Frode Restad og Jorun Sandsmark (red.)
MOBBEFOREBYGGING I ET FELLESSKAPSPERSPEKTIV Nye stemmer i praksis
KF
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 1
19.10.2021 09:21:54
© 2021 KF (Kommuneforlaget AS) 1. utgave, 1. opplag 2021 Omslag: have a book Sats: have a book Trykk og innbinding: RenessanseMedia AS ISBN: 978-82-446-2337-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med KF er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
KF Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kf.no www.kf.no
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 2
19.10.2021 09:21:54
Forord
Omslaget på denne boka viser en bjørkeskog som strekker seg mot lyset. Trær bruker luft og sollys til å lage sin egen næring. Næring fraktes ut til de delene av treet som vokser: greiner, blader og stammen, og fordeles gjennom et nettverk av røtter fra enkelttrær til det økosystemet vi kaller skog. Skogens bladverk gir næring og beskytter, mens skogens røtter fordeler og forbinder. Elever skal ha det trygt og godt på skolen. Det er de voksnes ansvar. Både som voksne og elever er vi mennesker avhengige av hverandre for å utvikles og trives. Vi har behov for å bety noe og for å bli hørt og sett. Vi får næring gjennom at andre bekrefter oss som gode og verdifulle i deres øyne, og gjennom å gi støtte og omsorg til andre når de trenger oss. Gjennom disse gjensidige utvekslingene, å gi og å motta, bygger vi tillit og varige forbindelser i våre menneskelige fellesskap. Hva er det som skjer når elevene ikke opplever at de har det trygt og godt i skolen? Hva skjer når elever blir mobbet? Vi har arbeidet med skolemiljø og mobbing i ulike sammenhenger over lang tid, og lett etter forklaringer og løsninger på disse spørsmålene. Vi har sett ulike tiltak komme og gå. Vi har blitt frustrert over tiltak som vil forandre på elever eller hjemmene deres for å få bukt med mobbing. Vi har blitt frustrert over mangelen på tiltak som kan utvikle verdige og trygge elevfellesskap i skolen, og tiltak som setter søkelyset på skolens kjerneoppgave: undervisningen, for å oppnå dette. På vår leting har vi møtt nye måter å forstå mobbing på og oppdaget noen nye stemmer fra praksisfeltet som nærmer seg denne problematikken
3
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 3
19.10.2021 09:21:54
forord
på en annen måte, stemmer som setter elevfellesskapet og undervisning som mobbeforebygging, på dagsordenen. Disse stemmene vil vi gjerne dele med deg som leser denne boka. Boka i seg selv er et fellesskapsprosjekt som har gitt næring til nye ideer og fruktbare forbindelser. Vi vil særlig takke alle forfatterne som har bidratt raust med sin tid for å dele sine erfaringer og ulike stemmer. Vi vil også rette en stor takk til alle som har lest og kommentert bokas innhold og hjulpet oss med å se nye forbindelser til mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv i lærerutdanningen og i hjem-skole- samarbeidet. Takk til professor Geir Skeie, UNESCO-Chair ved Institutt for kulturog språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger, og til leder Marius Chramer og kontorleder Marianne Dahlseng i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Vi håper boka kan gi inspirasjon og ny næring til arbeidet mot mobbing i skolen. God fornøyelse! Frode Restad og Jorun Sandsmark
4
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 4
19.10.2021 09:21:54
Innhold
DEL 1 Innledning og teoribakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
KAPITTEL 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
12
Frode Restad og Jorun Sandsmark
Bokas begrunnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevenes rett til et godt skolemiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing som ekskludering fra fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fellesskapende didaktikk forener fellesskap og mobbeforebygging . . . . . . . Bokas oppbygning og bidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13 13 14 15 16
KAPITTEL 2 Det felles, det skapende og didaktikken . . . . . . . . .
18
Helle Rabøl Hansen
Når døde taler – en slags innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing som svar på motsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbeforskningen utvider sine vitenskapelige kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skape dedikerte skoleelever – en historisk ambisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . «Longing for belonging», angst for sosial ekskludering og mobbing . . . . . . Didaktikkens pedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritiske spørsmål fra praktikere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når tiltak mot mobbing mister sitt moment . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Effekttap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Mobbeinnsats blir saksbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Mobbing – en oppgave som ligger i ytterkant av skolens oppgave . . . . . . 4 «Ikke min oppgave – jeg er kjemilærer» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
18 19 21 21 22 23 24 25 25 25 26 27
5
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 5
19.10.2021 09:21:54
Innhold
Fellesskapende didaktikk i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avrunding og perspektivering av en mulig svakhet ved begrepet fellesskapende didaktikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
29
KAPITTEL 3 Fellesskapende klasseledelse og didaktikk – forutsetninger for forebygging av mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . .
30
28
Trine Høyer Eriksen og Dorte Marie Søndergaard
Sammenhenger mellom mobbing og klasseledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing som sosial prosess på avveie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klasseledelse og fellesskapende didaktikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppmerksomhetspunkter og oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
30 32 34 37
KAPITTEL 4 Fellesskapende didaktikk – fra Danmark til Norge , og tilbake igjen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
40
Frode Restad og Selma Therese Lyng
Hovedtrekk i den danske forståelsen av fellesskapende didaktikk . . . . . . . . Opptakt til en fellesskapsorientert forståelse i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolemiljø, læreplaner og fellesskapende didaktikk – hvordan henger det sammen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Tverrfaglige tema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Skolemiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
40 42 47 48 49 49 50 51
DEL 2 Hva betyr fellesskapende didaktikk for skolens undervisning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
53
KAPITTEL 5 Mer elevstemme i monitor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
54
Kjerstin Owren – mobbeombud i Oslo
Tre henvendelser fra klasse 5A . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fellesskapet påvirkes av læringsopplevelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et positivt elevsyn, men hva mer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «De fleste er jo ganske pliktoppfyllende» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
55 57 57 58
6
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 6
19.10.2021 09:21:54
Innhold
Hva oppstår på tross av, og hva oppstår på grunn av? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor skapes og vedlikeholdes nødvendige positive relasjoner? . . . . . . . . . . Elevstemmen er «røntgenbrillene» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skole–hjem-samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
59 60 62 63 64
KAPITTEL 6 Didaktiske valg som fremmer fellesskap i grupper
66
Inger Bergkastet, Charlotte Duesund og Tone Skyseth Westvig
Hvordan bygger vi en positiv læringskultur der alle elever opplever tilhørighet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan vi risikovurdere for både faglig, kognitiv, sosial og emosjonell læring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan tar vi elevenes perspektiv og lar dem være reelt involvert i sin læring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan er arbeidsmåter og aktiviteter i størst mulig grad utforskende, åpne og rike? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan hjelper vi elever til å forstå seg selv som lærende og mestrende? . Hvordan bruker vi fellesskapet i og til læringen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
67
69
70
72 73 75 76
KAPITTEL 7 Fellesskapende undervisning i tverrfaglige prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
78
Selma Therese Lyng i samarbeid med Gerd Line Røysi og Tori Snerte – begge lærere på Hemsedal barne- og ungdomsskule
«Ibsenprosjektet – Ungatn te Ibsen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undervisningens «hva, hvordan og hvem» som nøkler til involvering . . . . Nye og sterkere fellesskap, relasjoner og roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alle skal med! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utforske nye roller og ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordring av grenser for «normalitet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonsbygging på tvers av grupper og statushierarkier . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
80 81 85 85 86 87 89 89
7
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 7
19.10.2021 09:21:54
Innhold
DEL 3 Hva betyr fellesskapende didaktikk for skolens ledelse?
93
KAPITTEL 8 Fellesskapende undervisning gjennom profesjonsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
94
Kari Vårdal – rektor Florø ungdomsskule
Profesjonsutvikling og profesjonelle læringsfellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Hvilke verdier er viktige når skoleledelsen skal lede fellesskapende undervisning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Profesjonelle læringsfellesskap for fellesskapende undervisning . . . . . . . . . 97 1 Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv. Foredrag og refleksjonsspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 2 Læringspartnermetodikken og samarbeidslæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 3 Rike oppgaver. Foredrag, litteraturstudie, utprøving og evaluering . . . . . 102 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
KAPITTEL 9 Ledelse av læreres læringsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Inger Bergkastet, Charlotte Duesund og Tone Skyseth Westvig
Individuell og kollektiv kapasitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Identifisere handlingsrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolens ståsted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevenes innspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Justering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
108 110 113 115 117
KAPITTEL 10 Den fellesskapsorienterte skolelederen . . . . . . . . . 119 Kjerstin Owren – mobbeombud i Oslo
Det gyldige vi-et . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hverdagspedagogikk og læringsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi kan ikke snakke om læringsmiljø uten å snakke om læringssyn . . . . . . . Den lærende som imitator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den lærende som mottaker av objektiv kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den lærende som selvstendig og aktiv, og som kreativ bruker av ressurser Lytt til barometerelevene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
121 123 125 126 127 128 130
KAPITTEL 11 Å bygge kultur for fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Marianne Egeberg Kolobekken – rektor på Fjellhamar skole
Ansvar for fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Fellesskap fordrer felles forståelse og felles språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Stillaset rundt skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 8
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 8
19.10.2021 09:21:54
innhold
DEL 4 FELLESSKAPENDE EIERSKAP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 KAPITTEL 12 Kommunen som fellesskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Jorun Sandsmark – fagpolitisk rådgiver i KS
Hvem er kommunen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politikernes roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Administrasjonens rolle – kommunedirektøren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer og muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
147 148 148 149 151 153 154 155
KAPITTEL 13 Kommunalsjefens rolle i å forebygge mobbing i et fellesskapsperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Einar Buø – oppvekstsjef Farsund kommune
1 Organisering av oppgaver og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Planlegging og planprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Den nye veien» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sektorplan for Oppvekst og kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Kompetanse – alle må på skolebenken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonsfellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunens politiske og administrative ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 «I samarbeid og forståelse med hjemmet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
159 160 162 163 163 163 164 166 167
KAPITTEL 14 Kommunen som forebygger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Kjerstin Owren – mobbeombud i Oslo
Undersøke, støtte og uttrykke forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva vet kommunen om elevers og foreldres opplevelser? . . . . . . . . . . . . . . . Er det sammenheng mellom ord og handling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læringsmiljøarbeid med integritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
170 172 174 175 177
9
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 9
19.10.2021 09:21:55
innhold
AVSLUTNING Veien videre : Utfordringer og muligheter for fellesskapende didaktikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Frode Restad og Selma Therese Lyng
Det danske utgangspunktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye norske stemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye lærerstemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye lederstemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye eierstemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Råd til lærere, ledere og eiere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtaler over Skagerak: Når et nytt mobbesyn treffer praksis . . . . . . . . . . .
179 180 180 182 183 184 185
Etterord – andre stemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201
10
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 10
19.10.2021 09:21:55
DEL I
Innledning og teoribakgrunn
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 11
19.10.2021 09:21:55
KA P I T T E L 1
INNLEDNING Frode Restad og Jorun Sandsmark
Denne boka handler om forebygging av mobbing i et fellesskapsperspektiv. Et slikt perspektiv er sentralt fordi behovet for å tilhøre et fellesskap og frykten for å bli utestengt, er grunnleggende drivkrefter i barn og unges sosiale liv. Både i skolen og på fritiden søker barn og unge tilhørighet hos sine jevnaldrende. Skolen er i en særstilling fordi opplæringsplikten gjør at de aller fleste barn og unge må gå på skolen og dermed bli en del av et formelt skole- og klassefellesskap. De fleste opplever at de hører til, og at de har en trygg plass der. Noen opplever imidlertid at de er en del av et formelt eller faglig fellesskap, en klasse, men uten at de egentlig hører til eller blir akseptert i klassens sosiale liv. Andre igjen opplever sin tilhørighet som usikker og bruker mye krefter på å få bekreftet at de er «en del av gjengen». Barn og unges tilhørighet til et fellesskap på skolen er de voksnes ansvar. Derfor henvender denne boka seg til deg som voksen, enten du er lærer, skoleleder eller på andre måter ansvarlig for barn og unge. Gjennom bidrag fra skolefolk og forskere ønsker vi å belyse hvordan organiseringen og gjennomføringen av undervisningen kan tilrettelegges slik at den fungerer som et konkret tiltak for å forebygge mobbing i skolen. Bidragene vil reflektere rundt hvordan en slik praksis kan skape nye muligheter, men også krevende utfordringer for skolens lærere, ledere og eiere. Det faglige trykket på fellesskap og undervisning har vært betydelig de senere årene. Det er derfor heller ingen stor overraskelse at begreper som fellesskapende 12
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 12
19.10.2021 09:21:55
Kapittel 1 Innledning
undervisning og fellesskapende didaktikk har funnet veien ut i praksisfeltet. Nye begrep må imidlertid pakkes ut og settes i en sammenheng for å gi mening og veiledning til utvikling av ny praksis skolen. Så hva betyr disse begrepene egentlig? Hva betyr fellesskap, og hva betyr en fellesskapsorientert forståelse av mobbing for måten vi tenker om undervisning og mobbeforebygging? Vi håper å kunne gi noen svar, men også nye spørsmål og tanker som du som leser denne boka, kan ta med og prøve ut i din egen praksis, enten det er i klasserommet, i profesjonsfellesskapet på skolen eller i kommunens møterom og planprosesser.
Bokas begrunnelse I arbeidet med boka har vi lagt vekt på to sentrale argumenter for hvorfor det er behov for en egen bok om mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv. Det første av disse knytter seg til elevens rett til et godt psykososialt skolemiljø og tilhørighet i skolen. Det andre knytter seg til undervisningens muligheter som mobbeforebyggende strategi i lys av utvikling av nye forståelser av mobbing som sosialt fenomen. Vi vil prøve å se disse forholdene i sammenheng og forsøke å oversette noe av utviklingen innen mobbeforskning til praksisfeltet.
Elevenes rett til et godt skolemiljø Alle elever har rett til et godt og trygt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolene skal arbeide kontinuerlig for å sikre gode og trygge skolemiljøer. Elevene har rett til å være organisert i basisgrupper eller klasser slik at deres behov for sosial tilhørighet blir ivaretatt. Prinsippet om sammenholdte klasser er en bærebjelke i fellesskolen og er også viktig for at elever skal oppleve tilhørighet. Alle som arbeider på skolen, har en aktivitetsplikt til å følge med og varsle rektor dersom de har mistanke om eller får kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt, og skolen skal undersøke saken. Dersom en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen finne egnede tiltak for å bøte på dette og lage en plan for tiltakene. Planen skal si noe om hvilke problemer tiltakene skal løse, hvilke tiltak som er planlagt, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som er ansvarlige for 13
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 13
19.10.2021 09:21:55
del i innledning og teoribakgrunn
å gjennomføre tiltakene, og når disse skal vurderes. Omtalen av aktivitetsplikten i opplæringsloven nevner i liten grad undervisningen, og kan gi inntrykk av at tiltak for et godt skolemiljø er noe som kan gjennomføres «på siden» av denne. En fellesskapsorientert forståelse av mobbing stiller imidlertid spørsmål ved et slikt skille mellom undervisning og skolemiljø.
Mobbing som ekskludering fra fellesskapet De danske forskerne Helle Rabøl Hansen og Dorthe Marie Søndergaard tar i sin forståelse av mobbing utgangspunkt i mennesket som et sosialt vesen med et iboende behov for tilhørighet og en frykt for å bli utestengt. Når dette behovet for tilhørighet, eller «longing for belonging» som forskerne kaller det, ikke tilfredsstilles gjennom en verdig deltakelse i et sosialt fellesskap, oppstår det en sosial eksklusjonsangst. Mennesker som opplever en slik angst, vil ikke ha det godt verken med seg selv eller sine omgivelser, og de vil mer eller mindre instinktivt forsøke å lindre angsten. Dette kan skje på ulike måter. En type lindring kan være å etablere nye fellesskap som bekrefter sine medlemmers verdighet og tilhørighet. Dette kan på den ene siden bidra til å trygge den enkeltes opplevelse av tilhørighet og verdighet gjennom positiv samhandling og utforskning av felles interesser. På den andre siden kan det brukes til å markere avstand fra og utstøte den eller de som truer ens egen tilhørighet. Slike utstøtende fellesskap vil kunne oppføre seg på måter som frarøver andre opplevelsen av tilhørighet, og som i alvorlige tilfeller kunne omtales som mobbing. Et sentralt poeng i den fellesskapsorienterte forståelsen av mobbing er at fellesskapet både kan være opphav til og løsningen på mobbing. Et fellesskap kan være opphav til mobbing når medlemmenes sosiale eksklusjonsangst tipper over i systematisk utestengelse og foraktfull handling overfor andre. Men fellesskapet kan også være løsningen, fordi fellesskapet besitter den viktigste motgiften mot mobbing, nemlig evnen til å skape tilhørighet og verdighet, og kan ved en endring av sin praksis redusere den sosiale eksklusjonsangsten som kan lede til mobbing. En slik forståelse tar avstand fra en ensidig individpsykologisk forklaringsmodell der enkeltelevers aggresjon og manglende selvregulering blir sett som dominerende årsaker til mobbing. En konsekvens av dette er at tiltakene som skal forebygge mobbing, ikke kun kan rettes mot enkeltindivider, men også må rettes mot det sosiale fellesskapet i klassen,
14
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 14
19.10.2021 09:21:55
Kapittel 1 Innledning
på trinnet og på skolen. Med et fellesskapsorientert blikk rettes oppmerksomheten over på fellesskapets sosiale prosesser og skolens strategier for å forebygge og stoppe mobbing ved å etablere inkluderende fellesskap.
Fellesskapende didaktikk forener fellesskap og mobbeforebygging Ulike forståelser av mobbing får ulike konsekvenser for hva skolen bør arbeide med for å sikre gode og trygge skolemiljøer. Det får konsekvenser for aktivitetsplikten både når det gjelder hva de som arbeider på skolen bør følge med på, for hva vi tenker kan skape trygghet og utrygghet blant elevene, og det får konsekvenser for hva som bør anses som egnede tiltak for at elever som blir utsatt for mobbing, kan få gjenopprettet et trygt og godt skolemiljø. En rekke tiltak har blitt utviklet både i Norge og internasjonalt med utgangspunkt i en fellesskapsorientert forståelse av mobbing. Dette er tiltak med fokus på blant annet klasseledelse, skolekultur og sosial læring.1 I denne boka retter vi oppmerksomheten mot skolens kjernevirksomhet: under visningen, og hvordan denne kan inndras som et tiltak for å forebygge mobbing. Dette fokuset har sitt utspring i begrepet fellesskapende didaktikk.2 Fællesskabende didaktikker indebærer, at undervisningens mål, indhold og veje tilrettelægges som praksisser, der forsøger at samle og inddrage eleverne, som deltager i skolens faglige indhold. Det er deltagelsen, der skaber det fælles. Ansvaret for at udvikle klassens fællesskab overlades i fællesskabende didaktik ikke alene til elevernes uformelle vi, men bliver også en opgave for klassens formelle vi, altså det vi, som skolens voksne er med til at udvikle.3
1
2 3
Se blant annet www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/tiltak-skolemiljo/skolemiljotiltak- fellesskap-og-miljo/#sosial-laring, www.ks.no/fagomrader/barn-og-unge/barnehage-og- skolemiljo/sosiale-prosesser-pa-avveie--hvordan-pavirker-det-aktivitetsplikten-og-valg-av- tiltak-i-skolemiljosaker/ og www.fagbokforlaget.no/Elevenes-psykososiale-milj%C3%B8/ I9788245021912, www.alleforenmodmobning.dk/ Se blant andre Hansen, 2011b; Plauborg, 2011. Hansen, 2014, s. 10.
15
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 15
19.10.2021 09:21:55
del i innledning og teoribakgrunn
I Rabøl Hansens forståelse innebærer en fellesskapende didaktikk et fokus på hvordan undervisningens mål, innhold og arbeidsformer kan bidra til at eleven opplever å være en verdig deltaker i klassens formelle og uformelle fellesskap. Ansvaret for en slik praksis ligger hos de voksne, men den kan ikke realiseres uten elevenes aktive deltakelse og medvirkning i undervisningen. Vår intensjon med boka er å bidra til en konstruktiv og kritisk dialog, mellom danske ideer og norske erfaringer, om hvordan skolens undervisning kan fremme inkluderende fellesskap og forebygge mobbing i skolen. Boka er ingen oppskrift eller metode, men bør leses som en invitasjon til refleksjon, debatt og samtale om hvordan ny innsikt om mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv kan omsettes i praksis, til det beste for elever, og ansatte, i skolen.
Bokas oppbygning og bidrag Boka består av fire hoveddeler: I del I tar vi for oss utgangspunktet i den fellesskaps orienterte forståelsen av mobbing. De danske forskerne Helle Rabøl Hansen og Dorte Marie Søndergaard er opphavskvinnene til denne forståelsen. Gjennom kapittel 2 og 3, der sistnevnte er skrevet i samarbeid med Trine Høyer Eriksen, redegjør vi først for det teoretiske grunnlaget, hvordan denne forståelsen har utviklet seg og hvilke erfaringer de danske forskerne har gjort i løpet av ti års arbeid med begrepene sosial eksklusjonsangst, «longing for belonging» og fellesskapende didaktikk. I det neste kapittelet beskriver vi noen sentrale kjennetegn ved den danske forståelsen og reflekterer over begrepenes betydning i en norsk kontekst. I del II utforsker vi fellesskapende mobbeforebygging i et klasseromsperspektiv gjennom stemmene til erfarne lærere, veiledere og mobbeombud. Bokas lærer stemmer bidrar til det danske utgangspunktet ved å vektlegge elevers rett til til hørighet i faglig undervisning, og læreres praktiske metoder og verktøy i utøvelsen av en fellesskapende didaktikk. De norske stemmene kjennetegnes også av sin inno vative tilnærming til tverrfaglig undervisning for økt deltakelse og sosial læring blant elever, og en gjennomgående kobling mellom fellesskapende didaktikk og skolens læreplaner, verdigrunnlag og lovverk.
16
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 16
19.10.2021 09:21:55
Kapittel 1 Innledning
I del III spør vi hva fellesskapende mobbeforebygging innebærer for skolens ledere. Fokuset på skoleledelsens rolle i arbeidet med fellesskapsorientert mobbeforebygging er et sentralt og innovativt bidrag fra denne boka. Bokas lederstemmer vektlegger blant annet ledelsens tilrettelegging for kollektiv profesjonsutvikling og legitimering av en fellesskapsorientert tilnærming til arbeidet mot mobbing. De peker også på ledelsens viktige rolle i å analysere skolens ståsted og legge til rette for utvikling i tett dialog med elever og politikere. Skoleeiers rolle har til nå vært lite tematisert i litteraturen om fellesskapende didaktikk. I bokas del IV utfordrer vi imidlertid skolens eiere (kommuner og fylkes kommuner) til å reflektere over hva et fellesskapende perspektiv innebærer for styring og ledelse av skoleområdet. Gjennom bokas norske eierstemmer blir skoleeiers rolle helt sentral for at skolen skal lykkes med å forebygge mobbing. Skoleeier må forankre et nytt perspektiv på mobbeforebygging i planer og strategier, og bygge kompetanse og forståelse for hva et slik perspektiv innebærer, på alle nivåer. Til slutt i boka oppsummerer vi det danske utgangspunktet og de norske erfaringene og drøfter muligheter og utfordringer som kan oppstå når fellesskapende didaktikk skal settes ut i praksis. Vi peker også på områder der det er behov for mer kunnskap og ny praksis, og gir eksempler på ny norsk forskning som kan videreutvikle og bane vei for nye strategier for mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.
17
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.indd 17
19.10.2021 09:21:55
