SPISEFORSTYRRELSER
– HVA VET VI EGENTLIG?
TEKST: MARIANNE CLEMENTINE HÅHEIM, ROS
Hva vet vi egentlig om spiseforstyrrelser? Hvem får disse lidelsene, og hvorfor? Hva vet vi om effekten av behandling? Og stemmer det at stadig flere strever med mat og kropp under covid-19? Dette var blant spørsmålene ROS utforsket i en sofasamtale på Bergen offentlige bibliotek i høst. Samtalen var første arrangement i en rekke vi har kalt «Den nye sjelen?». I sofaen satt Øyvind Rø, professor i psykiatri ved Universitet i Oslo og forskningsleder ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Oslo Universitetssykehus, og Kristin Børresen, frivillighetskoordinator og foredragsholder ved ROS
– Selv om jeg har jobbet med personer med spiseforstyrrelse i veldig mange år, er jeg stadig undrende til hva dette fenomenet egentlig er for noe, sa Øyvind innledningsvis. – I forskningen strever man med å lage regler for hva som er friskt og når man kan si at noen er syk. Vi har ikke funnet noen helt klare retningslinjer for dette. Fremdeles er det flest kvinner som rammes av spiseforstyrrelser, og hos de aller fleste starter problemene i siste del av tenårene. Ifølge Øyvind er det hevet over enhver tvil at det er en genetisk komponent, og at man kan arve noen sårbarheter for å utvikle en spiseforstyrrelse. Når det gjelder forekomst, er det komplisert å måle. – Med alle forbehold så pleier man å si at blant europeiske kvinner får kanskje 1–4 prosent anoreksi i løpet av livet, 1–2 prosent bulimi og 1–4 prosent overspisningslidelse. I norsk sammenheng vet vi egentlig ikke. Pågangen til ROS og behandlingsapparatet har økt voldsomt etter pandemien, og man ser yngre og sykere pasienter. Øyvind mener det er veldig naturlig å tenke at dette har en sammenheng.
Øyvind Rø
Kristin Børresen
26
– Jeg har snakket med en del ungdommer som beskriver en hverdag hvor de har sittet foran en skjerm hele tida. Det vanlige sosiale livet og kontakten med andre har blitt helt annerledes. Når man blir mer isolert fra hverandre, blir man mer utsatt for å bli nedstemt, urolig og trist, og da er man også mer utsatt for å få mer av disse tankene rundt mat, vekt og kropp. I ROS forteller ansatte og frivillige på chat at hevendelsene har blitt både flere og tyngre etter korona. Yngre personer enn tidligere tar kontakt, og har ofte mer sammensatt problematikk. På chat har vi også sett en dobling i antall selvmordshenvendelser.
