Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 2 - september 2020
Veteranportrettet
satt opp med noen kjøretøy av typen jeep, «kvarting» og GMC lastevogn. Kompanisjef var kaptein Spaun, som i løpet av 1956 ble forfremmet til major. Nestkommanderende var løytnant Pedersen, som senere ble avløst av løytnant Tallaksen. Det var nok episoder og hendelser underveis uten at jeg kan huske noen spesielt. Dagene gikk jo mest med til rutineoppdrag og daglige gjøremål. Vi var jo ganske unge og umodne den gangen og motiveringen var vel ikke alltid på topp. Men de store manøvrene og fjellmarsjen på ski vinteren 1956 i den mektige fjellheimen er jo ting som sitter i minnet.
Brigademester
Ellers var jo Brigademesterskapet i friidrett som ble arrangert på Setermoen sommeren 1956 en stor begivenhet. Jeg var en av de fire på laget fra Setermoen som ble brigademestere på 1.000 meter stafett. Denne gang er turen kommet til en av våre Sprintformen var imidlertid ikke helt på topp og på brigadeveteraner i vesterled, Svein Johan Sandal. Han 100 meter som var min beste øvelse, ble det brått slutt i er leder i brigadeveteranforeningen i Hordaland og mellomheatet på en elendig tid. forteller her fra førstegangstjenesten i Brigaden i NordNorge og senere repetisjonsøvelser.
Mange inntrykk
Rekruttskolen ble avtjent på IØ3 - Steinkjersannan fra mai til september 1955. Utrolig stabilt og fint vær denne sommeren. Det var den samme sommeren som Bryggen i Bergen brant. Jeg søkte meg inn ett år før tiden i militæret for å komme igang med videre sivil utdanning etter tjenesten. Var derfor ikke fylt 20 år da vi ble dimitert høsten 1956.
Rekrutten
Etter fire måneders rekrutt-tjeneste på Steinkjer - ble resten av førstegangstjenesten - tolv måneder avtjent på Setermoen. I 1. bataljon - kp. B i infanterileiren der vi holdt til i kaserne «Senja». Inkludert i denne tjenesten var tre måneder grensevakt. Kompaniet hadde forlegning på Brennfjell og Helligskogen i Skibotndalen. En tropp var på vakt på Helligskogen mens resten av kompaniet holdt til på Brennfjell lenger nede i Skibotndalen. For mange av oss var nok dette den beste tiden i NordNorge.
Det var vel forholdet til den mektige naturen i NordNorge med fjellheimen, dalføret, den klare luften, nordlyset og en vennlig befolkning, som gjorde mest inntrykk. Det at vi lærte å mestre naturen under ulike værforhold og ta seg frem utenfor allfarvei i all slags vær, har på en måte satt varige spor og formet oss som mennesker. Selv idag som 84-åring, blir det av og til noen turer opp ”Sherpatrappene” til Ulrikken, et av Bergens syv fjell, 1333 trappetrinn og 605 moh. Ellers var nok terping på orden, struktur og selvdisiplin en nyttig lærdom, selv om vi kanskje ikke så det slik den gangen. Jeg har en mistanke om at motivasjonen til soldatene i Brigade Nord idag er nok langt bedre enn den var i vår tid.
Repetisjonstjeneste
Frem til jeg ble 44 år ble jeg med jevne mellomrom innkalt til HV 09 sine øvelser og samlinger, dels til Ulven militærleir på Os og dels til Bergenhus festning i Bergen. I sluttattesten ble årgangen vår bokført med 19 mdr. militærtjeneste. Det fulgte også med et merke Kp B Bn 1 i bronse som takk for innsatsen. Men det er dessverre På Setermoen tjenestegjorde jeg som ordonnans i kp. forlengst gått tapt, noe som også gjelder de andre B, som var et rent geværkompani, ingen panservogner militære ferdighetsmerkene. Men som det heter «Evig og ellers lite «mekaniskert». Kompaniet var imidlertid eies kun det tapte». side 4
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
