Anne-Kristine Kronborg Arkitekturhistoriker OBOS
HISTORISK
Sprek 74-åring → OBOS-bladet ble til for å skape samhold og eierfølelse blant medlemmene. Første nummer av OBOS-bladet kom ut i desember 1947. Hensikten med bladet var å skape en kooperativ eiermentalitet blant medlemmene. Å bo i borettslag var noe nytt, og det gjaldt å få beboerne til å forstå at de ikke var leieboere hos OBOS, men boligeiere i sitt eget borettslag. At forskjellen var enorm, ble gjort tindrende klart i det første nummeret: «Når en bor i et OBOSbygg er en ikke prisgitt en gårdeiers luner og profittbegjær. En er sin egen boligeier og vet at den husleie en betaler ikke går til å opprettholde uproduktive personer». Bladet inneholdt også en reportasje fra det første borettslaget, Etterstad 1, som ble fremholdt som et eksempel til etterfølgelse. Her var beboerne både sammensveiset og ansvarlige, og de hadde selvfølgelig skjønt det der med eierskapet: «Her i Etterstad 1 kjenner vi hverandre alle sammen, og vi betrakter hele bygget som vårt eget, og da blir det også deretter», fortalte styreformannen. De første årgangene er fornøyelig lesning, fulle av reportasjer om juletrefester, hobbyklubber, husmorgymnastikk, styrearbeid og dugnader – alt som kunne bidra til å bygge opp en kooperativ boligkultur og få medlemmene til å identifisere seg med boligsamvirket.
↑ OBOS-bladet er en fantastisk kilde til kunnskap om vår nære bolighistorie. Innhold og estetikk har endret seg i takt med den boligkooperative dagsorden. På 1980-tallet gikk OBOS fra å være et boligpolitisk verktøy til å bli en markedsaktør og serviceorganisasjon – og søkte å lette overgangen ved hjelp av en tidsriktig og frisk layout. OBOS-bladet 11
