Men har du flaks, kan du altså få oppleve deler av kolonien når de har en velfortjent rast på de store steinene.
- Jeg vil likevel anmode om å ta hensyn, og ferdes minst mulig der i hekketiden, enten det er til fots, eller med båt, slik at lunden får hekke i fred, avslutter Georg Bangjord i SNO.
Det er i Steinsøymoloen, bak fyrøya Reinsøya, at de fleste lundene i Halten hekker. På det meste er det observert nesten 150 individ der, men antallet har gått mye ned de siste årene.
Lundefuglen er utrolig flott sjøfugl, som blir lagt godt merke til. Om vinteren er nebbet både mindre, og svakere farget, da nebbplata den har i hekketiden faller av.
Lunde (Fratercula arctica), som nasjonalt også kalles både lundefugl og sjøpapegøye, er en pelagisk dykkende sjøfugl som kommer inn til kysten av Nordatlanteren for å hekke i fuglekolonier. Arten tilhører gruppen lunder (Fratercula) i alkefamilien (Alcidae) og regnes som regel som monotypisk,[7] men på et tynt klinisk grunnlag regner noen også med tre underarter.[8][9] Lunde er Norges vanligste sjøfuglart og en nøkkelart for økosystemene i havet utenfor kysten vår.
Havets papegøye blir den også kalt, lunden. I praktdrakt, i hekketiden, har den et iøyefallende vakkert nebb i rødt, gult og blått.
Det er bare to steder i Trøndelag det hekker lunde. Det er på Sklinna i tidligere Nord-Trøndelag, og i Halten.
Kos deg med god mat og drikke hos oss i sommer
Kafé
Tlf. 958 99 766 • kjersti@gaustadbrygga.no
Du finner oss på Facebook
Restaurant • Pub • Overnatting
Tlf. 72 46 45 00 • post@hotellfroya.no www.hotellfroya.no
Restaurant • Pizzeria • Gjestebrygge
Tlf. 411 33 000 • post@rabbenmarina.no www.rabbenmarina.no
Restaurant • Pub
Tlf. 472 69 000 • brygga@hitra.com www.hitra.com
Restaurant • Pub • Krambu
Tlf. 400 22 044 • post@ansnesbrygger.com www.hopsjo.no
Bakeri • Pizzeria • Galleri
Tlf. 72 44 02 50 • post@nybakt.shop www.nybakt.shop
Overnatting og restaurant
Tlf. 72 44 04 40 • post@dolmsundet.no www.dolmsundet.no
Restaurant • Pub • Overnatting
Tlf. 72 44 27 00 • post@knarren.no www.knarren.no
Pizzeria • Restaurant
Tlf. 72 44 32 56 • fahrettin.narci@gmail.com
Du finner oss på Facebook
Restaurant • Pub • Overnatting
Tlf. 404 45 010 • post@hjortenhotell.no www.hjortenhotell.no
Kafe • Konditori
Tlf. 456 76 478 • post@pikenepatorget.no
Pizzeria • Restaurant
Tlf. 907 92 814 • nataligroholska@hotmail.com
Du finner oss på Facebook
Kafé
Tlf. 407 61 911 • kafe.sjosproyt@gmail.com facebook.com/kafesjosproyt
Helge sin lidenskap og livsverk
«S/Y Laila» sank ved kai tidligere i år
S/Y Laila ble bygd i 1932. Selvåg forteller at navnet stammer fra filmen «Lille Laila». Den første eieren ble litt forelsket i hovedrolleinnehaveren, Laila, og bestemte seg for å gi båten samme navn.
Båten ble brukt til litt av hvert. Fra smugling av brennevin, kjøtt og øl fra Danmark til Langesund, til springerfangst.
I 1954, samme året som Selvåg ble født, satte mannskapet 100 sildegarn utenfor Runde.
Båten ble i stadig dårligere stand, og etter å ha fungert som reketråler noen år, ble det bestemt at båten skulle senkes. Men, i 1994 var det altså en kar på Hitra som så verdien i båten.
Mange hundre timer med oppussing – Den var et vrak da jeg kjøpte den for 29 år siden. Men, jeg pusset den opp helt fra bunnen, bokstavelig talt.
Selvåg forteller videre at båten hadde helt spesielle løsninger pønsket ut av båteieren selv.
– Og, det var mange «forståseg-påere» underveis i prosessen. Spørsmålene om hvorfor gjorde du sånn, og ikke sånn, var mange.
Ofte med dattera Tonje på slep ble det mang en time ombord i «Laila», forteller Selvåg. Men, han kom i mål, og i 2010 var Selvåg med familie på Shetland, og da passerte de faktisk Runde der man hadde satt 100 sildegarn 50 år tidligere.
Årene gikk, og det ble mange turer med båten. I 2023 ble det satt i ny motor, giret
ble overhalt, og alt lå an til en sommer med nye seilturer.
Tragisk syn
Men, slik skulle det ikke bli.
En morgen Selvåg var på vei ned til sjøen ble han møtt av et tragisk syn. S/Y Laila hadde sunket i løpet av natta. Bare mastene var så vidt synlig over vannskorpa.
– Om nån hadd daua hadd det næsten ikkje vorre værre, forteller Selvåg.
Livsverket lå på havets bunn. Selvåg var knust. I et par måneder...
-Først tenkte jeg å heve båten, og renovere den igjen. Men, da jeg kom ombord etter hevinga tenkte jeg at det ville nok ta livet av meg.
Ombord var alt tilgriset med 500 liter olje og diesel.
Han ble enig med forsikringsselskapet om å vrake båten, og frakte den til båtopphuggeriet i Stokksund.
– Det var seil ombord til en verdi til rundt 250 000, og seilmastene var ny. Det var det eneste som kunne brukes.
Vurderte å kjøpe bobil
Selvåg forteller at våren ble ei tung tid.
- Jeg vurderte å kjøpe bobil, og satt og kikket litt på det.
– Men, til slutt sa Marion (samboer):
– Helge, jeg tror ikke du kommer til å bli lykkelig med en bobil.
– Faren min hadde båt, så jeg er oppvokst med båt. Og, i gamle dager jobbet jeg ombord i båt. Jeg har vært et
par ganger rundt jorda, og jeg regnet nettopp ut at jeg har vært i 47 land, forteller han.
Så Selvåg begynte etter hvert å se seg om etter ny båt. Og, sannelig dukket det opp en båt han falt for.
Strålende fornøyd med nybåten Lørdag 3. juni klokka 06:00 startet Selvåg og en kompis seilturen nordover fra Stavanger med kurs mot Hitra.
– Vi seilte med bar overkropp helt til Måløy, forteller han. Det ble et par overnattinger på land, og over Hustadvika var det «nordabår» med bølger store som fjell.
Men, onsdag 7. juni klokka 16:00 ankom de to Fjellværsøya.
Og, Selvåg er strålende fornøyd med den nye båten.
– Det er rett og slett ingenting å klage over, forteller han.
Stolt gir han lokalavisa en liten omvisning ombord. Captain’s cabin ligger fremst i båten. I tillegg er det overnattingsplass for seks personer. Med to bad, kjøleboks og gassbluss ligger det an til flere turer med den vakre nye båten.
Samboer Marion forteller at hun aldri har hatt noe forhold til sjøen.
-Jeg var med på turen til Shetland, og da var jeg både redd og sjøsyk underveis. Men, nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å dra på seiltur igjen, avslutter hun idet vi forlater Bottenvågen en solfylt lørdag formiddag.
er ofte viktigere enn standard for
Eiendomsmeglerne i EiendomsMegler 1 Hitra/Frøya selger de fleste hyttene på øyene, og de har vært ute en sommerdag før. De har fisket krabbe fra bryggene, de har kjørt båt i skjærgården og de har feiret St. Hans i fjæresteinene på Hitra og Frøya.
Pia og Cato er som nyforelsket når de ser den vakre utsikten ved Svalbalen.
– Lokalkunnskap er noe av det viktigste vi har med oss når vi holder visning og snakker med potensielle kjøpere. Kjenn-skap til området er viktig både for den vi selger boligen for og for de som ser etter hytte, sier
avdelingsleder Renate Ledel i EiendomsMegler 1 Hitra/Frøya. Selv vokste Renate opp med hytte på Kvitsand, Fjelllværøya. Et koselig hus fra 1936 med flytebrygge, strand og naust var barndommens ferieplass.
I 2022 ble de fineste hyttene solgt til gode priser. Gjennomsnittsprisen på fritidsbolig på Hitra og Frøya var 2,1 millioner kroner i 2022. Dette er det høyeste nivået vi har opplevd. I perioden fra 2015 - 2021 lå snittprisen fra 1,3 - 1,850 millioner kroner.
– Noen tror kanskje det har blitt tøffere å selge hytta nå. Vår spådom er at mark-edet blir mer prissensitivt i
opp for øyregionen. Selv om vi nå kan reise som før tror vi at Norgesferie har kommet for å bli. Fremover forventer vi et mer normalmarked, men vi tror at øyregionen bare vil bli mer populær.
2023, men at fritidsboliger med god beliggenhet fortsatt vil selge bra. Sammenliknet med perioden 2020 til 2022 vil vi oppleve lengre salgstider og mer prisforhandling mellom kjøper og selger. Flere ser nok på hytte som et luksusgode nå, men det er fortsatt mange interessenter som er på utkikk etter drømmeplassen.
– Vi opplever at folk vil selge gjennom oss fordi vi har lokalkunnskap. Vi har vokst opp her og vi bor i øyregionen. Skal du kjøpe bolig kjenner vi barnehage- og skolemiljøet. Er du ute etter hytte har vi vært på badeplassene og i båthavnene. Vi vet hva som er viktig for potensielle kjøpere, sier meglerne i EiendomsMegler 1.
Covid-perioden var spesiell, da ble alt av hytter solgt nesten med en gang. I mangel på andre steder å dra til ble hytta det naturlige samlingstedet for familie og venner, og mange fikk øynene opp for øyregionen. Selv om vi nå kan reise som før tror vi at Norgesferie har kommet for å bli. Fremover forventer vi et mer normalmarked, men vi tror at øyregionen bare vil bli mer populær. – Vi opplever at folk vil selge gjennom oss fordi vi har lokalkunnskap. Vi har vokst opp her og vi bor i øyregionen. Skal du kjøpe bolig kjenner vi barnehage- og skolemiljøet. Er du ute etter hytte har vi vært på badeplassene og i båthavnene. Vi vet hva som er viktig for potensielle kjøpere, sier meglerne i EiendomsMegler 1.
Hva er den optimale hytta?
Det nærmer seg hyttesesong og muligheter for påske ved sjøen. Mange drømmer om solstråler som varmer i hytteveggen, og Renate vet hva folk ønsker seg:
Lone Nordvik er også oppvokst i Fillan. I barndommen var hun ofte på telttur ved Selsåsvatnet på Melandsjø og ferskvannsfiske rundt om på Hitra. Her avbildet med Renate Ledel og Mateusz Narbut.
– Flytebrygge, naust, sjøutsikt og kveldssol – det er greia, kort fortalt. Steder som Kvenværet er attraktivt fordi det er litt privat, her kan du få en fritidseien-dom uten at du ser naboene.
Hva er den optimale hytta?
gjelder fritidsboliger kan også båtplass være utslagsgivende, tilføyer Mateusz Narbut. Han er oppvokst på Sandstad og bor tett på sjøen i Fillan. Med fiske, fangst og jakt som hobby, kjenner Mateusz mange av fiskeplassene rundt
eller i sosiale lag, så det gjelder å gjøre en god jobb, smiler Renate. Den jobben tror vi en lokal megler gjør aller best.
– Ved kjøp av fritidsbolig er det ikke nødvendigvis standarden på fritidsboligen som er avgjørende. Det som teller er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Stikkordene som oftest dukker opp er utsikt og nærhet til sjøen. Når det gjelder fritidsboliger kan også båtplass være utslagsgivende, tilføyer Mateusz Narbut. Han er oppvokst på Sandstad og bor tett på sjøen i Fillan. Med fiske, fangst og jakt som hobby, kjenner Mateusz mange av fiskeplassene rundt på øyene.
Det nærmer seg hyttesesong og muligheter for påske ved sjøen. Mange drømmer om solstråler som varmer i hytteveggen, og Renate vet hva folk ønsker seg:
– Flytebrygge, naust, sjøutsikt og kveldssol – det er greia, kort fortalt. Steder som Kvenværet er attraktivt fordi det er litt privat, her kan du få en fritidseiendom uten at du ser naboene.
– Vi vet forskjellen på hytteområdene, sier Renate. Ofte forstår vi hva folk vil ha før de forstår det selv. Vi er daglig i kontakt med potensielle hyttekjøpere og har ofte flere interessenter på listen for de ulike områdene.
– Ved kjøp av fritidsbolig er det ikke nødvendigvis standarden på fritidsboligen som er avgjørende. Det som teller er beliggenhet, beliggenhet og belig-
– Vi selger over 60 prosent av eiendommene her ute, så kompetansen vår er viktig. Kjøp og salg av eiendom er livets aller største transaksjoner. Vi passer både på det juridiske og at både selger og kjøper er fornøyd. Det er tross alt et forholdsvis lite lokalsamfunn vi lever her på øyregionen. Ofte treffer vi både sel-ger og kjøper på butikken, idrettsbanen eller i sosiale lag, så det gjelder å gjøre en god jobb, smiler Renate. Den jobben tror vi en lokal megler gjør aller best.
76 855
56 444 Lone Nordvik Eiendomsmeglerfullmektig 922 57 680
Bjarne Johan Faxvaag er kjent for å være entusiast og arbeidsom. Som han selv sier så har han jobbet over gjennomsnittet hele livet, og det fungerer greit i arbeidslivets tidlige fase, men etterhvert som årene kom og arbeidspresset tiltok ble det en destruktiv livsstil.
På Kvenværet kjenner alle Bjarne Johan Faxvaag. Den blide lokalpatrioten, kjøpmannen og turistverten. Den driftige mannen med de mange spenstige ideene.
Innimellom all jobbingen elsket han å være sosial, og det medførte det ene arrangementet etter det andre. Her med rikelig tilgang på god mat, høy stemning, kalde øl og gode viner.
– I sommerhalvåret kunne jeg hatt en mann i 50% stilling bare for å delta i sosiale lag med kunder, gjester og forretningsforbindelser, sier han.
Men det var ikke bare i selskap og i
jobbsammenheng at livet innebar en del alkoholdrikking. Det ble også et middel for å «roe ned» i en hektisk hverdag. For det er vel greit å ta seg et glass i gode lag, eller når man ønsker å roe ned?
En alkoholiker finner alltid det svaret og den forklaringen han ønsker sier Bjarne Johan.
Det er mange velfungerende alkoholikere blant oss, som inntil videre mester dagene og jobben, men som er inne i en farlig tilværelse. I følge Bjarne Johan er det ca. 10% av befolkningen som har alkoholproblemer eller andre rusproblemer. Dvs. at ca 1000 personer i øyregionen lider under alkoholisme/ annen rusproblematikk i mer og mindre
grad. Alkoholisme er en sykdom, det er symptomet på at du ikke har det bra i livet mener Faxvaag.
Men hvem vil vel være alkoholiker? Det er sterke ord å innrømme for seg selv –og en skambelagt status, ikke akkurat egnet til å kaste glans over en velfrisert instagramprofil.
Vendepunktet - Ble hentet og kjørt til rehabilitering – fra den svarte fortvilelse - tilbake til livet Sakte med sikkert måtte Bjarne Johan smertelig erkjenne at han ikke hadde kontroll på alkoholforbruket. Han drakk alt for mye. En øl ble til to, til tre og til slutt veldig mange, og folk rundt han begynt å bli bekymra. På tross av at han som alkoholikere flest prøvde å skjule problematikken.
Når pandemien slo inn over landet eskalerte problemene og jeg var kommet til «the point of no return» - et kraftfullt
Fra alkoholproblemer til badstue og flytende suite
valg ble tatt – nok er nok, sier en bestemt Bjarne Johan.
Bjarne Johan hadde tatt et valg, og nå startet reisen inn i det nye livet.
Når jeg innså dette ringte jeg min gode venn Ole Andreas Underland som eier Recoveryakademiet i Hurdal. Jeg sa kort at ærendet ikke var prat om jakt & fiske, men jeg ringer fordi jeg trenger hjelp. «Jeg drikker alt for mye.» Ordene jeg fikk i retur var gode «Det ække noe problem det vet du. Jeg kommer og henter deg jeg.» Dette sa han på god østlandsdialekt, forteller Bjarne Johan, og smiler.
Bjarne Johan samlet mine kjære medarbeidere og fortalte om sitt valg og ba dem om å passe godt på virksomheten framover. Uten deres innsats hadde det ikke vært mulig å holde skuta flytende.
Som sagt så gjort, så ble han hentet, og fraktet til Haraldvangen ved Hurdalsjøen der senteret ligger. Der møtte han
folk fra alle samfunnslag, folk med psykiske problemer, rusproblematikk, piller og alkohol. Alt i alt syns Bjarne Johan oppholdet var trivelig, godt og meningsfullt. Han beskriver det som å delta på leirskole. Det at han er glad i folk gjorde at han fikk flere bekjentskaper og venner som han har god kontakt med enda den dag i dag.
Venner i løpet av oppholdet var en ting. Også var det selve behandlingen. Behandlingsmetoden for alkoholisme er den såkalte 12-trinnsmodellen kombinert med IMR (Illness Management & Recovery), et kunnskapsbasert behandlingsprogram der du lærer å finne personlige strategier for å håndtere dine problemer. Høyt alkoholkonsum er bare symptomet på at du ikke har det bra med deg selv. Når du utvikler strategier for å håndtere de egentlige problemene er det å slutte med alkohol vesentlig lettere. Det er her en må jobbe med seg selv. Andre
bærebjelker i behandlingen er riktig kosthold og fysisk trening.
Oppholdet hans hadde to viktige vendepunkt
- En dag eller to etter ankomst gikk jeg ut for å få frisk luft, hvor jeg fant en tursti opp til Brenntoppen 518 m.o.h. I vårløysinga blant snø, sørpe og sildrende bekker på vei opp til toppen med svetten rennende nedover ryggen føltes livet godt igjen. Og så tørst som et menneske kan bli på isvannet en kunne drikke fra elva, men alkoholtørsten hadde forsvunnet. Jeg var i dette øyeblikk sikker på at jeg ikke skulle drikke mer. Dette er nå vel tre og år siden. Et annet vendepunkt, eller skal vi kalle det « golden moment» var da han reiste inn til Oslo Aker Brygge på en nydelig sommerdag. Formålet var å spise på restaurant – uten å drikke vin eller øl. Det sier seg selv at det er en utfordring på en herlig sommerdag med et yrende liv i byen og fristende uteserveringer med klirrende glass på hvert et hjørne i hovedstaden. Restaurantene hadde nettopp åpnet litt opp etter det første koronatrykket
og Bjarne Johan nøt en kald
Pepsi Max. Ute på fjorden så han en del badstuer, og der fikk han ideen. En slik skulle man også hatt på Kvenværet – men utvidet ideen så man også kan bo i den.
I det jeg sluttet å drikke alkohol klarnet hodet raskt og den herlige følelsen av arbeidslyst og kreativitet startet å virke. Jeg begynte å fundere på hva nytt som kunne skapes i Kvenværet igjen, sier han og smiler.
Skape og utvikle
Bjarne Johan reiste hjem etter tre måneder på rehabilitering, kom i gang med salg, jobb i butikken og nye prosjekter. Nå er det sommer og kalenderen viser 2023. Han har i sin helhet brukt ca. et år på å ferdigstille den flytende suiten og badstua som åpnes i slutten av juni. Nå ligger begge ved kaia i Kvenværet, og det er bare sist finpussen som gjenstår. En fornøyd Bjarne Johan vandrer mellom snekker og journalist og betrakter det han lenge har sett for seg i hode sitt.
Det er rart med det hvor mange ideer man får når hode klarner. Jeg føler jeg er født på ny, og det er virkelig en god
6 tegn på at du er avhengig av alkohol
Du har en sterk lyst eller trang til å drikke.
Du drikker mer enn planlagt – du ender opp med å drikke selv om du ikke hadde tenkt til det, eller drikker mer enn du hadde tenkt.
Du må drikke mer for å oppnå den samme ruseffekten.
Du prioriterer drikking foran andre aktiviteter.
Du får abstinenser når du forsøker å drikke mindre. Tegn på abstinenser kan være kvalme, uro, økt puls, skjelving og/eller kramper.
følelse. Det man ikke tenker over er at når man drikker alkohol så blir man aldri helt klar, selv om man bare drikker i helgene. Alkoholen er nervegift, som bryter deg ned fysisk og mentalt
Med klart hode og gode mentale verktøy, ser han frem til en sommer med lansering av sine nye verk. Han har allerede fått forespørsler på de nye byggene og bookingen vil snart bli tilgjengelig slik at folk kan booke på nett.
Det vil bli mulig å leie for en gruppe, men også drop in når det gjelder badstuen. Jeg ser for meg at det blir et vendepunkt også for Kvenværet hvor vi kan tilby noe annet en det som tilbys ellers på øya. Jeg håper virkelig at dette kan bli et trekkplaster, sier han – en aktivitet som brukes hele året.
Det er lett å se at han gleder seg over sine prosjekter, og han tilføyer at han hver dag starter dagen med å stille spørsmålet: Hva gleder jeg meg til i dag? og i dag var svarene lette.
Jeg gledet meg til å møte deg, til å gå tur med hunden Bror og at det er helg og det betyr at det kommer mer folk til Kvenvær. Jeg tenker om
Mental Helse Hjelpetelefonen: 116 123
Du fortsetter å drikke selv om det går ut over helsa og du vet at det skaper problemer for deg, for eksempel på jobben eller i relasjonen med de du er glad i.
Kilde: Av og til
man tar en dag av gangen og skaper en meningsfull dag, da skaper du over tid et godt liv. Problemer er en del av livet og vi tar et steg videre i livet for hvert problem vi løser. Alkohol er i definitivt ikke løsningen. Bjarne Johan har med sine erfaringer nå lyst til å hjelpe
Når du drikker rammes hele familien, nære og kjære, arbeidsplassen, arbeidsgiver, kollegaer og samfunnet som sådan. Til de som sliter, be om hjelp, ta fatt på veien tilbake til livet. Det er en fantastisk reise du og dine vil ha enormt glede av for resten av livet. Kan denne artikkelen inspirere noen til å be om hjelp/bidra til å hjelpe andre er jeg evig takknemlig.
Til slutt ønsker Bjarne Johan og si at han deler sin historie for å hjelpe, og at om det er noen der ute som ønsker en samtale med han, så stiller han gjerne.
Hjelpetelefonen er Mental Helses gratis døgnåpne telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt.
De har også en chat på sidetmedord.no
du noen
Totalleverandør av elektroinstallasjoner
• Nyinstallasjon • Drift/serviceavtaler • Vedlikehold
• Landstrømsanlegg; prosjektering og utførelse
• Varmepumper
Tlf. 913 20 200 • kyst-elektro.no
Med 10 butikker over to etasjer er vi øyregionens største og mest sjarmerende senter. Vårt brede utvalg sørger for at du finner akkurat det du leter etter... og mer til!
Åpningstidene kan variere fra butikk til butikk, se butikkenes Facebook-sider.
Trøndelag Sparebank – I medvind og i motvind
ÅFJORD SPAREBANK OG HEMNE SPAREBANK HAR BLITT TRØNDELAG SPAREBANK
Gode råd er aldri langt unna. Hos Trøndelag Sparebank får du ekte råd fra ekte folk, der du bor. Det betyr at lokalbankene fortsatt består og har dørene oppe fem dager i uka. Hos oss er det de samme rådgiverne som møter deg - og de hjelper deg med å peile ut riktig kurs, i medvind og i motvind.
trondelagsparebank.no
I april åpnet Hitras første diskgolfbane på Akset. Frode Strømsvik håper mange har lyst til å ta banen i bruk.
I fjor sommer fikk Frode Strømsvik spørsmål om å være med og planlegge en diskgolfbane på Akset.
– De skulle ut og gå en tur og tenke litt på hvor banen skulle ligge. Jeg ble spurt om å bli med fordi jeg var den eneste som hadde spilt noe særlig før, og da vi var ferdige med runden hadde jeg fått ansvaret for hele driten, ler han.
Han bor i Levanger, men har hytte på Akset, like ved banen, og helgene tilbringes gjerne på Hitra og med diskgolfspill.
Økt popularitet
Frode har kastet diskgolf på hobbybasis siden 2013, med noen år opphold. Han forteller at han plukket opp disken igjen for et par år siden og at det er en sport som har vokst voldsomt i popularitet de siste årene.
– Jeg har ikke tall på det, men det er jo nødt til å være en av Norges raskest voksende idretter. Det er bare å gå i sportsbutikken og se, så ser du hvor mange disker de tar inn, hvertfall i nærheten av der det er baner. Det er blitt voldsomt populært.
Han forteller også at det er kommet mange nye baner de siste årene.
– I Trondheim har det eksplodert med baner, og det er snart ikke en plass man ikke finner en bane. Det har vi manglet her på Hitra.
Med banen på Akset er det nå tre diskgolfbaner i Øyregionen. På Frøya ble det åpnet en diskgolfbane for tre år siden, og like etter at den nye banen på Akset ble registrert, åpnet det også en bane på Hopsjøen.
Den nye banen på Akset har fem kurver, men Frode forteller at han har planer om å utvide.
Banen på Akset er nå en av tre diskgolfbaner i Øyregionen.
Det er fjernet mye skog for å få frem utsikten over Trondheimsleia fra banen, slik at man kan nyte naturen og utsikten mens man kaster.
Kurvene er oppe og materialet er på plass, men det er fortsatt noe arbeid som gjenstår før banen er helt ferdig. Det skal blant annet bygges plater man skal stå og kaste fra.
– Folk på Hitra har en kjempemulighet nå, siden det er en bane her og en på Hopsjøen. Det er en bane på hver side av øya, så det er en utmerket mulighet for folk som har lyst til å prøve dette. Man trenger egentlig bare et par disker for å komme i gang.
Litt arbeid gjenstår
Frode forteller at banen er åpen for alle og gratis å bruke, og han håper nå at flere har lyst til å ta i bruk banen.
– Jeg håper den blir brukt, jeg blir glad når
jeg hører rykter om at det er noen oppi her. Vi vet at det er folk oppi her og kaster, og det er jo det som er hele poenget. Alf Strømsvik, som eier grunnen her, har jo lyst til at marka skal brukes. Han har vært veldig opptatt av at dette skal man gjøre tilgjengelig, og folk skal få lov til å komme å bruke det.
Banen er ikke helt ferdig, men Frode forteller at den er spillbar, og at det allerede er flere som har vært innom for å kaste.
– Vi la opp banen i april, og jeg har en statistikk på at den første måneden var det 27 personer her og spilte. Banen er ikke helt ferdig, men den er spillbar. Vi har fått opp skilt og båret opp material som skal brukes til å bygge plater som man står og kaster ut fra. Vi har revet mye skog, og det er noen timer med arbeid igjen enda.
Målet var å åpne banen til 1. mai-helga, og Frode forteller at han fikk litt blod på tann underveis i arbeidet.
– Jeg har hatt noen ettermiddager hvor jeg har kjørt ut hit etter jobb og tatt ned trær, også kjørt inn til Trondheim igjen om kvelden.
– En veldig inkluderende sport – Hva er det du synes er så artig med diskgolf?
– For det første så er det lavterskel - du trenger ikke veldig mye utstyr. Også er det jo gratis å komme her og kaste, vi tar oss ikke betalt. Også er det artig med
I sekken har Frode med seg disker i alskens farger og med forskjellige funksjoner. Han forteller imidlertid at man ikke trenger mer enn et par disker for å begynne å spille.
Malin Lervågprogresjonen. Når man starter går disken litt alle veier, men når man har kastet litt så blir man bedre og bedre. Det er høye topper og dype daler - fra frustrasjon over at man treffer et tre fire meter unna deg, til at man faktisk kaster bra. Det er mestring for alle. Før eller siden treffer alle sammen kurva, om man bruker tre eller åtte kast så kommer man til slutt i mål.
Frode forteller at nettopp dette er grunnen til at de nå driver med diskgolf på arbeidsplassen hans.
– Det er en veldig inkluderende sport. Jeg jobber på ungdomsskole og vi har kjøpt inn masse utstyr der også, og ungdommene synes det er kjempeartig.
Han sier at diskgolf er noe man kan gjøre både alene og sammen med andre, og at man ikke trenger å være på samme nivå for å spille sammen.
– Jeg kan spille og gå her på 18 eller 20 kast, også kan jeg gå sammen med noen som går på 35 kast, men vi har den samme gleden av det. Det er ikke to stykker som konkurrerer, men som er ute og går tur og koser seg. Det er en fin sport, rett og slett.
Banen på Akset har nå seks kurver, men Frode forteller at han allerede har planer for tre kurver til.
– Jeg har en plan om å utvide. Nå begynner folk å bruke det, så nå må vi snakke med kommunen om å få penger til tre kurver til så vi kommer oss opp i ni hull. Men først må vi vise at dette er et tilbud som folk liker.
Han forteller også om planene om å arrangere en aktivitetsdag på banen.
– Det er jo et fantastisk område å holde en diskgolf-aktivitetsdag - en introduksjonsdag for folk som har lyst til å komme og prøve - og vi har snakket om å lage en åpningsturnering, så vi får se utpå sensommeren når vi har fått gjort litt mer. Vi må bare være på tilbudssiden til folk som har lyst til å prøve, det er jo det det handler om.
Vil utvide
Frode Strømsvik har hatt mye av ansvaret i forkant av åpningen av den nye diskgolfbanen på Akset
FIRMATURER & GRUPPEREISER TIL HITRA OG FRØYA!
• Dolmsundet Games & Grill i vår store eventpark med lavvoer og langhuset!
Morsom teambuilding! God mat • God stemning!
Uformelle firmasamlinger i parken - middag rundt bålet!
• Overnatting i flotte hotellrom og leiligheter - eller samle gjengen i vår luksusvilla Sea Lodge på 400 kvm!
• Ta middagen rundt bålet i våre store lavvoer! Passer også lokale grupper uten overnatting!
DOLMSUNDET HOTELL TILBYR:
• Dolmsundet Sea Lodge, stor villa på 400 kvm helt i sjøkanten ved hotellet!
• Flotte hotellrom, leiligheter og hytter
• Gode selskapsmenyer med lokal mat
• Store møterom og gode gruppefasiliteter
PERFEKT
OG STRATEGISAMLINGER I UFORMELLE OMGIVELSER! Konferansefasiliteter, 5 hotellrom, 14 sengeplasser, store fellesareal, sauna og jacuzzi. Egen flytebrygge.
Sjøbakken har alltid hatt en spesiell plass i livet til Synnøve Aukan og Tor Magne Langø. Her har de trukket seg tilbake, satt en fot ned i bakken og koblet av fra et hektisk dagligliv.
Fiskerbønder
Synnøve Aukan er oppvokst på Lesundet i Aure, mens Tor Magne Langø er oppvokst på Kyrksæterøra. Sammen har de barna Linda, Raymon, Tommy og Sindre. To barnebarn har det også blitt; Vincent og Nora.
Det var Tors besteforeldre på farssiden som bodde på småbruket.
– Alle besteforeldrene våre er fiskerbønder, forteller Synnøve. Og kanskje er det nettopp derfor permakultur - tanken tidlig dukket opp hos Synnøve.
Permakultur
Permakultur har nemlig tre etiske prinsipper:
Omsorg for jorda, omsorg for mennesker og rettferdig fordeling. Det innebærer å ta vare på jorda, og dens biologiske mangfold, ta vare på mennesker og deres behov, og å sette begrensninger på bruken av overskuddet.
Kanskje ikke helt ulik fiskarbondens måte å leve på.
– Da jeg oppdaget permakultur, fant jeg også de vennene jeg ville ha, smiler Synnøve.
Feriehus
Synnøve og Tor overtok Sjøbakken i 2007. De brukte da plassen som feriested. I 2016 kjøpte de leilighet på Brøggholmen. Tor som fortsatt hadde jobb i Hammerfest ukependlet.
– Det ble lite fritid, og liten tid til å bruke Sjøbakken. I mai 2019 fikk Tor fast jobb på Hitra, og vi brukte plassen mer og mer. Vi leide ut på Brøggholmen og var i Sjøbakken hele sommeren, fortsetter Synnøve.
– Men, det var tungvint siden det ikke var innlagt vann. Vi samlet regnvann i stamper, og drikkevann måtte kjøpes. Etterhvert fikk Melandsjø kommunal vanntilførsel, og det gjorde at paret begynte å leke med tanken på å flytte til Sjøbakken permanent.
– Det at man fikk tilgang til kommunalt vann var avgjørende. Samtidig så vi at fler og fler hus stod tomme rundt omkring i grendene, forteller Synnøve.
Prosjekt uten fastpris
De solgte leiligheten på Brøggholmen i 2021, og startet restaurering av huset. Sommeren 2022 flyttet de to inn på Sjøbakken, i et ikke helt ferdigrestaurert hus.
– Huset var særdeles uferdig, men vi satset på en fin sommer. Det ble det definitivt ikke!
Men, oppussinga var i gang, så da var det jo bare å kjøre på for de to som forteller at de liker «å holde på». Sjøbakken er
deres tredje renoveringsobjekt.
Synnøve forteller at de har hatt god hjelp.
– Vi fikk tak i en dyktig arkitekt, som knakk koden fort. Vi tegnet ellers mye selv . Vi må også berømmer de lokale håndverkerne og snekkerne. De var utrolig løsningsorienterte både innom- og utomhus, og spilte på lag hele veien.
– Dette var ikke et prosjekt der man får fastpris, smiler Synnøve
Startet med ti tommeltotter
Synnøve og Tor trives i hverandres selskap, og liker å skape noe sammen.
- Nå blir vi vel aldri mer fri for nye prosjekter, forteller de to.
Tor er den som for det meste har stått for snekringa, men han har ingen utdanning som snekker.
– Jeg startet med ti tommeltotter, men nå har jeg bare fire.
Vinterens prosjekt var fuglekasser. Rundt 40 kasser er plassert rundt eiendommen. Han har til og med bygd to uglekasser.
Tor forteller videre at han elsker vedarbeid.
– Det er noe utrolig avslappende over å holde på med motorsaga. Jeg klyver også all veden selv. Da kobler jeg ut alt annet, og er tilstede i øyeblikket.
Synnøve påstår at den automatiske klyveren gikk for sakte for Tor...
Veksthuset
Det er også Tor som er byggherren for et av Synnøves andre prosjekter; veksthuset. Veksthuset er et skikkelig gjenbruksprosjekt. Alle byggematerialer er gjenbruk etter andre prosjekter. Huset har flere formål.
– Her inne driver vi fram planter, og her skal jeg også holde kurs for de som ønsker å lære mer om permakultur. Så her inne blir det vekst på flere plan, forteller Synnøve.
Synnøve er nemlig sertifisert, og har PDC (permaculture design certificate), i tillegg jobber hun nå med en diplomoppgave innen temaet. Hun har også et mål om å ta lærerutdanning innen permakultur.
Dyrk litt mat. Fiks huset ditt (gjerne et gammelt ett). Vær snill mot naboene, er noen av prinsippene innen permakultur.
Håndsrekningsøkonomi
Og, Synnøve og Tor lever etter dette prinsippet. Synnøve kommer også med et nytt uttrykk - håndsrekningøkonomi - Vi hjelper hverandre, vi naboene, gir hverandre ei håndsrekning når det trengs. Og, det gjelder ikke bare naboene til Synnøve og Tor. Synnøve har etter hvert fått et stort nettverk med folk som dyrker grønnsaker og urter her i øyregionen – Gleden ved å dele, gi hverandre vekster og dele kunnskap er noe som ligger hjertet mitt nært, forteller Synnøve.
I «Veksthuset», kurslokalet i hagen ønsker Synnøve å få til den gode samtalen.
– Her ønsker jeg å dele min kunnskap om permakultur, men også praktisk kunnskap. Som for eksempel å konservere, og ta vare på maten man har dyrket. Og, det med praktisk læring er viktig. Gleden av å se, prøve,
Hønsetraktor
Et annet viktig prinsipp innen permakultur er å skape balanse i miljøet rundt seg. Derfor har Synnøve bygd en
«hønsetraktor». Hun skal nemlig få hjelp av hønene til å bearbeide jorda.
– «Traktoren» kan enkelt flyttes rundt på tomta. Høns er nemlig skikkelig god til å bearbeide jorda, så når de har jobbet seg ferdig med et område, kan jeg enkelt flytte dem til et annet, forteller hun
– For å skape balanse i hagen er det viktig at man ikke kriger med noen, men heller finne løsninger, vi jobber med ikke mot. Derfor bygger vi hagen på en måte som gjør det mulig å magasinere vann, vi bygger le for å skape lune, varme vekstforhold. Og når vi bygger opp dyrkeplasser dekkes til jorda til med papp, aviser og gressklipp for å unngå ugress. Vi skaper balanse, fortsetter Synnøve.
Moderne jeger
Synnøve kaller seg også for en moderne jeger.
– Jeg jakter på lokale produkter - det er mange, men de er ikke så synlige. Tenk deg når du kjører fra Orkanger og utover mot Øyregionen. Ved brua på Mjønes finner du et lokalmatutsalg med mye god og spennende mat, når du kommer til Sunde får du kjøpt økologiske frukt og bær. Så har du Dalpro, Nybakt, Hitra gårdsmat, Svanåsen gård, Helgebostad Hagebruk, og sikkert enda flere jeg ikke har oversikt over. Vi har så mye spennende, sunn og velsmakende mat tilgjengelig i nærområdet, så det er bare å dra på «jakt», avslutter den engasjerte permakultiverte «jegeren»
Fredag 30. juni og lørdag 1. juli kl. 20-02
Konsertbiletter: Én dag 250,- / to dager 400,-. Fem herrer fra Frøya og Trondheim spiller rockemusikk fra 70-, 80-, 90- og tjuetallet.
Fra kl. 18.00. Bordbestilling.
Kr. 385,-
Fredag 21. juli og lørdag 22. juli kl. 20-02. Konsertbiletter: Én dag 250,/ to dager 400,-. Åge Skaaren band, mangeåring tradisjon - hva ville en sommer vært uten dem!
Hver søndag i juli serverer vi Fiskarbondens middag inkl. dessert og kaffe. Kr. 185,-
Kvenvær Tlf. 472 69 000
Åpningstider i sommer
Søndag til tirsdag 12-20 / Onsdag til lørdag 12- 22
Følg oss på
Passer til deg som ønsker alt innholdet, men ikke papiravis og magasiner i postkassen.
Her får du papiravisa og våre magasiner levert i postkassa, samt alt digitalt inkludert.
Pr. mnd. 229,-
Pr. mnd 199,-
Pr. mnd 229,- Pr. mnd. 262,-
For SalMar er det viktig å anerkjenne hva bærekraft faktisk handler om: fremtiden. Det handler om våre barn og deres barnebarn, men også om våre medborgere i dag. I dette ligger en bevissthet om at vi har én jordklode, med en begrenset mengde ressurser. Dette er det livsnødvendig at vi tar vare på.
I dag bruker verdens befolkning mer ressurser enn jorda klarer å regenerere, og matproduksjon står for en vesentlig del av menneskehetens klima- og miljøavtrykk. En voksende verdensbefolkning krever derfor nye måter å produsere mat på, samtidig som vi er nødt til å minimere påvirkningen vi har på miljøet.
Bærekraft i alt vi gjør er en av SalMars mest sentrale målsetninger. For oss handler bærekraft om helheten av måten vi opererer på som bedrift, og hvordan vi opptrer i områdene rundt vår virksomhet. Dette omfatter å ta vare på våre ansatte, laksen og miljøet, og samtidig bidra til å utvikle både næringen og samfunnet i en mer bærekraftig retning.
SalMar skal ivareta havområdene og produsere mest mulig på laksen sine betingelser. Dette inkluderer å bidra til ny teknologiutvikling, slik at vi kan fortsette å redusere det biologiske fotavtrykket fra vår produksjon.
Kristin Halsen Wedø (48) har både hytte og hus på Hitra. Mange bemerker at det må være rart å ha hus og hytte på samme øy, for Kristin er det rene lykken.
Hytta ligger ved Terningsvatnet på Hitra. I det lokalavisa ankommer ved parkeringen er det skog på alle kanter, og en må over en våt myr for å komme seg frem til selve hytta. Når en kommer frem er det som skogen åpner seg, og en kan se en grønn og koselig hytte ligge helt nede ved vannkanten. Det er vår, men ruskeværet holder det fortsatt gående, og det ryker og fyker fra alle kanter. Inne i hytta er det der i mot varmt og godt. Lysene er tent og kaffen står klar på kaffekjelen.
Bakerhytte
Kristin var bare 17 år da hun fant sin Trond. Heldig som hun var førte dette med årene til at de to fikk seg hytte ved Terningsvatnet på Hitra. I syv år leide de nabohytta, men de endte etter hvert opp med å overta familiehytta fra Trond sin familie. Bestefaren til Trond var baker, derav navnet på hytta «stompenfri», altså fri for stomp (merk. brød).
I det Kristin forklarer om historien til hytta henter hun hytteboka.
– Det er lenge siden vi har skrevet i den, men her står det masse rart. Det har jo blitt noen år, og noen historier, men det er vanskelig å komme på en konkret historie nå på stående fot.
Rundt oss hopper Diesel. Hunden til Trond og Kristin. Han gleder seg vel mest til sommeren, for om sommeren har han en
Inne på stua er det mange spennende objekter. Elghodet fikk hun fra restauranten Naz Perwer.
favorittaktivitet. Favorittaktiviteten er å stå på supbrett, og skal vi tro Kristin så er forholdene flotte for både bading, fisking og suping rundt om hytta.
Bobilen har tatt en del av sommersesongen
Kristin forklare at det er mye å ta seg til her, og at de bruker hytta flittig. Vår og høst er den stort sett i bruk nesten ukentlig, men på sommeren har bobilen deres tatt over en del av ferieringen.
– Vi kjører som regel på impuls og etter finværet. For noen uker siden var vi på impulstur til Elverum, sier hun og ler.
De bruker også hytta litt på vinteren, men det er en del utfordringer med plassen på den tiden av året.
– Når vi er mange her, og det er vinter og klær skal tørkes så kan det føles ut som det er lite plass. Da henger vi klær til tørk over alt, og jeg kan kjenne litt på plassmangel, sier hun.
Maksimalistisk stil
Når vi først er innen på plassmangel, kan Kristin fortelle at hun syns hun har en stil som hun enten kaller maksimalistisk eller overfylt. Om vi ser oss rundt har hun mye forskjellig både på stua og kjøkkenet, alt i fra et elghode fra Naz Perver, egenmalte malerier, sofa fra Ikea med eget trekk, og andre gjenbruksgjenstander.
– Jeg er ingen fan av den minimalistiske stilen som mange i dag har, der alt er beige. Det er i hvertfall ikke min smak.
For Kristin har interiør vært en stor interesse, og hun vurderte til og med å gjøre karriere av det, men fant raskt ut at hun heller ville ha det som hobby.
Hun søker inspirasjon fra både instagram og printrest, og har hele tiden autosøk på finn.no på let etter nye skatter.
Så nærhytta har blitt et sted hvor Kristin får utløp for sin kreativitet samt klarer å koble av, på tross av kort avstand til både hus og jobb.
Mange syns det er merkelig
I følge renovasjonsselskapet Remit har vi fått vite at det er en hel del som har både hus og hytte på samme øy.
På Hitra er det 2076 fritidseiendommer hvorav 157 eiere har adresse på Hitra (Det vil si at 8 % har hytte i egen kommune)
Frøya har 1085 eiendommer hvorav 137 eiere har adresse på Frøya (Det vil si at 12% har hytte i egen kommune).
Kristin er en av dem som har både hus og hytte på Hitra, men sier selv at folk reagerer når hun sier hun har hytte på samme øy som hun har hus.
– De fleste tror ikke at man kan få hyttefølelse når hytta ligger så nærme. Men for meg betyr ikke det noen ting. Når jeg kommer
Den viktigste ingrediensen til måltider på hytta er ørret. Selvfisket ørret, sprøstekt på panna med potet, rømme og flatbrød. Det er selve lykken. Bedre enn den beste Michelin restaurant.
De fleste gjenstandene som Kristin har på stua har hun enten laget, eller funnet brukt. Fra kjøkkenet kan du se direkte ned på Terningsvannet, noe Kristin syns er herlig.
hit gjør jeg andre ting enn hjemme, og det føles ut som jeg er et helt annet sted, selv om jeg fortsatt er på samme øy, sier Kristin.
Kristin kan likevel fortelle at de fleste blir positivt overrasket når de først blir med på hyttetur. De fleste
som blir med henne kjenner på det samme som henne. At de faktisk er på hyttetur, uansett hvor kort eller langt de er hjemmefra.
Hun har også troa på at mange har fått øynene opp for nærturer etter korona.
– I korona ble man tvingt til å holde seg mer lokalt, og jeg tror mange tenker at det kanskje ikke er så verst. At flere enn noen gang, kan tenke seg å feriere enten lokalt eller i nærområdet.
Kristin nyter hyttelivet sammen med hunden Diesel Diesel ligger inne på hytta og venter på finvær så han kan dra ut på sup.De tre brødrene Karl Martin, Benjamin og Johannes Kaald har alle valgt havet som arbeidsplass. Alle tre brødrene har nemlig valgt å jobbe som fiskere.
«Det e no’
e produsenten. Han e delvis skyldig i at myttji’ fesk har måtta bøt me’ live’»
Da lokalavisa ankommer Jektvik slipp denne dagen har Karl Martin og Benjamin fått med seg Johannes til rigging og båtettersyn. Flytting av garnrenne, reparasjon av garnhaler, og montering av ny rist å stå på er noen av arbeidsoppgavene. Maling hører også med.
Påvirket av storebror
De to yngste brødrene forteller at Karl Martin nok har påvirket de to til å velge fiskeryrket.
– Mæn, det no’ han pappa som e produsænten. Han e delvis skyldi’ i at myttji fesk har måtta bøt me’ live’, smiler Karl Martin lurt.
Benjamin er lærling hos Karl Martin på båten Stina Sofie som tilhører fiskebåtrederiet Trond Iversen AS, mens Johannes har vært lærling på båten Rolf Asbjørn tilhørende Ervik havfiske.
Lærling og kokk
Johannes forteller at han nettopp har kommet hjem fra Norkappbanken der har fisket etter torsk og hyse med autoline.
– I perioden som lærling har jeg jobbet seks uker på (sjøen), og hatt seks uker fri, forteller han.
– Mens vi har jobbet seks uker på, og seks uker på, kommer det fra Benjamin.
– Benjamin er nemlig både lærling og kokk ombord i Stina Sofie, forteller Karl Martin.
Greit å være ansatt Stina Sofie er den tredje båten Karl Martin driver for Trond Iversen. Han syns det er fint å bare være ansatt.
– Det kan være tøft å drive egen båt, forteller han. Og, jeg sover nok bedre enn rederen om natta.
– Nå får jeg masse erfaring, samtidig som at jeg kan gjøre småfeil uten at det får for store konsekvenser.
– Det er enkelt å gå skole, og det er enkelt å kjøpe båt. Det som er vanskelig er få erfaring, fortsetter Karl Martin
Breiflabbfiske
Nå rigges båten for breiflabbfiske som Karl Martin og Benjamin skal holde på med i sommer.
– Vi setter garn som røktes to ganger per uke. Garna står helt til vi bestemmer oss for å trekke dem, forteller Karl Martin.
– Det er ganske små kvantum vi får, men breiflabb er jo delikatessemat som eksporteres til blant annet Frankrike, Spania og Italia.
Johannes starter til høsten på Fagskolen i Møre og Romsdal som ligger i Ålesund for å utdanne seg videre innen maritime fag.
Imens skal Benjamin gjøre seg ferdig med lærlingetida hos storebror Karl Martin. Far, og medprodusent av de tre guttene er Helge Kaald.
Alle norske statsborgere og personer bosatt i Norge har i utgangspunktet rett til å fiske innenfor fiskerigrensen på tolv nautiske mil.
Utlendinger som ikke har fast bopel i Norge har lov til å drive sportsfiske med håndredskap, men de kan ikke selge fisken.
Redskap
I henhold til regelverket kan norske fritidsfiskere bare drive fiske med følgende redskaper:
• håndsnøre, fiskestang og en maskindrevet juksa eller dorg
• garn med samlet lengde på inntil 210 meter
• liner med opptil 300 angler
• inntil 20 teiner eller ruser
• I fisket etter hummer er det for eksempel ikke tillatt med mer enn 10 teiner.
Flere ombord i samme båt
Hver enkelt fritidsfisker kan kombinere disse redskapstypene i den mengden som er oppgitt. Dersom det er to eller flere fritidsfiskere ombord i ett fartøy, gjelder redskapsbegrensningen per fartøy og ikke per person. Det er ikke tillatt for fritidsfiskere å fiske med trål, snurrevad eller not.
Fra 1. januar 2010 gjelder bestemmelsene om minstemål på saltvannsfisk også for fritidsfiske. Makrell som fiskes med krok eller garn og sei til egen husholdning/ eget agnforbruk er unntatt reglene for minstemål. Det vil blant annet føre til at barns sportsfiske fra eller ved land i liten grad blir hindret av bestemmelsene. Det er heller ikke minstemål på lange, lyr og steinbit. Les mer om regelverk knytta til fiske i sjøen på Fiskeridirektoratets nettsider.
Ved fiske i sjøen med faststående redskaper etter laks, sjøørret og sjørøye, må du huske at:
• det gjelder ulike fisketider for fiske med de enkelte redskapene.
• fiske med faststående redskaper er knyttet til grunneierretten. Grunneier har enerett til fiske på egen grunn og på nærmest tilstøtende grunn.
• du må registrere deg hos vedkommende fylkesmann før du starter fisket.
• å være oppmerksom på at fylkesmannen kan ha fastsatt en frist for registrering.
Ved fiske i sjøen med garn (vanlig settegarn, flytegarn, osv.), må du huske:
• at det er forbudt å fiske etter villaks, sjøaure eller sjørøye.
• at du plikter å sette redskapen slik at du ikke får laks, sjøørret eller sjørøye.
• å merke redskap med navn og adresse.
• å senke ned garn i perioden 1. mars til 30. september, slik at hele fangstdelen står minst tre meter under havoverflaten til enhver tid (gjelder garn med maskestørrelser større enn 32 millimeter). Vær oppmerksom på at fylkesmannen kan gjøre nedsekningspåbudet gjeldende også for maskestørrelser på 32 millimeter eller mindre.
• at fiske med kilenot, sitjegarn og krokgarn er knyttet til grunneierretten
Kveite
Maksstørrelse: 300 cm / 300 kg. Fredet i perioden januar-mars.
Sei
Maksstørrelse: 120 cm / 30 kg.
Sild
Maksstørrelse: 40 cm / 1 kg.
Breiflabb
Maksstørrelse: 200 cm / 100 kg.
Uer
Maksstørrelse: 100 cm / 15 kg
Taskekrabbe
Maksstørrelse: 30 cm / 2 kg.
Torsk
Maksstørrelse: 200 cm / 65 kg.
Rødspette
Maksstørrelse: 100 cm / 7 kg.
Kamskjell
Maksstørrelse: 15 cm / 0,2 kg.
Laks
Maksstørrelse: 150 cm / 40 kg.
Pigghå
Maksstørrelse: 90 cm / 7 kg.
Sjøkreps
Maksstørrelse: 12 cm / 0,025 kg.
Lyr
Maksstørrelse:130 cm / 10 kg.
Makrell
Maksstørrelse: 65 cm / 3,5 kg.
Fra 1. oktober klokka 08:00 kan du fange hummer over hele landet. Ved Hitra og Frøya kan du fangste til og med 31. desember.
Hummer er bare tillatt å fiske med teiner tilpasset hummerfiske. Teinene har krav til fluktåpning og de skal være merket med fiskerens navn og deltakernummer. Hummer tatt med annen redskap skal settes tilbake i sjøen. Alle - også fritidsfiskere - skal regisrere seg som hummerfiskere hos Fiskeridirektoratet før fisket starter.
Minstemål for hummer skal være basert på totallengde (fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midtre svømmelapp).
Minstemålet for hummer er i hele landet er 25 cm. Dette øker sjansen for at hummeren får reprodusert seg minst en gang.
Hummerteiner skal røktes minst en gang i uka. Det er rapporteringsplikt for hummer som blir oppbevart i sjøen i desember.
Det er ikke lenger forbudt for fritidsfiskere å sette krabbeteiner på grunnere vann enn 25 meter. Det er lov å sette/trekke teiner på søndager.
Det er påbudt å bruke nedbrytbar bomullstråd i hummerteiner. Det er ikke krav om at hele teina
Kilde: Fiskeridirektoratet og Økokrim
Da vi kjøpte stedet for 15 år siden var det bare gress rundt husene, forteller Anne Indergård.
På den to mål store eiendommen i Gurvvikdal er det det fortsatt noen få kvadratmeter med gressbakke. Den har hun planer om å fylle opp.
På tomta ligger bolighuset, det gamle fjøset, en 15 kvadrat stor arbeidsstue og et selvbygget drivhus. Rundt byggene bugner det av blomster og planter.
– Men egentlig burde du ha vært her om en måneds tid. Da vil det blomstre mye mer. Det har vært kaldt i vår, og plantene er satt ut seint, sier hun.
Det gule hjørnet
Inne i drivhuset stor det fortsatt mange planter.
Det blir mange. Det jeg ikke setter ut selv, gir jeg bort.
– Vet du hvor mange planter du har i hagen, da?
– Jeg aner ikke. Men det er sikkert noen tusen, sier hun, i det vi passerer nedsiden av fjøset, og kommer til det gule hjørnet.
– Her setter jeg ut bare gule blomster, forteller hun.
Har står også et vakkert eksemplar av det giftige treet gullregn, et tre som var mye vanligere i hager før.
Blomster, grønnsaker og urter
Anne forteller at hun er mer opptatt av blomster enn nyttevekster.
– Jeg liker ikke å være på kjøkkenet, sier hun.
Men det forhindrer ikke at hun har en større avdeling med pallekasser hvor det kommer flere sorter grønnsaker og urter.
- Det blir noen timer
Anne har arbeidsplassen sin midt i hagen. I arbeidstua driver hun med opptrekking av møbler. Mange vet av Anne Indergård som Frøyas supertrimmer, som nå gjennom flere sesonger har «vunnet» Frøyatrimmen, etter å ha lagt ned noen mil på turstier hver dag. Men når hun ikke er ute og går i hauan, bruker hun tida si i arbeidstua eller i hagen.
– Det blir noen timer i hagen, ja, sier hun.
Gjelder perioden 1. juli til 13. august
Svømmehallen:
Mandag og fredag: 15.00-20.00
Lørdag og søndag: 11.00-16.00
Bowlinghallen:
Mandag til fredag: 15.00-20.00
Lørdag og søndag: 11.00-16.00
Treningsstudio:
Med chip/brikke, hver dag 06.00-23.00
Solarium:
Med chip/brikke, hver dag 06.00-23.00
Aktivitetshallen:
Chip/brikke hver dag fra klokken 06.30-22.00. Må skrive avtale og kjøpe chip (kr. 100,-) for å komme inn utenom åpningstider.
Skytterhall:
Ta kontakt med Skytterbaneutvalget v/Jørgen Olsen.
Treff øyværinger og tilreisende i
Øymagasinet utgis fire ganger i året, har lang levetid og er en perfekt arena for å profilere din bedrift.
Se øymagasinet.no eller kontakt oss for en helt uforpliktende prat.
Hasse Lossius Design og rådgivning Tlf. 934 78 305 hasse@hitra-froya.no
Ragnhild Vollan Burø Markedsrådgiver Tlf. 412 14 906 ragnhild@hitra-froya.no
øymagasinet.no
Gamle Tømmervik skole ligger idyllisk til ved sjøen på vest Hitra. Skolen er bygd i 1906 og brukt som skole frem til midten av 1960-tallet. Som den siste av de opprinnelige skolestuene som fortsatt eies av Hitra Kommune, er bygningen et verneverdig minne fra en tid da skolene var bygdas kulturelle midtpunkt, et sted der folk møtte verden. Historien fra den tid sitter i veggene. Hos gamle elever som gikk der frem til 60-tallet vekker inventaret på skolen minner om både undervisningen og lærere. Også omgivelsene, med utsikt til øyene der mange av elevene kom roende med båt, bidrar til å skape en særlig stemning fra nær fortid. I mange år ble huset brukt som møteplass og så sent som midt på 80-tallet som valglokal. På 90-tallet fikk skolestua internasjonal oppmerksomhet i fjernsynsprogam om tekstilhåndverk og virksomhet med produksjon av ullseil til flere vikingskipskopier.
I fjor åpnet dørene til en sommerutstilling med kunst og håndverk for aller første gang. Til glede for både fastboende, hyttefolk og turister). Sommerens salgsutstilling heter «Godt Håndverk». Utvalgte håndverkere fra hele landet stiller med tresløyd, strengarbeid i reisende folkets tradisjon, bein og hornarbeider, kurver og skinnsøm med perlebroderier. I tillegg kommer grafikk og fotokunst. Noen av utstillerne vil være tilstede alle åpningsdager for å snakke med besøkende om hvordan de arbeider. En spennende og lærerik opplevelse utenom det vanlig. Utstillingen har åpent fra 12 -16, lørdager og søndager i hele juli.
Å få gang i kultur- og kunstvirksomhet i en geografisk sett stor kommune med få innbyggere, byr på utfordringer. Forholdene har endret seg betydelig de siste tiåra på flere måter, med forsterket sentralisering innen det som fra før ofte kalles «marginale strøk». Sommerutstillingen i Gamle Tømmervik Skole er et forsøk på å endre tankegangen og kikke på muligheter fremfor hindringer. Er det så «naturlig» at utkantstrøk oppfattes som «marginalt»?
Alle som er med på sommerens utstilling har et sterkt forhold til ressursene, kultur og tradisjon her ved kysten. Med å stille ut på en avsidesliggende skolestue uten vei frem til døra, ønsker vi å sette fokus på den kultur dagens samfunn er tuftet på.
Amy Lightfoot
Einar Borgfjord
(født 1962) er bosatt på Stadsbygd. Han er utdannet båtbygger og har gått i lære hos eldre tradisjonsbærere innen bygging av Åfjordsbåter. I 36 år har Einar arbeidet som båtbygger ved Båtskott Trebåtbyggeri på Museet Kystens Arv. Under hans ledelse er det til nå bygget 272 båter, den minste på 7 fot og den største på 115 fot. I denne utstilling viser vi en annen side ved Einars lidenskap for tre. Unike boller og fat avspeiler stor formsans med utspring i dyptpløyende håndverksforståelse og en mannsalders erfaring med forskjellige trehåndverk
Lene Jacobsen
(født 1967) er opprinnelig dansk. Bosatt på Stadsbygd siden 2000. Lene er en meget allsidig håndverker som lager alt fra rekonstruksjoner av steinalderens åleruser til moderne prydkurver. Hun har lang erfaring innen kursing i pileflett. Lene har ikke bare omplantet seg selv på fremmed jord, men har tatt med seg stor viten om både dyrking og tilvirking av pil og omsatt dette til norske forhold. Hennes vakre kurver og fat er laget av fargerik pil dyrket på småbruket i Stadsbygd.
Erlend Leirdal
(født 1964) er bosatt i Trondheim. Han har arbeidet med tre hele livet, som tømrer, kunsthåndverker og kunstner. Erlend bygger videre på en tradisjon på farssiden, der mennene har vært trearbeidende i generasjoner. Familiebruket Leirdalen i Aure drev all slags håndverk. Fra produksjon av kniver, vabein til fiskere, rokokkostoler og ferdig tømrete hus, til bygging av geitbåter. Oppi denne kreative oasen dukket jevnlig det reisende folket (tatere/romanifolk) opp og slo seg ned på bruket. De både lånte og ga, og var som en del av det hele. Erlend har tatt innover seg reisendefolkets tradisjoner med arbeider i metalltråd. I denne utstillingen viser han et fascinerende håndverk som kan utøves hvor som helst, bare man har en tang og litt streng.
Amy Lightfoot
(født 1954) er opprinnelig fra USA og bosatt på Hitra siden 1980. I flere tiår har Amy arbeidet med dokumentasjon av håndverkstradisjoner ved kystene rundt nord-Atlanteren. Det er særlig tekstiltradisjoner som har vært fokus i hennes arbeid. De siste 15 år er tresnitt med skildringer av livet ved kysten blitt hennes uttrykksform. I denne utstilling viser vi flere av hennes tresnitt inspirert av kulturhistorie og håndverkstradisjoner. Nytt av året er skinnarbeider påvirket av impulser fra hennes farsslekts hjemtrakter i det østlige Kanada.
Marius Monsø
(født 1983) er vokset opp og bor på Helgebostad på Hitra. Han arbeider med ulike materialer som tre, bein, horn og hvaltann. Han har vært fascinert av detaljer helt fra barnsbein av, noe som er helt tydelig i både kniver, smykker og små skulpturer fra hans hånd. Mye av tiden til Marius går med til å lage sitt eget verktøy. Inspirasjonen til det han lager er fra naturen her på Hitra, i tillegg til kunst og håndverk hos urfolk rundt om på kloden.
Hege Iren Aasdal
(født 1980) er bosatt i Fykesund, Hardanger. Hun er utdannet kurvmaker og er stipendiat for Norsk Håndverksinstitutt fra 2020 og ut 2023. Hege Iren er spesielt opptatt av tradisjonelle kurver laget i lokale materialer. Kunnskapen om materialer, innhøsting, foredling og fletting er nesten glemt. Hun ønsker å bidra til å ta vare på og videreformidle denne viten og finner stor inspirasjon i mangfoldet av teknikker brukt i den nordiske kurvtradisjon.
Roar Øhlander
(født 1948) er bosatt i Trondheim. Han har arbeidet som fotograf i Trondheim siden 1969 med portrett, reklame, arkitektur og teaterfotografi. Roar etablerte Norsk Fotofagskole i 2000 og var rektor til 2013. Han har arbeidet med egne fotografiske kunstprosjekter i alle år med flere utstillinger og 3 fotobøker. Den siste boka «Bispøyan Album» med skildringer og motiver fra Bispeøyene på Hitra, der han har oppholdt seg om sommeren de siste 30 år. Bilder fra boka vises i denne utstilling.
Vi lover ikke veldig varmt vann, men vi lover likevel herlige badeopplevelser. Her er seks forslag til badeplasser.
Av Marisa Øvergaard
Terningsvatnet ligger cirka 3 kilometer fra avkjøringa fra Fv 714 mot Forsnes, og er en flott badeplass for gjester i alle aldre. Området inneholder også bålplass, egen fiskeplass og har bord og benker for opphold. Terningsvatnet er også et perfekt sted å campe.
Parkering ved idrettshuset på Sandstad eller ved innkjøringa til badeplassen. Herfra går det en grusvei ned til badeplassen.
Reksafjæra ligger på Fjellværsøya ytterst på Reksa. Selv om badetemperaturene her kan være nokså kalde, er dette en fin sandstrand med utsikt mot fastlandet. Perfekt sted for piknik i fjæra. Følg Fv 365 og ta av inn til Fjellvær. Parkering ved snuplass.
Sommerstadvatnet ligger på Ulvøya. Badeplassen har platting, benker og flytebrygge med stupetårn. Turen for eksempel kombineres med en tur rundt Ulvøystien.
Ulvøya ligger nord for Fjellværsøya. Kjør ut til Fjellværsøya mot Knarralagsundet og over brua. Ta så til venstre mot Ulvan.
Tungvågvatnet har blitt en populær badeplass på Frøya. Takket være grendeforeningens dugnadsarbeid har vannet gått fra å være et «gjørmehull» til et badeparadis. Vannet har en flott sandstrand, platting, vannsklie, grillplass og flere benker man kan slå seg ned på.
Arrangementet «Ta sjansen» har blitt arrangert på Tungvågvatnet flere år på rad.
Husvatnet er en innsjø rett ved Flatval nær Hammarvika. Dette er en populær badeplass om sommeren. Du kan parkere bilen på Flatval. Herfra går det en kjerrevei til Husvatnet. Flatvalskogen. Du kan også kombinere badeturen med ørnesafari. Fortsett videre gjennom skogen og opp i høyden. Herfra vil du nesten garantert få oppleve å se havørn.
For de som vil bade i sjøen er Jevika på Hammarvika et fint alternativ. Hammarvika ligger rett på andre siden av Frøyatunnelen. Jevika er et nærmiljøanlegg med grillplass og sitteplasser.
Det finnes snart én million fritidsbåter i Norge. Dermed kan det fort oppstå kollisjoner mellom frihetsfølelse og folkeskikk. Her er de viktigste reglene for trygg ferdsel på sjøen.
Minstealder og båtførerbevis
Fører skal være fylt 16 år dersom fritidsbåten kan oppnå større hastighet enn ti knop, tilsvarende 18,5 kilometer i timen, ved motordrift. Eller har motor med større ytelse enn ti hestekrefter. Skal man kjøre en båt som er over åtte meter lang (26,24 fot), eller en som har motor med større ytelse enn 25 hestekrefter, er båtførerbevis obligatorisk for alle som er født 1. januar 1980 eller senere. Har man en stor båt, med en skroglengde fra 15 til 24 meter, må man ha fritidsskippersertifikat.
Øvelseskjøring
Øvelseskjøring er tillatt under tilsyn av fører som har båtførerbevis, eller som er født før 1980. Ved øvelseskjøring anses lærer eller ledsager som fører. Det vil si at lærer eller ledsager må være om bord. Det er ikke tilstrekkelig å holde tilsyn fra land.
Ankring og fortøying I utgangspunktet er det lov å ankre opp over alt, hvis det ikke er forbudt. Det er et anstendighetskrav: Du skal ikke være til sjenanse, og skal ta hensyn til alle rundt. Det blir helt feil å fyre opp et stereoanlegg på full styrke når du har lagt til.
Har man en liten båt, kan man dra den opp på land og la den ligge i inntil et døgn i utmark. Men man har ikke lov til å legge til på en privat brygge hvis det ikke er avtalt på forhånd.
Fortøyningsringer, bolter og lignende i utmark, kan man benytte disse for en kortere tidsperiode. Man skal vise god ferdskultur og bare ligge fast over noen få dager.
Alkohol
Promillegrensen for en båtfører avhenger av båtens størrelse. For fritidsbåter under 15 meter er promillegrensen 0,8. For båter over 15 meter er promillegrensen 0,2.
Alle om bord i fritidsbåter med lengde mindre enn åtte meter, må ha på seg egnet flyteutstyr ved utendørs opphold når båten er i fart. Det er krav om å ha med seg egnet flyteutstyr til alle om bord uavhengig av lengde.
Fartsgrenser på sjøen er vanskelig. Her er det kommunene som initierer forslagene og lager utkast, som Kystverket så må godkjenne.
Grensene skal vises med et skilt, men man kan jo ikke sette opp et skilt på hver eneste øy og i hvert eneste sund. Fartsgrensene kan også variere fra kommune til kommune, og det er ikke alltid lett for en båtfører å vite hvilken kommune man er i når man er på farten.
Lanterne
I Sjøveisreglene står det «Reglene om lanterneføring skal følges fra solnedgang til soloppgang.» Lanterne skal også brukes om dagen hvis det er dårlig sikt. Essensen er at man skal sørge for å bli sett. Grønn lanterne henger på styrbord side (høyre side i fartsretningen), mens rød på babord side.
Anbefalt sikkerhetsutstyr
Lanterner og godkjent flyteutstyr er påbudt. Brannslukkingsutstyr, anker, lenseutstyr, sjøkart, tauverk og årer er viktig uansett båtstørrelse.
Sikkerhetsutstyret på plass Husk å ta med alt nødvendig sikkerhetsutstyr. Deriblant dregg, brannslukningsapparat, VHF og årer.
Sjøkart er ferskvare
Et godt kart er et viktig grunnlag for sikker seilas – enten det er elektronisk eller på papir.
Nok drivstoff på tanken
Planlegg turen. Regn ut hvor mye drivstoff du kommer til å bruke og legg til en god sikkerhetsmargin. 20 % ekstra kan komme godt med.
Planlegg turen
Legg opp etapper og sjekk ut gjestehavnene du planlegger å besøke. VeliHavn er et bra sted å starte.
Sjekk for lekkasje
Sjekk skroggjennomføringer, se etter løse koblinger og skade. Sjekk lensepumpe og lenseplugg. Ha med tetningsmiddel for sikkerhets skyld.
Sjekk batteriet
Moderne batterier krever lite vedlikehold, men hvis du har et gammelt batteri bør du sjekke væskenivået ofte. Fyll kun på destillert vann. Hold øye med batterinivået.
Ta hensyn til været
Sjekk alltid værmeldingen og gå aldri fra en havn i uvær. Dårlig sikt og høye bølger er en stor risikofaktor.
Forebygg brann
Brannslukningsutstyret bør være klart. Ikke søl bensin eller olje, luft ut motorrommet, stopp motoren når du skal fylle bensin eller olje, steng alle utløp for bensin, gass eller olje når turen er avsluttet. Brannfarlige væsker må oppbevares i godkjente kanner og sikres mot slingring. Sjekk elektriske apparater.
Bruk redningsvesten
En god vane: Ha alltid vesten på – en ulykke kan skje når du minst venter det.
Avpass farten etter forholdene
Reduser farten når du ferdes i farvann hvor du er usikker på din egen posisjon, eller på farvannets beskaffenhet. Om natten kan det være vanskelig å avgjøre om kysten er klar.
Vær på vakt
Kollisjoner skjer som oftest fordi ingen så at det kom til å skje. Husk at det er påbudt å holde utkikk.
Hvis du faller over bord
Ha på deg redningsvest. Forlat ikke båten, tilkall hjelp, finn noe å flyte på og ligg i forsterstilling for å avgi minst mulig varme.
Hvis du går på grunn
Det er farten, været og unnfoholdene som avgjør hvor alvorlig en grunnstøting blir. Her kan du lese mer om hva du gjør før hjelpen kommer.
Hold deg oppdatert
Det er viktig å holde deg oppdatert både på kurs og nyheter. Båtførerprøven på nett kan gi en god oppfriskning. Bruk kurset som quiz i familien, så får du både kvalitetstid med dine kjære – og et dyktig mannskap.
Velihavn
På nettsiden VeliHavn.no finner du mye nyttig informasjon. Blant annet oversikt over alle havner i Norge slik at du enkelt kan planlegge en tur utenfor øyregionen. Du finner antall gjesteplasser, kontaktinformasjon. I tillegg har nettsiden kart som viser det meste av både havner og forhandlere.
Det er flere etablerte og fine turstier på Dyrøya, og vi vil anbefale turen som går fra Klungervika og ut mot Storskaget. Her er det kupert terreng, og man kan velge og ta turen om Charlestomta (hustufter på en plass man i dag kan ha vanskelig for å tro at noen har bodd), før man passerer et spennende våtmarksområde og går opp til Marenstua, hvor det er plassert en turbenk med utsikt til alle holmer og skjær i Øyrekka.
Et flere hundre meters belte med blankskuret berg viser hvor utsatt for havets krefter dette området er.
Utgangspunkt: Fra Titran tar man av på veien skiltet til Kjervågsundet. Etter cirka to kilometer er det en liten parkeringslomme rett før man kommer til husene i Kjervågsundet. Der starter stien som går vestover, i retning av det gamle røde huset oppe på toppen. Etter cirka en kilometer langs stien er man på høyden hvor det hvitskurede landskapet åpenbarer seg. Vil dere gå hele strekningen mot Svalbarden så hold litt inne langs høydedraget. Innenfor halvøya Odden kan det være gode
Har blitt ett av Frøyas mest populære turområder, og utgangspunkt for å gå Kjærlighetstien til andre siden av Frøya, eller til Frøyas høyeste topp, Besselvassheia. Oppe i dalen finner man restene etter bureisningsbruket som ble opparbeidet på 1930-tallet. Nå beites jordene av villsau.
Utgangspunkt: Skarsvågen, cirka 4 kilometer vest for Flatval. Ta av på gårdsvei skiltet Stutvassdalen, parkeringsplass 3-400 meter opp veien. Det går bred sti helt opp til turposten 1,5 kilometer oppe i dalen. Vil man gå til Besselvassheia tar man av noen hundre meter før dette. Vil man fortsette kjærlighetsstien følger man stien nordover etter turposten. Rutene er godt merket av Frøya turlag.
Mange besøkende til Mausund nøyer seg med å oppleve miljøet inne i havna, eller på ett av serveringsstedene. Men en vandring langs landeveien på Mausund er absolutt å anbefale. Fra fergekaia på Måøya er det 2,6 kilometer vei over brua til Lille Aursøya og videre til Store Aursøya. Det er ikke lenger enn at man på tilbaketuren kan ta to avstikkere: Veien forbi idrettshuset og opp til Varden, og selvsagt veien rundt til Gårdsøya.
Uttian har etablerte turstier som dekker hele øyriket. Velger man å starte på østsiden av øya (fra Gården (den store snuplassen) eller Husøyvalen, så kan man på lett sti følge sjøen hele hovedøya rundt til man kommer til idylliske Stølan, og så følge bilveien tilbake til utgangpunktet. På løypa er det flere flotte utkikkspunkter mot Fosen og Frohavet.
Frøya kom svært skeivt ut da det skulle etableres en universelt tilpasset sti om mot steinalderplassene ved Hammarvatnet. Man grov seg gjennom et område som var fredet, og ødela fornminner i arbeidet med å legge tilrette for at folk lettere skal få tilgang til fornminnene. Men uansett: stien som nå kalles Steinalderstien er en fint utgangspunkt for turer innover Frøya.
Utgangspunkt: Parkering ved Frøya storhall på Sistranda. Finn veien som går oppover mot Ørndalen. Ved vanntårnet starter stien. Herfra kan man gå til Hammarvatnet, og oppleve stedene hvor de første nordmennene slo seg ned for å jakte og fiske. Derfra er det bare å fortsette på stiene innover frøyahauan.
Grytelva naturreservat ble opprettet i 2001 å bevare en frodig kystfuruskog med en rik flora, som det ellers er lite av på Hitra. Her finner du også en av Hitras “Kjentmannsposter”
Vegetasjonstyper i området er; kreklingblokkebærfuruskog, blåbærfuruskog, småbregnefuruskog, lågurt hasselfuruskog, rikmyr, intermediær myr og fattigmyr.
Kjentmannsposten er lagt ved Skumfosselva der den starter på en lang sving og lager ei halvøy før den renner ut i Aunvatnet. Halvøya heter Auntunga. Dette er omtrent midt i naturreservatet.
Parkerer ved infotavla ved fv 713 i Gryta mellom Fillan og Kvenvær. Gå mot brua hvor en godt merket løype starter. Deretter går du gangbrua over Grytelva og følger stien mot Skumfossøren. Når stien flater ut og du er ute av furuskogen, dreier du rett vestover, passerer Stakkvasselva og går over Aunåsen sør for Aunvatnet og videre ned på posten. Turen er ca. 3 km en vei.
Lya er ei øy som ligger på sørvestsiden av Hitra. Ei gammel steinbru tar deg over til øya hvor du finner du to nedlagte gårdsbruk sør på øya. Turen starter fra Andersskogan på fv. 713 mellom Kvenvær og Forsnes. Parkering like sør for Kvernavatnet på sørsiden av veien. Gå 200 meter langs fylkesveien østover til stien begynner på bakketoppen. Ca 3 km t/r.
På eventyrferd i skogen kan det hende du møter et troll. Dalpro har laget en eventyrsti på eiendommen i Hammerstaddalen som passer spesielt godt for barnefamilier. Her kan du møte både troll og andre fantasivesen på den rundt to kilometer lange runden. Det er også lagt til rette med grillplasser nede ved vannet. Utgangspunkt: Brukt Dalpros skiltede parkeringsplasser oppe ved veien.
Ulvøystien er av lokalavisas lesere kåret til Hitras mest attraktive turmål. Rundløypa på ca 7 km er godt merket og tar deg med på yttersiden av Ulvøya med flott utsikt mot Frøya, Tarva, Bjugn og storhavet. Stien er kupert, men godt tilrettelagt med bruer, trapper og tau på utsatte steder.
For å finne Ulvøystien kjører du til Fjellværøya og over brua i Knarrlagsundet. Rett etter brua tar du til høyre mot Selvågen. Etter 800 m kommer du til parkeringsplassen på venstre side av veien.
Staurfjellet rager 216 meter over havoverflaten. Fjellet ligger på østsiden av Eldsfjellet og gir flott utsikt over østsiden av Hitra og Trondheimsleia.
Du starter fra “Gammelveien”, enten fra Akset på Sandstad eller Lakselva ved Fillan. Du følger denne veien til Rathaugen ved Stiksdaltjønna hvor du tar av langs skogsveien som går vestover. Herfra er løypa merket. Regn med en drøy times gangtur hver vei, alt etter hvor du starter turen.
Flere turtraseer utgjør Patruljestien på Hemnskjela. Her får du historie fra 2. verdenskrig på nært hold. I dette området er det fire kanonstillinger med tilhørende bunkers, kommandobunkers, fengsel og andre installasjoner. Videre på strekningen så passeres flere områder hvor det er mulig å få beskuet forskjellige installasjoner som fortsatt er godt tilgjengelig i form av bunkers, observasjonsposter, gevær-/ mitraljøsestillinger. Patruljestien ender opp på observasjonsbunkersen på øyas høyeste punkt Vettan som gir vidt utsyn over Trondheimsleia og hele regionen. Det er mulig å benytte flere trasser på stiene som kan gi turer på 2,5 til 10 km.
I tillegg til prosjektering og søknadsarbeid kan vi også bistå med prosjekt- og byggeledelse.
Ved å bruke oss i alle faser, er du som tiltakshaver sikret at kvalitet, fremdrift og økonomi følges nøye under hele byggeprosessen. Ved bruk av fagfolk til å styre prosessen har du trygghet for at gjennomføringen blir i samsvar med inngåtte kontrakter, og at valgte løsninger er iht. ønsker, gjeldende lover og retningslinjer.
Vi har bemannet kontor på Orkanger, Hitra og Frøya. Ta kontakt for en uforpliktende samtale!
Font Milibus
“n” endret og symboliserer et hus, bolig eller arkitektur
Årlig legges det ut over 100 ledige stillinger i Øyregionen på hfjobb.no!
Hold deg oppdatert på ledige stillinger du også. Følg HFjobb på Facebook eller besøk hfjobb.no
“BO” i din drømmebolig
hfjobb.no
Fillaunveien 12 – SOLGT
Fillaunveien 14 – 3.940.000,-
Fillaunveien 16 – 3.940.000,-
Fillaunveien 18 – 3.990.000,-
Tlf: 971 56 444
Barnevennlig, grønne omgivelser med sjøutsikt og kort vei til alt du trenger. Interessert?
Lær om lakseoppdrett - der det skjer! Besøk et eller flere av anleggene og se laksen på nært hold. Vi har omvisninger på: Settefiskanlegg, oppdrettsanlegg og slakteri. Besøk også Havbruksutstillingene «Pionerene» og «Ringer i vannet» i Hitra hurtigbåtterminal.
Bli med på en museumsomvisning med vind i håret! Historisk RIB tur langs Trondheimsleia.
Bli kjent med den lokale krigshistorien. Spennende omvisning i bunkeren og festningsanlegget fra 2. verdenskrig.
Utstillingene «Folket i Flatvika», «Russerforliset» og salgsutstillingen «Dypdykk i havet»
• Museumskafé
• Museumsbutikk
• Hitra turistkontor kystmuseet.no
Se for tidspunkt, priser og booking
