FOKUS
ET STED DU KAN SKRIKE TEKST: MARIANNE CLEMENTINE HÅHEIM, ROS
Maria Mena er en av våre fremste artister, med en karriere som startet i 2002 da hun som 16-åring slo gjennom med singelen «My Lullaby». Hun skriver personlige og rå tekster, og har blant annet vært åpen om sin erfaring med spiseforstyrrelser. Vi har snakket med henne om veien til tilfriskning, hvor skriving og musikk spilte en sentral rolle. Kan du si noe om din egenerfaring? Hvordan fikk du et anstrengt forhold til kropp og mat? – Dette er et meget stort spørsmål og enda større svar. Men helt kort, moren min hadde et veldig anstrengt forhold til egen kropp. Da jeg ble tenåring og la på meg deretter, ble hun ekstremt stressa og opptatt av min vekt. Jeg tror hun følte på at om jeg «mistet kontrollen» ved å legge på meg slik, så reflekterte det dårlig på henne. På en måte oppmuntret hun meg til å kutte ut måltider. Hun kommenterte mengden mat jeg spiste, og hvordan jeg så ut. Hun snakket mye om vekt, både min vekt og sin egen, i negativ forstand. Jeg utviklet ikke et dårlig forhold til mat i løpet av tiden jeg bodde hos henne, men det er ingen tvil om at det dårlige selvbildet og forholdet til egen kropp og mat kom derfra. Hvordan kom du deg ut av sykdommen? – Måten jeg ble frisk på var ekstremt gradvis. Det tok mange år og runder med selvskading og anoreksi før jeg virkelig ville bli frisk – for det er ikke til å stikke under en stol at anoreksien lenge «funket» for meg. Den gav meg mening med livet. Et utseende jeg likte. Den gav kontroll og oppmerksomhet fra gutter som aldri hadde sett på meg om jeg ikke hadde gått ned i vekt, og selv om jeg nå innser at det ikke var en god type oppmerksomhet, så likte jeg det.
12
”
Skrivingen ble et sted der jeg fikk skrike litt! Der jeg turte å si sannheten uten å være redd for konsekvensene.
”
