stov ner sko le

stovner skole Esther Maria Bjørneboe

Kunstkonsulent: Hanne Øverland Oppdragsgiver: Undervisningsbygg Oslo KF Arkitekt: Katrine Jacobsen, Kristiansen & Bernhard Arkitekter Kunstner: Esther Maria Bjørneboe Tittel: Synapsis (bakvegg i auditoriet) og Synapsis (sceneteppe til Black Box) Mål: Synapsis (bakvegg) 150 x 1080 x 7 cm Synapsis (sceneteppe) 933 x 365 cm Foto: Thomas Tveter

Jeg har over et par år arbeidet med en maleriserie kalt Synapsis . Den har en tematikk der jeg utforsker det abstrakte maleriets muligheter for å kunne oppstå på ulike måter innenfor formatet, serielt eller gjennom andre medier og avledninger. Jeg har i denne utsmykkingen benyttet meg av en digital avledning fra maleriet, og overført det til tekstilverdenen.

Synapsis betyr sammenknytning og brukes i medisinsk sammenheng om berøringssteder for nervecellenes utløpere. Ideen er bygget på at jeg ser for meg en form for evolusjon innen de forskjellige abstrakte maleriske elementene og hvordan de i møte med hverandres ”annerledeshet” danner møter, overganger og helhet.

Tanken har også dreiet seg rundt at skolen har en stor og internasjonal brukergruppe. Et mangefassetert abstrakt kunstnerisk uttrykk som dette vil kunne danne forskjellige lesninger og gi grunnlag for opplevelser hos den enkelte som likegodt kan være begrunnet i tegneserier, graffiti eller referanser fra kunsthistorien. Verket vil kunne ha gyldighet ikke minst for den unge og flerkulturelle brukergruppen da det ikke har en klar tilhørighet, men mange og tilgjengelige referansepunker.

På grunn av rommets dimensjoner ønsket jeg å lage et visuelt sterkt verk, fargemessig og formmessig med en slik tilstedeværelse at det vil være mulig å se begge verkene fra lang avstand samtidig som verket har detaljerte kvaliteter for tilskueren som sitter nært opp til.

› Esther Maria Bjørneboe

Hjernek unst

Abstrakt kunst har i løpet av noen tiår gått fra å være lavt ansett i allmennheten til å være en ettertraktet vare i brede lag av befolkningen. Esther Maria Bjørneboes utsmykking på Stovner videregående skole er en del av denne utviklingen.

Vi kunne gjort oss fort ferdig med Esther Maria Bjørneboes utsmykking ved å konstatere at den er vakker, tiltalende og inviterende. Utsmykkingen gir dem som ser den et visuelt rom med farger og former som både er lette å like og gir åpning for ulike fortolkninger.

Samtidig er det noe annet ved utsmykkingen som gjør den interessant å diskutere i en kunstfaglig sammenheng. Og det er jo fag de driver og lærer på Stovner videregående skole, så la oss se om det er mulig å gjøre denne faglige utfordringen interessant også for folk som ikke er kunstinteressert. Jeg håper du som leser blir med meg videre, for først må vi ta for oss litt teori.

Innenfor billedkunsten gjøres det en distinksjon mellom «abstrakt» og «nonfigurativ» kunst. Det første betegner at noe er abstrahert fra virkeligheten, det vil si at det har en eller annen konkret form som forelegg som så blir forenklet og forandret i den kunstneriske prosessen. Et nonfigurativt kunstverk, derimot, har ingen andre referanser enn seg selv og fremstår som et «rent» kunstverk der materiens utfordringer (i form av for eksempel maling og lerret) er formålet med kunstnerens arbeid. Det blir litt som når du mekker motor: Er formålet at motoren skal fungere, eller er mekkingen i seg selv det viktigste?

Selv om Esther Maria Bjørneboes todelte utsmykking (et sceneteppe og et tekstilt veggfelt) kan se ut som et nonfigurativt kunstverk, er det abstrakt. Utsmykkingen bærer navnet «Synapsis». Det betyr «sammenknytning», og er et begrep som brukes innen medisin som en betegnelse på nervecellenes berøringspunkter.

Som utgangspunkt er jo dette så abstrakt for de fleste av oss at det er vanskelig å se for seg hvordan slike sammenknytningspunkter ser ut, rent konkret. Nervecellenes berøringspunkter kan kanskje ses i mikroskop, men for deg og meg vil dette først og fremst være noe som eksisterer i tankene våre – noe det jo også gjør helt konkret. Derfor er det interessant å vite at verket inngår i en serie, som like gjerne kan kalles et forskningsprosjekt, der kunstneren undersøker det

abstrakte maleriets muligheter innenfor ulike formater. Kunstverket blir «hjernekunst» i flere betydninger av begrepet.

Slik sett er kunstverket like interessant som prosess som det er som ferdig resultat. For oss som ser på utsmykkingen kan denne kunnskapen åpne døren for et tanke- eller forestillingsrom der vi forsøker å se for oss hva som kom foran dette verket, og hva som ble resultatet i det neste verket kunstneren laget. Hvordan er kunstverket påvirket av den prosessen kunstneren jobber med? Og hvordan er det påvirket av rommet det er plassert i? Og i hvilken grad blir vår opplevelse av rommet påvirket av de fargerike tekstilene? Og vice versa.

Videre kan vi forsøke å forestille oss hvordan former og farger er et uttrykk for innholdet i den tittelen kunstneren har valgt. I likhet med nervecellenes synapser har også mennesker berøringspunkter, og på en skole som Stovner videregående med elever fra mange kulturer vil disse «synapsene» antagelig være annerledes enn dem vi finner på en mer homogen eller ensartet skole. M en når vi først ser på kunstverket kan tittelen synes litt søkt. Som nevnt betyr «synapsis» sammenknytning, men det er vel ikke akkurat sammenknytninger som er det mest fremtredende ved de frie formene i dette kunstverket? Det kan like gjerne sees som en opphopning av en gruppe fritt flytende former som i liten grad søker å knytte seg til hverandre. Hvis vi fortsetter å tolke kan vi tenke at ja, det stemmer jo på den måten at det å knytte seg til andre mennesker krever en innsats, og det kan være vanskelig. Men det ligger nå en gang dypt i vår menneskelige natur å søke «synapser», å knytte oss til andre mennesker. Det er slik vi danner samfunn og små og store enheter innenfor disse samfunnene – familie, venner, skoleklasser, arbeidsplasser, idrettslag, politiske partier, bygder, byer, hele land og De forente nasjoner. Spekteret er stort, og det lille er like viktig som det store.

Dermed blir det abstrakte kunstverket ganske konkret likevel. Slik er det i hvert fall i mine tanker. For deg kan det bety noe helt annet. Det er det som er det fine med kunst: Den gir oss noe å tenke over enten den tiltaler oss eller ikke.

› Lars Elton