Rikeåsen Barnehage by Konsis

RIKEÅSEN BARNEHAGE SA

“Trygge relasjoner gir god utvikling”

Årsplan 2020-2021

Kontaktinformasjon Rikeåsen Barnehage SA. Haugastølveien 7, 1410 Kolbotn Hovednummer Kontor/daglig leder: Eventyrskogen: Trolltjern: Småvettene: Tusseladden:

66 99 40 77 47 79 02 93 47 79 02 17 47 79 02 20 47 79 02 81 47 79 02 49

e-post: dl@rikeasen.no e-post: eventyrskogen@rikeasen.no e-post: trolltjern@rikeasen.no e-post: smavettene@rikeasen.no e-post: tusseladden@rikeasen.no

Hjemmeside: www.rikeasen.barnehage.no Facebook: https://www.facebook.com/rikeasenbarnehage/

Innhold Kontaktinformasjon................................................................................................................................................................................................. 2 Forord............................................................................................................................................................................................................................ 3 Om barnehagen........................................................................................................................................................................................................4 Rollene i Rikeåsen Barnehage............................................................................................................................................................................. 6 Barnehagens visjon................................................................................................................................................................................................. 8 Barnehagens verdigrunnlag................................................................................................................................................................................ 9 Hovedmål.................................................................................................................................................................................................................. 10 Sjiraffspråk..................................................................................................................................................................................................................11 Trygghetssirkelen.....................................................................................................................................................................................................12 Livsmestring............................................................................................................................................................................................................. 14 Tidlig innsats, se meg – hele meg!...................................................................................................................................................................15 Lek og lekemiljø........................................................................................................................................................................................................16 Mat og måltider.......................................................................................................................................................................................................16 Barnehagens formål og innhold.......................................................................................................................................................................18 Barns medvirkning..................................................................................................................................................................................................21 Relasjonskompetanse......................................................................................................................................................................................... 20 Samarbeid mellom hjem og barnehage.......................................................................................................................................................23 Overganger.............................................................................................................................................................................................................. 24 Barnehagen som pedagogisk virksomhet – planlegging, vurdering og tilrettelegging............................................................26 Barnehagens fagområder, progresjonsplan................................................................................................................................................27 Progresjon i barns utvikling................................................................................................................................................................................36 Eksterne samarbeidspartnere..........................................................................................................................................................................40 Aktivitetskalender for Rikeåsen Barnehage 2020-2021....................................................................................................................... 42

Forord En god barndom varer livet ut. Ved å levere et tilbud av god kvalitet, kan barnehagen bidra til at alle barn får en god start på livet. Vi ønsker velkommen til alle som har tilhørighet til Rikeåsen barnehage SA eller ønsker å få et innblikk i vår hverdag. Med utgangspunkt i det overordnede lovverket og øvrige styringsdokumenter har vi utarbeidet vår årsplan. Planen gjelder for barnehageåret 2020-2021. Hele personalgruppen har vært inkludert og aktive i arbeidet med denne årsplanen, som først og fremst er et arbeidsredskap for personalet, slik at vi kan styre virksomheten vår i en bevisst og uttalt retning. Årsplanen gir også informasjon og dokumentasjon på vårt pedagogiske arbeid til foresatte, tilsynsmyndigheter, politikere, eier, samarbeidspartnere og andre interesserte. Barnehagens årsplan sendes på høring til alle foresatte, før den fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg og godkjennes av eierstyret. Årsplanen inneholder en oversikt over barnehagens virksomhet, hva vi ønsker å vektlegge i arbeidet med «våre» barn, og hvordan vi ønsker å jobbe for å oppnå dette i tråd med de rammene vi har. Smitteverntiltak i forbindelse med Covid-19, kan ha betydning for i hvilken grad tiltakene som er beskrevet i denne årsplanen lar seg gjennomføre. I tillegg til årsplanen utarbeides det periodeplaner for hvert team, med mer detaljerte planer for den enkelte avdeling knyttet opp mot barnehagens årsplan og Rammeplan for barnehagen. Vi gleder oss til å ta fatt på årets store og små hendelser og sammen gjøre barndommen verdifull.

17. juni 2020 Anne Fagerli

Om barnehagen Rikeåsen barnehage er en privat foreldreeid barnehage, som ligger idyllisk til innerst i en blindvei på Kolbotn i Nordre Follo kommune. Vi er en barnehage i stadig utvikling, som hele tiden jobber med å forbedre oss og legge til rette for at barna skal få det best mulige barnehagetilbudet hos oss. Dette er med på å øke vår bevissthet rundt kvalitet i barnehagen, og vi strekker oss kontinuerlig etter å bli best mulig i alle ledd. Vi jobber etter felles visjon og mål for Rikeåsen barnehage, og har felles verdier som preger vårt arbeid. Barnehagen åpnet sine dører for første gang i 1997 og har de senere årene utført betydelige oppgraderingsarbeider på utelekeplassen og barnehagebygget. Vi ønsker å tilrettelegge for et variert leke- og aktivitetsmiljø med ulike utviklingsmuligheter både inne og ute. Barnehagen har en fantastisk beliggenhet med skogen som nærmeste nabo. I nærmiljøet benytter vi oss av flotte turmuligheter som blant annet trehytte, lavvo og gapahuker i umiddelbar nærhet, lekeplasser og ulike kulturtilbud på Kolbotn. Barnehagen har fire avdelinger. Eventyrskogen og Trolltjern er storebarnsavdelinger og Tusseladden og Småvettene er småbarnsavdelinger. Avdelingene med lik aldersgruppe samarbeider tett, og utgjør storebarnsteamet og småbarnsteamet i barnehagen. Hvert team er bemannet med tre-fire pedagoger, som sammen med pedagogiske medarbeidere og fagarbeidere gir barna en trygg og spennende hverdag. Dette barnehageåret er vi totalt 60 barn i barnehagen. Barneantallet vil kunne endres i takt med sammensetningen av barnegruppene.

Rollene i Rikeåsen Barnehage Barnehageeieren og alle som arbeider i barnehagen skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. leder skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter gjøres ved at hele personalgruppen involveres.

Foreldrene er eierne av Rikeåsen Barnehage, og barnehagen driftes som et andelslag. Det ledes av styret, som er andelslagets høyeste myndighet mellom årsmøtene. Styret er arbeidsgiver og har dermed arbeidsgiveransvaret for barnehagen. Styret har ansvaret for driften av barnehagen i henhold til gjeldende lover og forskrifter og har dermed juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet.

Daglig leder skal sikre at barnehagen har innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner, slik som skolen, helsestasjonen, den pedagogiskpsykologiske tjenesten (PPT) og barnevernet.

Styret har tett samarbeid med daglig leder, som står for den daglige ledelsen av barnehagens virksomhet; pedagogisk, personalmessig og administrativt. Daglig

Samarbeidsutvalget i Rikeåsen barnehage består av daglig leder, 2 personalrepresentanter, 2 foreldrerepresentanter (FAU) og 2 styrerepresentanter. SU har møte ca. 2 ganger i året.

De pedagogiske lederne i barnehagen er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn. De pedagogiske lederne skal veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. De leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene de er satt til å lede.

Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU): Består av to foreldrerepresentanter fra hver avdeling i barnehagen. FAU er ansvarlig for organisering av juletrefesten, sommerfesten i juni og dugnader etter behov (1-2 ganger i året). FAU har møter i forkant av arrangementer.

Alle ansatte i barnehagen har en viktig rolle og et ansvar for at rammeplanens innhold kommer til syne i våre handlinger. Samtlige fagarbeidere og pedagogiske medarbeidere bidrar med ulik kompetanse og interesseområder som totalt sett skaper en bred, variert og spennende hverdag for barna.

Foreldrerådet: Består av alle foreldrene i barnehagen. Foreldrerådet kalles sammen til foreldremøte minst en gang pr. år og får tilsendt årsplanen på høring før den behandles i SU.

Kvaliteten i barnehagen avhenger av voksne som tar sitt ansvar på alvor, samt viser engasjement, kompetanse og arbeidsglede. Vi ser på kvalitet ut ifra et utviklingsperspektiv, og strekker oss hele tiden for å utvikle den enkelte medarbeider og organisasjonen. Store deler av jobben vår handler om holdninger, væremåte, vilje, kommunikasjon og verdier. Vi skal bruke våre evner til å bidra til progresjon i barnas utvikling, og legge til rette for lek og aktiviteter som fremmer barnets utvikling på alle områder. På den måten er personalet barnehagens viktigste ressurs. Vi vil i det følgende belyse ulike områder, og presentere hvordan vi vil arbeide for å oppnå nettopp dette.

FORELDREENGASJEMENT Rikeåsen Barnehage (RIBA) er en foreldredrevet barnehage. Styret ønsker å minne om at vi som foreldredrevet barnehage er fullstendig avhengige av foreldre som engasjerer seg. Som andelshaver forplikter det å stille opp. Husk at dette er noe du gjør for barnet ditt, og at du ved å bidra og viser ditt engasjement kan påvirke barnets hverdag. I tillegg er det både nyttig og hyggelig å få utvidet kontaktnett og på den måten legge et godt fundament før barnet begynner på skolen. Eksempler på engasjement kan være å melde seg til verv i Styret eller FAU, delta på arrangementer som årsmøte, foreldremøte og dugnader, bidra med gode ideer samt å inkludere nye foreldre og barn i fellesskapet.

ANDRE ROLLER Samarbeidsutvalget (SU): SU består av foreldrerepresentanter, personalrepresentanter og eierrepresentanter, og skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet (Lov om barnehager).

Barnehagens visjon «Trygge relasjoner gir god utvikling». Vår visjon viser retning for hva vi ønsker å oppnå – nå og i fremtiden. En trygg relasjon danner grunnlag for trygg tilknytning, og er helt avgjørende for at barnet skal tørre å være til stede i verden med hele seg. En trygg relasjon «tåler alt» og barnet vet at de voksne ser på det med det gode blikk, uavhengig av barnets humør og ferdigheter, og vil det vel. Vi vet at barnas opplevelse av hvordan de voksne ser på dem, hvilken kontakt de etablerer og hvilke tilbakemeldinger barna får, har betydning for hvordan barna utvikler seg emosjonelt, kognitivt, språklig, sosialt og motorisk. Barna skal oppleve at de voksne setter pris på å være sammen dem og hjelper dem når de ikke mestrer. Vi skal bidra til at barna får en solid grunnmur med positivt syn på verden og tro på seg selv, slik at det er godt rustet til resten av livet. Trygge relasjoner handler om mer enn det enkelte barns relasjon til de voksne. De voksnes væremåte i møte med barna legger premissene for hvordan miljøet i barnegruppen og relasjonene barna imellom utvikler seg. Vi skal legge til rette for at barna danner trygge relasjoner til hverandre slik at de opplever å ha venner og føler seg som en viktig deltaker i det sosiale fellesskapet. Å oppleve trygge relasjoner til voksne og barn i barnehagen vil føre til at barna tør å utforske både det fysiske og sosiale miljøet i barnehagen. Gode relasjoner vil bidra til at barna får en god utvikling på alle områder og positivt utbytte av barnehagehverdagen. Vi vil jobbe for å oppnå vår visjon ved å anerkjenne barnas opplevelser og behov, støtte og hjelpe de når de står i vanskelige situasjoner, holde oss faglig oppdatert, være engasjerte i det barna er opptatte av og ikke minst ha det gøy sammen med barna.

Barnehagens verdigrunnlag Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. (Rammeplan 2017) Å anerkjenne barn vil si å møte det enkelte barn som individ, med rettigheter når det gjelder egne tanker og følelser. Vi møter barn som fullverdige mennesker med tanker, meninger og følelser i det livet de lever som barn, og samtidig ser vi på de som mennesker som skal vokse opp og utvikles til gode samfunnsborgere. Barns utvikling og syn på seg selv skjer i samspill med andre. Ved å legge til rette for trygge relasjoner, inkluderende lek, vennerelasjoner og lekekompetanse bidrar vi til å gi barna en god start på livet. Vi skal støtte barn i å lære seg å ta hensyn til andre og lære hvordan de skal avveie egne behov i forhold til andres behov. Vi ønsker at barna skal få opplevelser av livsmestring, gjennom blant annet å klare nye ting, mestre utfordringer, skape gode relasjoner med andre, stole på sin egen identitet og ta selvstendige valg. Dette oppsummeres i våre hovedmål for hva vi ønsker at barna skal ha med seg i ryggsekken, når de går ut av barnehagen.

I praksis betyr dette at alt vi tenker og gjør i barnehagen skal ta utgangspunkt i vår visjon og vårt verdigrunnlag. Det handler om at de verdier og holdninger vi bygger vår pedagogiske virksomhet på, skal ligge til grunn for det pedagogiske innhold vi velger å fylle vår barnehage med. Vårt syn på barn og tenkningen om hva som er bra for barn og til barns beste, styrer våre holdninger og handlinger. Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. Barnehagen er også en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar til å legge grunnlaget for et godt liv. (Rammeplan 2017) Barnehagealderen har en unik verdi, hvor selve grunnlaget for resten av livet dannes. Derfor er trygghet, tilknytning og relasjonsbygging viktig for oss. 9

Hovedmål: Hele personalgruppa i Rikeåsen Barnehage SA har i fellesskap staket ut noen veivalg slik at vi gir oss mulighet til å gå i samme retning. Ved å holde den samme kursen i vårt arbeid, ønsker vi å oppnå følgende mål:

BARNA I RIKEÅSEN

DE VOKSNE I RIKEÅSEN

• Har tro på seg selv og egne evner

• Tar barna hver dag i å gjøre noe godt, og forteller at vi har sett det • Tåler alle barnets følelser, og hjelper det i å mestre motgang • Anerkjenner barnets opplevelse og ser bakenfor handlinger

• Kan utvikle og opprettholde gode relasjoner til andre

• Viser interesse for det barna er opptatt av og deltar i lek, samspill og aktiviteter. • Viser raushet, omsorg og hjelper barnet til å mestre alle følelser • Tøyser, tuller og har det gøy sammen med barna i barnehagen

• Vet at de har påvirkningsmulighet og at deres mening teller

• Bygger videre på barns initiativ, ideer og interesser • Undrer oss over viktige, vanskelige, morsomme og spennende tema sammen med barna • Legger til rette for barns medvirkning, ved å være anerkjennende, lyttende og observante voksne

Sjiraffspråk Sjiraffspråket er utviklet av den amerikanske psykologen Marshall B. Rosenberg og handler først og fremst om empatisk og anerkjennende kommunikasjon. I vårt arbeid med barna i barnehagen skal sjiraffen gjennomsyre hele vår arbeidsmåte og gjenkjennes som en væremåte heller enn metode. Vi ønsker at barna gjennom vår væremåte lærer å håndtere konflikter i hverdagen på en god måte, og forstå og respektere egne og andres følelser og behov. Ved å støtte barna i å mestre motgang og utfordringer forebygger vi mobbing og sosial ulikhet, og legger til rette for vennskap og inkludering.

Sjiraffen er et symbol på den anerkjennende voksne fordi den har et stort hjerte og et romslig sinn. Med sin lange hals har sjiraffen et godt overblikk og kan strekke seg for å se bakenfor handlinger. Sjiraffen leter etter følelser og behov som var tilstede forut for handlingen, og med sine store ører lytter den til andre med respekt og empati. Alle skal gis frihet til å uttrykke sin opplevelse av situasjonen. Da vil alle parter føle seg sett og ivaretatt og det gjør det mer sannsynlig at man finner en god løsning for alle. Sjiraffspråket er en væremåte som omfavner alle relasjoner i hverdagen. Kort sagt er det en væremåte der vi lærer å reflektere og uttrykke oss på en oppriktig og tydelig måte samtidig som vi lytter til andre. Å forstå andre med empati, forutsetter at vi kjenner våre egne følelser og behov, og har empati med oss selv. Barn som blir møtt på en empatisk måte vil selv utvikle evnen til å vise empati overfor seg selv og andre.

1. OBSERVASJON - Jeg ser at... 2. FØLELSER - Ble du sint/lei deg fordi... 3. BEHOV - Ville du egentlig...

I barnehagen skapes det kontinuerlig relasjoner, og det er vi voksne som har ansvaret for å skape de gode relasjonene. Sjiraffspråk øker våre muligheter til å få kontakt på en god måte, fordi det handler om å jakte på hva som egentlig er følelsen og behovet bak handlingen. Barna vil føle seg forstått og sett på en god måte.

4. ANMODNING - Er det greit for deg at... - Har du lyst til at..

Ved hjelp av sjiraffspråket kan vi sette grenser og si nei, samtidig som vi respekterer barnets behov og skaper en god atmosfære hvor alle føler at de blir sett og verdsatt.

Trygghetssirkelen Personalet bruker trygghetssirkelen aktivt for å forstå barnets følelser og behov. Modellen lærer oss å se barnet innenfra og forstå dets signaler, og viser sammenhengen mellom tilknytning og utforskning. Vi ser at måten å se barna på i Trygghetssirkelen på mange måter sammenfaller med væremåten vi har fått innsikt i gjennom sjiraffspråket, og modellene utfyller hverandre på en god måte.

For å utforske må barn kjenne trygghet og at noen beskytter dem. Mens barnet utforsker verden, kan det bli både redd, sint og sliten og da trer behovet for nærhet og tilknytning fram igjen. På denne måten er behovet for tilknytning og utforsking avhengig av hverandre hele veien.

Barn i alle aldre har to grunnleggende behov: behovet for omsorg og beskyttelse, og behovet for å undersøke verden. Dette danner grunnlaget for trygghet og livsglede.

Under er modellen som er utviklet for å skissere dette:

Jeg trenger at du..

..støtter min utforskning

TRYGG BASE

..passer på meg, fryder deg over meg, hjelper meg når jeg trenger det, og har det gøy med meg

SIKKER HAVN

ALLTID: vær større, sterkere, klokere og god. Jeg trenger at du.. ..beskytter meg, trøster meg, viser godhet for meg og organiserer følelsene mine

SÅ SANT DET ER MULIG: følge mitt barns behov.

Jeg trenger at du.. ..tar imot meg når jeg søker deg

NÅR DET ER NØDVENDIG: ta ledelsen

I nedre del av sirkelen ser vi barnets avhengighet og beskyttelsesbehov; tilknytningsbehovet. Hånden som tar imot nederst til venstre representerer den sikre havnen (oss voksne) som barnet kan få hjelp, trøst og nærhet av når tilknytningsbehovet oppstår. Da kan barnet vise følelser som engstelse, frustrasjon eller sinne. For de aller yngste er ofte vi voksne en «ladestasjon» der barnet henter trygghet ved å sette seg på fanget. Barn har ofte behov for hjelp til å sortere egne følelser, eller de møter på utfordringer som er vanskelige å takle på egen hånd. Da trenger barnet nærhet, støtte og bekreftelse fra oss voksne.

tilknytningsbehovet; barnet går da ned i sirkelen og vil trenge den voksne for å komme seg opp på sirkelen igjen. Slik beveger barnet seg rundt i trygghetssirkelen i små eller store runder. Et lite barn har hyppige turer tilbake til den trygge havnen, og turene ut i verden øker med alderen. Uten følelsesmessig påfyll fra oss voksne blir utforskning vanskelig, så vår evne til å se barnets behov er helt avgjørende for dets utvikling.

I øvre del av sirkelen ser vi barnets selvstendighet og utforskertrang, dets behov for å erobre og mestre verden, som fører til utvikling hos barnet. Den øverste hånden representerer igjen oss voksne, men her fungerer hånden som en trygg base for barnets utforsking. Barnet tar seg en tur ut i verden i trygg forvissning om at vi voksne er der og passer på. Barn trenger oppmuntring og støtte, og det er viktig at vi gleder oss sammen med barnet i dets utforsking. Mens barnets går rundt og undersøker omgivelsene, søker det ofte blikket mot den voksne for å få bekreftelse på at det er greit å gå videre. Barnet trenger den voksne på ulike måter også øverst i sirkelen. For små barn er bevegelsene rundt i sirkelen korte og raske. Barnet beveger seg ikke langt ut før behovet for tilknytningen skrus på og det trenger påfyll, slik at det igjen kan bevege seg opp i sirkelen og føle trygghet. Kanskje oppstår det noe som er vanskelig å håndtere, for eksempel at barnet slår seg. Da utløses

Livsmestring Livsmestring handler om å kunne takle livets medgang og motgang, og øve seg på dette. Ved å jobbe systematisk og verdibasert med vår visjon og våre hovedmål vil vi legge til rette for at barna rustes og utvikles til å mestre livet på en god måte. Sosial kompetanse utvikles i samspill med andre og handler om å kunne samhandle med andre barn og voksne i ulike situasjoner. Forskning viser at mangelfull sosial kompetanse kan føre til uønsket atferd som mobbing. Vi må være der å hjelpe barna å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Hvis barna eller foreldre opplever at barna ikke har det bra i barnehagen – tar vi dette på alvor, og setter inn tiltak for å bedre situasjonen.

«Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser» (Rammeplanen, 2017). Det å ha venner, samt føle seg som en deltaker i det sosiale fellesskapet, fremheves av barn selv som det mest betydningsfulle for om de har det bra eller ei. Derfor har vi fokus på relasjoner, vennskap og lek, gjennom hele året. Vi tenker det beste vi kan gi barna er tro på seg selv og kompetanse til å lykkes i de felleskap de deltar i.

Oppegård kommune har utarbeidet et eget handlingsverktøy som heter «Livsmestring for barn i barnehagen», som vi benytter oss av.

Gjennom samtaler, aktivitet og relasjoner i hverdagssituasjoner kan barnehageansatte hjelpe barna for resten av livet. Hvis ikke barna opplever at livet går opp og ned, har de ikke noe liv. Det er ikke vår jobb å beskytte dem mot alt, men å hjelpe dem igjennom livets opp- og nedturer (Jonassen, 2017). Personalet har et stort ansvar for å forebygge utestenging, krenkelser og mobbing i barnehagen. Det handler om å støtte barns positive samspill og konstruktive handlinger. Personalet skal være tilstedeværende og deltakende i leken både ute og inne, for å utvikle barnas lekekompetanse. Ansvaret for å bygge opp et godt lekeklima, ligger hos de voksne i barnehagen og er en medvirkende faktor til at vi har valgt dette som satsningsområde for inneværende barnehageår. «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning» (Lund, 2015).

Tidlig innsats, se meg – hele meg! Barnehagene i Nordre Follo skal være en forebyggende arena, der barn lærer seg og får kunnskap om kropp, seksualitet og grenser. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet, jf barnehageloven §22. Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnehageloven § 22. (Rammeplan for barnehagen, 2017 s. 13).

På den måten vil barna bli rustet til å sette grenser for seg selv, og til å sette ord på og formidle vanskelige og ulovlige opplevelser. Høsten 2019 startet vi opp med et nytt prosjekt som heter “Se meg – hele meg”, som var utarbeidet for alle barnehager i Nordre Follo. Prosjektet inneholder en overordnet fagplan med en progresjonsplan for hvilke temaer vi skal jobbe med i barnegruppene, og med et refleksjonsverktøy for kvalitetskjennetegn av arbeidet som gjøres i barnehagen. Året som gikk har vært et spennende og lærerikt år for oss i personalet. Å etablere en felles norm og holdning blant personalet er tidkrevende når temaet er såpass nytt og omfattende. Dette barnehageåret vil vi gjøre oss flere erfaringer og videreutvikle arbeidet vårt med barna og foreldregruppen.

I rammeplan for barnehagen s. 31 står det også at “barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser». Hos oss skal personalet legge til rette for at barna får kunnskap om kropp, og egne og andres grenser og følelser, gjennom lek, temaarbeid, bøker og samtaler.

Gjennom dette arbeidet skal barnehagen bidra til at

Barns seksuelle lek

• Barna blir glade i egen kropp og har respekt for andres kropp.

Små barn vil alltid undersøke seg selv og andre, og kroppen er ikke noe unntak. Barn leker, spør og er nysgjerrige og undrende, og de har ennå ikke etablert noen form for skam- eller tabufølelser rundt kropp og seksualitet. Om barn møter omsorgspersoner som stopper, forhindrer eller forbyr denne type lek, kan det bidra til at barn opplever både skam og tabu. Barn får på denne måten ikke noe naturlig forhold til sin egen og andres kropp, eller sine følelser som dukker opp i sammenheng med dette.

• Barna blir kjent med følelser. • Barna blir kjent med likheter og ulikheter hos barn og voksne. • Barna lærer seg å si fra og sette grenser. • Barna får kjennskap til gode og vonde hemmeligheter. • Barna får kjennskap til gode og vonde berøringer. • Barna får kjennskap til lovlige og ulovlige berøringer • Barna blir kompetente til å snakke med noen og fortelle om vanskelige ting.

Vi har gjort oss mange positive og lærerike erfaringer gjennom året når det kommer til dette temaet. Nye problemstillinger/praksisfortellinger har blitt diskutert og evaluert blant oss i personalet, og vi har lært mye om oss selv også i prosessen. Vi ser at personalet må fortsette å ha fokus på blant annet hvordan vi legger til rette for denne type lek, og hvordan vi møter barna i leken som oppstår. Vi har blitt mer bevisste på at barn speiler seg i våres reaksjoner, så vår måte å imøtekomme på er viktig.

• Barna får kunnskap om hvordan vi blir til. • Personalet blir kompetente til å snakke med barn o m vanskelige ting. • Personalet blir kompetente til å se endringer i barns adferd. I løpet av årene barna går i barnehagen hos oss skal vi jobbe med dette på ulike måter, tilpasset barnas alder. På småbarnsavdelingene vil det derfor jobbes mest med grunnleggende begreper om kroppen, grenser og følelser, som vil danne grunnlag for videre arbeid på storbarnsavdelingene.

Barn leker mange ulike typer seksuelle leker og det er like naturlig som all annen type lek og utforsking. Det kan være i familielek/mor-far-barn-leker og doktorleker, der barna øver ser på å sette grenser for seg selv og det å kjenne på lyst og kontroll. De utforsker ofte sammen, ser på hverandre, ligger oppå hverandre, noen har lyst til å være nakne og kjenne og ta på, se på forskjeller. Noen vil vise fram rumpa eller tissen, andre vil ikke. Det er også viktig at vi ansatte følger med jevnlig om barn leker inne på rom alene, for å sjekke at alle syns det som skjer i leken, er greit. Vi skal vite at alle parter har det bra i leken, som i all annen type lek, og hører om alle er frivillig med og lignende. Noen har oppdaget at det kan være godt å ta på kjønnsorganet sitt. Vår oppgave er å lære dem når og hvor det passer å gjøre det, slik at det ikke er generende for andre rundt.

Overordnede tiltak • Personalet skal bruke lek, hverdagssituasjoner, samlingsstunder/lesestunder og barnesamtaler for å snakke om de ulike temaene i progresjonsplanen • Barnehagen skal årlig ta opp hvordan og hvorfor det jobbes med tema kropp, seksualitet og grenser med foreldrene • Personalet skal jevnlig bruke kvalitetskjennetegn for tidlig innsats i barnehagen for å reflektere over egen praksis • Barnehagen skal sikre at personalet får kompetanse for å sikre at de jobber i tråd med progresjonsplanen • Personalet skal ha et bevisst for hold til barns seksuelle lek 16

Lek og lekemiljø «Jeg har lekt i barnehagen i dag!» Vi fortsetter med lek som vårt satsningsområde dette barnehageåret. I Rammeplan for barnehagen (2017) står det at barnas lek skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Leken er essensiell i barns liv. Lek er lystbetont, indre motivert og skaper trivsel. Barn leker fordi det er morsomt, og leken er målet i seg selv. Leken er utforskende og utprøvende, og barna tar i bruk og får stimulert sin fantasi gjennom å leke med andre.

mellom barn og lekende voksne. Det dannes vennskap og barna skaffer seg «lekevenner», som vi kaller det her hos oss. “Lekevenner” er et begrep som gjenspeiler aktiviteten mer enn relasjonen. En trenger ikke være bestevenner for å leke sammen og en kan ha mange lekevenner, noe som virker inkluderende i barnegruppa. De øver seg og lærer å lytte, vente på sin tur, samarbeide om noe felles, stå opp for seg selv og å ta hensyn til andres forslag. De lærer hvordan de kan vise omsorg, trøste og være en god venn for noen.

Barn lærer seg sosiale ferdigheter når de leker med andre. I leken er barna en del av et fellesskap, det skapes et felles «vi». Her dannes det relasjoner barn imellom, og

Å ta del i lek er språkutviklende for barn. Det viser seg at det er i leken barn bruker språket sitt aller mest og utvikler det videre.

• Vi skal ha det gøy i leken og være engasjerte og interesserte i barnas lek. Når voksne deltar i lek åpnes leken opp for andre barn. Barn og voksne som har det gøy sammen, utvikler positive følelser overfor hverandre.

Leken kan også være utfordrende. Barn går inn i leken med ulik kompetanse og noen opplever konflikt og å ikke bli hørt på. Konfliktløsning er noe barn øver seg på allerede fra de går på småbarnsavdeling. Vi i personalet skal være til stede for å fange opp og støtte barna, slik at de etter hvert lærer seg gode strategier for å kunne løse utfordringer selv når de blir eldre.

• Vi skal gi barn erfaringer av å være betydningsfulle for fellesskapet og være i positivt samspill med barn og voksne.

Gjennom leken skapes en bedre forståelse for omverdenen. Barna leker ut erfaringer og imiterer voksenlivet. Lek kan også være på alvor. Gjennom leken bearbeider barn noen ganger vanskelige opplevelser de har hatt i sitt eget liv.

• Vi skal sjekke at alle har det greit i leken og passe på at barna som faller utenfor, hjelpes inn i lek. • Vi skal dele egne praksisfortellinger med hverandre, med påfølgende refleksjon rundt hva barnet fikk ut av leken og hva vårt bidrag i leken har gjort med leken.

Vi har satt oss to hovedmål som vi i personalet skal jobbe aktivt med, og evaluere gjennom hele året:

• Vi skal utjevne sosiale forskjeller ved å gi barna felles referanser gjennom gode lekeopplevelser.

• Vi skal oppdage og videreutvikle leken og leketemaene barna er opptatt av. • Vi skal aktivt bidra til at alle kommer inn i lek

• Vi skal gi barna felles opplevelser som inspirerer til lek.

Tiltak for å nå målene våre: • Vi skal legge til rette for lekerom inne og ute som inspirerer og innbyr barna til kreativ lek. • Vi skal legge til rette for variert lek ved å ha passende lekemateriell tilgjengelig for barna. • Vi skal rydde tid til lek og strukturere hverdagen på en god måte. • Vi skal legge til rette for lek i små grupper, både på tvers av alder og kjønn. • Vi skal samarbeide med barna og legge opp til at de har høy grad av medvirkning når det kommer til leken i barnehagen. • Vi skal inspirere til lek og starte lek med barna, både med utgangspunkt i det barna er opptatte av, men også tilføre noe nytt inn i lek som allerede er i gang eller introdusere nye leker og leketema.

Mat og måltider Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller, jf. Barnehageloven § 2. Vaner etableres tidlig, og vanene som etableres i barnehagealder kan vare livet ut. Personalet skal ifølge Rammeplanen bidra til at barn tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile (Rammeplanen for barnehager, 2017). Ved å legge til rette for utvikling av sunne matvaner og et variert kosthold hos barn kan man sikre behovet for næringsstoffer og danne grunnlag for god helse (Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen, 2018). Personalet må derfor kjenne og praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn (Rammeplan for barnehagen, 2017).

Rammeplanen understreker videre at personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barn. Dette bidrar Rikeåsen barnehage til ved å legge til rette for deltakelse i matlaging tre dager i uken i tillegg til at 4- åringene i barnehagen har egne Kokkespettgrupper. Det settes alltid av minst 30 minutter til måltidet slik at barna skal få ro og mulighet til å spise seg mette. Personalet i barnehagen fokuserer på at måltidet blir en arena for matglede, samtaler og fellesskapsfølelse.

I Rikeåsen barnehage serveres det varm lunsj tre dager i uken. I tillegg til dette serveres det brødmat med variert pålegg og frukt eller grønnsaker til lunsj de resterende to dagene og til ettermiddagsmat hver dag. Brødmaten forberedes og serveres av de ansatte på avdelingene. Varmlunsjen planlegges og tilberedes av barnehagens egen mat- og kjøkkenansvarlig. Barnehagen tar utgangspunkt i Helsedirektoratets kostholdsråd ved utarbeiding av menyer og ved servering av brødmat. Dette innebærer at barna får et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett (Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen, 2018). Ved å servere varm lunsj i tillegg til brødmat sikrer barnehagen at barnas kost blir mer variert. På den måten lærer barna å like flere forskjellige smaker, lukter og konsistenser. I tillegg til dette varierer menyen for varm lunsj fra måned til måned.

Barnehagens formål og innhold Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling. BARNEHAGEN SKAL IVARETA BARNAS BEHOV FOR OMSORG Mål

Våre tiltak for å oppnå dette i perioden

• Alle barn skal bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.

• Gi barna nærhet, og legge til rette for at de opplever trygg tilknytning til både voksne og barn.

• Barna skal motiveres til å skape omsorgsfulle relasjoner ved at personalet ser og verdsetter deres handlinger.

• Sette ord på barnas følelser, vise forståelse og empati (Sjiraffspråk).

• Barnehagen skal forebygge og avdekke omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep.

• Sette ord på hva som konkret skjer i ulike situasjoner som ved konflikter, men også i situasjoner der barna deler, gir hverandre kos eller andre former for oppmerksomhet. • Aktivt øke den relasjonelle kapitalen ved å være voksne som tar initiativ til å skape gode relasjoner til alle rundt seg (Relasjonskompetanse). • Møte barna med interesse og åpenhet, starte dagen med «Hei, så hyggelig å se deg». • Tilrettelegge for at barna har en god balanse mellom å være fysisk aktive og få tid til ro og hvile.

BARNEHAGEN SKAL FREMME DANNING Mål

Våre tiltak for å oppnå dette i perioden

• Vi skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og følges opp.

• Stille åpne spørsmål og tilrettelegge for undring, filosofering og utforsking.

• Barna skal utvikle kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer.

• Hjelpe barna aktivt med turtaking. Det vil si fordeling av hvem som har ordet, hvem som får oppmerksomhet, sørge for at alles syn blir hørt og lagt merke til, bidra til at barna lytter til hverandre og venter på tur i alle sammenhenger i hverdagen.

• Anerkjenne mangfold, uenighet og ulikheter.

• Vi skal bidra til at barna kan forstå felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet.

• Støtte og synliggjøre barnas samspill og initiativ overfor hverandre. De voksne skal fungere som veiledere ved å være barnas «oversettere» eller «høyttaler».

BARNEHAGEN SKAL FREMME LÆRING Mål

Våre tiltak for å oppnå dette i perioden

• Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling.

• Legge til rette for læring gjennom varierte erfaringer og skape et godt fysisk og sosialt lekemiljø. • Legge til rette for barns medvirkning.

• Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser.

• Ta utgangspunkt i barns interesser og signaler når aktiviteter skal planlegges. • Legge til rette for gode samtaler rundt det barna interesserer seg for, og undre seg sammen med dem.

• Barna skal få være en del av et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.

• Bidra til at barna opplever mestring ved å ta utgangspunkt i barnets utviklingsnivå. • Sørge for progresjon og utvikling i barnehagens innhold.

BARNEHAGEN SKAL FREMME VENNSKAP OG FELLESSKAP Mål

Våre tiltak for å oppnå dette i perioden

• Barna skal utvikle sosial kompetanse, hvilket omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill, for å fungere godt sammen med andre.

• Legge til rette for læring gjennom erfaringer. • Møte barna med empati, slik at barna gis mulighet til å møte andre med empati. Være bevisste for å bli gode rollemodeller som utviser anerkjennende kommunikasjon i tråd med sjiraffspråk og trygghetssirkelen.

• Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap.

• Benytte oss av barnehagens pedagogiske verktøy som styrker den sosiale kompetansen hos barna.

• Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov.

• Voksne som er aktive i deltakende observasjon. • Dele opp barnegruppene i mindre grupper. • Inkluderende væremåte. • Alt det arbeidet som inngår i å fremme vennskap og fellesskap er det viktigste barnehagen kan gjøre for å forebygge mobbing og krenkelser.

BARNEHAGEN SKAL FREMME KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Mål

Våre tiltak for å oppnå dette i perioden

• Barna skal få støtte i ulike måter å kommunisere og medvirke på. De skal lære å lytte, forstå og skape mening gjennom dialog og samspill.

• Bruke sjiraffspråk og være gode rollemodeller i kommunikasjon. • Vi tilrettelegger for gode samtaler i hverdagssituasjoner ved å være sensitive voksne, stille gode spørsmål og utvide dialogen.

• Barna skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling.

• Vi skaper et variert språkmiljø og bruker språk aktivt overfor alle barn.

• Barna skal få en forståelse av at det er mange måter å uttrykke seg på, både på ulike språk, med ulike dialekter, med tegnspråk og kroppsuttrykk.

• Barn og ansattes ulike morsmål og dialekter skal synliggjøres og høres, både muntlig, skriftlig og musikalsk. • Tilby et mangfold av pedagogiske verktøy og materiell til bruk i hverdagen og planlagte aktiviteter, inkludert digitale verktøy. • Bruke bøker aktivt, dialogisk lesing og fortelling. Lage nye historier til bildene vi ser. • Synge sanger, rim og regler. Leke med lyd og rytme i språket.

Barns medvirkning Rammeplanen presiserer at alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i løpet av barnehagehverdagen, men å la barn medvirke betyr ikke at de skal bestemme og gjøre som de vil. seg på andre måter enn de eldre barna, og det er viktig at personalet er lydhøre og interesserte i å fange opp det barna forteller, uansett språk. Aktiviteter og lek skal vi legge til rette for med utgangspunkt i det barna er interesserte i og opptatte av. Fanges dette opp, har barna stor innflytelse på det som skjer i barnehagen. For de eldre barna er samtalen viktig. Slik får vi høre hva de tenker er viktig med tanke på aktiviteter/opplevelser det legges opp til i hverdagen. Det er viktig at barna kan bidra med å si sin mening om det som skjer hos oss. Barna i Rikeåsen skal kjenne at barnehagen er til for dem.

Det er personalets ansvar å legge til rette for at barna kan få gi uttrykk for sitt syn på sin egen hverdag. Personalet skal ta barna på alvor, forstå deres ulike perspektiv og ulike uttrykksmåter, og legge til rette deretter. Barn skal involveres i det som skjer, på hvert sitt nivå. For å kunne lese og følge opp barnas uttrykk, må vi være sensitive voksne med gode evner til å skape relasjoner til barna. Barn i ulike aldre uttrykker seg forskjellig og alt påvirkes av deres egne erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. De yngste barna uten verbalt språk uttrykker

Barns medvirkning i barnehagen– hvorfor er det så viktig? Reell medvirkning handler om enkeltbarnets rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning på fellesskapet (Bae, 2006)

Jeg er ikke redd for å si meningen min eller si ifra om hva jeg trenger!

Noen ganger får jeg sitte på fanget når vi spiser.

De voksne vet jeg elsker å kjøre motorsykkel, så de tar alltid frem de i utetiden.

Når jeg peker på bokhyllen, vet de voksne at jeg vil lese favorittboken min!

Jeg elsker å gå på tur i skogen, og det gjør vi mye av!

De voksne forstår meg og er interessert i å vite hva jeg forteller dem. Det er fint at lekene er i akkurat min høyde, for da kan jeg selv rekke det jeg vil leke med!

Når vi er inne, føles det tryggest å være i en liten gruppe på lekerommet. Det vet de voksne, og jeg får være med inn dit!

Jeg blir sett og hørt selv om jeg ikke prater så mye og er litt forsiktig av meg. Det føles godt inni meg!

Når jeg er litt rastløs inne, skjønner de voksne at jeg egentlig vil ut og leke. Derfor er jeg ofte FØRST UTE til påkledning! Det liker jeg!

Jeg trenger å sitte litt lengre på fanget når jeg står opp, det er så fint å se litt på de andre barna først!

De voksne ser at jeg blir sliten, så jeg spiser og sover før de andre barna!

Når jeg gråter, vil de voksne finne ut av hvorfor. Det føles trygt!

JEG FØLER MEG VERDSATT FOR DEN JEG ER!

Relasjonskompetanse Kvalitet i barnehagen kan blant annet kjennetegnes ved varme og omsorgsfulle voksne som er oppmerksomme på barnas behov og gir respons på barnas signaler. (Belsky, 2006) Ingenting er så viktig for kvaliteten som vår evne til å etablere positive og sensitive samspill der kollegaer, enkeltbarn og foreldre blir forstått og møtt. Som et ledd i kvalitetsarbeidet jobber personalet med fokus på det emosjonelle miljøet i barnehagen. De pedagogiske lederene har tatt et kurs i relasjonskompetanse gjennom høstsemesteret og jobber målrettet videre med temaet i sine avdelingsteam.

For å skape tillit må man vise emosjonell modighet, by på seg selv og aldri forvente at andre skal åpne seg først. Den samlede kvaliteten på relasjonene mellom de voksne i barnehagen er av stor betydning for det emosjonelle miljøet barna opplever. For å øke kvaliteten på det emosjonelle miljøet i barnehagen må de voksne derfor jobbe med flere ulike modeller for å lære hverandre å kjenne. 24-timersmennesket er en modell som handler om at alle har en fortid, en framtid, en fritid, en familie og en faglig bakgrunn. Ingen er bare det du ser. Først når vi tør å by på flere sider av oss selv, åpner vi for en større forståelse av hvordan vi er i samspill med andre. Ved å være ærlige i møte med andre vil vi bli forutsigbare, og denne forutsigbarheten skaper trygghet og tillit.

Relasjonskompetanse handler om ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, reparerer og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker. Temaet er enkelt å knytte opp mot sjiraffspråket vi allerede jobber med, fordi det dreier seg om kommunikasjon, anerkjennelse og tillit i mellommenneskelige samspill. For at mennesker skal kunne bygge identitet og et godt selvbilde må de føle en tilhørighet. De ansatte må være voksne som anerkjenner barnas behov for tilknytning og gir dem omsorg, trøst og følelsesmessig nærhet. At vi skal anerkjenne selvstendighetsbehov og støtte nysgjerrighet ligger allerede forankret i rammeplanen (2017). Å bygge relasjoner gjennom tillit handler om relasjonelt mot. Hver enkelt må velge å stå i det ubehagelige og være bevisst på at vi er avhengige av hverandre. Vi skal være ærlige og si ifra når noe ikke stemmer. Når vi velger å være åpne for å være ulike og ha ulike meninger, kan vi legge vekt frykt, usikkerhet, utrygghet og sårbarhet og løse utfordringer oss imellom. Vi må godta at vi har ulike meninger før vi kan jobbe mot et felles mål.

Samarbeid mellom hjem og barnehage Samarbeid med foreldre er helt avgjørende for barnets trivsel i barnehagen og for at vi best mulig kan bidra til progresjon i barnas utvikling. Rammeplanen vektlegger at foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål, og skjer på både individ- og gruppenivå.

Individnivå: • Jevnlig utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Daglig kontakt i hente- og bringesituasjoner og kontakt via telefon og foreldresamtaler er arenaer der disse utvekslingene kan skje. Det må imidlertid vurderes om informasjonen egner seg å gis mens barnet er tilstede. • Samarbeid med foreldre til hvert enkelt barn settes i system ved å invitere til foreldresamtaler to ganger pr. år.

Gruppenivå: • Foreldrerådet (alle foresatte) kalles sammen minst en gang i året til foreldremøte. Her skal foreldrenes fellesinteresser fremmes og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. • Som andelhaver kan foresatte melde inn saker for behandling i årsmøtet, som er andelslagets øverste organ. Hver andel har en stemme. • Vi gjennomfører UDIRs foreldreundersøkelse hvert år. • Barnehagens årsplan sendes på høring til foreldrerådet og fastsettes i SU.Barnehagen inviterer til felles arrangementer i forbindelse med høstfest, Lucia, påskearrangement og sommerfest.

Overganger Rammeplanen er tydelig på at arbeidet i forbindelse med overganger må vies særskilt oppmerksomhet. Det kan her være snakk om overgang i forbindelse med når barnet begynner i barnehagen, det kan være overganger innad i barnehagen og overgang i forbindelse med skolestart, der barnet også får sitt første møte med SFO.

NÅR BARNET BEGYNNER I BARNEHAGEN

og belastningen både hos barnet selv og foreldrene betraktelig, og man danner et godt grunnlag for trivsel og utvikling. Hos oss begynner vi derfor tilvenningsperioden allerede på vårparten, med faste dager hvor barna kan komme på besøk til barnehagen sammen med sine foreldre. På denne måten får barn og foreldre også muligheten til å bli litt kjent seg imellom før høsten. Vi ønsker at dere foreldre er aktivt tilstede sammen med barnet når dere er på besøk, utforsker leker og rom sammen med barnet og lar det sitte på fanget og observere når det har behov for det. Vi skal respektere barnets behov for å bruke foreldre som trygg base, og i samarbeid legge til rette for at hvert enkelt barn får den oppfølgingen det trenger for å glede seg til barnehagestart.

Personalet skal i samarbeid med hjemmet gi barna en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for at barnet får god tid til å bli kjent, og etablere trygge og gode relasjoner til personalet og de andre barna. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Det er først når barnet opplever trygghet at det er klar for å utforske omverden på en positiv måte. Vi er bevisste på at tilknytning og utforsking henger sammen og står i et avhengighetsforhold til hverandre, og vi jobber ut fra prinsippene i trygghetssirkelen. Alle barn som begynner i barnehagen skal venne seg til en helt ny hverdag. De skal bli vant til nye omgivelser, og bli kjent med nye voksne og barn. Vi skal ha stor respekt for den overgangen barnet gjennomgår, og vi skal vise varme, omsorg og empati overfor barnet. Vi skal være sensitive, og vise stor fleksibilitet og tilpasse våre rutiner til barnets behov. Vi tilbyr foreldresamtale før oppstart, slik at vi kan tilpasse tilvenningen best mulig det enkelte barn.

OVERGANGER INNAD I BARNEHAGEN Overganger skjer også innad i barnehagen når barnet skal begynne på storbarnsavdeling. Personalet skal sørge for en god overgang når barnet bytter avdeling og vi i begynner tidlig med denne tilvenningen. Små- og storbarnsavdelingene er lokalisert i hver sine etasjer. Personalet på småbarnsavdelingene tar med seg barna på besøk til storebarnsavdelingene for å gjøre barna mer trygge på omgivelsene. Dette starter vi med allerede på nyåret. På våren tilbringer vi også mer tid sammen med voksne og barn oppe, slik at trygge relasjoner til nye barn og voksne kan utvikles før barna bytter avdeling. Vi deltar i lek, aktiviteter og går på turer sammen.

I mai inviterer vi alle nye foreldre til informasjonsmøte, hvor vi forteller om innholdet i barnehagedagen og hvordan vi jobber med trygghet og tilvenning. De siste årene har det vært en økende bevissthet om tilvenningsperioden. Forskning viser at om man bruker god tid på tilvenningen, så minker stresset

TILVENNING I RIKEÅSEN BARNEHAGE

Bli tatt imot på en god måte av interesserte ansatte!

Det er lov å være lei seg, viktig med anerkjennelse.

Oppstartsamtale avtales før sommeren/i starten: Målet er å bli bedre kjent. Dele forventninger til oppstart. Dele informasjon begge veier.

Åpen og ærlig dialog, dere skal stole på oss! Si hvis dere syns noe er vanskelig.

Legge en plan for tilvenningen i fellesskap.

Rolig start, bli kjent med få voksne om gangen.

Når barnet gråter ved avskjed: si hadet og gå. Tenk over ditt kroppspråk – hva signaliserer du? Vi skal trygge både dere og barnet!

Barnet finner sin voksen som den er trygg på, vi tilpasser oss.

Telefonen er ofte i bruk i denne perioden. Ring gjerne!

Tilvenning kan være en stor omveltning for barnet. Barn søker ofte mer oppmerksomhet og nærhet hos sine foreldre hjemme. Forstyrret nattesøvn.

Jeg liker å ha korte dager i starten, for jeg blir veldig sliten av alt det nye som skjer!

Si alltid hadet, så jeg vet at du går fra meg. Slik slipper jeg å lete etter deg og bli usikker!

Tenk på rutiner, gjør det samme hver dag. Avskjed, frokost, legge smokk/kos i kurven etter hvert o.l.

OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE til flere treff med ulikt innhold. Pedagogiske ledere, SFO ansatte og lærere har egne treffpunkt for å styrke samarbeidet og sikre en god overgang. Vi ser at det er godt for barna som skal begynne på skolen at de har møtt fadderklassen og de andre barna de skal begynne i 1. klasse sammen, med flere ganger i løpet av våren. Førstehånderfaringer med skolebygget, skolegården og turplassen, og noen begynnende nye vennskap med barn fra andre barnehager, bidrar til en større trygghet og glede inn mot skolestart.

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehagen til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. I Nordre Follo kommune er egen rutine i forbindelse med overgang fra barnehage til skole under utarbeidelse. Vi forventer at den blir ganske lik den vi kjenner til fra gamle Oppegård kommune og har tatt utgangspunkt i denne i våre planer. Rutinen skal sikre at de eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen, SFO og skolen. De siste årene har vi hatt ett tett samarbeid med Kolbotn skole, hvor barna inviteres

Her i barnehagen har barna sin egen Maxiklubb det siste året i barnehagen. Det er knyttet store forventninger til det å være eldst og vi utarbeider egne planer for å sikre en god avslutning på barnehagelivet og en god overgang til SFO og skole.

NÅR

HVA

November

Barna mottar innskrivningspapirer fra skolen.

Mars

Foreldresamtaler i barnehagen med eget skjema for informasjon om enkeltbarn. Barnehagen innhenter samtykke fra foreldrene om hvilke opplysninger som kan deles med skolen.

April

Informasjonen videreformidles til skolen i overføringsmøte mellom barnehagen og skolen.

April

Faddertreff i barnehagetiden. Musikksamling med lærere og 4. klassingene, fadderne leser for skolestarterne og vi leker sammen i skolegården.

April

Foreldremøte for skolestartere på skolen.

Mai

Skogdag i barnehagetiden. Tur til skolens plass i skogen med SFO ansatte.

Juni

Faddertreff i barnehagetiden. Skolegårdsleker med 4. klassingene.

Juni

Åpen kveld på skolen for barn og foreldre.

August

Skolestart.

Barnehagen som pedagogisk virksomhet – planlegging, vurdering og tilrettelegging Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planleggingen skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen. Det pedagogiske arbeidet skal vurderes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Barnehagen skal også sørge for tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte. Disse barna skal tidlig få sosial, pedagogisk og/eller fysisk tilrettelegging, og det skal bidra til inkludering i meningsfulle fellesskap.

VÅRE TILTAK KNYTTET TIL DETTE ARBEIDET ER: Planlegging og vurdering:

Tilrettelegging:

• Planleggingen baseres på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og signaler fra barn og foreldre i barnehagen. • Vi utarbeider årsplan, periodeplaner og gruppeplaner som fungerer som arbeidsverktøy for hver enkelt av oss. • Vi utfører jevnlige evalueringer av våre aktiviteter og rutiner. • Vi gjennomfører brukerundersøkelser, foreldresamtaler, medarbeidersamtaler og veiledningsgrupper. • Felles erfaringer, refleksjoner, evalueringer og vurderinger av arbeidet gir oss utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. • Planlegging og vurderingsarbeid gjøres på ledermøter, avdelingsmøter, personalmøter og plandager. • Vi observerer og vurderer barnas trivsel og allsidige utvikling. • For å utvikle det pedagogiske arbeidet, skal det foreligge dokumentasjon på de observasjonene som gjøres. Enkelte kartleggingsmetoder krever samtykke fra foresatte, og det innhenter vi i de tilfeller vi ønsker å benytte disse metodene. • Personopplysninger behandles i samsvar med personopplysningsloven.

• Vi iverksetter tiltak for enkeltbarn som trenger ekstra støtte. Det kan dreie seg om barn som trenger hjelp for å komme bedre med i leken, smågrupper rundt barn som kan ha nytte av tettere oppfølging, enkelte trenger en annen organisering eller andre rutiner enn andre, dette for at hverdagen skal oppleves bedre for barnet. Vi tilpasser tiltakene etter barnets behov og utvikling, og vektlegger sosialt fellesskap med andre barn når tiltakene gjennomføres. • Vi har foreldresamtaler med foreldre for å vurdere barnets utvikling. Det er nyttig å kommunisere om evn likheter/ forskjeller som utspiller seg i hjemmet og i barnehagen. Barnet drar også god nytte av om hjem og barnehage samkjører sine tiltak rundt barnet. • Vi henviser, i samråd med foreldre, til PPT. Dette i tilfeller hvor personalet kan dra nytte av ekstern veiledning, eller det er behov for å kreve en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp.

Barnehagens fagområder, progresjonsplan Rammeplanen vektlegger progresjon for at barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang i barnehagen. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. Å legge til rette for at barna klarer noe de ikke klarte i går, gir en god mestringsfølelse for barna. Det vil vi hjelpe og støtte barna i. For å synliggjøre hvordan vi legger til rette for at barna opplever progresjon i barnehagens innhold, velger vi å knytte det opp mot rammeplanens fagområder. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med lek og hverdagsaktiviteter.

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST 0-3 åringen

3-6 åringen

Maxibarn

Vi er gode språkmodeller og setter ord på det vi gjør og ser, slik at barna kan utvikle sin begrepsforståelse.

Gjennom sjiraffspråket oppfordrer vi barna til å bruke ord for å uttrykke sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter.

Vi oppfordrer barnet til selv å ta ansvar for å løse konflikter gjennom å bruke språket.

Vi hjelper barna til å kommunisere med hverandre, slik at de kan skape relasjoner og delta i lek.

Vi er bevisste på stemmebruk, og leker lytteleker.

Vi bruker sjiraffspråk og hjelper barna til å løse konflikter.

Barna skal få kjennskap til at det finnes flere typer språk.

Vi er oppmerksomme på barnas kroppsspråk og hjelper de til å tolke og sette ord på følelser og opplevelser. Vi er bevisste på vårt eget verbale og nonverbale språk i samhandling med barna.

Vi oppfordrer barna til å bruke språket som redskap til å løse konflikter.

Vi jobber med at barna skal kunne ta imot og oppfatte kollektive beskjeder. Vi lar barna utforske og få erfaringer med ulike skriftspråkuttrykk som tegning og bokstaver, og gjennom lese- og skriveaktiviteter.

Vi har fokus på rollelek og stimulering av barnas språk gjennom lek.

Vi bruker konkreter, og leser peke – og bildebøker som er tilpasset barnets alder og interesse.

Vi er gode språkmodeller og fører samtaler med barna om det vi ser, gjør, skal gjøre eller har gjort, slik at barna kan utvikle sin begrepsforståelse.

Vi har fellessamlinger hvor barna får oppleve et mangfold av eventyr, sang, fortelling og samtale.

Vi inviterer barna til ulike typer samtaler der barna får mulighet til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål.

Vi leker med lyd og rytme i språket gjennom rim, regler sang, sangleker og lek med språket.

Vi bruker bilder, bøker, historier og dramatiseringer som utgangspunkt for samtale og refleksjon.

Barna øver på å ta imot og følge opp beskjeder med to ledd.

Barna skal få oppleve ulike kulturer og språk i form av bøker, tekster, dramatiseringer, eventyr, musikk og fortellinger.

Vi bruker barnehagens rutine- og hverdagsaktiviteter aktivt ved å «bade barnet i språk»

Barna øver på å gjenfortelle historier og egne opplevelser.

kanin og pinnsvi n

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE 0-3 åringen

3-6 åringen

Barna skal få utfolde seg kroppslig gjennom allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt.

Barna skal oppleve trivsel, glede og mestring når de videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk.

Vi stimulerer barnas motoriske ferdigheter ved at de får mulighet til å krabbe, gå, rulle, løpe, hoppe og klatre både i barnehagen, i nærmiljøet og i skogen.

Vi lager hinderløyper, aker, går på skøyter, klatrer, spiller ballspill, sykler, i tillegg til at barna lærer regel- og bevegelsesleker.

Vi tilbyr sunt og variert pålegg, varmmat tre dager i uken, samt frukt og grønt hver dag. Ved bursdagsfeiringer serverer vi hjemmelaget smoothie. Barna får øve på å forsyne seg selv og smøre maten selv. Barna skal lære god hygiene ved håndvask etter utetid og før måltider. Vi legger til rette for at barna kan øve på å kle av og på seg selv, slik at de kan utvikle sin selvstendighet. Vi veileder og støtter barna i deres rett til å bestemme over egen kropp, og samtidig ha respekt for andres grenser. Vi oppfordrer barna til å si «stopp» når det skjer noe de ikke vil. Barna skal øve på impulskontroll, og lære seg å regulere handlinger og følelser med støtte fra oss. Barna skal få tilstrekkelig med søvn og hvile gjennom for eksempel sovetid, bordaktiviteter og lesestunder. Vi øver på bleieslutt for de barna som vil gå på do.

Barna skal få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Barna tilegner seg kunnskap om menneskekroppen, og vi øver på å kjenne på kroppens behov, og reagere på disse på en hensiktsmessig måte. Vi skal legge til rette for at barna kan utvikle et trygt forhold til egen kropp og følelser. Vi veileder og støtter barna i deres rett til å bestemme over egen kropp, og samtidig ha respekt for andres grenser. Vi oppfordrer barna til å si «stopp», og sette ord på hva de tenker og vil i samspill med andre. Vi tilbyr varmmat tre dager i uken, samt frukt og grønt hver dag. Ved bursdagsfeiringer serverer vi hjemmelaget smoothie. Barna skal få delta i matlaging, og tilegne seg kunnskaper om hva som inngår i et sunt kosthold. Vi snakker med barna om hygiene og smittevern, og hvorfor det er viktig å vaske seg. Vi stiller krav til barna i forhold til selvstendighet i ulike situasjoner.

Maxibarn Barna oppfordres til å sette i gang, vedlikeholde og avslutte aktiviteter på egenhånd. For eksempel regelleker, rollelek, ballspill og bevegelsesleker. Barna har mulighet til å delta på skiskole i barnehagetiden. Barna skal få en begynnende forståelse for sammenhengen mellom helse, aktivitet og et sunt kosthold. Vi stiller krav til at barna skal ta ansvar for omgivelsene, for eksempel ved å ta vare på leker og utstyr, og holde orden på plassen sin. Vi stiller krav til barnas selvstendighet, for eksempel ved påkledning og toalettbesøk.

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET 0-3 åringen

3-6 åringen

Ved å bruke barnehagens rom og materialer, støtter vi barna i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk.

Barna får skape egne kunstneriske og estetiske uttrykk som er knyttet til tema vi jobber med. ‘

Maxibarn Vi reiser ut for å se teater, for eksempel Snekker Andersen før jul.

Barna skal gjøre seg erfaringer med ulike typer materiell gjennom lek og formingsaktiviteter.

Vi støtter barna når de planlegger hva de ønsker å skape, og hjelper de til å finne redskaper og materialer for å oppnå ønsket resultat.

Vi gir barna anledning til å bli kjent med et mangfold av tradisjoner og kunst- og kulturuttrykk fra fortid og samtid, for eksempel knyttet til ulike høytider og merkedager.

Vi lar barna bli kjent med ulike bøker, historier, fortellinger og kulturer gjennom høytlesning/fortelling og dramatisering.

Vi motiverer barna til å bruke fantasien, og uttrykke seg gjennom musikk, dans og drama og annen skapende virksomhet.

Sammen med barna lærer vi om, og bidrar til at kulturelt mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen.

Barna får utfolde seg gjennom musikk, bevegelse og sang, og får kjennskap til ulike musikksjangre.

Barna får besøke biblioteket, og vi får besøk av teater i barnehagen.

Vi tilrettelegger for kroppslig lek i hverdagen og verner om toddlerkulturen.

Barna trener på å stå foran både stor og liten gruppe.

Vi får besøk av teater i barnehagen.

Vi har høstfest der barna viser frem sine kunstneriske uttrykk, og fremfører sang.

Vi har høstfest der barna viser frem sine kunstneriske uttrykk, og henger opp det barna lager gjennom året.

Vi legger til rette for felles musikkopplevelser og gleden over å synge i koret vårt «Baluba». Vi benytter digitale verktøy for å bidra til lek, kreativitet og læring.

NATUR, MILJØ OG TEKNOLOGI 0-3 åringen Barna utforsker ulike måter å bruke leker og aktivitetsmateriell på. Barna skal få erfaring med alle årstidene og oppleve glede ved å være ute i all slags vær. Barna skal få oppleve naturen i nærmiljøet, og utforske og undre seg over fenomener, dyreliv og naturmaterialer. For eksempel snø, vann, blader, sand, blomster, steiner, fugler, ekorn og insekter.

3-6 åringen

Maxibarn

Barna får erfaringer med tekniske gjenstander som er en del av vår hverdag, og får mulighet til å utforske, leke, lære og selv skape noe gjennom digitale uttrykksformer.

Sammen med barna utforsker vi kreativ og skapende bruk av digitale verktøy, for eksempel ved å bruke PC, iPad og kamera.

Vi undrer oss over endringer i naturen slik at barna får kjennskap til skiftninger i naturen gjennom årstidenes gang.

Vi stimulerer barnas nysgjerrighet og lærelyst ved at de får delta i eksperimenter med fysikk, kjemi og biologi. Vi skaper samtale og refleksjon sammen med barna om klima og miljø.

Vi går på varierte turer i vårt nærmiljø.

Vi lærer barna å ha respekt for, og ta hensyn til natur- og dyreliv, slik at de får en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling.

Sammen med barna lærer vi om gjenbruk og kildesortering, slik at de kan videreutvikle sin forståelse for bærekraftig utvikling. Vi fokuserer på gjenbruk i hverdagen.

Sammen med barna bruker vi naturen som en arena for kroppslig utfoldelse og lek.

Vi plukker søppel som vi finner på tur og snakker om viktigheten av å ta vare på naturen.

Vi plukker søppel om vi finner det på tur og prater med barna om viktigheten ved å ta vare på naturen. Vi har Rusken-aksjon i mai.

Vi har Rusken-aksjon i mai. Vi bruker naturen som en arena for kroppslige utfordringer og lek.

Sammen med barna søker vi opp informasjon om det vi studerer, på internett og i bøker.

Vi studerer og undrer oss over dyr, dyreliv og naturfenomener, og lærer barna å ta vare på dyrelivet og naturen. Vi legger til rette for mangfoldige opplevelser og lek i naturen. Vi dyrker grønnsaker, frukt og bær ute.

bille

ANTALL, ROM OG FORM 0-3 åringen

3-6 åringen

Vi teller sammen med barna i ulike situasjoner og gir barna erfaringer med at det finnes ulike mengder og tall.

Vi oppfordrer barna til å telle i mange ulike situasjoner.

Vi gir barna mulighet til å bli kjent med rytmen i å telle, og å lære hvordan tallsymbolene ser ut og hva de heter. Gjennom samtale, lek, opplevelser, musikk og sang får barna bli kjent med geometriske former, tall-regler og preposisjoner. Gjennom lek og dagligdagse gjøremål øver barnet opp sin matematiske forståelse, som for eksempel ved rydding og sortering. Barna skal få stimulert sin begynnende romforståelse ved å gjøre seg erfaringer gjennom lek og utforskning, f.eks. puttekasser, pappkasser, hinderløyper og hyttebygging.

Barna øver på en- til en- koordinering, for eksempel ved å hjelpe til med å dekke på bord til måltider.

Maxibarn Barna øver på å sortere etter størrelse, form og farge, og samtidig bruke matematiske begreper. Vi øver på å skrive og gjenkjenne tall.

Vi bruker sang, rim, regler og eventyr som for eksempel «Geitekillingen som kunne telle til ti», som verktøy til å forstå hvorfor man teller og sette det vi har lært inn i en sammenheng.

Vi øver på å huske regler i kort - og brettspill selv, og kunne løse oppgaver riktig for å drive spillet videre - for eksempel det å flytte brikken det antallet ruter som terningen viser, og samarbeide om å løse ulike problemer.

Vi øver på over- og underbegreper, som for eksempel at både hund og hest er dyr.

Vi gir barna regnefortellinger med konkreter.

Sammen med barna bruker personalet matematiske begreper i hverdagen, slik at barna kan utvikle sin begrepsforståelse.

Personalet stimulerer og støtter barnas evne og utholdenhet i problemløsning.

Vi øver på å lokalisere i rommet og omgivelsene ved å kunne peke ut retning for eksempel “hvor ligger sandkassa?” Barna får erfare ulike typer størrelser, former og mål, for eksempel ved rydding og sortering av leker og gjenstander, og gjennom opplevelser og erfaringer i naturen. Vi gir barna mulighet for lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, orientering og visualisering - for eksempel ved å spille brett og kortspill, og “Kims lek”, hvor barna må huske antall og hvilke gjenstander som er fjernet.

Barna får oppgaver og øver på å oppdage og selv danne mønster. Barna får ulike oppgaver knyttet til figurer, former og begreper i heftet Trampoline.

griser ĂĽ m s e r t

Baketid

ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI 0-3 åringen Barna får øve seg på sosiale ferdigheter som å dele, trøste, hjelpe hverandre og turtaking. Vi viser og forklarer barna forskjell mellom rett og galt, og lærer de å ta hensyn til, og vise respekt for hverandre. Barna får oppleve at vi er ulike, du er deg og jeg er meg. Sammen med barna undrer vi oss over hvordan vi i samspill med andre, kan oppleve situasjoner forskjellig. Sammen med barna har vi fokus på gruppetilhørighet og fellesskap. Gjennom samtaler, bøker, historier, bilder, fortellinger og eventyr inspirerer vi barna til å reflektere over sammenheng mellom handling og konsekvens. Barna får kjennskap til tradisjoner knyttet til ulike religioner, kulturer, høytider og merkedager. Vi bruker materiell fra SOS barnebyer i forbindelse med markering av FN dagen. Sikre god dialog med foreldrene og legge til rette for at de skal kunne overføre kunnskap om eget livssyn til oss her i barnehagen.

3-6 åringen Barna får lære å kjenne igjen og sette ord på egne og andres følelser. De får oppleve at det er greit å vise følelser av alle slag, samtidig som handlingene deretter må reguleres. Barna skal lære seg å tenke seg frem til gode valg, for seg selv og andre. Barna får oppleve at egne handlinger har konsekvenser, både positive og negative. Vi gir barna muligheten til å øve på å ta kontakt, og opprettholde kontakt med andre i lek og samspill. Vi skaper samtaler og refleksjon sammen med barna om respekt for mangfoldet i Norge som et flerkulturelt samfunn. Barna skal få kjennskap til tradisjoner knyttet til religioner som er representert i barnegruppen. Barna får kjennskap til tradisjoner knyttet til ulike religioner og livssyn. Sammen med barna undrer vi oss og filosoferer over forskjeller og likheter. Gjennom historier, fortellinger, bøker, bilder og film lar vi barna reflektere over ulike handlinger og hva som er rett og galt. Vi bruker materiell fra SOS barnebyer i forbindelse med markering av FN dagen.

Maxibarn Barna skal kunne håndtere og løse konflikter selvstendig og kommunisere med hverandre. Barna skal kunne ta og opprettholde kontakt med andre i lek og samspill. Barna skal kunne ta hensyn til og vise respekt for hverandre, naturen, dyrene og tingene rundt oss. Vi inviterer barna til å finne løsninger på tenkte problemer og utfordringer som kan utspille seg i sosialt samspill.

NÆRMILJØ OG SAMFUNN 0-3 åringen Vi legger til rette for at barna etablerer trygg tilknytning til de voksne på avdelingen. Vi legger til rette for at barna blir kjent med, og har mulighet til å danne gode relasjoner til de andre barna på avdelingen. Gjennom lek og varierte aktiviteter, får barna en begynnende erfaring med å lytte til, forhandle og diskutere med andre. Vi går på turer i nærmiljøet for å bli kjent med omgivelsene. Sammen med barna utforsker og opplever vi fortellinger, musikk, bøker, bilder, historier og filmer for å erfare og lære om nærmiljøet, samfunnet og verden. Vi observerer og lytter til barnas ønsker, interesser og behov, slik at de får en begynnende erfaring med at de selv kan påvirke egen hverdag.

3-6 åringen Vi har fokus på at alle barn skal føle tilhørighet til gruppen, og ha venner å leke med. Vi lærer barna å inkludere hverandre og ha forståelse for likheter og forskjeller. Vi lar barna få kjennskap til, og en begynnende forståelse for, demokrati, lover og regler. Barna opplever demokratiske valg, ved for eksempel håndsopprekning. Vi observerer og lytter til barnas ønsker, interesser og behov, slik at de erfarer at deres valg kan påvirke situasjonen både for dem selv og andre. Gjennom samtaler, fortellinger, historier, bøker, musikk og bilder reflekterer vi over at vi skal fremme likestilling, få like muligheter og motvirke diskriminering, fordommer, stereotypier og rasisme. På turer snakker vi om og øver opp barnets bevissthet rundt farer i trafikken. Gjennom markering av ulike tradisjoner, høytider og merkedager får barna kjennskap til det samiske - og det flerkulturelle samfunn.

Maxibarn Vi gjennomfører samtaler med barna for å belyse deres rett til medvirkning og mulighet for å påvirke. Vi reflekterer rundt ulike måter å organisere samfunn på. Vi snakker for eksempel om at Norge er et land med egne lover og regler, med en konge og en dronning, og om at Oslo er vår hovedstad. Hva betyr dette? Har vi lover og regler i barnehagen? Hjemme? Vi besøker skolen i nærmiljøet. Vi gir barna mulighet til å utvide sitt nærmiljø og sin kunnskap ved å dra på lengre turer, som for eksempel slottet.

Progresjon i barns utvikling I tillegg til progresjonsplanen knyttet opp mot fagområdene, ønsker vi å belyse barnas progresjon innenfor ulike utviklingsområder i et tilsvarende oppsett. sammenheng med småbarns- og storebarnsavdelinger i barnehagen. Vi skal legge til rette for at barna opplever utvikling og progresjon ved å tilpasse utfordringene til barnas erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. Vi skal sørge for at barna skal få mestringsopplevelser og samtidig bli tilbudt noe de kan strekke seg etter.

I den tiden barna går i barnehagen skjer det store framskritt i utviklingen på flere områder. Vi presiserer at utviklingen kan skje i ulik takt og tempo. Det er særdeles viktig å vurdere barnets utvikling og progresjon ut ifra dets eget ståsted og nivå. Det er også av stor betydning om barnet er født tidlig eller sent på året. I tillegg er det viktig å huske på at det er flere ting enn alder som kan påvirke utviklingen. Det kan dreie seg om flerspråklighet, fysiologiske årsaker og andre individuelle forskjeller.

Som en veileder kan vi bruke nedenstående oversikt som et utgangspunkt for vurdering av barnas utvikling, samt for å iverksette egnede tiltak som vil støtte barnet i dets utvikling. Innholdet er hentet fra systematiske observasjonsverktøy som TRAS og Alle med.

Legg merke til at framstillingen belyser utviklingen innenfor et lengre tidsperspektiv, som kan ses i

SPRÅKUTVIKLING

Språkforståelse

Kommunikasjon

1-3 åringen

3-5 åringen

Skolestartere/Maxibarn

Barnets utvikling går i denne perioden fra å bruke kun lyder og peking kommunikativt til en tydelig uttale av ord.

Barnet begynner i denne alderen å bruke språket relevant i forhold til situasjonen, og kan være i dialog over lengre tid.

De eldste barna i barnehagen mestrer hverdagsspråk med vanlig og rett setningsstruktur, småord og bøyninger.

Barnet viser at det forstår en del hverdagsord, og benevner gjenstander/ personer med egne ord.

Barnet kan formulere sine ønsker, følelser og behov verbalt. Dette utvikler seg videre til at barnet kan fortelle en historie med en viss sammenheng. Det kan gjøre seg forstått og ta mottakerens perspektiv. Barnet kan også fortelle gåter og vitser.

Barnet forstår kollektive beskjeder.

Barnet peker etter hvert ut dagligdagse gjenstander.

Språkforståelsen blir stadig bedre, og barnet kan sortere ting i kategorier (klær, møbler, leker). Barnet forstår og bruker selv uttrykk som inneholder preposisjoner (sett bilen bak hesten, legg boken på bordet).

Barnet forstår nå gradbøying av adjektiv (mindre, kortere, største). Barnet forstår også etter hvert negasjon i innføyde setninger (gi meg den som ikke er gul). Barnet kan fortelle noe om hva ting er (hva er en sykkel?).

For å meddele seg på eget initiativ bruker barnet mimikk, gester og ord. Det forstår instruksjon med to ledd, f.eks. «legg bamsen i senga».

Det bruker rimord, tøyser og leker med språket.

Forstår minst 3-4 fargenavn.

Setningsproduksjon

Ordproduksjon

Språklig bevissthet

Barnet finner riktig gjenstand ved at verbet nevnes («vis meg den vi kan tegne med»). Barnet viser interesse for bildebøker og andre bøker, samt deltar aktivt i rim og regler og sangleker.

Barnet husker rim, regler og sangleker som ofte blir brukt, og kan etter hvert selv være med på å lage rim.

De fleste barna skriver navnet sitt, og viser en interesse for lekelesing og lekeskriving.

Barnet kan lytte ut første lyd i ord, og viser begynnende interesse for lekelesing og lekeskriving. Etter hvert kan barnet skrive navnet sitt. Når det gjelder utvikling innen ordproduksjon bruker barnet substantiv (ball, melk, sko, stol) og verb (spise, sove) fra dagliglivet.

Barnet kan bruke flertallsform av substantiv (bil-biler, gutt-gutter), og bruker spørreord som hvem, hva, hvor.

Bruker også pronomen som viser til barnet selv (jeg, eg, min mitt).

Barnet bruker fortidsbøyning av verb (kjøpte, har kjøpt).

Barnets ordproduksjon utvikles videre til at det kan være i dialog om noe i kortere tid, og bruker 2-3 ordssetninger.

Barnet bruker i begynnelsen av denne perioden setninger på inntil 4 ord i riktig rekkefølge.

Setningsproduksjonen utvides med at barnet begynner å stille spørsmål og det bruker ytringer der nei eller ikke forekommer.

Barnet kan binde sammen setninger med og og men.

Nå bygger barnet videre på følgende kompetanse innen språkutviklingen: Barnet bruker fargenavn i relasjon til andre ord (hvit hest, rødt hjerte). Bruke overbegrep (husdyr – ville dyr – tamme dyr, sommerklær – vinterklær) Barnet bruker ord for antall, form og størrelse. Barnet stiller hvordan- og hvorfor-spørsmål, og bruker fordi-setninger. Barnet kan bruke setninger som viser til noe som har hendt, skal hende.

SAMSPILL/LEK/SOSIO/EMOSJONELL 1-3 åringen

3-5 åringen

Skolestartere/Maxibarn

Ved ettårsalder starter en begynnende turtakings-lek. Barnet utforsker gjenstander og leker, og kan være iakttagende overfor andres lek. Barnet samspiller i titt-teilek. Er aktiv i grovmotorisk lek. Viser ulike følelser.

Her kan barnet følge regler i lek som blir ledet av voksne. Barnet klarer å få andres positive oppmerksomhet mot noe det selv er opptatt av. Barnet kan også følge instruksjoner ved å imitere andres atferd. Barnet tar kontakt med andre, leker med andre barn, men tar også initiativ til alenelek.

Som eldste barn i barnehagen lar det seg rive med i rollelek, viser glede, spøker og har det moro. Her leker barnet mer avansert konstruksjonslek med innslag fra virkeligheten.

Etter hvert viser barnet interesse for å leke sammen med andre. Det ønsker også å hjelpe til med ulike gjøremål, og tar initiativ til positiv kontakt med andre. Prøver mer og mer ut lekene, spesielt innen funksjonslek. Barnet har etter hvert et variert lekereportoar. Mot slutten av denne perioden har barnet en begynnende late-som-om-lek, men leker i hovedsak parallell-lek, og imiterer mye. Barnet gjør krav på leker som sine, men «gir» også fra seg leker til andre barn.

Barnet kan her bli værende i leken, og mestrer tur-taking, f.eks. vente i lekesituasjoner og enkle spill. Barnet viser empati, f.eks. trøster noen som gråter. Barnets opparbeidede kompetanse utvikler seg videre til å kunne delta i både konstruksjonslek og regellek, som sisten og gjemsel. Barnet har mot slutten av denne perioden en viss selvkontroll, og viser følelser uten at det går ut over andre.

Barnet er mer selvstendig i regellek, mestrer enkle spill og leker, med mindre voksenstøtte enn før. Barnet klarer å ta kontakt med andre barn på en positiv måte. Det er altså initiativrikt og sosialt uten å opptre som «verdensmester» eller trykke andre ned. Barnet fungerer godt i samlek med andre barn over tid, og barnet deltar i rollelek. Barnet viser at det kan følge sosiale spilleregler og samarbeider med andre barn. Barnet har nå nådd et nivå der det viser akseptable følelsesuttrykk i forhold til sinne, engstelse og frustrasjon.

TRIVSEL 1-3 åringen

3-5 åringen

Ettåringen utviser trivsel ved å smile og vise glede. Barnet søker andre barn og voksne. Det takler også etter hvert adskillelse fra foreldre, og lar seg trøste av de voksne i barnehagen.

Her bruker barnet lokaler og leker allsidig.

Et tegn på trivsel er at barnet tør å vise alle følelser, f.eks. glede, sinne, tristhet.

Etter hvert viser barnet at det ikke er like avhengig av voksne i leken. Barnet har knyttet vennskapsbånd med de andre barna.

Barnet liker å være sammen med andre barn, og finner trygghet i nye situasjoner.

Barnet opplever å bli tatt kontakt med av andre barn. Barnet gir også uttrykk for mestringsglede i hverdagen.

Det takler utfordringer ved å tørre og prøve nye ting.

Skolestartere/Maxibarn Barnet viser nå trygghet i barnehagens daglige utfordringer. Barnet utvikler sin selvhevdelse ved at det tør å protestere, argumentere og hevde egne synspunkt. Barnet tar initiativ til aktivitet, lek og samspill, og er en positiv faktor i gruppa.

HVERDAGSAKTIVITETER/OPPMERKSOMHET 1-3 åringen

3-5 åringen

Barnet opplever stell og måltider som gode opplevelser. Barnet er også komfortabel med stedet der det sover, om det er i vogn, seng eller på madrass.

Ved denne alderen spiser og drikker barnet alene ved måltidet. Barnet er tørr, og sier ifra om behov for å gå på do.

I denne alderen tar barnet imot enkle ansvarsoppgaver, f.eks. hjelpe de yngre barna med noe.

Barnet deltar aktivt i samlingsstunder/ aktiviteter.

Barnet innretter seg etter barnehagens ordensrutiner.

Barnet holder fast på en selvvalgt aktivitet, og kan sitte på plassen sin uten å forlate den når det forventes at det skal sitte i ro.

Det klarer å kjede seg i perioder, og tåler å «drive» litt uten å bli aktivisert av voksen.

Barnet viser at det er samarbeidsvillig i hverdagsaktiviteter. Det prøver nye ting, og begynner blant annet å ta aktiv del i smøremåltider. Barnet utviser en begynnende interesse for å bruke potte/do. Barnet kan rette oppmerksomheten mot en oppgave, og det kan holde oppmerksomheten mot noe i kortere tid. Barnet liker å bli lest for.

Barnet kan også vente på tur uten å miste oppmerksomheten. Dette utvikles videre i løpet av denne perioden, slik at barnet takler overganger fra en aktivitet til en annen. Barnet har kunnskap om seg selv, og er selvstendig i av- og påkledning.

Skolestartere/Maxibarn

Barnet kan nå holde oppmerksomheten mot noe over lengre tid, og kan leke uten å forstyrre/avbryte andre. Barnet kan nå leke eller delta i frie aktiviteter på en adekvat måte.

SANSING/MOTORIKK 1-3 åringen

3-5 åringen

Skolestartere/Maxibarn

Barnet viser oppmerksomhet mot syns- og hørselsinntrykk.

I denne alderen bruker barnet alle grunnbevegelser, f.eks. rulle og krabbe. Det imiterer også kroppsbevegelser.

Nå tegner og fargelegger barnet med voksent blyantgrep. Barnet kan også klippe etter en strek.

Barnet kan legge enkle puslespill.

De grovmotoriske aktivitetene er preget av at barnet mestrer å balansere på en fot eller hinke.

Barnet bruker pinsettgrep, og går stødig. Barnet klarer etter hvert å putte former i innpasningsbrett/puttekasse. Vi ser at barnet er grovmotorisk aktiv, f.eks. hopper, klatrer, springer. Barnet er også i ferd med å få til sykling på trehjulssykkel.

Underveis her viser barnet utholdenhet i grovmotoriske aktiviteter. Barnet kan kaste og ta imot stor ball. Det tegner «hodefoting»

Eksterne samarbeidspartnere Barnehagen har jevnlig kontakt med andre instanser i kommunen. Dette gjøres for å ivareta hvert barns behov for videre utvikling og læring. Eksterne samarbeidspartnere Barnehagen har jevnlig kontakt med andre instanser i kommunen. Dette gjøres for å ivareta hvert barns behov for videre utvikling og læring.

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Vi har jevnlige rutinemøter med PPT der vi har mulighet for å søke veiledning vedrørende barn eller situasjoner på avdelingene. Dette gjøres anonymt og etter avtale med dere foreldre. Etter konsultasjon vil det vurderes om det er behov for å henvise barnet til PPT. Det innebærer i hovedsak at en spesialpedagog, psykolog eller logoped kommer til barnehagen for å kartlegge barnet, veilede personalet på avdelingen og ha samtaler med foreldre. Slik får barnehagen god hjelp til å iverksette egnede tiltak for barnet. Foreldre kan også selv ta kontakt med PPT for samtale og rådgivning.

Bibliotek Med jevne mellomrom settes det opp fortellerstunder i biblioteket, og de inviterer barnehagebarn til forestillingene. I tillegg ønsker vi å benytte oss av bibliotektilbudet ved å ta turen for å låne nye bøker som vi tar med til barnehagen. Nordre Follo kommune Barnehagen samarbeider i stor grad med Nordre Follo kommune. Det kan dreie seg om opptak, rutiner, kurs, opplæring, brukerundersøkelser m.m. Det er daglig leder som sørger for samarbeid vedrørende disse områdene. Kommunen er også tilsynsmyndighet for barnehagen.

Barneverntjenesten Vi kan bruke barneverntjenesten som en rådgivende og veiledende instans, i tilfeller vi har behov for det. Barneverntjenesten har en drøftingstelefon som barnehagen kan ringe, i situasjoner vi trenger å drøfte en sak eller situasjon anonymt. Familier kan ha behov for avlastning, hjelp, samtaler, veiledning eller lignende. Barneverntjenesten kan i mange tilfeller finne gode løsninger sammen med familien etter enten søknad eller melding tilsendt instansen. Ta kontakt med styrer eller pedagogisk leder om du ønsker en samtale. Personalets opplysnings- og meldeplikt til barneverntjenesten utløses ved bekymring for barn eller familie.

Barnehagene i nærmiljøet Maxibarna møter barna fra andre barnehager som skal begynne på samme skole. Helsestasjon, psykolog og fysioterapeut Vi har et samarbeid med helsestasjon, psykolog og fysioterapeut i tilfeller der det er nødvendig. Det kan dreie seg om generelle problemstillinger som vi ønsker å drøfte, eller spørsmål som dreier seg om enkeltbarn. Dersom vi har spørsmål om barnets utvikling/trivsel og ønsker å ta kontakt med helsestasjon, psykolog eller fysioterapeut, tar vi det alltid opp med foreldrene først.

Tverrfaglige brukermøter Tverrfaglige brukermøter er et lavterskeltilbud som har fokus på tverrfaglighet, tidlig innsats og foreldrenes deltakelse. I disse møtene vil instansene PPT, barneverntjenesten, helsestasjon, barnehage, samt foreldrene delta. Møtene skal være en arena der ulike utfordringer/saker kan drøftes for å vurdere hva og hvilken instans som kan bidra med videre tiltak som skal være til det beste for barnet. NAV Barnehagen har til tider et samarbeid med Nav. Det kan dreie seg om kandidater som er utplassert i barnehagen for arbeidspraksis. Høyskolen i Oslo og Akershus, samt andre undervisningssteder Vi kan ha studenter fra høyskoler og videregående skoler i praksis. Dette kan blant annet dreie seg om videreutdanning innen pedagogikkfaget, deltidsstudenter eller lærlinger som tar barne- og ungdomsarbeiderfaget. Ungdomsskoler Elever fra ungdomsskolen kan ha praksis i barnehagen gjennom arbeidsuke, solidaritetsprosjekter eller valgfaget «Innsats for andre».

Aktivitetskalender for Rikeåsen Barnehage 2 2 -2 21 AUGUST • Plandager torsdag 13. august og fredag 14. august. Barnehagen er stengt.

FEBRUAR • Markering av samefolkets dag fredag 5. februar.

SEPTEMBER • Brannvernuke uke 38, 14.-18. september

MARS • Frist for å melde ifra om påskeferie mandag 1. mars. • Markering av barnehagedagen. • Påskefrokost for Eventyrskogen og Trolltjern onsdag 24. mars kl. 07:30. • Påskemiddag for Småvettene og Tusseladden torsdag 25. mars kl. 15:30. • Redusert åpningstid 29.-30. mars: 08:00-16:00.

• Karneval fredag 12. februar med fastelavnmarkering.

• Foreldremøte torsdag 24. september. Kl. 18 – 19:30 OKTOBER • Dugnad 7. og 8. oktober kl. 17-19. • Markering av refleksens dag torsdag 15. oktober kl. 07.30 – 08.30 • Solsikkeaksjon med foreldre, fredag 23. oktober kl. 16:00-17:00. De innsamlede midlene går til SOS Barnebyer.

• Onsdag 31. mars er barnehagen stengt. APRIL • Frist for å melde ifra om sommerferie 15. april.

• Plandag fredag 31. oktober. Barnehagen er stengt NOVEMBER • Foreldreundersøkelse

MAI • Informasjonsmøte for nye foreldre, torsdag 6. mai kl. 18 – 19:30. • Dugnad 10. og 11. mai kl. 17 – 19. • Rusken-aksjon 11. mai. • Maifest 12. mai. • Plandag fredag 14. mai. Barnehagen er stengt

DESEMBER • Snekker Andersen for Maxibarna (billetter bestilles når de blir lagt ut i september). • Luciamarkering med foreldre, fredag 11. desember kl. 16-17. • Grøtfest tirsdag 15. desember.

JUNI • Avslutning for Maxibarna i barnehagen torsdag 2. juni. • Sommerfest for foreldre og barn onsdag 16. juni kl. 15:30.

• Redusert åpningstid i romjulen: 08:00-16:00. JANUAR • Plandag mandag 4. januar. Barnehagen er stengt. • Juletrefest for foreldre og barn 10. januar kl. 15:00-17:00.

JULI • Barnehagen holder sommerstengt i uke 28, 29 og 30 (12. – 30. juli)

• Skiskole for Maxibarna uke 3-7.

Rikeåsensangen (mel: Tenke sjæl – tekst: Kari Kolberg)

1. Det kommer en dag, du skal b’yne i barnehagen. Mamma er spent, og pappa og; - hvordan skal det gå? Spise din mat – aleine? Finne en venn – aleine? Men her, får du hjelp av voksne òg! 2. Hver eneste dag, kommer barna til barnehagen. De voksne si’r ”Hei, - så godt å se deg. La oss vinke nå.” Vi finner et vindu – sammen Vinker og ler – sammen For da, skal du se, vi er i gang på 1-2-3!

5. Her i Rikeåsen har små og store det så godt. Lager bål i skogen, og vår lavvo, den er flott. Skogen vår er verdens beste lekeplass, så klart. Ikke tro d’er kjed’li’ – bare bli med selv! 6. Det kommer en dag, du skal slutte i barnehagen. Barna er spent – de voksne er og: ”Hvordan blir det på skolen, nå?” På lette små ben – du løper Sko-ole sekk – og bøker For nå, får du se: ABC og 1-2-3 7. Så fra Rikeåsen sier vi ”takk” og ”ha det bra”. Du har gledet deg en masse, det går sikkert bra. Husk å tenke litt på oss som kjente deg en gang. Kanskje kan du nynne denne lille sang

3. Her i Rikeåsen gjør vi mye fint hver dag. Spiser frokost sammen - rolig, uten mas og jag. Barn og voksne leker, lærer, synger - har det gøy. Vi har lunsj med mat som barna smører selv. 4. Vi går ofte på tur, her i skogen rundt barnehagen. Finner pinner og fisk, og blåbær, javisst. Tenk så herlig, da! Klatre i trær – alleine! Klare no’ nytt – alleine! Men vi hjelper deg, til å finne din egen vei!

RikeĂĽsen Barnehage SA HaugastĂ¸lveien 7, 1410 Kolbotn | 66 99 40 77 | www.rikeasen.barnehage.no

Rikeåsen Barnehage

Articles inside

Aktivitetskalender for Rikeåsen Barnehage 2020-2021

Eksterne samarbeidspartnere

Progresjon i barns utvikling

Barnehagens fagområder, progresjonsplan

Relasjonskompetanse

Overganger

Barnehagen som pedagogisk virksomhet – planlegging, vurdering og tilrettelegging

Barns medvirkning

Samarbeid mellom hjem og barnehage

Barnehagens formål og innhold

Tidlig innsats, se meg – hele meg

Om barnehagen

Livsmestring

Barnehagens verdigrunnlag

Sjiraffspråk

Rollene i Rikeåsen Barnehage

Forord

Barnehagens visjon