LIBERAL DOMINANS Selv om systemet med maktfordeling mellom de to partiene formelt ble avsluttet i 1974, var det fremdeles Partido Liberal og Partido Conservador som dominerte alt politisk liv i Colombia helt fram til 1990-tallet. For eksempel var presidenten pålagt å ha lik fordeling i alle utnevnelser til regjeringsposisjoner, guvernører, ordførere og andre politiske og administrative offentlige posisjoner. Etter 1974 kunne kandidater bli valgt uten å måtte begrense sin tjenestetid til fire år. I perioden fram til 1990 dominerte Partido Liberal i Colombia. Partiet hadde majoriteten både i Representantens hus og i Senatet. Av fem presidenter i perioden var det bare en fra Partido Conservador, Belisario Betancur som regjerte mellom 1982 og 1986. I 1980-årene opplevde begge partiene en alvorlig krise. Begge hadde lenge hatt en sterkt utviklet klientelisme. I stedet for å vinne en tilhengerskare gjennom politiske programmer tilbød partiene fordeler til dem som ville støtte dem, altså en form for stemmekjøp som er velkjent i mange land. Begge partiene tjente interessene til samfunnets øvre lag og hadde lite å gi til middel- og arbeiderklassen. Topartisystemet som i praksis fortsatte, utelukket som nevnt andre forsøk på partidannelse. De etablerte partiene opplevde politisk apati og lav valgoppslutning, samtidig som streiker og protestaksjoner utløste økt politisk vold. Under den liberale presidenten Julio César Turbay (1978–1982) økte sympatien for geriljabevegelsene, særlig for M-19. Alle geriljagruppene økte i antall og utvidet sine virkeområder, samtidig som det oppsto enda flere grupperinger.
23
