Tema – Økonomi
Handelsavtalen Tanken var at husmødrene skulle slippe å reise inn til byen for å handle. 50 år senere står kjøpesenteret fortsatt sterkt i lokalmiljøet. TEKST: Pelle Aarsbog og Jorunn Wold FOTO: Nadia Frantsen
Hele Oslos ordfører gjennom 15 år, Albert Nordengen, klipper det røde båndet til full jubel blant de mange frammøtte på Holmlia. Musikerne spiller kjente låter, det er spesialtilbud i butikkene og ballongene vaier i vinden. Med dette markeres åpningen av byens nyeste kjøpesenter. Siden åpningslørdagen i desember 1982, har det blitt gjort flere oppgraderinger på Holmlia Senter. Nå står senteret snart klart i ny drakt. Drabantbyens urbane kjerne Gjennom mer enn 90 år har OBOS søkt etter å bygge den gode byen, bydelen eller drabantbyen. Typisk for drabantbyen er at den er planlagt i detalj og bygget som en helhet: Et samspill mellom kjøpesentre, skoler og andre tilbud boligene bygges rundt. Ikke alle vet at OBOS har lang tradisjon med å bygge kjøpesentre i boligområder. Mange er fortsatt i drift. Seks i Oslo, ett i Stavanger. – Hvorfor eier og driver OBOS kjøpesentre? – Byutviklingen i etterkrigstiden handlet for det meste om å bygge drabantbyer; bydeler bygget fra bunnen av på jomfruelig mark, langt fra sentrum. Drabantbyene skulle være selvforsynt med det man trenger i hverdagslivet, og her kommer kjøpesentrene inn i bildet, 30 OBOS-bladet
sier arkitekturhistoriker i OBOS, Anne-Kristine Kronborg. Det hele begynte med Lambertseter, og i 1958 kunne beboerne så smått begynne å ta farvel med fiskebussen, bankbussen og andre provisoriske løsninger. – Kjøpesentrene brakte en touch av moderne byliv inn mellom blokkene, furutrærne og bergknausene, og gjorde de nye boligbyene til litt mer by, og litt mer sted. Nye boligbyer grodde opp i imponerende tempo gjennom hele etterkrigstiden; Oppsal, Manglerud, Tveita, Romsås, Hovseter, Furuset. Alle fikk de sitt kommersielle og kulturelle omdreiningspunkt i form av et bydelssenter, forteller Kronborg. Drabantbyenes kjøpesentre er fortsatt, mer enn 50 år etter det første åpnet på Lambertseter, viktig for det urbane bylivet. Det er et sted for den gode samtalen og daglige innkjøp – og en hårklipp i ny og ne. Så kom pandemien. Historisk vekst Mange spådde en usikker framtid for kjøpesentrene da landet stengte ned i mars 2020. Og ja, mange slet økonomisk, men dagligvarebutikker og detaljhandel slo rekorder. – OBOS’ kjøpesentre hadde en omsetning på over fire milliarder kroner i 2020. Det var en historisk vekst per senter på 5,4 prosent i →
Lokal forankring Visste du at OBOS eier syv kjøpesentre?
• Lambertseter Senter
(1958) i Oslo, 80 butikker
• Oppsal Senter (1964) i Oslo, 19 butikker
• Manglerud Senter (1966) i Oslo, 60 butikker
• Tveita Senter (1970) i Oslo, 70 butikker
• Sandaker Senter (1976) i Oslo, 23 butikker
• Holmlia Senter (1982) i Oslo, 38 butikker
• Tasta Senter (2012) i
Stavanger, 35 butikker
