Legionellakontroll ute i kommunene Forebyggende arbeid mot Legionella kan for mange kommuner anses som et svært omfattende arbeid, med usikkerhet om hva som er tilstrekkelige tiltak og med varierende informasjon fra ulike aktører/rådgivere. Det er først viktig å understreke at det ikke finnes en fasit på hvilke tiltak som skal utføres på hvilke bygg, da alle systemer er ulike. Men det finnes legionellareduserende rutiner/tiltak man vet har effekt, uavhengig av type system. For eksempel er høy nok varmtvannstemperatur og god vanngjennomstrømning avgjørende faktorer for om Legionella vil etablere seg i et vannsystem eller ikke (1).
rapport, eller den utarbeides på feil måte. Eksempler på dette kan være:
Fredrik Jordhøy seniorrådgiver, FHI
Vidar Lund
– Ferdige maler som kun fylles ut med navn og noen kommentarer. – Man får en risikovurdering sammen med installasjonen av et behandlingsanlegg, uten medvirkning fra byggets eier.
seniorforsker, FHI
Line Ø. Angeloff senorrådgiver, FHI
En utfordring med dagens legionellaforebygging i ulike kommuner, kan være stort press fra aktører som vil selge sin løsning. Metodene som tilbys har forskjellig virkemåte og dokumentasjonen på effekt er svært varierende. Dette kan resultere i dyre innkjøp og høye årlige driftskostnader på anlegg som ikke har et behov for denne typen legionellasikring. For å unngå dette mener Folkehelseinstituttet (FHI) at en god risikovurdering er viktig for at rutiner og forebyggende arbeid skal kunne tilpasses det aktuelle interne ledningssystemet. En risikovurdering skal etter Forskrift om miljørettet helsevern, kap. 3a danne grunnlaget for det forebyggende arbeidet som skal holde kontroll på Legionella i eget anlegg. Av og til unnlater man å utarbeide en slik
22
Disse to eksemplene kan føre til at risikovurderingen «puttes i en skuff» og ikke brukes aktivt i etablering av de forebyggende rutinene, tilpasset det aktuelle systemet. Hva en risikovurdering bør inneholde, er det gitt råd om i Vannrapport 123 som nå er blitt en nettveileder på FHI sin nettside. En risikovurdering skal besvare følgende spørsmål: Hva er sannsynligheten/risikoen for oppvekst av Legionella? Vil anlegget kunne spre aerosoler som kan inneholde legionellabakterier? I noen tilfeller vil det i en risikovurdering bli avdekket behov for utbedring av det tekniske anlegget slik at man oppnår riktig vanntemperatur på ledningsnettet. Videre kan det bli påpekt behov for tiltak, som for eksempel: fjerning av blindrør, termisk spyling og eventuelle ombygginger. Ut fra dette utarbeides anbefalinger om forebyggende tiltak. Klarer man å utarbeide en god rapport, vil denne kunne vise
at noen system med få risikofaktorer kun har behov for enkle forebyggende rutiner og tiltak (for eksempel kontorbygg med få enkle dusjer), mens andre bygg med mange risikofaktorer krever mer omfattende forebyggende arbeid. Det er på sistnevnte systemer at eventuelt en form for kontinuerlig behandling er aktuelt. De som utarbeider risikovurderingen kan komme med forslag til tiltak som de selv tilbyr. Kommunen er imidlertid ikke bundet til det firmaet som utarbeidet rapporten, når man skal bestille og gjennomføre tiltak. Derfor anbefales det at man innhenter tilbud fra flere leverandører. Videre er det også behov for erfaringsbasert kunnskap om hvilke metoder som fungerer, og om det er forhold som gjør at noen systemer fungerer bedre enn andre. Mange leverandører har dokumentasjon på effekt av sitt anlegg, men ofte er dokumentasjonen fra tester gjort under optimale forhold, noe man aldri har i et internt rørsystem på et bygg. Derfor er man avhengig av at det deles erfaring for å kunne si noe om hva som fungerer ute på ulike anlegg. I dette nummeret av kommunalteknikk deler Stavanger kommune sine erfaringer rundt bruken av ulike metoder for bekjempelse av Legionella, og effekten av disse. Undervisningsbygg i Oslo kommune KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020
